Oppsummering av høring på fremtidig skolestruktur i Stjørdal kommune

Transkript

1 2016 Oppsummering av høring på fremtidig skolestruktur i Stjørdal kommune ETAT OPPVEKST ASPHAUG TORALF

2 Oppsummering av høring på fremtidig skolestruktur i Stjørdal kommune Instanser som nevnes i dette oppsettet har hatt anledning til å tilbakemelde på skolestrukturelle spørsmål som er drøftet og presentert i «Mulighetsstudien for grunnskolen i Stjørdal», februar I tillegg har Hegra Senterparti benyttet anledningen til å tilbakemelde på forhold som tas opp i rapporten. Likedan interesseorganisasjonen- «Færbøgda i lag». «Mulighetsstudien» er levert av konsulenter fra firmaet Norconsult AS, og utreder flere forhold som kan tenkes å influere på ulike forhold rundt grunnskoletilbudet i kommunen. Tidsperspektivet for rapporten gjelder perioden *** På slutten av den tiden det tok å utferdige studien, vedtok kommunestyret i Stjørdal at ny og tidligere planlagt skole i Hegra skulle prosjekteres og bygges som en skole. Studien benevner derfor dette som dagens struktur, i rammen for mulighet 0 i høringssvarskjemaet. Etter at rapporten ble ferdigstilt og presentert, omgjorde kommunestyret dette styringsvedtaket skole er derfor ikke lenger bindende i prosessen rundt byggingen ny skole i Hegra. Mulighet 0 - dagens struktur, benevnes likevel slik den gjaldt da studien ble presentert, da det er strukturalternativene i studien som sådan det inviteres til å gi tilbakemelding på. Rådmannen har sendt ut høringssvarskjemaet uten å presisere at vedtaket om skole ikke lenger er politisk bindende for nytt skoleanlegg i Hegra. Dette ut i fra at nytt kommunestyrevedtak i denne saken anses som kjent innenfor de høringsinstanser som her får uttale seg. Den skolestruktur som nå er gjeldende i kommunen har eksistert over mange år. Samarbeidsutvalgene ved de ulike skolene utgjør hovedtyngden i høringsinstansene som har vært invitert til å avgi svar. Hvert samarbeidsutvalg har rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som gjelder skolen. Samarbeidsutvalgene er representert med hver sin politiske representant. Utvalget har ingen beslutningsmyndighet, men skal kunne gi både elever og foresatte brukermedvirkning i relasjon med skolens representanter og valgte politiske representanter. Kommunestyrets mandat vedrørende oppdraget «Mulighetsstudie for grunnskolen i Stjørdal» KS- sak 70/15 «Kommunestyret ønsker en helhetlig gjennomgang av kommunens skolestruktur i hele kommunen på alle nivå. Det skal utarbeides en skolebruksplan for tidsrommet , og oppdraget skal peke på problemstillinger og utfordringer knyttet til dagens skolestruktur og skoledrift». «På bakgrunn av dette skal det gis forslag til endringer i struktur og drift. Målet er å foreslå alternative skolestrukturer / konsepter, som ivaretar kvalitet i elevenes skoletilbud, samtidig som de er tilpasset forventet elevtallsvekst og økonomiske rammer». «Oppdraget skal ha et helhetlig perspektiv på fremtidig struktur, ved at endringer i skolestruktur skal utredes for økonomiske og ressursmessige konsekvenser, så vel som konsekvenser knyttet til pedagogiske og skolefaglige forhold. Det organisatoriske perspektivet og det samfunnsmessige perspektivet er også relevant å vurdere ved endringer i skolestruktur». Komité Levekår har i etterkant av at bestillingen er levert, ønsket å innhente synspunkter på det som omhandler skolestruktur i rapporten, og «Mulighetsstudien» ble sendt derfor ut på høring til følgende instanser:

3 Utdanningsforbundet i Stjørdal Status: Levert og Oppsummert Fagforbundet i Stjørdal Status: Levert og Oppsummert Delta Status: Levert og Oppsummert Det kommunale foreldreutvalget i Stjørdal kommune Status: Levert og Oppsummert Samarbeidsutvalgene i samtlige kommunale grunnskoler Status: Levert og Oppsummert Ungdomsrådet i Stjørdal Status: Levert og Oppsummert Hovedverneombudet i Stjørdal Status: Levert og Oppsummert I tillegg er det kommet inn svar fra: Bygdeutviklingsgruppa «Færbøgda i lag» Status: Levert og Oppsummert Hegra Senterparti Status: Levert og Oppsummert Alle innkomne svar som er oppsummert fortløpende i dette skrivet, er for øvrig lagret på sak: 2016/7323- (1-23). Svarene er oppsummert i dette skrivet med identisk tekst som innsendt i saken. Originalene vedlegges derfor ikke i denne oppsummeringen. Alle data er kontrollerbare i forhold til gjengivelse og oppsummering. I forbindelse med innbydelsen til høring skrev rådmannen følgende i svarskjemaet: «Når momentene i denne høringen skal bearbeides og besvares, anbefales det å ha et overordnet og bredt perspektiv som utgangspunkt for besvarelsen, om hva som tjener kommunens innbyggere på mellomlang og lang sikt. I det overordnede perspektiv må samtidig enkeltindividet ivaretas. Kommunen må forventes å tilby en trygg, faglig og pedagogisk godt tilrettelagt grunnskolegang. Alt dette ut i fra en gjennomarbeidet og godt fundamentert kommunestrategi. Prinsipper som likeverdighet og rettferdig tilrettelegging for kommunens barn og unge i skolehverdagen, bør få en fremtredende plass i diskusjonene og i prosessen med å tilbakemelde i høringen». «Studien vurderer kommunens skolekapasitet og hvilke utbyggingsbehov de kommunale grunnskolene får i fremtiden. Grunndata som gjengis i rapporten bygger på det interkommunale regionsamarbeidet for stor- Trondheim. Stjørdal kommune har gjort store kapasitetsutbygginger på skoleområdet de siste årene, og i tiden etter rapportutarbeidelsen er Fosslia barneskole besluttet utvidet til en 3- parallellers skole. Det jobbes også konkret med å etablere en tilpasset lokasjon for Stjørdal voksenopplæring». «Stjørdal kommune har tidligere foretatt strukturendringer i skolesektoren, og Skatvalområdet er det siste området der skolestrukturen ble endret».

