OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: Eventuelt forfall meldes til tlf Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

2 Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 14/11 PS 14/12 Kommunale retningslinjer for skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei Ny E6 Oppdal sentrum. Utsmykning i rundkjøring ved skysstasjonen

3 RS 14/33 RS 14/34 REFERATSAKER Rapport etter tilsyn ved Grønmyr barnehage Brennan 12. juni 2014 Rapport etter tilsyn på lekeplass i Grønmyr barnehage Brennan 7. juli 2014 RS 14/35 Forskrift for gebyrregulativ - avfallsgebyr - næring 2014 RS 14/36 RS 14/37 RS 14/38 RS 14/39 RS 14/40 RS 14/41 RS 14/42 RS 14/43 RS 14/44 RS 14/45 Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei, skoleåret RS 14/46 Skoleskyss, særlig farlig eller vanskelig skolevei - kommunalt vedtak RS 14/47 Svar på søknad om fremskutt skolestart RS 14/48 Svar på søknad om bytte av skole RS 14/49 Søknad om skolebytte RS 14/50 RS 14/51 Svar på søknad om overflytting fra Vollan skole til Aune barneskole Svar på søknad om overflytting fra Midtbygda skole til Aune barneskole RS 14/52 Svar på søknad om søknad om skolebytte RS 14/53 Svar på søknad om skoleskyss RS 14/54 Svar på søknad om skoleskyss RS 14/55 Refusjonsgaranti fosterhjemsplasserte elever 2014/2015

4 RS 14/56 Sakkyndig vurdering vedrørende behov for spesialundervisning skoleåret 2014/15 RS 14/57 Vedtak om spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2014/2015 RS 14/58 RS 14/59 RS 14/60 RS 14/61 RS 14/62 RS 14/63 RS 14/64 RS 14/65 RS 14/66 RS 14/67 RS 14/68 RS 14/69 RS 14/70 RS 14/71 RS 14/72 Vedtak om spesialpedagogisk hjelp f.o.m t.o.m Svar på søknad vedrørende behov for spesialundervisning skoleåret 2014/15 Vedtak vedrørende behov for spesialundervisning skoleåret 2014/2015 Vedtak vedrørende behov for spesialpedagogisk hjelp året 2014/15 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne i Tågvollan barnehage, høst 2014 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne i Pikhaugen barnehage, høst 2014 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne i Midtbygda barnehage, høst 2014 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne i Høgmo barnehage, høst 2014 Svar på søknad om midler for barn med nedsatt funksjonsevne i Grønmyr barnehage Brennan, høst 2014 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Høgmo barnehage, høst 2014 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Gnist Brennan høst 2014 Svar på søknad om opplæring i særskilt norsk for minoritetsspråklig elev skoleåret 2014/2015 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Pikhaugen barnehage høst 2014 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Tågvollan barnehage høst 2014 Svar på søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder i Bjerkehagen friluftsbarnehage høst 2014

5 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Johan Jensen Referanse JOJE/2014/215-27/N06 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 14/ Kommunale retningslinjer for skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei. Vedlegg 1 Kommunale retningslinjer for skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei. 2 Retningslinjer for grunnskoleskyss i Sør-Trøndelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger I sak 13/ orienterte rådmannen om at AtB har ansvaret for skoleskyssen i Oppdal og at det er utarbeidet «Retningslinjer for grunnskoleskyss i Sør-Trøndelag». I hht. opplæringsloven 13-4 andre avsnitt skal fylkeskommunen organisere skoleskyssen i samarbeid med kommunen. I opplæringsloven 7-1 går det frem at elever som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skyss til skolen, for elever i 1. trinn er skyssgrensen 2. km. I tillegg har elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei rett til skoleskyss uten hensyn til veilengde, dette er kommunens ansvar, jf. oppll 7-1 og Det samme gjelder elever som er funksjonshemmet, skadd eller syk, jf. oppll 7-3. På bakgrunn av kommunens ansvar for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei, har Oppdal kommune utarbeidet ei lokal retningslinje som prøver å gi hjelp til saksbehandlere når det skal fattes vedtak i forhold til bestemmelsen om særlig farlig eller vanskelig skolevei. I den kommunale retningslinjen er det tatt hensyn til særlig utsatte veistrekninger der det ikke er gangog sykkelvei, der det er særlig værutsatt og der avstanden mellom hjem og skole er under den lovfestede lengde. Det er videre pekt på andre forhold som kan ha betydning for om veistrekningen er særlig farlig eller vanskelig, som veistandard og trafikale forhold, klima og topografi.

6 Folkehelsevurdering En registrerer at barn og unge i dag i stor grad er lite fysisk aktiv. Dette har betydning for deres helse på både kort og lang sikt. Det er derfor viktig at elever som skal til skolen, i størst mulig grad skal kunne gå eller sykle avstanden til skolen der den er under den lovfestede lengde, jf. oppll Kommunen skal stimulere til dette i sin behandling av søknader om skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei. Vurdering Oppdal er en kommune med spredt bosetting der det er behov for skoleskyss til elevene i stor grad. I de aller fleste tilfellene er de retningslinjene som opplæringsloven gir i kap 7. I noen tilfeller er det andre forhold som må vurderes å ha betydning for at elevene skal komme til skolen på en sikker og trygg måte. Dette gjelder veistrekninger med stor trafikk, værutsatte strekninger og strekninger der en anser det for utsatt for elever å ferdes alene. Denne retningslinjen skal veilede saksbehandlerne i behandlingen av søknader om skoleskyss i slike tilfeller. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt saksinnledningen. Driftsutvalget gjør slikt vedtak: Driftsutvalget vedtar «Kommunale retningslinjer for skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei» i Oppdalsskolen. De kommunale retningslinjene gjelder for elever som har behov for skoleskyss ut over det som er beskrevet i Sør-Trøndelags «Retningslinjer for grunnskoleskyss i Sør-Trøndelag» og i opplæringsloven kap 7.

