SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte. den kl. 8:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl. 8:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/12 12/144 BUDSJETT DETALJERING 25/12 12/1123 OMLEGGING AV BUDSJETTERING AV INVESTERINGER 26/12 12/1101 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE ALTA IF 27/12 12/1158 SKOLEMØNSTER I ALTA 28/12 12/1116 ETISKE RETNINGSLINJER OG NETTVETTSREGLER I ALTA KOMMUNE 29/12 12/41 GAKORIMYRA SØR - GRUNNERVERV FEFO 30/12 12/127 HØRING - LVKS ORGANISERING OG VEDTEKTER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 62 31/12 12/1056 FORVALTNINGSPLAN FOR VANNOMRÅDE ALTAVASSDRAGET/ LOPPA/ STJERNØYA SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER 32/12 12/206 SKADER KRYPKJELLER - TVERRELVDALEN BARNEHAGE 33/12 12/1071 EVALUERING AV VIKARTJENESTEN /12 12/448 HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE 35/12 12/1099 HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT 36/12 12/617 SKJØNNSMEDLEMMER TIL TINGRETTEN I FINNMARK 2012 Orienteringer: Månedsrapport januar 2012 økonomi og nærvær. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 24/12 BUDSJETT DETALJERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 12/144 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner endringene i sektorinndeling i henhold til vedlegg SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark med ny og gammel sektorinndeling Andre saksdok.: K sak 89/11 Budsjett 2012 FSK sak 1/12 Budsjett Detaljering Bakgrunn: Kommunestyret fattet følgende delvedtak i sak 89/11 Budsjett 2012, punkt 3: Endring av rammeinndelinger: Etter regnskapsavslutningen 2011 opprettes ny sektor for politiske organer og ny sektor for samfunnsutvikling. Eksisterende sektor 114 Lærlinger opphører, og ansvarsområdet legges til eksisterende sektor 110. Formannskapet vedtok detaljeringen av disse sektorene i FSK sak 1/12. Regnskap 2011 er avsluttet, og den tekniske omleggingen i økonomisystemet er gjennomført. Vedlagte regneark viser hvordan rapporteringsenhetene er omgruppert. I henhold til Kommunestyrets vedtak skal endringene godkjennes av Formannskapet. Økonomiske konsekvenser: Side 3 av 62

4 Sak 24/12 Omgrupperingen har ingen økonomiske konsekvenser. Årsregnskap 2012 vil bli rapportert mot dette justerte oppsettet av budsjett Side 4 av 62

5 Sak 25/12 OMLEGGING AV BUDSJETTERING AV INVESTERINGER Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 12/1123 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 25/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar tilpassing av investeringsbudsjettet til reglene i ny veileder, herunder flytting av alle felles finansierigskilder fra det enkelte investeringsprosjekt til et nytt prosjekt for felles finansiering av investeringsbudsjettet til orientering. 2. Kommunestyret vedtar struktur for eget budsjettvedtak vedrørende investeringer, og nivå på regnskapsrapportering vedr. investeringer i henhold til saksframlegget. 3. Kommunestyret vil i budsjettregulering 1 vedta endringer i investeringsbudsjett 2012 for enkeltprosjekter som har endret framdrift i forhold til vedtett budsjett. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Veileder - Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, utgitt av Kommunaldepartementet Budsjettskjema 2A (som er uendret) Budsjettskjema 2B (som har nytt oppsett etter ny veileder) Andre saksdok.: Årsbudsjett 2012 og økonomiplan Bakgrunn: Kommunal- og regionaldepartementet utga en ny veileder i budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Formålet med veilederen er å gi rettledning til kommuner og fylkeskommuner om budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Veilederen bygger på rammene og prinsippene i gjeldende lov og forskrift. Selv om veilederen bygger på gjeldende lov og forskrift, så har lov og forskrift i Alta kommune, og i svært mange andre kommuner blitt tolket og forstått annerledes enn denne detaljerte veilederen nå beskriver. Side 5 av 62

6 Sak 25/12 Veilederen ble kjent for seint til å bli anvendt ved framstillingen av budsjett 2012 og økonomiplan For å følge opp veilederen er det derfor nødvendig å foreta noen tekniske justeringer i investeringsbudsjettet for 2012, og for økonomiplan I tillegg vil veilederens presiseringer vedrørende ubrukte lånemidler innebære behov for endringer av investeringsbudsjett 2012 for prosjekter som ikke har samme framdrift som forutsatt i budsjettet. Alta kommune kan ikke velge om vi skal følge denne nye veileder. Omstilling til ny veileder er derfor ikke vedtakssak, men orienteringssak for kommunestyret, slik at kommunestyret er kjent med den omleggingen som vil bli gjennomført. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har i mange år avsluttet årsregnskapene med til dels betydelige ubrukte lånemidler. De siste 10 år har ubrukte lånemidler ved årsavslutningen variert mellom 32 millioner kroner og 99 millioner kroner. Årsaken har dels vært at vi tidligere ikke tilstrebet forbruksbudsjett på investeringer, og i de senere år at vi ikke har klart å tilpasse investeringsbudsjettet godt nok til faktisk framdrift av investeringsprosjektene. Ny veileder innskjerper kravet om å budsjettere i forhold til forventet framdrift. De ubrukte lånemidlene har bidratt til at kommunens faktiske likviditet har vært bedre enn regnskapene strengt tatt gir grunnlag for. Dette har indirekte lettet det presset på likviditet i forhold til regnskapsresultat, som bokføringen av premieavvik gir. Når vi nå med ny veileder skal benytte alle ubrukte lånemidler til finansiering av årets investeringer, før det tas opp nye lån, så vil dette bidra til en mer anstrengt likviditet enn tidligere. På den annen side vil likviditeten da i større grad enn tidligere gjenspeile den faktiske økonomiske tilstand i kommunens drift. Vurdering: Den viktigste endringen med den nye veilederen er at prinsippet om at investeringsbudsjettet er ett-årig og ikke års uavhengig knesettes. Dette betyr at prosjekter som går over flere år skal budsjetteres med det man realistisk antar vil medgå det enkelte år. Det betyr også at hvis et prosjekt blir forsinket, uten at det er fanget opp i budsjettet for år 1, så skal vi i år 2 budsjettere med det forbruket vi faktisk forventer i år 2. Et slikt prosjekt vil da oppleve at summen av budsjett for år 1 og år 2 vil være større enn den samlede bevilgning til prosjektet. Vi må derfor skille mellom hvilken samlet kostnadsramme kommunestyret setter for et prosjekt, og summen av dette prosjektets budsjetter for de enkelte år. Den andre viktige endringen er at det bare er øremerkede midler fra andre, herunder lån til videreutlån (startlån), som skal henføres til det enkelte konkrete investeringsprosjekt. Alle andre finansieringskilder er å forstå som FELLES finansieringskilder for det samlede investeringsbudsjett. Det blir derfor slutt på at det enkelte investeringsprosjekt har egne ubrukte lånemidler. I praksis blir derfor investeringsregnskapet og investeringsbudsjettet mye mer likt dagens driftsregnskap og driftsbudsjett, hvor skatt og rammetilskudd utgjør hoveddelen av kommunens felles finansiering av drift. Side 6 av 62