4

5 Oppsummering fra de ulike instansene og kort om noen av de ulike strukturmulighetene Høringsinstans Momenter vedrørende mulighet 0 dagens struktur Forklaring på strukturalternativ og utfordringer: Dagens struktur er at Stjørdal kommune har organisert grunnskoledriften på 14 skoler, herav 3 ungdomsskoler og 11 barneskoler. 3 av disse igjen er oppvekstsentra med barnehage i samme bygg. Merknad, jfr. tekst ovenfor: Studien angir som mulighet 0 nåværende struktur, at det på det aktuelle tidspunktet den ble presentert, så eksisterte det et politisk vedtak på å bygge en ny skole i Hegra som skulle inneha en trinnstruktur. Dette jfr. forklaring i teksten ovenfor. Uttalelse fra: Ungdomsrådet i Stjørdal Utdanningsforbundet i Stjørdal Stjørdal kommunale foreldreutvalg (SKFU) FAU Forrdal oppvekstsenter (SKFU- vedlegg) Stjørdal kommune vil i perioden få en samlet elevtallsvekst på oppimot 550 elever. Det vil være stor vekst i sentrum, og stabil utvikling i resten av skolekretsene. De minste skolene vil kunne få elevtallsnedgang om ikke tilflyttingen øker. Kapasitetsutfordringene vil komme først og fremst på Fosslia, Halsen og Kvislabakken. (Fosslia er pr. dato okt. 16, vedtatt og godkjent utbygd). På mellomlang / lang sikt vil skolene Lånke, Haraldreina og Skjelstadmark få kapasitetsutfordringer. For: Ungdomsrådet sier: «Fungerer bra, men det er kanskje få elever på enkelte skoler.» Utdanningsforbundet sier: Momenter for en videreføring her: Kan oppleves som god distriktspolitikk å beholde skolene i de perifere strøk i kommunen. Det kan virke samlende for bygdene, som igjen kan gi en god trygghet for elevene å ha en skole de kjenner godt til i sitt nærmiljø. Ingen tvungen flytting til ny skole som kan virke belastende for foreldre og barn. Skolebygg hos grendeskolene innehar god bygningsmessig standard. En videreføring av oppvekstsentrene gir mulighet for også fortsatt barnehagedrift i kommunal regi. Det er ikke reell kapasitet til elevene som sokner til Hegra ungdomsskole ved de andre ungdomsskolene i sentrum. Hegra ungdomsskole er stor nok slik at samhandling og kompetanseutvikling i personalet fungerer godt. (Best in World Awards 2016) Små forhold gir det pedagogiske personale god oversikt over hele elevmiljøet. SKFU sier: SKFU ønsker ikke å ha noen mening om de ulike skolene i de ulike grendene. SKFU har vurdert ved å enten opprettholde dagens skolestruktur ( mulighet 0 ) eller å legge ned grendeskoler og overføre elevene til sentraliserte skoler i sentrum og i Hegra ( mulighet 3 ), eventuelt med bare to ungdomsskoler ( mulighet 4 ). FAU ved Forradal og Elvran oppvekstsentre har sendt oss sine egne høringsuttalelser, vi legger ved disse. Vi ønsker å påpeke at tidspunktet for å levere høringsinnspill var vanskelig for oss da ikke alle FAU er konstituert, og vi har heller ikke fått kontaktinformasjon på alle FAU, noe som har gjort det vanskelig å gjøre prosessen så god i forhold til alle lokale FAU som vi kunne ønske oss. SKFU vil påpeke at vi stiller litt spørsmålstegn ved befolkningsprognosene og elevtallsutviklingene som er benyttet da flere har påpekt feil i disse. Vi forventer at dette korrigeres når alle innspillene skal sammenstilles og økonomiene i de ulike mulighetene skal beregnes. Videre stiller SKFU spørsmålstegn ved at en 1-10-skole i Hegra er med som et alternativ all den tid kommunestyret har avvist en slik skoleløsning i Hegra. SKFU vil også påpeke at vi tar det

6 som en forutsetning at hvis det velges en mulighet i studien som innebærer innsparinger, så vil de pengene som spares inn i sin helhet fortsatt brukes på Stjørdalsskolene og ikke tas ut av skolebudsjettet. Forradal FAU Fådelte barneskoler, Hegra 1-7 og Hegra ungdomsskole. Slik det er organisert i dag. Momenter for en videreføring her: Ligger høyt oppe med tanke på elevvekst fremover 21 % Rente og kapitalkostnad er lavest på denne muligheten frem til Mange har flyttet hit på grunn av skolestruktur ønsker å bo på bygda med kort avstand til skole/ bhg. Trygghet overgang barnehage skole for barna. Trygt for elevene å gå på en skole der ALLE elever blir sett og hørt. Gir trygghet og forutsigbarhet for elevene. Oppvekstsenteret fremstår som moderne og funksjonelt godt vedlikeholdt! God plass for elevene med klasserom, grupperom, bibliotek, gymsal, skolekjøkken og atelier. Oppvekstsenteret vurderes i mulighetsstudien til å ha gode fysiske læringsmiljø til å møte fremtidens elevtallsutvikling. Skole med særpreg. Stor interesse for aldersblanding. Studier viser at dette gir økt sosial kompetanse. Målet må være en best mulig skole ikke en billigst mulig skole. Fådelt skole med aldersblanding med færre elever pr lærer gir gode forutsetninger for god læring. Et samlingspunkt i bygda. Ulike lag og foreninger bruker oppvekstsentret som samlingspunkt. Godt og nært foreldresamarbeid med stort engasjement blant foreldre. Lærere som har god pedagogisk kompetanse og som utfyller hverandre. Flott uteområde og nærmiljø som gir utmerket anledning til leik og læring. Ny ball binge som gir mye fysisk aktivitet. Kommunen satser på 40% utbygging i bygda og 60 % i sentrum noe som taler for at grendeskolene/oppvekstsentrene skal opprettholdes. Enkelt å organisere og arrangere ekskursjoner og opplegg for barna. Stor fleksibilitet og godt samhold. Delta i Stjørdal "Færbøgda i lag"(fil) Delta i Stjørdal sier: Momenter for en videreføring her: Mindre personalkostnader Ok at Tangmoen går til Halsen barneskole (Kretsgrenser ved Kvislabakken skole), når den blir utbygd. Geografisk nærmere Halsen barneskole Ok med 1-7 på Hegra. "Færbøgda i lag"(fil) sier: Færbøgda i lag er en bygdeutviklingsgruppe i Forradal stiftet i 2004 med formål om å styrke eksisterende virksomheter og bidra til nyskapning. Laget skal fremme trivsel, samhold og bidra til økt bosetning i Forradal. Vi ønsker å ta vare på bygda, på barna og de voksne som bor her. Vi mener derfor det er viktig å bevare Forradal oppvekstsenter. "Færbøgda i lag"(fil) foreslår forslag 0 i mulighetsstudien, som går for å bevare dagens skolestruktur. Våre argumenter for å gå for dette forsalget: Det er ingen økonomisk vinning å flytte oppvekstsentrene Flora og Forradal til Hegra. Dette kommer frem av mulighetsstudien. Økonomisk vil det kun være lønnsomt dersom Skjelstadmark også blir en del av Hegraskolen, et forslag FIL ikke finner grunn for å støtte. FIL mener at en stor skole(med Flora, Forradal og Skjelstadmark) ikke vil være bra for barna og er et forslag som har økonomisk

