Gjennomgang av skolestrukturen i Porsgrunn

Transkript

1 Gjennomgang av skolestrukturen i Porsgrunn 19. oktober 2009 Innholdsfortegnelse: 0 Anbefaling Bakgrunn Gjennomføring og prosess Gjennomgang av mandatets pkt Rapporten fra Agderforskning Rådmannens høringsbrev Høringsuttalelsene Spesielle forhold Investeringsbehov som ikke er tatt med i rapporten fra Agderforskning Prosjektgruppas vurdering Rådmannens vurdering og anbefaling Forslag til vedtak Vedlegg 1: Mandat Vedlegg 2 Høringsbrev Vedlegg 3 Samlealternativene

2 0 Anbefaling Rådmannen konkluderer med å anbefale en ny skolestruktur for Porsgrunn i samsvar med samlealternativ 7, slik det er beskrevet i saken: Hovet skole legges ned, elevene går til Stridsklev. Sandøya skole legges ned, elevene går til Brevik. Bjørkedal skole legges ned, elevene går til Tveten. Bergsbygda skole legges ned, elevene går til Tveten. Kretsgrenseregulering: Grunnkretser flyttes fra Tveten til Myrene. Kretsgrenseregulering: Grunnkretser flyttes fra Brattås til Heistad. Kretsgrenseregulering: Grunnkretser flyttes fra Stridsklev til Klevstrand Spesialavdelingene fra Hovet er her foreslått til nye Heistad skole. Bakgrunnen for valget av dette alternativet er: God innsparing i forhold til målsettingen med skolestrukturarbeidet. Ingen skoler blir større enn opplæringslovens anbefaling på 450 elever. Den pedagogiske kvaliteten opprettholdes. Et begrenset antall elever berøres av endringene. Det gir en bedre kapasitetsutnyttelse enn dagens struktur. Omstillingskostnadene er akseptable. Det lar seg gjennomføre med relativt liten grad av usikkerhet. 2

3 1 Bakgrunn Bystyret gjorde den , sak 120/08 handlingsprogram , følgende vedtak: Det foretas en gjennomgang av skolestrukturen med formål å redusere antall skoleanlegg. En slik utredning vil omhandle både kretsgrensespørsmål, skoleanleggenes kapasitet og egnethet/investeringsbehov og pedagogiske konsekvenser og utfordringer. Sak om dette legges fram for bystyret før sommeren 2009 Bakgrunnen var et behov for å få vurdert alternativer til dagens skolestruktur. Porsgrunn har mange skoler på et lite areal (19 anlegg for skoledrift på ca 160 km 2 ). Det er en del ledig kapasitet ved skolene allerede, samtidig som elevtallene for kommunen som helhet trolig vil være synkende. En del av anleggene er i god stand og tilfredsstiller bygningsmessige krav til moderne skoledrift. Andre anlegg er i dårlig stand og vil kreve store investeringer for å komme opp på et godt bygningsmessig nivå. Rådmannen understreker at en situasjon hvor en ikke gjør endringer i skolestrukturen, vil medføre investeringer som gir økte årlige utgifter på anslagsvis 12 millioner kroner. Dette refererer seg til investeringsbehovene ved Brevik, Brattås, Bergsbygda og Tveten, slik de er vist i saken. Denne økningen kommer i tillegg til den alminnelige utgiftsøkningen i driftsbudsjettet. Rapporten Omstilling og effektivisering i Porsgrunn kommune av fra konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers tok også opp skolestrukturen. Oppdraget for konsulentarbeidet var å identifisere omstillings- og effektiviseringstiltak med 110 millioner kroner. I rapporten er det pekt på en lang rekke større og mindre tiltak. Endring i skolestrukturen et av de større tiltakene, med anslått innsparing på 3 millioner kroner i 2010 og deretter 7 millioner kroner pr. år. Disse tallene er et anslag, ikke basert på noen utredning eller beregning. Utvalg for barn, unge og kultur vedtok i møte , sak 7/09, mandat for arbeidet med ny skolestruktur i Porsgrunn kommune. Mandatet følger i sin helhet som vedlegg nr. 1 til saken. Det overordnede i mandatet var (pkt. 1.1): a) Utredningen skal være hoveddokumentasjon i et politisk beslutningsgrunnlag for å foreslå endringer i skolestrukturen i Porsgrunn kommune. b) Utredningen skal foreslå hvordan skolevirksomheten kan organiseres i færre virksomheter enn i dag, med definerte opptaksområder (kretsgrenser). c) Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv d) Utredningen skal foreslå en mer kostnadseffektiv drift samtidig som den faglige kvaliteten på skoletilbudet opprettholdes. e) Innsparingsmålet er raskest mulig å senke de årlige driftskostnadene med minimum 7 millioner kroner. f) Alle endringsforslag og konklusjoner skal konsekvensvurderes (administrativt, skolefaglig, økonomisk) og begrunnes. Arbeidet er lagt opp i samsvar med mandatet, hvor viktige forutsetninger er en innsparing på minst 7 millioner kroner, reduksjon av antall skoler, samtidig som den skolefaglige kvaliteten opprettholdes. 3

4 2 Gjennomføring og prosess I samsvar med mandatets punkt 1.4 oppnevnte rådmannen en prosjektgruppe som hadde i oppgave å utrede saken og legge fram et forslag for rådmannen. Deltakere i prosjektgruppa har vært Geir Evensen (Utdanningsforbundet), Kathrine Rui Jensen (Fagforbundet), Thor Einar Nielsen (skolerepresentant), Tove Seierstad (skolerepresentant), Bjørn Morgan Hansen (skolerepresentant) og Kari Fjellhaug (virksomhetsleder). Inger Lysa (kommunalsjef barn og unge) har ledet prosjektgruppa og Erland Berberg (utviklingsavdelingen) har vært koordinator for arbeidet. Bjørn Tore Hjartsjø (Porsgrunn kommunale foreldreråd) har deltatt som observatør i prosjektgruppas møter. Andre bidragsytere har vært Odd Tore Hegna og Arild Kirkesæther fra økonomiavdelingen, samt Rolf Berg fra bygg- og eiendomsavdelingen. Prosjektledelsen har jevnlig drøftet saken i rådmannens ledergruppe. Saken har også blitt drøftet i møter med skolelederne. Utvalg for barn, unge og kultur har, i samsvar med mandatets punkt 1.5, vært referansegruppe for arbeidet. Utvalget har blitt informert om arbeidet, både i sine ordinære møter og i enkelte ekstraordinære møter. Utvalget har gitt signaler om framdrift og prosess, men har ikke bundet opp prosjektgruppa eller rådmannen mht. forslag til løsninger. I tillegg til referansegruppa, har både formannskapet og bystyret blitt informert underveis i prosessen. I mandatets punkt 1.6 heter det at det skal engasjeres ekstern konsulent. Etter anbudsrunde i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser ble Agderforskning AS engasjert som ekstern konsulent i arbeidet. Kontaktperson hos Agderforskning har vært Bente Friestad. Bestillingen til Agderforskning ble utformet i samsvar med mandatet. Utover dette ble det ikke lagt føringer eller begrensninger for Agderforsknings arbeid. Agderforskning har hatt flere møter med prosjektgruppa underveis. Rapporten ble levert etter avtale den 25. mai I startfasen ble det lagt opp til informasjonsmøter for alle barneskolene og ungdomsskolene med ett åpent møte på hver ungdomsskole eller oppvekstsenter. Elever, foreldre, FAU er, ansatte og andre interesserte ble invitert til møtene. Hensikten med møtene var å informere om mandat for arbeidet, organisering av arbeidet, framdriftsplan, muligheter for medvirkning, politisk behandling osv. Det var i tillegg eget møte den 19. mars for de ansatte i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Møteplanen var følgende: 3. mars på Brevik oppvekstsenter 9. mars på Heistad u-skole 10. mars på Kjølnes u-skole 11. mars på Tveten u-skole 18. mars på Stridsklev u-skole 19. mars på Vestsiden oppvekstsenter Etter denne møterunden ble det gitt tilbud om møter med de enkelte skolene og FAU ene (i uke 13-14), men det kom ingen ønsker om slike møter. Den 2. juni 2009 gikk rapport med forslag til ny skolestruktur ut på høring. I den forbindelse ble det lagt opp til en ny runde med informasjonsmøter. Hensikten med møtene var å informere om hva som lå i rapporten, slik at alle skulle ha et godt grunnlag for å komme med merknader og innspill i høringen. Møteplanen var følgende: 4. juni på Heistad u-skole 8. juni på Brevik oppvekstsenter 9. juni i Stridsklevhallen 4

