Høringsuttalelse til Nittedal kommune ifm høringsutkast, skolebehovsplan

Transkript

1 Fra: Torstein Davidsen Sendt: 24. februar :59 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelse skolebehovsplan Hei, Vedlagt følger våre synspunkter på den delen av forslaget til skolebehovsplan som omhandler Hakadal. Mvh Britt Knutsdatter Arnhøy og Torstein Davidsen *** Høringsuttalelse til Nittedal kommune ifm høringsutkast, skolebehovsplan Fra Britt Knutsdatter Arnhøy og Torstein Davidsen, Tøyenhøgda 23, 1487 Hakadal. Vi har i utgangspunktet forståelse for forslaget om å bygge en ny, felles barneskole der man kan samlokalisere Kirkeby og Hagen - men synes usikkerhetsmomentene både i Norconsults rapport og rådmannens anbefaling er mange og uavklarte, og mener det er gode grunner for å beholde to skoler, slik som i dag. Vi har den siste tida hørt og lest mye om Hagen-foreldre som er svært godt fornøyd med skolen sin. På egne vegne må vi si det samme om Kirkeby skole. Som nyinnflyttere i bygda og foreldre til en 2.-klassing, er vi svært tilfreds med både måten vi er blitt tatt imot på ved Kirkeby og med selve skolen. Vi opplever en tydelig skoleledelse, gode lærere og et velfungerende klassemiljø.

2 Vi verdsetter også skolens beliggenhet høyt, langt fra støy og trafikk og med masse tumleplass rett i skogkanten. Så til selve innspillene: Det er åpenbart at dagens Kirkeby skole er for liten og moden for totalrenovering, og vi støtter vurderingen fra både konsulenter og rådmann om at å bygge en ny og større skole er mer hensiktsmessig på alle måter enn å rehabilitere dagens skole. Konklusjonen om at den nye skolen bør ligge på Elvetangen, er vi derimot uenige i. Hovedinnvendingene er som følger: * Skolens størrelse: Det er her snakk om en skole med en kapasitet på rundt 770 elever. Vegg-i-vegg ligger ungdomsskolen, med en kapasitet på 255 elever. Til sammen snakker vi altså om det som er blitt betegnet som en skolecampus med plass til over elever totalt. Selv om mye avhenger av hvordan en så stor barneskole organiseres, sier opplæringsloven at det vanligvis ikke bør etableres skoler med mer enn 450 elever. Dette er ingen absolutt grense - men vi må anta det ligger noen overordnede, faglige vurderinger bak en slik anbefaling, og det er et stort spenn fra 450 elever til 770 elever. Vi savner en god begrunnelse for hvorfor rådmannen anbefaler å bryte så markant med anbefalingen i opplæringsloven. Kirkeby skole har i dag en kapasitet på 375 elever. Prognosene tilsier at skolen på det meste vil trenge ytterligere 200 plasser, før behovet igjen går noe ned etter Kirkeby skole vil med andre ord uansett bli en stor skole i norsk sammenheng, med opp mot 600 elever på det meste.

