Framtidig skulestruktur Stranda / Liabygda HØYRINGSDOKUMENT

Transkript

1 Framtidig skulestruktur Stranda / Liabygda HØYRINGSDOKUMENT

2 Generelt Mandat, framdrift og saksgang Kommunestyret ber om at det snarleg vert lagt fram sak med vurdering av framtidig drift ved Liabygda skule. Dette i lys av at ein no har fått avklaring knytt til kommunestruktur. Ein ber om at det vert lagt opp til brei involvering av både elevråd, FAU og andre involverte. Tidlegare vedtak KOM- 037/17 Vedtak: 1. Geiranger skule vert framleis 1 10 skule. Vedtak samrøystes 2. Sunnylven skule vert framleis 1 10 skule. a. Renovering av skulebygget bør starte i tråd med investeringsplanen. Vedtak med 24 mot 1 røyst 3. Liabygda skule vert lagt ned frå Vedtak med 13 mot 12 røyster a. Alternativ er flytting av elevane til Ringstad skule, eller samarbeid med Norddal eller Stordal, og desse alternativa skal utgreiast hausten b. Skuleskyss vert tilrettelagt etter gjeldande regelverk og vurderingar om farleg skuleveg. c. Liabygda barnehage tilbyr SFO til dei elevane som ynskjer det. d. Nedbemanning av tilsette skjer etter gjeldande sentrale og lokale retningslinjer for nedbemanning. e. Framtidig bruk av bygningsmassen til Liabygda skule skal leggast fram som eiga sak seinare Pkt. 3 a - e Vedtak samrøystes KOMMUNESTYRET 027/18 1. Vedtak gjort i KOM 037/17 pkt 1 ang. nedlegging av Liabygda skule blir oppheva. 2. Manglande finansiering for budsjettåret 2018 vert å dekkje over disposisjonsfond og gjennom budsjettjusteringer. Det som allerede er gjort i saka og vidare sakshandsaming i 2019: - elevrådet har fått melding om vedtaket frå kommunestyret og arbeidd med det på skulen. Elevane sin uttale ligg ved.

3 - rektor har samtalar med dei tilsette om evt framtidige ønske for anna arbeid. Saken er drøfta med hovudtillitsvalde frå Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Fagforbundet. - Kommunalsjef via rektor initierte møte med FAU for å orientere om vedtaket, seie litt om prosess og få innspel frå foreldregruppa. Møtet måtte gjennomførast av rektor då kommunalsjef vart sittande i kriseleiing. Uttale frå FAU ligg ved. Framdrift i saka Høyring med frist (høyringsperiode ca 4 veker) sendt til: - FAU Liabygda skule - Samarbeidsutvalet Liabygda skule - Utdanningsforbundet - Utlagt på Stranda kommune sine heimesider Politisk sak til HOK (ikkje fastsett dato,men i slutten av mars), PAU , KOM for endeleg vedtak. Ungdomsrådet skal også ha saka til uttale. Lovgrunnlag Opplæringslova 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Forvaltningslova 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rundskriv udir om Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Sitat: Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene iforvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes.

4 Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: - fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken - andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse - andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd - samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Det er såleis ikkje høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka har vore ute på høyring. Elevrådet, foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU) og samarbeidsutvalet (SU) ved kvar skule får høve til å gje ein uttale før saka skal behandlast i formannskap og kommunestyre. Skulestruktur, stabile tilhøve Stadige trugslar om skulenedleggingar fører til uro og frustrasjon. Liabygda skule står no i ein situasjon der dei for 3. året på rad har oppe sak om bevaring eller nedlegging. Politisk debatt og vedtak om nedlegging eller bevaring over lengre tid bør no gjennomførast for å skape ro. Vurderingane må gjerast på bakgrunn av pedagogiske, demografiske, økonomiske, bygningsmessige og andre samfunnsøkonomiske tilhøve. Mest av alt skal ein ha fokus på skulen som opplæringsinstitusjon; korleis gi elevane i Stranda dei mest optimale og likeverdige læringsvilkår med dei økonomiske rammene kommunen til ei kvar tid har til disposisjon. Kva er mest hensiktsmessig for å skape stabile tilhøve for både elevar, føresette, tilsette i skuleverket. Likeverdig skuletilbod/ endringar i elevtal Eit likeverdig skuletilbod i heile kommunen, betyr ikkje at tilbodet skal vere likt, men det skal vere utjamnande og opplevast rettferdig for brukarane. Likeverdet gjeld både for enkelteleven og mellom skulane. Likeverd handlar ikkje berre om økonomi, men også om elevane sine muligheiter til eit godt, tilpassa læringsmiljø, høve til vaksenkontakt og til sosial utvikling i samvær med barn på same alder. Skulestorleik Det er opp til kommunane sjølve å vurdere spørsmålet om kor små eller store skulane kan/bør vere. Dette må vurderast opp mot det pedagogiske tilbodet og reisetida for elevane. I Opplæringslova heiter det at "det til vanleg ikkje bør skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar". Dette er ikkje ei absolutt grense. Med god fysisk tilrettelegging av bygningar og uteområde kan ein godt ha skular med fleire elevar. Det er lite forsking som seier noko om læringsutbytte knytt til storleik på skule. Den forskinga som er gjennomført har definert skular under 300 elevar som små skular.