5 10. juni på Tveten u-skole 15. juni på Myrene skole (dekket alle skolene i både Kjølnes og Vestsiden u-skolekrets) Underveis i prosessen har det vært møter med Porsgrunn kommunale foreldreråd (11. februar, 31. mars, 12. mai, 2. juni og 1. oktober). Her har de aller fleste FAU ene vært representert. Det har vært informasjon fra prosjektledelsen om framdrift, datagrunnlag, rapporten, alternativene osv. Videre har FAU-lederne kommet med tilbakemeldinger og synspunkter, både på prosess og innhold. I tillegg til møtevirksomhet har det blitt lagt ut referater og annet materiale på internett. Høringen har også vært et viktig element i prosessen. Denne er kommentert i eget kapittel nedenfor. 5

6 3 Gjennomgang av mandatets pkt. 1.2 Når det gjelder den mer detaljerte delen av mandatet, har særlig punkt 1.2 fungert som en disposisjon for arbeidet: 1.2 Konkretisering av mandatet Utredningen skal belyse/foreslå g) Hvor mange skoleanlegg kommunen skal ha og drive som skole h) Elevtallsprognoser for virksomhetene i den foreslåtte framtidige skolestrukturen i) Hvordan overtallige skoler kan fases ut på en realistisk måte j) Aktuelle sammenhenger mellom sentra, utkant, øvrig tjenestetilbud og skolestruktur k) Pedagogiske konsekvenser av endringene l) Konsekvenser for skoletilbudet til elever med særskilte behov som trenger og benytter et forsterket tilbud i spesialavdelinger. m) Konsekvenser i form av skoleskyss og farlig skoleveg n) Behov for tilpasninger og/eller utvidelser av skoleanleggene som skal benyttes i framtiden. Tiltakene skal kostnadsregnes. o) Om hver skole skal være en selvstendig organisatorisk virksomhet og konsekvensene av evt. sammenslåinger. Dette er håndtert på følgende måte: a) Hvor mange skoleanlegg kommunen skal ha og drive som skole Agderforskning kommer med en rekke alternative forslag i sin rapport av I rådmannens høringsbrev av er disse alternativene bearbeidet videre. Etter høringen har både prosjektgruppa og rådmannen sett på varianter av de opprinnelige alternativene. b) Elevtallsprognoser for virksomhetene i den foreslåtte framtidige skolestrukturen Prosjektgruppa har levert prognoser på grunnkretsnivå til Agderforskning. Dette ligger til grunn for tallene i rapporten. En har valgt et noe optimistisk anslag med flat framskrivning av aldergruppa 6 15 år (det vil si at det fortsatt vil være ca personer i aldersgruppa totalt for Porsgrunn). Dette stemmer nokså bra med SSB-alternativ MMML. For å fange opp kommuneplanen og de utbyggingsområdene som ligger i arealdelen, er det også lagt inn antatt boligbygging pr. grunnkrets. c) Hvordan overtallige skoler kan fases ut på en realistisk måte Dette punktet er utsatt i samråd med referansegruppa (BUK). En kommer tilbake til dette punktet når en vet hvilke anlegg det gjelder. Inntekter av eventuelle salg av overflødige skolebygg er ikke tatt med i beregningene til Agderforskning. d) Aktuelle sammenhenger mellom sentra, utkant, øvrig tjenestetilbud og skolestruktur Prosjektgruppa, referansegruppa og Agderforskning har fått orientering om hva som ligger av føringer i kommuneplanens arealdel. Prosjektgruppa har innhentet innspill fra FAU ene (hva betyr skolen din for lokalsamfunnet). Innspillene legges ut på internett. Det er også gjort en registrering av bruk av skolene på kveldstid til kulturaktiviteter osv. Spørsmål om skolens betydning for lokalsamfunnet er bredt kommentert i høringen. 6

