Saksframlegg. Formannskapet Bystyret. 1. Det søkes innarbeidet kr. 2,8 mill til strakstiltak ved Bergsbygda skole i budsjettarbeidet for 2009.

Transkript

1 Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 614 &17 08/ Utvalg for barn, unge og kultur Formannskapet Bystyret Saksbehandler: Gunn Iren Müller / Terje Madsen TILSTANDSVURDERING AV BERGSBYGDA, BREVIK, BRATTÅS OG TVETEN SKOLER Forslag til vedtak: 1. Det søkes innarbeidet kr. 2,8 mill til strakstiltak ved Bergsbygda skole i budsjettarbeidet for Det søkes innarbeidet kr. 3 mill til strakstiltak ved Brattås skole i budsjettarbeidet for Det søkes innarbeidet kr. 7,2 mill til strakstiltak ved Brevik skole i budsjettarbeidet for Porsgrunn, den Egil Johansen rådmann Inger Lysa Kommunalsjef Trykte vedlegg: Brev fra rektor Anita Årdalen datert Brev vedr. utbygging fra rektor Tove Seierstad til kommunalsjef Inger Lysa datert inkl. vedlegg fra FAU. Brev fra VAMU ved Brattås skole til kommunalsjef Inger Lysa datert Brev fra hovedvernombud Marit Sørlie Røed til rektor Tove Seierstad datert Brev fra rektor Ole Geir Hoppestad datert Brev fra FAU-leder på Tveten skole, Gry Valen Pettersen, datert Brev vedr. renovering fra rektor Monika Bø til Bygge- og eiendomsavd. datert Brev vedr. opprusting fra rektor Monika Bø til Bygge- og eiendomsavd. datert Brev fra FAU-leder ved Brattås skole, Jannicke Røe, datert Rapport fra Brevik skole FAU- Sammendrag og anbefaling Utrykte vedlegg: Tilstandsanalyse av skolene, fra juni 2008 Bystyresak 149/07 Revidering av skolebehovsplanen Bystyresak 57/07 Vedlikeholdsbehovet ved skolene i Porsgrunn Bystyresak 56/00 Skolebehovsplan Bystyresak 61/01 Styringsdokument for eiendomsforvaltningen Tveten skoles utviklingsplan datert

