SKOLESTØRRELSE OG POLICYGRUNNLAG FOR UTBYGGING AV FREMTIDIGE SKOLEBYGG

Transkript

1 Orientering SKOLESTØRRELSE OG POLICYGRUNNLAG FOR UTBYGGING AV FREMTIDIGE SKOLEBYGG 1

2 Fremtidige skoleanlegg i Drammen? Kapasitetsutfordringer I Drammensskolen Prinsipielle perspektiver SKOLESTØRRELSE POLICYGRUNNLAG 2

3 Nye skoleanlegg SKOLESTØRRELSE? Utvidelse av eksisterende bygg BEFOLKNINGS- UTVIKLING DEMOGRAFI 3

4 Nasjonale retningslinjer for skolestørrelse I 2016 ble lovtekst om skolestørrelse fjernet fra opplæringsloven. Tidligere lød denne lovteksten slik i 9-5 andre ledd: «Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elever». Kunnskapsdepartementets begrunnelse: Uheldig med lovbestemmelse uten forpliktende innhold Må være opp til kommunene selv å bestemme hvor store skoler man ønsker å ha og presiserte at det bør være en helhetlig vurdering som legges til grunn i forhold til hva som er den beste løsningen for skolene lokalt. 4

5 Skolestørrelser i Norge i dag Stadig færre skoler og stadig større skoler 172 skoler med 500 elever eller mer (over elever) De fleste skoler (40%) har elevtall mellom 100 og % av skolene har under 100 elever, kun 7% av elevene Skolestørrelsen varierer i stor grad fra fylke til fylke: Troms og Finnmark har ingen grunnskoler over 500 elever Oslo har 36% av skolene flere enn 500 elever Kilde: Utdanningsspeilet 5

6 Noen eksempler De største grunnskolene i dag har over 900 elever (1 10 skoler) Majorstua (915), Fjellhamar (Lørenskog) (906 elever) Under bygging/utbygging: Nordseter skole (1200) Alta 730 (barneskole) Storbyer: 25% av rene ungdomsskoler mer enn 450 elever I storbyenes policyer ikke først og fremst størrelser, men arealutnyttelse og funksjoner (eks. hjemmeområder) Elevenes læring, helse, trygghet og trivsel Oslos standardprogram: Barne- og kombinerte: 840 elever Ungdomsskoler: 540 elever 6

7 Forskning om skolestørrelse Norge Lite empirisk forskning Sentrum/periferi + Egalitært Nordlandsforskning: (Solstad) Nærskolens betydning Thomas Nordahl Adferd, mobbing, trivsel og motivasjon skiller mellom bygdeskoler og større skoler Nordiske land: Større skoler gir bedre testresultater (PISA) enn mindre skoler (Masteroppgave NTNU) Hva er stor og liten skole? Norsk sammenheng: Liten: under 100, stor over 500 elever Internasjonalt: Liten: under 300/900, stor over 1000/1500 Internasjonalt Metastudier (Andrews, Duncombe and Yinger 2002, Hatttie 2008) Ikke entydig sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet i opplæring Optimal skolestørrelse: 600/900, 900 på u.skolenivå Jo større skole, jo bedre testresultater Lavere sosiale lag bedre med mindre skoler ( ) Sammenhenger er ikke nødvendigvis kausale: Andre faktorer mer utslagsgivende (eks. fattigdom) Oppsummert: Forskningen varierer og viser ikke entydige sammenhenger mellom størrelse på skolene og kvaliteten Varsomhet med bastante konklusjoner - sammenhenger årsaker? Sammenligning hva er stort? 7

8 Små og store skoler noen argumenter i Norsk sammenheng Små skoler: Lavere kvalitet? Utfordrende med nok og riktig kompetanse Vanskeligere å rekruttere lærere Lavere andel kvalifiserte i praktisk/estetiske fag Sårbart - videreutdanning/sykdom osv. Viktig for nærmiljø tilhørighet Mobbing? Trygt, kjent og oversiktlig For tett vanskelige saker Mulighet for å se og følge opp barna bedre Store (større skoler) Bedre kvalitet? Større fagmiljø og mer bredde i fagtilbud Mer robust og større kapasitet Reisevei kan være en utfordring for de minste barna Mobbing? Stort og uoversiktlig miljø - ensomhet Lettere å finne noen å være sammen med større sosialt spillerom Pedagogisk ledelse tett på? Stordriftsfordeler - kostnadseffektivt Utnytting av kapasitet for spesialrom Utnyttelse av læreres spisskompetanse 8