7 vinning, men som ikke tar hensyn til rettferdig tilrettelegging, slik som mulighetsstudien vektlegger i denne arbeidsprosessen. Rettferdig tilrettelegging vil i denne sammenheng være å gi barn mulighet til å gå på skole i sitt eget nærmiljø. Forradal har mange stikkveier og det er ikke forsvarlig å transportere små barn over så lange strekninger hver dag. Vi ser for oss små barn med blant annet ryggskader som følge av å ha sittet i buss over lengre tid. Lang skoleskyss går ut over helsen til elevene og det er godt dokumentert at dette kan gi langtidsskader som blir dyrt for samfunnet (Melheim 2012). Også her kan prinsippene om likeverdighet og rettferdig tilrettelegging tas frem, da vi mener alle barn har rett til en trygg, sikker skolevei som ikke vil utsette barna for unødig helserisiko. Faglig forsvarlig: Så vidt vi vet er det ingen elever fra Forradal Oppvekstsenter som har droppet ut av Videregående Skole. Hegra Ungdomsskole scorer også høyt på faglig nivå blant elevene og de elevene som går der kommer fra grendeskolene. Det er større voksentetthet ved mindre skoler, det gjør at lærerne har mer tid til hver enkelt elev, noe som gir større faglig utbytte for elevene. Også elever med utfordringer i fag vil bli "fanget" opp på et tidlig stadium, når oppfølgingen fra lærer er tettere. Det er også lettere å oppdage og fange opp elever som sliter sosialt når miljøet er lite og gjennomsiktig. I Forradal ser vi et stort samhold blant elevene på tvers av klassetrinnene. Forradal oppvekstsenter består av både barnehage og skole. På den måten er barnehagen og skolen knyttet sammen og samarbeider mye på tvers. Oppvekstsenteret sees på som en felles enhet, de har felles enhetsleder og har et godt arbeidsmiljø hvor det er lite sykefravær. Samarbeidet gagner ansatte og elever, ved at barna kjenner hverandre på tvers av barnehage, skole og ulike klassetrinn. Det er trygge overganger fra barnehage til skole og fra klasse til klasse. Det tette samarbeidet gjør at man får godt utbytte av hverandre, for eksempel at personalet hjelper hverandre om det er liten voksenkapasitet på den ene siden. Oppvekstsenteret har felles konserter, samlinger, deler gymsal, bibliotek, teknisk utstyr og samarbeider med SFO - ordningen. Vi mener at alle barn har rett til nok voksne og mulighet til å bli "fanget" opp og sett. At trygghet er synonymt med å bli sett og være i kjente omgivelser. Og at trygghet vil gjøre barn i bedre stand til å lære. Vi mener ikke det er riktig å gjøre skolene større for å få større faglig utbytte, men heller bevare de trygge rammene, ved at elevene kjenner skolen sin, de som går i klassen og på skolen, både barn og ansatte. Vi ser både en faglig og sosial vinning i dette. Samfunnsnytte: Hvis man ser grendeskolene i et større perspektiv, kan man peke på blant annet tilflytting og fraflytting i bygda. De som har valgt å bosette seg på bygda, har også tatt et valg i forhold til deres barns oppvekstforhold og muligheter til å være en del av det miljøet som er i bygda. At det finnes en nærskole gjør at blant annet bønder ønsker å etablere seg og kan satse på gårdsdrift og matproduksjon. Det ville kanskje ikke eksistert så mange produsenter i bygda i den grad det gjør, om ikke Oppvekstsenteret har vært her. Bygdeutvikling og trivsel: Forradal er ei bygd med et levende og engasjert lokalsamfunn. Det å miste skolen i ei slik bygd, gjør at man også må søke ut fra bygda for andre aktiviteter, som fritidsaktiviteter, sosiale samlingspunkt og engasjement. I bygder der skoler er blitt nedlagt, ser man et økt tilfelle av fraflytning. Det er viktig for bygda og storsamfunnet forøvrig at det finnes levende bygdesamfunn i Norge. Det å bevare en desentralisert skolestruktur er en av de viktigste måtene for å kunne gjøre det. (Melheim 2012) Skolens lokaler blir også brukt til fritidsaktiviteter, sosialt samlingspunkt og arena for møtevirksomhet, noe som er viktig for elevene og bygdesamfunnet forøvrig.

8 I følge Barnekonvensjonen artikkel 3(Barne- og Familiedepartementet 2003), skal det tas hensyn til barnets beste i alle handlinger som berører barn. FIL mener at barn har rett til å gå på skole i sitt nærmiljø, ikke bli utsatt for unødig helserisiko i forbindelse med lang skolevei og busskjøring, samt få vokse opp i ei levende bygd med sin egen grendeskole. Politikerne har et ansvar for at alle barn i kommunen skal ha et godt skoletilbud. Når det gjelder spørsmål om endring av skolestrukturen, og man bruker prinsipper som likeverdighet og rettferdig tilrettelegging, må man skille på at dette ikke handler om likhet. Politikerne har et ansvar om å se hvert barn som et enkelt individ, man må se at barn har forskjellige behov og ønsker. For eksempel vil dette være at for barn i Hegra er Hegra nærområde, for barn i Skjelstadmark er Skjelstadmark nærområde, for barn i Flora er Flora nærområde og for barn i Forradal er Forradal nærområde. Det er ikke likeverdighet og rettferdig tilrettelegging at alle barna da flyttes til en stor skole i Hegra. Halsen ungdomsskole, Halsen ungdomsskole, sier: Det anstrengte skolebudsjettet gjør at det bør prioriteres løsninger med tanke på skolestruktur, som er bærekraftig økonomisk. Kvislabakken skole, Fosslia skole, Kvislabakken skole, sier: Momenter for en videreføring her: Størrelsen Kvislabakken skole opprettholdes. Passende stor ift. elevtall og ansatte, men alt for små arealer for å gi plass til alle dersom ikke ombygging skjer. Kretsgrenser beholdes. Fosslia skole, sier: Momenter for en videreføring her: Dersom kommunen har råd til å opprettholde en skolestruktur som utelukkende er tuftet på distriktspolitiske hensyn, kan helt sikkert argumenter som tilflytting, tjenestetilbud på mindre plasser/grender være momenter for en videreføring av dagens struktur Halsen barneskole, Haraldreina skole, Halsen barneskole, sier: Momenter for en videreføring her: Mange småsamfunn setter pris på grendeskolene og anser disse som viktige for å «holde liv i bygda». Trygt for en del elever med små skoler. Høy lærertetthet, god mulighet for tilpasset opplæring i de små skolene. Kort reisevei for mange elever. Ny Halsen skole ligger inne her. Haraldreina skole, sier: Momenter for en videreføring her: Skolen er hjørnesteinen i bygdesamfunnet og skaper tilhørighet og et attraktivt bomiljø Viktig med skole i nærmiljøet. Dette skaper trygghet for barna Det er investert betydelig i grendeskolene og oppvekstsentrene, og da kan det synes ulogisk å ikke la disse bestå