7 Sak 25/12 I tillegg til at vi teknisk må flytte det alt vesentlige av finansiering fra det enkelte investeringsprosjekt til et prosjekt for felles finansiering av årets investeringer, så må prosjekter som hadde forsinket framdrift i forhold til budsjett i 2011 tilføres nye budsjettmidler i 2012, slik at budsjettet gjenspeiler faktisk forventet forbruk i Disse tilleggsbevilgningene finansieres ved å bruke av de ubrukte lånemidlene ved årsavslutningen Når årets faktiske opptak av nye lån til investering skal beregnes, går summen av ubrukte lånemidler til fradrag. I opprinnelig budsjett 2012 er det forutsatt 40 millioner i startlån, og 69,447 mill i andre lån, inkl. selvkost. Regnskap 2011 ble avsluttet med vel 53 millioner i ubrukte lånemidler. I tillegg har kommunen bundne og ubundne fondsmidler til investering, herunder fond for mottatte ekstraordinære avdrag på utlån, slik at det mest sannsynlig ikke skal tas opp nye lån til finansiering av investeringene i Struktur for investeringsbudsjettet i Alta kommune. Kommunestyret vedtar en samlet ramme for selvkostinvesteringer det enkelte år, og i økonomiplanperioden. Regnskapet avlegges derfor også som et samlet regnskap. Hovedutvalget for Næring Drift og miljø vedtar fordeling av investeringsrammen ned på enkeltprosjektnivå, og denne informasjonen brukes av byggeleder i oppfølgingen av det enkelte delprosjekt. Overfor kommunestyret, og i kommunens offisielle regnskap rapporteres selvkostinvesteringene som et investeringsprosjekt. Kommunestyret vedtar en samlet ramme for boligfeltinvesteringer (i ramme 110), og det rapporteres samlet for boligfeltinvesteringene, selv om vi for regnskapsoppfølgingen bokfører hvert boligfelt på eget prosjekt. Forøvrig vises det til vedlagt nytt oppsett av skjema 2B. Side 7 av 62

8 Sak 26/12 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE ALTA IF Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 223 &01 Arkivsaksnr.: 12/1101 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 26/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr ,- i sponsing/profileringsstøtte til Alta IF fotball for sesongen Bevilgningen finansieres ved bruk av følgende poster: 1. Kr ,- fra posten reserver Kommunestyret 2. Kr ,- fra posten reserver Formannskapet 3. Kr ,- fra posten reserver ordfører/rådmann Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtalen. Utbetaling skjer under forutsetning av at det fremlegges årsregnskap og årsmelding for 2011, samt budsjett for SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om samarbeidsavtale med Alta kommune 2012 fra Alta IF fotball datert Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad om sponsing/profileringsstøtte fra Alta IF fotball på kr ,- for sesongen Alta IF sier i søknaden at de gjennom norsk toppfotball har muligheter til å profilere Alta og Finnmark på en nasjonal areana gjennom hele året. Fotball har stor mediainteresse og de ønsker å være et fyrtårn som kan plassere kommunen og fylket på kartet. Søknaden om samarbeidsavtale har følgende hovedpilarer: Sammen for Finnmark og Nordlysbyen Alta Side 8 av 62

9 Sak 26/12 o Profilering av dame- og herrelaget i 1. divisjon o Styrking av profilen som Nordlysbyen Alta o Spillerutviklingsprosjektet ( Origo-akademiet ) o Samarbeid med Høgskolen i Finnmark kombinasjon studier fotball o Etablering av en merkevareplattform i samarbeid med Innovasjon Norge Vennskapsturnering o Samarbeid med Oulu Samarbeidsavtale 2012 o Mulighet til å drive toppidrett videre utvikling o Sikre fortsatt deltakelse i norsk toppfotball o Skape engasjement og aktivitet o Identitet og omdømme Rådmannen viser for øvrig til søknaden fra Alta IF (jfr. Vedlegg) Økonomiske konsekvenser: Alta IF fotball søker i utgangspunktet om et beløp på kr ,- i støtte for sesongen Alta kommune har ikke avsatt frie midler i en slik størrelsesorden til støtte av lag og foreninger. Kultursektoren sine tilskuddsmidler er disponert for Det samme gjelder for midler fra Næringsfondet. Alta kommune har imidlertid i mange år støttet toppfotballsatsingen til Alta IF med betydelige beløp. Rådmannen er av den oppfatning at Alta kommune bør bidra også for sesongen Det er i hovedsak Kommunestyret og Formannskapet som har reserveposter, samt at rådmann/ordfører disponerer noen frie midler. Det er tidligere bevilget midler fra disse postene bl.a. til Finnmark fotballkrets. Etter rådmannens vurdering er det ikke tilstrekkelige midler tilgjengelig til å innfri hele søknadssummen. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges tilsammen kr ,- av Kommunestyrets, formannskapets og ordfører/rådmanns reserveposter. Vurdering: Etter rådmannens vurdering vil dame- og herrelaget til Alta IF i 1. divisjon profilere og markedsføre Alta kommune og Finnmark både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom Sammen for Finnmark og Nordlysbyen Alta vil Alta og Alta IF bli profilert i hele landet, og vise at det er mulig å drive toppidrett og ikke minst bli god i Finnmark. Klubben er gode og positive ambassadører for Finnmark, samt at klubben skaper aktivitet i lokalsamfunnet. Dette vil både kommunen og næringslivet nyte godt av. Alta IF ønsker sammen med kommunen å gjøre Alta attraktiv og interessant både i og utenfor Finnmark. Side 9 av 62