5 Tone H. Sollien, Asplan Viak har drøfta kvalitet i små og store skular. Ho oppsummerar med at det ikkje er forskingsmessig grunnlag for å konkludere med at skulestorleik isolert sett påverkar kvalitet. Oppsummeringa seier likevel: «Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer vi at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen, jf. punktene på side 5» Forsking viser at fem forhold er grunnleggande når ein arbeider med å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø (henta frå udir.no): - Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp - Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev - Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene - Godt samarbeid mellom skole og hjem - God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

6 Kompetanse og rekruttering generelt / fagmiljø Ved større einingar med mange tilsette kan ein få eit breiare fagmiljø med større grad av spisskompetanse. Det kan og vere lettare å utnytte kompetansen i personalet på ein god måte. Lærarane får arbeide i team, noko som for mange vert trekt fram som positivt. Ressursane kan utnyttast på ein fleksibel måte, både i spesialundervisning og i tilrettelegging for tilpassa opplæring. Eit større og variert fagmiljø vil truleg også gjere det lettare å rekruttere kvalifisert personale, særleg dersom ein kan tilby gode fysiske arbeidsforhold. Ved grunnskulane i Stranda har det i fleire år vore vanskeleg å rekruttere nok kvalifiserte lærarar. Det har vore noko bedre dei siste to åra, men ein ser likevel at ein ikkje får tilsett lærarar som utfyller den kompetansen skulen treng. Krava til kompetanse for tilsetting i grunnskulen er endra. Det er stilt krav om studiepoeng for å undervise i kjernefaga norsk, engelsk og matematikk både på barnetrinnet (30 stp) og på ungdomstrinnet (60 stp). Kommunane har fram til 2025 på å oppfylle krava. I Stranda er det,av lærarne som underviser i norsk engelsk og matematikk, 1 av 4 lærarar som ikkje fyller kompetansekrava i norsk og engelsk og 1 av 5 i matematikk pr oktober Det betyr at vi har mange lærarar som må gjennomføre vidareutdanning for at kommunen skal greie å oppfylle krava. Dette set også krav til kommunane når det gjeld å rekruttere nye lærarar for å få gjennomført kompetansehevinga på tilsette. Læringsmiljø I vurderinga av skulestruktur og kvalitet i skulen må ein stille spørsmål om kva skulane treng for å utføre kjerneoppgåva m.o.t. læreplanar, tilpassa opplæring, tryggleik, trivsel, og eit godt læringsmiljø både fagleg, sosialt, psykisk og fysisk. Eit godt læringsmiljø er det sentrale i tilrettelegging av ein god skule. Skulen treng dyktige lærarar og så mange vaksne at den einskilde eleven får tilfredsstillande vaksenkontakt og tilrettelagt undervisning ut frå behov og føresetnad. Sosial kontakt og impulsar er viktig for elevane si læring. Skuleskyss Lovgrunnlaget: «7-1.Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte.» 7-4.Reisefølgje og tilsyn

