UNDERVISNING SKOLEÅRET

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 09/243-9 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SAMISK UNDERVISNING SKOLEÅRET 2009/2010 Planlagt behandling: Hovedutvalget for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Alta kommune imøtekommer søknad om å etablere et undervisningstilbud for elever som undervises i og på samisk fra skoleåret 2009/ Alta kommune vedtar at dette skoletilbudet etableres i tilknytning til Komsa skole. 3. Alta kommune vil utrede nærmere lokalisering av dette skoletilbudet for å imøtekomme behovet for læringsareal. 4. Barn og unge sektoren bes om å samarbeide med fylkesmann og høgskoler for å sikre tilstrekkelig rekruttering av samisklærere i Alta kommune. 5. Barn og unge sektoren bes om å fremme søknader til sentrale myndigheter og sametinget for å få økonomisk hjelp i å realisere det samiske skoletilbudet i Alta. 6. Alta kommune ber om at administrasjonen i samarbeid med skolene organiserer opplæringen i samisk språk og kultur slik dette anses best for elevene gitt tilgjengelige lærekrefter og under hensyntagen til elevenes beste. Dagens modell med en i stor grad desentral modell for dette tilbudet er grunnlaget for løsningen også skoleåret 2009/ Alta kommune vedtar å styrke budsjettet for Barn og unge sektoren for 2009 med kr med kr med kr med kr for å dekke kostnaden ved dette tilbudet. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Andre saksdok.: Søknad datert : Undervisning på samisk fra skoleåret 2009/10 fra foresatte for 7 barn født i 2003 bosatt i Alta

2 Mail datert fra foresatt til et barn født 2003 som slutter seg til søknaden Mail datert fra foresatt til et barn født 2001 som slutter seg til søknaden Mail med brev fra foresatt til et barn født i 1996 som meddeler at deres barn ønsker å ta del i et undervisningstilbud i og på samisk. Bakgrunn: Opplæring i og på samisk 10 barn med bostedsadresse i Alta har søkt om å få et opplæringstilbud på og i samisk for sine barn. Disse elevene fordeler seg med 8 barn på 1.trinn, 1 barn på 3.trinn og et barn på 7.trinn. De foresatte er tilskrevet og Alta kommune har bedt om å få innlevert søknad om samisktilbud for hvert enkelt barn. Dette er gjort med bakgrunn i utsagn i Hovedutvalg for barn og unge 30.amrs der det ble kommentert at de formelle sidene ikke ble vurdert som tilfredsstillende. Foresatte viser til bestemmelser i opplæringslovens 6-2 som har slik ordlyd: I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. Foresatte til 10 elever har søkt om at deres barn får opplæring i og på samisk fra skoleåret 2009/10. Det er i alt 8 barn i 1.klasse, 1 barn i 3.klasse og 1 barn i 7.klasse som omfattes av søknaden. De søknader som foreligger tilfredsstiller lovkravet om 10 elever i en kommune ettersom loven ikke stiller krav om at disse elevene skal tilhøre samme årskull. Det foreligger følgelig en rett for søkerne til å få et slikt tilbud, og kommunen må sikre at denne retten oppfylles. Opplæring i samisk språk og kultur I tilknytning til det offentlige ordskiftet i denne saken er der også reist spørsmål i tilknytning til organisering av kommunens opplæring i samisk språk og kultur. For skoleåret 2009/10 foreligger der søknader fra i alt 285 barn om å få opplæring i samisk språk og kultur gjennom de tre tilbudene som er etablert i form av samisk 1, samisk 2 og samisk 3. Dette tilbudet har kommunen i de fleste tilfellene gitt ved barnas hjemmeskole. I noen grad er tilbudene samordnet der dette er vurdert som mulig og hensiktsmessig. Samordning finner sted for elever ved Sandfallet ungdomsskole som får samiskopplæring på Alta ungdomsskole. Videre er der samordnede tilbud mellom skoler i samme opptaksområde. Det er i første rekke tilgangen på kvalifisert personell som har lagt til grunn når to skoler har samordnet sitt tilbud særlig for samisk 1. Under følger en oversikt over innhold og krav knyttet til opplæringen i samisk språk og kultur. Samisk 1 samisk førstespråk (språkopplæring),