10 Sak 27/12 SKOLEMØNSTER I ALTA Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 12/1158 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 27/12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar å sende ut på høring endring i Forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt Endring i forskriften gjelder forslag om nedlegging av Langfjordbotn skole med virkning fra Det forutsettes følgende tidsplan for sakens behandling: a. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur b. Saken forelegges formannskapet c. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune d. Saken sendes ut på høring med høringsfrist e. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur f. Saken forelegges formannskapet g. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av saken i møtet også behandle spørsmål knyttet til anvendelse av de lokaler som blir frigjort gjennom nedleggingen. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sende ut på høring endring i Forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt Endring i forskriften gjelder forslag om nedlegging av Langfjordbotn skole med virkning fra Det forutsettes følgende tidsplan for sakens behandling: a. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur b. Saken forelegges formannskapet c. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune Side 10 av 62

11 Sak 27/12 d. Saken sendes ut på høring med høringsfrist e. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur f. Saken forelegges formannskapet g. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av saken i møtet også behandle spørsmål knyttet til anvendelse av de lokaler som blir frigjort gjennom nedleggingen. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar å sende ut på høring endring i Forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt Endring i forskriften gjelder forslag om nedlegging av Langfjordbotn skole med virkning fra Det forutsettes følgende tidsplan for sakens behandling: a. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur b. Saken forelegges formannskapet c. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune d. Saken sendes ut på høring med høringsfrist e. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur f. Saken forelegges formannskapet g. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av saken i møtet også behandle spørsmål knyttet til anvendelse av de lokaler som blir frigjort gjennom nedleggingen. SAKSUTREDNING: Side 11 av 62

12 Sak 27/12 Vedlegg: Forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt Forslag til ny forskrift om skolemønster i Alta kommune med virkning fra Andre saksdok.: Bakgrunn: Grunnlaget for denne utredning er innspill fra foreldre i Langfjordbotn opptaksområde. Opptaksområdet dekker grunnkretsene Langfjordbotn og Tappeluft. I brev fra foreldregruppa datert heter det: Det er med tungt hjerte vi tar opp denne saken, da det å legge frem en sak om å få barna overflyttet til Burfjord barne- og ungdoms skole, innebefatter å legge ned drifta av skolen i Langfjordbotn. Noe vi i utgangspunktet ikke ønsker, men som vi opplever er en nødvendighet når vi tenker barnas beste. Vi ønsker dette for at barna skal få et bedre skole tilbud både sosialt, læringsmessig og motivasjonsmessig. Saken fremmes til behandling i samsvar med foresattes klare signaler slik dette framgår av sitatet foran. Kommunalleder følger opp de foresattes konklusjon i brev datert , men vil peke på at nedlegging av en skole berører mange parter som må gis mulighet til å ytre seg i saken. Dette gjelder folk bosatt i området og folk som har barn under skolepliktig alder. Det tilrettelegges derfor en høringsprosess der de hensyn som lovverket beskriver skal ivaretas på en forsvarlig måte. Endringer i skolemønster berører skolebarn, innbyggere og steder, og der er flere hensyn som må avveies ved slike endringer: Hensynet til barn Hensynet til kvaliteten i det pedagogiske tilbudet Hensynet til samfunnet Omstillinger og endringer som foreslås her innebærer nedlegging av tilbud. Alta kommune kan utforme sin skolestruktur slik kommunen finner dette mest hensiktsmessig. Det er imidlertid formkrav som må ivaretas for å sikre at berørte parter er hørt. For Langfjordbotn er skolen en institusjon som er med på å skape samarbeid og tilhørighet. I denne utredningen gis det en framstilling der siktemålet er en høring i samsvar med gjeldende lovbestemmelser. Prosessen for endring av Forskrift om skolemønster i Alta kommune vil være slik: 1. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 62

13 Sak 27/12 2. Saken forelegges formannskapet Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune Saken sendes ut på høring med høringsfrist Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saken forelegges formannskapet Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune Ny Forskrift om skolemønster iverksettes med virkning fra Organisering av skolemønster i Alta kommune - bakgrunn Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og skolekretser (17). I manntallet er kommunens befolkning fordelt på disse grunnkretsene. Foruten denne inndelingen, er også befolkningsstruktur (bosettingsmønster) og kommunikasjonene (muligheter for skoleskyss) faktorer som har påvirket organiseringa av skolestrukturen. Om mål for skolestrukturen i Alta kommune: For bygdene i kommunen og bomiljøene i byen, er skolen en institusjon som er med på å skape samarbeid og tilhørighet. Dessuten er det viktig ikke minst for de yngste elevene å kunne gå på en skole som er nær og kjent. At klassedelingsreglene har falt bort og at det er innført en ny modell for fordeling av ressursene mellom skolene, medfører at det ikke lenger er noen sammenheng mellom skolestruktur og ressursomfang ved den enkelte skolen. Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot. prp nr 46 ( ) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg. Dette gir åpning for en relativt pragmatisk tilnærming til organisering av skolestrukturen, der en både kan ta hensyn til elevens rett til å få et skoletilbud nær heimen, men samtidig kan ivareta behovet for fleksibilitet og en forsvarlig ressursbruk. I den foreliggende sak er det slik at elever fra Alta kommune får sitt ungdomsskoletilbud ved en skole i nabokommunen. Lokalt har vi en del klare føringer for skolestrukturen: Side 13 av 62

14 Sak 27/12 Kommuneplanen Alta vil har følgende retningslinje som går direkte på skolestruktur: Organisere grunnskolen slik at barnetrinnet gis et skoletilbud i nærmiljøet I tillegg har relevans Legge til rette for at alle som ønsker og har behov for det, får tilbud om plass i SFO Alta kommune har slike mål for skolestrukturen: 1. Alta kommune vil legge til rette for best mulige læringsmiljø for elevene ved o god utnytting av eksisterende og planlagte lokaler, utstyr og læremidler o å skape en struktur som gir mulighet for skolegang i nærmiljøet og til vanlig ved den skolen som ligger nærmest hjemmet o å skape en struktur som legger grunnlaget for best mulige sosiale miljøer for elevene herunder mulighet for skolegang sammen med jevnaldrende så langt dette er mulig o å skape en struktur som gir gode muligheter for samarbeid mellom hjem og skole o å skape en struktur som gir muligheter til å opprette og opprettholde gode pedagogiske miljøer o å skape en struktur som både er forutsigbar, synlig og gir rom for valg. 2. Alta kommune vil utforme en skolestruktur som har nødvendig fleksibilitet til å kunne tilpasses endringer i bosettingsmønster og nye kommunikasjonsmuligheter. 3. Alta kommune vil ha en skolestruktur som gir mulighet for effektiv ressursbruk gjennom a. å unngå unødig arealbruk b. å unngå unødig skoleskyss c. å unngå utgifter til kjøp av tjenester fra andre kommuner og d. en god utnytting av personalets samlede kompetanse. Under punktet vurdering trekkes konklusjonen at det er vanskelig å se for seg hvordan Langfjordbotn skole skal være en god skole for barn med et godt og utviklingsorientert pedagogisk miljø over tid. Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Side 14 av 62