7 Kommunale retningslinjer for skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei Elevers rett til gratis skoleskyss: Reguleres av: Opplæringsloven Spesielt kapittel 4a, 7 og 13 Privatskoleloven, Spesielt 3-7 Ot.prp. nr. 46 ( ) Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Skoleskyss. Opplæringsloven 7-1 slår fast at "Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda". I følge opplæringsloven 13-4 andre ledd er fylkeskommunens avsvar følgende: "Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg". Avstand mellom hjem og skole Kilde: Opplæringsloven 7-1 og merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til oppl.loven 13-4 Elever i grunnskolen har rett til skoleskyss når gangavstanden fra egen utgangsdør til egnet skoledør er over: 2 km for elever i 1. trinn 4 km for elever i trinn Gangavstand til og fra holdeplass Kilde: Opplæringsloven 7-1, merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 2 Elevene har ikke rett til skyss fra dør til dør, selv om distansen utmåles slik. Når skyssretten på hhv. 2 og 4 km er utløst, forventes det at elevene går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass. Hva som er rimelig distanse må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel. Gangavstand er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle: 1 km for 1. trinn 1,5 km for trinn 2,5 km for trinn 3 km for trinn Ved spesielle forhold kan gangavstand vurderes særskilt dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier dette. Skysstilbudet skal dekke størstedelen av totaldistansen. Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det kan innebære at barn i småskolen må følges til skole eller holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til skole/holdeplass på egen hånd.

8 Særlig farlig eller vanskelig skolevei, opplæringsloven 7-1 første ledd tredje punktum. "Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda". Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1. trinn. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold: Knyttet til veistandard og trafikale forhold, klima og topografi. Subjektive forhold: Knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Ansvaret for skoleskyss på særlig farlig eller vanskelig skoleveg,, opplæringsloven «Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett på skyss på grunn av særlig farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapitel 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Gangavstand måles ved hjelp av digitalt kartverk (GIS). Oppmåling er allment tilgjengelig på nett: Som skolevei regnes både offentlig bilvei, gang- og sykkelvei, samt privat vei som er åpen for allmenn ferdsel og brøytet til elevene skal på skolen. Private skoler. Privatskoleloven 3-7. Skyss m.m. Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, 7-2 første ledd om skyss i den vidaregåande skolen, 7-3 om skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke og 7-4 om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss, reisefølgje og tilsyn for elevar i grunnskolar gjeld berre innanfor kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. For elevar i vidaregåande skolar gjeld retten til skyss, reisefølgje og tilsyn berre innanfor fylkeskommunegrensa i den fylkeskommunen der eleven bur. Heimkommunen eller heimfylket til elevane gjer vedtak om skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæringslova Departementet er klageinstans ved klage over kommunale og fylkeskommunale vedtak om skyss i grunnskolen. Heimfylket er klageinstans ved klage på vedtak om skyss i vidaregåande skolar. Departementet kan gi forskrift om skoleskyss og skyssgodtgjersle, og om at skyssbehovet til elevane i vidaregåande skolar i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar. Oppdal kommunes` retningslinjer for skoleskyss, jf. opplæringsloven 7-1 tredje punktum. "Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda". Elever som bor langs sterkt trafikkerte veier det ikke er gang- og sykkelvei langs veien elevene kan følge, regnes som farlig skolevei. Dette gjelder:

9 R70 E6 Anne skolevei der elevene ferdes og det er mye trafikk, uten gatelys og gang-/sykkelvei. o Gamle Kongeveg, fra krysset Slepphaugråket og nordover o Vikavegen, fra krysset Soleivegen o Storlidalsvegen o Nerskogvegen For alle disse veiene legges slike kriterier til grunne ved behandlingen av søknadene: For elver på trinn innvilges disse søknadene. For elever på trinn vurderes dette ut fra strenge kriterier, evt vinterskyss. For elever på trinn kan det komme på tale kun med vinterskyss. Veistrekninger der det er særlig værhardt vurderes sikringsskyss ut fra disse kriteriene: o For elver på trinn innvilges disse søknadene. o For elever på trinn vurderes dette ut fra strenge kriterier, evt vinterskyss. o For elever på trinn kan det komme på tale med vinterskyss. Andre forhold som kan legges til grunne for vurdering om en elev har behov for sikringsskyss: subjektive forhold knyttet til den enkelte elev som f. eks alder objektive forhold knyttet til veistandard og trafikale forhold, klima og topografi Kryssing av veier for å komme på riktig side for å gå på skolebussen regnes ikke som grunnlag for sikringsskyss. Gater/veier i boligområder regnes ikke som farlig skolevei selv om det ikke er fortau eller gang-/ sykkelvei og gatelys. Disse reglene gjelder ikke for elever som har rett til skoleskyss jf. Opplæringsloven 7-1 første og andre punktum. Fylkeskommunalt vedtak. Oppdal 09. sept Johan Jensen Fagansvarlig Oppvekst.

