Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg

Transkript

1 Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg Foretatt av Beate Aske Løtveit, Norconsult AS, Kvalitetssikret av Gunnar Dale, Sivilarkitekt Gunnar Dale AS. Dato: INNLEDNING Konseptalternativene for nye Sauherad barne- og ungdomsskole er vurdert med tanke på investeringskostnader. I tillegg er følgende vurderingspunkter lagt til grunn for anbefalingen av konsept: Opplæringsloven Kunnskapsløftet Pedagogisk kvalitet Funksjonalitet slik det er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen i Rom- og funksjonsprogrammet (RFP) Kulturskolen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Arbeidsmiljøloven Arealkrav Plan og bygningsloven Dagslys Folkehelseloven Kapittel to gir en nærmere beskrivelse av hvordan vurderingspunktene er operasjonalisert som vurderingskriterier, og kapittel viser en samlet vurdering av konseptalternativene. I vurderingen er følgende tallskala benyttet: 0 = kriteriet er på ingen måte innfridd 1 = kriteriet er i begrenset grad innfridd 2 = kriteriet er på en tilfredsstillende måte innfridd = kriteriet er optimalt innfridd

2 2 KAPITTEL De ulike konseptene er vurdert med tanke på alle aktuelle lover, normer, rammeverk og forskrifter o.l. Nedenfor er en bes krivelse av vurderingskriteriene som ligger til grunn for anbefalingen. 2.1 Opplæringsloven Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringsloven, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivs el og læring. Dette er regulert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna. 2.2 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er reformen i grunnopplæringen som trådte i kraft i Reformen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål for reformen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsl øftet. 2. Pedagogisk kvalitet Samlet ledelse som kan arbeide som et lederteam. Teamrom for lærere som samarbeider i det daglige. Teamrom med lærerarbeidsplasser er desentraliserte for tettere oppfølging av elever og et trinnteam-samarbeid, samtidig som de har nærhet til administrasjon/personalrom og de andre teamrommen for samarbeid på tvers av trinn/team. Elevenes generelle læringsarealer (hjemmeområder) er utformet med varierte og fleksible læringsarealer som muliggjør en trinnorganisering av elevene og legger til rette for varierte læringsmiljøer/-metoder og tilpasset opplæring. Samlingsarena med nærmiljøfunksjon og felles møteplass for skolens elever og voksne. Spesialrom som dekker undervisningsbehov (kapasitet og realisering av kompetansemål i K06 (Kunnskapsløftet, 2006). Idrettsareal som dekker opplæringskravet. 2.4 Funksjonalitet slik det er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen i Rom- og funksjonsprogrammet (RFP) Viser til RFP

3 2.5 Kulturskolen Tilfredsstiller krav til undervisningsarealer og arbeidsplasser for ansatte (ledelse og lærere) 2.6 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. Noen krav er tatt med her for å illustrere: Generelle læringsarealer Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over Spesialiserte læringsareal Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14).

4 2.7 Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder blant annet kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. 2.8 Arealkrav Realisering av kommunens/skolens definerte arealbehov (basert på referansetall fra en rekke større og mindre kommuner i landet, samt brukermedvirkningsprosesser) Nasjonale arealnormer, det vil si krav til areal for lærerarbeidsplasser og undervisningsarealer. Normen er 6 m2 per lærerarbeidsplass. 2.9 Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1.juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og omfattende rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming. Ifølge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. Når det gjelder spesifisering av krav til universell utforming av bygg og utearealer skal TEK 10 legges til grunn. For øvrig vises til: og «Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg», DIBK Dagslys Leif D. Houck, Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Seksjon Bygg og Miljø - Arkitektur og Konstruksjon. Forskningsarbeid knyttet til utforming av skoleanlegg, dagslys og konsekvenser for læring, søvn, trivsel osv. Skrevet: IMT-rapport nr. 46/2012.Dagslysets kår blant vinner- og taperprosjekter i arkitektkonkurranser om nye skoler. Daylight Impacts on Human Performance in School. Lisa Heschong, Roger L. Wright, Stacia Okura, Daylight Imacts on Human Performance in School in Journal of the Illuminating Engineering Society (2002) viser at det er en sterk korrelasjon mellom godt dagslys og forbedret elevytelse/adferd (15 2 %) Bedre syn pga. høye luxverdier, bedre fargegjengivelse, bedre tredimensjonal gjengivelse pga. skygge/lys, reduksjon av flicker effekt fra elektrisk lys

5 Bedre motivasjon og adferd grunnet Mental stimulering av varierende lysforhold Beroligende effekt med god sikt til naturlige omgivelser Kjemiske responser på dagslys (eks melatonin, østrogen) Bedre hukommelse grunnet prosesser nevnt over Forbedret helse grunnet circadianske biokjemiske responser på dagslys Ohio State University, Brian Trainor, Randy Nelson mfl: Forsket på dagslys og mus: Musehjerner krymper om vinteren og en del av læreevnen og hukommelsen reduseres. Immunsystemet i mus påvirkes av dagslys. Redusert dagslys gir mer aggressive mus. Ulike krav knyttet til dagslys:

6 2.11 Folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven av 24. juni 2011 nr. 29) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid., derfor skal «Helse i alt vi gjør» være gjennomgående prinsipp for utforming av skoleanlegget inn- og utomhus. Særlig med tanke på skolens uteområde skal man planlegger for allsidig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det være seg arealer for lek og utfoldelse, eller tilrettelegging for sykkel- og gangstier, eller tiltak for å begrense motorisert trafikk.

7 VURDERING AV KONSEPTALTERNATIVER Konsepter I samsvar med Opplæringsloven Pedagogiske kvaliteter Funksjonalitet slik det er beskrevet i RFP Realisering av Kunnskaps -løftet 2006 med læringsplakaten Kulturskolen Folkehelseloven Nullalternativet Minimums- alternativet Konsept 1a Konsept 1b Konsept 2a Konsept 2b Nytt skoleanlegg med flerbrukshall Skoleanlegget er tilrettelagt for Miljørettet helsevern (i samsvar med forskriften) 1 1 Oppfyller krav i Arbeidsmiljøloven Arealkrav Dagslys- krav Plan- og bygningsloven Poengsum