HØRINGSUTTALELSE FRA UTDANNINGSFORBUNDET LARVIK SKOLEBRUKSPLAN F.O.M I LARVIK KOMMUNE,

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE FRA UTDANNINGSFORBUNDET LARVIK SKOLEBRUKSPLAN F.O.M I LARVIK KOMMUNE, Innledning Utdanningsforbundet Larvik ønsker som berørt fagorganisasjon å komme med våre innspill til grunnlagsdokumentet og anbefalingene fra KS-Konsulent. Utdanningsforbundet Larvik representerer lærerprofesjonen, blant annet ved å formidle medlemmenes profesjonelle meninger. Det første som slår oss med skolebruksplanen, er de nærmest identiske konklusjonene/anbefalingene fra KS-Konsulent og rådmannens anbefalinger i høringsdokumentet fra januar Utdanningsforbundet undres over at en så lang og kostbar prosess ender opp i en tilnærmet blåkopi av anbefalingene fra sist struktur-runde. I august 2016 var det en innledende samtale med KS-Konsulent og sentrale grupper om arbeidet med rullering av skolebruksplanen. Utdanningsforbundet Larvik var i dette møtet tydelig på at vi håpet på et bedre grunnlagsdokument, hvor det pedagogiske fikk en større plass i rapporten enn i høringsdokument fra Vi la også frem et håp om at KS-Konsulent ville ivareta oppdraget sitt - gitt av Larvik kommune uten for sterke bindinger til hva oppdragsgiver ønsker av vurderinger og konklusjoner. Utdanningsforbundet ba om objektive, nøytrale og faglige vurderinger og konklusjoner samt en god og ryddig prosess med gode innspill til elevenes og Larvik-skolens beste. Med det ferdige grunnlagsdokumentet i hånden, så er konklusjonen vår at vi ikke fikk det vi ba om. KS-Konsulent tolkning av oppdraget sitt, underbygger også vår bekymring om at vurderingene og anbefalingene nærmest var gitt på forhånd, jf. side 8 i grunnlagsdokumentet: «Oppdraget har vært å rullere Skolebruksplanen 2013 «Fremtidig skolestruktur i Larvik kommune 2017». Det har KS- Konsulent tolket som at det meste av struktur og innhold fra skolebruksplanen 2013 skal beholdes, men at innholdet skal oppdateres. KS-Konsulent har valgt å legge til en fyldigere oppdatert og forskningsbasert beskrivelse av hva som bidrar til god kvalitet i skole, og hvilken relevans dette har når fremtidig skolestruktur skal besluttes.» Grunnlagsdokumentet pedagogikk, økonomi, skolestørrelse og kvalitet Grunnlagsdokumentet har denne gangen en mye større og bedre pedagogisk del, men konkurransen fra de tre sidene om pedagogikk i rådmannens høringsdokument fra 2013, var ikke sterk og hard. Utdanningsforbundet Larvik er selvsagt enig i mye av det som KS-Konsulent skriver om pedagogisk kvalitet, men det er ingen entydige svar eller forskningsresultater som påviser en sammenheng eller relevans mellom skolestørrelse og kvalitet. Det finnes lite forskning på betydningen av skolestørrelse og hva som er en ideell størrelse på en skole. I aktuell forskning er det et nyansert bilde av fordeler og ulemper ved både små og store skoler. Hva som defineres som store og små skoler i forskningen fra andre land, er også helt forskjellig fra det vi kan sammenligne oss med i skole-norge. Adresse Romberggt Larvik Internett Telefon Telefaks

2 Store deler av det pedagogiske kapitlet i grunnlagsdokumentet kunne like gjerne vært brukt i en helt annen ramme. Samsvaret mellom det pedagogiske kapitlet og anbefalingene om større, robuste skoler er fraværende, rett og slett fordi anbefalingene er baserte på økonomiske og skjønnsmessige vurderinger. Dette er KS-Konsulent også åpen om på siste side i grunnlagsdokumentet: «Våre konkrete anbefalinger på endringer i skolestrukturen i Larvik kommune er til slutt en skjønnsmessig vurdering basert på faktorer for å opprettholde og videreutvikle gode læringsmiljø, robuste fagmiljø og rimelig avstand til nærskolen.» (vår understreking) Det forsøkes, som i de andre skolestruktur-rundene, å gi anbefalingene en pedagogisk legitimitet. Det hevdes at det blir en pedagogisk gevinst ved å samlokalisere/ legge ned skoler og etablere storskoler. I grunnlagsdokumentet på side 26 står følgende: «Oppsummert kan man si at det er nyanserte forskningsresultater, men vi finner likevel en indikasjon på at større skoler kan gi bedre muligheter for å utvikle og forbedre lærernes undervisning og dermed også for å oppnå bedre forutsetninger for elevenes læring og utvikling. Dette er et viktig grunnlag for våre anbefalinger til den fremtidige skolestrukturen i Larvik kommune» (vår understreking). En indikasjon er altså det som gir KS-Konsulent et viktig grunnlag for sine anbefalinger til den fremtidige skolestrukturen i Larvik. I et fasitvakuum uten klare svar, er det liten tvil om at store skoler først og fremst blir etablert på bakgrunn av økonomiske hensyn ikke pedagogiske. Professor Tobias Werler ved Senter for utdanningsforskning på HiB, har forsket på små og store skoler. I forbindelse med debatten om skolestruktur i Bergen kommune, uttalte professor Werler følgende til Bergensavisen den : «I skolebruksplanen begrunnes nedleggelse av skolene gjerne med bedre pedagogisk gevinst. Det er uklart hva som utgjør gevinsten. Men den egentlige begrunnelsen er av økonomisk art, sier professoren. Det står mye i skolebruksplanen om at små skoler koster mye, og at man sparer ved å flytte disse elever til store skoler. Det hevdes også at et større lærerkollektiv er mer fordelaktig. Dette med tanke på utvikling, kompetanse og så videre. Men det mangler forskning som beviser dette, dermed er det bare påstander uten empirisk belegg» KS-Konsulent og rådmannen burde kalle en spade for en spade, og ikke tåkelegge de økonomiske motivene med pedagogiske argumenter. Det er liten tvil om at en presset kommuneøkonomi nok en gang er hovedmotivet for mulige strukturendringer, ikke kvaliteten. Utdanningsforbundet har sterke innvendinger mot bedriftsøkonomi-fokuset: Er mest arealeffektive skoler og laveste driftsutgifter per elev det som vil bidra til å nå de pedagogiske målsettingene? Er det disse økonomiske parameterne som skal være styrende for skolepolitikken i Larvik? Utdanningsforbundet Larvik er langt fra overbevist om, når alle faktorer er tatt med, at endringene vil gi en innsparing. Det er mange meget usikre forutsetninger, tallstørrelser med stor usikkerhetsmargin og usikre prognoser. Hvis det skulle vise seg at det er noe å spare på å lage en struktur med større og færre skoler, noe vi altså betviler, så er det et meget viktig element at disse pengene føres tilbake til skolen. Utdanningsforbundet Larvik har flere ganger etterspurt tallene på de driftsmessige besparelsene som er gjort i forbindelse med etableringen av nye Mesterfjellet skole, men har ennå ikke sett dette i kroner og ører. De driftsmessige besparelsene ved opprettelsen av Fagerli skole og de skolene som er foreslått samlokalisert/nedlagt i kommunestyrets vedtak i juni 2017, må også synligjøres i kroner og øre. Hva med tallmaterialet fra sammenslåingen av Bommestad og Rødbøl skole i 2010? 2