9 Unngår lang reisetid til og fra skolen Lånke skole, Lånke skole, sier: Momenter for en videreføring her: Optimalisering av bygningsmassen ved Elvran skole, som er en relativt ny og funksjonell enhet. Noen færre elever ved Lånke, som allerede har kapasitetsproblemer. Elvran skole, Elvran skole, sier: Momenter for en videreføring her: Utvide skolegrensen til Elvran skolekrets nedover mot Lånke, flytte elever fra Lånke krets til Elvran Hegra ungdomsskole, Hegra ungdomsskole, sier: Momenter for en videreføring her: Dette er ikke en videreføring av det som er skrevet på side 84. For der forholder man seg til at Hegra har 1-10 skole. Og kommunen har allerede i mars 2016 vedtatt at dette ikke er aktuelt. Hegra barneskole skal bygges som vedtatt tidligere. Hegra ungdomsskole opprettholdes i egne lokaler, skolebygget planlegges renovert i forhold til behov. Elevtallet ved skolen er stigende, og vil i overskuelig fremtid være nært det bygningene har kapasitet til. Det er ikke reell kapasitet til elevene som sokner til Hegra ungdomsskole ved de andre ungdomsskolene. I tillegg vil en evt. flytting av elevene på ungdomsstrinnet medføre unødige transportutgifter, og dette er i tillegg en kraftig ulempe for elevene. Hegra ungdomsskole har en størrelse og beliggenhet som er den beste løsningen for elevene som har skolested her. Skolen er stor nok slik at samhandling og kompetanseutvikling i personalet fungerer godt. Det vises til oppnådde resultater og årets pristildeling Best in World awards 2016 for å underbygge dette. Arbeidsmiljøet ved skolen er godt både med tanke på elevmiljøet og personalet. Hegra barneskole bygges som planlagt. Skolene i sentrum bygges ut i forhold til behov i et langsiktig perspektiv, også med tanke på arbeidsplasser for personalet i hht. forskrifter for dette. Det er viktig også å unngå sentralisering i Stjørdal kommune, og bidra til at det kan bli redusert vekst i Hegra. I fremtid vil også det at Hegra har ungdomsskole bidra til at det vil være attraktivt å bosette seg her. Vi mener det er saklig at kommunens innbyggere vil tape på en evt. sentralisering av skolene. Det vil evt. ikke bli et heldig sosialt eksperiment. Det pedagogiske personalet har oversikt over hele elevmiljøet, og adekvate tiltak iverksettes med hensikt å skape positiv utvikling. Ved Hegra ungdomsskole er det idrettsanlegg inklusive basseng. Her er et flott utemiljø med nærhet til natur som er tilgjengelig og brukes i undervisningen. Elevene som i dag er på Hegra ungdomsskole har et positivt syn på oppholdet de har hatt på grendeskolene i Flora, Forradal og Skjelstadmark. De ønsker at disse barneskolene må bestå. Mer oversiktlig, bedre miljø, trygt Bedre med små enheter, mer oversiktlig

10 Gir miljøskifte for elevene, sunt at elevene gjør dette i lik alder Unngår sentralisering Skolevei, ved 1-10 blir det lang for elevene ut i distriktene Viktig for bygdesamfunnet, hindrer fraflytning Bedre individuell læring på små skoler Økonomi; skoleplass er dyrere men uvesentlig i det totale skolebudsjettet Skjelstadmark oppvekstsenter, Skjelstadmark oppvekstsenter, sier: Momenter for en videreføring her: God organisasjon på dagens skoler Nærskole prinsippet Flora oppvekstsenter, Flora oppvekstsenter, sier: Momenter for en videreføring her: Det stipuleres en elevtallsvekst på elever i perioden. Alle disse elevene kan ikke begynne på skoler i sentrum alene. På lang sikt vil det være hensiktsmessig å opprettholde et skoletilbud i distriktene. Opprettholdelse av skoler i distriktene kan motvirke en fortetting av befolkning i sentrum og videre press på allerede fulle sentrumsskoler. Økende elevtall i distriktene (Hegra). Sammenslåing av enheter i regionen vil kunne føre til økt press på skolene i Hegra. Ugunstig lang reisevei for enkelte av elevene ved andre alternativ. Det kan argumenteres for at enhetene ligger relativt nært hverandre, men dette tar ikke høyde for elever som bor langt fra skolene ytterst i distriktene. Disse elevene kan få svært lang reisetid. Vedtak om en 60/40-fordeling av befolkningsvekst mellom sentrum og distrikt. Opprettholdelse av dagens struktur (og samtidig tydelig kommunikasjon på dette punkt) vil stimulere folk til å velge å bosette seg også utenfor sentrum. Dette er en billig løsning. Småskolene har en veldig fleksibel pedagogisk organisering. Pedagogikk ved fådeltskoler kan gi rom for å tilpasse og individualisere undervisningen på en god måte. Samtidig bør kretsgrenser vurderes for å håndtere press på enkeltskoler og samtidig utnytte kapasitet på skoler med ledig kapasitet. Forradal oppvekstsenter, Forradal oppvekstsenter, sier: Fådelte barneskoler, Hegra 1-7 og Hegra ungdomsskole. Slik det er organisert i dag. Momenter for en videreføring her: Ligger høyt oppe med tanke på elevvekst fremover 21 % Rente og kapitalkostnad er lavest på denne muligheten frem til Mange har flyttet hit på grunn av skolestruktur ønsker å bo på bygda med kort avstand til skole/bhg. Trygghet overgang barnehage skole for barna. Trygt for elevene å gå på en skole der ALLE elever blir sett og hørt. Gir trygghet og forutsigbarhet for elevene. Oppvekstsenteret fremstår som moderne og funksjonelt godt vedlikeholdt! God plass for elevene med klasserom, grupperom, bibliotek, gymsal, skolekjøkken og atelier. Oppvekstsenteret vurderes i mulighetsstudien til å ha gode fysiske læringsmiljø til å møte fremtidens elevtallsutvikling. Skole med særpreg.

