Tilstandsrapport for Eidsberg

Transkript

1 Tilstandsrapport for Eidsberg ungdomsskole (EUS) Skoleåret 2016/2017 #envarmereskole

2 Innholdsfortegnelse Læringsresultater... 3 Læringsmiljø... 3 Styrker ved Eidsberg ungdomsskolefeil! Bokmerke er ikke definert...4 Utfordringer ved Eidsberg ungdomsskole..5 Utviklingsområder for skolen... 6 Langsiktige utviklings - og fokusområder... 6 Utviklingsområder kommende skoleår... 6 Side 2

3 Læringsresultater: Målt ved nasjonale prøver (NP) har majoriteten av elever en læringsprogresjon på linje med nasjonen eller bedre fra 8. til 9. trinn. Skolebidraget er derfor godt. Når elevene begynner på EUS presterer de imidlertid under nasjonen på NP samlet. EUS har derfor i inneværende år iverksatt effektive tiltak for å imøtekomme denne utfordringen 1. EUS ligger under nasjonen på grunnskolepoeng i hele perioden fra 2010 til EUS sin resultatkvalitet målt ved grunnskolepoeng, er derfor gjennomgående lavere enn nasjonen i denne perioden. Skolen er veldig klar over denne utfordringen, og har allerede iverksatt tiltak for å forbedre seg så raskt som mulig 2. Målt i grunnskolepoeng presterer gutter vesentlig dårligere enn jenter. Skolen er veldig klar over denne utfordringen, og har satt inn tiltak for redusere «gapet» så raskt som mulig 3. Resultatene på lokalt gitt muntlig eksamen i skoleåret 2016/17 var på linje med nasjonen, og de beste i skolens historie 4. Resultatene på sentralt gitt skriftlig eksamen i skoleåret 2016/17 var på linje med nasjonen, og de beste i skolens historie 5. Målt i grunnskolepoeng er resultatkvaliteten ved EUS i skoleåret 2016/17, noe under nasjonen, men den beste i skolens historie 6. Målet er at elevene ved EUS hvert år skal ha grunnskolepoeng på linje med eller bedre enn nasjonen. Læringsmiljø: Med bakgrunn i skolens kvalitetsvurderingssystem arbeider skolen både system og individrettet med læringsmiljøet jf. kapittel 9A i opplæringsloven 7. Resultatene fra elevundersøkelsen på 8. til 10. trinn viser at de fleste elevene ved EUS er motiverte for å gå på skolen, og de oppgir å ha forholdsvis stor lærelyst og glede. Totalt sett trives det store flertallet av elevene, og skole hjem samarbeidet fungerer godt jf. EUS sin standard for skole hjem samarbeid. De fleste elevene har positive holdninger til læring, men dette varier ut ifra lærer, fag og klasser. Elevundersøkelsen på 8. til 10. trinn viser at det er få tilfeller av mobbing, og EUS gjør det godt sammenlignet med nasjonen. Det er heller ikke stor spredning i resultatene ved sammenligninger mellom trinn 8. Skolen har nulltoleranse for brudd på elevens rett til et godt læringsmiljø. I de tilfellene hvor det oppdages utfordringer med læringsmiljøet, iverksettes strakstiltak for å sikre elevens rett jf. kapittel 9A i opplæringsloven. Elevundersøkelsen SPEKTER 9 gir skolen data på enkelteleven, og resultatene fra denne undersøkelsen viser også at det er få tilfeller av brudd på elevens rett til et godt læringsmiljø. 1 Se Eidsberg ungdomsskole sin utviklingsplan. 2 Se Eidsberg ungdomsskole sin utviklingsplan. 3 Se Eidsberg ungdomsskole sin utviklingsplan Se Kvalitetsvurderingssystemet for Eidsbergskolen. 8 9 Se Læringsmiljøsenteret.no Side 3