3 Punkt 6 i kommunestyrets vedtak sier også denne gangen at: «Eventuelle inntekter av salg av skoleeiendommer skal inngå som finansiering av nye skoleprosjekter ihht. overstående pkt.3 og 4. Driftsmessige besparelser av overstående tiltak skal tilfalle skolen i sin helhet». Vedtakene og løftene om mer penger til Larvik-skolen, fremstår dessverre uten troverdighet når tallene og de såkalte innsparingene ikke legges frem på bordet. Opplæringslovens 9-5 andre ledd lød slik: «Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.». Stortinget vedtok å fjerne denne bestemmelsen i juni Utdanningsforbundet gikk i mot forslaget om å fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse på 450 elever. Den anbefalte maksgrensen hadde betydning for kommunenes vurdering og valg av skolestruktur. Anbefalt maksimal skolestørrelse har fungert som en motvekt til rene økonomiske vurderinger. Anbefalingen i opplæringsloven var en av de få gjenværende som ga strukturføringer til kommunene, og til en viss grad også la føringer for ressursbruk. Det var grunnskoler med mer enn 450 elever, også i Larvik, før lovteksten ble fjernet. De aller fleste kommuner så likevel på makstallet som en rettledende norm som de burde holde seg innenfor, og som de måtte ta hensyn til når de etablerte skoler og la ny skolestruktur. Utdanningsforbundet mener fortsatt at det burde være en øvre grense for hvor mange elever en grunnskole bør ha for at drifta skal være pedagogisk forsvarlig. Det er grenser for hvor stor en skole kan og bør være, for at rektor skal ha rom for pedagogisk ledelse og kunne «halde seg fortruleg med den daglege verksemda i skolene og arbeide for å utvikle verksemda», jf. opplæringslova 9-1. Blir skolen for stor, kan rektorrollen reduseres til en ren administrator. Skolestørrelse kan også ha betydning for elevenes rettigheter etter opplæringslovens 9a som omhandler elevenes skolemiljø, innbefattet det psykososiale miljøet. Grunnlagsdokumentet opererer konsekvent med et elevtall på de «nye skolene» med 28 elever i klassen på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. Dette vil med andre ord si at det blir flere elever per lærer enn det er ved dagens skoler. Muligheten til å gi tilpasset opplæring og til å følge opp hver enkelt elev, vil dermed bli vesentlig dårligere. Antall kvadratmeter per elev vil også minkes betraktelig, til 10 m² per elev på barneskoler, 11 m² per elev på kombinert barne- og ungdomsskoler og 12 m² per elev på ungdomsskoler. Gjennomsnittlig m² per elev på dagens skoler i Larvik er ca 17 m². Denne markante nedgangen vil føre til utfordringer. Vi er spesielt bekymret for om det er tilstrekkelig med areal til å kunne benytte varierte arbeidsmetoder, ulike gruppestørrelser og rom til for eksempel spesialundervisning. Trange klasserom og fellesarealer kan også føre til flere konflikter og dermed ha en negativ innvirkning på elevenes psykososiale miljø. Andre temaer i grunnlagsdokumentet: Utdanningsforbundet Larvik er selvsagt også opptatt av de andre temaene som er til vurdering, som for eksempel oppvekstmiljø, folketalls- og elevtallsutviklingen, nærskoleprinsippet, trafikksikkerhet, skoleskyss og bygningsmessig status på berørte bygninger. Vi ser helt klart at skolebygningene trenger en oppgradering, og at det fortsatt er knapt med ressurser i Larvik kommune. Vi har valgt å ikke komme med så mange innspill rundt de andre temaene, på grunn av plasshensyn, og ikke minst fordi vi tror at FAU, SU og foreldregruppene tar seg godt av argumentasjonen her. Denne avveiningen er altså ikke tatt fordi vi anser temaene som lite viktige. 3