7 e) Pedagogiske konsekvenser av endringene Agderforskning drøfter generelt om dette punktet i kap. 4 i rapporten. Videre har prosjektgruppa har tatt opp spørsmålet i to utvida ledermøter hvor rektorer, assisterende rektorer og Utdanningsforbundet Porsgrunn var til stede. Disse møtene ble holdt og Prosjektgruppas konklusjon er at skolene bør ikke være for små. På barnetrinnet bør det sikres et elevgrunnlag som gir elever pr. trinn. Dette gir mulighet for å danne lærerteam, det sikrer fleksibel og faglig kompetanse, samt gir økte muligheten for å møte den gode læreren oftere. På ungdomstrinnet bør det sikres et elevgrunnlag som gir elever pr. trinn. I tillegg til nevnte begrunnelser på barnetrinnet vil dette sikre bredere faglig kompetanse fordi det på u- trinnet er et stort behov for smalere og spissere kompetanse i enkelte fag. Forskning sier at den viktigste forutsetningen for god læring er hjemmet og læreren. For at læreren skal lykkes med å skape et godt læringsmiljø, må det sikres at elevgruppene ikke er for store. Forskning vi har hatt tilgang til fastslår at gruppene ikke bør være større enn 20. Når det gjelder forskning vises det til litteraturhenvisningene i rapporten fra Agderforskning. I tillegg har prosjektgruppa sett på Østlandsforsknings notat nr. 02/2008 og rapport fra utdanningsdirektoratet Spesialavdelinger må legges til en barneskole med en fysisk beskaffenhet ute og inne som imøtekommer elevenes forutsetninger. Det vil være en pedagogisk fordel for god integrering at det ikke er mer enn en spesialavdeling pr. skole. (se også pkt. f nedenfor) f) Konsekvenser for skoletilbudet til elever med særskilte behov som trenger og benytter et forsterket tilbud i spesialavdelinger. Prosjektgruppa viser til to kilder; møte og uttalelse fra PPT-leder. En konkluderer med å videreføre dagens løsning med spesialavdelinger knyttet til én skole, men som rekrutterer fra hele kommunen. Denne løsningen stemmer godt med sentrale føringer og Porsgrunn kommunes spesialpedagogiske plan. En ser det ikke som aktuelt å legge opp til mer desentraliserte tilbud, eller å etablere noen form for tiltak eller institusjoner som ikke er knyttet til en skole. Det er ikke noe prinsipielt i veien for at også spesialavdelinger flyttes, men det er viktig å ta hensyn til bygningsmessig / utstyrsmessig tilrettelegging og kostnadene ved dette. De aktuelle avdelingene er følgende: Lille-Borge på Borge skole: Lokalisert inntil Borge skole. Elever med autismeproblematikk. Skrives inn i vanlig klasse, men får store deler av undervisningen i eget bygg (Lille-Borge). Integrering i klassen er en sentral målsetting. I dag 5 elever. Spesialpedagogisk ressursteam: Teamet (de ansatte) har base på Heistad u-skole, men er ambulerende inn mot alle skoler i Porsgrunn. Har fokus på arbeid med problematferd og arbeider direkte inn mot hjemskolen til elevene gjennom undervisning, veiledning til personal og systemrettet arbeid. Regnbuen på Hovet skole: 7

8 Er et skoletilbud til barn i alderen 6 16 år. Her er det nå 8 elever. Stort sett tunge funksjonshemminger. Godt tilrettelagt for rullestoler. Hovet har også et barnehagetilbud, Marihøna, for samme målgruppe som for Regnbuen Bovis på Stridsklev skole: Er et tilbud for barn som har en psykisk utviklingshemming. Har i dag 19 elever, har kapasitet for 20. Dekker 1. til 10. trinn. Integrering i klasser/grupper varierer fra 0 til 12 timer i uka. Heldagstilbud med SFO. Hørselsklassen på Myrene skole: Dette er et interkommunalt tiltak for sterkt hørselshemmede/døve elever. Har nå 13 elever, av disse er 7 fra Porsgrunn. Har kapasitet til 25. Tilbud for 1. til 10. trinn. De fleste har gått noen år på vanlig skole før de søkes over. Fokus på inkludering, gjensidig integrering mellom hørselsklassen og de ordinære klassene/gruppene på Myrene skole. Lokalene er spesialtilpasset for hørselhemmede (akustikk, gulv, teleslynge, spesialrom, lydavskjerming osv.). g) Konsekvenser i form av skoleskyss og farlig skoleveg Skoleskyss ut fra avstandskriterier (over 2 eller 4 km) er beregnet i rapporten fra Agderforskning. For noen skoler mangler beregninger for skyss av førsteklassinger. Her har prosjektgruppa gjort egne beregninger (se eget kapittel om uavklarte forhold nedenfor). Når det gjelder farlig skoleveg har prosjektgruppa for skolestrukturarbeidet lagt til grunn sak 44/08 Utvalg for barn, unge og kultur (møtedato ). Saken omhandler veistrekninger og krysningspunkt vurdert som farlig skolevei etter opplæringslovens bestemmelser, som dermed kan utløse rett til fri skoleskyss. Disse veistrekninger og krysningspunkt er sjekket ut med aktuelle fagpersoner i Porsgrunn kommune og Statens Vegvesen. Det er ikke gjennomført tiltak som endrer status på noen av disse. En konkluderer med at listen ovenfor fortsatt er gyldig. Prosjektgruppa har gjort egne vurderinger om alternative skolestrukturer fører til eventuelle nye strekninger og krysningspunkter må vurderes definert som farlig skoleveg (se også eget kapittel om uavklarte forhold nedenfor). To tilfeller som nevnes spesielt er skolevei/skyss fra Sandøya til Brevik og trafikksikkerhet ved skolevei fra Klevstrand og Herøya til Stridsklev. I forbindelse med Sandøya er skyssutgifter for alle elever tatt med i beregningene. Men en må også se på om tiltak for å redusere risiko ved venting på ferje, ombord- og ilandstigning fra ferje, samt å gå fra ferjekai i Brevik opp til Brevik oppvekstsenter er nødvendig. Det er ikke gjort beregninger av kostnader ved dette, men disse antas å være beskjedne. Når det gjelder trafikksikkerhet i forbindelse med skolevei fra Klevstrand og Herøya til Stridsklev er det ikke tatt med skyssutgifter, hverken pga. avstand eller farlig skoleveg. RV354 på Herøya er i dag ikke definert som farlig skolevei, men dette er vurdert ut fra at elevene går på Klevstrand skole. Situasjonen vil kunne være annerledes hvis elevene skal til Stridsklev skole. Det må eventuelt settes inn tiltak for å redusere risiko ved kryssing av RV354 fra Herøya opp mot Stridsklev. Dette kan gjøres ved å etablere to nye fotgjengerunderganger, en ved Klevstrand og en ved Skrapeklev. Her er det i beregningene i saken satt av 10 millioner kroner til underganger. I tillegg må en generelt ta høyde for at flere av løsningene vil kunne gi skolevei som medfører ulemper mht. sikkerhet, miljø og trivsel. Det må påregnes investeringer for å redusere disse ulempene. Bla. må en med økt antall elever som må ta buss til skolen, ha fokus på 8