3 Vi opplever at en samlokalisert skole på Elvetangen i seg selv blir unødvendig stor - og for stor i et bygdesamfunn som Hakadal, der det tross alt er mye plass til rådighet i grønnere omgivelser enn det man finner mellom elva og riksveien. Noe av grunnen til at folk flytter til denne delen av bygda, er nettopp naturen og beliggenheten - og det blir for oss et paradoks hvis bygdas eneste skole skulle bli blant landets største med et elevtall som skulle tilsi at den lå i en storby. * Beliggenheten: Flere har allerede påpekt at en ny, stor barneskole på Elvetangen blir liggende inneklemt mellom elva og riksvei 4, med mye trafikkstøy og begrensede utearealer til rådighet. Både veien og elva krever sikringstiltak, og mange foreldre vil vente i det lengste med å sende barna ut på denne skoleveien alene. Dermed blir løsningen for mange å kjøre barna til skolen, med de tiltak det vil kreve for trygg av- og påkjøring til riksveien. Hva dette vil koste, er det ikke sagt noe om. * Beliggenheten vil kreve at det opparbeides leke- og utearealer, i mangel på naturlige sådanne. Tomta gir også begrensede muligheter for aktiviteter i nærområdet, slik både Kirkeby- og Hagen-elevene nyter godt av i dag. At det er skimuligheter på jordene på andre siden av elva, slik rådmannen påpekte i det åpne møtet om skolebehovsplanen på Hakadal ungdomsskole, betyr neppe at elevene i praksis kan benytte dette området i det daglige. En ny skole på Elvetangen vil dessuten spise av arealene til idrettslaget, noe som heller ikke er utredet og avklart i anbefalingen - ei heller økonomisk. * I tillegg er tomta flomutsatt, og selv når høringen nå pågår, kan ingen svare sikkert verken på hva det vil koste å flomsikre området med en flomvoll, hva det vil koste å forsikre en skole som ligger flomutsatt til eller om kommunen i det hele tatt vil få tillatelse av myndighetene til å bygge en ny skole her. Det vi imidlertid har fått vite, er at kommunen i samarbeid med NVE tar høyde for en 200-årsflom. Mye tyder på at klimaendringer og økt nedbør gjør at overordnede myndigheter vil være mer restriktive med å tillate bygging i slike områder. Sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift 7-2 sier at der det er

4 praktisk mulig, bør en velge å plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentakelsesintervallet. Det virker som en unødvendig stor risiko å bygge enda en skole her, tatt i betraktning at det finnes andre gode alternativer. * Nærhet: Det argumenteres med at Kirkeby skole er feil plassert i forhold til der flertallet av folk i våre dager faktisk bor og vil bo i fremtiden - men vi ser daglig at den ikke ligger lenger unna bebyggelsen enn at det er fullt mulig for elever både på Tøyenhaugen og Åneby å gå og sykle til og fra skolen, slik svært mange også gjør i dag. Det må være lov å spørre hvorfor det er så viktig at skolen ligger akkurat der folk bor. De fleste elevene på Kirkeby har i dag en skolevei som er sikker, og uteområdene er trygge, store og gode med rom for utfoldelse og læring. Den idylliske beliggenheten i skogkanten med ren, frisk luft i et så godt som støyfritt miljø har også en verdi - selv om den vanskelig kan måles eller tallfestes i en kommunal utredning. Folkehelse er jo et prydord i kommuneplansammenheng, på Kirkeby skole er dette i stor grad en realitet. Etter vår mening vil det være en bedre løsning å bygge en ny og større Kirkeby skole på dagens tomt, samtidig som Hagen skole bevares. På den nesten 31 mål store tomta til Kirkeby skole er det også god plass til paviljonger mens ny skole bygges - og det er framtidige utvidelsemuligheter, dersom det skulle være behov for det. Når Hakadal ungdomsskole fra 2021/ /28 får behov for økt kapasitet, kan et alternativ være å endre skolegrensene, slik at de Hakadal-elevene som bor nærmest den nye Nittedal ungdomsskole, kan gå der hvis kapasiteten på Hakadal ungdomsskole blir sprengt.

5 En eventuell svømmehall kan for øvrig fint bygges på tomta til Hakadal ungdomsskole uavhengig av om det bygges en ny barneskole der eller ikke - eller på tomta til en ny Kirkeby skole, for den del. Det er uansett ikke lagt inn midler til ny svømmehall i denne omgang, dermed er svømmehallargumentet egentlig litt på siden av selve skolelokaliseringsspørsmålet. Vi synes også det er også verdt å nevne i denne prosessen at innbyggerne blir bedt om å si sin mening før flere helt vesentlige faktorer - deriblant kostnader ved flom- og trafikksikring ved Hakadal ungdomsskole - er avklart, noe som i seg selv er problematisk og som gir grunn til å undres hvor reell høringsprosessen egentlig er. Vi stiller for øvrig et stort spørsmål ved realismen i byggestart for en ny, felles barneskole på Elvetangen allerede i 2016, slik utredningen tilsier.