11 Stor interesse for aldersblanding. Studier viser at dette gir økt sosial kompetanse. Målet må være en best mulig skole ikke en billigst mulig skole. Fådelt skole med aldersblanding med færre elever pr lærer gir gode forutsetninger for god læring. Et samlingspunkt i bygda. Ulike lag og foreninger bruker oppvekstsentret som samlingspunkt. Godt og nært foreldresamarbeid med stor engasjement blant foreldre. Lærere som har god pedagogisk kompetanse og som utfyller hverandre. Flott uteområde og nærmiljø som gir utmerket anledning til leik og læring. Ny ball binge som gir mye fysisk aktivitet. Kommunen satser på 40% utbygging i bygda og 60 % i sentrum noe som taler for at grendeskolene/oppvekstsentrene skal opprettholdes. Enkelt å organisere og arrangere ekskursjoner og opplegg for barna. Stor fleksibilitet og godt samhold. Hegra skole, Hegra skole, sier: ved Hegra barneskole behandlet høring om framtidig skolestruktur i Stjørdal i møte stiller seg uforstående til at det i malen for høringsdokumentet er sett fullstendig bort fra gjeldende kommunestyrevedtak av 16. mars 2016, der et flertall i kommunestyret bestemte at 1.-7.skolen i Hegra skal videreføres. I arbeidsdokumentet er det over alt med unntak av mulighet 4, - til og med ved opprettholdelse av dagens struktur, -forutsatt skole i Hegra, noe som helt klart ikke er en videreføring av dagens struktur! I Mulighetsstudien er det hovedsakelig endring av strukturen i Hegra det dreier seg om - i tillegg til et alternativ om overføring av Elvran Lånke. Når det skal være høring på en helhetlig struktur i Stjørdal med et såpass begrenset perspektiv på endringene, mener vi det er avgjørende viktig at forutsetningene for høringen er riktig, da dette får stor betydning for vår krets, og svært liten for skolene i kommunen for øvrig, - og vi forventer ikke at de andre skolekretsene nødvendigvis har satt seg inn i forholdene i Hegra skolekrets. Hegrasamfunnet har sagt nei til 1 10 skole i en tidligere høring rundt bygging av ny barneskole i bygda. Denne ble gjennomført i Også da signalene kom opp og kommunestyret vedtok 1-10 skole høsten 2015 var signalene samstemt. FAU og elevrådene har sammen med ansatte sagt et klart nei til å organisere skolen i Hegra som 1-10 skole - nok en gang. Derfor var det med stor glede vi mottok beskjeden om at kommunestyret gjorde rett-rett og stemte for å videreføre arbeidet med 1-7 skole i Hegra 16.mars I vedlagte instruksjon for prosessen på svarskjemaet som er sendt ut, pekes det på at prinsipper som likeverdighet og rettferdig tilrettelegging i kommunen bør få en framtredende plass i diskusjonen. Dette har SU ved Hegra barneskole lagt stor vekt på både i svaret og i prosessen. SU ser ikke at en 1-10 skole fremmer likeverdighet og rettferdig tilrettelegging for elevene i Hegra i forhold til elevene ellers i kommunen, snarere tvert imot. Siden det heller ikke er i tråd med gjeldende kommunestyrevedtak, har SU i alle alternativene arbeidet ut fra at det i Hegra skal være en 1.-7.skole. Våre meninger vedr. hovedmotivene for å endre lokal skolestruktur er linket opp mot de fem hovedkategorier i kap. 5 i Mulighetsstudien: De fem hovedkategoriene er som følger: 1. Behovs-, kapasitets- og utbyggingsmotivet 2. Tjeneste- og kvalitetsmotivet 3. Økonomimotivet 4. Distrikts- og nærhetsmotivet 5. Bygg- og vedlikeholdsmotivet

12 Vi har i stor grad valgt å se kategoriene i denne rekkefølgen, fra viktigst til minst viktigst: 1. Tjeneste- og kvalitetsmotivet. 2. Bygg- og vedlikeholdsmotivet. 3. Distrikts- og nærhetsmotivet. 4. Behovs-, kapasitets- og utbyggingsmotivet. 5. Økonomimotivet. Vurdering av mulighet 0 - dagens struktur: (Ikke 1-10 skole, men 1-7 og bevaring av ungdomsskolen) Momenter for en videreføring: Forutsetning er kommunestyrevedtak av 16.mars 2016 (1.-7.-skole og skole i Hegra). Beholde skoler i utkantene er god distriktspolitikk, og gjennom dette kan det være lettere å bevare bygdesamfunnene og få til en spredt boligbygging i kommunen Ingen tvungen flytting av elever Det er lav økonomisk gevinst med å gjøre endringer. Grendaskolene har en bedre bygningsmessig standard enn de større skolene som evt. skal ta imot disse elevene. Lengre og slitsom skolevei for elevene. Uttalelse fra: Utdanningsforbundet i Stjørdal Mot: Utdanningsforbundet sier: Store lokale forskjeller hva angår lærertetthet og det fysiske læringsmiljøet for både elever og personale. Fagsamarbeid, faglig utvikling og kompetanseutveksling kan være en utfordring på de minste skolene. Er vanskelig å få tak i kvalifiserte vikarer på de minste skolene. Et lite sosialt miljø kan også være negativt i den forstand at det blir veldig sårbart om man ikke passer inn. Dette gjelder for både elever og ansatte.

13 Kan være utfordrende å være leder for både barnehage og skole ved oppvekstsentrene. Strukturen i dag er kostnadsdrivende Kan være en utfordring å drive god nok tilrettelagt undervisning i en klasse som er satt sammen av flere trinn. Delta i Stjørdal Delta i Stjørdal sier: Mot 1-10 skole. Kan være greit for ungene å starte på nytt i et nytt miljø og få gå på en ren ungdomsskole Kvislabakken skole, Fosslia skole, Kvislabakken skole, sier: Dersom det ikke skjer utbygging Kvislabakken skole vil vi ha et stort kapasitetsproblem. Deling av Kvislabakken krets for å overføre elever fra Tangmoen til Halsen skole etter at denne er utbygd er ikke ønskelig. Kvislabakken skolekrets oppleves som en miljømessig enhet der skolen og idrettslaget Tangmoen er sterke enheter som beboerne er knyttet til. Dersom Halsen skole tilføres enda flere elever fra Kvislabakken vil dette bli en alt for stor skole, siden elevtallet allerede er høyt. Ikke ønskelig med 1-10 skole på Hegra, store skoler er uheldig, samt at etter 7 år på samme skole er det positivt for elvene å skifte miljø. Fosslia skole, sier: Dagens struktur har klare negative forhold ved seg, som ikke er forenelig med kravet om effektive og kvalitative tjenester. Et stort spenn i størrelse og organisering av de ulike enhetene, har ført til store forskjeller hva gjelder det å gi et likeverdig skoletilbud for kommunens innbyggere. De store enhetene subsidierer de små enhetene, hvor mange av disse små enhetene er sårbare ift. kompetente fagmiljø, og store nok elevmiljøer til å få til et godt og sammensatt sosialt miljø blant elevene. Halsen barneskole, Halsen barneskole, sier: Veldig ulik lærertetthet, gjør at det blir store forskjeller for elever innad i kommunen Høye kostnader pr. elev ved små skoler. For små forhold på enkelte små skoler, vanskelig å finne venner for elevene, for få og spille på for de ansatte Dårlig tilgang på hjelpeinstansene (PPT, helsesøster osv.) på små skoler, bedre på store skoler. Vanskelig å få til et godt fagmiljø på en liten skole. Haraldreina skole, Haraldreina skole, sier: Innebærer en slik organisering et likeverdig tilbud for alle elever i Stjørdal kommune? Fagmiljø og pedagogisk kvalitet. Når blir skole for liten og dermed også miljøet for snevert? I et lite miljø kan det være vanskelig for enkelte å finne venner. I et større miljø er det lettere å finne noen du passer sammen med Sårbart ifh til fagmiljø og kompetansekrav, færre å spille på.