9 trafikksikkerheten på bussholdeplassene. I den foreliggende saken er det ikke gjort noen fullstendige beregninger av slike investeringer. Det er viktig å ha med seg i totalvurderingen at slike investeringer vil kunne redusere innsparingspotensialet noe ved de ulike alternativene, men det er ikke grunn til å tro at dette vil endre hovedinntrykket av alternativene. h) Behov for tilpasninger og/eller utvidelser av skoleanleggene som skal benyttes i framtiden. Tiltakene skal kostnadsregnes. Agderforskning regner på dette i sin rapport, på bakgrunn av data fra prosjektgruppa. Forutsetningene for beregningene er gitt i rapporten. I rapporten er beregningene avgrenset til investeringer som er en direkte følge av endringer i skolestrukturen (dvs. økning av elevtallet ved en skole utover det skolen i dag har plass til). Noen store investeringer utover dette har administrasjonen og prosjektgruppa selv sett på. Dette gjelder Brevik, Brattås, Bergsbygda og Tveten (se eget kapittel om andre investeringsbehov nedenfor). i) Om hver skole skal være en selvstendig organisatorisk virksomhet og konsekvensene av evt. sammenslåinger. I 2008 ble det utarbeidet en evaluering av oppvekstsenterne i Brevik og på Vestsiden. Disse oppvekstsenterne ble opprettet i 2006 som en forsøksordning i to år. I evalueringen ble det ikke vist til noen betydelige resultater, verken i form av økonomiske effekter eller læringsresultater. Det ble imidlertid gitt råd om at begge oppvekstsenterne skulle fortsette med nåværende organisering. Evalueringen ble behandlet av utvalg for barn, unge og kultur i møte , sak 84/08. Her ble det vedtatt at forsøkene med oppvekstsenterne på Vestsiden og i Brevik fortsetter ut 2009 og at oppvekstsenternes videre organisering skulle vurderes i forbindelse med gjennomgang av skolestruktur. I arbeidet med skolestruktur har ikke mandatet innholdt noen begrensninger om å ta hensyn til oppvekstsenternes organisering ved utarbeiding av alternative løsninger. Noen av alternativene fra Agderforskning innebærer flytting av ungdomstrinnet både ved Brevik (til Heistad) og Vestsiden (til Kjølnes). Disse løsningene bidrar imidlertid ikke til noen innsparing og har verken i prosjektgruppas eller rådmannens vurdering av saken vært spesielt sentrale. Det ligger for øvrig ikke noe i materialet fra arbeidet med skolestrukturen som gjør at en kan trekke noen entydige konklusjoner mht. til oppvekstsentermodellen. Heller ikke 1 til 10 skole er berørt i saken. Ut fra en helhetlig vurdering mener rådmannen at organiseringen av de to oppvekstsenterne, Brevik og Vestsiden, bør bli en fast ordning. Etter vedtak om eventuelle endringer i skolestrukturen vil rådmannen vurdere om dette bør få konsekvenser for skolenes organisering på virksomhetsnivå. 9

10 4 Rapporten fra Agderforskning Rapporten følger som vedlegg utenfor sakskartet. Agderforskning har i sin rapport (Prosjektrapport nr. 4/2009, Skolestrukturanalyse Porsgrunn kommune) beskrevet dagens skolestruktur, elevtall og utvikling i elevtall i årene som kommer. Det er vist hva som påvirker kostnader og kostnadsendringer. Videre drøftes skolekarakteristika og elevresultater. På bakgrunn av dette foreslås det en rekke alternative skolestrukturer. Det er beregnet økonomisk effekt av alle alternativene. Agderforskning har bla. lagt følgende til grunn: Beregningene av kostnadsendringer er basert på naturlig fremskrivning av innbyggere 0-15 år per Kostnadsendringene = gjennomsnittlige endringer i kostnader for skoleårene 2009/10 til 2014/15. Alle innbyggere 6-15 år er elever i kommunale skoler (dvs. at det er ikke tatt hensyn til at Porsgrunn har en privatskole, International School Telemark, med pt ca. 75 elever fra Porsgrunn). Dagens modell som Porsgrunn kommune benytter når ressurser til den enkelte skole skal fordeles. Det forutsettes at kommunen ikke har driftsutgifter på bygningsmasse som ikke lenger brukes til skoledrift. Det er ikke beregnet mulige inntekter av salg el. utleie av bygninger. Det er ikke lagt inn innsparing som følge av mulige investeringer som en slipper å gjøre. Kostnader som ikke er med i analysene: Kostnader til omstilling, ombygging og lignende i forbindelse med flytting av elever eller hele skoler (investeringsbehov som følge av økt elevtall er med). Er tatt med i den foreliggende saken. Ekstra kostnader knyttet til eventuell flytting av spesialavdelinger (er tatt med i den foreliggende saken). Nåværende og framtidige investeringsbehov som ikke er direkte resultat av ny skolestruktur (er tatt med i den foreliggende saken). Utgifter som forutsettes å endres ved endringer i skolestruktur er: Undervisningsrelaterte utgifter. Lønn til pedagogisk personale. uketimer til vanlig undervisning. uketimer til pedagogisk administrasjon. Andre kostnader ved skolene. Kontorpersonale. Bygningsrelaterte kostnader. Driftsutgifter skolebygg FDV-utgifter. 10

11 Investeringsutgifter årlige kapitalkostnader for skolebygg. Skyssutgifter. Utgifter som forutsettes å ikke endres ved endringer i skolestruktur er: Utgifter relatert til undervisning av elever med særlige behov. Utgifter til læremateriell og andre små og store utgifter på skolenivå utenom lønn. Skolerelaterte kostnader på kommunenivå. Rapporten innholder 12 enkeltalternativer: 1.1 Sandøya legges ned (elevene flyttes til Brevik) 1.2 Bjørkedal legges ned (elevene flyttes til Tveten) 1.3 Bergsbygda legges ned (elevene flyttes til Tveten) 1.4 Langangen legges ned (elevene flyttes til Tveten) 2.1 Hovet legges ned. Elevene fordeles på Stridsklev og Klevstrand 2.2 Hovet og Klevstrand til Stridsklev. Stridsklev u-skole til Klevstrand 3.1 Brevik ungdomstrinn flyttes til Heistad 3.2 Vestsiden ungdomstrinn flyttes til Kjølnes 3.3 Vestsiden ungdomstrinn til Stridsklev v/klevstrand 4.1 Brattås legges ned. Barneskoleelevene fordeles til Klevstrand og Heistad. Ungdomsskoleelever til Stridsklev og Heistad ungdomsskoler. 4.1b Som alt 4.1 men grunnkrets 306 er lagt til Hovet 4.2 Tveten blir ren barneskole. Stridsklev blir ren ungdomsskole. Hovet skole legges ned. Videre har Agderforskning satt sammen fem samlealternativer hvor det er laget ulike kombinasjoner av enkeltalternativene: Samlealternativ 1: Tveten blir ren barneskole (Tveten u-skole legges ned), Stridsklev blir ren ungdomsskole (Stridsklev barneskole legges ned), Hovet, Bjørkedal og Sandøya skoler legges ned. (Alt 1.1, Alt 1.2 og Alt 4.2). Samlealternativ 2: Hovet og Klevstrand legges ned og elevene går til Stridsklev som blir ren barneskole. Stridsklev u-skole legges ned og elevene går til Klevstrand som blir ny ungdomsskole. Sandøya og Bjørkedal skoler blir lagt ned (Alt 1.1, Alt 1.2 og Alt 2.2). Samlealternativ 3: Brattås legges ned, elevene fordeles til Heistad, Klevstrand og Hovet skoler. Sandøya og Bjørkedal skoler legges ned (Alt 1.1, Alt 1.2 og Alt 4.1b). Samlealternativ 4: Tveten blir ren barneskole, Stridsklev blir ren ungdomsskole. Vestsidens ungdomstrinn går Kjølnes, Brevik ungdomstrinn går til Heistad (Alt 3.1, Alt 3.2 og 4.2). Samlealternativ 5: Stridsklev blir ren barneskole, Klevstrand blir ungdomsskole, Vestsiden ungdomstrinn går til Klevstrand (Stridsklev ungdomsskole er flyttet dit), Brevik ungdomstrinn går til Heistad og Sandøya og Bjørkedal skoler legges ned (Alt 1.1, Alt 1.2, Alt 2.2, Alt 3.1, Alt 3.3). 11