15 Sak 27/12 Skolemønsteret i kommunen er fastsatt i kommunal forskrift. Endringer i skolemønster så som nedlegging av en skole må derfor forankres gjennom endring i kommunal forskrift om skolemønster. Slik forskrift må oppfylle bestemte lovkrav både m.h.t. innhold, prosess og utforming. Kommunen må sikre ivaretakelse av de lovhensyn som er beskrevet under i sin behandling av slike spørsmål. Det innebærer at endringer i skolestruktur eller skolemønster nødvendigvis vil ta en del tid fordi en forskrift må sendes på høring før det kan fattes gyldig vedtak. Det er Alta kommunestyre som fatter vedtak. Gjeldende lovbestemmelser: Opplæringsloven: Opplæringsloven 8-1 Skolen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Opplæringsloven 9-5 Skoleanlegga: Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Opplæringsloven 9-1 Leiing: Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på Samarbeidsutval ved grunnskolar Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Side 15 av 62

16 Sak 27/ a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a Elevråd ved grunnskolar Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Gjeldende lovbestemmelser gir kommunen rett til å fastsette skolemønster. Kommunen må i sitt vedtak ivareta de krav som er fastsatt i lov. Lovbestemmelsene forutsetter at kommunen sikrer at alle berørte parter høres. Det innebærer at samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd, ansatte/ansattes organisasjoner og andre interesserte gis høringsmulighet. Opplæringslovens 8-1 fastslår at skolemønster skal fastsettes som forskrift, og det innebærer at det må sikres ivaretakelse av lovbestemmelser om hvordan forskrifter lages og hvilke formkrav som må ivaretas. Forvaltningsloven gir nærmere bestemmelser om forskrifter. Retten til å gå på den nærskolen vil være problematisk fordi den nærmeste skolen til langfjordbotn er Talvik skole. Forvaltningsloven: 2. (definisjoner). I denne lov menes med: c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; Fra forvaltningslovens kap VII (saksbehandlingsregler for forskrift): 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret Side 16 av 62

17 Sak 27/12 eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse (formkrav og kunngjøring). En forskrift skal: a) inneholde en utrykkelig1 henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Her er det imidlertid gjort unntak fra formkravet i 38c i det fastsetting av forskrift om skolemønster ikke skal kunngjøres i Norsk lovtidend, jfr opplæringslovens 8-1. Alta kommune må sikre at berørte personer høres før det gjøres endring i forskrift om skolemønster. Det innebærer at forslag til endring av forskrift om skolemønster må sendes på høring til berørte parter. Kommunen må videre, ut fra andre bestemmelser, sikre at de ansatte og deres organisasjoner informeres og gis mulighet til å uttale seg før vedtak gjøres. Dette ivaretas av kommunen gjennom møter med de ansattes organisasjoner og gjennom informasjon til berørte ansatte gjennom rektor. Om skoleskyss: Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære Side 17 av 62

18 Sak 27/12 kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. Fra loven oppsummeres: Fylkeskommunen har ansvaret for skyss for elevene i grunnskolen og videregående skole. Fylkeskommunen bærer også kostnadene, men kommunen betaler en egenandel tilsvarende ordinær billettakst. For funksjonshemmede elever og elever som er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kostnadsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune er som for ordinær skoleskyss. For skyss opprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig og/eller værutsatt skolevei, bærer kommunen kostnadene fullt ut. Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter klippekorttakst. Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transportmidlet i samband med skoleskyssen. I samsvar med anbefaling fra Kirke- og undervisningsdepartementet regnes følgende som akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): For klasse For klasse For klasse inntil 45 minutter inntil 60 minutter inntil 75 minutter Reisetiden omfatter også en gjennomsnittlig ventetid på ca minutter på bussholdeplass. Kommunen vil fortsatt ha ansvaret for at eventuelt tilsyn etableres i slike tilfeller. Endring i skolemønster kan også medføre endringer i skyss for elevene. Reiseavsatnden for de elever som må kjøre lengst er 29 km, og det innebærer at vi vil få en reisetid innenfor den nasjonale veilederen. Det yngste barnet som skal ha skoleskyss i skoleåret 2012/13 går i 3.klasse. Gjeldende forskrift om skolemønster i Alta fastsatt av Alta kommunestyre i sak 8/11: Side 18 av 62

19 Sak 27/12 Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og skolekretser (17). I manntallet er kommunens befolkning fordelt på disse grunnkretsene. Som eget vedlegg følger gjeldende forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt i k-sak 8/11. Skoler og kvalitet I henvendelsen fra foresatte ved Langfjordbotn skole heter det: Vi ønsker dette for at barna skal få et bedre skole tilbud både sosialt, læringsmessig og motivasjonsmessig. Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Forskningen knyttet til skolestørrelse kan i noen grad sies å være preget av ulike ideologiske syn på små og store lokalsamfunn, samt ulike ideologiske syn på hva som er skolens viktigste formål. Det er derfor grunn til også å vurdere internasjonal forskning på området. Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at dess større skolen er dess bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Resultater Nasjonale prøver Analyse fra resultater Nasjonale prøver viser at det ikke er sammenheng mellom skolestørrelse og resultater, verken på 5. eller 8. trinn. Derimot ser vi at over årene med nasjonale prøver har elever på 1-7 skoler presterte signifikant bedre enn elever på 1-10 skoler, uten at man kunne påvise noen direkte årsak til det. En tilsvarende undersøkelse på 8. trinn er ikke mulig siden rene ungdomsskoler ikke har 5. trinn Relativt sett, synes kjennetegn på individnivå å ha langt større betydning for prestasjonene enn kjennetegn ved skolene elevene går på. Vi finner en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner både på 5. og 8. trinn. Barn av høyt utdannede foreldre skårer bedre enn barn av lavt utdannede foreldre. Denne forskjellen øker fra 5. til 8.trinn. Side 19 av 62