10 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelingen Skoleskyss Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag Vedtatt i Fylkestinget , sak FT 41/2013 Gjelder fra skoleåret 2013/2014

11 INNHOLD 1. Formål og lovhjemler Side Skyssreglenes virkeområde og begrunnelse 1.2 Ansvaret for skoleskyss, Opplæringsloven Rett til skoleskyss Side Avstand mellom hjem og skole 2.2 Skyss med båt 2.3 Særlig farlig eller vanskelig skolevei 2.4 Varig eller midlertidig funksjonshemming 2.5 Sykdom i løpet av dagen 2.6 Voksne med rett til grunnskoleopplæring 2.7 Private grunnskoler 2.8 SFO og leksehjelp 2.9 Arbeidsuke 3. Elevens bosted.. Side Folkeregistrert adresse 3.2 Delt bosted 3.3 Elever i fosterhjem 3.4 Elever i avlastningshjem 3.5 Elever i barneverninstitusjon 3.6 Elever i beredskapshjem eller annen midlertidig adresse 3.7 Elever som bor flere steder i løpet av skoleåret 3.8 Elever i flyktninge-/asylmottak 4. Elevens skole.. Side Opplæring på annen skole/arena enn nærskolen 4.2 Undervisning utenfor skolens geografiske område/spesialpedagogiske tiltak 4.3 Midlertidig helt eller delvis stengt skole 4.4 Undervisning i hjemmet ved sykdom 5. Elevens skysstandarder Side Planlegging av skyssen 5.2 Samordning 5.3 Reisetid 5.4 Gangavstand til og fra holdeplass 5.5 Reisefølge/ledsager og tilsyn 5.6 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider 5.7 Innlosjering 5.8 Skyssgodtgjørelse 5.9 Sikker skoleskyss 2

12 6. Skyssplanlegging og forvaltningsrutiner.. Side Organisering og planlegging 6.2 Kommunens rolle i skoleskyssarbeidet 6.3 Vedtak om skoleskyss 6.4 Klageadgang 6.5 Reisebevis og t:kort skole 6.6 Inndragelse av retten til gratis skyss 6.7 Utstyr 6.8 Skader forårsaket av elev 6.9 Streik 3

13 1. Formål og lovhjemler Retningslinjene for grunnskoleskyssen i Sør-Trøndelag skal sikre en solid og effektiv forvaltning av skyssbestemmelsene i opplæringsloven gjennom tydelig kommunikasjon mot, og mellom transportører, ruteplanleggere, kommuner, skoler og berørte befolkning. Elevers rett til gratis skoleskyss reguleres av Opplæringsloven Spesielt kapittel 4a, 7 og 13 Ot.prp. nr. 46 ( ) Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Privatskoleloven Spesielt 3-7 Barneloven Spesielt 30 Forvaltningsloven Spesielt Offentlighetsloven Spesielt 13 Her beskrives hovedtrekkene i fylkeskommunens forvaltningspraksis og bestilling til AtB som har ansvar for planlegging og kjøp av transport. Det refereres til Opplæringsloven når paragrafer oppgis uten annen henvisning. 1.1 Skyssreglenes virkeområde og begrunnelse Skyssreglene gjelder alle barn som har individuell rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1). Reglene gjelder også voksne som ikke har fullført grunnskolen, ( 4A-1) eller har rett til spesialundervisning på grunnskolens område ( 4A-2). Grunnskoleopplæring skal være gratis ( 2-15) og uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Elever har derfor rett til plass på sin nærskole ( 8-1) og på gitte vilkår rett til gratis transport mellom hjemmet og skolen (kapittel 7). Elever ved private skoler som mottar statlig tilskudd har også rett til gratis skoleskyss, men bare innenfor hjemkommune (privatskoleloven 3-7). 1.2 Ansvaret for skoleskyss, Opplæringsloven 13-4 «Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett på skyss på grunn av særlig farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapitel 7. Kommunen betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg.» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fått delegert myndighet til å ta stilling til organisering og finansiering av skoleskyssen dersom det oppstår tvister mellom kommuner og fylkeskommuner jf. opplæringsloven 13-4 andre ledd. 4

14 Kommunene og STFK/AtB har avtalefrihet og må dokumentere forsøk på å komme til enighet før det fremmes felles, eller ensidig sak om uenighet for fylkesmannen. 2. Rett til skoleskyss 2.1 Avstand mellom hjem og skole Kilde: Opplæringsloven 7-1 og merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til oppl.loven 13-4 Elever i grunnskolen har rett til skoleskyss når gangavstanden fra egen utgangsdør til egnet skoledør er over: 2 km for elever i 1. trinn 4 km for elever i trinn Gangavstand måles ved hjelp av digitalt kartverk (GIS). Oppmåling er allment tilgjengelig på nett: Alle målinger er lagt til 25 meter i feilmargin. Som skolevei regnes både offentlig bil-, gang- og sykkelvei, samt privat vei som er åpen for allmenn ferdsel. 2.2 Skyss med båt Kilde: Opplæringsloven 7-1 andre ledd Elever som må benytte båt mellom bosted og skole har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand. 2.3 Særlig farlig eller vanskelig skolevei Kilde: Opplæringsloven 7-1 første ledd tredje punktum Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km, eller 2 km for 1. trinn. Fylkeskommunen avgjør om gangveien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstand. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold: Knyttet til veistandard og trafikale forhold, klima og topografi. Subjektive forhold: Knyttet til den enkelte elev, for eksempel alder. Loven krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. 2.4 Varig eller midlertidig funksjonshemming Kilde: Opplæringsloven 7-3 Fylkeskommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av varig funksjonshemming eller skade, uavhengig av gangavstand mellom hjem og skole. Opplæringsloven 7-3 setter som vilkår for skyss at funksjonshemmingen, skaden eller sykdommen tilsier at eleven har et reelt behov for skyss. Funksjonshemmede og syke som har mulighet til å ta seg fram på skoleveien vil normalt ikke ha rett til skyss etter 7-3. Disse elevene kan likevel ha rett til skyss på bakgrunn av avstand eller særlig vanskelig skolevei etter 7-1. Søknad om skoleskyss pga. funksjonshemming skal dokumenteres med uttalelse fra lege eller annen relevant sakkyndig, som PPT-tjeneste eller skolen selv. For best mulig saksbehandling og organisering, må skolen sørge for at slike søknader inneholder opplysninger om: 5