14 Lånke skole, Lånke skole, sier: De yngste barna ved Draveng mister nærheten til fritidstilbud, bl.a. idrettslag. Svært viktig at ingen barn mister dagens skoleplass. Ingen skal tvangsflyttes. Elvran skole, Elvran skole, sier: Sterke emosjoner for de som allerede tilhører Lånke skolekrets Hegra ungdomsskole, Hegra ungdomsskole, sier: Innbyggerne ønsker ikke en 1-10 skole i Hegra. Det er godt for elevene med et skifte av skole mellom barne- og ungdomstrinn. Alle elevene vil starte med samme grunnlag dersom det ikke er etablert ordning med samme skolested Det bør vurderes å samle alle barneskolene i Hegra i en større Hegra barneskole. Hensynet til personalets samhandling og kompetanseutvikling i et større profesjonelt miljø enn det som er ved de minste skolene tilsier dette. Moderne lærerutdanning prioriterer spesialisering i utdanninga der 1-7 trinn er et valg og 5-10 er et valg. Det legges opp til spesialisering som medfører at lærere ikke brukes til undervisning Skjelstadmark oppvekstsenter, Skjelstadmark oppvekstsenter, sier: Få elever på noen skoler Lite fagmiljø på noen skoler Sårbart skolemiljø på små skoler Flora oppvekstsenter, Flora oppvekstsenter, sier: Små, sårbare læringsmiljø som i et elevperspektiv kan bli fattig på impulser (kan motvirkes gjennom å utnytte kapasitet bedre ved å se på kretsgrenser). Kostbar drift ved enkelte enheter. Elevprisen er høy, men det er samtidig få elever, så totalkostnaden blir ikke like høy. Av og til bare en elev på årskullene noe som ikke trenger å være like enkelt for den det gjelder eller skolen som skal organisere undervisningen. Hegra skole, Hegra skole, sier: Store lokale forskjeller (fra skole til skole, skoletype til skoletype) på skolebygg og voksentetthet. Små klasser gjør at det sosiale miljøet og læringsmiljøet blir for lite. Kompetansebygging og kvalitetssikring vil bli krevende og vanskelig for ansatte, og miljøene kan bli for små for intern opplæring.

15

16 Oppsummert og anbefalt i «Mulighetsstudien»: Barneskolestrukturen i sentrum: Skolestrukturen og lokaliseringen av barneskolene i sentrum er tilpasset kommunens langsiktige behov og utviklingslinjer. Her er det i første rekke behov for økt skolekapasitet ved noen få enkeltskoler særlig Stjørdal Voksenopplæring, Fosslia skole og Kvislabakken skole. Kapasitetsbehovene ved Kvislabakken skole bør sees i sammenheng med en utbygging av Halsen barneskole og en justering av opptaksområdene mellom disse skolene når en evt. utbygging av Halsen er ferdigstilt. Halsen barneskole har med dagens skolebygg, kapasitet til elevtallsutviklingen i sitt opptaksområde. Hovedutfordringen ved Halsen skole er den tekniske tilstanden, mange bygg med ulik utforming, samt at store deler av byggene er saneringsverdig og er vurdert til å ha en lav pedagogisk funksjonalitet for å møte pedagogiske krav. Norconsult tilrår videreføring av dagens struktursituasjon for barnetrinnet i sentrum, men dette vil blant annet medføre en mindre utbygging ved Haraldreina skole, som trenger og sikres noe med læringsareal (klasserom), grupperom og manglende spesialrom. Norconsult foreslår også å sanere nåværende Halsen barneskole og bygge en ny skole dimensjonert til 550 elever. Dette bør ifølge en anbefalt investeringsplan fra Norconsult, «Mulighetsstudien» side 93, være ferdigstilt allerede i Prosjekteringen bør være i gang allerede i Samtidig anbefales kommunen å vurdere en kretsgrensejustering mot Kvislabakken skole, slik at denne får en tilpasset elevmengde som passer til dagens kapasitet. Dette må gjøres når Halsen barneskole er «nyoppbygd» som skole. Dersom dette ikke er gjort innen de nærmeste årene, bør Kvislabakken bør Kvislabakken skole få renovert og påbygd et av de nåværende skolebyggene («Rødbygget»), slik at skolen får økt sin elevkapasitet og samtidig modernisert et slitt og utdatert bygg. Kvislabakken skole er pr. i dag i en meget presset situasjon på 3 trinn, der elevmengden er over 30 elever i rom på under 60 kvadratmeter. Elevmengden er stabilt økende i kretsen. Gjengitt fra «Mulighetsstudien» vises Norconsults forslag til prioritering og innfasing av utbyggingsprosjektene over tid. Forslaget tar utgangspunkt i dagens situasjon- Mulighet 0 Her kommer forutsetningen om å bygge en trinns- skole inn. Dette var på det tidspunktet for ferdigstillelse av denne «Mulighetsstudien» en vedtatt utbyggingsforutsetning for ny skole i Hegra. Det blir vurdert at det er ingen investeringsbehov relatert til kapasitetsmessige utfordringer etter 2027, forutsatt denne tidsrammen for de enkelte byggesakene.

17 Planleggings- og byggefase Ferdigstilling Ingen vurderte behov STRUKTURMULIGHET Ny kombinert 1-10 skole på Hegra eksl. gymsal 152 mill Skjelstadmark barneskole Forradal barneskole Flora barneskole Halsen ungdomssskole eksl. gymsal Skatval barneskole Lånke barneskole inkl. gymsal 14,1 mill Haraldreina barneskole inkl. gymsal 8,7 mill Elvran barneskole inkl. gymsal Stokkan ungdomsskole imkl. gymsal Halsen barneskole eksl. gymsal 234,8 mill Fosslia barneskole inkl. gymsal 63,8 mill Kvislabakken barneskole inkl. gymsal 34,8 mill Fosslia skole blir vurdert til å ha størst behov for utbygging i tid og er derfor synliggjort først i investeringsrekkefølgen. Dersom kommunen etablerer midlertidige paviljonger som mellomløsning, kan det være naturlig å skyve denne utbyggingen i tid. Her henvises til at Fosslia skole allerede er vedtatt utvidet til en tre- parallell skole. Hegra barneskole driver skole på dispensasjon. Her er liv og helse sentrale faktorer noe som gjør at kommunen bør starte planlegging av ny skole inneværende år Hegra skole var allerede planlagt påstartet da kommunen ble gjort oppmerksom på de store og usikre kvikkleireforkomstene i Hegraområdet. Dette har utsatt hele prosessen, men den gamle Hegra barneskole har i mellomtiden fått midlertidige skolebygg. På Kvislabakken skole er det store vurderte kapasitetsutfordringer. Skolen disponerer for lite generelt læringsareal og personalareal - selv om kommunen har gjort utbyggingstiltak ved skolen i seinere tid. Videre er det foreslått at nye Halsen barneskole står klar i Denne prioriteringen kan gjerne komme tidligere, men elevtallet tilsier at skolen ikke trenger ny skolekapasitet før denne tid og det vurderes at skolen kan drive i eksisterende arealer i noen år framover selv om funksjonaliteten er redusert av de fysiske forholdene og at dette til en viss grad påvirker det pedagogiske handlingsrommet. Kommunestyret har bevilget kr. 60 mill. til rehabilitering av Halsen skole i investeringsprogrammet for perioden På mellomlang / lang sikt bør det vurderes utbyggingstiltak ved Haraldreina skole og Lånke skole. Dersom Elvran skolekrets overføres til Lånke skole, bør økt kapasitet samsvare med overføringstidspunkt. Det vil selvsagt være andre styrende faktorer som gir føringer på investeringsrekkefølge og utbyggingsomfang. Finansiell bærekraft, andre kommunale investeringsbehov og andre prioriteringer vil være krevende for Stjørdal kommune. Derfor er denne oversikten en oppsummering av grunnskolene sine kapasitetsbehov på kort, mellomlang og lang sikt.