3 Samisk 1 skal styrke elevenes identitet og kulturelle tilknytning, og oppmuntre elevene til å bevare, styrke og utvikle språket både muntlig og skriftlig. Elever som velger dette opplæringstilbudet har normalt samisk som hovedspråk eller er tospråklig. Det vil si at eleven har en samisk språkbeherskelse. Hovedområder i faget er: 1. Muntlig kommunikasjon 2. Skriftlig kommunikasjon. 3. Tradisjonell kunnskap. 4. Litteratur. 5. Språket i bruk. Opplæringen foregår på samisk. UNGDOMSTRINNET: På ungdomstrinnet gis faget i stedet for norsk sidemål/nynorsk. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i samisk 1 skriftlig, og en i samisk 1 muntlig. Faget er et trekkfag. Det vil si at eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen i faget. Samisk 2 : Dette er et alternativ for elever som kan noe samisk, men som ikke behersker språket. Faget samisk 2, skal bidra til å legge grunnlaget for elevens funksjonelle tospråklighet, og det skal gi den enkelte elev kunnskaper, motivasjon og trygghet til å velge samisk som kommunikasjonsspråk. Samisk 2, vil også være et fag som gir eleven innsikt i samisk kultur. Samisk 2 er modulbasert med 7 moduler. Tilbudet har to valgalternativer: Samisk 2 modul 1 7 Samisk 3 modul 1 4. Hovedområder i faget er: 1. Muntlig kommunikasjon. 2. Skriftlig kommunikasjon. 3. Bevissthet om språk og kultur. Opplæringen vil forgå både på samisk og norsk. UNGDOMSTRINNET: På ungdomstrinnet gis faget i stedet for norsk sidemål/nynorsk. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i samisk 2 skriftlig, og en i samisk 2 muntlig. Faget er et trekkfag. Det vil si at eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen i faget. Samisk 3: Dette er et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de begynner med opplæring i samisk, og vil derfor ha nytte av å bruke mer tid på hver modul. Elever som velger samisk 3, i grunnskolen, har muligheten til å fortsette med samisk 2 i videregående skole og kan på videregående oppnå grunnskoleeksamen i samisk 2. Hovedområder i faget er: 1. Muntlig kommunikasjon. 2. Skriftlig kommunikasjon. 3. Bevissthet og språk og kultur.

4 Opplæringen foregår på norsk og samisk. UNGDOMSTRINNET: På ungdomstrinnet gis faget i stedet for norsk sidemål/nynorsk. Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i samisk 3 skriftlig, og en i samisk 3 muntlig. Faget er et trekkfag. Det vil si at eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen i faget. Høring/merknader: Vurdering: Opplæring i og på samisk en egen samisk klasse: Alta kommune har ingen valgmuligheter i saken ettersom lovens krav om antall elever for å utløse en rett er oppfylt. Det innebærer at kommunen må avklare hvordan dette tilbudet skal etableres. Etablering av en skole og regulering av kretsgrenser er et forskriftsvedtak i medhold av opplæringsloven. Det er kommunestyret som fatter vedtak om slik forskrift. Opplæringslovens 8-2 har slik ordlyd: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot prp nr 46 ( ) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg.. Formuleringa til vanleg avgrensar likevel retten til å gå på den nærmaste skolen for somme elevar som får spesialundervisning. Denne bestemmelsen i opplæringsloven er regulert særskilt i opplæringslovens ledd der det heter: Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Kommunen har etter loven myndighet til å avgjøre om opplæring i og på samisk skal legges til en eller flere skoler. Det som taler for å legge opplæringen til flere skoler er hensynet til elevene som gjennom en slik organisering vil få sitt tilbud i nærheten av eget bomiljø, og kommunestyrets politikk om nærmiljøskoler vil bli ivaretatt.