4 Vi har fokusert på det som inngår i vår profesjonelle sfære, men elevenes trygghet og trivsel samt foreldrenes engasjement og støtte er selvsagt en forutsetning for å kunne skape et godt oppvekst- og læringsmiljø. Tilhørigheten og nærheten til skolen er viktig for både elever og foresatte. Skolene er helt avhengige av foreldre med et eierforhold og en tilknytning til skolen for å lykkes med sitt samfunnsmandat. For store skoler kan svekke dette viktige skole- hjem samarbeidet og føre til et lavere foreldreengasjement. Vil de foresatte ha det samme eierskapet og føle det samme ansvaret for en stor skole med et annet nærmiljø? Det burde være rom for ulike skolestørrelser i Larvik ikke bare store, arealeffektive og «robuste» skoler. Anbefalingene fra KS-Konsulent «KS-Konsulent anbefaler Larvik kommune å velge en skolestruktur som gir kommunen et økonomisk handlingsrom til å foreta målrettede satsinger innen grunnskolen, og som sikrer robuste fagmiljø, gode læringsmiljø og en kollektiv kapasitetsbygging for å sikre god pedagogisk kvalitet i skolene. Våre konkrete anbefalinger på endringer i skolestrukturen i Larvik kommune er til slutt en skjønnsmessig vurdering basert på faktorer for å opprettholde og videreutvikle gode læringsmiljø, robuste fagmiljø og rimelig avstand til nærskolen.» Utdanningsforbundet Larvik ser helt klart at et profesjonelt fagmiljø med et godt faglig samarbeid mellom lærerne er meget viktig, men vi mener at dette allerede er en realitet i Larvik. Faglig samarbeid må heller ikke avgrenses til den enkelte skole lærende felleskap kan også knyttes på tvers av skoler. Det er ikke nødvendig med så store skoler for å ha et profesjonelt fagmiljø eller robust som det heter i grunnlagsdokumentet. (Ordet robust ble for øvrig kåret av Språkrådet til et av «fy-ordene» i 2016 ord som i følge Språkrådet brukes feil eller for mye og som det har gått inflasjon i. ) Når det gjelder de konkrete forslagene til endringer i sone 2-6, så har Utdanningsforbundet Larvik utfordret lærerne på skolene om å uttale seg. Vi legger ved innspillene i sin helhet fra Hedrum barneskole, Hvarnes skole, Jordet skole, Langestrand skole, Mellomhagen ungdomsskole, Tjodalyng barne- og ungdomsskole, Stavern skole, Valby skole og Østre Halsen skole. I tillegg til disse har vi mottatt innspill, kommentarer og meninger fra en del av de andre skolene i Larvik. Utdanningsforbundet Larvik sin oppgave er å målbære disse meningene, samtidig som vi forsøker å ha et overordnet og fremtidig syn på skolestruktur og skolepolitikk generelt. Vi vil nok en gang poengtere at forskning ikke påviser noen entydig sammenheng mellom skolestørrelse og læringsmiljø eller den mer generelle kvaliteten på skolen. Utdanningsforbundet Larvik er av den klare oppfatning at det ikke er pedagogiske og kvalitetsmessige argumenter som har veid tyngst i KS-Konsulents anbefalte forslag, men effektiv arealutnyttelse og god driftsøkonomi. Anbefalingene er helt i tråd med bestillingen fra administrasjonen i Larvik kommune, og nærmest en blåkopi av rådmannens anbefalinger i høringsdokument fra januar Den gode skole må skapes hver dag i samspill mellom de som er direkte og indirekte involvert i skolevirksomheten. Dette komplekse lærings- og utviklingsarbeidet må ikke reduseres til en debatt om skolebygninger og skolestørrelse. Det blir politikernes oppgave å løfte blikket opp fra det ensidige økonomiske fokuset, og få et overordnet blikk på hva som sikrer gode læringsmiljø og skoler i Larvik. Utdanningsforbundet Larvik v/ hovedtillitsvalgt Bjørge Riksfjord *8 vedlegg, 8 skoler 4

5 Vedlegg 1: Høringssvar fra Hedrum barneskole Høringsuttalelse fra Hedrum barneskole, I 2010, da Bommestad og Rødbøl skoler ble slått sammen til Hedrum barneskole, ble vi lovet at vi skulle være fredet ved neste skolestruktursak. Den gang ble det gitt løfter om at vår krets skulle få tid til å bygge opp et godt og sikkert skolemiljø. I 2013 ble Hedrum barneskole likevel foreslått nedlagt, men fikk bestå. Nå opplever vi nok en gang en trussel om nedleggelse, den andre i løpet av skolens eksistens på syv år. Dette året er det første året hvor ingen av elevene har opplevd sammenslåing. Hedrum barneskole er nå etablert som et begrep, og et nærskolemiljø. Hedrum skolekrets er en stor skolekrets. Vi er bekymret for at om skolen legges ned, vil fritidstilbudene i nærmiljøet forsvinne. Hvis elevene splittes på forskjellige skoler, er vi redd for at grunnlaget for å opprettholde Sporty og Hedrum idrettslag ikke vil være tilstede. Som forrige gang ser vi av dokumentet at skolen foreslås splittet og fordelt på tre skoler. Dette mener vi er svært uheldig. Vi synes det er lite i forslaget som tar vare på barn generelt og barn med ekstra utfordringer spesielt. Hensynet til vedtak for enkeltelever som innebærer anbefaling om klassestørrelse og omgang med begrenset antall barn og voksne virker fraværende i rapporten. Vi reagerer på er at det virker som om rapporten fra KS er klipp og lim-basert. Med dette mener vi at beskrivelsen av Hedrum barneskole ser identisk ut som forrige rapport fra Det er flere punkter i høringsutkastet vi reagerer på: Vi undres over at trafikksituasjonen fortsatt beskrives uheldig. Rådmannen bemerket ved forrige rapport at trafikksituasjonen ikke var korrekt beskrevet. Allerede den gangen var det fartshumper og redusert hastighet. Det er endatil laget en helt ny gang-og sykkelsti fra Bommestad bru, langs industriområdet og inn til skolen i senere tid. Likevel har den nye rapporten identisk beskrivelse av trafikksituasjon som forrige rapport fra Uteområdet beskrives fortsatt som støyutsatt. Dette er ikke tilfelle. Etter at ny E18 er tatt i bruk, opplever vi ikke trafikkstøy som noe problem. Thunberg tar av for lyder fra gamle E18. Hoveddelen av skolegården ligger dessuten vendt mot Bommestadhallen og skogen bak. Det står at skolen har begrenset adgang til utmark: Vi mener det er god tilgjengelighet til utmark, mellom Bommestadhallen og industriområdet. I dette området har skolen en gapahuk som er mye i bruk. Om vinteren akes det, og vi har joggeløype/trimløype i skogen. 5