15 Medisinske forhold som gir forutsetninger for transporten (spesiell tilrettelegging), herunder: o Hvor langt eleven kan gå på egenhånd o Behov for reisefølge og/eller tilsyn o Behov for å ha med hjelpemidler under transporten Prognose for framtidig mestring av skolevei på egenhånd, til fots eller om bord i skolebuss. Sakkyndige uttalelser tillegges ikke mer vekt enn den fagkunnskap de representerer og er ikke bindende for fylkeskommunens skjønn i forhold til opplæringslovens bestemmelser om skoleskyss. Ved behov for skyss pga. midlertidig skade eller sykdom iverksettes transport inntil 8 uker på bakgrunn av legeattest, uten enkeltvedtak. Uten dokumentasjon av likeverdig delt bosted med forutsigbart bomønster tilbys midlertidig skadde elever skyss til/fra folkeregistrert adresse. Skyss som iverksettes uten tilfredsstillende dokumentasjon betales av bestiller. 2.5 Sykdom i løpet av skoledagen Det er skolens ansvar å organisere og dekke kostnaden for hjemkjøring av elever som er blitt syke eller har skadet seg i løpet av skoledagen. 2.6 Voksne med rett til grunnskoleopplæring Kilde: Opplæringsloven 4A-7 Voksne som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skyss når de får grunnskoleopplæring. Voksne som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade, og som etter legeerklæring/sakkyndig uttalelse har behov for skyss, har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. En legeerklæring/sakkyndig uttalelse skal både tidfestes samt entydig beskrive hvilket skyssmiddel eleven skal ha. Spesialskyss etableres dersom sakkyndig uttalelse tilsier dette. Spesialskyss/tilrettelagt skyss kan medføre at transportmiddelet kjører en lengre strekning for å ta med andre passasjerer, og det må påregnes noe ventetid før og etter undervisning. Retten til opplæring skal dokumenteres med individuelle opplæringsplaner. Følgende grupper har rett på skyss dersom 1. eller 2. avsnitt er oppfylt: Voksne som ikke har fullført grunnskolen. Voksne som trenger grunnskoleopplæring på nytt på grunn av sykdom, skade eller ulykke. Voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle og holde ved like grunnleggende dyktighet. Voksne som formelt sett har fullført grunnskolen, men som likevel trenger mer grunnskoleopplæring fordi de har fått mangelfull opplæring eller trenger opplæring på grunn av andre omstendigheter (den nye og utvida gruppa, jf. merknadene til opplæringsloven 4A-1 og 4A-7), har ikke rett på skyss på grunn av avstand. Voksne som ikke har fått avgjort oppholdsstatus, blant annet asylsøkere, har ingen rett til grunnskoleopplæring, men de har anledning til å delta i opplæring dersom kommunen har slike opplæringstiltak. Denne gruppen har ikke rett på skyss. 6

16 2.7 Private grunnskoler Kilde: Privatskoleloven 3-7 Elever ved private grunnskoler som mottar statsstøtte, har rett til skyss etter reglene i opplæringsloven 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, 7-3 om skyss for funksjonshemmede og midlertidig funksjonshemmede, skadde og syke, og 7-4 om reisefølge og tilsyn. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever ved private skoler gjelder imidlertid bare innen kommunen eleven bor i. 2.8 SFO og leksehjelp Kilde: Opplæringsloven 13-7 Elever som har rett til skyss på grunn av varig funksjonshemming eller sykdom, har rett til skyss til/fra SFO, jf Andre skyssrettigheter gjelder ikke til/fra frivillige tilbud som SFO og leksehjelp. 2.9 Arbeidsuke Fylkeskommunen har ikke ansvar for skyss av elever som er utplassert i arbeidsuka. Dette er skyss som oppstår som følge av den ordinære undervisningen, og vurderes på lik linje med skyss i forbindelse med svømmeundervisning, ekskursjoner o.l. Kommunen har ansvar for organisering og finansiering av skyss i forbindelse med avvikling av arbeidsuka. 3. Elevens bosted 3.1 Folkeregistrert adresse Bosted er elevens registrerte adresse i Folkeregisteret. Iht. lov om folkeregister kan man kun stå oppført med en adresse. I realiteten kan en elev likevel ha flere bosteder, for eksempel når foreldrene har delt daglig omsorg, eller funksjonshemmede elever som bor i avlastningshjem. Elever som bor midlertidig andre steder enn bosted, f.eks. hos familie eller venner, har ikke skyssrett etter opplæringsloven. Dette gjelder selv om oppholdet skyldes sykdom eller lignende hos foresatte. 3.2 Delt bosted Kilde: Udir kap. 4, Barneloven 30 Elever som bor like mange, eller inntil 60/40 prosent av ukedagene i to hjem, kan ha rett til skoleskyss på grunn av avstand til begge foreldrenes adresser, jf Botid som er skjevere fordelt betraktes ikke som likeverdig, og i slike tilfeller har eleven eventuelt bare rett til gratis skyss innen skolekretsen. Botiden dokumenteres med egenerklæring i søknad signert av begge foreldre, og må være forutsigbar og regelmessig med tanke på dimensjonering av skyssopplegg. Individuell behandling av slike søknader tar utgangspunkt i at foresatte etter barneloven har ansvar for barns utdannelse og er pålagt å ta sine omsorgs- og bostedsvalg ut fra «barnets beste». Skolebarn har etter dette krav på at foreldrene tar nødvendig hensyn til deres skolereise og skolehverdag og etablerer likeverdige bosted i rimelig nærhet av hverandre og nærskolen. Dersom ett av to likeverdige bosted ligger langt fra nærskolen tilbyr fylkeskommunen skoleskyss med etablert rute- og skoleskysstilbud, ikke spesialbestilt drosje. Ved deling av omsorg og bosted er det opp til foreldrene å vurdere barnets individuelle behov, og å sørge for supplerende transport hvis det er nødvendig for at eleven skal kunne benytte tilbud om skyss med etablerte bussruter og skoletransporter. 7