12 5 Rådmannens høringsbrev Rådmannen sendte den alternative skolestrukturer for Porsgrunn ut på høring. Høringsbrevet følger i sin helhet som vedlegg nr. 2 til saken. Dokumentene i høringen var selve høringsbrevet og rapporten fra Agderforskning. Tilleggsdokumenter var mandat for arbeidet og prosjektgruppas gjennomgang av pkt. 1.2 i mandatet. Frist for høringen var Det var en åpen høring, slik at alle kan komme med innspill. Det var også satt opp en liste med særskilt inviterte høringsinstanser Høringsbrevet redegjorde for bakgrunn for saken, bla. med bystyrets vedtak av og mandat for arbeidet som ble vedtatt av utvalg for barn, unge og kultur vedtok i møte Videre ble det referert fra prosjektgruppas arbeid med saken og noen hovedpunkter fra rapporten fra Agderforskning. I høringsbrevet vurderte rådmannen det foreløpig slik at ingen av alternativene i utgangspunktet er utelukket, men at en burde ta utgangspunkt i de alternativene som gir den ønskede innsparingen eller mer. Dette var samlealternativene 1, 2 og 5. Imidlertid medførte samlealternativ 5 svært store endringer, hvor noen av grepene egentlig ikke ga noe bidrag til å nå innsparingsmålet. Rådmannen mente dermed at en i den videre prosessen burde se nærmere på samlealternativ 1 (i to varianter) og samlealternativ 2. Det ble understreket at dette var en foreløpig vurdering: Samlealternativ 1: Tveten ungdomsskole blir barneskole. Stridsklev barneskole blir ungdomsskole Sandøya legges ned Bjørkedal legges ned Hovet legges ned Samlet innsparing: 10 mill. kroner (tall fra Agderforskning) Samlealternativ 1 b (ny variant): Tveten ungdomsskole blir barneskole. Stridsklev barneskole blir ungdomsskole Sandøya legges ned Bjørkedal legges ned Bergsbygda legges ned Samlet innsparing: 9 mill. kroner (tall fra Agderforskning, med noe korrigering på skyss) Samlealternativ 2: Stridsklev ungdomsskole blir barneskole Klevstrand barneskole blir ungdomsskole Sandøya legges ned Bjørkedal legges ned Hovet legges ned Samlet innsparing: 8 mill. kroner (tall fra Agderforskning) Det ble kommentert at det fortsatt var noen usikre momenter som måtte utredes videre og det ville være noen større investeringsbehov som det ikke var tatt høyde for i rapporten fra 12

13 Agderforskning. Dette gjaldt Brevik med ca. 90 millioner, Brattås med ca. 60 millioner og Bergsbygda med ca. 65 millioner kroner. I den foreliggende saken er også en eventuell tilleggsbevilgning til Tveten (barneskolen) på 26 millioner tatt med. Dette er tall inkl. mva., i saken er tallene vist eks. mva. Rådmannen ba om innspill på: 1. Hvilket av samlealternativene 1, 1b eller 2 gir samlet sett den beste skolestrukturen for Porsgrunn? Begrunn svaret. 2. Er det andre aktuelle alternativer? Dette må være innenfor mandatets forutsetninger om en innsparing på minst 7 millioner kroner, reduksjon av antall skoler, samt opprettholdelse av den skolefaglige kvaliteten. 3. Er det momenter som en bør ta sterkere hensyn til enn det som er gjort i rapporten? Høringsbrevet ble gjennomgått i åpne møter i ungdomsskolekretsene og med Kommunalt foreldreutvalg. 13

14 6 Høringsuttalelsene Ved høringsfristen 28. august hadde det kommet inn 60 uttalelser. Disse fordelte seg slik: FAU / Samarbeidsutvalg 17 Styre / rektor / virksomhetsleder 6 Ansatte / klubb 13 Ansattes organisasjoner 2 Elever / elevorganisasjoner 5 Foreninger / velforeninger 2 Faginstanser 4 Enkeltpersoner / andre 11 TOTALT 60 Det har kommet inn en uttalelse etter fristen. De fleste uttalelsene tar for seg egen skole og eget nærmiljø. Unntakene er ansattes organisasjoner og div. faginstanser, som uttaler seg mer generelt om skolene i Porsgrunn. Uttalelsene varierer fra noen linjer i en e-post til større dokumenter. Med så stort og mangfoldig materiale er det ikke mulig å gi noen kort oppsummering av uttalelsene. For å få oversikt over materialet er det laget en matrise hvor alle uttalelsene ligger inne med lenke. Det er registrert hvordan det er svart på de tre spørsmålene i rådmannens høringsbrev. Videre er satt opp stikkord for innholdet i uttalelsene. Det må understrekes at en slik matrise ikke kan være utfyllende. Det er derfor viktig at selve uttalelsene leses i sin helhet. Matrisen med lenker til uttalelsene ligger på internett. Høringsuttalelsene er trykket opp i eget hefte som følger som vedlegg utenfor sakskartet. Rådmannens generelle vurdering av materialet fra høringen er: Materialet gir ikke noe entydig svar på hvilket alternativ som er best, men det gir et godt grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Materialet gir har i liten grad konkrete forslag til nye alternativer, men det gir noen tydelige prinsipper for nye alternativer (færre u-skoler, se heller på kretsgrenser, utnytte kapasiteten osv.). Både prosjektgruppa og rådmannen har gått grundig gjennom høringsuttalelsene og sammen med rapporten fra Agderforskning og annet relevant materiale, lagt dem til grunn for den endelige vurderingen av saken. Nedenfor følger en oversikt over svar på de tre spørsmålene i høringen, samt rådmannens vurdering av disse. De fleste temaer kommenteres generelt, mens enkelte uttalelser kommenteres spesielt. Spørsmål 1 Hvilket av samlealternativene 1, 1b eller 2 gir samlet sett den beste skolestrukturen for Porsgrunn? Begrunn svaret. Det er bare 16 av høringsuttalelsene som svarer direkte på dette spørsmålet. Noen av svarene er dessuten med forbehold og endringer. De 16 svarene fordeler seg slik: 14

