SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: N06 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKYSSORDNING FOR ELEVER

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/ Arkiv: N06 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKYSSORDNING FOR ELEVER Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Planlagt behandling: Hovedutvalg oppvekst og kultur Innstilling: 1. Hovedutvalg for oppvekst og kultur vil overvåke utviklingen når det gjelder skoleskyss i Alta kommune. Hovedutvalget vil legge vekt på at skoleskyssen skal gi elevene de rettigheter lovverket fastslår uten at dette påfører kommunen ekstra kostnader. 2. Hovedutvalg for oppvekst og kultur ser at der finnes utfordringer i forhold til skoleskyss knyttet til a. den trinnvise innføring av valgfag på ungdomstrinnet der 8.trinn i skoleåret 2012/13 får flere timer enn de øvrige elevene på ungdomstrinnet. Videreføring av valgfaget medfører at alle elever på ungdomstrinnet først får samme timetall skoleåret 2014/15 b. mellomskyss på barnetrinnet der ulike timetall for de første trinnene i grunnskolen kan medføre at elever må vente på annen skyss eller kommunen må betale for ekstra skyss. Hovedutvalget vil overvåke løsninger på disse skyssutfordringene for å sikre at kommunen ikke påføres ekstra kostnader. 3. Hovedutvalg for oppvekst og kultur legger de vedtatte retningslinjer for særlig trafikkfarlig skolevei til grunn for behandling av søknader om skyss på dette grunnlag. Hovedutvalget forutsetter at veier som anses som særlig trafikkfarlig vurderes fortløpende av kommunen i samarbeid med fagmyndigheter. 4. Bussvettregler og Tiltak ved systematiske brudd på bussvettreglene gjøres kjent for hjemmene og elevene gjennom ranselpost og ved publisering på skolenes hjemmesider. 5. Hovedutvalg for oppvekst og kultur vil be om administrasjonen i samarbeid med skolene kartlegger barns skoleveier i Alta med vekt på å få fram tiltak som kan bedre sikkerheten gjennom f.eks: - belysning - gangveier/sykkelveier/fortau - andre trafikksikrende tiltak Saksopplysninger:

2 Vedlegg: 1. Fylkeskommunale retningslinjer for skoleskyss vedtatt juni Fylkeskommunale retningslinjer for ekstraordinær skyss vedtatt juni Kommunestyrevedtatte retningslinjer for skoleskyss ved særlig trafikkfarlig skolevei. 4. Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Andre saksdok.: Bakgrunn: Rett til fri skoleskyss er definert i opplæringsloven, og loven gir elevene rettigheter basert på avstanden mellom hjemmet og skolen. Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. Fylkeskommunen har ansvaret for skyss for elevene i grunnskolen og videregående skole. Fylkeskommunen bærer også kostnadene, men kommunen betaler en egenandel tilsvarende ordinær billettakst. For funksjonshemmede elever og elever som er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kostnadsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune er som for ordinær skoleskyss. For skyss opprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig og/eller værutsatt skolevei, bærer kommunen kostnadene fullt ut. Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter klippekorttakst. Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transportmidlet i samband med skoleskyssen.

3 Det var tidligere fastsatt veiledende anbefalinger angående elevenes skysstid. Disse veiledende rammene har ingen rettslig status, men er en veiledning som angir rammer for en forsvarlig reisetid for barn. Den tidligere anbefalingen fra Kirke- og undervisningsdepartementet ga følgende som akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): For klasse For klasse For klasse inntil 45 minutter inntil 60 minutter inntil 75 minutter Reisetiden omfatter også en gjennomsnittlig ventetid på ca minutter på bussholdeplass. Kommunen vil fortsatt ha ansvaret for at eventuelt tilsyn etableres i slike tilfeller. Elevenes rettigheter slik disse framgår av lov og fylkeskommunens vedtak gjengis summarisk slik: Fylkeskommunen har fattet vedtak om retningslinjer som gir elever i 1. og 2. klasse med mer enn 2 kilometer mellom hjem og skole rett til skoleskyss. Fylkeskommunens vedtak gir en bedre rett enn loven fordi 2 km grensen også er gjort gjeldende for elever på 2. trinn. Elever i klasse med mer enn 4 kilometer mellom hjem og skole har rett til gratis skoleskyss. Elever som ved reise til og fra skolen må benytte båt, har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. Elever med midlertidig skade eller varig funksjonshemming har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. Denne retten gjelder også til/fra skolefritidsordningen, ihht lovendring gjeldende fra 1.august Eleven har krav på gratis skoleskyss fra begge foreldrene til/fra skolen dersom delt daglig omsorg er etablert. Skyssordning fra begge foreldrene forutsetter at begge bosteder er i samme kommune og at det er etablert ordinær skoleskyss som eleven kan følge. Opplæringsloven har videre en bestemmelse om rett til skoleskyss ved særlig farlig skolevei. Særlige forhold må være tilstede for at skyssretten skal kunne kreves med bakgrunn i særlig farlig eller vanskelig skolevei, og forholdet må kunne dokumenteres. I Alta kommune er det foretatt en kartlegging av skoleveier for elevene, og kommunestyret har vedtatt retningslinjer for at en veistrekning defineres som særlig farlig eller vanskelig. Vurderingene som lå til grunn for de vedtatte retningslinjene er gjort av Alta kommune i samarbeid med Trygg trafikk, Statens veievesen og Alta kommunes trafikkansvarlige. Det er den enkelte kommune som står økonomisk ansvarlig forskoleskyss, som følge av vedtak om farlig skolevei, jfr. Opplæringslovens Dersom det finnes rutegående skyss på strekningen som passer inn med aktuell tid, kan kommunen henvise elevene til å benytte denne, og da er kommunens andel lik ordinær busstakst. Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra oppsamlingsplass for transportmiddel i samband med skoleskyssen. Det legges til grunn at transporten skal dekke størstedelen av total distansen mellom hjem og skole.

