Høringsuttalelse: Rullering av Skolebruksplan (SaksID 16/723)

Transkript

1 Høringsuttalelse: Rullering av Skolebruksplan (SaksID 16/723) Vi i FAU og SU ved Valby skole ønsker med dette å gjøre vår stemme hørt i forbindelse med rulleringen av skolebruksplanen i Larvik kommune. Vi er MOT en nedleggelse av vår nærskole, og vi vil i dette dokumentet gjøre rede for våre argumenter. Grunnlagsdokumentet fra KS Konsulent, datert desember 2016, har hovedsakelig delt Skolebruksplanen inn i tre deler: økonomiske forhold, pedagogikk, samt soneinndeling. Vi velger derfor å dele vår argumentasjon inn på samme måten. I tillegg har vi med noen generelle argumenter til slutt, som vi mener ytterligere underbygger vårt ståsted. 1. Økonomiske forhold Vi mener påviselig at det er regnefeil i skolebruksplanen, noe som gir feil utslag på konklusjoner. Det blir feil å bruke en rapport som har regnefeil og mangler i det matematiske grunnlaget. Se de følgende punkter: o På side 65 i rapporten er det listet opp snittkostnader for skolene, samtidig er det fremhevet hvor mye en elev koster i snitt i kommunen. Dette tallet er oppgitt til ,- per elev. Vi kan ikke lage et snitt ut av dette så lenge kostnadene til Fagerli er holdt utenom. Et mer riktig bilde av snittkostnaden kommer om vi holder Fagerli skole utenom. Da blir tallet ,- kr. per elev. Om vi legger kostnadene til Mesterfjellet skole til grunn for kostnadene på Fagerli kommer vi ut med en snittkostnad på per elev. Det er med andre ord et avvik på per elev. Dette må da sies å være et betydelig avvik med tanke på at det vil påvirke totalregnskapet som man skal ta beslutninger om på nesten ,- o På side 119 i rapporten er det satt opp en fremstilling av hva Larvik kommune vil spare på å legge ned en av Larviks nyere skoler, Valby skole, samt flytte elever fra Tjodalyng til Mellomhagen for å gjøre plass til elevene som kommer fra Valby. 90% av kostnadene ved Valby skole er bundet opp i lønnskostnader. Det er minimalt av disse kostnadene som forsvinner når man flytter så mange elever over. Det å flytte på elever fra en skole til en annen gjør heller ikke at disse kostnadene forsvinner. For å få et mer reelt tall lar vi kostnadene på Tjodalyng stå på ca ,- i og med at elevtallet er ganske likt.

2 o I tillegg til dette skal det busses en del elever fra Valby til Tjodalyng (1. klasse har krav på skolebuss på grunn av avstanden). I tillegg vil det være en del elever fra Tjodalyng som nå har krav på buss til Mellomhagen. Kostnadene i forrige runde var stipulert til ,- fra Tjodalyng til Mellomhagen. Uten å ha hentet inn noen priser så kan vi jo ant. legge til grunn at det vil koste det samme for Valby til Tjodalyng for busstransport. Så når alt dette legges til i regnestykket så blir resultatet noe annet. Kostnader for transport: o Når vi legger disse tallene til grunn ser vi at totalkostnaden i sone 6 blir ,- med et snitt per elev på ca Altså er det lite eller ingenting å spare på å flytte elever rundt i sone 6. Rehabiliteringskostnadene på Tjodalyng er også større enn det de vil være på Valby fordi Valby er en nyere skole med mindre vedlikeholdsbehov. Det å tro at man kan spare ,- kroner per elev ved å flytte elever fra Valby til Tjodalyng er uforståelig. ( snittet av elevkostnaden for kommunen) o I forrige runde av skolebruksplanen (2013) ble det skrevet at en sammenslåing av noen skoler til en ny større skole, Mesterfjellet, ville spare kommunen for mye penger per elev. Det ble lagt til grunn en elevkostnad på kr ,-. Og den forespeilede innsparingen på driften ble satt til ,- kroner per elev. Dagens situasjon på Mesterfjellet er en helt annen. Her har sammenslåingen ført til at utgiftene er ,- kroner per elev. Avviket mellom det som er forespeilet og resultatet bør få noen til å reagere. Det er hele: ,- kroner. 2. Pedagogikk Relevant forskning viser at det ikke er systematiske forskjeller mellom store og små skoler når det gjelder skolefaglig læring. Vilkårene for sosial læring synes ofte å være bedre i mindre skolemiljø enn større. Dette har sammenheng med bredere kontaktflate og samhandling på tvers av alder og kjønn. (Kilde: Karl Johan Solstad - seniorforsker ved Nordlandsforskning) Dette ser vi i aller høyeste grad hos oss på Valby, hvor alle får være med å leke, uavhengig av hvilket klassetrinn man går i. Dette gjelder både på skolen og utenfor skoletid, f.eks på fotballbanen.