7 Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. «13-4.Ansvaret for skoleskyss m.m. Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for grunnskoleelevar og vaksne. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapittel 7. Kommunane betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få hjelp eller opplæring etter denne lova, dessutan forskrifter om skoleskyss, skyssgodtgjersle og heimfylket sitt ansvar for å refundere utgifter til skyss i samband med vidaregåande opplæring i eit anna fylke» Det er Møre og Romsdal fylkeskommune som organiserar skysstilbodet til alle elevar i fylket. Skyssen gjeld på strekninga mellom bustad og skule og gir rett til skyss til skulen si ordinære start- og sluttid. Skyss til SFO og etter leksehjelp er ikkje omfatta av rett til skyss. Kommunane betalar billettpris for eleven som gjeld på strekninga. Rett til skuleskyss i grunnskulen gjeld dersom: Du har meir enn 4 km avstand mellom heim og skule. For førsteklassingar er avstanden 2 km. Du på grunn av funksjonshemming, skade eller sjukdom har behov for skyss, uavhengig av avstanden mellom bustad og skule. Du har særleg farleg eller vanskeleg skuleveg, uavhengig av veglengde mellom bustad og skule. Det er nødvendig med båt- eller ferjetransport, utan omsyn til reiselengde mellom bustad og skule. Utdanningsdirektoratet har gitt sin tolkingsuttale på reisefølge og tilsyn når en elev må bytte transportmiddel. Skyssreglement for grunnskule i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar rettleiande samla reisetid (gang-, reise-, og ventetid undervegs ein veg): klasse inntil 45 minutt, klasse inntil 60 minutt, klasse inntil 75 minutt. Skulen sin plass i nærmiljøet Skulen har tradisjonelt sett hatt ein sentral plass i nærmiljøet. Læreplanen legg vekt på det nære samarbeidet mellom skule, heim og nærmiljø. Nærmiljøet er ein ressurs i undervisninga, og samarbeidet er med på å legge grunnlag for born og ungdom si aktive deltaking i samfunnet. Det er ikkje vanskeleg å forstå at ei sak om skulestruktur angår innbyggarane sterkt. Dette gjeld både i

8 sentrumsområdet og i grendene i kommunen. Saka omfattar både elevar, foreldre, personale og ei rekkje andre interesser, som t.d. grendahus, idrett, kultur, symjing, trafikktrygging og skuleskyss. I dag reiser både barn og vaksne mellom krinsane for å delta i fritidsaktivitetar, og dei har gjerne venar og kjende over heile bygda. Rådmannen si vurdering av Liabygda skule si framtidige drift Endringar i rammefaktorar sidan sist politiske behandling Ved sist handsaming av saka var det usikkerheit rundt kommunereform og kva kommune Liabygda skulle tilhøyre. Det er no avgjort at Liabygda skal tilhøyre Stranda kommune. Elevtalet ved Liabygda skule er vesentleg lavare enn det elevtalet som ved sist behandling var berekna. Endringa skuldast at familiar har flytta. Vurdering: Liabygda skule har pr i dag 8 elevar og tala viser at det ikkje vil stige dei nærmaste åra. Dette er eit kritisk lite fagleg og sosialt miljø for elevar og lærarar. Elevar og foreldre har uttrykt at det i mange tilfelle vert eit for lite fagleg og sosialt miljø for elevane på skulen. Elevrådet har på vegne av elevgruppa uttrykt seg om fordelar og bakdelar ved å gå på Liabygda skule. Dei uttrykker både trivsel og at det til tider kan bli for få elevar. (sjå vedlegg) I uttale frå FAU datert er det uttrykt ønske om å behalde klasse ved Liabygda skule og flytte barnehagen til skulen og at klasse går på Ringstad skule. Tanken om eit oppvekstsenter er i seg sjølv ikkje ein dårleg ide. Likevel vil ikkje det gjere at elevane (4 stk ) har elevar på same nivå og samanlikne seg med, vener på samme alder og utviklingsnivå osb. Undervisninga vil i hovudsak foregå i klasserommet og kontakta med barnehagen vil i stor grad vere avgrensa til friminutt og etter skuletid. Pr i dag er det slik at barnehagen og SFO er samlokaliserte i barnehagen og allerede har denne kontakta. Dei tilsette i barnehagen har uttalt seg om FAU sitt innspel om oppvekstsenter. Uttalen ligg ved. Etter rådmannen sitt syn er det ikkje forsvarleg verken pedagogisk, sosialt eller økonomisk å drifte ein skule med så lågt elevtal. Elevtalet for skuleåret 2019/2020 ut i frå kjente tal pr januar 2019: 1. trinn f trinn f trinn f trinn f trinn f trinn f trinn f Ringstad skule Liabygda skule Kjent barnetalsutvikling i åra som kjem pr januar 2019: f f f f f.2018 Stranda tettstad Liabygda