17 Elever som har rett til skyss på grunn av varig sykdom eller skade ( 7-3) må også ha tilnærmet lik botid for å ha rett til skyss til/fra to bosteder. Skysstilbudet er ikke begrenset til etablert rute- og skoleskysstilbud ved delt bosted, men betraktninger knyttet til forsvarlig reisetid kan innskrenke retten til gratis skoleskyss etter 7-3 ved delt bosted, jf. Udir kap Elever i fosterhjem Kilde: Opplæringsloven 13-1 og forskrifter kap. 18, Udir kap. 5 Fosterhjem er likestilt ordinært hjem og fylkeskommunens skyssansvar knyttet til nærskolen. Det formelle og økonomiske ansvaret for skoleplass/skoleskyss er lagt til henholdsvis kommunen/fylkeskommunen hvor eleven hadde bostedsadresse da vedtaket om omsorgsovertakelse ble fattet. Kommunen har ansvaret for, og skal avklare elevens rett til skyss når den evt. vedtar at en elev skal fortsette opplæringen ved sin opprinnelige, eller annen skole enn nærskolen etter flytting til forsterhjem, jf. Udir kap Elever i avlastningshjem Kilde: Opplæringsloven 7-3, Udir Transport til og fra avlastningshjem er i utgangspunktet et foreldreansvar. Sør-Trøndelag fylkeskommune tilbyr likevel elever som har rett til skyss etter 7-3 skoleskyss mellom avlastningshjem og skole. Dersom avlastningshjemmet ligger langt unna hjem og skole, og det medfører betydelige merkostnader å tilby gratis skoleskyss, kan tilbudet begrenses helt eller delvis. 3.5 Elever i barneverninstitusjon Kilde: Opplæringsloven 13-2, 13-3a, Udir kap. 5, Udir kap. 2 Når det blir gjort kommunale vedtak om bosetting av elever i barneverninstitusjon godkjent etter barnevernloven 5-1 og 5-8, er fylkeskommunen der institusjonen ligger økonomisk ansvarlig for opplæringen jf. opplæringsloven. Barnevernsinstitusjonen er elevens hjem og elevene har på lik linje med andre elever rett til opplæring ved nærskolen og rett til gratis skyss mellom hjem og skole. Kommunen har ansvaret for, og skal avklare elevens rett til skyss når den evt. vedtar at en elev skal fortsette opplæringen ved sin opprinnelige skole, eller annen skole enn nærskolen etter flytting til institusjon. Dette gjelder også når kommunen fatter slikt vedtak på vegne av fylkeskommunen, og gjennom avtale har påtatt seg opplæringsansvaret. 3.6 Elever i beredskapshjem eller på annen midlertidig adresse Kilde: Udir kap. 5 Skoleskyss for elever som midlertidig bor i beredskapshjem, krisesenter m.m. dekkes vanligvis ikke av fylkeskommunen. Når midlertidig adresse er et resultat av vedtak som det kommunale eller statlige barnevernet har gjort etter barnevernloven, er det barnevernet som har det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen jf. Udir Elever som bor flere steder i løpet av skoleåret Kilde: Udir AtB har ansvaret for å organisere skyss for elever som har flere faste bosteder i løpet av skoleåret dersom vilkårene for skyss ellers er tilstede. I de tilfeller hvor bostedet kun har funksjon som sommer- eller fritidsbolig har eleven ikke krav på skyss. 8

18 3.8 Elever i flyktninge-/asylmottak Kilde: Opplæringsloven 2-1 Elever som bor i mottak, har rett til gratis skoleskyss når de får grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Mottaket blir regnet som elevens hjem. Fylkeskommunen er ansvarlig for skoleskyssen når eleven går på mottakets nærskole. Dersom kommunen tilbyr undervisning ved en annen skole er kommunen ansvarlig for skoleskyssen. Se også punkt Elevens skole Elever har rett til nærskolegang og kommunen avgjør hvilken skole eleven hører til. Nærskolen er ikke nødvendigvis den skolen som ligger nærmest hjemmet jf Opplæring på annen skole/arena enn nærskolen Kilde: Opplæringsloven 8-1, Udir , Udirs brev av Kommunen som har opplæringsansvaret, skal ta stilling til om en elev har rett til skyss når den tillater avvik fra nærskolegang. Hvis kommunen ikke har rimelig grunn til å overlate skyssansvaret til foresatte, har den ansvaret for å avklare og innfri eventuelle skyssrettigheter. STFK/AtB samarbeider med kommunene om gjennomføring av slik skyss og er økonomisk delansvarlig for funksjonshemmede, syke eller skadde elever som ville hatt behov for skyss ved nærskolegang. 4.2 Undervisning utenfor skolens geografiske område/spesialpedagogiske tiltak Kilde: Opplæringsloven 2-15 Skyss i forbindelse med svømmeundervisning, opplæring i bedrift, ekskursjoner og lignende, samt skyss i skoletiden, for eksempel mellom skole og folkebibliotek, organiseres og finansieres av kommunen, evt. privatskole. 4.3 Midlertidig helt eller delvis stengt skole Kilde: Udir kap. 7, Opplæringsloven 13-4 Ved rehabilitering av skolebygg der kanskje alle elevene for en periode blir plassert på en annen skole enn vanlig, er AtB ansvarlig for å organisere skyss. 4.4 Undervisning i hjemmet ved sykdom Dersom skole og hjem inngår særavtaler om undervisning i hjemmet hvis eleven er syk i en periode, og undervisningen medfører skyssutgifter, defineres dette som tjenestereise. Kommunen vil i slike tilfeller være ansvarlig for å dekke eventuelle skyssutgifter. 5. Skysstandarder 5.1 Planlegging av skyssen Kilde: Vanlig praksis AtB planlegger og organiserer skoleskyssen i samarbeid med den enkelte skole. Innenfor rammen av det rasjonelt og økonomisk forsvarlige skal skoleskyssen tilby elevene akseptabel reisetid. Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må AtB ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. Søkere må akseptere behandlingstid før skysstilbudet blir etablert. 9

