Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?"

Transkript

1 Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu Tilbakemelding fra Fylkesmannen: Rennebu kommune som skoleeier bør definere hva «den gode skole i Rennebu kommune» betyr, og ut fra denne definisjonen fastsette tydelige og gjennomførbare mål for elevenes læring og trivsel. Arbeidet bør også fokusere på hvordan gode resultat for læring og trivsel skal kunne gjenskapes over tid, og hvordan opplæringstilbudet skal ha et lokalt særpreg ut fra det lokale handlingsrommet som Kunnskapsløftet legger opp til.

3 Viktig å vite innledningsvis nasjonalt Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling Kun 2/3 av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse på normert tid Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning nå har en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere

4 Utdanningens betydning Utdanning Helse Yrkesliv

5 FØRST; ET KUNNSKAPSGRUNNLAG

6 Ulike former for kvalitet Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet

7 Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet HMS Realkompetanse (personalet) Formalkompetanse (personalet) Lærere per elev Læremiddelsituasjon PC-tetthet Kroner per elev Fysisk miljø Relasjonen elev-elev (trivsel) Relasjonen elev-fagstoff (motivasjon) Relasjonen elev-lærer (trygghet) Forholdet skole-foreldre Forholdet skole-lokalsamfunn Tilpasset opplæring Grad av støtte og veiledning Tydelighet mht krav og forventninger Fravær hos elever og lærere Leseglede Skole-hjem Eksamensresultater Kartleggingsprøver Leseglede Holdninger Lokal tilhørighet Overgang til videregående Oppførsel

8 Hvorfor trenger nasjonen barnehage og skole? Ivar Frønes (2012): Barnehagen er det lange kvalifiseringsprogrammets grunnmur, med basis i utvikling av språklig, sosial og kulturell kompetanse. Men: Barnehagen er skoleforberedende nettopp ved at den ikke er som skolen! Skolen har en fundamental posisjon ikke bare ift suksess, men også ift marginalisering. Oppgaven blir å inkludere de svakeste og støtte de dyktige Dannelse: Betydningen av skolens «ethos», en skolekultur med naturliggjorte normer OECD i 2012; «look to Scandinavia» når det gjelder allmenndannelsesoppdraget!

9 Hvis vi er blitt så fattige at vi må stjele barndommen fra våre barn, da kan ikke all verdens rikdom redde oss fra fattigdommen. (Jan Ubøe, Professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole, )

10 Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Formålsparagrafen i opplæringsloven)

11 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring ingen effekt liten effekt middels effekt > 0,60 stor effekt

12 Faktorer med lav eller ingen effekt Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Nivådifferensiering 0.12 Ingen effekt 121 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 131 Individualisert undervisning 0.22 Liten effekt 100 Redusert klassestørrelse 0.21 Liten effekt 106 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132

13 Faktorer med middels effekt på læring Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Foreldre med realistiske forventninger og som aktivt støtter sine barns læring og skolegang 0.53 Middels effekt 0.51 Middels effekt 41 45

14 Faktorer med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Elevenes evne til å vurdere egne prestasjoner («være sin egen lærer») Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av Stor effekt 1 Formativ evaluering (feedback) 0.90 Stor effekt 3 Klare standarder for god undervisning 0.88 Stor effekt 4 Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.80 Stor effekt Stor effekt Stor effekt 11

15 Vurderingspraksis med læring som mål Elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet de har utført Får råd om hvordan de skal forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid NB! Vurderingen må alltid ses i lys av skolens formålsparagraf! Vi skal forme hele mennesker! Anbefaling til Norge fra OECD: Bruke elevenes tilbakemeldinger på klasseromspraksis som en pådriver i forbedringsarbeidet

16 (Figuren er utarbeidet av Sør-Trøndelag Fylkeskommune)

17 Eksempel fra læreplan i Naturfag Kompetansemål i læreplanen: Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Hva kan være aktuelle læringsmål i Rennebu kommune? Hvilke metoder vil være naturlige å benytte?

18 Entreprenørskap Entreprenørskap som holdningsskapende grunnkunnskap Entreprenørskap i skolen distriktspolitisk virkemiddel «Vi måtte være kreative og tenke nyskapende. Vi måtte også lære oss å samarbeide. Vi måtte tenke på en helt annen måte enn vanlig. Det var ingen fasit!»

19

20 KRAVET OM ÅRLIG TILSTANDSRAPPORT

21 Adressa,

22 Hva kan tall egentlig tilføre? Fram til ca år 2000 var vi i Norge sikre på at vi hadde verdens beste skole. Så kom «PISA-sjokket» Mange kilder til kunnskap om norsk skole i dag, både nasjonalt og via internasjonale undersøkelser Disse peker i hovedsak en vei: Veldig mange elever har ikke greid å tilegne seg grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, det er for store sosiale skiller, og for lav lærerkompetanse Apropos: I Japan har de nå sluttet å registrere voldsepisoder i skolene. Dermed er ikke vold i skolen lenger betraktet som et samfunnsproblem

23 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, kommunevis, Sør-Trøndelag (8,6) Kilde: GSI'13

24 80 Andel jenter og gutter med enkeltvedtak om spesialundervisning Sør-Trøndelag, 2009/ / ,2 69,8 70,0 70,2 69,3 60 Jenter Gutter ,8 30,2 30,0 29,8 30, Kilde: GSI'13

25 TILSTANDSRAPPORT FOR RENNEBUSKOLEN

26 Betraktninger «Rapporten kan brukes som et verktøy for å skape en diskusjon om hva en ønsker at skolen skal være.» Hvilken tilstandsrapport ønsker kommunestyret i Rennebu? «Samlet sett framstår Rennebuskolen som god». «Det totale resultatet fra elevundersøkelsen er godt». Hva betyr «god» i Rennebu? «Med små elevkull får vi svært varierende resultater fra år til år». Så den eneste forklaringen på variasjoner i resultat er altså elevene? «Vi må få større fokus på bevissthet rundt elevenes selvstendige arbeid.» Hva legges i det?