20 Sak 27/12 Læringsmiljø Elevundersøkelsene har en rekke spørsmål til elevene som måler trivsel, elevdemokrati, fysisk miljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Analysen av resultatene fra elevundersøkelsene finner ingen sammenheng mellom skolestørrelse og de fleste forholdene som blir målt i elevundersøkelsene. Heller ikke de norske forsknings- og evalueringsprogrammene knyttet til større antimobbeprogrammer finner sammenheng mellom skolestørrelse og atferdsproblematikk. Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Pedagogisk kapasitet Et økt fokus på fag og prestasjoner i norsk skole har også medført endringer i forhold til pedagogisk kapasitet. En moderne skole har spesialistfunksjoner som bibliotekansvarlig, spesialpedagogisk ansvarlig, lese- og regneveileder, digital veieleder osv. I tillegg er det krav om utdanning for å kunne undervise på ulike trinn, foreløpig i fagene norsk, matematikk og engelsk. Dersom antall ansatte kommer under et vist nivå vil det rett og slett ikke være stillinger nok slik at alle funksjoner kan dekkes. En slik utvikling gjør at det stilles minimumskrav til antall ansatte. Side 20 av 62

21 Sak 27/12 Bakgrunnsdata om Langfjordbotn krets Dette er en enkel sammenstilling og analyse av befolkningsstruktur og folketallsutvikling i skolekrets Langfjordbotn. Folketallsstruktur Pr er det i henhold til kommunens kartbase registrert 144 innbyggere i Langfjordbotn skolekrets. Tabellen under viser folketallsutviklingen fra for Langfjordbotn skolekrets. Dataene er hentet fra SSBs bolig- og folketellinger. år antall innbyggere Langfjordbotn inkluderer grunnkretsene: Tappeluft/Riverbukt og Langfjordbotn. For 1960 og -70 også: Eidsnes/Oldernes. Bosettingsstruktur Skolekretsens grense er vist med rosa linje i kartutsnittet under. Den strekker seg fra Rivarbukt i nordøst, via Langfjordbotn og ut til Ulsvåg i sørøst. Registrerte adresser (boliger og fritidsboliger) er vist med svarte prikker på kartutsnittet under. Side 21 av 62

22 Sak 27/12 Flyfoto over Langfjordbotn skolekrets Langfjordbotn oppvekstsenter Dette er i dag en ren 1-7 skole uten barnehage og skolefritidsordning. Skolen vil de nærmeste årene ha fra 6 til 1 elev i prognoseperioden fordelt på 7 årstrinn. Fødselstall Langfjordbotn opptaksområde Fødselsår skole-start Antall fødte Fødselsår skole-start Antall fødte Side 22 av 62

23 Sak 27/12 Elevtallutvikling de nærmeste årene: Langfjordbotn skole sum Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Kostnader: Kostnader ved skolers drift består av flere komponenter så som: - Ledelse - Lærere - Andre personalressurser (assistenter) - Skolers driftskostnader (bøker, materiell etc) - Kostnader knyttet til bygningers drift o Renhold o Vaktmestertjenester o Vedlikehold o energikostnader Budsjett for Langfjordbotn skole for 2012: Konto (T) KorrBud (1) OpprBud (1) Refusjoner Sum inntekter Lønn Varer/tj. inkl.i komm.egen prod Overføringer Sum utgifter LANGFJORDBOTN SKOLE - ORD.UNDERV Skolen har til pedagogisk drift kr for hele Side 23 av 62

24 Sak 27/12 For de resterende 5 måneder august desember i 2012 vil brutto besparelse være kr Til fradrag her kommer - betaling til Kvænangen kommune for 2012 kr kostnader ved spesialundervisning her satt lik timetall Skoleåret 2011/12 kr skysskostnader stipulert kr netto besparelse pedagogisk drift kr Tallene for bygningsdrift er ikke klare, men disse vil bli forelagt politiske organ i forbindelse med saksframlegg i mai måned. Vurdering: Om mål med skoler og skolestruktur: Flere av de kommunale målformuleringer for skolestrukturen gjengitt foran kan vanskelig realiseres med den situasjon vi har innenfor Langfjordbotn krets. Utfordringene i kretsen er knyttet til lavt elevtall og til barns mulighet til utvikling sammen med jevnaldrende. Det er videre krevende å se for seg hvordan vi skal skape et godt pedagogisk miljø ved skolen de nærmeste årene. For Alta kommune må det være avgjørende å tenke barns beste i planlegging av skolestruktur der hensynet til skolens formål om danning og utdanning er avgjørende. Høringsprosessen ivaretakelse av lovhensyn: Alta kommune må sikre at berørte personer høres før det gjøres endring i forskrift om skolemønster. Det innebærer at forslag til endring av forskrift om skolemønster må sendes på høring til berørte parter. Denne høringen vil bli ivaretatt ved at forslag om endring av forskrift om skolemønster sendes den enkelte skoles rådsorgan for uttalelse. I innstillingen er der inntatt en oversikt over tidsaksen for prosessen med denne høringen, og denne tidsaksen er innenfor gjeldende lovbestemmelser. Skolen som læringsarena: Ut fra en helhetlig vurdering er det rimelig å kunne hevde at en skole med 6 elever fordelt på 4 ulike årstrinn representerer et lite faglig miljø, og det gis begrensede muligheter for barn til å oppleve jevnalderfellesskap. Læring sammen med elever på samme utviklings- og alderstrinn representerer en unik ressurs for læring både av fag og på området sosiale ferdigheter som en skole med 6 elever vanskelig kan tilfredsstille. Det er videre rimelig å hevde at skolens faglige miljø vil begrenses av den kapasitet som personalet i skolen besitter. Med ca 2,5 årsverk og 3 ansatte vil skolen ha begrenset tilgang på faglig kompetanse, og det kan ha betydning for elevenes læringsutbytte. Side 24 av 62