19 5.2 Samordning Kilde: Opplæringsloven 13-4 Det legges opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at start- og sluttider, ferie, fridager og planleggingsdager samordnes. 5.3 Reisetid Kilde: Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 3 Skoleskyssen skal organiseres på en slik måte at elevene får en akseptabel reisetid. Med reisetid menes summen av beregnet gangtid, reisetid og ventetid på oppsamlingsplass/holdeplass og skolen. AtB planlegger skyssen med tanke på, og tilbyr de aller fleste elevene maksimal reisetid én vei på: 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn Denne normen for akseptabel reisetid gjelder mellom hjem og nærmeste skole. Ved delt bosted, privatskolegang og avvik fra nærskolegang tillegges Barnelovens tolkningsvekt, se pkt. 2.7, 3.2 og 4.1. Elever ved private grunnskoler som mottar statsstøtte, har rett til skyss etter reglene i opplæringsloven 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, 7-3 om skyss for funksjonshemmede og midlertidig funksjonshemmede, skadde og syke, og 7-4 om reisefølge og tilsyn. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i friskoler gjelder imidlertid bare innen kommunen eleven bor i. Ved vurdering av akseptabel reisetid må gangtid, ventetid og tid med transportmiddelet sees i sammenheng. Selv om det tilstrebes minst mulig reisetid, inkludert ventetid før- og etter ordinær skoletid, kan det i enkelte tilfeller forekomme at AtB ikke klarer å levere skoleskyss innenfor disse egendefinerte normene før og/eller etter skoletid. 5.4 Gangavstand til og fra holdeplass Kilde: Opplæringsloven 7-1, merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 2 Elevene har ikke rett til skyss fra dør til dør, selv om distansen utmåles slik. Når skyssretten på hhv. 2 og 4 km er utløst, forventes det at elevene går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass. Hva som er rimelig distanse må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel. Gangavstand er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle: 1 km for 1. trinn 1,5 km for trinn 2,5 km for trinn 3 km for trinn Ved spesielle forhold kan gangavstand vurderes særskilt dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier dette. Skysstilbudet skal dekke størstedelen av totaldistansen. 10

20 Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det kan innebære at barn i småskolen må følges til skole eller holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til skole/holdeplass på egen hånd. 5.5 Reisefølge/ledsager og tilsyn Kilde: Opplæringsloven 7-4 og 13-4, merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-4, Udir kap. 11 Når elever med rett til skyss ikke kan reise til skolen alene og det er påkrevd med reisefølge/ledsager, har kommunen ansvaret for å organisere og finansiere dette. Retten til reisefølge gjelder ikke bare elever med sykdom, skade eller funksjonshemming etter 7-3, men også skyss etter 7-1 (avstand eller særlig vanskelig skolevei). Ved sykdom, skade eller funksjonshemming som ikke representerer et transportbehov, kan en elev ha rett til skyss etter 7-1 og reisefølge etter 7-4. Potensial til å gjennomføre skolereisen på egenhånd kan tilsi at det er i elevens interesse at retten til skyss innfris i form av reisefølge til fots eller på buss. Elevene har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid ved bytte av transportmiddel, før undervisningen starter og etter at undervisningen er avsluttet. Tilsyn kan også være nødvendig for å regulere uakseptabel elevatferd om bord i skolebuss. Kommunen er ansvarlig for slikt tilsyn med elevene før og etter skoletid. 5.6 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider I grunnskolen har de forskjellige klassetrinnene gjerne ulike timetall, start- og slutt-tider. Av hensyn til et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skyssopplegg kan AtB ikke tilby transport til og fra skolen til alle mulige start- og sluttider. Når det oppstår slik ventetid skal skolen tilby oppholdsrom og tilsyn. Eventuelle problemer ved ventetid lar seg normalt løse gjennom dialog mellom AtB og skolene, og samordning av transport og skoleruter. 5.7 Innlosjering Kilde: Opplæringsloven 7-1, 13-1, Udir kap. 3 Innlosjering er et alternativ til skyss i særlige tilfeller. Kommunen skal gi losji til elever når daglig skyss ikke er forsvarlig, f.eks. i deler av året hvor det ikke er mulig med skyss på grunn av klimatiske forhold. I slike vurderinger skal det særlig legges vekt på forhold som gjelder den enkelte elev, f.eks. alder, funksjonshemming, reisetid og trygghet, og om daglig skyss medfører ekstraordinære kostnader eller vanskeligheter for kommunen. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelever som er innlosjerte. Dersom elevene blir innlosjert på en skole utenfor kommunen, er det hjemkommunen som har ansvaret for å etablere tilsyn, jf Skyssgodtgjørelse Kilde: Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1 Dersom transport med drosje er påkrevd, enten ved behov for bedre tilpasset transport eller i fravær av kollektive løsninger, kan AtB tilby foreldre muligheten til å frakte barn selv. AtB beregner skyssgodtgjørelsen ut fra NAV sine satser for dekning av reiser til undersøkelse og behandling. Minimumssats er imidlertid et honorar på kr 30,- hver vei. Kostnader utover dette, 11