4 De nye fylkeskommunale retningslinjene legger opp til en samhandling mellom kommunen og fylkeskommunen når det gjelder elever som har rett til skoleskyss. Reisefølge og tilsyn Dersom det blir ventetid før og etter undervisning, har elevene rett til nødvendig tilsyn. Kommunen er ansvarlig for å føre tilsyn med elevene før og etter skoletid samt finansiering og organisering av slikt tilsyn. Kommunens ansvar for tilsyn gjelder også bussholdeplass ved skolen i forbindelse med ankomst- og avgang av skolebusser. Elevene har rett til nødvendig reisefølge. I de tilfeller der elever ikke kan reise alene, og hvor det er nødvendig med reisefølge, har kommunen ansvar for å organisere og finansiere slikt følge. Midtskyss I Samferdselsdepartementets rundskriv N-1/90 er midtskyss definert som; skyss mellom skule og heim midt på dagen og utanom vanleg tid for skulestart og slutt I henhold til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke elever i grunnskolen rett til midtskyss slik dette er definert i rundskriv N-1/90. Retten til slik skyss fremgår ikke av lovens ordlyd eller forarbeider. Av de fylkeskommunale retningslinjene framgår at det ikke organiseres transport av skoleelever definert som midtskyss, med unntak for elever i 1.-4 klasse som ikke benytter seg av SFO. Dette skaper særlige utfordringer for Alta kommune i forbindelse med innføring av valgfag. 8.trinns elever skal skoleåret 2012/13 ha 57 timer undervisning mer enn elevene på 9. og 10.trinn. Fra skoleåret 2013/14 vil dette også omfatte 9.trinn. Med bakgrunn i ulikt timetall for elevene på ungdomstrinnet vil det oppstå behov for flere skyssalternativer 1 dag i uka for elevene fram til valgfag er innfaset. Skolegang i annen kommune enn hjemkommunen Alta kommune har organisert skoletilbudet for elevene tilhørende Langfjordbotn krets slik at elevenes får sitt tilbud i Kvænangen kommune. Alta kommune tok opp denne skyssen med Finnmark fylkeskommune gjennom høring før vedtak ble fattet, og fylkeskommunen varslet innsigelse og meddelte at fylkeskommunen ville dekke skyssen til Troms grense. I de fylkeskommunale retningslinjene heter det: Dersom spørsmålet om skoleskyss ikke er tatt opp i forkant av vedtak om tilhørighet til annen skole, er kommunen forpliktet til å dekke merkostnaden ved skoleskyssen. Ettersom Alta kommune tok opp dette skyssbehovet på forhånd tolkes det slik at fylkeskommunen likevel vil dekke kostnadene ved skyss for elevene til Burfjord. Dersom det oppstår tvist på dette området vil Alta kommune kunne forelegge denne tvisten for fylkesmannen til avgjørelse. Forvaltningsmessige endringer. Med bakgrunn i rundskriv 3/2009 fra Udir og de fylkeskommunale retningslinjene er skoleskyss en individuell rett for elever som fyller vilkår for skoleskyss. Det innebærer, slik lovforvalterne ser det, at det skal fattes enkeltvedtak om skoleskyss for hver elev. Det er fylkeskommunen som skal forvalte dette rettighetsregime, og det er lagt opp til en forvaltning som i beste fall må vurderes som krevende.