25 Sak 27/12 Helhetlig er det derfor rimelig å anta at de foresatte ved Langfjordbotn skole har en vurdering av skolens samlede kapasitet som sammenfaller med faglige vurderinger framlagt her og med den forskning som understøtter at små skoler kan ha sterke begrensninger i faglig miljø og læringsdriv. Elevtallsutvikling: Elevtallsutviklingen i kretsen viser at i de år vi vet noe om så vil Langfjordbotn ha få skolebarn. Optimistisk kan det anføres at den næringsmessige aktiviteten er høy gitt at dette er en liten bygd, og av denne grunn kan det håpes på tilflytting. Der er imidlertid ikke indikatorer som gir grunnlag for en samfunnsplanlegging der skolen i Langfjordbotn forutsettes å vokse vesentlig i elevtall. Faktagrunnlaget i elevtallsprognoser viser at skolen i løpet av få år vil ha 0 eller 1 elev. Alternativt skolested: Alternativt skolested for elevene i Langfjordbotn kan vurderes til å være Talvik eller Burfjord, men veien til Talvik vil bli urimelig lang for elevene. Denne veien er også slik at den noen ganger stenges vinterstid som følge av rasfare. Det er derfor rimelig at alternativet for disse elevene er i Burfjord ved Kvænangen barne- og ungdomsskole. Her må kommunen gjøre avtale om skoletilbud for elevene med Kvænangen kommune. Kommunen har i dag en slik avtale for elevene i kretsen som får sitt ungdomsskoletilbud i Burfjord. Avstanden fra Tappeluft til Burfjord er ca 29 km og fra Langfjordbotn til Burfjord er ca 19km. Alta kommune må her inngå avtale med Kvænangen kommune om kjøp av skoleplasser for barn på trinn som i dag tilhører Langfjordbotn opptaksområde. Kommunalleder har dialog med Kvænangen kommune. Denne dialogen er positiv og gitt det lave antall elever som evt vil bli overflyttet, antas det at dette lar seg løse i en avtale med Kvænangen kommune. Reiseavstand: Reiseavstanden for de elever som må kjøre lengst er 29 km, og det innebærer at vi vil få en reisetid innenfor den nasjonale veilederen. Det yngste barnet som skal ha skoleskyss i skoleåret 2012/13 går i 3.klasse. Vi kjenner ikke til hvilket kjøremønster skoleskyssen vil følge, og det kan være noe usikkerhet om det kan påløpe ventetid for noen barn. Dette spørsmålet må vurderes særskilt og så må det finnes akseptable løsninger som ivaretar barn på en god måte. Ansatte ved skolene: Alta kommune har ansatte ved skolen. Disse vil bli sterkt berørt av den foreslåtte omlegging, og det vil utvilsomt bli opplevd som vanskelig for våre ansatte. Vi vil selvsagt sikre disse ansatte stillinger, og kommunen har et ansvar for å ivareta også de ansattes interesser. Kommunen må derfor i prosessen ha oppmerksomhet rettet mot de ansatte som berøres og sikre disse en omsorg som de fortjener. Det er viktig å ha for øye at den omstilling vi går inn i berører elever, foresatte og ansatte. Side 25 av 62

26 Sak 27/12 Konsekvenser: Nedlegging av virksomheten vil gi direkte driftsmessige innsparinger Skysskostnadene vil øke noe, men relativt marginalt ettersom det allerede er opprette skyss for ungdomstrinnet samt for mange elever på barnetrinnet. For elevene på barnetrinnet vil det bli lengre skolevei, men de vil få et bredere faglig og sosialt tilbud ved Burfjord skole. Den kommunale kostnaden ved skoleskyss er billettkostnader. Alta kommune betaler, etter avtale, vederlag til Kvænangen kommune for elevenes undervisningstilbud. Beregning av kostnadene er regulert i bestemmelser fra sentrale myndigheter. Alta kommune må videre dekke kostnader til spesialundervisning særskilt for de elever som må ha et slikt tilbud. Bruk av byggmasse: Alta kommune overtok bygg i tilknytning til skolen fra Finnmark fylkeskommune, og der er en betydelig byggmasse knyttet til skolen. I henvendelsen fra foresatte heter det: Vi som foreldregruppe representerer og ei bygd i utvikling, det er satsing på reiseliv i bygda gjennom Tappeluft Opplevelser, Parken Gård Husky og andre lokale aktører. Vi ber om at det opprettholdes en viss drift av skolen, for blant annet barnehage, utleie til bygde befolkningen/møteplass for lag og foreninger, kontorutleie eller andre aktører. Vi ønsker ikke at skolen skal selges, da det vil vanskelig gjøre en åpning av skole igjen ved behov. Det ble diskutert flere mulig løsninger, for å slippe å se skolen solgt. Vi i foreldre gruppa forventer at kommunen stiller opp for bygda, og er med på å holde liv i bygda ved å sikre overføringer til videre drift av skolebygningene og samfunnshuset som er meget viktige for bygda. Ved oppstart av barnehage ser vi en naturlig sammenheng mellom vekst av barn i bygda, samt det å ha barnehage slik at når de barna blir i skolealder er det mulighet for å gjenåpne skolen for disse barna, om antallet er tilstrekkelig. Det er krevende å legge ned en skole, og det er slik at skolebyggene i langfjordbotn utgjør en vesentlig kostnad for kommunen. Samtidig er foreldrenes ønsker og tanker viktige, og spørsmålet om bygningsmassen er viktig. I denne sammenhengen foreslås det at spørsmålet om bygningsmassen tas opp til vurdering i forbindelse med behandling av saken i mai. Det vil gi noe bedre tid på å vurdere ulike alternativer, og det vil muligens gi noen innspill fra andre aktører i høringsprosessen. Konklusjon: Det foreslås å legge ned virksomheten ved Langfjordbotn skole fra Elevene i kretsen gis et skoletilbud i Burfjord, Kvænangen kommune. Side 26 av 62

27 Sak 27/12 Der er ikke avdekket forhold i saken som gjør at en endring i skolemønster som beskrevet vil være i strid med gjeldende bestemmelser i opplæringsloven. De prosessuelle hensyn i medhold av forvaltningslov er ivaretatt. Forslag om endring av Forskrift for skolemønster i Alta kommune sendes derfor ut på høring med høringsfrist Side 27 av 62

28 Sak 28/12 ETISKE RETNINGSLINJER OG NETTVETTSREGLER I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 007 &00 Arkivsaksnr.: 12/1116 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 28/12 Formannskapet /12 Administrasjonsutvalget Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar etiske retningslinjer og nettvettsregler, slik de fremgår av saksfremlegget. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar etiske retningslinjer og nettvettsregler, slik de fremgår av saksfremlegget. Tidligere behandlinger: Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar etiske retningslinjer og nettvettsregler, slik de fremgår av saksfremlegget. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Alta kommunes etiske retningslinjer vedtatt i k-styre Andre saksdok.: Alta kommunes arbeidsgiverpolitikk Arbeidsreglement for Alta kommune Varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Retningslinje for håndtering av mobbing og trakassering Retningslinje for håndtering av konflikter Retningslinje for håndtering av vold og trusler Side 28 av 62