2 Rapport fra Brevik skole FAU Nye Brevik skole- hele rapporten Bakgrunn: I sak 149/07 står det som følger: Tre skoler gjenstår fra den opprinnelige skolebehovsplanen. Bergsbygda, Brattås og Tveten meldte om investeringsbehov i Skolebehovsplanen , men på disse skolene er det ikke iverksatt tiltak så langt. Det er imidlertid grunnlag for å mene at det ved disse skolene vil være et betydelig behov for relativt omfattende tiltak uavhengig av hva neste års planarbeid vil konkludere med. 2 På bakgrunn av dette ble det iverksatt en detaljert bygningsteknisk tilstandsanalyse av disse tre skolene. Våren 2008 ble det i tillegg gjennomført en overordnet tilstandsanalyse av kommunens formålsbygg, hvor resultatet legges fram i egen sak i løpet av høsten Denne tilstandsanalysen avdekket at også Brevik skole burde være gjenstand for en grundigere tilstandsanalyse, på lik linje med de øvrige skolene. Teknisk tilstand og funksjonalitet: Innen eiendomsforvaltningen er det mulig å beskrive et bygg knyttet til teknisk tilstand og funksjonalitet. Den tekniske tilstanden beskriver den tekniske tilstanden til bygget så objektivt som mulig. Den tekniske tilstanden sier imidlertid ikke noe om hvorvidt bygget oppleves som funksjonelt i bruk. Eksempelvis kan en skole med god teknisk tilstand oppleves som lite funksjonell dersom skolen er for liten i forhold til antall elever. Den tekniske tilstandsanalysen er gjennomført i henhold til norsk standard 3424 (NS 3424), registreringsnivå 2. Dette betyr at tilstandsregistreringen er av generell art og den omfatter gjennomgåelse av underlagsdata som tegninger, beskrivelse og annen dokumentasjon i tillegg til visuelle observasjoner og eventuelt mer omfattende registreringer og målinger dersom det er nødvendig. Registreringen beskrives i tekst og ved tilstandsgrader. Tilstandsgrad 0 tilkjennegir en meget god tilstand og tilstandsgrad 3 en meget dårlig tilstand. Det er et mål at kommunens bygg kun skal ha tilstandsgrad 0 og 1, jf. Styringsdokument for eiendomsforvaltning vedtatt i bystyresak 64/01. Funksjonalitetsgraden for disse fire skolene er ikke blitt registrert og tallfestet av konsulentene i rapportene som er levert, men informasjon om funksjonalitet er hentet inn gjennom samtaler med skolene og gjennom dokumentasjon fra skolene. Både tilstandsgrad og funksjonalitetsgrad vil bli behandlet for hver skole i denne saken. Bergsbygda skole: Tilstandsgrad: Enkelte deler av bygningsmassen er til dels i svært dårlig forfatning. Dette gjelder blant annet dreneringen, noen vinduer, utvendig panel og avløpsledningene. Det er i tillegg funnet husbukk i takstolene. Alt det ovenstående, samt noen andre mindre tiltak, konkluderer rapporten med at bør gjøres noe med snarest. Det er også en lang rekke med tiltak som bør settes i stand i løpet av 1-3 år, i følge rapporten. Totalt dreier det seg om tiltak for mellom fem og seks millioner kroner. Disse tiltakene bør ikke igangsettes før kommunedelplanen for Bergsbygda er ferdigbehandlet av bystyret i november. Først da vet man hvordan skolebygningen passer inn i planene fremover. Det som virkelig er akutt er situasjonen med husbukk og den bør tas tak i umiddelbart i følge konsulentene. Funksjonsgrad: Bergsbygda skole er bygget som en fådelt skole for 40 elever og i henhold til gamle læreplaner. Dagens elevtall er på omkring 70 og for å avlaste situasjonen er det satt opp en brakkerigg ved skolens fotballbane. Brakkene huser 6. og 7. trinn, samt SFO. I henhold til prognosemateriale fra våren 2006 forventes det at elevtallet blir liggende stabilt på omkring 80 elever i overskuelig fremtid. I prognosematerialet fra høsten 2007 har man forsøkt å