15 Samlealternativ 1 5 Samlealternativ 1 b 2 Samlealternativ 2 9 Rådmannens vurdering: På grunn av lav svarprosent og en del forbehold legger ikke rådmannen avgjørende vekt på denne fordelingen. En legger heller vekt på argumentasjonen som ligger bak svarene. Spørsmål 2 Er det andre aktuelle alternativer? Dette må være innenfor mandatets forutsetninger om en innsparing på minst 7 millioner kroner, reduksjon av antall skoler, samt opprettholdelse av den skolefaglige kvaliteten. Det er et fåtall av uttalelsene som svarer på dette spørsmålet. Der det er svart, er dette i stor grad varianter av de foreliggende alternativene, eller med noen prinsipper for å se på andre alternativer. Prosjektgruppa har i første omgang sett på om det er noen forslag som krever ytterligere utredning. Deretter har en sett på i hvilken grad forslagene tas med i den endelige vurderingen av saken. Nytt alternativ: Nytt alternativ med færre ungdomsskoler Rådmannens vurdering: Det var bare ett innspill som kunne sies å være et helt konkret forslag til nytt alternativ. Forslaget gikk i korte trekk ut på å redusere antall u-skoler fra seks til fire (legge ned ungdomstrinnet i Brevik og på Vestsiden) og beholde barneskolene som i dag. Dette alternativet gir imidlertid ingen innsparing (jfr. alt. 3.1 og 3.2 i rapporten fra Agderforskning). Varianter: Samlealternativ 1, men beholde Sandøya Samlealternativ 1 b, med optimalisering av kretsgrenser for Tveten og Brattås Samlealternativ 2, men opprettholde Klevstrand som barneskole og Grønli som u-skole Rådmannens vurdering: Varianten med samlealternativ 1, men beholde Sandøya trenger ingen videre økonomisk utredning. I rapporten fra Agderforskning er det lagt opp slik at en kan ta enkeltalternativer ut av samlealternativene. Sandøya er rapportens alternativ 1.1. Når det gjelder Sandøya vil dette først og fremst være en vurdering som må gjøres med tanke på lokalsamfunn, nærmiljø og skolevei. Det kommer tydelige fram av øvrige høringsuttalelser angående Sandøya. Dette er forhold som tas med i den helhetlige vurderingen av saken. Varianten med samlealternativ 1 b, med optimalisering av kretsgrenser for Tveten og Brattås, har en rekke økonomiske vurderinger. Prosjektgruppa har tatt slike optimaliseringer med i vurderingen av saken. Den tredje varianten er samlealternativ 2, men opprettholde Klevstrand som barneskole og Grønli som u-skole. Forslaget tas ikke med i rådmannens vurdering av saken. Dette begrunnes med at Grønli bør beholdes som barneskole fordi den har en bedre beliggenhet for å fange opp framtidig boligbygging. 15

16 Prinsipper / grep: Færre u-skoler, beholde barneskolene Legge ned småskolene, flytte kretsgrenser Elever fra Brevik u-skole til Heistad u-skole Slå sammen Brattås og Heistad Rådmannens vurdering: Alle disse grepene ligger enten til grunn for flere av alternativene i rapporten fra Agderforskning eller er tatt med i vurderingen av saken. I rapportens alternativer 3.1, 3.2 og 3.3 går det fram at en ikke oppnår noen innsparing ved bare å se på ungdomsskolestrukturen. En ren sammenslåing av Brattås og Heistad gir heller ingen innsparing, bortsett fra at en slipper investering ved Brattås. Dette er tatt med i vurderingen av saken. Å legge ned småskolene og flytte kretsgrenser ligger inne i flere av rapportens alternativer. Prosjektgruppa har sett på eventuell optimalisering av skolestrukturen ved å flytte kretsgrenser. Spørsmål 3 Er det momenter som en bør ta sterkere hensyn til enn det som er gjort i rapporten? Det er dette spørsmålet de aller fleste høringsuttalelsene forholder seg til. Uttalelsene forholder seg først og fremst til egen skole og eget nærmiljø, men temaene som tas opp kan også oppfattes som generelle for skolestrukturen i Porsgrunn. Følgende temaer går igjen i mange av høringsuttalelsene: Lokalsamfunn og nærmiljø Skolevei og skoleskyss Skolestørrelse Elevtall og prognoser Spesialavdelinger Økonomi Rådmannens kommentarer til hvert enkelt tema: Lokalsamfunn og nærmiljø Mange uttalelser peker på betydningen av skolen som del av lokalsamfunnet og nærmiljøet. Kort oppsummert sier uttalelsene at det vil være svært uheldig for nærmiljøet å miste skolen. Dette gjelder særlig for de små skolene, Sandøya, Bjørkedal, Bergsbygda og Langangen. Men det kommer også til uttrykk ved noen av de større og mer sentrale skolene, som for eksempel Stridsklev og Klevstrand. Prosjektgruppa har tidligere fått inn stoff på dette temaet ved at FAU ene ble invitert til å gi innspill til skolens betydning for lokalsamfunnet. Videre er det gjort en registrering av aktiviteter (utenom undervisning og SFO) ved de enkelte skolene. Av de skolene som er berørt av de mest aktuelle alternativene (jfr. høringsbrevet), kan en hevde at det særlig er Sandøya, Bjørkedal og Bergsbygda som kan rammes av negative konsekvenser for nærmiljøet. Det er først og fremst disse som (i tillegg til Langangen) som skiller seg ut som lokalsamfunn i en ellers liten og tettbygd kommune. Avstandene er imidlertid så små at en, etter rådmannens mening, ikke kan snakke om utkantstrøk i egentlig forstand. Det kommer tydelig fram av høringsuttalelsene at Sandøya er spesielt utsatt fordi den er et øysamfunn. Det pekes på at fraflytting eller redusert tilflytting vil kunne være konsekvensen av skolenedleggelse. Til tross for disse forholdene, er det et faktum at det forventes nedgang i elevtallet på Sandøya (se eget punkt nedenfor om prognoser). Dette gjør 16

17 at en likevel må kunne vurdere nedlegging av Sandøya skole og flytting til Brevik, slik at en sikrer et godt pedagogisk tilbud i et større skolemiljø. For Bergsbygda er det en viktig problematikk knyttet opp mot den framtidige boligbyggingen som kommuneplanens arealdel legger opp til. En skolenedleggelse her vil kunne føre til at denne boligbyggingen ikke realiseres. Dette tas med i den helhetlige vurderingen av framtidig skolestruktur. Skolevei og skoleskyss Mange høringsuttalelser tar opp problematikken med farlig skolevei og ulempene ved at elevene ikke kan gå til skolen. Når det gjelder de rent økonomiske sidene ved skoleskyss er dette tatt med i beregningene fra Agderforskning og er ytterligere utredet av prosjektgruppa. De miljømessige og trivselsmessige sidene ved dette er liten grad vurdert i rapporten. Men stort sett er avstandene i Porsgrunn så korte at det ikke er snakk om noen lange bussturer. Selv om det generelt er en ulempe med økt bruk av skoleskyss, legger ikke rådmannen avgjørende vekt på dette ved valg av skolestruktur. Prosjektgruppa har særlig pekt på to steder hvor er det forhold ved skoleveien som ikke uten videre løses med skyss. Dette gjelder fra Sandøya til Brevik og fra Herøya til Stridsklev. Her vil det, dersom disse alternativene skal gjennomføres, måtte settes inn tiltak for å redusere ulempene. Dette vil for øvrig også kunne gjelde andre steder i kommunen. I opplæringsloven 7.1 heter det om skyss: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Skolestørrelse Særlig fra elever, FAU er og ansatte uttrykkes det at en ikke ønsker store skoler. Bla. er det skepsis mot stor barneskole på Tveten og stor ungdomsskole på Stridsklev, slik det er skissert i samlealternativ 1. Det er bekymring for store ungdomsmiljøer, at elevene ikke blir sett, at skolebyggene og uteområdene ikke er egnet til så høye elevtall, læringsmiljøet osv. Også for Heistad advares det mot mange elever samlet i ett område. Flere uttalelser viser til opplæringsloven og 450 elever som et maksimum. Det er imidlertid ikke riktig at opplæringsloven uttrykkelig setter en grense på 450. I opplæringslovens 9-5 heter det om skolestørrelse: Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. I følge kommentarutgave til Opplæringslova (Helgeland 2006) er dette en anbefaling om skolestørrelse, men det er ikke rettslig bindende. Tallet på 450 er altså et normtall og det er kommunen selv som avgjør om den har tilstrekkelig grunn til å fravike den veiledende normen. Rådmannen vil ikke anbefale å overstige normtallet uten at dette er godt begrunnet. I samlealternativ 1 vil en eventuell stor barneskole på Tveten i perioden 2010 til 2014 ha et elevtall på ca 570 på det meste, deretter synkende til ca 490. Stor ungdomsskole på Stridsklev; ca 500 på det meste, deretter synkende til ca 460. I samlealternativ 1 b vil tallene for en eventuell stor barneskole på Tveten ligge på ca 480, synkende til ca 430. Prosjektgruppa har for øvrig ikke kunnet påvise noen entydige kunnskaper om at skolestørrelse har noen vesentlig betydning for den pedagogiske kvaliteten. Fagmiljøet ved skolene, representert ved rektorgruppa har drøftet saken og gitt et generelt råd om at skolene 17

18 ikke bør være for små. Det bør på barnetrinnet bør det sikres et elevgrunnlag som gir elever pr. trinn. På ungdomstrinnet bør det sikres et elevgrunnlag som gir elever pr. trinn. Agderforskning sier i sin rapport at norsk og internasjonal forskning ikke gir noen holdepunkter for å hevde at små skoler gir bedre oppnåelse av skolens målsetninger enn større skoler. Ei heller gir forskningen grunnlag for å hevde det motsatte. Imidlertid har forskningen funnet at små skoler gjennomgående har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. Dersom dette gjelder generelt for små skoler uavhengig av hvor i landet de ligger, og sett i lys av lærerens betydning, er det naturlig å trekke den konklusjon at for å sikre gode og kvalifiserte lærere til alle elever i kommunen bør skolene ha en viss størrelse. Rådmannen mener at skolestørrelse og elevtall er en ulempe ved de løsningene som det legges opp til i samlealternativ 1. Disse ulempene må tas med i betrakting ved valg av alternativ. Når en ser på elevtallsutviklingen framover ser en imidlertid at elevtallene ikke er så mye høyere enn normtallet på 450. En vil derfor ikke utelukke disse løsningene fra en helhetlig vurdering. Elevtall og prognoser Rapporten fra Agderforskning er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Det vil være usikkerhet ved slike prognoser, og usikkerheten øker med tidsperspektivet. Faktorer som spiller inn er bla. generelle samfunnsutvikling, konjunktursvingninger, arbeidsinnvandring. Når det gjelder de beregningene som er gjort i de enkelte alternativene, er dette basert på framskrivninger i et relativt kort tidsperspektiv ( ). Her er tallene nokså sikre for kommunen som helhet, men det vil kunne være avvik når det gjelder den enkelte skolekrets. FAU Sandøya er blant de som tar opp dette temaet. FAU Sandøya mener at prognosene for elevtallsutvikling som ligger i rapporten fra Agderforskning er for lave. Begrunnelsen er at det forventes stor tilflytting av barnefamilier som gir grunnlag for et bærekraftig samfunn med evne til selvfornyelse gjennom generasjonsutveksling. Mæland i Oklungen påpeker at med gjennomføring planlagt utbygging i Kvestadåsen vil elevtallet ved Bjørkedal skole stige. Elevrådet, FAU og velforeningen i Bergsbygda påpeker at kommunedelplanen legger til rette for en utbygging av om lag 500 boliger. Rådmannen mener generelt at en ikke har noe bedre grunnlag å gå ut fra, enn de tallene som ligger i rapporten fra Agderforskning. Det er imidlertid riktig at slike prognoser ikke kan fange opp helt lokale svingninger. Dette må tas med som en viss usikkerhet i beslutningsgrunnlaget. For Bergsbygdas del er det for så vidt ikke prognosene som bestrides, men konsekvensen av dem. Her pekes det på en inkonsekvens ved både å planlegge for en nokså stor utvikling som gir økt elevtall, og samtidig vurdere å legge ned skolen. Dette er en svakhet ved bla. samlealternativ 1 b som må tas med i vurderingen. Spesialavdelinger Dette temaet er særlig tatt opp i forbindelse med Bovis på Stridsklev skole og Regnbuen på Tveten skole. Det pekes blant annet på følgende forhold; at flytting av spesialavdelinger ikke er godt nok beregnet økonomisk sett, at en mister miljøet og kompetansen som er bygd opp, at denne gruppen er sårbar for endringer. Både ved Bovis og Regnbuen pekes det på at en har faglige, miljømessige og bygningsmessige kvaliteter som en vil miste ved flytting. 18

19 Når det gjelder de økonomiske sidene ved flytting er det vist beregninger i eget kapittel om uavklarte forhold nedenfor. Ikke i noen av alternativene er det beregnet økonomiske innsparinger på opplæringstilbudet som gis ved spesialavdelingene. Dette er ikke av slike størrelser at det gir vesentlige endringer i innsparingen ved de ulike alternativene. De øvrige momentene er ulemper som må tas med i vurderingen ved valg av alternativ. Rådmannen mener imidlertid flytting ikke behøver å medføre dårligere kvalitet i tilbudet. Økonomi Flere uttalelser peker på at innsparingsbeløpene, både ved enkeltalternativer og samlealternativer, ikke er av en slik størrelse at det står i forhold til ulempene ved å endre skolestruktur. Noen mener at det er for mange uavklarte forhold ved økonomien. Det pekes blant annet på investeringsbehov som ikke er med i beregningene. Rådmannen mener at det økonomiske er godt utredet i rapporten fra Agderforskning. Investeringer som kan komme i tillegg til beregninger i rapporten ble omtalt i høringsbrevet. Dette og andre uavklarte forhold er utredet i eget kapittel nedenfor. 19

20 7 Spesielle forhold I rådmannens høringsbrev av 2. juni 2009 ble det i kommentarene til de aktuelle samlealternativene pekt på noen usikre forhold. Dette var forhold som ikke var avklart da høringen gikk ut, men som en mente ikke ville være avgjørende for valg av skolestruktur. Disse forholdene er nå utredet og er kommentert nedenfor. Konklusjonen er, når det gjelder det økonomiske, at disse forholdene fører til noe mindre innsparinger ved alternativene. Beløpene er, når en regner om til årlige utgifter, ikke av en slik størrelse at det bør påvirke valg av alternativ. De anslåtte innsparingsbeløpene på de enkelte alternativene er fortsatt gyldige. Når det gjelder farlig skolevei må det, avhengig av valg av alternativ, settes inn tiltak. Disse er ikke beregnet her. Ekstra kostnader ved eventuell flytting av spesialavdelinger. Dette gjelder spesialavdelingene Bovis ved Stridsklev skole og Regnbuen og Marihøna ved Hovet skole: BOVIS: Her er det, uavhengig av resultatet av skolestruktur, satt av 8 mill. kroner (engangsinvestering). Dette vurderes å være tilstrekkelig. REGNBUEN og MARIHØNA: I denne saken er det foreløpig foreslått flytting til Heistad. Dette er foreløpig kostnadsregnet til 10 mill. kroner (engangsinvestering). Det fremmes egen sak, som også vil kunne vurdere andre løsninger, innenfor samme kostnadsramme. Ekstra kostnader ved arealer til SFO. SFO-arealer ligger inne i beregningene i rapporten, også mht. utomhusarealer. En har sett spesielt på dette dersom Tveten blir stor barneskole. En konkluderer med at det ikke er behov for å regne med noen ekstrakostnader da dette vil være beløp av en størrelsesorden som ikke vil gi noen vesentlige endringer i de beregnede innsparingsbeløpene. Ekstra kostnader ved nødvendige spesialrom dersom barneskole blir ungdomsskole. Dette gjelder ved eventuell stor ungdomsskole på Stridsklev og dersom Klevstrand blir ungdomsskole. Kostnad for tilpasning for ren ungdomsskole på Stridsklev er anslått til ca. 15 mill. kroner (engangsinvestering). Kostnad for tilpasning for ungdomsskole på Klevstrand er anslått til ca. 15 mill. kroner (engangsinvestering). FDV-utgifter Administrasjonen har kvalitetssikret tallene i rapporten, som legger FDV-utgifter på kr. 550,- pr kvm pr. år til grunn for beregningene. I Porsgrunn kommune føres utgiftene fordelt på drift og investering i regnskapet, men totalen på kr. 550,- er et riktig nivå. Kostnader til skyss førsteklassinger. Førsteklassinger har krav på skyss dersom avstand er over to kilometer. I mange av alternativene er skyss for førsteklassinger allerede regnet med, ettersom alle elever er tatt med. I noen alternativer kommer førsteklassinger i tillegg. I beregningen under er det tatt utgangspunkt i avstand fra gammel skole til ny skole (mer enn 2 kilometer). Videre er det tatt 20

21 utgangspunkt i antall 5-åringer pr Det er regnet kr. 13,- pr. barn 2 ganger om dagen i 190 dager pr. år. Alternativ Gammel skole Ny skole Avstand Antall Grunnkretser Kostnad Alt. 2.2 Klevstrand Stridsklev 2,2 21 Alle kr Alt. 4.1 Brattås Klevstrand 3, kr Alt. 4.1.b Brattås Hovet 2 (1,9) kr Alt. 4.1.b Brattås Klevstrand 3, kr Alt. 4.2 Stridsklev Tveten 2,7 22 Alle kr Det er ikke slik at alle disse alternativene (og utgiftene) kan kombineres i én ny skolestruktur. Maksimale ekstra utgifter (utover det som er lagt inn i rapporten fra Agderforskning) til skyss for 6-åringer er ca. kr Det er da ikke tatt med i beregningene at en del skyssutgifter vil bortfalle pga. SFO. Et mer realistisk maksimaltall vil være kr ,-. Farlig skoleveg. I sak 44/08 Utvalg for barn, unge og kultur (møtedato ) ble følgende veistrekninger og krysningspunkt vurdert som farlig skolevei etter opplæringslovens bestemmelser, som dermed kan utløse rett til fri skoleskyss: Øyekastvegen (1. klassinger som må krysse over Øyekastvegen, Østre kirke, Sverresgate) Markavegen fra Lønnebakke-krysset og ut til Langangsveien Bergsbygdavegen (innenfor 4 km grense fra Bergsbygda skole i begge retninger) Langangsvegen, fra Kjøyavegen og fram til fortau langs Langangsvegen Langangsvegen, fra Nøklegårdskrysset til Myrhaugvegen Movegen, krysningspunkt fra Traaholtvegen Kryssing av Nystrandvegen i tilknytning til Lillegårdskrysset. Rv 36, krysningspunkt på Moheim over til Isola Disse veistrekninger og krysningspunkt er sjekket ut med aktuelle fagpersoner i Porsgrunn kommune og Statens Vegvesen. Det er ikke gjennomført tiltak som endrer status på noen av disse. En konkluderer med at listen ovenfor fortsatt er gyldig. I Agderforsknings alternativer mener prosjektgruppa at følgende nye strekninger og krysningspunkter må vurderes definert som farlig skoleveg: Alt. 1.1 Sandøya legges ned, eleven flyttes til Brevik oppvekstsenter: Her er skyssutgifter for alle elever tatt med i beregningene. Men en må også se på tiltak for å redusere risiko ved venting på ferje, ombord- og ilandstigning fra ferje, samt å gå fra ferjekai i Brevik opp til Brevik oppvekstsenter. Alt. 2.2 Hovet og Klevstrand legges ned, elevene flyttes til Stridsklev. Stridsklev u-skole flyttes til Klevstrand: Det er ikke tatt med skyssutgifter, hverken pga. avstand eller farlig skoleveg, i dette alternativet. RV354 på Herøya er i dag ikke definert som farlig skolevei, men dette er vurdert ut fra at elevene går på Klevstrand skole. Situasjonen vil kunne være annerledes hvis elevene skal til Stridsklev skole. Det må eventuelt settes inn tiltak for å redusere risiko ved kryssing av RV354 fra Herøya opp mot Stridsklev. Videre bør det vurderes å legge til rette for bedre gangvei fra Herøya opp til Stridsklev. 21

22 Rådmannen ser ikke bort fra at det også kan være aktuelt å vurdere andre strekninger eller krysningspunkt som farlig skolevei. Med økt antall elever som må ta buss til skolen må en ha fokus på trafikksikkerheten på bussholdeplassene. Vurderingen vil bli gjort når forberedelsene til aktuelle endringer i strukturen skal planlegges og iverksettes. 22