29 Sak 28/12 Retningslinje for ansatte som har bierverv Reglement for folkevalgtes innsynsrett Eierskapsmelding for Alta kommune Etikkveilederen til KS Bakgrunn: Etikk er å forholde seg redelig til et verdigrunnlag, både sitt eget og det verdigrunnlaget som gjelder i organisasjonen. For kommunens virksomhet bør det i tilegg til det som følger av lover og regler drøftes og nedfelles hva som skal være organisasjonens etiske retningslinjer, dvs. en felles plattform for hva som oppfattes som moralsk godt, rett og rettferdig. Som en åpen organisasjon er kommunens omdømme avhengig av innbyggernes tillit. Denne svekkes med mistanke om for eksempel korrupsjon, maktmissbruk eller andre uetiske handlinger. KS har på sine nettsider en egen etikkportal. Her finner man bla en egen veileder for etikk. Etikkveilederen. KS I innledningen til veilederen står følgende: Hvorfor fokus på etikk? Befolkningens tillit til folkevalgte og offentlig ansatte er en forutsetning for lokaldemokratiet. I en kommune med godt omdømme øker de folkevalgtes handlingsrom, og det gjør det mulig for kommunen å fylle rollen som en god tjenesteyter, samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og arbeidsgiver. Både offentlig og privat virksomhet møter i økende grad krav om samfunnsansvarlig drift. Samfunnsansvar handler blant annet om å forvalte fellesskapets eller virksomhetens ressurser på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger av rett og galt. Kommunenes omdømme vil i økende grad også avhenge av hvordan man forvalter sitt samfunnsansvar. Offentlighet, innsyn og åpenhet er forutsetninger for et velfungerende demokrati. Skal allmennheten ha tillit til kommunen, må folkevalgte og kommunal forvaltning vise åpenhet så vel utad mot innbyggere som innad i egen virksomhet. Prinsippene om åpenhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter også at allmennheten får innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Uansett om du handler på vegne av en kommunal virksomhet eller i kraft av et kommunalt verv, vil du bli oppfattet som representant for hele kommunen. Alle har derfor et selvstendig ansvar for å bidra til at kommunens tillit og omdømme blir ivaretatt. Dette gjelder enten du er folkevalgt, arbeider i et kommunalt eid eller drevet selskap eller er ansatt i kommuneadministrasjonen eller i tjenesteytende virksomheter. Vi har kontroll utenfra, gjennom lover, regler og rutiner for oppfølging. Når pressen avslører korrupsjon, juks, kameraderi og inhabilitet i saksutredninger og beslutninger, eller når folk opplever at politikere skaffer seg selv goder og fordeler, er det ofte lett å se hva som gikk galt i ettertid. Side 29 av 62

30 Sak 28/12 Hvordan skal vi greie å utvikle en praksis som gjør at vi ikke trår feil; at vi reagerer og handler riktig når vi kommer opp i situasjoner der de etiske grensene er uklare, eller der vi rett og slett ikke har tenkt at handlingen kan føre til mistillit? Det er gjennom handlinger man ser hvilke etiske holdninger folkevalgte og ansatte har. Vårt svar på utfordringene er å bygge en kultur for åpenhet i kommunen en åpenhet som kan håndtere problemstillingene innenfra gjennom å diskutere de vanskelige situasjonene og å dele erfaringer om hvordan de skal håndteres. KS har også utarbeidet et: Rammeverk og sjekkliste for etiske retningslinjer KS sitt råd er: Etiske retningslinjer må tilpasses og skrives for hver enkelt kommune. De skal vedtas av kommunestyret og følges opp i daglig ledelse og drift. KS sin veileder og rammeverk kan brukes i revisjon/utarbeidelser. Når kommunen skal utforme et felles sett av etiske regler er det viktig at disse er: enkle å forstå så konkrete som mulig trekker klare grenser som ikke krever juridisk eller annen spesialkompetanse for å forstå er relevante for medarbeidernes hverdag, med de utfordringer og dilemmaer som kan oppstå er av begrenset omfang slik at de er lette å sette seg inn i * Etiske retningslinjer for Alta kommune Alta kommunes etiske retningslinjer har ikke vært revidert siden 1998 og er derfor moden for revidering. Retningslinjene ble sendt på 1. gangs høring i mai 2011 og det kom inn flere høringsuttalelser. Etter høringsrunden i mai, hvor det kom flere innspill, ble de etiske retningslinjene gitt en ny utforming. Med bakgrunn i at det var kommunevalg høsten 2011, ble det besluttet at ny høring i organisasjon og politisk behandling skulle utsettes til * Nettvettsregler Kommunestyret vedtok 27. februar: Administrasjonen innfører papirløse møter for Kommunestyret, Formannskap og hovedutvalgene i Alta kommune innen Dagens praksis med å trykke opp møtedokumenter på papir og sende dem ut med taxi og post skal gradvis opphøre. De folkevalgte vil bli utstyrt med ipad og møtedokumentene blir sendt ut elektronisk. I en overgangsfase vil folkevalgte få møtedokumenter både på papir og elektronisk. Denne tiden skal brukes til opplæring og trening i å lese saksdokumenter på ipad. Fra sendes møtedokumentene ut kun elektronisk. Side 30 av 62

31 Sak 28/12 Papirløse møter er kun et av eksemplene som viser at vi tar kontinuerlig i bruk nye måter å kommunisere på, ny teknologi understøtter våre arbeidsprosesser og gir oss nye muligheter, men også noen utfordringer. Rådmannen har derfor vurdert at det er behov for utarbeidelse av egne regler som gir føringer for bruk, sikkerhet, møtekultur og etikk, når vi kommuniserer med ipad, mobiltelefoner og PC. (I etiske retningslinjer fra 1998, er bruk av internett kun inntatt som et punkt i retningslinjene). Høring/merknader: Det reviderte forslaget til etiske retningslinjer og et nytt regelverk for bruk av ipad, PC og mobiltelefoner, nettvettsregler, ble behandlet i rådmannens ledermøte og deretter sendt på høring til ledere og fagforeninger 13. februar 2012, med høringsfrist til 1. mars Kommuneadvokaten har vurdert det juridiske innholdet. Ved høringsfristens utløp er det mottatt tre høringsuttalelser og et innspill. - Helse og sosial adm. Kommentarer i forhold til justering av tekst detter er inntatt i dokumentene - Kaiskuru Nærmiljøsenter Ingen merknad - Lønns og personalavdelingen Kommentarer i forhold til justering av tekst i all hovedsak inntatt i dokumentene - Innspill fra ansatte ved kommunalteknikk Det er opplyst fra leder ved avdelingen at innspillene ikke er realitetsbehandlet av ledelsen og kun må oppfattes som innspill til høringen. Vurdering: Rådmannen legger med dette frem etiske retningslinjer og nettvettsregler til politisk behandling. Etiske retningslinjer for Alta kommune Alta kommune Fagområde Personal Tema Arbeidsgiverpolitikk Virksomhet/ avdeling Alle Kvalitetssystem Pers.håndbok kap. 1 Utstedt av/ dato Ass rådmann Versjon nr./dato Godkjent av/ dato K- styre Innledning og målsetting Alta kommune ønsker å fremme en kultur med stolte og lojale medarbeidere. Medarbeidere som har en felles vi-følelse i tråd med Alta kommunes overordnede visjon og motto, ALTA VIL. En visjon som uttrykker positivitet, pågangsmot og vilje til å arbeide for at Alta skal bli et enda bedre sted å bo og arbeide i. Side 31 av 62