3 Marlen Faannessen i KS konsulent uttalte på det åpne møtet om skolebruksplanen på Fagerli at «det er nok for elevene å ha det sosialt etter skoletid», men dette medfører absolutt ikke riktighet. Skoleforsker Thomas Nordahl, som KS selv henviser til i stor grad i sin rapport uttaler følgende: Å ha venner, det er det aller viktigste for mange unge mennesker. Det er viktigere enn skolen. Nordahl trekker dette fram som det viktigste punktet når det gjelder et godt læringsmiljø. (Kilde: ) o For de fleste elever så er det å passe inn sosialt og ha venner en svært viktig del av det å være elev i skolen (Nordahl 2000). Derfor ser det ut til at trivsel i skolen først og fremst er knyttet til det sosiale for elevene. (Kilde: Sigrid Øyen Nordahl, Høgskolen i Hedmark 2014) o På en mindre skole som Valby ser vi at det er nære bånd mellom elevene uavhengig av trinn, noe som spesielt fører til trygghet for de yngste elevene. o På en storskole blir forholdene mindre trygge, og det blir gjerne større avstand i elevgruppen i forhold til aldersinndeling/vennskap. o Tryggheten til elevene er enormt viktig for læringsutbyttet, og vi mener at en mindre skole bidrar til økt trygghet i større grad enn en storskole hvor elevene våre ikke har noen geografisk eller følelsesmessig tilknytning. Et økende antall studier dokumenterer at forholdet mellom lærer og elev er en sentral faktor for elevenes motivasjon og læring (for eksempel Katz, Kaplan, & Gueta, 2010; Skinner, Marchand, Furrer, & Kindermann, 2008; Wentzel, Battle, Russell, & Looney, 2010). Kvaliteten på forholdet mellom lærer og elev kan derfor få stor betydning for elevenes læringsutbytte og helhetlige opplevelse av skolen. Dette kommer fram i en analyse av internasjonal forskning utført av Federici & Skaalvik, publisert i «Bedre skole» Vi mener det er høyere sannsynlighet for et nærere forhold mellom elev/lærer på en mindre skole med mindre forhold, der «alle kjenner alle». På en storskole vil denne sjarmen forsvinne, og det er nærliggende å anta at klassestørrelsene vil bli betydelig høyere enn flere av dagens klasser ved Valby, noe som igjen fører til at læreren får mindre tid til hver elev.