3 legge inn en forventet utbygging i området, basert på at kommunedelplanen var planlagt rullert. I henhold til denne prognosen kan man se for seg så mye som 120 barn i Bergsbygda i årene fremover. 3 Førstegangsbehandlingen av den nye kommunedelplanen viser at utbyggingen i Bergsbygdaområdet kan bli enda større enn det man tok høyde for i prognosen fra i fjor. Det kan derfor tenkes at det blir så mange som barn og at man vil få en klasse på hvert trinn i Bergsbygda. Dersom behovet viser seg å være så stort, må Bergsbygda ha ny barneskole. Den eksisterende skolen kan ikke bygges ut og om på en forsvarlig og rimelig måte for å gi plass til hundre barn til. Forslag til tiltak: Det er allerede prioritert midler innenfor eiendomsforvaltningen til utbedring av avløpsledningene i sommer. I tillegg er det i høst startet et arbeid med å utbedre soppproblematikk ved skolen. Vi mener de øvrige akutte tiltakene som er beskrevet i tilstandsanalysen bør gjennomføres så snart som mulig, innenfor en ramme av kr. 2,8 mill. Blant annet dreier dette seg om å fjerne husbukk. Videre tiltak for Bergsbygda skole avhenger av behandlingen av kommunedelplanen for Bergsbygda. Derfor bør midler til videre utvikling av Bergsbygda skole vurderes i budsjettet for Inntil videre vil vi arbeide med å videreføre brakkeløsningen ved skolen. Brattås skole Tilstandsgrad: Skolen, som er bygget i teglstein, er generelt i god stand. Flesteparten av vinduene må skiftes ut og toalettene må renoveres. Himlinger og gulvbelegg er slitt og må skiftes ut og innvendige vegger må males. Utvendige områder må utbedres, da overflatevann fra omkringliggende områder samles i skolegården. Alle panelovner må byttes ut på grunn av for høy overflatetemperatur. Rapporten konkluderer med de beskrevne tiltakene bør gjennomføres så fort som mulig. Funksjonsgrad: Til tross for at skolen bare er 25 år gammel fungerer den dårlig for moderne undervisning (Kunnskapsløftet). Alle store, arealkrevende reformer er kommet etter at denne skolen ble bygget og Brattås skole har i dag færrest antall kvadratmeter pr. elev i Porsgrunn kommune. Gjennomsnittet for skolene i kommunen er 16,7 m 2 pr. elev. De nye, arealeffektive skolene har noe mindre areal enn gjennomsnittet. Borge skole, har eksempelvis 15,6 m 2 pr. elev. Brattås skole har til sammenlikning 9,4 m 2 pr. elev. Skolen mangler grupperom, flere spesialrom, SFO-lokaler, lagerrom og lærerarbeidsplasser. Lærerne kan ikke jobbe på skolen, slik de er pålagt å gjøre ut over undervisningstiden, fordi de mangler arbeidsplasser. Dette er meldt som avvik fra skolens verneombud og påpekes også av hovedverneombudet i brevet datert Skolen har de siste årene meldt inn behov for utbygging og ombygging for å tilpasse skolen til moderne undervisningsmetoder, samt for å bøte på plassmangelen. Et grovt anslag viser at et tilbygg på omkring 1200 m 2, i kombinasjon med en ombygging av skolen, vil gi bedre muligheter for tidsriktig undervisning ved skolen. En slik ut- og ombygging vil koste anslagsvis millioner kroner. Dette kommer i tillegg til kostnadene for utbedring av tiltakene beskrevet under tilstandsgrad. Med et slikt tilbygg vil skolen ha i underkant av 13 m 2 pr. elev og fortsatt være arealknapp, men den vil gi rom de lovpålagte arbeidsplassene, samt spesialrommene skolen trenger for å kunne undervise i henhold til Kunnskapsløftet. I henhold til prognosene fra våren 2006 og høsten 2007, vil elevtallet ved Brattås ligge omtrent på dagens nivå frem til 2015, så langt prognosene går. Forslag til tiltak: De mest akutte tekniske tiltakene bør gjennomføres så snart som mulig. Totalt dreier det seg om tiltak for omkring kr. 3 mill.