5 Hittil har elevenes skoleskyss blitt ordnet ved at den enkelte skole har avklart hvilke elever som har skyssrett, og skolen har utstedt busskort. Ordningen har vært rimelig og oversiktlig, og det har selvsagt vært adgang for foresatte til å påklage evt avslag på skoleskyss. Fra 2012/13 endres dette regimet ved at ansvaret i alle ledd er overført til fylkeskommunen. I retningslinjene fra Finnmark fylkeskommune er det lagt opp til samhandling med kommunen- Kommunene ved kommunalleder bistår med tilretteleggelse av skyssopplegget for grunnskolen. For grunnskolen skal kommunene eller evt. den enkelte skole innen 1. juni hvert år melde inn skyssbehovet for kommende skoleår. Innmeldingen skal skje elektronisk, fortrinnsvis i excelformat. Innmeldingen for den enkelte elev skal inneholde følgende opplysninger: Fornavn Etternavn Fødselsdato (datoformat dd.mm.åååå) Adresse Postnummer Takstsone Adresse 2 (dersom delt bosted) Postnummer 2 (dersom delt bosted) Takstsone 2 Klassekode Fakturakommune (angis med kommunenummer) Dato fra (første skoledag) Dato til (siste skoledag) Antall reiser totalt (i gyldighetsperioden) Antall reiser mandager Antall reiser tirsdager Antall reiser onsdager Antall reiser torsdager Antall reiser fredager Kortnummer (hvis eleven allerede har utstedt kort) Samordning med videregående skole Det skal så vidt mulig legges opp til felles skyssordninger for elever i grunnskolen og videregående skoler. Ferier og fridager må samordnes for å avgrense antall kjøredager. Kommunen gir forskrift om skole- og feriedager i skoleåret for elevene (skolerute). Kommunene har plikt til å samarbeide om skoleskyssen, bl.a. skal organisering av skoleskyssen tas med i vurderingen når timeplan og skolerute for grunnskolen skal fastlegges. I retningslinjene fra fylkeskommunen er det inntatt bussvettregler og tiltak som kan iverksettes ved systematiske brudd på bussvettreglene: Bussvettreglene 1. Finn plassen din i holdeplasskøen. 2. Stå i ro på holdeplassen til bussen har stoppet.

6 3. Gå rolig inn i bussen uten å trenge deg fram. 4. Vis skolekort eller busskort til sjåføren. Dette skal alltid brukes. 5. Finn en ledig plass. 6. Om det er trangt om plassen, må du la de som har størst behov få sitte (de minste, eldre og funksjonshemmede. 7. Om du må stå, sørg for å holde deg fast. 8. Plasser ranselen eller skolebagen på fanget og slik at den ikke er i vegen for andre. 9. Sitt rolig i setet. Bruk sikkerhetsbelter om slike finnes. 10. Ikke forstyrr føreren underveis. 11. Vær høflig og ta hensyn til andre passasjerer. 12. Bruk søppelboksen til papir og søppel. 13. Gjør ditt for at bussen skal være et trivelig oppholdssted. 14. Sitt i ro til bussen har stoppet og gå rolig ut. 15. Vent til bussen har kjørt før du går over vegen. Tiltak ved systematiske brudd på bussvettreglene 1. Elever som forsettelig eller uaktsomt utøver skadeverk på bussmateriellet, må selv erstatte skaden innenfor rammen av gjeldende lovverk (lov om skadeserstatning, 13. juni 1969 nr 26). 2. Ved brudd på bussvettreglene slik at det går ut over sikkerheten, skal sjåføren stoppe bussen inntil situasjonen er bragt under kontroll selv om dette fører til forsinkelse av ruta. 3. Sjåføren har rett til å utvise skoleelever fra ungdomsskolen som ikke retter seg etter bussvettreglene eller klar instruks fra sjåfør dette gjelder for den aktuelle turen. Elever fra barneskolen utvises ikke. 4. Når sjåføren utviser en elev fra bussen skal dette skje på forsvarlig måte og sted. Melding om at utvisning av eleven har skjedd skal umiddelbart gis til foresatte eller skolen. 5. Sjåføren skal løpende rapportere alle grove eller gjentatte brudd på bussvettreglene til løyvehaver som rapporterer videre til skolen. 6. Skolen plikter ved mottak av rapport om slike situasjoner å ta forholdet opp med elev (ene) og om nødvendig med dennes foresatte. 7. Skolen kan i samråd med samferdselsmyndighetene treffe vedtak om utvisning fra skoleskyssordning for en periode, og gjør vedtak for dette i henhold til Opplæringslovens 2-10 / 3-8. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Økonomisk ansvar Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter gjeldende billettakst.