32 Sak 28/12 Kommunens virksomhet skal drives på en ansvarlig måte, og retningslinjene beskriver den etiske standarden som må etterleves av alle ansatte og folkevalgte i deres omgang med hverandre, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Etisk kvalitet i myndighetsutøvelse og tjenesteyting er en forutsetning for innbyggernes og omverdenens tillit til Alta kommune. Alta kommunes verdigrunnlag er åpenhet, trygghet og respekt, en etisk plattform for atferd og holdninger som ansatte selv har arbeidet fram og som skal ligge til grunn for våre samhandlinger. Retningslinjene skal fremme bevissthet omkring etiske tema og bidra til å styrke kommunens omdømme, klargjøre hva som er akseptabel praksis og gi veiledning i vanskelige vurderinger. Situasjoner der det kan reises tvil om den enkeltes habilitet og objektivitet må unngås. Retningslinjene er av overordnet karakter og er ment å være generelle rettesnorer som krever refleksjon av den enkelte. Roller Ansatte og folkevalgte har ofte flere roller å skille. De kan selv være både utøver av myndighet, tjenesteyter og forvalter av samfunnets interesser, samt innbygger og tjenestemottaker. Det er viktig å være klar over sin rolle slik at en ikke blir mistenkt for misbruk av denne. Den enkelte plikter å ta hensyn til innbyggernes og kommunens interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor alle. Ansatte vil ofte måtte foreta avveininger mellom allmenne samfunnshensyn, enkeltpersoners rettssikkerhet og ulike parters interesser. All informasjon som gis i forbindelse med aktivitet og saksbehandling i kommunen skal være korrekt og pålitelig og ikke gis en tvetydig formulering med hensikt. Åpenhet, lojalitet og ytringsfrihet Kommuneorganisasjonen må praktisere åpenhet både mot innbyggere og innad i egen virksomhet eller avdeling. Dette er en nødvendig forutsetning for tillit til kommunen og vil bidra til å redusere uheldig atferd og uhensiktsmessig kultur. Offentlighet og åpen diskusjon er en forutsetning for demokratiet. Det er viktig at du med din fagkunnskap bidrar i samfunnsdebatten. Som ansatt må du vurdere grensegangen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Lojalitetsplikten betyr ikke at du må følge pålegg som er ulovlige. Du både kan og bør reise nødvendige og saklige motforestillinger før en avgjørelse tas, slik at saksforberedelsen gir et mest mulig komplett bilde av ulike hensyn og verdier i saken. Når beslutninger så er tatt, forventes det at disse blir fulgt. Habilitet og taushetsplikt Habilitet Folkevalgte og ansatte i Alta kommune skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet og integritet. Forvaltningsloven gir bestemmelser om habilitet som gjelder for alle ansatte i kommunen. Side 32 av 62

33 Sak 28/12 Det kan oppstå konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Slike interessekonflikter kan for eksempel være: Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger Lønnet bierverv / biarbeid som kan påvirke ens arbeid i kommunen Engasjement i interesseorganisasjon eller politisk virksomhet som berører forhold som den enkelte arbeider med i kommunen Personlige og økonomiske interesser som kan føre til at du kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til kommunens virksomhet Familiære og andre nære sosiale forbindelser Taushetsplikt Samtlige ansatte i Alta kommune er i henhold til forvaltningsloven pålagt taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen må respekteres og ikke brukes til personlig vinning. Du kan ikke utnytte taushetsbelagte opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Gaver og personlige fordeler Folkevalgte og ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke ens integritet, eller som kan gi slikt inntrykk til skade for saksbehandling/vedtak, han/henne, kommunen eller den funksjon/virksomhet som vedkommende tilhører. Hovedregelen er at du ikke skal motta gaver, verken for deg selv eller andre. Dette omfatter også mottak av, eller legge til rette for å motta, reiser, hotellopphold, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller av giveren ment til, å påvirke dine tjenester eller beslutninger. Gaver av ubetydelig verdi som for eksempel blomster eller andre påskjønnelser, kan du ta imot, begrenset oppad til en verdi på kr. 600,-. Tilbud om gaver eller mottatte gaver som har et omfang som går ut over kommunens retningslinjer, skal returneres avsender sammen med et brev som redegjør for kommunens regler. Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i et samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den påvirker beslutningsprosesser eller kan gi andre grunn til å tro det. Hvis man er i tvil om oppmerksomheten er innenfor retningslinjene, kan man som ansatt rådføre seg med overordnet leder eller rådmann. Folkevalgte henvender seg til ordføreren. Side 33 av 62

34 Sak 28/12 Innkjøp og behandling av kommunes ressurser og utstyr Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter må følges ved alle kommunale innkjøp. Ansatte eller folkevalgte kan ikke påberope seg kommunens innkjøps- og rabattordninger ved personlige innkjøp. Alt inventar, maskiner, verktøy, materialer m.v. må behandles med aktsomhet. Bruk av kommunens maskiner, biler og annet større utstyr er ikke tillatt til privat bruk. Folkevalgte eller ansatte har ingen gyldig rett til særfordeler som ikke er vedtatt av styre eller råd. Bruk av internett og sosiale medier Internett og andre sosiale medier må ikke benyttes til innhenting av informasjon som er egnet til å nedverdige, latterliggjøre eller ydmyke mennesker på grunn av deres kjønn, rase, alder, religion, kultur eller sosiale posisjon. Det vises til nettvettsregler for ansatte og folkevalgte i Alta kommune. Kjøp av seksuelle tjenester Når du representerer Alta kommune er det ikke tillatt å kjøpe seksuelle tjenester verken i Norge eller i utlandet. Dette gjelder så vel innenfor som utenfor arbeidstid. Nettvettsregler for Alta kommune Alta kommune Fagområde Personal Tema Arbeidsgiverpolitikk Virksomhet/ avdeling Alle Kvalitetssystem Pers.håndbok kap. 1 Utstedt av/ dato Ass rådmann Versjon nr./dato Godkjent av/ dato K- styre Side 34 av 62