SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: B12 &00 Saksbehandler: Per Hindenes FORSKRIFT OM SKOLEMØNSTER I ALTA KOMMUNE

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/ Arkiv: B12 &00 Saksbehandler: Per Hindenes Sakstittel: FORSKRIFT OM SKOLEMØNSTER I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar ny «Forskrift om skolemønster i Alta» slik det framgår av vedlegg. Forskriften trer i kraft fra Kommunestyret opphever vedtak i sak 38/12. Saksutredning: Vedlegg: Vedlegg: Forslag til ny Forskrift om skolemønster i Alta kommune med virkning fra Innkomne høringssvar: 1. Elvebakken skole FAU, Klubb og skole 2. FAU Kåfjord skole 3. Utdanningsforbundets klubb ved Gakori skole 4. Kåfjord bygdelag 5. Personalet ved Kåfjord skole 6. Utdanningsforbundets klubb ved Talvik skole 7. K og J Pirskanen 8. Uttalelse om at elevene ved Kåfjords skole ikke avgir uttalelse Andre saksdok.: Bakgrunn: Forslaget om forskriftsendring kommer som konsekvens av kommunestyret i Alta sitt vedtak i sak 125/16 om nedlegging av Kåfjord skole fra Vedtaket i kommunestyret fører til endringer i skolemønster slik det framgår av vedlegg. Disse endringene vil ha direkte betydning for noen skoler og familier. Høringen ble sendt ut til berørte parter, og den ble i tillegg lagt ut på kommunens hjemmeside med henvisningsannonse i dagspressen. Gjennom høringen har kommunen muliggjort at alle berørte parter kan uttale seg. I veiledning fra utdanningsdirektoratet framholdes følgende:

2 Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Saken ble sendt ut på høring til alle skoler, rådsorgan og berørte parter i kommunen. Kommunen sendte ut høringen 12.februar med en høringsfrist til 21.april. Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og opptaksområder (14). Nærskoleprinsippet: Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot. prp nr 46 ( ) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg. Dette gir åpning for en relativt pragmatisk tilnærming til organisering av skolestrukturen, der en både kan ta hensyn til elevens rett til å få et skoletilbud nær heimen, men samtidig kan ivareta behovet for fleksibilitet og en forsvarlig ressursbruk. Under henvises det til og siteres relevante lovbestemmelser. Opplæringsloven 8-1 Skolen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Opplæringsloven Samarbeidsutval ved grunnskolar Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Opplæringsloven 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Opplæringsloven Elevråd ved grunnskolar Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane. Gjeldende lovbestemmelser gir kommunen rett til å fastsette skolemønster. Kommunen må i sitt vedtak ivareta de krav som er fastsatt i lov.

3 Lovbestemmelsene forutsetter at kommunen sikrer at alle berørte parter høres. Det innebærer at samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd, ansatte/ansattes organisasjoner og andre interesserte gis høringsmulighet. Det er ivaretatt i denne saken. Om skoleskyss: Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. Fra loven oppsummeres: Fylkeskommunen har ansvaret for skyss for elevene i grunnskolen og videregående skole. Fylkeskommunen bærer også kostnadene, men kommunen betaler en egenandel tilsvarende ordinær billettakst. For funksjonshemmede elever og elever som er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kostnadsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune er som for ordinær skoleskyss. For skyss opprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig og/eller værutsatt skolevei, bærer kommunen kostnadene fullt ut. Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter klippekorttakst. Endring i skolemønster kan også medføre endringer i skyss for elevene. Høring/merknader: Følgende har avgitt uttalelse: 1. Elvebakken skole FAU, Klubb og skole 2. FAU Kåfjord skole 3. Utdanningsforbundets klubb ved Gakori skole 4. Kåfjord bygdelag 5. Personalet ved Kåfjord skole 6. Utdanningsforbundets klubb ved Talvik skole 7. K og J Pirskanen 8. Uttalelse om at elevene ved Kåfjords skole ikke avgir uttalelse Her gis en sammenfatning av høringsuttalelsene:

4 Elvebakken skole sin uttalelse peker på at elevene fra Aronnes bør overføres til Elvebakken skole. Det vil gi kortere skolevei. Elevene vil få tilhørighet til en skole som er nærmere der de bor. Skolen peker også på at teksten om elever fra Nesset kan tas ut av forskriften. FAU ved Kåfjord skole peker på: o At de er kritiske til manglende prosess knyttet til vedtak om nedlegging av Kåfjord skole o At det er uheldig at ny skole for elevene ikke er klar før 22.mai. Dette er ikke bra for barn som skal begynne ved skolen, og det skaper utrygghet for de barn som går på skolen i dag. o FAU har tidligere bedt om at nedlegging av Kåfjord skole utsettes et år. Det vil være bedre for barn. o Foresatte til skolestartere bosatt i Østre-Kvenvik ønsker å få Gakori skole som sitt skolested. Øvrige foresatte til skolestartere ønsker å få iverksettingsdato for ny forskrift om skolemønster utsatt til høsten o Foresatte til dagens elever ønsker seg privatskoletilbud i Kåfjord. Disse ønsker utsatt ny forskrift til høsten Disse føler ikke tilhørighet til Gakori, og disse vil derfor kollektivt søke om å få Talvik som skolested. o Nedlegging av en offentlig nærmiljøskole kan gjøre området mindre attraktivt som bosettingsområde. Skolen er limet i lokalsamfunnet. o Foreldregruppa ønsker at forskriften skal ha valgfrihet for foresatte til å velge om elever skal tilhøre Bossekop eller Talvik opptaksområde. Denne fleksibiliteten skal gjelde fram til privat skole er etablert og for elever på ungdomstrinnet. Utdanningsforbundets klubb ved Gakori skole framholder: o Det pekes på at Gakori skole i k-sak 51/14 er vedtatt videreført som en 2 parallell skole. Det setter begrensinger på elevtall. Med elevtall på opp til 59 pr trinn vil skolen være en skole med 3 paralleller. o Utredning av skolemønster har ikke hensyntatt nybygging på Gakorimyra sør. Utbygd kan skolen få inntil 70 flere elever. Skolen kan bli for liten for å ta imot alle elevene. o Elevtall på opptil 59 pr trinn er krevende og kan gi for dårlige vilkår reint fysisk for en del elever og grupper av elever. Gardrobeforhold for elevene er ikke dimensjonert for så mange elever. o Der er ikke tilstrekkelig med arbeidsplasser for et økt antall lærere. o Det må tas høyde for å justere grensene mellom hvilke elever som skal sokne til Bossekop skole og Gakori skole. Kåfjord bygdelag vektlegger: o Det foreslås at forskriften iverksettes fra høsten Alle berørte skolekretser bør få bedre tid til å forberede seg. o Nedlegging av Kåfjord skole utsettes til o Det vil bli etablert en privat skole fra , og ved å utsette nedlegging av Kåfjord skole vil elever bli spart for omstilling knyttet til det å flytte til en ny skole. Elevene vil bli spart for unødvendige overganger. o Elever i Kåfjord har levd med vedvarende usikkerhet knyttet til skolested. Denne usikkerheten skyldes gjentatte forslag om nedlegging av skolen. En slik usikkerhet er uheldig for barn, og den er ikke i samsvar med et mål om å ivareta barns interesser. o De støtter uttalelsen fra Kåfjord skole sitt FAU om valgfrihet for elever fra Kåfjord om de ønsker å tilhøre Talvik opptaksområde eller Bossekop opptaksområde. o De framholder at om de må velge skole for elever fra Kåfjord og Mathisdalen så velges Talvik skole.