7 Kommunen har ansvar for andre former for transport av elever i grunnskolens regi som.eks. utflukter, ekskursjoner, idrettsdag, kjøring til svømmehall etc. Dersom avstanden mellom hjem og skole er mindre enn hhv. 2 eller 4 kilometer, og det innvilges skoleskyss er kommunen ansvarlig for å finansiere og organisere skyssen. For skyss av elever med varig/midlertidig skade eller funksjonshemming foretar den enkelte kommune/skole løpende utbetalinger til transportøren. Kommunen sender refusjonskrav til Finnmark fylkeskommune 2 ganger i året. Behov som oppstår underveis i skoleåret, tas fortløpende opp med fylkeskommunen for godkjenning pr. telefon eller epost. Kommunen kan da iverksette transport umiddelbart etter behov har oppstått. Alta kommune sine utgifter til skoleskyss i 2011 var: - Kjøring til svømmeopplæring kr Trafikkfarlig skolevei kr Ordinær skoleskyss kr annet kjøp av transporttjenester kr Vurdering: Økt byråkratisering Det kan se ut til at de retningslinjer som er fastsatt med basis i nasjonale bestemmelser og rundskriv vil føre til en vesentlig byråkratisering av skoleskyss systemet. Fylkeskommunen vil stå i en situasjon der det kan oppstå en rekke tvister. Slike tvister kan bygge på at bestemmende myndighet befinner seg i Vadsø mens de skal fatte vedtak for elever i Alta. Det risikeres at vedtaksmyndigheten ikke har tilstrekkelig lokalkunnskap. Det kan innebære at kommunen reelt må bistå fylkeskommunen vesentlig i arbeidet. Særlig farlig skolevei Forståelsen av bestemmelsene i opplæringsloven: Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. er ulik hos en rekke foresatte og kommunen. Det kommer jevnlig henvendelser og søknader om skoleskyss fra foresatte som mener at deres barns skolevei er særlig farlig. Det er viktig at kommunen i behandling av slike saker legger til grunn de bestemmelser kommunestyret har fastsatt. Det er videre viktig at det i vurderingsarbeidet for enkeltstrekninger legges vekt på å få utarbeidet faglige vurderinger før vedtak gjøres. Slike faglige vurderinger ivaretas best av Statens veivesen, Trygg trafikk og kommunens trafikkansvarlige. Kommunen opplever at begrepet særlig farlig lett forstås slik at enhver vei uten fortau eller med trafikk er farlig for barn. Møte mellom myke trafikanter og biler/kjøretøy medfører risiko, men det er ikke tilstrekkelig til å definere en vei som særlig farlig i henhold til de vedtatte retningslinjene. Kostnader ved skoleskyss for elever i Langfjordbotn Alta kommune tok opp denne skyssen med Finnmark fylkeskommune gjennom høring før vedtak ble fattet, og fylkeskommunen varslet innsigelse og meddelte at fylkeskommunen ville dekke skyssen til Troms grense. I de fylkeskommunale retningslinjene heter det:

8 Dersom spørsmålet om skoleskyss ikke er tatt opp i forkant av vedtak om tilhørighet til annen skole, er kommunen forpliktet til å dekke merkostnaden ved skoleskyssen. Ettersom Alta kommune tok opp dette skyssbehovet på forhånd tolkes det slik at fylkeskommunen likevel vil dekke kostnadene ved skyss for elevene til Burfjord. Dersom det oppstår tvist på dette området vil Alta kommune kunne forelegge denne tvisten for fylkesmannen til avgjørelse. Trafikksikkerheten for barn og unge Det er ønskelig å få fram beskrivelser av barns skolevei utover det å vurdere om veistrekninger er særlig farlige. Her vil det være viktig å få fram beskrivelser av tiltak som kan bidra til en tryggere skolevei. Dette kan være tiltak av typen: - veilys - gangfelt - fortau - sykkelveier - andre tiltak som fremmer tragfikksikkerhet Det å sikre skoleveien til barn vil være viktig for barn, men det vil også gi barn bedre mulighet til å gå eller sykle til skolen. Sikkerheten på skoleveien kan slik bidra til bedre folkehelse. Her vil det være nødvendig å foreta kartlegging av status med sikte på å få fram beskrivelser av tiltak. Skolene og foreldrene er vesentlige bidragsytere i en slik kartleggingsfase. Barn og unge sektoren kan som et resultat framlegge beskrivelser av forslag til tiltak som kan iverksettes. Slike forslag må oversendes den myndighet i kommunen som styrer med slike tiltak. På noen områder vil tiltakene kunne være noe kommunen kan gjøre. På andre områder vil det være fylkeskommunen og på andre igjen kan det være Statens veivesen. Alta Per Hindenes Kommunalleder Barn og unge sektor