4 I de tilfellene hvor det oppdages utfordringer med læringsmiljøet, iverksettes strakstiltak for å sikre elevens rett jf. kapittel 9A i opplæringsloven. Majoriteten av elevene har god oppførsel i friminutt, og det er lite konflikter under inspeksjon. Ut i fra forutsetningene lykkes EUS godt med å håndtere enkeltelever og grupper av elever med atferdsvansker, psykiske vansker og lærevansker. Pilotskolen er et særskilt vellykket tiltak i forhold til dette. Majoriteten av elevene har et gjennomgående høyt oppmøte på skolen. Gjennom Pilotskolen og LOS ordningen har også skolen klart å følge opp elever med mye fravær, og som har stått i fare for å droppe ut. De fleste elevene ved skolen har en positiv opplevelse av skolen i læringssammenheng, og flertallet av lærerne formidler kunnskap med autoritet. Dataene på læringsmiljøet viser imidlertid at EUS må styrke områder som klasseledelse, oppfølging av regler og rutiner, elevmedvirkning, praktisk undervisning og vurderingspraksis. Ledelsen ved EUS har sørget for at både ansatte og elever er kjent med rutiner for inspeksjon og brann, og disse fungerer i praksis. Elevene føler seg derfor trygge på skolen og tilhørende Oppholdssteder. De vet også hvordan de skal passe på seg selv. Skoleeier kan imidlertid gjøre mer for elevenes sikkerhet, siden det mangler en beredskaps - plan for ekstreme hendelser. Rektor ser det også som helt nødvendig at skolen får et varslingssystem som ivaretar elevenes sikkerhet ved ekstreme hendelser, og som kan gi rask informasjon ut til elever, ansatte og foresatte. Rektor vil trekke frem følgende styrker ved EUS: I skoleåret 2016/2017 har EUS deltatt i læringsmiljøprosjektet (LMP). Gjennom prosjektet har EUS styrket sitt arbeid med å sikre elevenes rett til et godt skolemiljø, uten mobbing og andre krenkelser. En stor del av felles møtetid, lederressurs, plandager, lærersamarbeid og andre ressurser har blitt brukt på prosjektet, som også videreføres i skoleåret 2017/2018. Det vil blir foretatt en helhetlig evaluering av prosjektet etter endt prosjektdeltagelse våren Kroppsøvingsseksjonen ved EUS har over lengere tid arbeidet for at skolen skal bli en helsefremmende skole. I løpet av skoleåret ble det på bakgrunn av dette etablert en arbeidsgruppe, som hadde som formål samordne skolens helhetlige arbeid med helse og søke om å få statusen. Personalet ble informert om søkeprosessen, søknad ble utformet og sendt fylkeskommunen. Dette resulterte i at EUS fikk status som en helsefremmende skole våren For å kunne videreutvikle og styrke EUS sin profil som en helsefremmende skole, søkte vi også på RØRE midler våren Målet for prosjekt RØRE og for tilskuddsordningen er at flest mulig elever i Østfold fullfører hele opplæringsløpet med best mulig resultat. Prosjektet tar utgangspunkt i kroppens grunnleggende behov, og at god helse, god fysisk form, bra mat og nok søvn er viktige forutsetninger for læring. EUS fikk innvilget et tilskudd på kr til prosjektet «RØRE på Eidsberg ungdomsskole». Av disse midlene skal kr brukes til en 10 Se 11 Se Side 4