9 Reiseavstandar og skyss Elevane i Liabygda har i dag kort skuleveg til skulen (under 15 minutt) Ved å overflytte elevane til Ringstad skule, så kan reisetida bli opp mot 40 minutt kvar veg. Skulevegen inneheld båt (ferje) og dette i seg sjølv gir rett til skuleskyss. Spørsmålet er om bytte av transportmiddel mellom buss og ferje er å definere som særleg farleg. Utdanningsdirektoratet har i sin tolkingsuttale sagt noko om dette. Alle elevane frå Liabygda har rett på skuleskyss. Det er fylket som organiserer skyssen. Foreldra har uttrykt stor bekymring rundt skyssen til dei yngste elevane (1. 4. klasse). Kommunen skal legge til rette med følgje dersom det t.d ved bytte av transportmiddel er vurdert som særleg farleg. Departementet har i sin tolkingsuttale skrive noko om dette. «Reisefølge og tilsyn Elever har rett til nødvendig reisefølge og til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstiden starter og etter at undervisningstiden slutter. Regelen om tilsyn gjelder i hovedsak tilsyn mens eleven venter på skoleområdet før og etter skoletid, men også tilsyn i sammenheng med at eleven bytter skyssmiddel kan i særlige tilfeller være omfattet. Dette gjelder situasjoner hvor bytte av skyssmiddel er særlig farlig. I forhold til spørsmål om bytte av skyssmiddel er særlig farlig, viser forarbeidene til lovutkastet 7-1. I merknadene til 7-1 om farlig skolevei står det uttalt: «Både tilstanden til skolevegen, klima, trafikkforholda på vegen og forhold knytte til den enkelte eleven er viktige når kommunen skal vurdere om skolevegen er særleg farleg eller vanskeleg.» At det skal tas hensyn til forhold knyttet til den enkelte elev innebærer at det skal foretas en konkret vurdering knyttet til den enkelte elev, hvor elevens alder og modenhet blant annet kan være avgjørende for om skoleveien er særlig farlig. Helgeland skriver i sin merknad til 7-4 på s. 227: «For eksempel kan de minste elevene bli utsatt for særskilt farlige situasjoner på en stor og travel busstasjon, der de må bytte buss på vei til skolen.» Rådmannen går inn for gjennomgåande skyss for elevar klasse. Liabygda høyrer til Stranda kommune og rådmannen ser det som naturleg at elevane ved ei evt nedlegging vert flytta til Ringstad skule. SFO var eit viktig punkt for foreldra å behalde i Liabygda. Rådmannen ser utfordringa familiar står i om SFO tilbodet ikkje ligg i tilknyting til der ein bur eller der ein arbeider. Barnehagen bør difor tilby SFO i Liabygda til dei som ynskjer nytte det. Skyss til denne ordninga må betalast av kommunen. Skulen har pr i dag fire tilsette. Tre av desse med undervisningskompetanse og ein assistent i skule og SFO. Alle tilsette som ynskjer det vil ved nedlegging få tilbod om tilsvarande stilling i kommunen. Skal klasse behaldast i Liabygda vil det kreve 1,5 2 lærarårsverk. Rekruttering av kvalifisert personale til eit så lite fagmiljø kan bli vanskeleg. Økonomisk kan ikkje rådmannen forsvare at 4 elevar skal binde to årsverk når det er mangel på kvalifisert personale elles i kommunen.

10 Tidspunkt for når ein skule skal leggast ned er ofte gjenstand for diskusjon. Foreldre og elevar vil gjerne ha god tid til førebuing. Diskusjonen rundt Liabygda skule har vore til og frå i budsjettdebattar i fleire år. Denne gongen starta det som ei bestilling av gjennomgang av skulestruktur frå formannskapet i mai 2016, og har vore til debatt i kommunestyret kvar vår sidan. Elevar, tilsette og foreldre har vore engsjert i arbeidsgruppe og folkemøte før første behandling i Born i Liabygda har aktivitetar knytt både til Stordal, Stranda og Valldal. Skulen er først og fremst ein læringsinstitusjon. Rektor og lærarane sine oppgåver er å kvalitetssikre at opplæringa som elevane får er forsvarleg. Dersom både elevtalet og den økonomiske ramma vert redusert, vil skulen kunne få problem med å oppfylle krava til eit godt læringsmiljø. Rådmannen sitt fokus er kva som gir ein god og likeverdig skule for elevane i Stranda. Andre konsekvensar for lokalsamfunnet kan vere gjenstand for innspel og drøftingar i den politiske handsaminga Rådmannen innstiller på at elevane frå Liabygda vert flytta til Ringstad skule. Overflyttinga vil ikkje utløyse klassedelingar. Rådmannen si tilråding til vedtak: 1) Liabygda skule vert lagt ned frå ) Elevane vert flytta til Ringstad skule 3) Skuleskyss vert tilrettelagt etter gjeldande regelverk og vurderingar om farleg skuleveg. Elevar i klasse får gjennomgåande skyss. 4) Liabygda barnehage tilbyr SFO til dei elevane som ynskjer det. 5) Nedbemanning av tilsette skjer etter gjeldande sentrale og lokale retningslinjer for nedbemanning. 6) Framtidig bruk av bygningsmassen til Liabygda skule skal leggast fram som eiga sak seinare