4 I tillegg bør det settes i gang et skisseprosjekt for å få en bedre oversikt over det totale kostnadsbildet ved utbygging og ombygging av Brattås skole. Det anslås at utvikling og ombygging av Brattås skole kan beløpe seg til om lag kr. 48 mill. 4 Brevik skole Tilstandsgrad: Alle tak synes å være i god stand, men de fleste vinduene er modne for utskiftning. Flere av paviljongene har råteskader i bunnsvillene og gulvene og isolasjonen er fuktig. Takrenner mangler eller er i dårlig forfatning og flere nedløp er tette. Det er til dels svært dårlig ventilasjon ved skolen, spesielt i gymnastikksalen. Flere dører har ikke den brannsikringen de skal ha. Funksjonsgrad: Skolens lokaler er lite fleksible og dette skaper vanskeligheter når antall barn pr. årstrinn varierer mye. Klassene må deles opp etter romstørrelsen, ikke etter behovene som klassen, evt. elevene har. Både gymsal og svømmebasseng kan bare ta i mot mindre grupper av gangen, noe som krever at de største trinnene alltid deles. Skolen er svært nedslitt og rommet som brukes til Mat- og helseundervisning står i fare for å stenges, dersom det ikke rehabiliteres. Forslag til tiltak: Som strakstiltak bør det bevilges kr. 7,2 mill. til nødvendige umiddelbare tiltak. Dersom man skal gjennomføre alle nødvendige tiltak vil dette koste omkring 35 millioner kroner, men det anbefales ikke å bruke så mye penger på disse gamle bygningene. Brevik skole er i tilsvarende situasjon som vi hadde på Vestsiden. Selv omfattende oppgradering og renovering gir ikke flere kvadratmeter, ei heller mer funksjonelle rom. Derfor bør det settes av kr ,- til en utredning knyttet til hva som bør gjøres med Brevik skole på lengre sikt. Tveten skole Tilstandsgrad: Taket er nytt og i svært god stand. Vinduene er i dårlig forfatning. Toalettene og garderobene må renoveres. Gulvbelegg må skiftes og innvendige vegger males. I underetasjen er det noe fuktighetsgjennomgang som følge av mangelfull drenering. Rapporten konkluderer med at vinduene og toalettene, samt noen andre, mindre tiltak, bør tas snarest. De fleste andre tiltakene bør tas i løpet av 1-2 år, mens noe har litt lengre tidshorisont. Totalt dreier det seg om tiltak for omkring 21 millioner kroner. Dette tilsvarer prisjustering av den summen som tidligere er bevilget. Funksjonsgrad: Skolens areal ligger også litt under gjennomsnittet for skolene i Porsgrunn med sine 14,7 m 2 pr. elev. De fleste lærerarbeidsplassene finner man i en korridor og skolen har fått dispensasjon fra brannvesenet for å ha arbeidsplasser der. Skolen mangler i tillegg SFO-lokaler, skolekjøkken og andre spesialrom, grupperom, samt heis. Mangelen på heis er et problem i forhold til universell utforming. Et grovt anslag viser at en mindre utbygging, anslagsvis m 2, og ombygging av skolen slik at den drive undervisning i henhold til kunnskapsløftet, vil koste omkring 20 millioner. Dette kommer i tillegg til pengene som er nødvendig for å utbedre manglene i henhold til tilstandsgraden. Prognosene for Tveten skolekrets viser at elevtallet vil ligge omtrent på dagens nivå frem til 2015, så langt prognosene går. Forslag til tiltak: Skisseprosjektet for Tveten skole settes i gang umiddelbart. Skisseprosjektet bør vise alternativer fordelt på:

5 1. Må-tiltak 2. Bør-tiltak 3. Ønske-tiltak 5 Skolestruktur Rådmannen vil i sitt forslag til handlingsprogram forslå at skolestrukturen i kommunen gjennomgås som en del av det omstillingsarbeid vi nå står foran. Gjennomgangen planlegges til første halvår 2009, og vil kunne gi følger for en eller flere av de skoleanleggene som er omtalt i saken. Strakstiltakene bør likevel gjennomføres. Strukturelle endringer er tidkrevende prosesser og kan neppe gjennomføres på kort sikt. Oppsummering Skolene som fortsatt gjenstår fra den opprinnelige skolebehovsplanen har alle store behov for utbygging, ombygging og renovering. Tveten har akutt behov for oppgradering, spesielt knyttet til dårlig tilstand på vinduer og drenering. Brattås har akutte plassproblemer. Den endelige omfanget i Bergsbygda vil ikke bli helt klarlagt før november i år, men utfordringene vedrørende husbukk og sopp bør avhjelpes omgående. Rapporten vedrørende Brevik skole melder om noen bygningsmessige svakheter som bør tas tak i umiddelbart. Dersom det skal prioriteres mellom tiltakene bør strakstiltakene for skolene prioriteres. Utover dette bør skisseprosjektet for Tveten prioriteres, samt at det bør gjennomføres utredninger/skisseprosjekt knyttet til Brattås, Brevik og Bergsbygda skoler. Porsgrunn, den Egil Johansen rådmann Inger Lysa kommunalsjef

6 Vedlegg 1 6

7 7

8 8

9 Vedlegg 2 9

10 10

11 11

12 12

13 Vedlegg 3 13

14 14

15 15

16 Vedlegg 4 16

17 17

18 Vedlegg 5 18

19 19

20 Vedlegg 6 20

21 21

22 Vedlegg 7 22

23 23

24 Vedlegg 8 24

25 25

26 Vedlegg 9 26