5 Samtidig vil en skole i nærmiljøet redusere belastningene på elevene knyttet til skolevegen, og det antas at elevene i en slik løsning vil få en skoleveg som er lik den de ville hatt om de gikk i vanlig skole. Det vil likevel ikke være hensiktsmessig å legge slik undervisning til flere skoler ut fra følgende momenter: Kostnadene ved en slik løsning vil i stor grad medføre at det er nødvendig å etablere flere klasser med lærere. Personalkostnadene vil være proporsjonal med antall enheter som det etableres slikt tilbud ved. Kompetansemessig vil vi ha store utfordringer med å skaffe det antall lærere som er nødvendig for å etablere klasser med opplæring i og på samisk. Antall skolesteder som velges vil medføre et lærerbehov som er proporsjonal med antall skolesteder. For elevene og de foresatte vil etablering av dette tilbudet ved en skole medføre at elevene får en skoleveg som innebærer kjøring til og fra skolen for de fleste elevene. Dette kan selvsagt bli en belastning for elevene, men det er vanskelig å velge en annen løsning ut fra de ulemper og utfordringer som etablering av tilbudet ved flere skolesteder medfører. I den videre vurderingen forutsettes det at skoletilbudet etableres ved et opplæringssted. En slik løsning vil legge til rette for den mest kostnadseffektive drift og for et tilbud der kommunen med rimelighet kan løse de kompetansemessige utfordringene. Vi står overfor en situasjon der vi i 2009/10 har 10 elever fordelt på 3 trinn. Det må legges til grunn at andre foresatte vil ønske et slikt tilbud for sine elever i årene framover. Det må derfor tas sikte på at Alta kommune på sikt vil etablere en egen samisk skole. Elevtallet på en slik skole vil ikke være mulig å framskrive ettersom vi ikke vet om der vil være 9 elever pr årstrinn som ønsker et slikt tilbud. Dersom det er 9 elever pr trinn vil skolen med elever på alle trinn omfatte 90 elever. Kommunen kan velge å etablere den samiske skolen som en skole innenfor en etablert skole eller kommunen kan velge å etablere skolen som en selvstendig enhet. Vi kan etablere skolen i de første to til tre årene med et tilbud som legges til en av skolene i sentral Alta. Dersom elevtallet øker med 9 elever pr år vil det i det 3.driftsåret være 27 elever og i det fjerde driftsåret være 36 elever. Så vidt høye elevtall samlet fordelt på flere trinn vil kreve egne skolelokaler, og det er nødvendig å avklare hvordan dette skal løses. Dersom dette skoletilbudet skal etableres ved en av de etablerte skolene i Alta må vi sikre at dette skoletilbudet får tilstrekkelig plass. Med et årgangstall på 9 elever, vil skolen fullt utbygd ha behov for ca 5 undervisningsrom. Det innebærer at vi må frigjøre undervisningsrom ved en skole for å imøtekomme behovet. Et så vidt stort antall undervisningsrom kan frigis gjennom følgende alternativ: En av de etablerte skolene bygges ut for å gi den samiske enheten tilstrekkelig med undervisningsarealer. Forutsatt at denne undervisningsenheten kan bruke eksisterende spesialrom og personalrom, vil det være behov for en utbygging estimert til kvadratmeter. Kostnadene ved en slik utbygging vil ligge i størrelsesorden millioner. En av de etablerte 1-7 skolene gjøres om til 1-4 skole for på den måten å frigjøre arealer til den nye enheten.