9 Er det størrelsen det kommer an på? Ikke først og fremst størrelse som gir utslag på opplæringens kvalitet. Ikke forskningsmessig belegg for å si at kvalitetsdimensjoner som for eksempel elevenes sosiale kompetanse, motivasjon for læring, elevmedvirkning og samarbeid skole/hjem har sammenheng med skolestørrelse. Forskningen heller imidlertid noe i retningen av at det faglige utbytte øker med større skoler, men ikke at store skoler i seg selv gir større faglig utbytte. Skolestørrelse kan virke inn som en faktor for kvaliteten når størrelse sees i lys av andre forhold som for eksempel: Skolens organisering og struktur, ledelse, ansvarsfordeling, arkitektur, skolens kompetanse på læringsmiljø og relasjonsbygging, tverrfaglig samarbeid, skolekultur og grunnleggende verdier, elev- og læringssyn. nei 9

10 Fremtidige skoleanlegg i Drammen? SKOLESTØRRELSE Kapasitetsutfordringer I Drammensskolen Prinsipielle perspektiver POLICYGRUNNLAG 10

11 Policy for fremragende skoleanlegg i Drammen Forutsigbart Langsiktig Fleksibelt Helhetlig Kunnskapsstyrt Styringsinstrument Lokalt utformet Høy kvalitet, bedre ressursutnyttelse og mer effektivt 11

12 Utformingen av skoleanlegg i et helhetlig perspektiv Eksempler på relevante vurderinger: Arkitektur bygg for læring Sosial emosjonell kompetanse: Mobbefri skole Transparens, åpenhet? Miljø og bærekraftig Beredskapskapasitet og sikkerhet Fysisk aktiv læring inne og ute Godt arbeidsmiljø: Lys, luft, lyd, sol Ansatte personalrom - lærerarbeidsplasser Brukermedvirkning Inventar/materialvalg Digitalisering og infrastruktur Utforming av spesialrom Kapasitet Arealutnyttelse Sambruk/flerbruk - Bydelshus? 12

13 13

14 Eksempel fra Oslo Standardprogram for grunnskoler» Alle elever og lærlinger skal oppleve et tilpasset og inkluderende læringsmiljø som stimulerer til motivasjon og læring Skoleanlegget skal være utformet på en slik måte at nye reformer/ arbeidsmåter kan implementeres uten vesentlige bygningsmessige endringer Skoleanlegget skal ha en universell utforming Alle elever skal delta i kunst- og kulturaktiviteter som bidrar til deres helhetlige kompetanse Skoleanlegget skal ha fysiske rammer som bidrar til positive opplevelser, inspirere til kreativitet og samfunnsdeltagelse Elever og lærlinger skal oppleve et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme Skoleanlegget skal bidra til et godt arbeidsmiljø. Arealet skal gi alle ansatte gode muligheter for å utføre sitt arbeid til beste for elevenes læring, egenutvikling og trivsel. Skoleanlegget skal være lokale kulturhus. Skoleanlegget skal bidra til å styrke lokalmiljøet og utformes på en slik måte at det enkelt kan benyttes til virksomheter utover skolens kjernevirksomhet. Skoleanlegget skal stimulere til et godt skole/hjem samarbeid Arealbruken skal effektiviseres og begrenses gjennom sambruk og flerbruk Skoleanlegget skal planlegges ut fra mål om en bærekraftig utvikling Skoleanlegget skal planlegges og bygges med utgangspunkt i førevar-prinsippet for å redusere helsemessig og økonomisk risiko. 14

15 Behov for policy for skoleanlegg i Drammen kommune Behov for å utarbeide et grundig og omfattende arbeid med retningslinjer og standarder for «fremragende skoleanlegg» som skal være generelle prinsipper for hva kommunen tenker vil sikre kvalitet i skoleanlegg i Drammens Kommune. Retningslinjene skal gi rom for tilpasning til ulike behov for den enkelte skole/region, men samtidig sikre at nye skoleanlegg faller innenfor et felles kvalitetsrammeverk. I andre storbykommuner vanlig å ha byggfaglige rådgivere for å sikre god kvalitet i dette arbeidet. Omfattende arbeid som er viktig for å kunne møte framtidens behov og utfordringer på en helhetlig, faglig, kvalitetsmessig og kostnadseffektiv måte. 15

16 Orientering SKOLESTØRRELSE OG POLICYGRUNNLAG FOR UTBYGGING AV FREMTIDIGE SKOLEBYGG 16