6 Dessuten er det gang/sykkelsti under Rauanveien til Bommestadåsen og Verningen. På den måten har vi nær tilgjengelighet til Rolighetsåsen og skogen bak. Her er det også begynnerkart som Hedrum o-lag lar oss bruke. Bommestad veiminne er rustet opp som et flott kulturhistorisk område, og brukes av skolen. Det er også en fin tursti langs Lågen til Hola-gropa. Vi er skeptiske til at Larvik kommune legger opp til skoler som er mye større enn det Utdanningsdirektoratet og opplæringsloven anbefalte. På skolen vår kjenner lærerne navnet på alle elevene, og elevene vet hvem alle de andre er. Det er med på å skape trygghet og trivsel. Det er lett å være en vi skole, der alle tar ansvar for alle. Vi ser med bekymring på å skulle bli en del av en skole med opp mot 800 elever. Hvordan blir det da med trygghet og tilhørighet? Relasjonen lærer elev, og også elev elev og skole hjemsamarbeid, er svært viktig for elevenes læringsutbytte. Det mener vi blir godt ivaretatt på skolen vår, med i underkant av 200 elever. At økonomi, og det å fylle opp klassene er så styrende, at arealeffektivisering er ord som brukes om skole, bekymrer oss. Det er pedagogikken som bør styre skolen, ikke økonomien. Svært mange av våre elever er skysselever. Om Hedrum barneskole legges ned, vil omtrent alle elevene har krav på skyss. Dette synes vi er betenkelig, både ut fra et miljøhensyn og et helseperspektiv. Det er naturlig å tenke at ved splitting av skolen vår vil noen få velge Kvelde ut fra bostedsadresse. De fleste vil velge Fagerli fordi det er kortere vei dit enn til Tjodalyng. En del vil nok, som forfatterne av rapporten selv sier, velge Fagerli fordi den er ny og attraktiv. Fagerli er ikke stor nok til å ta i mot alle elevene som sokner til Hedrum barneskole i tillegg til forventet befolkningsvekst. Vi frykter at ved en nedleggelse av Hedrum barneskole, vil det ikke lenger være opp til hver enkelt foresatt å velge skole, men opp til skolemyndighetene. Begrepene «fritt skolevalg» og «nærskole» vil dermed ikke ha rot i virkeligheten. Skal vi ikke heller beholde vår skole istedenfor å overfylle Fagerli? Vennlig hilsen Utdanningsforbundet ved Hedrum barneskole 6

7 Vedlegg 2: Høringssvar fra Hvarnes skole HØRINGSUTTALELSE FRA LÆRERKOLLEGIET PÅ HVARNES SKOLE Hvarnes skole har et godt samarbeid med foreldre/foresatte og vi har aktive foreldre som jobber for at skolen skal være en god læringsarena. Forskningen viser at der foreldre har en aktiv rolle, har det stor betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsinnsats, positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning. Det gode samarbeidet med foreldre/foresatte og at de er involvert i barnas skolegang har en klar effekt på elevenes læringsutbytte og at vi som skole støtter våre foreldre/foresatte slik at de forstår hva vi jobber med og at de er informert om hva som skjer. Vi får klare tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte at de føler seg involvert i skolens hverdag. Hvarnes skole har et åpent klima og er fleksible i møte både med elever og foreldre. Vi har et godt læringsmiljø og Elevundersøkelsen viser at vi har gode samarbeidsrelasjoner på flere plan. Vi opplever at nærmiljøet er viktig for Hvarnes skole og vi opplever at vi har et helt bygdesamfunn i ryggen. Derfor er det et grunnleggende kriterium for vår skole at vi kan invitere lokalsamfunnet til tilhørighet og nærhet. Dette er en forutsetning for identitet og mening i læringsprosessen elevene mister denne muligheten og nærheten til nærmiljøet hvis de skal flyttes til en annen skole. Hvarnes skole har samarbeid med mange lag og foreninger i Hvarnes bygda. Vi kan nevne Hvarnes bygdekvinnelag, Hvarnes idrettslag, Hvarnes ungdomslag og Hvarnes Nærmiljøgruppe. Disse foreningene gir elevene en ekstra motivasjon i skolehverdagen dette er veldig viktig. Elevene gleder seg til bygdekvinnelaget kommer med lunsj, de lærer elevene å strikke, hekle og snekre. Elevene på 6. trinn får også sin egen kokebok denne får de som gave til odel og eie. Vi får også hjelp fra bygda hvis det er noe som skjer akutt, et tre som faller ned, strøing i skolegården, oppkjøring av skiløyper og ved til bålet. Dette er bare noe av det våre elever får fra lokalsamfunnet og det fortjener de. LÆRINGSMILJØ. Hvarnes skole og Tun barnehage avdeling Hvarnes har et godt samarbeid. De har et rom i vår bygning og derfor har vi god kontakt med barn og voksne. Barna blir invitert til å være med på kulturarrangement og de kan komme og være med på andre ting. Hver vår er de elevene som skal begynne på skolen til høsten invitert til oss en dag i uka ofte varer dette i 6 uker. Da er de med i undervisningen sammen med 1. trinn. De er med på uteaktiviteter og de blir kjent med de andre på skolen i friminuttene. De får en unik mulighet til å bli kjent med oss voksne og de blir godt kjent på vår skole. Dette er viktig for en god oppstart på høsten, de vet hvem de skal gå sammen med, de kjenner ansiktet til lærerne, de vet hvor de skal gå på do og de vet hva de må ha med seg på skolen. Dette skaper et godt og trygt læringsmiljø for de minste elevene. 7