6 En av de etablerte 1-4 skolene legges ned for at denne skolen skal bli samisk skole. Alternativene 2 og 3 foran vil medføre at andre elever som sokner til den aktuelle skolen må få sitt skolested ved en annen skole. Det vil altså medføre ulemper for elever som i dag tilhører en skolekrets fordi de kan bli flyttet til en annen skole for å gi rom for det samiske tilbudet. Kommunen har i dag Transfarelv skole som er ledig, og det er mulig at denne skolen kan være et alternativ etter hvert som elevtallet ved den samiske enheten øker. Transfarelv skole ligger i ytterkant av sentral Alta, og det vil naturligvis bli lang skolevei for mange barn. Det er nødvendig å utrede videre spørsmål om hvordan en egen samisk skole skal etableres. Denne vurderinga må i tilstrekkelig grad avveie hensynet til alle innbyggere som kan bli berørt av denne nyetableringen, og det er viktig at det alternativ som velges har rimelig mulighet til å bli møtt med forståelse av innbyggerne. Det vil være svært uheldig om det valg som gjøres påfører andre innbyggere ulemper. I de første to tre år vil det være mulig å etablere en samisk avdeling knyttet til Komsa skole ved å bruke de arealer kommunen leier i Folkets hus. Disse lokalene brukes i dag til midlertidig barnehage. Når Oterfaret barnehage er ferdigstilt, vil disse lokalene være ledige. Ved å ta disse arealene i bruk vil vi ha lokaler som kan dekke behovet i ca 3 år. Undervisningstilbudet vil bli administrativt underlagt Komsa skole, og skolen vil kunne nyttiggjøre seg av gym.sal, rom til kunst og håndverk og bibliotek. Personalet vil kunne bruke etablerte personalrom ved Komsa skole. Ved Komsa skole er det også etablert et skolefritidstilbud som elevene fra den samiske enheten kan bruke. SFO tilbud til elevene er ikke lovpålagt i det opplæringsloven har slik bestemmelse: Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Lovens krav er oppfylt ved at det er etablert skolefritidsordning ved de fleste skoler i kommunen. Det er ikke et lovkrav at alle skoler skal ha en slik ordning, og følgelig er det heller ikke et lovkrav at slikt tilbud skal etableres i tilknytning til et samisk opplæringstilbud. Alta kommunes SFO tilbud er imidlertid utbygd ut fra at det er et velferdstilbud som muliggjør yrkesdeltakelse for foresatte. Det må tas standpunkt til om elever ved et samisk skoletilbud skal få SFO tilbud ved den eksisterende SFO ved Komsa skole, og det må tas standpunkt til om det skal etableres et slikt tilbud ved en evt etablering i egen skole. De barn som vil gå i det samiske undervisningstilbudet vil ha samisk som sitt 1.språk, og det er trolig nødvendig å sikre samisk kompetanse i et SFO tilbud for å møte disse elevenes behov. Kostnad ved en slik ekstra ressurs i SFO er ikke tatt med i den økonomiske beregningen. Opplæring i samisk språk og kultur:

7 Dette tilbudet vil komme i tillegg til det samisk tilbud som gis i medhold av lovbestemmelsen i opplæringslovens 6-2 om at Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.. Dette opplæringstilbudet er et tilbud om opplæring i faget samisk. Det er altså et tilbud der elevene får samisk dels i stedet for og dels i tillegg til de fag som framgår av fag- og timebyttetabell. Det er naturlig at et undervisningstilbud i fag så langt det er mulig gis ved den skole eleven går til vanlig. Dette har også vært den organisering Alta kommune har hatt av dette opplæringstilbudet. I medhold av denne bestemmelsen gis det tilbud til knappe 400 elever skoleåret 2008/09. Det samlede tilbudet i 2008 hadde et omfang på 9480 årstimer. Tilbudet ble dekket av til sammen 12,8 lærerstillinger med en samlet kostnad på kr Det gis en statlig refusjon til slik undervisning, og i 2008 mottok kommunen samlet kr i refusjon for tilbudet. Den kommunale kostnaden for dette tilbudet var i 2008 kr Den kommunale finansieringen er på ca 39%. Disse kostnadene dekkes innenfor sektorens samlede ramme, og dette tilbudet fører selvsagt til at andre formål får mindre. For skoleåret 2009/10 har det meldt seg 285 elever som vil ha opplæring i samsik språk og kultur. Disse elevene fordeles slik på skoler og på samisk1, samisk 2 og samisk 3: Samisk 2009/2010 Samisk 1 timer Samisk 2 elever Samisk 2 timer Samisk 3 elever Samisk 3 timer Skole Samisk1 elever Sum elever Sum årstimer ALTA U.SKOLE ARONNES BOSSEKOP ELVEBAKKEN GAKORI KOMSA KORSFJORD LANGFJORDBOTN LEIRBOTN RAFSBOTN SAGA TVERRELVDALEN ØVRE ALTA Sum tildelt Det er altså en betydelig nedgang i antall elever som ønsker dette tilbudet skoleåret 2009/10. Det vil selvsagt medføre at kostnadene ved tilbudet ikke vokser. Det samlede timetall til denne undervisningen reduseres med 1300 timer fra skoleåret 2008/09 til skoleåret 2009/10. Når timetallet ikke reduseres mer skyldes det selvsagt at elevene som ønsker samisk er fordelt på mange skoler. Det timetall som er anført her er også det grunnlag som kommunen får refusjon fra staten for. Timetallet til denne undervisningen vil bli redusert om tilbudet blir sentralisert, men da vil også den statlige refusjonen til denne undervisningen reduseres tilsvarende. Bakgrunnen for at kommunen har en betydelig egenfinansiering av tilbudet skyldes at den statlige refusjonen for