4 3. Soneinndeling Den nye rapporten har ikke inkludert det nye byggefeltet på Valby med 118 planlagte boenheter. Her er det lagt opp til at en relativt stor andel barnefamilier skal bosette seg, og da vil det være fullstendig meningsløst å legge ned nærskolen som definitivt vil være et av trekkplastrene for at barnefamilier skal flytte hit. Rapporten fastslår at: «Den totale kapasiteten i sone 6 vurderes som tilstrekkelig ved dagens skoler, både for barnetrinnet og ungdomstrinnet.» Men hvordan kan man fastslå dette når man ikke engang har tatt med allerede vedtatte nye boligfelt? Det at områder som er lagt ut for utbygging på Valby ikke er tatt med i det fremtidige elevantallet på skolen er kritikkverdig, og en stor mangel ved rapporten. Det gjør at grunnlagsmaterialet som det skal tas beslutninger på blir feil. 4. Generell argumentasjon Larvik kommune ønsker økt tilflytting, og det vil da være lite hensiktsmessig å legge ned alle de mindre nærskolene. Folk ønsker nærhet til skolen, både i forhold til skolevei og følelsesmessig tilknytning. Det er en av grunnene til at mange velger å flytte hjem til Larvik etter f.eks å ha studert i større byer som Oslo. Ville man hatt barna sine på en storskole kunne man like gjerne blitt værende i storbyen. Vi ønsker en mer langsiktig plan for skolene våre, for å gi en trygghet til barna våre og for å gjøre trygge og gode valg når man bosetter seg i Larvik kommune. Områder som blir berørt av nedleggelser vil bli rasert i forhold til planene Larvik kommune har om befolkningsvekst. Skolebruksplanen bør nå vedtas for en lengre periode, slik at langsiktigheten for innbyggerne og deres planlegging for fremtiden kan gjøres på riktig grunnlag. Det er ikke bare en kommunal administrasjon som trenger langsiktighet for sine valg. Det vil ikke være kostnadsbesparende å flytte elever til Tjodalyng, men dette vil på sikt ha konsekvenser for boligpriser og utbygging på Valby. Et godt eksempel på feilslått boligutbygging er Verningen, og nedleggelse av skoler i dette nærmiljøet. Ikke gjør den samme tabben med Valby. Det er satt av store områder for videre utvikling på Valby. På sikt vil dette også føre til at antall barn i vårt nærmiljø vil øke, slik at behovet for å ha en skole i nærheten vil være et viktig valg når folk skal velge å bosette seg på Valby.

5 I følge seniorforsker ved Nordlandsforskning, Karl Jan Solstad, viser det aller meste av relevant forskning at læring er minst like god i mindre skoler foruten at nærheten til hjemmet gir fordeler i skolesituasjonen. Solstad sier videre at: Vi hører stadig bekymringer nasjonalt om at fedme, diabetes og andre livsstilsykdommer øker. Skole i bomiljøet vil være en helsefordel. Ungene må gå til skolen framfor å kjøre buss. Sentralisering av spesielt småskolen kan virke passiviserende på ungene. Når det gjelder behovet som vil oppstå for skoleskyss, så er dette særs negativt med tanke på at man vet at mye mobbing skjer underveis på skolebussen. En undersøkelse som barnepsykolog Magne Raundalen sto bak, viste at en tredjedel av elever i barneskolen fikk ubehag av daglig å måtte kjøre med buss til skolen. Dette vil følgelig ha en negativ effekt på læringsmiljøet og barnas konsentrasjonsevne. Videre i forhold til skoleskyss kan det argumenteres for at dette vil føre til økt fare og nedsatt trafikksikkerhet i området rundt skolen. Dersom alle våre 130 elever skal flyttes til Tjodalyng, i tillegg til potensielt 60 elever fra Hedrum barneskole, vil dette føre til nærmere 200 elever som skal fraktes til og fra skolen på samme tidspunkt, i tillegg til alle de elevene som allerede går på Tjodalyng. Mange foreldre vil velge å kjøre barna ettersom avstanden er for kort til at brorparten av barna har krav på skoleskyss, og fordi barna vil måtte krysse den sterkt trafikkerte RV303 på minimum to steder langs veien. Larvik kommune har allerede to nye storskoler hvor man kjenner til flere misfornøyde barn og foreldre, i tillegg til økt mobbeproblematikk. Hvorfor kan man ikke gi det litt tid og se hvordan dette utvikler seg? Hvorfor dette ønsket om å skape store monsterskoler der ingen føler seg hjemme eller kjenner tilhørighet? Vær så snill å ikke bare tenk penger og økonomi dette handler om ungene våre, og det er den aller viktigste ressursen samfunnet vårt har! La oss beholde nærskolene våre, slik at ungene kan få en trygg skolehverdag. Med vennlig hilsen FAU og SU ved Valby skole