Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Transkript

1

2 Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomsskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

3 Vi trenger flere plasser til ungdomsskoleelever i vår bydel Men trenger vi en ny helt ungdomsskole? Kannik skole er ikke nødvendigvis for stor Utbygging av Kannik skole er beste løsning for å utnytte arealer i vår bydel optimalt Utbygging av Kannik skole er et godt kompromiss mellom skoleplasser, idrettsanlegg, park og grøntareal i en fortettet bydel

4 Saksbehandling en lang prosess Skolebruksplan 2004 Ungdommene vokser til imens. Ny ungdomskole Tidligst 2015?? Kannik reduseres til 4(?) paralelle klasser, resten av klasserommene brukes til andre formål Utbygging av Kannik Total paralelle klasser: 8 (idag 7) Max antall elever: 720 (prognose 2012: 643)

5 1 klasserom for lite i høst 2012 haster!

6 Hvor finner vi det? Er i konkurranse med andre fasiliteter i en bydel i vekst Idrettsareal Grønt areal Barnehager Butikker

7 Kampen skole Eiganes skole Kannik skole Ny ungdom skole Våland skole Lassa skole St Svitun Vg skole

8 Utbygging av Kannik ~25 Millioner 3 klasserom +andre nødvendige fasiliteter Utbedring av dagens klasserom (2010/-11) Ny skole av Kannik ~ Millioner Inkluderer ikke evt ombygging av Kannik for endret bruk av skolen lokaler

9 Kannik skole er stor og elevene gjør det godt Kvalitet på skolen samlet sett er ikke direkte avhengig av størrelse på skole 700 elever er en stor skole i Stavanger, men ikke stor internasjonalt

10 Karakter statistikk 10. trinn - Stavanger Stavanger Austbø Buøy Gautesete Gosen Hinna Kr.lyst Lunde Revheim Smiodden St.Svithun Tastarustå Tastaveden Teinå Ullandhaug Kannik Stp Norsk hovedmål SGE Norsk hovedmål Stp Norsk sidemål SGE Norsk sidemål Stp Engelsk SGE Engelsk Stp Matematikk SGE Matematikk

11 90 Stavanger samlet Gosen Tastaveden Ullandhaug Hinna St Svithun Revheim Målkrav Kannik Helhetlig vurdering Trivsel Arbeidsro Lærerens rolle Elevens kompetanse Skolens ledelse Samarbeid hjem skole

12 Elevundersøkelse 10. trinn - Stavanger Austbø skole-10. trinn Buøy skole-10. trinn Gautesete skole-10. trinn Gosen skole-10. trinn Hinna skole-10. trinn Kristianslyst skole-10. trinn Lunde skole-10. trinn Revheim skole-10. trinn Smiodden skole-10. trinn St Svithun skole-10. trinn Tastarustå skole-10. trinn Tastaveden skole-10. trinn Teinå skole-10. trinn Ullandhaug skole-10. trinn Kannik skole-10. trinn Trivsel Tilpasset opplæring Elevmedvirkning Arbeidsro Fravær av mobbing Fysisk miljø

13 Nasjonal prøve 9. trinn - Regning og Lesning Snitt - Regning Snitt - Lesning

14 Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det var vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse.

15 De fleste av de internasjonale studiene som ser på sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes faglige resultater, konkluderer med følgende: De faglige resultatene øker generelt med økende skolestørrelse, men Mindre skoler vil være et gode i områder der foreldrene har lav sosio-økonomisk status og for visse elevgrupper ( at-risk students ).

16 Selv om elevenes hjemmebakgrunn har en effekt på læringsresultater og læringsmiljø på skolen, viser forskning at skolene kan gjøre mye for å bidra til god faglig og sosial læring hos elevene uavhengig av elevenes bakgrunn. De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å løfte elevene er (Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 ( )): Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandrings-bakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. Disse funnene gjelder uavhengig av skolestørrelse.

17 Elevenes faglige utbytte - det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) - Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring - Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning - Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter - Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Samarbeid med hjemmene - Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skolehjem. Samarbeid med lokalsamfunnet - Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer vi at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen, jf. punktene på side 5.

18 Vi trenger flere elevplasser på ungdomstrinnet i vår bydel, men ikke nødvendigvis en helt ny ungdomsskole Utbygging av Kannik er den mest optimale løsningen for vår bydel totalt sett Stor skole, stor faglig kompetanse Kannik skole er en stor skole, men størrelsen har sin styrke og er i tråd med Stavangers utvikling til en større og fortettet by

19 Bygg ut Kannik skole snarest mulig Vi trenger en helhetlig vurdering av behov i vår bydel innrammet i bydelens fremtidlig utviklingsplan ( ?) Barnehage Barneskole Ungdomsskole Idrettsanlegg Eldrehjem Grøntareal Veier