8 tilbudet ikke dekker de faktiske kostnadene. Det er altså den statlige kostnadsnøkkel som medfører kommunale kostnader. Organiseringen av opplæringen med en desentral modell er selvsagt noe mer kostbar enn en sentralisert opplæring. Her må imidlertid kostnadsreduksjon på undervisningen veies opp mot økte skysskostnader som følge av at elever må kjøres i hovedsak med drosje fra hjemmeskole til det sted der opplæringen blir gitt. Det er ikke grunnlag for å hevde at en sentralisert modell vil føre til reduserte kostnader for kommunen samlet. I de argument som er framhevet er det pekt på at opplæringslovens 6-2 har slik ordlyd: Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Denne bestemmelsen er imidlertid en del av 6 og bestemmelsen er tatt inn som en del av det leddet som beskriver rettigheter for elever utenom samiske distrikt sin rett til opplæring i og på samisk. Ordlyden er imidlertid slik at noen tolker denne slik at denne retten for kommunen gjelder organisering av all samisk opplæring. Denne forståelsen av lovbestemmelsen kan ikke gis tilslutning fordi lovbestemmelsen helt klart er koblet til en bestemt rett til opplæring i og på samisk. Bestemmelsen i ledd har slik ordlyd: Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. I medhold av denne bestemmelsen er der lagt til rette for blant annet fjernundervisning og lignende. Det er altså i de tilfeller der vi ikke kan imøtekomme elevenes opplæringsrett ved hjemmeskolen at der kan åpnes adgang for en annen organisering av opplæringstilbudet enn ved hjemmeskolen. Kompetanse Det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig antall lærere som kan undervise i samisk i Alta. Denne utfordringen vil bli forsterket med etablering av en egen skole. Barn og unge sektoren tok opp denne utfordringen i møte med fylkesmannen og høgskolene i fylket. Fra samisk høgskole ble det meddelt at de skulle arbeide for å få lagt et studietilbud for lærere i samisk til Alta kommune. Gjennom et slikt desentralt opplegg ville det trolig være enklere å få utdannet flere av våre lærere slik at flere kan undervise i samisk. Samisk høgskole har ikke lagt fram et slikt studium for kommunen, og det kan derfor være hensiktsmessig å etterlyse tilbudet samt ta kontakt med Høyskolen i Finnmark for å se om de kan gi et slikt studietilbud. Økonomiske konsekvenser De elever som vil få sin opplæring i og på samisk ville ellers ha gått på andre skoler, men en samlet reduksjon av elever med 10 på hhv 1. og 3. trinn, vil ikke redusere personalbehov ved de skoler som avgir elevene. Det innebærer at de skoler som mister elever til dette skoletilbudet ikke kan forventes å avgi ressurser som kan nyttiggjøres ved den nye skolen. Det innebærer at dette skoletilbudet vil komme i tillegg til de tilbud vi gir på skolesiden.

9 Elever i den samiske skole enheten skal følge Kunnskapsløftet samisk. I medhold av rundskriv F-12/09 skal elever som følger denne læreplanen ha et høyere timetall enn elever som følger den norske planen. I gjennomsnitt skal disse elevene ha 1 time mer pr uke på 1.-7.trinn enn elever som følger norsk læreplan. Tabellen for timer på 1.-4.trinn er slik: Sum Krl Førstespråk samisk/norsk Andrespråk norsk/samisk (samisk 2 eller 3) Matematikk Naturfag Engelsk Fr.språk 2 Samfunns-fag Duodji Musikk Mat og helse Kropps-øving Kl.råds-arbeid Utdannings-valg Sum Av tabellen framgår et elevene på 1.trinn og eleven på 3.trinn skal ha noe ulikt timetall i de ulike fagene. Elevene vil i mange timer ha sin undervisning felles, og tilbudet blir slik en udelt skole med elever på 2 ulike alderstrinn. Ettersom det er noen forskjeller i det samlede timetall pr år i fag, vil elevene få et tilbud som noen ganger må differensieres ved at det brukes ekstra lærer. Elever i 1.klasse skal ha 695 timer a 60 min fordelt jevnt på hver uke i skoleåret 38 uker. Det gir et ukentlig timetall for elevene på 18,29 timer a 60 min. Omregnet til lærertimer a 45 minutter blir det 24,39 timer pr uke. Eleven på 3.trinn skal ha timer i gjennomsnitt pr uke, og denne eleven vil få noen tilbud alene. Eleven på 7.trinn skal ha 823 timer undervisning, og dette tilsvarer 4 timer mer pr uke. Det vil selvsagt by på utfordringer å sikre at elever fra 1.trinn, 3.trinn og 7.trinn skal undervises sammen i en klasse. Det innebærer at det etableres en udelt klasse/skole for elever som får undervisning i og på samisk. Det vil trolig være hensiktsmessig å gi eleven på 7.trinn opplæringen i noen fag sammen med andre elever ved Komsa skole. Ved undersøkelser har vi ikke fått avklart tilskudd til denne undervisningen fra fylkesmannen. Vi har her bygd inn som forutsetning at vi vil få tilskudd tilsvarende en elevgruppe. Det vil gi et bidrag tilsvarende 4 timer pr uke.

10 Denne forutsetningen er lagt inn i beregningene under. Lærer har i sin arbeidsavtale i utgangspunktet 26 timer a 45 min pr uke bundet til undervisningsformål. Ressursberegningen for denne gruppen elever bygger på erfaringer fra andre elevgrupper: - Undervisning 26 t - Delingstimer 9 t - Spesialundervisning 20% 5 t - Klassestyrer 1 t - Forsterket opplæring 3 t - Statlig tilskudd 4 t Sum timer 40 timer eller 1,54 stillinger Administrasjon av tilbudet Sum personellkostnader 0, 2 stillinger 1,74 stillinger Lønnskostnder Husleiekostnader, Folkets hus Bøker kr 5000 x Læremidler Inventar Kompetanseheving Skolebarnstransport 19x2x190x Sum kr Dette er et budsjett for det første skoleåret. Tilsvarende kostnader vil påløpe hvert år skolen er i drift for 1 klasse. Etter hvert som elevtallet øker vil kostnadene stige ettersom antall ansatte må økes etter hvert som elevtallet stiger. Skoleåret 2010/11 vil kostnadene være kr 2,8 millioner. Kostnadene ved dette skoletilbudet vil øke noe etter hvert som elevene får flere timer. Den vil øke ytterligere når vi får elever på ungdomstrinnet. Det er ikke gjort beregninger som inkluderer disse kostnadene. Budsjettvirkning for 2009 vil være kr Budsjettvirkning for 2010 vil være kr Budsjettvirkning for 2011 vil være kr Budsjettvirkning for 2012 vil være kr Budsjettvirkning for 2013 vil være kr Budsjettvirkning for 2014 vil være kr Budsjettvirkning for 2014 vil være kr

11 Alta 4.mai 2009 Bjørn-Atle Hansen Per Hindenes Rådmann Leder sektor Barn og unge... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&&