5 RØRE ambassadør, kr til Young Mentor (YM), kr til oppgradering av kantinen og kr til utstyrsbod for YM. EUS ønsker å øke elevenes interesse og motivasjon for realfag. Våren 2017 søkte vi derfor om å bli Lektor 2 skole, og søknaden ble innvilget. EUS har på bakgrunn av dette fått et tilskudd på kr til kompetanseutvikling av lærere og samarbeid med lokalt næringsliv. 12 På bakgrunn av skolens arbeid med skolebasert vurdering har ledelsen og plangruppa utarbeidet fremtidig strategi for EUS. Strategien har blitt gjort kjent for personalet og første tiltak, utarbeidelse av nye fagplaner har blitt iverksatt. Fagplanene ved EUS skal være et arbeidsverktøy, og danne utgangspunkt for et godt fagsamarbeid/lærersamarbeid. Hovedmålet er å løfte den enkelte elev sin læring fra dag til dag, og sørge for at elevene får et maksimalt utbytte av opplæringen ved EUS. EUS har faglig dyktige ansatte med stor omstillingsevne, når det gjelder å nå resultatmålene som er satt for skolen. Rektor opplever stor arbeidslyst, engasjement og beundringsverdig pågangsmot i personalet. Rektor vil trekke frem følgende utfordringer ved EUS: EUS er begrenset av økonomiske forutsetninger og dette fører til et meget begrenset handlingsrom når det gjelder elevenes opplæring. Skolen har et stort fokus på elevenes rett til tilpasset opplæring, men mye av lærerressursene går til elever med vedtak om spesialundervisning. Dette gjør at det er begrensende muligheter til tidlig innsats ovenfor elever uten vedtak, som f. eks. lese og regnekurs. Lærertettheten ved skolen er kritisk lav 13. Det er derfor få muligheter til deling av klasser i fag som naturfag, matematikk, norsk og engelsk. I naturfag er forsøkslabben utformet slik at dette er en nødvendighet, for å kunne utføre enkelte forsøk på en forsvarlig måte. Da vi ikke har ressurser til deling må enkelte forsøk utgå. Dette gjør det utfordrende å imøtekomme elevenes rett til tilpasset opplæring jf. opplærings -loven. EUS har stor begrensning når det gjelder IKT og pr. i dag har vi 100 PCer til 440 elever. Vi har ingen Smartboarder og mangler fastmonterte prosjektorer i flere klasserom. Det er derfor et stort investeringsbehov på skolen når det gjelder IKT. I tillegg er det liten ressurs til drift/vedlikehold av eksisterende utstyr. Slik situasjonen er i dag klarer vi ikke å innfri kravene i læreplanen (LK06), når det gjelder elevenes digitale ferdigheter. Det er også et stort behov for å investere i nye lærebøker til elevene ved EUS. Etterslepet er stort og elevene mangler oppdaterte bøker i engelsk, naturfag, samfunnsfag og KRLE. Læreboka skal ikke styre undervisningen, men ved mangel på IKT utstyr har vi liten tilgang på andre kilder. Derfor er vi avhengige av oppdaterte læreverk. Slik dagens situasjon er bruker derfor lærerne uforholdsmessig mye tid på kopiering. I tillegg er dette veldig kostbart og lite miljøvennlig. Det er også nødvendig å investere i nye pulter og stoler til elevene ved EUS. En stor del av dagens pulter og stoler er nedslitt, og mange må kastes. Skolen må derfor ta i bruk stoler som ikke er beregnet på en opplæringssituasjon. På dette området imøtekommer vi derfor 12 Se Lektor 2.no 13 Side 5

6 ikke kravet om elevenes rett til et godt fysisk og psykisk læringsmiljø jf. opplæringsloven kapittel 9A. Rektor ser det som nødvendig at flere lærere tar videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Økonomiske rammer fører imidlertid til at vi ikke får videreutdannet så mange lærere vi trenger, for å imøtekomme fremtidige kompetansekrav. Fra har skoleeier besluttet å avvikle LOS ordningen. Dette fører til at EUS er sterkt redusert når det gjelder å følge opp elever med mye fravær. En følge av dette er at flere elever vil stå i fare for å droppe ut fra videregående skole. Utviklingsområder for skolen Rektor vil trekke frem følgende områder for kvalitetsutvikling, som alle vil bidra til at formålet med skolen slik det er nedfelt i opplæringsloven 1-1 best mulig oppnås. Selve utviklingsplanen er et eget dokument, men utviklingsområdene vil være: Elevenes læringsresultater på grunnskolepoeng og nasjonale prøver: EUS vil gjøre en forskjell for elevenes læring, trivsel og allsidige utvikling. Læringsmiljøprosjektet og EUS som en helsefremmende skole: EUS vil gjøre en forskjell for elevenes læringsmiljø, fysiske aktivitet, kosthold og psykiske helse. Prosjekt RØRE på Eidsberg ungdomsskole: EUS vil benytte tilskuddet fra Østfold fylkeskommune til å styrke EUS sin profil som en helsefremmende skole. Lektor 2 ordningen: EUS vil øke elevenes interesse og motivasjon for realfag. Langsiktige utviklings - og fokusområder Forbedre resultatkvaliteten på grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Læringsmiljø og arbeid mot mobbing/eus som en helsefremmende skole. Øke elevenes interesse og motivasjon for realfag jf. Lektor 2. Utviklingsområder kommende skoleår Forbedre resultatkvaliteten på grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Læringsmiljø og arbeid mot mobbing jf. LMP og EUS som en helsefremmende skole. Øke elevenes interesse og motivasjon for realfag jf. Lektor 2 - ordningen. Mysen Tore Løkkum, rektor Eidsberg ungdomsskole Side 6