8 Vi er et lærerkollegium som er spredt i alder, vi er en mann og fire damer. Alle er kvalifiserte lærere, flere har nå tatt videreutdannelse og skolen har en D- pedagog som leder vårt arbeid på den digitale siden. Vår skole er godt tilrettelagt for lærerne, god plass og gode og romslige arbeidsplasser. Vi er gode på å bruke hverandres kompetanse og derfor er vi fleksible når vi må gjøre forandring for at elevene skal få det beste læringsutbytte. Hvarnes skole er en fådelt skole med aldersblandede læringsgrupper. Vi har mye samhandling på tvers av alder og kjønn og det gjør at våre elever har en brei og stor sosial kontaktflate ikke bare de som er på samme alder og av samme kjønn. Elevene våre har tett kontakt med de voksne og de lærer tidlig å samarbeide med alle. Elevene får mer individuell hjelp og det er lettere å gi tilpasset opplæring. På Hvarnes skole kan de fleste gå eller sykle til skolen denne muligheten mister de hvis de skal flyttes til en annen skole. Lov om folkehelsearbeid «skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremmer folkehelsa». Det vi ser at det er flere uheldige sider ved skoleskyss for fysisk velvære, utvikling og helse. Elever med skyss er som gruppe i dårligere form enn de som går eller sykler til skolen. Daglig transport på en dårlig vei (dette vil våre elever oppleve) kan føre til økt risiko for ryggplager, redusert balanseevne og stivere hofteparti. Å ta ifra elevene den daglige mosjonen som det er å gå og sykle til skolen kan øke risikoen for overvekt. Et annet moment er også at de minste elevene må kjøre buss sammen med ungdomsskoleelever og det kan skape utrygghet. Hvarnes skole er en digital skole. Hver elev har en e- post adresse til Larviksskolen. Alle elever får sin arbeidsplan og annen informasjon digitalt. Foreldre/foresatte får all informasjon digitalt og dette fungerer bra. Elevene på 1. til 4. trinn har egen ipad og de har fått opplæring i bruken av den. De får lekser på den og de bruker mange apper til hjelp i skolearbeidet. Vi har ikke ranselpost på vår skole og våre elever henger godt med i den digitale verden. Hvarnes skole er en god skole for barn og voksne, og våre elever fortjener å få gå på skole i sitt nærmiljø. Utdanningsforbundet ved Hvarnes skole Øyvind Skilbred Herborg Bårnes Tone Lauesen Line Magnussen Elisabeth Henriksen Moe 8

9 Vedlegg 3: Høringssvar fra Jordet skole Uttalelse i forbindelse med ny skolebruksplan Klubben ved Jordet skole ønsker å gi en uttalelse i forbindelse med ny skolebruksplan. Medlemmene av Utdanningsforbundet ved Jordet skole vil først og fremst beholde og videreutvikle det gode miljøet som er på og rundt skolen, både med hensyn til fagmiljøet og det sosiale klima blant elevene, foresatte og ansatte. Videre ønsker vi å jobbe for et sterkt og variert nærmiljø. Vi mener den beste løsningen er å utvide Jordet skole slik at nye Jordet skole omfavner det som tidligere ble dekket av Stavern skole og Jordet skole tilsammen. Jordet skole pr. i dag ligger landlig til, skjermet fra trafikk, og har variert natur i umiddelbar nærhet. Det er også gode utbyggingsmuligheter ved skolen. Ved en evt. ny storskole vil vi få et bredere og større fagmiljø. En større barneskole vil også kunne legge til rette for lettere samarbeid med helsesøster og ppt. Vi ser at en endring av skolebeliggenhet vil berøre nærmiljøene, for eksempel idrett og musikk. En stor barneskole (1-7), vil gi elevene et større grunnlag når det gjelder sosiale relasjoner. Det er i dag en stor forskjell mellom Jordet og Stavern skole, og med en storskole vil man møte de samme rammene, og det samme miljøet. Vi forventer at det at det legges til rette for en god prosess i forkant av en evt. sammenslåing av Jordet og Stavern barneskoler. Dette for å sikre gode relasjoner blant elever, foresatte og ansatte. Det er viktig at en ny stor barneskole blir bygd med samme rammer som de to nye storbarneskolene. Det er meget viktig at nye skoler blir bygd med varige materialer, og at det er tatt hensyn til driftskostnader, både teknisk og pedagogisk. Vi ser at Fau Jordet skole har gitt en uttalelse som vi også stiller oss bak. Utdanningsforbundet ved Jordet skole v/ tillitsvalgt Randi Anvik 10. mars

10 Vedlegg 4: Høringssvar fra Langestrand skole Høringsuttalelse fra Langestrand skole. Elevantallsutvikling og utbygginger i området. Vi vil gjerne presisere alle utbyggingene av nye boliger som er planlagt, og lurer på om de har lagt noe vekt på dette? Det er snakk om 800 og 500 boenheter i området der Sky - og Langestrand skole ligger. Økonomi. Er det dyrere å utvide eller bygge nytt? De pengene de skal spare inn på administrasjon, hvor lang tid tar det å spare inn dette? Kommunen er vel heller ikke tjent med å ta opp lån på lån, og burde kanskje se på den helhetlige kommuneøkonomien. Veien fra Langestrand opp til Sky må trolig også bygges ut, da den er veldig smal og trafikken kommer til å øke betraktelig da Langestrands elever blir kjørt til Sky. Dette er også en kostnad som må tas med i beregningene. Skolegrensene. Det ville kanskje vært lurere og tatt en revurdering av skolegrensene og få elevtallet fordelt litt bedre på de ulike sonene. Vi tenker at Tveteneåsen like godt kunne sognet til Langestrand og de hadde sluppet å sitte med brakker på Sky skole, da det i utgangspunktet ikke var plass til alle elevene der. Tilflytning til Larvik. Vi er redd for at hele Langestrand vil ende opp som hytteområde, noe kommunen ikke er tjent med. Det er et uttalt mål å få flere barnefamilier til kommunen. Ønske om liten skole for sitt barn. Noen foreldre ønsker å ha sine barn på liten skole. Er det lurt å legge ned alle de små skolene og lage noen få gigantiske skoler? Larvik kommunes skoletilbud treffer da ikke alle foreldre. Langestrand har elever som sogner til andre skoler, men har søkt seg til oss fordi vi er en liten skole. Det bør være variasjon! Skal man ikke ha muligheten til å velge en mindre skole? Flere som sogner til oss på Langestrand sier at de har valgt området rundt Langestrand fordi de hadde ønske om en mindre skole for sine barn. Flere barnefamilier har flyttet fra bl.a. Oslo fordi de ikke ønsker så store forhold, men en mindre nærskole. Robuste fagmiljøer For å lykkes med å skape gode fagmiljøer, så viser forskningen at det er nødvendig med en ledelse som er tett på og aktivt leder profesjonsutviklingen på skolen. Pedagogisk lederskap er å skape endring og utvikling av lærernes undervisning ledelse som bidrar til profesjonsutvikling. Små skoler kan også ha robuste fagmiljøer. Det kommer an på hvordan utviklingen drives av ledelsen og lærerne på skolen. På barneskoler har de fleste lærerne kompetanse til å undervise i alle fag, på alle trinn. Det er store muligheter for å drive faglig utvikling. 10