5 o De mener at store deler av prosessen rundt nedleggelsesforslaget og nå forskriftsendringen er ulovlig. Høringen om forskriftsendring oppleves som et spill for galleriet. Personalet ved Kåfjord skole. o Forskriften må sikre fleksibilitet for hvilken skole elevene skal gå på. Forskriften må sikre fleksibilitet for valg av skole mellom Bossekop og Talvik opptaksområde. Noen foresatte vil mene at Gakori skole vil være deres nærskole. Andre vil mene at Talvik skole er deres nærskole. Vi må sikre opplevd tilhørighet til en ny skole. o Forskriften gjøres gjeldende fra Vedtaket om nedlegging av Kåfjord skole preger elevgruppa ved skolen. Det er kort tid å forberede elevene når vedtak gjøres 22.mai. Det gir skolen reelt bare 18 skoledager å forberede eleven på denne overgangen. o Barns beste er viktig, og her kan kommunen sikre elevene en forberedelse på at den offentlige skolen skal legges ned. Det gjøres best ved å utsette nedlegging av skolen til Utdanningsforbundets klubb ved Talvik skole: o De slutter seg til høringssvarene fra Kåfjord skole. o Fleksibilitet i valg av skole vil være viktig for barns beste. o Små skoler sikrer bedre samarbeid skole hjem. K og J Pirskanen: o Ser med bekymring på at Gakori skole skal bli nærskolen for elever fra Kåfjord. Mener at barn lærer best i mindre grupper og miljøer. o Barna vokser opp med norsk som 3.språk (foresatte er finsk og tysk). Frykter at egne barn ikke vil lykkes på en stor skole. o Kan ikke se at en ny stor skole er til barnets beste. De får en større skole som vil være trang og de får lang skolevei. Uttalelse om at elevene ved Kåfjords skole ikke avgir uttalelse - I samråd med FAU er det bestemt at elevene skal skjermes for denne høringsrunden. Saken preger elevene, og nå ønsker vi at de skal skjermes. Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Rådmannen ser at høringen gir innspill om å utsette nedlegging av Kåfjord skole til Begrunnelse for dette forslaget er at det på det tidspunktet vil være en privat skole i drift. Elevene kan da starte i privatskolen fra , og elevene vil da slippe å bytte skole. De kan da fortsette på Kåfjord skole, men da med en ny skoleeier. Forslaget kan jo se ut til å være greit, men det er ikke gitt at alle foresatte opplever det som en god løsning. Vi har ikke i dag kunnskap om hvilke foresatte som vil ha sine elever i en privat skole, og dette er heller ikke et anliggende for kommunen. Rådmannen viser også til at kommunestyret i Alta ble forelagt et forslag om utsettelse i kommunestyremøtet , men dette forslaget fikk ikke flertall. I høringsuttalelsene tas det fra flere til orde for at foresatte som i dag sokner til Kåfjord opptaksområde skal få velge om de vil at deres barn skal tilhøre Talvik opptaksområde eller Bossekop opptaksområde. En slik valgfrihet for en gruppe av foresatte i kommunen er ikke forsvarlig ut fra et perspektiv om likebehandling. Hvilke gode grunner kan det være for at ikke alle foresatte i kommunen skal ha en slik frihet/rett. Dersom en slik rett gjennomføres vil

6 kommunen ha innført fritt skolevalg. Denne forskriften beskriver kommunen sin måte å organisere skolene på. Det sies at det må nedfelles en sikring av en slik rett i forskriften. I forskriften er der laget retningslinjer for å fravike forskriften i pkt 3 der det bl.a. heter: Av flere grunner kan det være ønskelig eller nødvendig å fravike bestemmelsene om faste opptaksområder. Dette kan for eksempel være svingninger i elevtallet som følge av generasjonsendringer, boligbygging og mobilitet, søknader om skolebytte, endring av kommunikasjoner og lignende. I slike tilfeller legges følgende retningslinjer til grunn: a. Søknader fra foreldre om skolebytte. Behov for skoleskyss og kostnader ved dette skal vurderes. Barnets interesser og velferd skal ivaretas. Avgjøres administrativt. Klageinstans Fylkesmann. Rådmannen mener at denne regulerte unntaksbestemmelsen imøtekommer ønsket om en individuell mulighet til å få gå på annen skole enn den forskriften fastsetter. Det er slik at flere i høringen beskriver ønsket om en kollektiv rett til å velge skole. En slik rett vil ikke være i samsvar med den logikk forskriften bygger på. Ut fra forskriften bestemmes skolested for barn, og så kan foresatte individuelt søke om å få gå på annen skole. I høringen tas det til orde for at Talvik bør være elever fra Kåfjord sin nærskole. Argumentasjonen er knyttet til skolestørrelse, samarbeid mellom skolene og opplevelse av tilhørighet. Dette ønsket har også blitt formidlet av foresatte i møte med kommunen. I uttalelse fra FAU opplyses det at foresatte til skolestartere har ulike vurderinger der noen ønsker Gakori og noen ønsker Talvik. Rådmannen har undersøkt muligheten for at Talvik skole kan ta imot elevene fra Kåfjord, og det er meddelt at det er mulig. Det må samtidig anføres at for noen elever vil reiseavstanden bli lang, og det vil medgå tid i reise til/fra skole. Mange av de som har gitt innspill ønsker Talvik som skolested, og ut fra en helhetlig vurdering finner rådmannen at det er forsvarlig og hensiktsmessig å imøtekomme dette forslaget. Ut fra innspill i høringsprosessen innstiller rådmannen derfor på at forslag til Forskrift om skolemønster i Alta kommune endres slik at elever tilhørende Kåfjord opptaksområde overføres til Talvik opptaksområde. Dette betyr at elever som i dag tilhører Kåfjord opptaksområde flyttes til Talvik opptaksområde fra Foresatte som ønsker tilhørighet til en annen skole må levere søknad om det. Slike søknader behandles ut fra bestemmelsene i forskriften. Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Rikke Raknes kommunalleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.