21 herunder betaling av fergebillett eller bomavgifter skal dokumenteres. All refusjon av reiseutgifter utbetales etterskuddsvis etter endt semester, én evt. to ganger i året. Avtaler mellom AtB og foresatte om refusjon skal avklares før ordningen etableres. Det gis ikke skyssgodtgjørelse til foresatte dersom eleven kan følge et rutegående kommunikasjonstilbud. 5.9 Sikker skoleskyss Kilde: Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss AtB følger nasjonale forskrifter om sikring av skolebarn i buss. I utgangspunktet skal alle elever ha sitteplass med setebelte, men forskriftene gjelder ikke bybusser (registrert i klasse 1). På øvrige busser tillater forskriftene ståplasser ved særskilte trafikktopper. AtB har utarbeidet transportvedtekter og annen informasjon som er nødvendig for at skoleskyssen skal være trygg og sikker for elevene. 6. Skyssplanlegging og rutiner 6.1 Organisering og planlegging AtB har hovedansvar for å organisere og finansiere skoleskyss mellom hjem og skole. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ansvar for rettighetsavklaring, klagebehandling og retningslinjer som beskriver rammer for planlegging og tjenestekvalitet. Kommunene har med få unntak ansvar for opplæringstilbud, drift av skoler og lignende ( 13-4). En sentral del av ansvaret for de ellers selvstendige forvaltningsorganene, er en plikt til å samarbeide om å løse skyssoppgavene. Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må AtB ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. 6.2 Kommunens rolle i skoleskyssarbeidet Skolen er naturlig kontaktpunkt for elever og foresatte. I tillegg til å informere alle elever/foresatte om skyssreglene og muligheten for å søke om skyss, har kommunen ansvar for: tilsyn og/eller reisefølge (til fots, om bord i buss eller drosje, ved overgang mellom transportmiddel, og ved ventetid før og etter undervisningstiden ( 7-4, se pkt. 5.5). innlosjering når daglig skyss ikke er forsvarlig ( 7-1, 4. ledd). transport ved sykdom i løpet av skoledagen. skyss i forbindelse med aktiviteter i skoletiden og utenfor skolens område ( 2-15). å vedta timeplan, skolerute ( 2-2) og individuelle opplæringsplaner (opplæringslovens kap. 5), og å vurdere skyssbehov og organiseringen i den forbindelse. å motta søknader om skyss og registrere dem i «Cert» se pkt. 6.3 å betale refusjon etter persontakst for elever som AtB har ansvar for å transportere. Persontakst for skoleskyssen fastsettes av Fylkestinget i eget skoletakstvedtak. Taksten kostnadsreguleres årlig og berøres ikke av endringer i andre takster. AtBs refusjonskrav fremmes hvert semester på bakgrunn av informasjon i Cert. All varig skyss refunderes for alle skoledager, delt bosted halvparten. Refusjon for skyss ved midlertidig sykdom/skade betales ut fra bestilling i Cert. å betale refusjon uavhengig av skoletakst og opptil full kostnadsdekning når elever med skyss på grunn av særlig vanskelig eller farlig skolevei må transporteres med drosje/ikke rutegående transport. Gjennom forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss er AtB pålagt å dimensjonere skoleskysstilbudet med plass til elever som kommunen gir rett til skyss på grunn av særlig farlig skolevei. 12

22 å ta stilling til elevens skyssrettighet når den vedtar skolebytte etter 8-1 eller andre varige avvik fra nærskoleprinsippet, samt å ta det praktisk økonomiske ansvaret for slike avgjørelser. å inkludere skolereisen i skolenes ordensreglement. 6.3 Vedtak om skoleskyss Fra august 2013 behandles all skoleskyss, både ved offentlige og private grunnskoler i Sør-Trøndelag, i et web-basert saksbehandlingssystem, «Cert». Cert eies og driftes av AtB, 1. Foresatte søker om skoleskyss 2. Skolene registrerer søknader om skyss i Cert. 3. Fylkeskommunen behandler, dvs. vedtar eller avslår skoleskyss elektronisk. 4. Godkjente søknader/elektroniske vedtak rutes deretter til AtB, som organiserer skyss. 5. AtB produserer t:kort skole og sender dem til skolene som deler ut reisebevis til elevene. Elektroniske vedtak gjelder for et skoleår av gangen. Ved uendrede forutsetninger fornyes elektroniske vedtak ved overgang til nytt skoleår. Skolen kan ta utskrift av elektronisk innvilgede vedtak og gi det til elev/foresatte ved behov. Avslag og svar på søknader på grunnlag av delt bosted, funksjonshemming og andre spesielle individuelle forhold sendes av fylkeskommunen direkte til foresatte. Skolen får tilgang til alle vedtak i Cert. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak og fylkeskommunens vedtak bygger på opplysninger gitt av kommunen/foresatte. Dersom vedtak er gjort på feil eller uriktig grunnlag, kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket, jf. forvaltningslovens bestemmelser. Om elever flytter/slutter skal skolen gi beskjed til AtB gjennom Cert. 6.4 Klageadgang Kilde: Forvaltningsloven 28, 29, Opplæringsloven 15-2 I henhold til forvaltningsloven kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klageinstans. Klagen sendes til det forvaltningsorganet som først har truffet vedtaket. Underinstansen kan omgjøre vedtaket til gunst for klager. Opprettholdes vedtaket, oversendes klagen til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag som fatter endelig vedtak. 6.5 Reisebevis og t:kort skole Kilde: Transportvedtekter AtB, Udir kap. 11 og vanlig praksis Elever som har rett til skyss blir utstyrt med reisebevis i henhold til behov. Reisebevis er ikke nødvendig når drosjesjåfør er godt kjent med skyssberettigede elever. Reise med skolebuss legitimeres med bruk av t:kort skole som: er gyldig en tur til skolen fra bosted, og en tur fra skolen til bosted alle skoledager - reisestrekningen ligger i kortet. ikke er gyldig i skolens ferie- og fridager. er personlig, og ikke kan overdras til andre. meldes tapt eller ødelagt straks, slik at skolen kan låne ut reservekort og bestille nytt. er et verdikort som eleven/foresatte må regne med å dekke duplikatgebyr for. ikke gir gratis skyss, eller rett til refusjon av bussbilletter for de dagene eleven er uten t:kortskole. 13