11 Elevenes læring. Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har også gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Dette er punkter som viser til god læring hos elevene. Det er ikke en forutsetning at man er på en stor skole for å oppfylle disse kravene. Vi har erfaring fra vår skole med at foreldre tar lett kontakt med skolen om det er ting de bekymrer seg for, men også at de tar lett kontakt med foreldre til andre barn både i egen klasse og andre klassetrinn. Når forholdene ikke er så store, er terskelen lav for å ta kontakt også foreldre imellom. Dette sparer også skolen for en del arbeid, da konflikter kan bli løst raskt uten at det blir en stor sak. For de minste barna vil trolig en desentralisert skolestruktur trolig gi best forutsetninger til å møte intensjonene i opplæringsloven med forskrifter og målene i Kunnskapsløftet. Vi tror elever i barneskolen har godt av å ha litt mindre - og trygge omgivelser. Langestrand jobber mye på tvers av trinn. Dette skaper trygghet blant de minste barna, da de blir godt kjent med de store og ikke er redd for de eldre elevene på skolen. Store skoler gir ikke bedre resultater. Forskningen viser ikke til noen årsakssammenheng mellom skolestørrelse og resultater. Vi er en liten skole, men har gode resultater. Skolens betydning for lokalmiljøet. Langestrand har lett vei til blant annet skog, saltvann, ferskvann, kulturhus og museet. Vi er ikke avhengig av transport. Skolens område blir brukt på fritiden, blant annet er gymsalen utleid hver ettermiddag. Vi tror de «små» forholdene ved vår skole gjør at foreldrene viser mer engasjement rundt skolen. Det er mange som bryr seg om skolen og området rundt. Utdanningsforbundet ved Langestrand skole 11

12 Vedlegg 5: Høringssvar fra Mellomhagen Høringsuttalelse angående ny skolestruktur i Larvik Vi har hatt oppe forslaget vedrørende ny skolestruktur i Larvik, og dette er oppsummert hva vi har diskutert vedrørende det som gjelder Mellomhagen ungdomsskole: Det er fordeler knyttet til det å få en større skole med flere elever. Det vil blant annet tilføre skolen flere ressurser, både i form av økonomiske ressurser, og et større lærerpersonale med økte muligheter for å utnytte ulik kompetanse. Fra elevenes ståsted vil det gi økte muligheter til å skape nye relasjoner, og kanskje vil dette for noen være en ny start man sårt trenger. Mellomhagen er i dag en skole med godt læringsutbytte for elevene, og vi scorer bra på trivsel i elevundersøkelse. Det er ingen selvfølge at dette blir bedre med et større elevtall. Dersom vi skal ta imot ungdomstrinnet fra Tjodalyng må det en del utbygging til, og dette SKAL i så fall være på plass før elevene eventuelt kommer. Dagens størrelse gir en skole med god oversikt for både lærere og elever, og dette er ekstra viktig for elever som har konsentrasjonsvansker og andre problemer som gjør skolehverdagen vanskelig. Det bør etter vår mening komme uttalelser fra instanser som PPT, BUPA og Barnevernstjenesten som sier noe om behov for trygge rammer for sårbare barn og ungdommer. Dersom vi skal ta imot Tjodalyng-elevene på Mellomhagen, så vil antallet elever som trenger skoleskyss øke betraktelig. Infrastrukturen til og fra Mellomhagen er lite egnet for å ta imot flere busser, og et økende antall personbiler. Utdanningsforbundet ved Mellomhagen ungdomsskole 12

13 Vedlegg 6: Høringssvar fra Tjodalyng barne- og ungdomsskole Skolestruktursaken: Høringsuttalelse fra Tjodalyng skole Vår uttalelse omhandler følgende alternativ: Samlokalisering av ungdomsskoletrinnet på Mellomhagen skole. Valby samlokaliseres til Østre Halsen og Tjodalyng. Dette vil føre til en ungdomsskole og to barneskoler i sone 6. Vi ønsker ikke at en slik samlokalisering skal tre i kraft, og vil forsøke å begrunne dette i punktene som følger: 1-10 skole kontra 1-7 skole I tidligere omorganiseringer av skolestrukturen i Larvik kommune, ble det besluttet at Tjodalyng barneskole og Tjodalyng ungdomsskole skulle slås sammen til en 1-10 skole. Prosessen med å slå sammen to skoler, med tanke på å forene to ulike skolekulturer, har vært tidkrevende. Nå er imidlertid denne sammenslåingen godt etablert, og vi har et samarbeid som vi mener gir økt pedagogisk kvalitet på følgende måter: - bred kompetanse, større fagmiljø - tett kontakt mellom elever og lærere i et oversiktlig miljø gir positiv effekt i forhold til forebyggende arbeid mot mobbing - få problemer med utagering - lærere som underviser på tvers av barne- og ungdomstrinn gir økt bruk av faglærere på barnetrinnet - overgangen fra barne- til ungdomstrinn blir særdeles godt ivaretatt - undersøkelser som viser at når det gjelder elever fra Tjodalyng, er andelen som dropper ut fra videregående skole svært lav noe som kan ha en sammenheng med et trygt og stabilt skoleløp fra klasse Vi mener også at disse faktorene spiller en avgjørende rolle når det gjelder skolens gode resultater (nasjonale prøver, elevundersøkelsen). I etterkant av sammenslåingen under omorganiseringen, ble det gjort omfattende oppussingsarbeid ved begge skolene, og i størst grad på ungdomsskolebygget, noe kommunen bevilget flere millioner kroner til. Dette fremstår nå som et nytt bygg, der ungdomsskolelærerne har fått være med å legge til rette slik at det er et bygg som er spesielt tilpasset undervisningsmåter på ungdomstrinnet. Det er ikke nødvendigvis slik at dette skolebygget er like godt lagt til rette for barneskoletrinnet. Et annet aspekt ved at barne- og ungdomstrinnet holder til i to ulike bygg med noe avstand fra hverandre, er at elevene i stor grad opplever at de «bytter» skole når de starter på ungdomstrinnet. Dette opplever vi som positivt i forhold til at elevene trenger forandringer etter syv år på barnetrinnet. Vi frykter imidlertid at dette i større grad vil føre til et markant skille mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet dersom Tjodalyng blir en ren 1-7 skole. 13

14 Dette vil være svært uheldig, da vi allerede nå erfarer at den fysiske avstanden mellom skolene gjør tett kontakt mellom trinnene krevende. Vi tror at forslaget som skisseres i skolebruksplanen vil føre til en splittet 1-7 skole på Tjodalyng. Nærmiljø Miljøet i Tjølling har på mange måter preg av et «bygdemiljø», som det er svært viktig å opprettholde. Skolen blir brukt av mange foreninger i lokalmiljøet, og skolen har et utstrakt samarbeid med nærmiljøutvalget. «Tjøllingprosjektet» er et samarbeidsprosjekt mellom idrettsforening og skole, og har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet etter skoletid. Dette er et samarbeid spesielt rettet mot ungdomstrinnet, og et prosjekt som har vært så vellykket at det har pågått i flere år. Det er lagt ned mye tid og ressurser i dette samarbeidet, der skole og idrettsforening har gått sammen om flere typer prosjekt. Dette har vært positive tiltak som har kommet elevene til gode. Hvorvidt prosjekt av denne typen lar seg gjøre å videreføre på samme måte ved en evt. overflytting av ungdomsskoleelevene til Mellomhagen, er tvilsomt. Videre kan dette medføre sviktende rekruttering til vår lokale idrettsforening. Tjølling har også eget korps, og er et av korpsene i kommunen som fortsatt har god rekruttering. Vi frykter at dette vil forandre seg i stor grad, dersom ungdomsskoleelevene blir flyttet over til Mellomhagen. Skyss I og med at avstanden fra Tjøllingvollen til Mellomhagen er 4,2 km, vil bortimot 100 % av ungdomsskoleelevene trenge buss til skolen dersom det skulle bli en sammenslåing mot ca. 50 % i dag. Dette vil selvsagt medføre en stor økning i utgifter til skoleskyss. Mellomhagen er i dag en skole uten busselever, og det vil være nødvendig med en stor trafikal utbedring for å kunne ta imot 4 busser med rundt 150 elever utenfor skoleområdet. Dette vil medføre ytterligere utgifter som ennå ikke er tatt med i høringsforslaget siden skoleskyss foreløpig ikke er tatt med i de økonomiske utregningene. Vi mener også det er viktig å poengtere at økt behov for skoleskyss gir uheldige miljømessige konsekvenser. Vår samlede tilbakemelding er at vi ønsker å beholde skolestrukturen på Tjodalyng skole slik den er i dag. Vårt alternative forslag er å bygge ut enhetene både på barne- og ungdomstrinnet, slik at vi som 1-10 skole kan ta imot elevene fra Valby som vil høre til vår evt. nye skolekrets. Utdanningsforbundet ved Tjodalyng skole v/ tillitsvalgt Janet N. Aares 14

15 Vedlegg 6: Høringssvar fra Stavern skole Høringsuttalelse fra Stavern skole Stavern skole er opptatt av at å ha en skole med gode relasjoner og godt arbeidsmiljø for lærere og elever. Slik det er nå fungerer det veldig godt. Lærere og elever er kjent med alle andre trinn og klasser. Skolen har godt samarbeid med det umiddelbare nærmiljøet. Buktasenteret, Sjømannshjemmet, Sykehjemmet. Ellers bruker vi Kaken, Skråvika, Presteløkka-parken, Signalen, Corntin, biblioteket i Stavern, Stavern sentrum, Kronprinstomta, Fiskebryggen, Leiren og Haugeneåsen. Vi bruker det til kyst og naturfagsundervisning, historieundervisning, turer, aking, ski og mye mer. Mye av dette vil bli for langt unna på Brunla, til å få brukt det i like stor grad. Selve skolebygget er vi fornøyd med. Vi har store og gode klasserom og grupperom, bibliotek, musikkrom, mat og helse, sløyd og kunst og håndverksrom. Gymsalen er noe slitt og dusjene er ikke av en standard vi er fornøyd med. I resten av skolebygget er oppvarmingen for dyr. Lærerne på vår skole har et veldig godt arbeidsmiljø. Vi jobber godt med elevene og sammen med satsningsområdene til skolen. Dette vises i undervisningen og gleden vi tar med oss inn i klasserommet. Hvis skolen skal flytte til Brunla, må tilbudet vi får der, være bedre enn det vi har i dag. Det må legges til rette for gode spesialrom, klasserom, grupperom, arbeidsrom til lærere og personalrom. Utover det fysiske, så må legges til rette for gode relasjoner mellom lærerne, mellom lærere og elever, lærere og ledelsen. Skolen vår fungerer veldig godt. Derfor er vi helt sikker på at en ny skole på Brunla ikke kan tilby like gode forhold for relasjoner og det varierte læringsmiljøet skolen vår har i dag. Utdanningsforbundet ved Stavern skole 15

16 Vedlegg 7: Høringssvar fra Valby skole UTBYGGING SKOLEBRUKSPLAN Høringssvar fra Utdanningsforbundet ved Valby skole Det er vedtatt en reguleringsplan for Guriskogen Vest. I følge planen er en forventet utnyttelse av området som følger: 46 stk eneboliger, 8 stk 4-mannsboliger, 2 stk 2-mannsboliger, 5 stk prosjektområder (36 boenheter). Det betyr at det legges til rette for boligutbygging. I planen står det at Områdets beliggenhet og barnevennlige omgivelser tilsier at det her vil komme mange unge familier med barn. For eldre kan det bli litt upraktisk med lang vei til butikker og få tilbud om aktivitet i nærområdet etc. Område vil således kunne gi mange barn til både barnehage og barneskole i flere år framover. Vi mener det ikke er bra at administrasjonen og politikere på den ene siden bruker skolen som reklame for å selge boliger, samtidig som det planlegges å legge ned skolen. Hvorfor legge ned en skole som vil få økt tilflytting? SKOLELOKALENE Valby skole kan fortsatt regnes som en ny skole, den ble bygd i Skolen har tilfredsstillende undervisningslokaler. Skoleåret 2010/2011 ble det gjort betydelige investeringer i deler av Valby grendehus. Her er det både skolekjøkken, naturfagrom, musikkrom og formingsrom. Bygningene er i veldig god stand og godt vedlikeholdt. BELIGGENHET Elevene har en trygg og god skolevei. Barn bør kunne gå til skolen, ikke ta buss. Elever som går i 1. klasse har rett til skoleskyss hvis skoleveien er mer enn 2 km. Det vil si at det blir ekstra kostnad til buss for elevene som bor på Valby. ( 7-1 i Opplæringslova: «Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.») Vi er usikre på om skoleveien til Halsen er trygg for elevene? De må både krysse jernbanelinja og flere sterkt trafikkerte veier. Det er bra for barns helse å kunne gå/sykle til skolen. Skolen ligger i et trygt og godt bomiljø. Skogen ligger rett ved skolen, med muligheter for å benytte naturen i undervisningen. Det er dessuten gå-/sykkelavstand til både bondegård, sjøen, svømmehall og kirke. SKOLESTØRRELSE Det bør være plass og rom for både store og små skoler i Larvik kommune. Det er ikke alle elever som passer inn i store enheter. Foreldre bør ha mulighet til å velge mindre og oversiktlige skolemiljøer for barn som har behov for det. 16

17 Vi stiller spørsmål om Østre Halsen skole har kapasitet til å ta imot flere elever? Blir det spart penger hvis Østre Halsen skole må bygges ut? Dessuten må Mellomhagen bygges ut når eventuelt Tjodalyng u-skole skoles elever skal dit. Dette vil også koste penger. NÆRMILJØET Mange av elevene som går på Valby skole har sine fritidsaktiviteter på Østre Halsen. Vi mener det kan få uheldige konsekvenser for miljøet på Valby om elevene skal gå på to forskjellige skoler. Hvor skal skille gå mellom sonene til de respektive skolene? Valby skoles elever møter opp på Østre Halsen skole når det er 17. mai. Vi går samla til sentrum. Veldig mange av våre elever er med i korpset på Østre Halsen. På ettermiddagen er det naturlig for våre elever med familier å delta på arrangementet på Østre Halsen. Vi har tre barnehager som i dag bruker skolen ukentlig til aktiviteter for barna. Slik vi ser det, gjør dette at barnehagebarna er tryggere ved skolestart. 17

18 Vedlegg 8: Høringssvar fra Østre Halsen skole Høringsuttalelse fra Østre Halsen skole Lærerne ved Østre Halsen skole ønsker å komme med et høringssvar angående skolebruksplanen, der KS konsulentene AS har kommet med forslag til endringer i skolestrukturen i Larvik. Dette er hva lærerne ved skolen tenker om saken. Østre Halsen skole - Østre Halsen skole trenger en oppgradering/utbygging for å ta imot elever og lærere fra Valby. Vi ønsker ikke å gå tilbake til den tiden der eleven fikk midlertidig brakkeundervisning. - Vi har i dag ikke nok grupperom til "spesialundervisning/gruppeundervisning" av elever med spesielle behov. - Gymsalen er pr i dag sprengt og noen klasser må ha gym i Bergslihallen. Garderobene i gymsalen er for små. - Kontorene der lærene arbeider er overfylt og kontorene har ikke godkjente arbeidsforhold. Vi har f.eks 13 voksne som skal arbeide og samarbeide på et ca 20 kvadratmeter stort rom. Slik har det vært i flere år, uten at kommunen tar tak i utfordringene. Hvordan vi skal få plass til flere lærere og assistenter kan vi ikke forstå. - Små klasserom. Finnes det en maksgrense på romstørrelse og antall elever? (kvm pr elev?) - Vi er allerede den skolen i Larvik med minst plass pr. elev. - Trangboddhet gir økt konfliktnivå. - -Toalettene er gamle og få. Noen elever kvier seg for å gå på toalettet i løpet av skoletiden. - -Lærerne frykter at bruksrom som naturfag rom, KHV og biblioteket blir omgjort til klasserom. Vi har allerede mistet naturfagsrommet ved skolen. - Dårlig inneklima og slitt inventar er en realitet på Østre Halsen Skole. - Stor slitasje på en allerede nedslitt og gammel bygning. Valby en nyere og finere skole. Behov for begge skolene - Utbygging på Halse-området og Saltbrygga gjør at flere elever/barn ønsker seg til ØH skole og Mellomhagen. - De bygger ut på Valby og Guriskogen (ca 130 boenheter), i tillegg til generasjonsskifte som kommer. Valby skole vil snart bli fylt opp igjen. 18

19 - Begge områdene er i sterk vekst og det er behov for to skoler. TENKE LANGSIKTIG!! - Transportutgifter/ buss for elevene. - Utvide skolegrensa slik at flere kan gå på Valby skole. Eksempelvis Kaupang og Skreppestad kunne overføres til Valby skole. - Dersom Valby må flyttes, kan det frigjøres plass på Tjodalyng i og med at hele ungdomsskolen der flyttes til Mellomhagen. - Nedleggelse og deling av elevene på Valby skole vil føre til en splittelse i lokalsamfunnet med hensyn til idrettslag, korps osv. Disse følger stort sett skolekrets. - Vi på Halsen har allerede et presset arbeidsmiljø både store og små. Vi har lenge ønsket oss en ny skole, men må nok en gang finne oss i å bli nedprioritert. At kommunen nå vurderer en så omfattende, og etter vår mening så lite gjennomtenkt skolebruksplan, er mildt sagt frustrerende. Vi håper at noen ser omfanget av denne endringen og utfordringene vi på Østre Halsen allerede har. Utdanningsforbundet ved Østre Halsen skole v/ tillitsvalgt Vigdis Foldvik Kemkers 19