27 Betraktninger forts. Lar dere tallene styre dere for mye? Inntrykk: Nasjonalt gjennomsnitt ensbetydende med «tilfredsstillende måloppnåelse» for Rennebuskolen Hvordan jobbes det med å gjenskape gode resultat? Faktorer for å lykkes? Gjenskapingskultur (takhøyde og raushet)? «Selv om det i en liten kommune er naturlig at det er store variasjoner i resultat, kan store variasjoner også være et tegn på et behov for å utvikle en mer felles skolekultur.» K.styrevedtak : «Arbeidet med pedagogisk utvikling må styrkes for å kunne bedre læringsmiljø og resultater på sikt.» Hva menes?

28 Betraktninger i sum Hvor er egenarten? Hvor er ambisjonene? Hvor er kommunestyrets fotavtrykk?

29 HVA KAN GJØRES FOR Å LYKKES?

30 Mulighetsrommet (Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 ( )) De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å løfte elevene er: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling

31 Mulighetsrommet forts. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv Disse funnene gjelder uavhengig av skolestørrelse!

32 Hargreaves og Fullan (2012)

33 Framtidig behov for lærere nasjonalt Kilde: SSB, 2012 Utdanningsgrupper Beregnet balanse i antall årsverk i 2020 og 2035 Allmennlærere Faglærere PPU (UH) PPU (yrke) Førskolelærere Sum Videreføring av dagens standarder 2020 Videreføring av dagens standarder

34 Udir-rapport (2012): Statlige midler til kompetanseutvikling og andre utviklingstiltak analyse og vurdering God ledelse på skole og skoleeiernivå er avgjørende for å lykkes med skoleutvikling. Skoleeier må ta ansvar for styringen av skoleutvikling. Skoleeier må ha regien og være en aktiv pådriver i skoleutviklingsarbeidet i kommunen. God dialog mellom skole og skoleeier er avgjørende for å lykkes. Det forutsetter gode systemer og prosesser for dialog, at skoleleder og skoleeier møtes for å klargjøre roller og forventninger. Både politisk og administrativt nivå hos skoleeier må involveres og samhandle om skoleutvikling.

35 Skoleeierstyring Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 1. Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål. 2. På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 3. Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system.

36 Tips Bruk energi på det dere kan gjøre noe med Utnytt det store handlingsrommet til å skape egenart, nøkkelen ligger i godt lokalt læreplanarbeid, koblet mot en omforent vurderingskultur. «Rennebuskolen» som merkevare Solid skoleeierkompetanse Strategi for å rekruttere og beholde lærere Tiltrekke Veiledning nyutdannede Kompetanseutviklingsprogram Kollektive kulturer Tilby et fagmiljø Tydelig og ambisiøs skoleeier (politisk og administrativt)

37 Tips Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som virker Tenk langsiktig Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess Hva gagner dagens OG morgendagens Rennebusamfunn som helhet? Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i Rennebusamfunnet i dag?

38 Hva betyr dette for kommunestyret i Rennebu?

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?

Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene? Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene? 19. september 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 19.09.2014 Disposisjon 1) Styring i norsk

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kravet om årlig tilstandsrapport en mulighet for god eierstyring!

Kravet om årlig tilstandsrapport en mulighet for god eierstyring! Kravet om årlig tilstandsrapport en mulighet for god eierstyring! 18. september 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Roald, 2010) Skoleeiers styring Kjerneområder for en

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomsskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02. Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune

Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune Sak 48/14 - Optimalisering av ungdomsskoledrift Sak 49/14 - Oppheving av kretsgrenseordningen 1.Kommunestyret tar utredning

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Ulike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Lars Arild Myhr, SePU

Ulike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Lars Arild Myhr, SePU Ulike perspektiver på tilpasset opplæring. Hva gir gode resultater for eleven og skolen? Lars Arild Myhr, SePU Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Hvordan kan skolelederne bidra til elevers læring? Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bergen 04.04.

Hvordan kan skolelederne bidra til elevers læring? Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bergen 04.04. Hvordan kan skolelederne bidra til elevers læring? Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bergen 04.04.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 1 Hvorfor er barnehagers størrelse et tema? Barnehageforliket 2002. Rett til barnehage i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt.

Detaljer

Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Veiledningsområder... 3 2.1 Nyutdannede... 3 2.2 Nytilsatte... 4 2.3 Etablerte lærere... 4

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Fra individuell til organisatorisk læring. Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen

Fra individuell til organisatorisk læring. Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen Fra individuell til organisatorisk læring Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22.05.2014 Disposisjon Kollektive prosesser,

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014 Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD 2013-2014 Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Oppdraget ble gitt av storbyene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Finansiert av KS Program

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018 STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018 SKOLENS VISJON - Alle skal med! Jeriko skole er en inkluderende skole med høyt læringstrykk, hvor elever og voksne trives. 1 Oppsummering Skolen er i en situasjon

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer