Skolestruktur i Rana. Møte i referansegruppen 3. mars

Transkript

1 Skolestruktur i Rana Møte i referansegruppen 3. mars

2 To delt oppgave 1. Konsulenten skal sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring. 2. Konsulenten skal stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske utfordringer. 2

3 Organisering, medvirkning og ansvarsforhold Rådmannen er prosjektet prosjekteier. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for arbeidet. Konsulent er prosjektleder. Med blant annet ansvar å stille nødvendige spørsmål til kommunens medarbeidere slik at han får det grunnlagsmateriale han har behov for. Skolesjef er prosjektansvarlig, vil være prosjektleders daglige kontaktpunkt i kommunen og leder for prosjektgruppen som ellers består av; Rektor Ståle Krokstrand Båsmo ungdomsskole Rektor Synnøve F. Jenssen Selfors barneskole Konst. rektor Vegard Olsen Storforshei barne- og ungdomsskole Byggdriftsjef Karsten Holgersen Controller Ronny Vassvik H. tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Johannes Lillevold H. tillitsvalgt for Fagforbundet Mona Pedersen 2 repr. fra FAU Petter Nymo og Ronny Holthe 2 repr. fra elevrådet Nina Johansen og Ragnar Moen Hansen 3

4 Organisering, medvirkning og ansvarsforhold Rapporten skal være konsulentens verk, dvs. at konsulenten skal kunne gå god for argumentasjon, beregninger og konklusjoner som trekkes i rapporten. Prosjektgruppa bistår konsulent med kunnskap om skole og skoleavdelinga i Rana kommune, lokal kunnskap mht. bygg, kunnskap på økonomisiden blant annet mht. eventuelle investeringer. Det er opprettet to referansegrupper (Skolenes rådsorganer og rektorkollegiet). Skolesjefen orienterer referansegruppene to ganger underveis i arbeidet, samt legger fram endelig rapport for "Utvalg for oppvekst og kultur". 4

5 Metodisk tilnærming Skolestrukturendringer gir både økonomiske og ulike kvalitative endringer. Erfaring tilsier at en strukturdebatt preges av en miks av disse ulike argumentene. Vi har derfor valgt en tilnærming der alle strukturalternativene likestilles økonomisk og vurderingen av alternativene gjøres ut fra kvalitative kriterier. De ulike skolestrukturalternativene vurderes i forhold til dagens struktur. Dagens struktur angis som alternativ 0.

6 Metodisk tilnærming med eksempel fra Harstad Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Harstad skoleåret 2011/ 2012 Ulike alternativ i forhold til dagens struktur uten reduksjon Årsverk totalt ekskl noen ressurser som ikke kan endres 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Alt 1 Alt 3 Minoritetsspråkl. elever 15,9 15,9 15,9 15,9 Elever med svært store behov 65,9 65,9 62,6 63,9 Styrking 101,9 19,1 53,7 49,6 Adm 17,4 17,4 14,2 15,3 Minimum etter regelverket 164,8 164,8 144,3 157,5 Alternativ 6

7 Antall årsverk inneværende skoleår Ressurser skoleåret 14/15 Alternativ Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket 189,1 Administasjon 24,3 Styrking 65,4 Spesialundervisning 83,2 Flerspråklige elever 7,3 Sum som inngår i vurderingene 369,3 Ressurser utover ressursene i de andre kategoriene blir litt upresist kalt styrking Dette er ressurser til delingstimer, til som det er rom for innenfor rammen for byrdefull undervisning, til styrking barnetrinnet til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator etc. samt til vikarer. Det understrekes at skolene må en del ressurser i denne kategorien for å kunne drifte etter lov og regelverk. 7

8 Kriterier Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking, spesielt for muligheten til å få til god kvalitet i undervisningen. Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen er Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen. Kjørelengde for den enkelte elev er også svært viktig. Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole. Hvis dette f.eks. betyr bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre skoler Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet Det siste er utdypet nærmere på neste side Størrelse på fagmiljø Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging Skolevei og trafikksikkerhet

9 Konsekvenser av endring av skolestruktur (2) Skolens betydning for lokalsamfunnet Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. Dels direkte ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet Dels indirekte ved ulike typer ringvirkninger som f.eks. at: fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med bl.a. økt behov for skyssing, som igjen øker tidsklemma for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale m.m. lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området Hvor omfattende virkningene blir, avhenger av: Reelle forhold Innstilling Evnen til å sette inn avbøtende tiltak Dette er et viktig tema i høringsprosessen 9

10 Forutsetninger for beregningene som gjør de ulike strukturalternativene sammenliknbare økonomisk Prinsipper, dvs. at pedagogårsverk er nøkkelressursen Strukturendringer gir: Reduserte grunn- og administrasjonsressurser Økte skysskostnader Reduserte FDV-kostnader Endring i investeringsutgifter For å likestille strukturalternativene økonomisk regnes alt om til pedagogressurser nøkkelressursen 10

11 Omtrent på landsgjennomsnittet når en tar hensyn til struktur Tusen kroner Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov) y = x -0,235 R² = 0,5621 Gj snitt for k gr Rana Gjennomsnittlig antall elever pr. skole 11

12 Elever over tid 1400 Antall ungdomsskoleelever. Kilde GSI Utskarpen barne- og ungdomsskole Storforshei barne- og ungdomsskole Selfors ungdomsskole Mo ungdomsskole Gruben ungdomsskole Båsmo ungdomsskole

13 Elever over tid 3000 Antall barneskoleelever. Kilde GSI Ytteren skole Utskarpen barne- og ungdomsskole Storvoll skole Storforshei barne- og ungdomsskole Skonseng skole Selfors barneskole Røvassdalen Skole Lyngheim skole Langvassgrenda Skole Hauknes skole Grønfjelldal skole Gruben barneskole Dalsgrenda skole Båsmo barneskole Alteren skole

14 Født Viktig å tenke på innflyttere når en planlegger Antall barn i ulik alder over tid 1833 Rana Periode Endring årskull førskole Endring i barneskole alder 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til alder Gjennomsnitt

15 Født SSBs framskrivning tilsier omtrent samme utvikling Antall barn i ulik alder over tid 1833 Rana Med framskriving SSB til høyre for gule tall Periode Endring årskull førskole Endring i barneskole alder 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til alder Gjennomsnitt

16 Viktig å ta hensyn til flytting 3000 Antall barneskoleelever Antall elever SSBs framskriving med flytting 500 SSB bef stat. Fra antall barn pr uten flytting Årstall fratrukket Tall pr. 1 januar 16

17 Viktig å ta hensyn til flytting 1400 Antall undomsskoleelever SSBs framskriving med flytting SSB bef stat. Fra antall barn pr uten flytting Årstall fratrukket Tall pr. 1 januar 17

18 Mer langsiktig. SSB alt MMMM 450 Gjennomsnittlig antall barn/undom pr. årskull Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder 18

19 Dagens situasjon Elevene pr. krets og skole Rana har omtrent like mange barn i skolen som antall innbyggere folkeregisterregistrert (SSB) i aktuell alder. Befolkningsprognos e per krets (Kommunens prognose tall for 2015 framskrvet fra 2013) Elever pr skole Befolkning/ Skolebarn pr krets Dalsgre Grube Haukne Selfor Skon Storfo Utska Yttere SSB 1.1 Født/ skole Alteren Båsmo nda n s Lyngheim s seng rshei rpen n Mo U Totalt år år år år år år klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Sum 8-10 kl Sum 1-10 kl