18 Når det gjelder teknisk tilstandsvurdering i perioden gjort av Norconsult i «Mulighetsstudien», så gjengis også denne i oppsummeringen under mulighet 0- nåværende situasjon. Norconsult febr. 2016: «Vedlagt denne mulighetsstudien ligger en oppsummering av Norconsults (Steinkjer-kontoret) vurdering av den bygningstekniske tilstanden i alle skoleanleggene. Her er det kostnadsberegnet vedlikeholdsbehov synliggjort i fireårs perioder. I perioden er det vurdert et samlet behov for 36 mill. for å videreføre god teknisk standard i skoleanleggene. Det er valgt å synliggjøre investeringsbehovene til vedlikehold og utbyggingsbehovene til grunnskole hver for seg». Teknisk tilstandsvurdering av dagens grunnskoler : Vurdert behov i perioden Dimensjonere nde elevtall jf. prognose Areal pr. nov 2015 Arealbehov iht elevtall Teknisk vurdering Teknisk vurdering sum/kr Hegra ungdomsskole eksl. svømmeanlegg Hegra barneskole eksl. gymsal Skjelstadmark barneskole Forradal barneskole Flora barneskole Halsen ungdomssskole eksl. gymsal Skatval barneskole Lånke barneskole inkl. gymsal Haraldreina barneskole inkl. gymsal Elvran barneskole inkl. gymsal Stokkan ungdomsskole imkl. gymsal Halsen barneskole eksl. gymsal Fosslia barneskole inkl. gymsal Kvislabakken barneskole inkl. gymsal Sum ,0 mill

19 Høringsinstans Momenter vedrørende mulighet 1 - Elvran til Lånke Forklaring på strukturalternativ: Elvran skole er en fådelt skole med elevtall på 58 elever ved skolestart høst Prognosen for de nærmeste 8 årene viser en nedgang i denne tidsperioden til omkring 50 elever, og ved det 8. året fra nå er status igjen som i dag. Prognosen viser videre en økning til 70 elever henimot slutten av vurderingsperioden, de siste 8 årene mot Prognosen vil være mer usikker såpass langt frem i tid. Lånke skole er en fulldelt barneskole som ved skolestart høst 2016 hadde et elevtall på 343 elever. Skolen driftes med 2 klasser pr. trinn i dag, og vil i følge elevtallsprognosen være slik at det kun er sporadisk i perioden at det vil være 3 klasser på enkelte trinn. Sammenslått med Elvran vil Lånke skole få desto flere trinn med 3 paralleller, noe som ikke avviker stort fra det antallet klasser de samme to skolene generer samlet i dag. Konklusjonen i Mulighetsstudien er at det ikke stor økonomisk vinning i en sammenslåing, uten at det totale bildet for Lånke skole isolert sett krever en utbygging til tre- parallell skole. Utbygging og investering i flere kvadratmeter skolebygg ved Lånke må påregnes ved en sammenslåing. Pedagogisk kan det være vinning i å sammenslå disse skolene, ved at en oppnår større elevrelasjonsmuligheter og et mer likeverdig samarbeids- og utviklingsklima for lærerpersonalet. Uttalelse fra: Ungdomsrådet i Stjørdal Utdanningsforbundet i Stjørdal SKFU ved Elvran FAU Delta i Stjørdal For: Ungdomsrådet i Stjørdal sier: For enkelte elever er det bra å få et større miljø, slik at alle kan «finne» noen å være sammen med. Utdanningsforbundet sier: Momenter for en endring i denne retning: Større fagmiljø Større sosial arena Samme faglige erfaringsbakgrunn når de starter på ungdomsskolen Mer rettferdig fordeling av lærerressurser SKFU ved Elvran FAU sier: Større nettverk Delta i Stjørdal sier: Her får en utnytta ledig kapasitet av pedagoger som er «ledig» Kvislabakken skole, Fosslia skole, Kvislabakken skole, sier: Momenter for en endring i denne retning: Elvran skole er liten, det er få elever pr. trinn. Dersom elevene overføres til Lånke skole, vil de bli del av et større skolemiljø. I forhold til transport så går «pendlertrafikken» i retning mot Lånke skole. Fosslia skole, sier: Momenter for en endring i denne retning: Elvran skole er i utgangspunktet en enhet som er så liten, og avstanden til Lånke skole for disse elevene er også såpass liten at denne sammenslåingen ville være et gode for både Lånke skole og Elvran skole i et langsiktig perspektiv. Færre og større skoler vil gi en mer effektiv administrativ oppfølging, gi redusert tidsbruk for deler av støtte- og stabstjenestene i andre kommunale tjenester, forenkle ledelse ved at skoleeier har færre enheter å forholde seg til og kan gi fordeler i