23 6.6 Inndragelse av retten til gratis skyss Kilde: Transportvedtekter AtB, Udir kap. 11 Dersom elever har fått tilbud om skoleskyss på feil grunnlag, som for eksempel uriktig avstandsmåling, kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket og inndra rett til skyss. Retten til gratis skyss kan inndras i kortere perioder hvis eleven misbruker eller forsøker å misbruke skoleskyssordningen. 6.7 Utstyr Kilde: Transportvedtekter AtB Ekstra utstyr som ski, akebrett, sykler etc. kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør. Det betinger at det er forsvarlig og at kjøretøyet har kapasitet. Ekstra kostnader dekkes ikke av AtB. 6.8 Skader forårsaket av elev Kilde: Vanlig praksis Skadeverk forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av AtB eller STFK. 6.9 Streik Kilde: Brev datert fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet AtB/STFK har ikke praktisk eller økonomisk ansvar for alternativ skyss ved streik blant lærere eller transportører. 14

24 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/ / Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 14/ Ny E6 Oppdal sentrum. Utsmykning i rundkjøring ved skysstasjonen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Statens vegvesen bygger ny E6 i Oppdal sentrum. Gjennom selve sentrum bygges 3 rundkjøringer. I disse gjennomføres estetiske tiltak som belegning, muring, beplantning m.v. I rundkjøringen E6 X Rv70 ved skysstasjonen åpner Statens vegvesen for ekstra utsmykning med bruk av element som gir et særpreg for stedet. Prosjektledelsen i Statens vegvesen ønsker at representanter fra Oppdal kommune og Statens vegvesen skal etablere en komité som skal finne fram til utsmykning i denne rundkjøringen ut over selve «grunnutrustning». Vurdering Rådmannen vil i samråd med prosjektledelsen i Statens vegvesen tilrå at det oppnevnes 2 representanter fra Oppdal kommune inn i en slik komité 1 politiker og 1 fra administrasjonen/kultur. Lokalavisa OPP har invitert leserne til å komme med idéer og forslag til utsmykning. Disse forslagene anbefaler rådmannen at en komité vurderer i sitt videre arbeid. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen. Driftsutvalget ønsker at Oppdal kommune deltar med 2 representanter i en komité sammen med Statens vegvesen for å velge utsmykning i rundkjøringen E6 X Rv70 ved skysstasjonen. Som politisk representant i komitéen, velges leder i driftsutvalget Arnt Nerhoel.

25 REFERATSAKER RS14/33RapportettertilsynvedGrçnmyrbarnehageBrennan12.juni2014 RS14/34RapportettertilsynpålekeplassiGrçnmyrbarnehageBrennan7. juli2014 RS14/35Forskriftforgebyrregulativ-avfallsgebyr-næring2014 RS14/36Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/37Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/38Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/39Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/40Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/41Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/42Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/43Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/44Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/45Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei,skoleåret RS14/46Skoleskyss,særligfarligellervanskeligskolevei-kommunaltvedtak

26 RS14/47Svarpåsçknadomfremskuttskolestart RS14/48Svarpåsçknadombytteavskole RS14/49Sçknadomskolebytte RS14/50SvarpåsçknadomoverflyttingfraVollanskoletilAunebarneskole RS14/51SvarpåsçknadomoverflyttingfraMidtbygdaskoletilAune barneskole RS14/52Svarpåsçknadomsçknadomskolebytte RS14/53Svarpåsçknadomskoleskyss RS14/54Svarpåsçknadomskoleskyss RS14/55Refusjonsgarantifosterhjemsplasserteelever2014/2015 RS14/56Sakkyndigvurderingvedrçrendebehovforspesialundervisning skoleåret2014/15 RS14/57Vedtakomspesialpedagogiskhjelpbarnehageåret2014/2015 RS14/58Vedtakomspesialpedagogiskhjelpf.o.m t.o.m RS14/59Svarpåsçknadvedrçrendebehovforspesialundervisningskoleåret 2014/15 RS14/60Vedtakvedrçrendebehovforspesialundervisningskoleåret 2014/2015 RS14/61Vedtakvedrçrendebehovforspesialpedagogiskhjelpåret2014/15 RS14/62Svarpåsçknadommidlerforbarnmednedsattfunksjonsevnei Tågvollanbarnehage,hçst2014 RS14/63Svarpåsçknadommidlerforbarnmednedsattfunksjonsevnei Pikhaugenbarnehage,hçst2014 RS14/64Svarpåsçknadommidlerforbarnmednedsattfunksjonsevnei Midtbygdabarnehage,hçst2014

27 RS14/65Svarpåsçknadommidlerforbarnmednedsattfunksjonsevnei Hçgmobarnehage,hçst2014 RS14/66Svarpåsçknadommidlerforbarnmednedsattfunksjonsevnei GrçnmyrbarnehageBrennan,hçst2014 RS14/67Svarpåsçknadomtilskuddtiltiltakforåbedrespråkforståelsen blantminoritetsspråkligebarnifçrskolealderihçgmobarnehage,hçst2014 RS14/68Svarpåsçknadomtilskuddtiltiltakforåbedrespråkforståelsen blantminoritetsspråkligebarnifçrskolealderignistbrennanhçst2014 RS14/69Svarpåsçknadomopplæringisærskiltnorskforminoritetsspråklig elevskoleåret2014/2015 RS14/70Svarpåsçknadomtilskuddtiltiltakforåbedrespråkforståelsen blantminoritetsspråkligebarnifçrskolealderipikhaugenbarnehagehçst2014 RS14/71Svarpåsçknadomtilskuddtiltiltakforåbedrespråkforståelsen blantminoritetsspråkligebarnifçrskolealderitågvollanbarnehagehçst2014 RS14/72Svarpåsçknadomtilskuddtiltiltakforåbedrespråkforståelsen blantminoritetsspråkligebarnifçrskolealderibjerkehagenfriluftsbarnehage hçst2014