20 organiseringen av utviklings- og kompetansearbeid. Halsen barneskole, Halsen barneskole, sier: Momenter for en endring i denne retning: Høye kostnader pr. elev ved små skoler, som Elvran Bedre læringsmiljø ved å slå sammen (flere å spille på) Haraldreina skole, Haraldreina skole, sier: Momenter for en endring i denne retning: Kort avstand Gir et større fag- og elevmiljø pedagogiske kvaliteter Lånke skole, Lånke skole, sier: Momenter for en endring i denne retning: Dette vil tvinge fram en utbygging av Lånke skole. Bedre faglig miljø blant pedagoger på enheter med en viss størrelse. Læringsmiljøet bedre? I større klasser vil det ofte være lettere for elever å finne medelever de går godt sammen med, både faglig og sosialt. Elvran skole, Elvran skole, sier: Momenter for en endring i denne retning: Større nettverk Økonomiske innsparinger Flora oppvekstsenter, Hegra skole, Uttalelse fra: Ungdomsrådet i Stjørdal Utdanningsforbundet i Stjørdal SKFU ved Elvran FAU Flora oppvekstsenter, Ingen momenter som taler for dette. Hegra skole, sier: Momenter for å organisere skolestrukturen slik: Små klasser gjør at det sosiale miljøet og læringsmiljøet blir for lite slik det er i dag Kompetansebygging og kvalitetssikring vil bli krevende og vanskelig for ansatte og miljøene kan bli for små for intern opplæring. Mot: Ungdomsrådet i Stjørdal sier: Reisetid mellom skole og hjem har noe å si for valg av sammenslåing. Kort reisetid er ønskelig. Utdanningsforbundet i Stjørdal sier: Kostbar utbygging ved Lånke skole Elvran skole er relativ ny, fungerer godt og har mange driftsår igjen Norconsult konkluderer med at det vil ikke være noe å spare økonomisk (mellomlang sikt) Vil føre til en tre parallell skole, slik at antall klasser vil ikke bli færre ved en overflytting Lavere lærertetthet i snitt SKFU ved Elvran FAU sier: Man blir sett Bosetting og bygdeliv.

21 Se helheten. Det pedagogiske kan det gjøres noe med på stedet om det behøves. Hver og en forsvinner mer. Bygda dør langsomt Delta i Stjørdal Kvislabakken skole, Delta i Stjørdal sier: At elever blir gående i skolekretser hvor de naturlig ikke hører hjemme i. Lengre skoletransport Kvislabakken skole, sier: Bevare bosetting og miljø rundt Elvran skole. Fosslia skole, Halsen barneskole, Haraldreina skole, Lånke skole, Elvran skole, Fosslia skole, sier: Ingen! Halsen barneskole, sier: Elvran er en ny skole, som gir lite vedlikeholdsutgifter. Man kan miste noe av engasjementet knyttet til skolen ved store skoler kontra små. Vi ser ikke noe om utbygging av Halsen skole her. Haraldreina skole, sier: Elvran er en forholdsvis ny skole av god funksjonell kvalitet. Ingen økonomiske fordeler Tap av skole forringer nærmiljøet og der skolen er samlingsarena Lånke skole, sier: Lånke skole har ikke kapasitet til å øke elevtallet med nye elever uten at det vil resultere i klassesprekk på flere trinn; fra to til tre paralleller. Skolen har pr. i dag ikke mer enn 16 ordinære klasserom. Skolen har 17 klasser. Kunst/håndtverkrom er allerede tatt i bruk til ordinært klasserom. Utbygging/renovering for noen år tilbake ga skolen grupperom og areal til å drive variert undervisning og organisering/bedre tilpassa opplæring. Elvran skole, sier: Elever som går ved fådeltskoler må lære seg å forholde seg til alle. Viktig for bosetting og lokalsamfunn i Elvran at skolen består. Positivt å gå på liten skole. Småskolene er veldig bra for mange elever ift. å «bli sett». Nært forhold til alle elever. Lærerne kjenner alle elevene ved skolen. God aldersblanding på tvers av trinn. Alle elevene kjenner hverandre.

22 Skjelstadmark oppvekstsenter, Skjelstadmark oppvekstsenter, sier: Lånke skole er fylt opp i dag Kostnader for utbygging Nylig opprustet skole blir stående tom Flora oppvekstsenter, Hegra skole, Flora oppvekstsenter, sier: Utbedring av veg mellom Elvran og Lånke. Økt/tidligere behov for utbygging i Lånke. Elevtallsvekst i kommunen. Ikke all vekst kan/bør skje i sentrum. På lang sikt vil det være hensiktsmessig å opprettholde et skoletilbud i distriktet. Hegra skole, sier: Å ha en nærskole kan gjøre det lettere å bevare bygdesamfunnene og å få en spredt boligbygging i kretsen. God funksjonalitet på det fysiske læringsmiljøet på den eksisterende grendeskolen. Oppsummert og anbefalt i «Mulighetsstudien»: Skolestrukturen i grendene Økonomi i endringen: For elevene på Elvran er det vurdert en overføring til Lånke skole. «Mulighetsstudien» viser at det først blir et innsparingspotensial når alle de fådelte skolene samles overføres til Hegra og Lånke dvs. at effekten oppnås når elevene fra Skjelstadmark overføres til Hegra sammen med Forradal og Floren.

23 Høringsinstans Momenter vedrørende mulighet 2: Ingen fådelte barneskoler i Hegra større utbygging på Hegra enn bare å erstatte nåværende Hegra skole (Skjelstadmark oppvekstsenter ikke drøftet her i studien, fulldelt skole) (Bygging av Hegra skole var vedtatt i kommunestyret da studien ble laget. Diskusjon og meninger om dette kommer også frem i mulighet 3 og 4) Forklaring på strukturalternativ: Uttalelse fra: Utdanningsforbundet i Stjørdal Hegra barneskole må rives og bygges på annet sted enn der dagens skole befinner seg. Dette er det nødvendig å gjøre for å sikre at svært ustabile grunnforhold skal resultere i en større masseutglidning og true store deler av de sentralt beliggende områdene. I tillegg er den gamle skolen vurdert å være saneringsverdig som videre skolebygg. I den forbindelse er det mulig å se for seg at den nye skolen oppføres med tanke på å innlemme oppvekstsentrene Flora og Forradal. (Gjelder skoledelen) Skolen har nå fått midlertidige paviljongbygg som rommer inntil 150 elever i påvente av ny løsning. Paviljongbygget inneholder 6 klasserom, 6 grupperom og tilhørende garderober. For: Utdanningsforbundet sier: Momenter for å organisere skolestrukturen slik: Gir personalet samhandling og kompetanseutvikling i et større profesjonelt miljø Større sosial arena Samme faglige erfaringsbakgrunn når elevene starter på ungdomstrinnet Mer rettferdig fordeling av lærerressursene Delta i Stjørdal Delta i Stjørdal sier: Positivt. Her blir det større skolekretser og miljø. Små skoler koster for mye. Denne ressursen kan jo utnyttes bedre på andre områder. Fosslia skole, Fosslia skole, sier: Momenter for å organisere skolestrukturen slik: Et godt moment er at denne organiseringen er et steg i riktig retning i arbeidet med å legge ned de fådelte skolene. Halsen barneskole, Haraldreina skole, Elvran skole, Halsen barneskole, sier: Momenter for å organisere skolestrukturen slik: Utbygging Halsen, utvidelse Fosslia, utbygging Hegra ligger inne her. Vi ser på alt dette som nødvendig. Haraldreina skole, sier: Momenter for å organisere skolestrukturen slik: Større fag- og elevmiljø Nødvendig og positivt med helt ny Halsen skole Nødvendig og positivt med ny 1-7 skole på Hegra Elvran skole, sier: Momenter for å organisere skolestrukturen slik: Større læringsnettverk for både elever og lærere Økonomiske innsparinger Hegra ungdomsskole, Hegra ungdomsskole, sier: