SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 23/15 Behandling: Nilsen (Ap) fremmet følgende forslag til tillegg: Karmøy kommunestyre forutsetter at det også for fremtiden vil være minst fem offentlige ungdomsskoler i kommunen, med samme geografiske fordeling som i dag. Innstillingen med Nilsens tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen fremlegger en sak hvor både sone 2 og 3 blir grundig utredet ut fra en helhetsvurdering. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i Rådmannen får i oppdrag å utrede en løsning hvor Skudenes ungdomsskole oppgraderes og samlokaliserer bibliotek og kulturhus. Karmøy kommunestyre forutsetter at det også for fremtiden vil være minst fem offentlige ungdomsskoler i kommunen, med samme geografiske fordeling som i dag.

2 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 4/15 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen får i oppdrag å prioritere mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 3. Rådmannen får i oppdrag å utrede mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 2. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i 2015.

3 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 2/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende tillegg: Ved fremtidige skolenedleggelser, vil Karmøy kommunestyre legge som forutsetning at bygningene ikke benyttes til skoledrift. Karmøy kommunestyre forutsetter at det også for fremtiden vil være minst fem offentlige ungdomsskoler i kommunen, med samme geografiske fordeling som i dag. Rådmannen får i oppdrag å utrede en løsning hvor Skudenes ungdomsskole oppgraderes og samlokaliserer bibliotek og kulturhus. Ekornsæter (H) fremmet på vegne av KrF og Høyre følgende forslag: Kulepunkt 1 og 4 opprettholdes, og 2 og 3 erstattetes med: Rådmannen fremlegger en sak hvor både sone 2 og 3 blir grundig utredet ut fra en helhetsvurdering. Punktvis avstemming: Innstillingens kulepunkt 1 og 4 enstemmig vedtatt. Endringsforslag fremmet av Ekornsæter vedrørende innstillingens kulepunkt 2 og 3 vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer for innstillingen (Ap 2, V 1, Frp 1). Første og andre avsnitt i Holviks tilleggsforslag fikk 3 stemmer (Ap 2, V 1) og falt. Tredje avsnitt i Holviks tilleggsforslag vedtatt med 7 stemmer mot 2 (H 2). Vedtak: Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen fremlegger en sak hvor både sone 2 og 3 blir grundig utredet ut fra en helhetsvurdering. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i Rådmannen får i oppdrag å utrede en løsning hvor Skudenes ungdomsskole oppgraderes og samlokaliserer bibliotek og kulturhus.

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 15/174 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SKOLEBRUKSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen får i oppdrag å prioritere mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 3. Rådmannen får i oppdrag å utrede mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 2. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i 2015.

5 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Nåværende skolebruksplan ble vedtatt og fullføres med ferdigstillelsen av ny skole på Torvastad, våren Den nye skolebruksplanens planperiode er fra , en tidsperiode over 16 år. Karmøy har inneværende skoleår 22 kommunale grunnskoler. I tillegg har kommunen Karmøy voksenopplæringssenter, Karmøy kulturskole og Vågen læringssenter. I løpet av juni 2015 avvikles driften ved Hauge skole og Håland skole, og elevene i de to skolekretsene overføres til nye Torvastad skole og kultursenter. Da vil Karmøy ha 16 kommunale barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg til de kommunale grunnskolene, har kommunen 2 private barneskoler og en privat ungdomsskole. Planen og planarbeidet Skolebruksplanen omhandler en viktig del av kommunens virksomhet. Planen er utarbeidet med de samme grunnlagsdata som kommuneplanens arealdel og er derfor oppdatert med tanke på boligbygging, befolknings- og elevtallsutvikling og infrastruktur. Skolebruksplanen er et grunnlagsdokument for beslutninger knyttet til skoledriften i Karmøy. Den gir et godt grunnlag for langsiktig planlegging og bærekraftige beslutninger når det gjelder utviklingen av de kommunale grunnskoletjenestene i kommunen. I planen gjøres en vurdering av skoleanleggenes funksjonalitet og kapasitet, mens elevprognosene viser forventet elevtallsutvikling i hver enkelt skolekrets. På bakgrunn av den informasjonen tegnes det et bilde av hvilke muligheter og utfordringer skolesektoren står overfor på kort sikt, og hva som vurderes som sannsynlige utfordringer på lengre sikt. Rådmannen anbefaler at planen oppdateres halvveis inni planperioden. Da særlig for å oppdatere prognoser og avstemme kart og terreng. Prognosenes validitet bygger på at en rekke grunnlagsfaktorer skal «slå inn» etter et visse forutsetninger. Disse forutsetningene handler bl.a. om boligbygging, flyttemønster, alderssammensetning og fruktbarhet/dødelighet. En del av disse forutsetningene bygger på historiske tall, men er tall som gjerne endres over tid. Det er også et moment at det som ligger i kommunens boligbyggeprogram ikke nødvendigvis realiseres i samme takt og utstrekning som programmet tilsier. Endringer i prognoseforutsetningene vil mest sannsynlig også gi endringer i elevtallsprognosene. Det betyr i praksis at jo lengre ut i planperioden en ser, jo mer usikre blir tallene.

6 Forslag eller mulige løsninger som omhandler eventuelle endringer i skolenes kretsgrenser og/eller skolesammenslåinger/skolenedleggelser må utredes ytterligere før det fattes vedtak. Det er egne lovkrav knyttet til behandling av saker om skolenedleggelser og endring av skolekretsgrenser. I slike saker må en sikre at viktige forvaltningsmessige prinsipper om forsvarlig saksbehandling ivaretas på en god måte. En forsvarlig saksbehandling innebærer blant annet at de berørte parter gis anledning til å uttale seg før kommunestyret fatter vedtak i saken. Det betyr at kommunestyret ikke kan vedta en skolebruksplan som foreslår tiltak som innebærer skolenedleggelser eller endringer i kretsgrensene uten at det gjennomføres høringsrunder hvor berørte parter gis anledning til å uttale seg. De utfordringene som skolebruksplanen peker på kan løses på ulike måter. Dersom mulige løsninger skulle blitt ferdig utredet og behandlet fullt ut i skolebruksplanen, ville dette blitt et svært komplekst og omfattende dokument. Et slikt dokument måtte også sett på eventuelle sektorovergripende alternativer, som f.eks. samlokalisering av skole og bibliotektjenester, skole og kulturhusdrift, etc. Rådmannen vurderer det som mer hensiktsmessig å anbefale egne saksutredninger når konkrete løsningsmuligheter skal behandles. Skolebruksplanen er derfor utarbeidet som et grunnlagsdokument som fremtidige avgjørelser i skolesektoren skal bygge på. Areal- og utbyggingsnorm Det foreligger pr. i dag ingen egne statlige arealkrav for skoleanlegg, som det f.eks. gjør for barnehagebygg. Det har i stor grad vært opp til kommunene å definere hvor store skolene skal være, og hva som er tilstrekkelig areal. Vurderinger av hvor mange elever den enkelte skole har plass til, har basert seg på lokalt skjønn hvor en gjerne har tatt utgangspunkt i blant annet det gamle klassedelingstallet som begrenset klassestørrelsene til henholdsvis 28 og 30 elever pr. klasse på barneskolen og ungdomsskolen. Skolene i Karmøy er bygget til ulike tider og i ulike «pedagogiske tidsepoker». Skolene fremstår dermed som veldig ulike, både når det gjelder helhetlig utforming og innvendige planløsninger. Dette gjør det utfordrende å vurdere skolenes funksjonalitet på en slik måte at det tas høyde for skoleanleggenes forskjellighet samtidig som en får en mest mulig lik vurdering av skolene. I skolebruksplanen er dette et sentralt element. Det er viktig å få på plass en kvalitativ vurdering av f.eks. skolenes kapasitet. Dette har selvsagt betydning for skolenes daglige drift, men har også betydning for mer strukturelle forhold som for eksempel kretsgrenser og investeringsmessige prioriteringer ut fra mest mulig objektive kriterier.

7 I 2014 kom Helsedirektoratet med en ny veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Veilederen skal fremme enhetlig tolkning og etterlevelse av dette regelverket i skolen, også i forbindelse med utøvelse av faglig skjønn. Innholdet i direktoratenes faglige veiledere er i prinsippet å anse som en samling anbefalinger og råd. De legger likevel klare føringer for hvordan en tenker at lovkravene kan oppfylles i praksis, og må anses å gjenspeile direktoratets definisjon av faglig forsvarlighet og/eller god praksis. På bakgrunn av direktoratets anbefalinger og areal- og romprogrammene for de to siste store nye skolebyggprosjektene i Karmøy (Mykje skole og Torvastad skole og kultursenter), er det utarbeidet et tilpasset arealprogram som bør legges til grunn for nye skolebygg i Karmøy. Arealprogrammet gir et godt utgangspunkt når en skal beregne både arealbehov og antatte kostnader for skolebygg med ulike størrelser og av ulike skoleslag (barneskole/ungdomsskole). Ved å få på plass en arealnorm er arealrammene for nybygg i hovedsak fastlagt slik at en kan stipulere en kostnadsramme på bakgrunn av skolestørrelse og byggekostnader. Selv om det i skolebruksplanen er utarbeidet en arealnorm for kommunens fremtidige skolebygg, er det ikke slik at alle skolene i kommunen nødvendigvis må utvides i tråd med skissert norm. Arealnormen er først og fremst tenkt brukt i forbindelse med nybygg og omfattende rehabiliteringsarbeider. Arealprogrammet er likevel lagt til grunn for arealvurderingen av alle skoleanleggene i skolebruksplanen. Dette er gjort for å få en mest mulig lik vurdering av skolene. Denne vurderingen viser at flere skoler ligger under anbefalt arealnorm og har enkelte funksjonsmessige mangler. De fleste av disse skolene vurderes likevel å ha en forsvarlig drift. En har her funnet løsninger som gjør at skolene håndterer begrensningene i skolens funksjonalitet. For enkelte skoler er imidlertid utfordringene av en slik karakter at de vanskelig lar seg løse i dagens skoleanlegg. Tiltak må derfor prioriteres i forhold til hvor behovene er størst. Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedirektoratet, 2003) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Dette er ment som en anbefaling: - Minimumsnorm på 50 m 2 netto uteareal per elev. - Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m 2

8 - Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): Ca. over m m 2 - Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m 2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m 2 pr elev. Uteareal for en skole med 400 elever bør etter denne statlige rådgivende normen disponere ca m 2 og en skole med 600 elever bør ha m 2 uteareal. Størrelsen på uteområdet er et moment, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Kapasitetsvurdering Vurderingen av skolenes elevkapasitet gir et anslag for hvor mange elever skolen kan ha plass til. Kapasitetsutnytting er en rent teoretisk beregning og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Eksempelvis vil beregningen av klasseromskapasiteten vurderes ut fra hvor mange elever skolen har plass til ved 100% utnytting av hvert enkelt klasserom. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg er faktorer som gjør at klasserommene i praksis vil ha ulik utnyttelsesgrad, og tallet for fullt utnyttet skole vil derfor være noe flytende. De fleste skolene vil også kunne håndtere kortere perioder med et elevtall som overstiger maksimal elevkapasitet. Elevtallsprognosen for de kommunale grunnskolene (ekskl. elever i de private skolene) viser en elevtallsvekst på nær 900 elever i løpet av planperioden (16 år). Karmøy kommune kan i slutten av planperioden forvente et elevtall i den kommunale grunnskolen på over elever.

9 Antall Elevtallsprognose for kommunale grunnskoler Karmøy kommune (tall pr ) Prognose årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Elevtallsprognosene viser en relativt stor vekst i hele kommunen generelt, men spesielt på fastlandssiden og i Kopervikområdet. Skolebruksplanen gir eksempler på hvordan kommunen kan løse utfordringene i grunnskolene gjennom organisering av skoleanleggene innenfor skolestørrelse, skoletyper og lokalisering. Skolestruktur Skolestrukturen i Norge er i stadig endring. I 2003 var det 372 flere grunnskoler i Norge enn i Samtidig er det totalt sett flere elever i dag enn i Endringer i skolestrukturen kommer gjerne på bakgrunn av befolkningsutvikling, lovverk og/eller kommunenes prioriteringer. Skolebruksplanen peker på sentrale momenter og premisser som bør ligge til grunn for vurderinger og valg av skolestruktur. Noen momenter og premisser er viktigere enn andre når det gjelder planlegging og beslutninger knyttet til skolestruktur. Hvor elevene bor, og hvor elevene kommer til å bo i fremtiden, gir de viktigste føringene for hvor grunnskoletjenestene bør lokaliseres og driftes. Rådmannen mener at helhetlige skolestrukturvurderinger må søke løsninger som utnytter og optimaliserer eksisterende skoleanlegg. Store skoler med godt utnyttet kapasitet er rimeligere å drifte enn små skoler, fordi den totale kostnaden blir fordelt på flere elever. Kostnad pr. elev vil derfor nesten alltid være lavere ved de største skolene dersom

10 kapasiteten er godt utnyttet. Karmøy kommune har inneværende skoleår for mange klasser med under 20 elever i klassene. På mange måter er det antallet klasser - uavhengig av ressurstildelingsmodell som gir de store driftskostnadene til undervisning. Det er først og fremst de store skolene som bidrar til økonomisk og kostnadseffektiv drift ved at lærerne her underviser flere elever enn ved skoler med få elever og mindre grupper. Den største kostnaden i Karmøyskolen er lønnskostnader og drift av klasser. Det betyr at dersom kommunen ønsker en vesentlig effektivisering og innsparing i de kommunale grunnskoletjenestene, må antall elever i klassene jevnt over økes for å redusere antall klasser. Dette kan bare gjøres gjennom strukturelle grep hvor antallet skoler reduseres, og gjennom endring av inntaksområdene. Forutsetninger Når det gjelder skolestruktur og grunnskolelokaliseringer som er tilpasset kommunens langsiktige behov, legger skolebruksplanen følgende forutsetninger til grunn: - Utnytte skoler med ledig kapasitet og som er gode fysiske læringsarenaer og som begrenser behovene for nybygg og nyinvesteringer. - Søke å etablere skolestørrelser mellom elever der dette er mulig og hensiktsmessig. Dette er skolestørrelser som gir gode økonomiske enheter, lite klassedeling og som samtidig gir gode pedagogiske størrelser både for elev- og fagmiljø. - Bygge ut skolekapasiteten i inntaksområder i tråd med elevtallsvekst og behov. Sørge for en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med føringene i overordna planer. Tilrå løsninger som har «holdbarhet» utover planperioden. - En skolestruktur som på lang sikt gir en mest mulig lik standard på kommunens skoler basert på foreslått felles arealnorm for å øke den pedagogiske og organisatoriske funksjonaliteten og de bygningsmessige kvalitetene. - Løsninger som innebærer at midlertidige brakker og paviljonger i størst mulig grad fases ut i løpet av planperioden. Prioriteringer Skolebruksplanen peker på at kommunen har flere skoler som på kort og mellomlang sikt får utfordringer knyttet til økende elevtall. Dette er Norheim skole, Eide skole, Kopervik skole, Åkra skole, Veavågen skole og Vormedal ungdomsskole. Det haster mest å finne løsninger for Eide skole og Åkra skole.

11 Norheim skole vil kunne øke elevkapasiteten innenfor dagens bygg. Hovedutfordringen for skolen er at klasserommene er for små i forhold til elevkullene som forventes. Det er mulig å utvide elevkapasiteten ved å flytte lettveggene mellom klasserommene og fellesarealene. Et annet alternativ er å se på sambruk av folkebiblioteket i underetasjen og skolens bibliotek/mediatek. Med en slik ombygging og/eller sambruk vil skolen trolig kunne ta imot det meste av den kommende elevtallsøkningen innenfor dagens fysiske rammer. Kopervik skole vil få stadig større elevgrupper i årene som kommer, og vil få kapasitetsutfordringer ca. midtveis i prognoseperioden. Dette kan på kort sikt løses med f.eks. å flytte velkomstklassen til en annen skole. På lengre sikt bør elevøkningen ved Kopervik skole ses i sammenheng med situasjonen for Eide skole, og utredes på et bredere grunnlag. En løsning i den sammenheng kan være å justere kretsgrensene mellom skolene. Veavågen skole vil inntil videre kunne håndtere et økt elevtall innenfor dagens fysiske rammer med mindre tilpasninger. En midlertidig løsning for å ta «elevtallstoppen» kan være å omdisponere fellesrom og/eller spesialrom enkelte skoleår. Eide skole har pr. i dag for liten klasseromskapasitiet, men håndterer situasjonen inneværende skoleår og skoleåret 15/16. Høsten 2016 får skolen et stort 1.klassekull som vil utgjøre 3 klasser. Skolen vil da ha behov for mer plass. De fleste klasserommene er relativt små, noe som gir liten fleksibilitet når gruppestørrelsen øker. Elevtallsprognosen viser at det i fortsettelsen vil være flere år hvor to klasser går ut av 7.trinn, mens det kommer inn 3 klasser på 1.trinn. Behovet for flere klasserom vil dermed øke suksessivt. Skolen ser ut til å få en situasjon hvor elevtallet medfører en tredeling på mange av trinnene gjennom store deler av siste prognoseperiode. Skolen har et veldig lite uteområde som ligger lang under anbefalt norm, og bygget har en gjennomgående dårlig pedagogisk funksjonalitet. Rådmannen anbefaler derfor nytt skolebygg for Eide skole. Åkra skole er på mange måter i samme situasjon som Eide skole. Skolen har dårlig pedagogisk funksjonalitet, uteområdet er langt mindre enn anbefalt norm og kapasiteten er på bristepunktet. Skolen har flere klasser enn klasserom, men håndterer situasjonen inneværende skoleår innenfor egen skole. De neste årene vil elevtallet i 1.klasse være høyere enn de tradisjonelt har vært, og vil ligge mellom elever. Dette er over klassedelingstallet på 28. Størrelsen på klasserommene ved skolen gjør det ikke mulig å ha hele trinnet i et rom. Det betyr at skolen ikke har klasseromskapasitet til å ta imot det forventede elevtallet i årene som kommer.

12 For Åkra skole er det mulig å finne midlertidige løsninger hvor en benytter ledig kapasitet ved en av naboskolene. Både Sevland skole og Grindhaug skole har relativt små klasser og har i tillegg ledig klasseromskapasitet. Tilsvarende midlertidige løsning er ikke et alternativ for Eide skole, i og med at både Kopervik skole og Stokkastrand skole vil være fullt utnyttet kapasitetsmessig i løpet av relativt kort tid. En midlertidig løsning for Eide skole vil derfor mest sannsynlig kreve at en setter opp midlertidige klasserom, eller at enkelte klasser får skoletilbud i et annet egnet bygg. Rådmannen anbefaler at det gjøres grundige utredninger hvor en ikke bare ser på Eide skole og Åkra skole enkeltvis, men ser på en bredere del av skoledriften i begge områdene. Rådmannen anbefaler også at en samtidig setter skoledriften inn i et større bilde og ser på muligheten for å samlokalisere skole med andre tjeneste- og aktivitetstilbud. I utredningen vil rådmannen se på muligheten for å slå sammen flere skoler, men også vurdere samlokalisering med for eksempel bibliotek, kulturskole eller idrett der det er aktuelt. En bør i en slik utredning også vurdere om endringer i skolenes inntaksområder kan bidra til å redusere kommende kapasitetsutfordringer og/eller unngå investeringsbehov ved andre skoleanlegg. For eksempel må en se på om et nytt skoleanlegg for Eide skole samtidig kan løse framtidige kapasitetsutfordringer ved Kopervik skole. En utredning må også se på etterbruk for bygg som skoler eventuelt flytter fra. Vormedal ungdomsskole har ikke de samme akutte utfordringene når det gjelder elevkapasitet. Skolens umiddelbare behov dreier seg om relativt omfattende utbedringer av branntekniske og ventilasjonsmessige forhold samt en utbedring av lærernes arbeidsplasser. Dette arbeidet kan ikke vente, og det ses derfor på muligheten for å løse skolens framtidige kapasitetsmessige utfordringer samtidig. Her er planlegging kommet så langt at det vil være fornuftig å gjennomføre dette tiltaket samtidig som en planlegger tiltak i sone 2 og/eller 3. Rådmannens konklusjon Skolebruksplanen viser at kommunen står overfor store og viktige oppgaver i skolesektoren. Noen oppgaver peker seg imidlertid ut både når det gjelder omfang, viktighet og tidsperspektiv. Det er samtidig store behov i andre sektorer, så dette vil nødvendigvis medføre vanskelige prioriteringer, både internt i etatene og for kommunen som et hele. De største investeringskostnadene i planperioden vil være knyttet til nye skoler på Eide og Åkra, utbedring av Vormedal ungdomsskole, samt ny skole på Kolnes forutsatt en større boligutbygging i området.

13 Skolebruksplanen viser at det haster mest å løse kapasitetsutfordringene for Eide skole. I Åkraområdet har flere skoler ledig kapasitet og det er korte avstander mellom skolene. Det er derfor mulig å finne gode midlertidige løsninger for Åkra skole ved å benytte ledig kapasitet ved naboskolene. I sone 3 er det ikke mulig å finne tilsvarende midlertidig løsning. Veksten i elevtallet ved Eide skole, og etterhvert ved Kopervik skole, tilsier at en må prioritere å finne løsninger for skoledriften i sone 3. For Vormedal skole er kommunen godt i gang med planlegging av utbedringer. Dette arbeidet bør fortsette. Behovet for ny skole på Kolnes vil komme som en konsekvens av utbyggingen som er planlagt og ligger et stykke lenger fram i tid. Rådmannen ønsker i første omgang å fremme egne saker knyttet til behov og muligheter i sone 2 og 3. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

14

15 Rev. Dato: Beskrivelse Skolebruksplan Utarbeidet av Norconsult og Karmøy kommune Utarbeidet Gregersen Storstrand Auestad Fagkontroll Auestad Røed Godkjent Røed. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 2 av 138

16 Innhold Oppsummering Bakgrunn Om planen og planarbeidet Mål for planarbeidet Lovkrav og retningslinjer for saksbehandling Hva er blitt gjort på skoleanleggene i perioden Mindre prosjekter som gjennomføres på mange skoler Sentrale og lokale føringer Opplæringsloven Kunnskapsløftet Forskrift om inntaksområder for skolene i Karmøy kommune Elevtallsprognoser Prognoseforutsetninger Generelt Boligbyggeprogram Avgang til private grunnskoler Hele kommunen Elevtallsprognoser barnetrinnet Kolnes skole Norheim skole Mykje skole Avaldsnes skole Torvastad skole og kultursenter (ny skole f.o.m. skoleåret 2015/16) Håvik skole Kopervik skole Eide skole Stokkastrand skole Veavågen skole Åkra skole Grindhaug skole Ådland skole Sevland skole Ferkingstad skole Skudeneshavn skole Elevtallsprognoser Ungdomstrinnet Inntaksområde for de kommunale ungdomsskolene Vormedal ungdomsskole Bø ungdomsskole \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 3 av 138

17 2.4.4 Stangeland ungdomsskole Åkra ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Arealanalyse med kapasitets- og funksjonsvurderinger Metoder for beregning Barneskolene Kolnes skole Mykje skole Norheim skole Torvastad skole og kultursenter Avaldnes skole Håvik skole Kopervik skole Eide skole Stokkastrand skole Veavågen skole Sevland skole Grindhaug skole Åkra skole Ådland skole Ferkingstad skole Skudeneshavn skole Ungdomstrinnet Vormedal ungdomsskole Bø ungdomsskole Stangeland ungdomsskole Åkra ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Andre kommunale skoletilbud Karmøy voksenopplæring (KVOS) Vågen Læringssenter Karmøy kulturskole Private skoletilbud i Karmøy kommune Kvalavåg Montessoriskole Sørhåland privatskole Danielsen ungdomsskole Areal- og utbyggingsnorm Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk Krav til tekniske løsninger \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 4 av 138

18 4.1.5 Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg Generelle føringer for utforming av skolens uteområde Statlige råd om utearealenes størrelser De nasjonale føringene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: Føringer for framtidig skolestruktur Statlige premisser og krav Nærskoleprinsippet Formålstjenlige grunnskolebygg Skoleskyss Arbeidsmiljøloven Forskrift om miljørettet helsevern Universell utforming Plan og bygningsloven Lokale premisser og fokusområder Behovs- og kapasitetsfokuset - En skolestruktur som samsvarer med behovene Planfokuset - En grunnskoletjeneste som er avstemt med den langsiktige samfunnsutviklingen Pedagogisk og organisatorisk fokus Økonomifokuset - økte krav til effektiv økonomisk grunnskoledrift Bygningsmessig fokus Grende- og nærmiljøfokuset Skolene som ressursarena og identitetsbyggere i sine bygder, grender og skoleområder Kjennetegn, utfordringer og muligheter Noen kjennetegn og utfordringer Muligheter og konsepter Sone 1: Sone 2: Sone 3: Sone 4: Sone 5: Skisserte investeringsbehov ved videreføring av dagens skolestruktur med 21 kommunale grunnskoler Investeringskostnader Nybyggareal og tilbyggsareal (inkl. mva.) Investerings- og bygningsmessige konsekvenser \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 5 av 138

19 Oppsummering Skolebruksplanen vurderer kommunens skolekapasitet og hvilke utbyggingsbehov de kommunale grunnskolene får i framtiden. Planen viser eksempler på helhetlige skolestrukturer som er tilpasset kommunens langsiktige kapasitetsutvikling i tråd med føringene i Kommuneplanen. Hovedinntrykk de kommunale grunnskoletjenestene: Stor elevtallsvekst vil på sikt medføre behov for kapasitetsutbygging i enkelte områder. Lite ledig elevkapasitet ved dagens skoler. Det største unntaket er Åkra ungdomsskole. Lite bruk av midlertidige brakker / paviljonger. Flere nye og moderne skoleanlegg er realisert i nyere tid. Kommunen har investert betydelige midler i nybygg de siste 15 årene. Nye skoler er dimensjonert for å håndtere framtidig elevtallsvekst. Jevnt over godt vedlikeholdte bygg, men enkelte skoler vil pga. alder og lav pedagogisk funksjonalitet ha behov for betydelig modernisering og oppgradering. Eide skole og Åkra skole er eksempler på dette og disse skolene foreslås revet og relokalisert på annen tomt. Mange skoler som ligger svært tett. Hele 21 kommunale grunnskoler og 3 private grunnskoler gir korte avstander mellom skolene. Flere elever kan nå 5 grunnskoler i en radius på 4 km (gjelder enkelte husstander i Åkra/Grindhaug området). Det er samtidig gode kommunikasjonslinjer mellom skolene og mellom skoleområdene. Mye bruk av klassedeling og mange klasser drives med under 20 elever i klassene. Elevtallsprognoser Sentralt i planen er utarbeidelsen av nye elevtallsprognoser. Prognosene tar utgangspunkt i de demografiske forutsetningene pr og er korrigert for vedtatt og planlagt boligbygging for hvert enkelt skoleområde. Prognosen viser stor elevtallsvekst innover hele planperioden. Elevtall - Karmøy - Alle skoler Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum sum sum \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 6 av 138

20 I skoleåret 2013/14 var det ca elever i både private og kommunale skoler i Karmøy. Fram til skoleåret 2029/30 forventes det at antall elever øker til over 6 550, -eller en vekst på 950 elever i hele planperioden. 800 nye elever skal etter denne prognosen inn i de kommunale grunnskoletjenestene. Merk at denne elevtallsveksten forutsetter en høyere boligutbygging enn det som faktisk har vært bygd de siste fire årene. Elevtallsveksten er størst på fastlandssiden og i Kopervik / Eide området. Arealnorm I skolebruksplanen er det utarbeidet et forslag til en veiledende arealnorm for Karmøy kommune. Denne er basert på arealbruken ved kommunens nyeste skoleanlegg, samt nasjonale retningslinjer for areal til skolebygg. Skolebeskrivelser og kapasitetsvurderinger Hver enkelt skole er presentert i planen med nøkkeltall for skoleåret 2014/15, en kort beskrivelse av bygningsmassen, samt elevtallsprognose og kapasitetsvurdering. Dette danner faktagrunnlaget for de foreslåtte investeringstiltakene senere i planen. Generelt er det en god kapasitetsutnyttelse av skoleanleggene i dag, men enkelte skoler har for høy ledig kapasitet. Noen skoler vil få kapasitetsutfordringer i fremtiden. Kommunen har foretatt betydelige investeringer for å fornye og modernisere store deler av skoleanleggene. De fleste skoleanleggene fremstår som gode anlegg, med enkelte unntak. Det er særlig Eide skole, Åkra skole, Kolnes skole og delvis Veavågen skole som vurderes som skoler med lav bygningsmessig standard og med en dårlig pedagogisk funksjonalitet. Enkelte skoler skiller seg ut mht. kapasitetsutfordringer tidlig i planperioden. Dette er særlig Norheim skole, Eide skole, Kopervik skole, Åkra skole, Veavågen skole og Vormedal ungdomsskole. Kapasitetssituasjonen ved Eide og Åkra skoler vurderes som spesielt utfordrende på kort og mellomlang sikt. For Åkra skole er det mulig å finne midlertidige løsninger ved for eksempel å benytte ledig kapasitet ved andre skoler i Åkraområdet. Tilsvarende midlertidig løsning er ikke et alternativ for Eide skole, i og med at både Kopervik skole og Stokkastrand skole vil være fullt utnyttet kapasitetsmessig i løpet av relativt kort tid. Viktige momenter og premisser knyttet til valg av fremtidig organisering av de kommunale grunnskoletjenestene Planen viser noen av de mest sentrale hovedmomentene som bør prege det faglige og det politiske ordskiftet ved vurderingen av hvordan de kommunale grunnskolene skal lokaliseres i fremtiden. Behovs- og kapasitetsfokus Hvordan sikre nok skolekapasitet på rett sted til rett tid. Organisatorisk og pedagogisk fokus Hva er hensiktsmessige størrelser på fag- og elevmiljø hvilke typer pedagogiske organisasjoner skal videreføres i fremtiden. Økonomisk fokus Hvilken organisering gir de mest økonomisk fordelaktige løsningene i kommunens drifts- og investeringsbudsjetter. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 7 av 138

21 Bygningsmessig fokus Hvilke skoleanlegg bør vi ta med oss inn i framtiden hvilke skoleanlegg bør rives og fases ut. Hvordan sikre at framtidig fornyelse gir lave vedlikeholdskostnader. Folkehelse- og nærmiljøfokus Hvilken rolle spiller skolene som fellesarena og identitetsbygger i sine respektive nærmiljø. Eksempler på strukturmuligheter Skolebruksplanen viser eksempler på strukturløsninger for Karmøy kommune. Eksemplene tar utgangspunkt i noen overordnede faglige forutsetninger som bør legge føringer for den eventuelle framtidige skolestrukturen i Karmøy: Utnytte skoler med ledig kapasitet og som er gode fysiske læringsarenaer og som begrenser behovene for nybygg og nyinvesteringer. I størst mulig grad få grunnskoler som ikke er for små og som ikke i altfor stor grad overskrider opplæringslovens råd om skolestørrelser over 450 elever. Denne planen har prøvd, der det er mulig, å etablere skolestørrelser mellom elever. Dette er skolestørrelser som gir gode økonomiske enheter, lite klassedeling og som samtidig gir gode pedagogiske størrelser i elev- og fagmiljø. Bygge ut skolekapasiteten i inntaksområder i tråd med elevtallsvekst og behov. Sørge for en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med føringene i overordna planer. Tilrå løsninger som har en «holdbarhet» utover planperioden. En skolestruktur som på lang sikt gir en mest mulig lik standard på kommunens skoler basert på foreslåtte felles arealnorm for å øke den pedagogiske og organisatoriske funksjonaliteten og de bygningsmessige kvalitetene. Løsninger som innebærer at midlertidige paviljonger og brakker i størst mulig grad fases ut i løpet av planperioden (fram til 2030). \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 8 av 138

22 1 Bakgrunn Dette kapittelet gir en kort innføring i målet for planarbeidet og planprosessen. Det blir og synliggjort hva som er utført av skoleinvesteringer i Karmøy utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanleggene lokalt. Sist i kapittelet omtales utvalgte lokale og sentrale rammevilkår for organiseringen av de kommunale grunnskoletjenestene. 1.1 Om planen og planarbeidet Skolebruksplanens planperiode er fra , en tidsperiode over 16 år. Skolebruksplanen er først og fremst et grunnlagsdokument for beslutninger knyttet til skoledriften i Karmøy. Planen beskriver nåsituasjonen og vurderer elevtallsprognoser opp mot skoleanleggenes kapasitet og kvalitet. Avslutningsvis skisserer planen ulike muligheter for hvordan kommunen kan møte eksisterende og framtidige behov i skolesektoren, og belyser samtidig hvilke investeringsmessige konsekvenser de skisserte mulighetene medfører. Den kommunale grunnskolen er et sentralt tjenesteområde for Karmøy kommune og skolebruksplanen vil utgjøre en viktig del av kommunens virksomhet. Planen er utarbeidet med de samme grunnlagsdata som Kommuneplanens arealdel og er derfor oppdatert med tanke på boligbygging, befolknings- og elevtallsutvikling og infrastruktur Mål for planarbeidet Skolebruksplanen skal bidra til å: gi et godt grunnlag for langsiktige og bærekraftige valg når det gjelder utviklingen av de kommunale grunnskoletjenestene i Karmøy synliggjøre utfordringene og vise hvilke tiltak som bør vurderes for å møte behovene i framtiden sikre et godt skoletilbud til alle elevene og et godt arbeidsmiljø for de ansatte gi en helhetlig og lik gjennomgang av skoleanleggene legge til rette for skoleanlegg som gir bedre samsvar mellom pedagogiske krav og bygningsmessig utforming. styrke de kommunale grunnskolene som positive, moderne og robuste organisasjoner og som enkelt kan endres og tilpasses til nye nasjonale krav og føringer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 9 av 138

23 1.1.2 Lovkrav og retningslinjer for saksbehandling Nærskoleprinsippet Opplæringsloven 8-1 første ledd første og annet punktum lyder slik: 8-1. Skolen «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. ( )» Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller på den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Slike forskrifter angir såkalte kommunale skolekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskoleprinsippet. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste før det fattes vedtak. Alle forslag eller tiltak som omhandler endringer i skolenes kretsgrenser og/eller skolesammenslåinger/skolenedleggelser vil måtte utredes ytterligere før det fattes endelig vedtak. Det er egne lovkrav knyttet til behandling av saker om skolenedleggelser og endring av skolekretsgrenser. Lovkravene knyttet til saksbehandling sikrer at viktige forvaltningsmessige prinsipper om forsvarlig saksbehandling ivaretas ved at sakene blir tilstrekkelig opplyst. Disse lovkravene innebærer blant annet at de berørte parter skal gis anledning til å uttale seg før kommunestyret fatter vedtak i saken. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolen, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 10 av 138

24 1.2 Hva er blitt gjort på skoleanleggene i perioden De siste 14 årene har Karmøy kommune brukt nær 660 mill. kroner til ulike investeringsformål i de kommunale grunnskolene. Kommunen har hatt ekspansiv fornyelse og utvidelse av skolekapasiteten ved Torvastad skole, Åkra ungdomsskole, Mykje skole, Stangeland ungdomsskole, Kopervik skole og Grindhaug skole. Videre er det gjort en rekke påbygg og tilbygg ved andre skoler. SKOLE OMFANG INVESTERING FERDIG Torvastad skole/kulturhus Nybygg Stangeland ungdomsskole Påbygg/rehabilitering Bø ungdomsskole Inneklima/brann/delhabilit Åkra ungdomsskole Påbygg/rehabilitering Vormedal ungd.skole Inneklima/brann (G-fløy) Mykje skole Påbygg Skudeneshavn skole Påbygg Ferkingstad skole inneklima/brann/oppgr Stokkastrand skole Skifte tak/vinduer Håvik skole Skifte tak/vinduer Mykje skole Nybygg Avaldsnes skole Minihall/gymsal Vea skole Påbygg skolebibliotek m.m Grindhaug skole Påbygg Ådland skole Påbygg Sevland skole Påbygg Avaldsnes skole Påbygg Kopervik skole Nybygg Kolnes skole Påbygg Torvastad skole og kultursenter er kommunens nyeste skole og tas i bruk høsten Dette prosjektet har en kostnadsramme på 160 mill. kroner og er kommunens mest kostbare enkeltprosjekt innen skolebygg. Også investeringene ved Åkra ungdomsskole og Mykje skole har \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 11 av 138

25 en kostnad over 100 mill. kroner. Videre er påbygget og ombyggingen av Stangeland ungdomsskole en stor investering for kommunen Mindre prosjekter som gjennomføres på mange skoler Mange mindre utbedringstiltak utføres årlig på skolene. Dette er kostnader som føres både over vedlikeholds- og investeringsbudsjettet. Det er viktige tiltak for å bedre det fysiske arbeids- og elevmiljøet ved skolene. Oppgraderinger med inneklima, ventilasjon, brannsikring og energiøkonomisering er eksempler på tiltak som utføres 1.3 Sentrale og lokale føringer Opplæringsloven Barn i skolepliktig alder har i følge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er regulert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. I 9-5 står det at «Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar meir enn 450 elevar». Framtidig skolestørrelse i de kommunale grunnskolene blir drøftet senere i planen, men KOSTRA databasen viser at 21 prosent av elevene i Norge gikk på større skoler enn 450 elever i Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet ble innført i 2006 og var en reform som førte til rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål for reformen er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse slik at de aktivt kan delta i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet presenterer fem ferdigheter som skal være gjennomgående i alle fag: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Læreplanens generelle del Utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, og omhandler verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Prinsipper for opplæringen Tydeliggjør kommuners og fylkeskommuners ansvar for en helhetlig opplæring. Prinsipper som tilpasset opplæring, elevmedvirkning og samarbeid med hjemmene er viktig. Fag- og timefordelingen Fag- og timefordelingen for hvert årstrinn er angitt i årstimer (60-minutters enheter) i læreplanene. Læreplaner for fag Angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for vurdering i faget. Læreplanene er uttrykt gjennom kompetansemål. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn, og henger derfor tett sammen med vurdering for læring og vurdering av læringsutbytte. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 12 av 138

26 Læreplanene har ikke kompetansemål på alle trinn i grunnopplæringen, og forutsetter derfor at kompetansemålene utarbeides lokalt i kommuner og på skoler. I Kunnskapsløftet er de fleste fellesfagene gjennomgående fra første klasse til og med videregående opplæring. Fellesfag er obligatoriske fag som for eksempel norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Grunnleggende ferdigheter er innarbeidet i alle fag på fagets egne premisser Forskrift om inntaksområder for skolene i Karmøy kommune Karmøy kommune har utarbeidet en lokal forskrift for inntaksområder for skolene i kommunen. Forskriften ble vedtatt i hovedutvalg 10.november 2010 og regulerer inntaksområdene for hver enkelt skole i Karmøy. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 13 av 138

27 2 Elevtallsprognoser 2.1 Prognoseforutsetninger Generelt Befolknings- og elevtallsprognosen er basert på slike forutsetninger: Befolkningssammensetningen i Karmøy pr. 01. januar 2014 fordelt på grunnkretsnivå (tall fra Statistisk Sentralbyrå SSB). Faktisk elevtall på skolene inneværende skoleår 2014/15 Fruktbarhet og dødelighet basert på gjennomsnittet for siste fem år. Flytting: Aldersfordelt flyttemønster inn i, ut av og internt i kommunen i årene , er lagt til grunn som flyttemønster / aldersfordelt flytting i prognoseperioden. Boligbygging: Basert på kommunens areal- og utbyggingsplaner. Se under. Det er lagt til grunn elevavgang til private skoler som samsvarer med disse skolenes elevkapasitet Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet tar utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsog utbyggingsplaner for Karmøy kommune. Programmet er utarbeidet av Karmøy kommune, teknisk etat. Befolkningsprognosen er korrigert for planlagt og vedtatt boligutbygging, slik dette kommer fram i boligbyggeprogrammet under. Boligbyggeprogrammet under viser den historiske boligbyggingen i hver enkelt skolekrets de siste 6 årene og hvordan den framtidige boligbyggingen fordeler seg i skolekretsene fram til Videre er det vist den gjennomsnittlige boligbyggingen de siste fire årene, for hele kommunen og i de enkelte skolekretsene. Det har i gjennomsnitt vært bygd 258 boliger pr år de siste fire årene. Boligbyggeprogrammet forventer økning i boligbyggingen i Karmøy. I 2020 forventes det at det bygges 310 boliger pr. år. Det forventes stor utbygging i skolekretsene på fastlandssiden, men programmet viser også høy byggeaktivitet i nesten alle skoleområdene. På Kolnes er det lagt til grunn en stor boligbygging fra 2020 og utover i planperioden. Videre er det stor byggeaktivitet i Kopervik og Grindhaug området. I noen skoleområder vil utbyggingen være leiligheter og blokker. Boligbyggeprogrammet karakteriseres som optimistisk, men realistisk. Dersom boligutbyggingen vil ligge på det historiske nivået, kan kommunen forvente noe færre elever innover i planperioden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 14 av 138

28 Barneskoleområder Historisk Snitt Byggeprogram Kolnes Mykje Norheim Avaldsnes Torvastad Håvik Kopervik Eide Stokkastrand Åkra Grindhaug Ådland Sevland Veavågen Skudeneshavn Ferkingstad Sum pr. år Totalt I perioden er det lagt til grunn ei realiserbar boligutbygging på boliger i Karmøy kommune. I Kopervik, Åkra og Norheim inntaksområder vil deler (ca.30 prosent) av denne utbyggingen være blokk-utbygging. Boligbyggeprogrammet bekrefter høy boligutbygging i alle skoleområdene, men det er forventet at den største nyutbyggingen kommer i områdene rundt Kopervik (inkl. Eide), Kolnes, Norheim, Grindhaug og Mykje skolekretser. Det er lagt inn et boligbyggepotensiale over det historiske gjennomsnittet for faktisk boligbygging i perioden (258 boenheter) for hvert år i planperioden. Fra er det lagt til grunn at det bygges 275 boenheter pr. år i Karmøy kommune. Etter dette øker boligutbyggingen til 310 boenheter pr. år. Sammenlignet med historisk utvikling er det forventet stor boligutbygging på Kolnes innover i planperioden. Sevland skolekrets kan også forvente prosentvis vekst i boligbyggingen innover i planperioden. Videre forventer prognosen fortsatt høy boligutbygging på Norheim, Stokkastrand og Åkra, men at denne vil avta noe utover i planperioden Avgang til private grunnskoler Omtrent elever på barnetrinnet forventes å gå på Sørhåland privatskole og Kvalavåg Montessoriskole hvert år i planperioden. Videre er det lagt til grunn drift i en 2 parallell ungdomsskole ved Danielsen ungdomsskole f.o.m. skoleåret 2016/17 med 180 elever årlig. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 15 av 138

29 Antall SKOLEBRUKSPLAN Elevtall Kvalavåg Montessoriskole Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum Elevtall Sørhåland privatskole Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum Elevtall Danielsen ungdomsskole Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 8. årstrinn årstrinn årstrinn sum Hele kommunen Elevtallsprognosen for den kommunale grunnskolen (ekskl. elever i de private skolene) viser en elevtallsvekst på nær 900 elever i selve planperioden (16 år). Karmøy kommune kan på lang sikt forvente et elevtall i den kommunale grunnskolen på over elever. Elevtall - Karmøy - Kommunale skoler Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum sum sum Prognosen viser en liten nedgang i elevtallet i den kommunale grunnskolen tidlig i planperioden, som følge av elevavgang til private grunnskoler. Elevtallet ved kommunale og private skoler tilsier en årlig progressiv elevtallsvekst i hele planperioden. I skoleåret 2029/30 forventer prognosen at det er nær elever bosatt i Karmøy kommune. Alle prognosene tar utgangspunkt i tall pr Elevtallsprognose for kommunale grunnskoler Karmøy kommune (tall pr ) Prognose årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 16 av 138

30 Antall SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsveksten på kommunenivå kan virke håndterbar for kommunen, men veksten kommer særlig på fastlandsskolene og på skolene i Kopervik-området. Dette er skoler som allerede er presset på kapasitet og fysiske rammer. 2.3 Elevtallsprognoser barnetrinnet Kolnes skole Elevtallsprognose for Kolnes skole (tall pr ) 400 Prognose årstrinn årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Kolnes skole kan forvente stor elevtallsvekst på mellomlang og lang sikt. Elevtallsveksten i dette skoleområdet er relatert til store vedtatte utbyggingsplaner. På bakgrunn av byggeprogrammet forventes veksten å ta til for fullt i skoleåret 2020/21. Dersom utbyggere forserer utbyggingen, kan elevtallsveksten komme tidligere ved Kolnes skole. På lang sikt kan det være grunnlag å dimensjonere skolen for elver. Skolen kan på kort og mellomlang sikt forvente ujevne årstrinn med varierende elevtall på «kullene», noe som kan gi delingsproblematikk. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 17 av 138

31 Antall SKOLEBRUKSPLAN Norheim skole Norheim skole kan forvente stor elevtallsvekst. Den starter allerede neste skoleår (2015/16) med en økning til ca. 316 elever. Elevtallet kommer til å ligge stabilt mellom elever på lang sikt. Veksten forventes å komme gradvis og som årlig progressiv elevtallsvekst. Det er særlig føringene fra boligbyggeprogrammet og intern flytting i kommunen som gir grunnlag for veksten i dette skoleområdet. Skolen kan om få år forvente 1. klassekull på over 55 elever. Elevtallsprognose for Norheim skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 18 av 138

32 Antall SKOLEBRUKSPLAN Mykje skole Skolen kan forvente en liten elevtallsvekst innover store deler av planperioden og det er grunnlag for at skolen får et elevtall mellom elever framover mot skoleåret 2025/26. På lang sikt gir prognosen grunnlag for et samlet elevtall opp mot 450 elever. Dette er usikre tall og samtidig langt fram. Skolen kan forvente elevkull som ligger mellom elever pr. årstrinn. I kapasitetsvurderingen senere i planen, er dette gruppestørrelser som vil gi utfordringer for den pedagogiske driften ved skolen. Elevtall rundt 400 elever gir en svært presset kapasitetssituasjon for skolen og et elevtall nær 450 elever vil gi en ytterligere presset kapasitetssituasjon Elevtallsprognose for Mykje skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 19 av 138

33 Antall SKOLEBRUKSPLAN Avaldsnes skole Avaldsnes skole kan forvente stabil elevtallsutvikling gjennom hele planperioden. I følge prognosene vil skolen ha et elevtall rundt elever. Skolen har historisk hatt større elevtall enn hva som fremkommer i prognosen. Elevtallsprognose for Avaldsnes skole (tall pr ) 300 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 20 av 138

34 Antall SKOLEBRUKSPLAN Torvastad skole og kultursenter (ny skole f.o.m. skoleåret 2015/16) Torvastad skole og kultursenter er kommunens nyeste skoleanlegg på barnetrinnet. Skolen er dimensjonert for 350 elever. Elevtallsprognosen viser at elevtallet vil ligge stabilt mellom innover hele planperioden. Dette elevtallsgrunnlaget innebærer at utbyggingspotesialet i boligbyggeprogrammet blir realisert Elevtallsprognose for Torvastad skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Det er godt fysisk samsvar mellom bygg og det antall elever / ansatte skolen er ment å betjene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 21 av 138

35 Antall SKOLEBRUKSPLAN Håvik skole Elevtallsprognose for Håvik skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn årstrinn 2. årstrinn årstrinn 0 Skoleår Håvik skole vil i løpet av de neste tre skoleårene vokse til omtrent 150 elever. Skolen forventes å ligge stabilt mellom elever f.o.m. skoleåret 2016/17 og innover hele planperioden. Denne veksten forutsetter at utbyggingen av boliger skjer i tråd med boligbyggeprogrammet. Skolen kan på noe sikt forvente klassestørrelser rett over 20 elever. I skoleåret 2016/17 kommer det inn et stort kull i 1. klasse med 27 elever, noe som kan gi deling på mellomlang sikt. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 22 av 138

36 Antall SKOLEBRUKSPLAN Kopervik skole Kopervik skole er blant de skoleområdene som får størst elevtallsvekst i kommunen, både målt i antall elever og prosent. Målt fra inneværende skoleår (2014/15) vil skolen få en elevtallsøkning på nesten 160 elever over en periode på 16 år. Historisk har skolen hatt et elevtall på over 300 elever. Skoleåret 2016/17 markerer starten på en progressiv stor elevtallsvekst ved skolen. Skolen har potensiale til å vokse over 450 elever på lang sikt. Dette gir grunnlag for drift av en 3-parallell barneskole mot slutten av perioden Elevtallsprognose for Kopervik skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 23 av 138

37 Antall SKOLEBRUKSPLAN Eide skole Eide skole vil vokse til ca. 400 elever på kort og mellomlang sikt. Mot slutten av planperioden kan det være potensiale for mer vekst, men dette er usikre tall som innebærer at boligbyggingen i skoleområdet realiseres. Skolen kan forvente et elevtall opp mot 400 elever i store deler av den 16 årige planperioden. Elevtallsprognose for Eide skole (tall pr ) 500 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 24 av 138

38 Antall SKOLEBRUKSPLAN Stokkastrand skole Kommunes boligprofil på spredt utbygging kan gi potensiale for relativt stor elevtallsvekst for Stokkastrand skole. Skolen har i de siste fem årene hatt et samlet elevtall under 140 elever. Prognosen tilsier en vekst ved skolene som starter allerede neste skoleår (2015/16) og det forventes at elevtallet stabiliserer seg mellom elever f.o.m. skoleåret 2017/18 og utover. Elevtallsprognose for Stokkastrand skole (tall pr ) 200 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 25 av 138

39 Antall SKOLEBRUKSPLAN Veavågen skole Elevtallsprognose for Veavågen skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår Veavågen skole kan forvente en relativt stor vekst i elevtallet i løpet av de neste tre årene. Skolen vil f.o.m. skoleåret 2017/18 få et elevtallsgrunnlag over 350 elever. Prognosen viser at elevtallet på lang sikte vil ligge stabilt på ca. 350 elever. Dette kan gi delingsutfordringer på enkelte trinn i noen år. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 26 av 138

40 Antall SKOLEBRUKSPLAN Åkra skole Åkra skole kan forvente en liten elevtallsvekst tidlig i planperioden. Skolen vil trolig ligge stabilt mellom elever innover hele perioden fram mot Klassestørrelsene tilsier elevgrunnlag for drift av 1,5 parallell skole i framtiden også. Skolen får trolig gruppestørrelser som hele tiden er på «vippen». Med dagens ressurstildelingsmodell gir dette utslag i høy klassedeling. Elevtallsprognose for Åkra skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn 0 Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 27 av 138

41 Antall SKOLEBRUKSPLAN Grindhaug skole Grindhaug skole kan forvente en mindre elevtallsnedgang innover mot midten av planperioden, selv om det er lagt inn høy boligutbygging i dette skoleområdet. Skolen har historisk hatt et elevtall godt over 300 elever. Trolig vil skolen i store deler av de neste årene få et elevtall mellom elever pr. år. Denne skolen vil som Åkra skole få delvis ugunstige klassestørrelser som innebærer et høyt antall klassedelinger. Elevtallsprognose for Grindhaug skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 28 av 138

42 Antall SKOLEBRUKSPLAN Ådland skole Det forventes stabilt elevtall ved skolen innover hele planperioden, noe høyere enn det som har vært historisk ved skolen. Elevtallet vil trolig ligge stabilt mellom elever i store deler av skoleårene framover. Klassestørrelsene vil ligg under 20 elever stort sett hele perioden, med noen årstrinn over 20 elever. Basert på dagens ressurstildelingsmodell vil det være driftsgrunnlag for en fulldelt 1-7 skole. Ådland skole vil være den minste kommunale grunnskolen i Karmøy kommune. Elevtallsprognose for Ådland skole (tall pr ) 160 Prognose årstrinn 6. årstrinn årstrinn 4. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 29 av 138

43 Antall SKOLEBRUKSPLAN Sevland skole Sevland skole har hatt en historisk elevtallsnedgang. Elevtallet ved skolen inneværende år (2014/15) med rundt 150 elever, vil i følge prognosene utgjøre elevtallsgrunnlaget ved skolen også innover hele planperioden. Skolen kan forvente stabilt elevtall de kommende årene. Skolen forventes å være fulldelt med over 20 elever i klassene i framtiden. I enkelte år kan noen klasser få et elevtall under 20 elever. Elevtallsprognose for Sevland skole (tall pr ) 200 Prognose årstrinn årstrinn 5. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 30 av 138

44 Antall SKOLEBRUKSPLAN Ferkingstad skole Elevtallsprognose for Ferkingstad skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn årstrinn 1. årstrinn Skoleår Ferkingstad skole kan forvente en liten økning i elevtallet om forutsetningene i boligbyggeprogrammet realiseres. Skolen vil ligge mellom elever innover planperioden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 31 av 138

45 Antall SKOLEBRUKSPLAN Skudeneshavn skole Elevtallsprognose for Skudeneshavn skole (tall pr ) 300 Prognose årstrinn 6. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår Skudeneshavn skole får en stabil elevtallsutvikling innover hele planperioden og får trolig et elevtall mellom elever. Mange trinn ligger på «vippen» og kan resultere i høy klassedeling. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 32 av 138

46 2.4 Elevtallsprognoser Ungdomstrinnet Inntaksområde for de kommunale ungdomsskolene Vormedal ungdomsskole 400 Vormedal ungdomsskolekrets: Kolnes skole 180 Mykje skole 366 Norheim skole 300 Barneskoler samlet 846 Bø ungdomsskole 320 Bø ungdomsskolekrets Avaldsnes skole 230 Torvastad skole- og kultursenter 300 Håvik skole 130 Kvalavåg montessoriskole 30 Barneskoler samlet 690 Stangeland ungdomsskole 390 Stangeland ungdomsskolekrets Kopervik skole 330 Eide skole 310 Stokkastrand skole 130 Barneskoler samlet 770 Åkra ungdomsskole 470 Åkra ungdomsskolekrets Åkra skole 200 Grindhaug skole 270 Ådland skole 130 Sevland skole 160 Veavågen skole 300 Barneskoler samlet 1060 Skudenes ungdomsskole 190 Skudenes ungdomsskolekrets Skudeneshavn skole 240 Ferkingstad skole 125 Sørhåland privatskole 90 Barneskoler samlet 455 Vormedal ungdomsskole rekrutterer elever fra barneskolene på fastlandssiden; Kolnes skole, Norheim skole og Mykje skole. Bø ungdomsskole får elever; fra nye Torvastad skole og kultursenter, Håvik skole og Avaldsnes skole. Stangeland ungdomsskole er for tiden under omfattende rehabilitering og ombygging. Denne ungdomsskolen får sitt elevgrunnlag fra Kopervik-området, med Kopervik skole, Eide skole og Stokkastrand skole. Åkra ungdomsskole får elever fra Åkra skole, Grindhaug skole, Ådland skole, Sevland skole og Veavågen skole. Skudenes ungdomsskole er kommunens minste ungdomsskole og rekrutterer elever fra Skudeneshavn skole og Ferkingstad skole. Den private Kvalavåg montessoriskole ligger i Bø ungdomsskole sitt inntaksområde. Sørhåland privatskole sokner til Skudenes ungdomsskoles inntaksområde. Danielsen ungdomsskole (privat) rekrutterer elever i hovedsak fra Åkra ungdomsskole sitt inntaksområde. I prognosene er det regnet med at Danielsen ungdomsskole når elevkapasiteten som en to parallell ungdomsskole i skoleåret 2015/16 med 180 elever. Danielsen ungdomsskole, Karmøy 55 Kun 8. trinn Utvides med 9. trinn høst Henter flest elever fra Åkra usk. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 33 av 138

47 Antall SKOLEBRUKSPLAN Vormedal ungdomsskole Elevtallsprognose for Vormedal ungdomsskole (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Vormedal ungdomsskole får en mindre nedgang i elevtallet tidlig i planperioden. Skoleåret 2018/19 markerer «bunnåret» med ca. 350 elever. På lang sikt forventes skolen å vokse mot 450 elever, eller som en ren fem parallell ungdomsskole med grunnlag for 6 paralleller på noen trinn. Vormedal ungdomsskole har i de siste 5-6 årene hatt et samlet elevtall rundt 400 elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 34 av 138

48 Antall SKOLEBRUKSPLAN Bø ungdomsskole 400 Elevtallsprognose for Bø ungdomsskole (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Bø ungdomsskole får en liten elevtallsnedgang i de tre første prognoseårene. Fra og med skoleåret 2018/19, vil skolen ligge mellom elever. Det er forventet at skolen i enkelte år får ujevne årstrinn med ulikt antall elever pr. trinn, noe som kan gi delingsproblematikk. Ett enkelt trinn kan bli 3 klasser, mens et annet trinn kan bli 5 klasser i samme skoleåret. Prognosen viser at elevtallet blir tilsvarende den historiske perioden i de siste fem skoleår. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 35 av 138

49 Antall SKOLEBRUKSPLAN Stangeland ungdomsskole Elevtallsprognose for Stangeland ungdomsskole (tall pr ) 500 Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn 0 Skoleår Stangeland ungdomsskole har ca. 324 elever i inneværende skoleår (2014/15), et elevtall som vil vare i de neste tre skoleårene. På mellomlang sikt forventes en elevtallsvekst ved skolen og skolen har potensiale til å få opp mot 450 elever i enkeltår. Skolen vokser med rundt 130 elever i midten av planperioden, noe som anses som en stor vekst. Skolen vil trolig på sikt bli en fem parallell ungdomsskole og kan i noen år få 6 klasser på enkelte årstrinn. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 36 av 138

50 Antall SKOLEBRUKSPLAN Åkra ungdomsskole Elevtallsprognose for Åkra ungdomsskole (tall pr ) 600 Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn 0 Skoleår Åkra ungdomsskole får en stor elevtallsnedgang tidlig i planperioden. Skolen hadde nærmere 500 elever i 2012/13. Det forventes at skolen vil få et elevtall mellom elever innover hele perioden. Årsaken til elevtallsnedgangen skyldes i hovedsak avgang til Danielsen ungdomsskole (privat). Elevtallet ved Danielsen ungdomsskole tar utgangspunkt i den private skolens kapasitet og videreføring av elevfordelingen i inneværende skoleår (2014/15). Dette er usikre trender og innebærer at Danielsen ungdomsskole utnytter hele sin kapasitet tidlig i planperioden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 37 av 138

51 Antall SKOLEBRUKSPLAN Skudenes ungdomsskole Elevtallsprognose for Skudenes ungdomsskole (tall pr ) 250 Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Skudenes ungdomsskole har hatt årlig elevtallsnedgang siden skoleåret 2010/11 og vil ligge rundt elever i hele planperioden. I enkelte år kan skolen oppleve at årstrinnene er forskjellig med tanke på antall elever. Skolen kan oppleve delingsproblematikk, ved at flere trinn kan «vippe» fra to klasser til tre klasser. Skudenes ungdomsskole blir kommunens minste ungdomsskole. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 38 av 138

52 3 Arealanalyse med kapasitets- og funksjonsvurderinger Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. I ny veileder til Miljørettet helsevern er det presisert størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler ( Dette kapittelet og arealanalysene hensyntar de nye føringene i ny veileder for Miljørettet Helsevern. Vurdering av hvor mange elever og hvor mange ansatte den enkelte skole har plass til, er i stor grad basert på lokalt skjønn og tar i hovedsak utgangspunkt i det gamle klassedelingstallet. I dette kapitlet er elevkapasiteten i grunnskolene, vurdert etter fastsatte metoder, slik at alle skolene blir vurdert etter de samme kriteriene. Dette for å sikre en mest mulig likebehandling og lik areal- og kapasitetsvurdering. I forslag til ny veileder for Miljøretta Helsevern står dette om innearealene: Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14). \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 39 av 138

53 3.1 Metoder for beregning Vurderingen av elevkapasitet for skolene gir et anslag på hvor mange elever skolen kan ha plass til, og potensialet for økt kapasitet ved ombygging/utbygging. Beregningen legger til grunn at skolene fortsetter å benytte areala som i dag. Det er benyttet en kombinasjon av fem metoder for å beregne elevkapasiteten ved grunnskolene: 1. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal gjøres ved å registrere og summere læringsarealet (som elevene benytter) dvs. klasserom, grupperom, formidlingsrom, allrom, garderober, mv. Dette arealet blir dividert med 5 m 2 pr. elev tilsvarende det arealet som ligger til grunn for Torvastad skole og kultursenter og Mykje skole. Kommunen har ikke vedtatt en egen arealnorm ved skoleutbygging. Det er derfor utarbeidet forslag til arealnorm som tar utgangspunkt i rom- og arealprogrammene til kommunens siste utbyggingsprosjekter på Torvastad, Stangeland og Mykje. En svakhet ved denne metoden, er at den ikke tar hensyn til skoleanleggets bygningsmessige struktur. Skoler med mye gang- og trafikkareal og innvendige løsninger som er lite formålstjenlige for skolevirksomheten kommer ofte ut med lav kapasitet. Mykje skole er realisert som et fleksibelt skoleanlegg, hvor en har søkt løsninger som reduserer behovene for gang- og transportareal. 2. Kapasitet ut fra antall klasserom gjøres ved å telle klasserom, og multiplisere med antall elever i hvert klasserom. Elever på barnesteget er i hovedsak organisert i klasser og tilpasset de rammefaktorene som bygget gir. Det er i hovedsak lagt til grunn 28/30 elever som normalkapasitet i et klasserom på 60 m 2, eller ca. 2,0 / 2,14 / 2,5 m 2 pr. elev i rommet alt etter om skolen disponerer støttefunksjoner / grupperom i tilknytning til klasserommet (jf. Ny veileder for Miljørettet helsevern). Klasserom som har en liten formålstjenlig utforming (f.eks. søyler, vinkler, fastmontert inventar, mv) bør få fratrekk i vurderingen av elevkapasitet for det enkelte rom. I kapasitetsvurderingen legger en derfor til grunn 2,14-2,5 m 2 pr. elev i klasserommet. Metoden integrerer ikke kapasiteten i spesialisert læringsareal, grupperom eller garderober - og disse blir vurdert særskilt jf. pkt. 3 under. Antall klasserom er samtidig viktig for skolens gruppestørrelse og antall trinn/klasser. 3. Kapasitet i spesialisert læringsareal beregnes ved å dividere skolens areal til spesialiserte funksjoner med erfaringstallet/arealnormen for en sammenlignbar skole. Er forholdstallet over 1 indikerer det at skolen har kapasitet til flere elever i de spesialiserte arealene enn det er i de generelle læringsarealene, og er forholdstallet lavere enn 1 indikerer det at de spesialiserte arealene ikke har kapasitet til alle elevene ved skolen. En svakhet ved denne metoden er at den ikke tar hensyn til om skolen mangler enkelte spesialiserte funksjoner, fordelingen av areal mellom de ulike funksjonene eller antall elevgrupper ved skolen. Derfor må dette vurderes enkeltvis. 4. Gymsal / idrettsareal med garderober blir vurdert som egen kategori, slik at skoler med store idrettsflater ikke får en kunstig høy kapasitetsvurdering jf. pkt. 3. og Kapasitet ut fra skolens bruttoareal tar utgangspunkt i skolens samlet bygningsareal utregnet fra ytterveggene - og bregner elevkapasiteten ved å dividere bruttoarealet pr. elev fra det aktuelle erfaringstallet eller arealnormen. Metoden inkluderer idrettsareal, lager/tekniske rom, tilfluktsrom og annet ikke nyttbart areal. Bruttoarealkapasiteten sier noe om arealeffektiviteten til skoleanlegget. En svakhet ved metoden er at den ikke tar hensyn til at nye skoler har store areal til tekniske installasjoner, og at eldre skolebygg kan inkludere store ikke-nyttbare areal som tilfluktsrom osv. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 40 av 138

54 Vurdering av klasseromskapasiteten (pkt. 2) over, vurderer hvor mange elever skolen har plass til ved 100 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er rent teoretisk og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Mange skoleanlegg kan følgelig ha et elevtall som overskrider vurdert elevkapasitet og drives med overkapasitet ved for eksempel å benytte spesialrom, auditorium, mv. til generelle læringsareal. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 41 av 138

55 3.2 Barneskolene Kolnes skole Kolnes skole ligger fint til langs Skrevegen på Kolnes, nord-øst på fastlandet i Karmøy kommune. Skoleanlegget består av fire bygninger; Den eldste delen Gamlebygget- er fra 1954, mens den nyeste delen er Nybygget fra Sammen med Gymbygget og Mellombygget utgjør disse Kolnes skole. Bygningene er oppført i ulike tidsperioder, og dette gjenspeiler seg i utformingen. Skolen har i dag ca. 180 elever og 28 ansatte, inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Skolen har et fint opparbeidet uteområde. I området mellom Gamleskolen og Hovedbygget er det asfaltert skolegård. Her er det også montert et stort stativ med klatrenett. Foran Gymbygget er det en grusbane og en ballbinge. Helt i sør på skoleområdet er det satt opp en miniballbinge. Oppgitt areal for skoletomten er 10427m 2. Av dette er ca. 6500m 2 tilgjengelig for lek og aktiviteter i undervisning, i friminutt og på SFO. Skolen har i tillegg tilgang til et friområde sør for skolen. Arealet her er 4769m 2 (areal målt på tegning). Størrelse og utforming for samlet tilgjengelig areal ligger innenfor anbefalt norm (Helsedirektoratet). Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse holder til i hovedbygget. Sekretær har arbeidsplass «innvendig» i bygget i et tidligere lager/kopirom. Rommet er delvis åpnet opp mot gangarealet, men det er ikke tilgang på naturlig dagslys til denne arbeidsplassen. Rektor og inspektør har kontor i tilstøtende rom. I samme del av bygget ligger personalrommet, garderober og toaletter for personalet, samt lærerarbeidsrom. En del lærere har sine arbeidsplasser lokalisert i det nyeste undervisningsbygget. Lærings- og elevareal Klasserommene. Skolen har 12 ordinære klasserom og 8 grupperom, fordelt på 3 bygg. Størrelsen på klasserommene varierer mellom m 2. De to minste klasserommene har en foldevegg mellom rommene, slik at det her er mulig å gjøre arealet om til ett større klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 42 av 138

56 Fra de 4 klasserommene i nybygget er det direkte tilgang til grupperom. Biblioteket ligger også lett tilgjengelig fra disse klasserommene. I hovedbygget er det 6 klasserom og 3 grupperom. Grupperommene ligger midt i bygget. To grupperom har adkomst fra felles gang, mens det siste har direkte tilkomst fra to av klasserommene, samt felles gang. I «Gamleskolen» er det 2 klasserom og 2 grupperom. Grupperommene ligger vegg i vegg med klasserommene, men tilkomst er fra felles gang utenfor klasserommene. Skolebiblioteket er lokalisert midt i nybygget, og tilgangen fra klasserommene her er god. Klasser som har baser i andre bygg må bevege seg utendørs for å benytte biblioteket, noe som fører til at biblioteket er noe vanskeligere tilgjengelig for elevene i disse klassene. Skolen har flere datamaskiner plassert i biblioteket, slik at rommet også kan fungere som datarom. Gymsalen ligger i et eget bygg. Selve gymsalen har et oppgitt areal på 156m 2. Støttearealer med garderober, toaletter og dusj kommer i tillegg. Gymsalen fungerer også som samlingsareal når hele skolen har fellessamlinger. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen i «Gamleskolen». Skolekjøkkenet er nyoppusset de senere år, og fremstår som trivelige og tidsriktige lokaler. Kjøkkenet har tre stasjoner og kapasitet til 12 elever. Spiseavdelingen har 4 bord med plass til 4 elever ved hvert bord. I tillegg er det et ekstra gruppebord og en sofakrok i rommet. Kunst og håndverk. Skolen har en tradisjonell sløydsal i underetasjen på «Gamleskolen». Utover dette har skolen ikke andre spesialrom for kunst og håndverk. Rommet er tradisjonelt innredet, og er lite egnet til andre aktiviteter enn tresløyd. Sløydsalen er liten (32m 2 ), og har ikke kapasitet til mer enn 8-10 elever. SFO har base i et tidligere grupperom i hovedbygget. Basen er på 20m 2, men det er direkte tilgang fra basen til et klasserom som benyttes etter undervisning, og til et mindre kjøkken som benyttes av SFO. Musikk og naturfag. Skolen har ikke egne spesialrom for musikk og naturfag. Samla bruttoareal Kolnes skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 985 m2 Klasserom 720 m2 12 rom Grupperom 112 m2 8 rom Garderober og toalett 131 m2 25 rom SFO 21 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 223 m2 Mat og helse 58 m2 2 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 32 m2 1 rom Bibliotek 133 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 186 m2 Lærerarb.pl. 96 m2 Kontor 18 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 65 m2 Personalgarderober/WC - Kopi og arkiv 6 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Kolnes skole har et samlet netto læringsareal på 985m 2. Dette tilsier en kapasitet på 197 elever, noe som vil gi ca. 16 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 12 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 720m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på rundt 300 elever og i gjennomsnitt 25 elever pr. klasserom. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 223m 2. Dette er mindre enn det forslag til arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 300 elever anbefales det ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 43 av 138

57 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag. Spesialrom for sløyd og skolekjøkken har for liten kapasitet. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger som følger av små klasserom, manglende støtteareal/grupperom, elevgarderober og spesialiserte læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Samlet sett vurderes Kolnes skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Virksomheten ved Kolnes skole er spredt over 4 bygg. Plassering av sentrale funksjoner (administrasjon,, bibliotek, grupperom m.m.) reduserer skoleanleggets funksjonalitet. Arbeidsrommene for lærerne er arealmessig tilfredsstillende for dagens elevtall (skoleåret 2014/15), men skolen mangler møteromskapasitet. Løsning med innvendig forkontor er ikke tilfredsstillende. Skolen har et fint opparbeidet uteområde. Det er god orden og fint vedlikeholdt inne i byggene. Tilfluktsrom i underetasjen er stengt av, og benyttes ikke i undervisningssammenheng. Det vurderes at skolen har en funksjonell elevkapasitet på elever. Det foreligger planer om utbygging av et større antall boliger i skolens nærområde kommende år. Skolen vil trolig ikke ha kapasitet til å ta imot forventet økning i elevtallet som følger av planlagt utbygging. Elevtallsprognosene viser at det er forventet stor vekst i elevtallet ved Kolnes skole. Skolen vil ikke kunne ta i mot denne økningen innenfor dagens fysiske begrensninger. En utvidelse av arealet i form av nybygg vil derfor være nødvendig. Kapasitet og prognose for Kolnes skole Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 44 av 138

58 3.2.2 Mykje skole Mykje skole ligger nord-øst i kommunen, på fastlandet på Vormedal. Skolen ble tatt i bruk høsten 2008, og er bygget som en fleksibel skole,- tilrettelagt for varierte pedagogiske aktiviteter. Alle årstrinnene har et eget hjemmeområde der de disponerer flere rom/arealer. Skolebygget går over 2 plan, og fremstår som et fleksibelt, helhetlig og fremtidsrettet skolebygg. Skolen har i dag 366 elever og vel 41 ansatte, inklusiv ledelse og miljøarbeidere Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet er flott opparbeidet med flere ulike leke- og aktivitetsområder. På fremsiden av skolebygget, i vest, er det en stor asfaltert skolegård, og på nedsiden av denne ligger to mindre fotballbaner. På baksiden av skolebygget er det satt opp en «Tarzan-løype». Tilgjengelig areal for aktiviteter og lek i forbindelse med undervisning, SFO og friminutt er ca.11000m 2. Dette er mindre enn anbefalt arealnorm fra Helsedirektoratet. Dersom skolen sikres tilgang til nabotomt i sør-øst, vil man likevel kunne oppfylle arealnormen. Skolen har utfordringer med parkeringskapasiteten. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse er lokalisert i en egen avdeling like ved hovedinngangen. Sekretær har kontor nærmest inngangen med vindu/luke ut mot skoletorget. Dette gjør det lett for besøkende å finne frem. Kontorene er store og gode. I administrasjonsavdelingen finnes også støttefunksjoner som kopi og lager. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 4 rom, 2 i hver etasje. Arealene tilfredsstiller anbefalt norm, og alle lærerne har tilgang på egne skap på arbeidsplassen slik at det er lite som «flyter» rundt i rommene. Alle arbeidsrommene har tilgang til møterom for trinnteam o.l. Lærings- og elevareal Klasserommene er utformet som større undervisningsrom som delvis er åpne mot gangarealet. En rekke grupperom langs gjennomgangsarealet gir likevel en god romfølelse i de enkelte klasserommene (storrommene). Hvert trinn har et eget hjemmeområde der de har tilgang på et «storrom» og 2 grupperom på 9m 2. 5 storrom er på omkring 100m 2, mens 2 storrom er på omkring 135m 2. I storrommene er det plassert inn rekker med stasjonære elev-pc-er. Trinnene har tilgang på flere støttearealer som skoletorget, et auditorium, 4 delingsrom og et fellesareal på omkring 180m 2. Skoletorget og gymsalen kan benyttes til større fellessamlinger for flere trinn eller hele skolen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 45 av 138

59 Alle hjemmeområdene har egen inngang fra uteområdet til garderober og toaletter tilknyttet trinnet. Skolebiblioteket ligger i 2. etasje med utsikt mot skoleplassen. Arealet avsatt til bibliotek er forholdsvis stort, men arealet er fint inndelt med bokhyller, gruppebord, pc-stasjoner og lesekroker. Bibliotekarealet har en klar avgrensning, men er samtidig fysisk åpent mot gangområdet. Dette gir en følelse av åpenhet og gjør at biblioteket er lett tilgjengelig for skolens elever og lærere. SFO-basen ligger i første etasje, med direkte utgang til uteområdet. Basen har kjøkken, tre gruppebord og noen skap for oppbevaring av div. utstyr. I tilknytning til SFO-basen ligger flere av klassearealene og et større fellesareal som SFO kan benytte etter undervisning. Gymsalen, skoletorget og skolekjøkkenet ligger også i nærheten av SFO-basen. Elevene benytter samme garderober i skole og på SFO. Spesialrom. Skolen har tilgang til alle typer spesialrom, og disse ligger i kort avstand til klasserommene. Forkontor - Musikkrommet ligger i tilknytning til gymsalen, og det Møterom 53 m2 er direkte tilgang til scenen i gymsalen fra Personalrom 50 m2 musikkrommet. Lydtett øvingsrom og instrumentlager Personalgarderober/WC 25 m2 hører også til musikkavdelingen. Skolen har ett rom til kunst og håndverk. Her er det Kopi og arkiv Annet personalareal 20 m2 16 m2 satt inn mange mindre arbeidsbord, samt noen få høvelbenker. Formingsmateriell (planker, garn, stoff, papir Delingsrom er synliggjort som klasserom i tabellen over. m.m.) er lagret i rommet. Maskiner til bruk innen tresløyd er også plassert i rommet. Gymsalen ligger i tilknytning til skoletorget. Det er mulig å dele gymsalen opp i mindre saler. I veggen mot skoletorget er det satt inn store vindusfelter. Dette gjør det mulig for forbipasserende å få et innblikk i gymaktivitetene. Gymsalen har scene, med «backstage» -tilgang til musikkrommet. Skolekjøkkenet er nytt og fint. 4 kjøkkenstasjoner gir plass til 16 elever. Et rom er merket «Realfag», rommet er innredet som et tradisjonelt undervisningsrom og benyttes til ordinær undervisning. Elevkapasitet Samla bruttoareal Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Oppgitt netto læringsareal for skolen er 2612m 2, men i dette tallet inngår gangarealene mellom klasserommene i begge etasjer. Disse blir ikke vurdert som fullverdig læringsareal, og det trekkes derfor 400m 2 fra læringsarealet. Samlet netto læringsareal blir da 2212m 2. 5m 2 pr. elev er lagt inn som faktor for å beregne kapasiteten ved fleksible skolebygg. Dette tilsier en kapasitet på rundt 440 elever. Klasseromkapasitet. Skolen har 7 store klasserom. Et elevtall på 440 vil gi ca.63 elever pr storklasserom. Storklasserommene har imidlertid en utforming som gjør det lite hensiktsmessig å gjennomføre fellesundervisning for en så stor gruppe samlet. Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 9 rom Grupperom 187 m2 21 rom Garderober og toalett 339 m2 44 rom SFO 51 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 595 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 566 m2 Mat og helse 58 m2 1 rom Musikk 71 m2 2 rom Naturfag 65 m2 1 rom Kunst og håndverk 64 m2 1 rom Bibliotek 210 m2 1 rom Andre spesialareal 98 m2 3 rom Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Mykje skole 481 m2 242 m2 73 m2 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 46 av 138

60 Elevtall SKOLEBRUKSPLAN Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 468m 2 (98m 2 spesialavdeling er trukket fra tallet som er vist i tabellen). Forslag til arealnorm anbefaler 600m 2 samlet netto spesialisert læringsareal for nye B400- skoler. Netto generelt læringsareal ligger til grunn for kapasitetsberegningen ved Mykje skole. God funksjonalitet ved høy utnyttelse av elevkapasiteten krever god tilgang og god utnyttelse av støttearealene. Enkelte hjemmeområder har begrenset kapasitet, og samlet elevkapasitet er derfor justert noe ned. Samlet sett vurderes Mykje skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Mykje skole er bygget som en fleksibel skole, tilrettelagt for varierte pedagogiske aktiviteter. Skolebygget fremstår som tidsriktig og funksjonelt i forhold til aktivitetene som skal foregå her. For at skolen skal kunne organisere sin virksomhet og drives i tråd med intensjonene for fleksible skolebygg, er det viktig at støttearealene er tilgjengelige som støttearealer, og at disse ikke blir omgjort til ordinære klasserom. Kapasiteten vil da ligge på rundt 50 elever på tre trinn, og ca. 65 elever på de fire største. Samlet kapasitet blir da rundt 410 elever. Elevtallsprognosene for Mykje skole viser at elevtallet frem mot 2025 vil stige opp mot 400 (Se figuren under). Dette vurderes som tett opp til maksimal utnyttelse av skoleanlegget, men skolen vil kunne håndtere denne økningen uten at det i for stor grad går utover den pedagogiske funksjonaliteten. Prognosene viser at elevtallet trolig vil fortsette å øke i perioden Dette er imidlertid langt frem i tid, og det hefter derfor usikkerhet til tallene. En «elevtopp» over en kortere tidsperiode vil skolen kunne håndtere innenfor dagens rammer, mens en vedvarende økning opp mot 450 elever trolig må løses gjennom omdisponeringer og andre tiltak. Elevtallsprognose og kapasitet for Mykje skole 500 Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Elevtallsprognose Antall klasser er ikke tatt med i tabellen over. Dette er fordi skolen er basert på 7 hjemmeområder for hele trinn, og en mer fleksibel bruk av arealene enn i tradisjonelle klasseromskoler. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 47 av 138

61 3.2.3 Norheim skole Norheim skole ligger ved Norheim på fastlandet, nord-øst i Karmøy kommune. Skolebygget stod ferdig og klar til bruk til skolestart Hele skolens areal er på ett plan, men bygget har også en underetasje der folkebiblioteket holder til. Skolen benytter Norheimshallen til gymnastikkundervisning Skolebygget kan grovt sett deles inn i 6 fløyer som er satt sammen med langside mot langside. Skolen er dimensjonert for 2 klasser pr. årstrinn, og har i dag 14 klasser. Alle klassene har eget klasserom. Det er i dag ca. 290 elever og 31 ansatte ved Norheim skole inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget. Et avgrenset område av skoleplassen brukes til ballspill. I uteområdet er det også opparbeidet sandkasser, forskjellige lekeapparater, Tarzanstativ og klatre/balanseløype. Skolen disponerer i tillegg et større naturområde som ikke er opparbeidet til faste aktivitetsformål. På nedsiden av skolen ligger et område med flere fotballbaner. Dette området benyttes av skolen i friminutt, undervisning og SFO. Oppgitt tomteområde for skolen er 22273m 2. Et større friområde ligger som nærmeste nabo til skolen. Tilgjengelig uteområde tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalte norm. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i nordenden av bygget, i nærheten av parkeringsplass og hovedinngang. Lærerne har sine arbeidsplasser samlet på et større arbeidsrom. Personalrommet ligger vegg-i-vegg. Garderober og toaletter for personalet ligger også i dette området. I tillegg er her kopi- og lagerrom, samt et møterom. Sekretæren har innvendig kontor i hall ved hovedinngangen. Rektor og inspektør har kontor i tilknytning til lærerarbeidsrommet. Inspektør deler kontor med SFO-leder. IKT-ansvarlig har også eget kontor her. Lærings- og elevareal Klasserommene er i utgangspunktet organisert som hjemmeområder for hele trinn og skolen har 7 slike hjemmeområder. 4 av hjemmeområdene ligger samlet rundt et større fellesareal (300m 2 ) i sørenden av bygget. Hvert av hjemmeområdene har egen inngang fra uteområdet. Ved inngangene ligger elevgarderober og toaletter. Garderobene er på ca. 20m 2, og deles av 2 klasser på samme trinn. Alle hjemmeområdene har to klasserom på vel 50 m 2. I tilknytning til fellesarealet, innvendig i bygget, ligger 4 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 48 av 138

62 grupperom som de 4 trinnene deler på. Skolebiblioteket ligger i fellesarealet. Alle klasserommene har foldevegger mot fellesarealet, slik at det er mulig å åpne opp etter behov. Midt i skolebygget ligger det 3 hjemmeområder. Disse er bygget opp på samme måte som beskrevet over, men her er fellesarealet delt i to større innvendige rom på henholdsvis 163m 2 og 149m 2. Det minste rommet fungerer som mediatek og base for SFO. Hjemmeområdene er utformet med et stort rom som deles av hele trinnet, dvs. omkring 50 elever. 2 grupperom ligger i direkte tilknytning til hvert av disse storklasserommene. I tillegg disponerer trinnet sammen med nabotrinnet et større fellesareal som kan benyttes til avlastningsrom, f.eks. når man ønsker å dele trinnet. Et rom som opprinnelig var planlagt til kunst og håndverk er omgjort til klasserom. Dette rommet er på ca. 70m 2, og erstatter et mindre klasserom som er omgjort til datarom. Spesialpedagogisk base har garderobe med inngang via skolens hovedinngang. Basen er på ca. 45m 2, men her er også grupperom, hvilerom, stellerom og lagerrom i tilknytning til basen. Det er også egen kjøkkenkrok i spes.ped.basen. Det er ikke direkte tilgang til noen av fellesarealene fra denne basen. SFO-basen ligger i fellesarealet midt i skolebygget. Elevene benytter samme garderober og toaletter som i skoletiden. Det er lett tilgang til skolens uteområde fra SFO-basen, men det er ikke utsyn fra basen til uteområdet. Flere klasserom ligger tilgjengelig som støttearealer for SFO. Skolekjøkkenet ligger også i direkte tilknytning til SFO-basen. Skolebiblioteket har en sentral og åpen plassering i et av de store fellesarealene innvendig i skolebygget. De fleste bokhyllene står på hjul, slik at de lett kan skyves til side eller flyttes etter behov. I biblioteket er det også flere datastasjoner langs veggene, samt enkelte studie-/gruppebord. Skolen har også mulighet til å benytte seg av lånemuligheter fra folkebiblioteket som holder til i skolens underetasje. Skolekjøkkenet ligger midt i skolebygget, med egen inngang fra uteområdet. Skolekjøkkenet har også inngang direkte fra fellesareal/sfo-base. Det er fire arbeidsstasjoner i rommet. Det er også en spise- og teoriavdeling i skolekjøkkenet. Spesialrom for kunst og håndverk. Skolen har et rom på ca. 50m 2 som er spesielt innredet og utstyrt for kunst og håndverk. I rommet står det flere arbeidsbord som i utgangspunktet er beregnet for arbeid med myke materialer. Ellers står det skap og hyller i rommet der ulike materialer og utstyr blir oppbevart. Det er fastmontert prosjektor i taket med tilhørende lerret på vegg. Et mindre lagerrom ligger i tilknytning til kunst og håndverksrommet. Musikkrommet ligger i nordenden av skolebygget, i tilknytning til administrasjonen, - men med egen inngang fra uteområdet. Rommet er ca. 70m 2 stort, og er i hovedsak møblert med stoler som kan stables og settes til siden når man trenger større gulvplass. I rommet er det fastmontert musikkanlegg og en prosjektor med lerret. Et mindre lagerrom ligger i tilknytning til musikkrommet. Spesialrom naturfag. Skolen har ikke egne arealer spesielt for naturfag, men i et innvendig atrium er det etablert et «tekno-rom» knyttet til Lego-League. Spesialrom kroppsøving. Skolen har ikke egen gymsal, men har god tilgang på fotballbaner og idrettshall som ligger like ved skolen. Elevkapasitet. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Norheim skole har et samlet netto læringsareal på 1524m 2. Dette tilsier en kapasitet på 304 elever, noe som vil gi ca. 22 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 49 av 138

63 Klasseromkapasitet. 13 av klasserommene har et areal på vel 50m 2. Det siste klasserommet er 69m 2. Klasserommene summerer seg samlet til 764m 2. Skolen har 7 grupperom og 3 større fellesareal innvendig i bygget. Skolebiblioteket ligger i et av disse fellesarealene. SFO har base i et av de andre fellesarealene (148m 2 ). Antall klasserom og størrelse på klasserommene tilsier en samlet elevkapasitet rundt 350 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 642m 2. Spesialavdelingen (72m 2 ) er inkludert i dette arealet. Skolen har tilgang på spesialrom i alle de praktisk estetiske fagene. Det samlete arealet er mer enn det forslag til arealnorm anbefaler for nye barneskoler med rundt 300 elever, men det er det store fellesarealet der biblioteket er plassert som trekker tallet opp. For Norheim skole er det mest naturlig å legge klasseromkapasitet til grunn for beregning av samlet elevkapasitet. Delingstall 2,14 (m 2 pr elev) legges til grunn ettersom skolen har gode støttearealer i tilknytning til klasserommene. De minste klasserommene får da en kapasitet på 24 elever, mens det største klasserommet har kapasitet til full klasse på 28 elever. Dagens datarom kan gjøres om til klasserom dersom skolen får behov for det. Datamaskiner kan da flyttes ut i fellesområdene. Samla bruttoareal Norheim skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 764 m2 14 rom Grupperom 93 m2 7 rom Garderober og toalett 302 m2 41 rom SFO 149 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 217 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal 642 m2 Mat og helse 85 m2 1 rom Musikk 82 m2 3 rom Naturfag 50 m2 1 rom Kunst og håndverk 54 m2 2 rom Bibliotek 299 m2 1 rom Andre spesialareal 72 m2 3 rom Nettoareal personalavdeling 442 m2 Lærerarb.pl. 96 m2 Kontor 71 m2 Forkontor 170 m2 Møterom 14 m2 Personalrom 62 m2 Personalgarderober/WC 18 m2 Kopi og arkiv 13 m2 Annet personalareal - Samlet sett vurderes Norheim skole å ha en funksjonell kapasitet på omkring elever. Konklusjon: Norheim skole har en funksjonell og helhetlig utforming. Personal- og administrasjonsavdeling ligger samlet ved hovedinngangen til skolen. Lærerarbeidsplassene vil nok oppleves trange når det blir flere elever ved skolen. Klasserommene ligger i hovedsak samlet 2 og 2, slik at trinnene kan holdes samlet. Det er lett tilgang fra klasserommene til de store innvendige fellesområdene, men disse har begrenset tilgang som støtteareal siden det er mange klasser knyttet til hvert fellesområde. I tillegg benyttes fellesarealene til SFObase og skolebibliotek. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 50 av 138

64 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Norheim skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Lærerarbeidsplassene er samlet på et stort arbeidsrom. Dette fører lett til forstyrrelser av ulike slag. Fremtidige tiltak for å bedre lærernes arbeidsplasser, må også ta høyde for økning i tallet på lærere de kommende år. Det er bare ett møterom tilgjengelig i personal- og administrasjonsavdelingen. Elevtallsprognosene for Norheim skole viser en forventet økning i elevtallet opp mot 400 elever i slutten av planperioden. Skolen vil kunne øke elevkapasiteten dersom arealene i underetasjen gjøres om til undervisningsarealer. I så fall må folkebiblioteket flytte ut fra dagens lokaler. Det vil også være mulig å utvide elevkapasiteten ved å utvide lettveggene mellom klasserommene og fellesarealene. Med en slik ombygging vil skolen trolig kunne ta imot det meste av den kommende elevtallsøkningen innenfor dagens fysiske rammer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 51 av 138

65 3.2.4 Torvastad skole og kultursenter Torvastad skole og kultursenter er under oppføring på Torvastad helt nord på Karmøy. Skole- og kulturanlegget skal erstatte de to eksisterende skolene Håland og Hauge, og skal høsten 2015 ta imot elevene som i dag går på disse skolene. Den nye skolen er dimensjonert for 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn. I tillegg til dette blir det bygget arealer for kulturaktiviteter. Samlet bruttoareal for det nye bygget blir ca m 2. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Den nye skolen på Torvastad bygges på østsiden av Torvastad idrettsanlegg. Idrettsanlegget blir en naturlig del av skolens uteområde. I tillegg vil det bli opparbeidet ulike leke- og aktivitetsområder tett inntil skolebygget. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse er lokalisert sentralt i bygget, med adkomst fra hovedinngangen i 1. etasje. I tillegg til skoleledelsen vil også kulturhusleder og skolehelsetjenesten få kontorer her. Administrasjonen får et eget møterom, et kopirom og noen mindre lagerrom. Lærerarbeidsplassene er også plassert sentralt i bygget. I første etasje blir det 2 arbeidsrom med plass til 16 arbeidsplasser. Samlet areal er 86m 2. I andre etasje ligger det 3 mindre arbeidsrom med plass til 5 arbeidsplasser i hvert rom. Samlet areal er 81m 2. Kopirom ligger i tilknytning til begge arbeidsrommene. Personalarealene samsvarer med foreslåtte arealnorm. Personalgarderober og toaletter, pauserom, møterom og et kopirom ligger midt i bygget, i 2.etasje. Lærings- og elevareal Klasserommene er organisert i hjemmeområder for hvert trinn. Det vil si at hvert trinn har et eget område med rom i ulike størrelser. Det er 7 slike hjemmeområder i skoleanlegget. Kapasitet pr hjemmebase er beregnet til ca. 50 elever. Alle hjemmeområdene har direkte tilkomst fra uteområdet gjennom egne garderober. Elevtoalettene ligger i tilknytning til garderobene i hjemmeområdene. I tillegg til hjemmeområdene får trinnene tilgang på fellesareal i formidlingsrom (5.-7. trinn) kultursal og kantine. Spesialrom. Skolen får spesialrom i alle de praktisk estetiske fagene. Det vil si at skolen får fagtilpassende lokaler for undervisning i naturfag, kunst og håndverk, musikk/dans/drama og mat og helse. Skolebiblioteket får lokaler i tilknytning til hjemmebasene i 2. etasje. Kroppsøving Kroppsøving blir lagt til ny Torvastad Arena som bygges i tilknytning til skolebygget. Byggingen startet høsten \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 52 av 138

66 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN SFO-basen blir på 70m 2. I tillegg kan SFO benytte hjemmebasene for de laveste trinnene og spesialrom etter behov. Elevkapasitet Elevkapasiteten ved Torvastad skole og kultursenter er beregnet ut i fra et samlet netto læringsareal på 1823m 2. Dette tilsier en kapasitet på 365 elever, noe som vil gi 52 elever pr. årstrinn. Klasseromkapasitet. De 7 hjemmeområdene består alle av et større undervisningsrom på rundt 90m 2, og et noe mindre på rundt 40-50m 2. Når en legger klasseromkapasiteten til grunn vil skolen ha kapasitet til å ta imot elever pr trinn. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 775m 2. Det er lagt opp til at noe av det spesialiserte arealet disponeres felles i sambruk mellom skole og kulturavdeling. Samlet sett er arealet større enn det normen anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 400 elever (B400) anbefales det ca. 600m 2 netto spesialisert læringsareal. Det er først og fremst sambruksordningen med kulturavdelingen som gjør at man her kommer gunstig ut. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i netto læringsareal. Hjemmeområdene varierer noe i størrelse, og det vil derfor være mulig å legge til rette slik at de største trinnene får de største hjemmeområdene. Skolen har gode spesialrom og god tilgang på støttearealer. Samlet sett vurderes Torvastad skole og kultursenter å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Torvastad skole vil fremstå som et tidsriktig og funksjonelt skoleanlegg når det står klart til bruk høsten Sambruk skole og kultur gir en rekke positive ringvirkninger som begge parter vil nyte godt av. Elevtallsprognosene viser at det er forventet en økning i elevtallet ved skolen. Ved oppstart høsten 2015 er det ventet rundt 305 elever, men tallet vil stige opp mot 340 i slutten av planperioden. Enkelte år kan man få årskull som blir større enn beregnet kapasitet i hjemmeområdene. Dette kan løses ved å omdisponere noe støtteareal for en kortere periode. Kapasitet antall klasser er ikke tatt med i tabellen under. Dette er fordi skolen er basert på hjemmeområder for hele trinn, og en mer fleksibel bruk av arealene enn i tradisjonelle klasseromskoler Elevtallsprognose og kapasitet for Torvastad skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 53 av 138

67 3.2.5 Avaldnes skole Avaldsnes skole ligger på Avaldsnes, en knapp mil nord for Kopervik sentrum. Skoleanlegget består av flere bygninger, og er bygget ut i flere omganger. Den eldste delen av bygget ble oppført i 1964, mens siste utviding av skoleanlegget kom i De fire bygningene er Hovedbygget, brakkebygget, idrettshallen og klasserompaviljongen. Klasseromsdelen i brakkebygget er stengt pga. dårlig inneklima/fuktskader.. Skolebygget er i hovedsak utformet som tradisjonell klasseromskole der klasserommene ligger på rekke og rad langs en korridor. Skolen har i dag 230 elever, og ca. 27 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget. Deler av området er tilrettelagt med grusbelegg, mens det øvrige er plen/naturområde. I uteområdet er det sandkasser, forskjellige lekeapparater, fotballbane, basketbaner og basketvegg, Tarzan-stativ og klatre/balanseløype. Skolen disponerer i tillegg et større naturområde som ikke er opparbeidet til faste aktivitetsformål. På nedsiden av skole ligger et område med flere fotballbaner. Tilgjengelig uteområde for aktiviteter i undervisning, friminutt og SFO er omkring 15500m 2. Dette er innenfor anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i en egen del av det opprinnelige hovedbygget. Her er det kontorer for rektor, inspektør, sekretær og vaktmester. Her er også garderobe og toaletter for administrasjonen. Lærerne har sine arbeidsplasser samlet på et større arbeidsrom. Et kopi- og lagerrom ligger vegg i vegg. Personalrom/pauserom ligger i 2. etasje over administrasjonsavdelingen. Personalgarderober og toaletter ligger også i 2. etasje, ved siden av pauserom. Lærings- og elevareal Klasserommene er i hovedsak lokalisert i en egen klasseromfløy i hovedbygget (4.-7. trinn), og i den ene paviljongen (1.-3. trinn). Det er 8 klasserom og 3 grupperom fordelt over 2 etasjer i hovedbygget. Disse har et areal på ca. 60m 2. Det er også et datarom i 1. etasje som benyttes innenfor den ordinære undervisningen. I paviljongen er det 6 klasserom og 3 grupperom. Klasserommene har et areal på 50-54m 2. I 1. etasje i hovedbygget har skolen et datarom. Her kan inntil 24 elever arbeide individuelt ved hver sin stasjonære pc. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 54 av 138

68 Spesialpedagogisk base er lokalisert i enden av den eldste paviljongen. Basen disponerer et rom på omkring 50m 2. Basen deler kjøkken, garderobe og toaletter med SFO-basen. SFO-basen ligger som nevnt over, i enden av brakkebygget. Elevene på trinn har klasserommene sine i motsatt ende av skoleanlegget. Dette medfører at de må ha garderobe begge steder, og at SFO i liten grad kan benytte klasserommene som støtteareal for sine aktiviteter. SFO-basen består i hovedsak av 2 tidligere klasserom på ca. 50m 2, og et kjøkken. SFO har ikke tilgang til støttearealer i samme bygg som basen. Avstanden til idrettshallen, bibliotek, sløydsal og de nærmeste klasserommene er imidlertid ikke lengre enn at disse kan benyttes ved behov. Fra basen er det godt utsyn til deler av uteområdet. Det er også lett tilgang til uteområdet fra basen. Garderobearealet synes knapt i forhold til antall barn i SFO. Skolebiblioteket har en sentral og åpen plassering ved hovedinngangen i arealet som tidligere var skolens gymsal. De fleste bokhyllene står på hjul, slik at de lett kan skyves til side eller flyttes etter behov. I biblioteket er det plassert ut flere sofagrupper der elevene kan sette seg ned og lese eller gjøre seg kjent med bibliotekets bøker. Det står også flere gruppe- /studiebord i biblioteket. Skolekjøkkenet ligger i enden av vest-fløyen i hovedbygget. Tilkomst til kjøkkenet er fra uteområdet via egen garderobe, eller innvendig via korridor ved lærerarbeidsrommet. Det er fire arbeidsstasjoner i rommet. Stasjonene er plassert langs veggene slik at rommet ellers kan utnyttes fleksibelt dersom skolen ønsker det. Spise- og teoriavdelingen består av 4 gruppebord. Rommet er rehabilitert de senere år, og fremstår som et lyst og trivelig lokale. Sløydsalen er lokalisert mellom skolekjøkkenet og lærerarbeidsrommet. I sløydsalen står det 12 sløydbenker organisert i grupper. Langs vindusveggen er det en lang arbeidsbenk med enkelte fastmonterte redskaper. En elektrisk båndsag står fritt plassert på gulvet. En støvsuger beregnet for bl.a. støv fra sag står lett tilgjengelig ved siden av sagen. Det meste av verktøy og utstyr er plassert i låsbare skap langs den ene langveggen. Materialer/treplanker er lagret åpent i rommet på kortveggen. I tilknytning til sløydsalen er det et mindre lakkrom. Det er vindu i veggen mellom rommene. Skolen har ikke andre lokaler til kunst og håndverksfaget. Disse arealene er omdisponert til generelle læringsarealer pga at deler av brakkebygget er stengt. Spesialrom kroppsøving. Skolen fikk ny idrettshall i Foruten selve idrettshallen er her også scene, styrkerom, vestibyle, skogang, garderober med dusj og toaletter og lager. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til naturfag og musikkfaget. Samla bruttoareal Avaldsnes skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 990 m2 17 rom Grupperom 165 m2 11 rom Garderober og toalett 218 m2 22 rom SFO 99 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 61 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 303 m2 Mat og helse 66 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 87 m2 3 rom Bibliotek 104 m2 1 rom Andre spesialareal 46 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 238 m2 Lærerarb.pl. 121 m2 Kontor 35 m2 Forkontor 14 m2 Møterom - Personalrom 53 m2 Personalgarderober/WC 15 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Avaldsnes skole har et samlet netto generelt læringsareal på 1534m 2. Dette tilsier en kapasitet på rundt 305 elever, noe som vil gi ca. 18 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 55 av 138

69 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Klasseromkapasitet De 17 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 990m 2. Dette tilsier en kapasitet opp mot 445 elever, med et gjennomsnitt elevtall pr. klasserom på rundt 26 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 303m 2. Spesialavdelingen (46m 2 ) er inkludert i dette arealet. Normen anbefaler ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal for nye B300 skoler. Avaldsnes skole mangler spesialrom i musikk og naturfag. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes for begrensninger i støtteareal/grupperom, garderobekapasitet og manglende spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Samlet sett vurderes Avaldsnes skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. 3 av klasserommene og et grupperom i er i dag stengt av som følger av dårlig inneklima. Kapasitetsvurderingen her forutsetter at alle klasserom blir tatt i bruk. Uten tilgang til overnevnte areal reduseres kapasiteten med elever. Konklusjon Hovedinntrykket av Avaldsnes skole er at den er godt egnet til skoledrift, og at den holder en god teknisk standard. Deler av brakkebygget i sør er et unntak. Denne har ikke tilfredsstillende standard, og må enten totalrehabiliteres eller rives. Baser for SFO og spesialavdeling ligger i enden av brakkebygget. Lokalene her holder en relativt god standard, men plasseringen er neppe ideell for verken SFO eller spesialbasen. Det bør vurderes å etablere flere og mindre arbeidsrom for lærerne. Gjerne basert på trinn- eller teamorganisering. Samlet areal til lærerarbeidsplasser ved skolen er godt avstemt med foreslåtte arealnorm. Elevtallprognosene viser et forventet stabilt elevtall på i underkant av 250 elever. Det vil si at skolen vil ha ledig kapasitet i årene som kommer. 400 Elevtallsprognose og kapasitet for Avaldsnes skole (medtatt at paviljong er revet )(tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 56 av 138

70 3.2.6 Håvik skole Håvik skole ligger på vestsiden av riksvei 47 på Håvik. Den ble bygget i 1974, som en delvis åpen skole i to etasjer. Etter hvert har en delt opp det opprinnelige klasselandskapet med vegger, slik at hver klasse i dag har sitt eget rom. Etter mange år uten gymnastikksal, ble Håvikhallen bygget i En av klassene har klasserom her og SFO har base her. Innendørs undervisning i kroppsøving foregår i idrettshallen. Fasader og tak på hovedbygget er rehabilitert de senere år. Skolen har i dag 130 elever og omkring 20 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass og ulike leke- og aktivitetsområder. Mellom skolebygget og idrettshallen er det en stor skolegård som benyttes både i skoletiden og på SFO. På motsatt side av skolebygget har skolen en ballbinge, en idrettsbane og flere lekeapparater. En jungel er nylig oppført. Nord for skolen er det en gressplen som bl.a. benyttes til aking om vinteren. Uteområdet tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalinger for skolers uteareal. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse holder til i underetasjen like ved inngangen til skolen. Her er det kontorer til rektor og inspektør, et innvendig kontor for sekretær, samt arkivrom og et konferanserom. Lærerne sine arbeidsrom ligger i nærheten av administrasjonen. Arbeidsplassene fordelt på to arbeidsrom. Arbeidsrommet på baksiden får dagslys inn gjennom små vinduer oppe under himlingen. Personalrommet ligger i tilknytning til arbeidsrommene. Garderober og toaletter for ansatte ligger også i denne delen av skolebygget. Lærings- og elevareal Skolen har 7 klasser og 7 klasserom. Klasserommene ligger i hovedsak i 2. etasje. Her har skolen 5 klasserom. Et trinn har klasserom i underetasjen og et trinn har klasserom i Håvikhallen. Skolen er bygget etter prinsipper for «åpen skole», dette ser man blant annet ved at en klasse har adkomst til eget klasserom gjennom et annet undervisningsrom. Disse kan åpnes og lukkes etter behov.. Skolen har et grupperom i underetasjen og et i 1. etasje. I tillegg har skolen tilgang på flere rom etter behov i Håvikhallen. De fleste klassene har egne garderober med wc i direkte tilknytning til klasserommene. 2 klasser i hovedbygget deler garderober. Tilfluktsrommet i underetasjen benyttes som støtteareal i forhold til data, spes.ped. og delingstimer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 57 av 138

71 SFO har base i Håvikhallen. Her har de egen inngang direkte fra uteområdet. Fra SFO-basen er det også lett tilgang til idrettshallen. SFO har et eget avgrenset uteområde rett utenfor basen, men hele uteområdet disponeres av SFO på ettermiddagstid. Skolebiblioteket ligger midt i skolebygget, i 2. etasje. De 5 klassene som har klasserom her i 2. etasje har lett tilgang på biblioteket. For de 2 siste klassene er veien til biblioteket noe mer kronglete ved at de har adkomst via andre undervisningsrom. Arealene der skolebiblioteket holder til er store og luftige. Arealet kan deles av ved å trekke for en foldevegg. Lokalene benyttes også til fellessamlinger for hele skolen. Spesialrom for kunst og håndverk. I underetasjen har man laget til et lite verksted for sløydaktiviteter. Rommet har et gulvareal mindre enn 20m 2 og her er ikke vinduer. Dette begrenser arealets funksjonalitet. Utover dette har skolen ikke lokaler spesielt tilrettelagt for kunst og håndverksfaget. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen. Her er det 4 arbeidsstasjoner og fire gruppebord for bespisning og mulighet for teoriundervisning. Kjøkkenseksjonene er oppgradert de senere år. I kroppsøvingsfaget har skolen tilgang på gode fasiliteter i Håvikhallen. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til musikk og naturfag. Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Håvik skole har et samlet netto læringsareal på 715m 2. Dette tilsier en kapasitet på 143 elever, noe som vil gi elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. 5 av klasserommene er rundt 60m 2, mens de to siste er rundt 45m 2. Klasserommene summerer seg samlet til 400m 2. Skolen har bare ett grupperom i hovedbygget. 5 av klasserommene har kapasitet til å huse fulle klasser på 28 elever. De to minste har kapasitet til rundt 19 elever. Dette tilsier en kapasitet på 178 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 234m 2. Tallet trekkes opp av et relativt stort bibliotek/mediatek. De øvrige spesialrommene er små. Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag. Klasseromkapasiteten legges til grunn for kapasitetsvurderingen ved Håvik skole. Tallet reduseres noe pga. manglende støttearealer (grupperom og spesialrom). Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Tilfluktsrommet er kategorisert som annet spesialareal (90 m 2 ). Samla bruttoareal Håvik skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 715 m2 Klasserom 400 m2 7 rom Grupperom 14 m2 1 rom Garderober og toalett 163 m2 23 rom SFO 139 m2 4 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 234 m2 Mat og helse 60 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 16 m2 2 rom Bibliotek 67 m2 1 rom Andre spesialareal 90 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 189 m2 Lærerarb.pl. 52 m2 Kontor 23 m2 Forkontor 10 m2 Møterom 16 m2 Personalrom 42 m2 Personalgarderober/WC 11 m2 Kopi og arkiv 34 m2 Annet personalareal - Samlet sett vurderes Håvik skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 58 av 138

72 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Konklusjon: Skoleanlegget fremstår i hovedsak som helhetlig og funksjonelt, men skolen mangler grupperom og flere spesialromfunksjoner. Personalarbeidsplassene bør utbedres slik at alle lærerne sikres like gode arbeidsforhold. Arealet til lærerarbeidsplassene tilfredsstiller ikke normen med dagens elevtall (skoleåret 2014/15). Uteområdet er flott tilrettelagt og sambruk skole/sfo og idrettshall virker nærmest ideell. Elever vest i skolekretsen velger i stor grad privatskolen Kvalavåg Montessoriskole fremfor Håvik skole. Elevtallsprognosen viser at elevtallet vil holde seg stabilt rundt vurdert maksgrense på rundt 160 elever. Skolen vil kunne håndtere forventet elevtall innenfor dagens bygningsmessige rammer Elevtallsprognose og kapasitet for Håvik skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 59 av 138

73 3.2.7 Kopervik skole Kopervik skole ligger på Østrem, nord for Kopervik sentrum. Skolebygget består i hovedsak av to fløyer som er satt sammen i en «L-form». Skolen ble tatt i bruk i 2000, og har en utforming basert på fleksibel og variert bruk av læringsarealene. Skolen er dimensjonert for 2 klasser pr. årstrinn, og har i dag 14 klasser, pluss velkomstklasse og spesialavdeling. Alle trinnene har egne klasserom. Skolen har 333 (inkl. velkomstkl.) elever og ca. 50 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget, 2 ballbinger, sandkasser, klatrestativer og klatrevegg, balanseløype, lekeapparater, uteklasserom (amfi) og en gressplen med ulike aktivitetssoner. Skolen disponerer i tillegg et større område som ikke er opparbeidet til faste aktivitetsformål. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert midt i skolebygget. Administrasjon og skoleledelse har kontorer i 1. etasje, rett inn fra hovedinngangen. Her er det til sammen 6 kontorer i ulike størrelser, samt støttearealer som arkiv og rekvisitarom. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 6 arbeidsrom i ulike størrelser. Arbeidsrommene ligger i 2. etasje, i et skjermet område av skolebygget. I personalavdelingen er det også herre- og damegarderober med toalett. Det er et pauserom og et mindre kopirom. Lærings- og elevareal Klasserommene er organisert som hjemmeområder for hele trinn, og det er 7 slike hjemmeområder i skolen. I vestfløyen har trinn sine hjemmeområder. Her ligger også SFO-basen. I østfløyen har trinn side hjemmeområder. Det er det også en spesialpedagogisk base i 1. etasje, samt hjemmeområde for velkomstklasse. Hjemmeområdene er utformet med et stort rom som deles av hele trinnet, dvs. omkring 50 elever. 2 grupperom ligger i direkte tilknytning til hvert av disse storklasserommene. I tillegg disponerer trinnet sammen med nabotrinnet et større fellesareal som kan benyttes til avlastningsrom, f.eks. når man ønsker å dele trinnet. Alle trinnene har egen garderobe med inngang til fellesområdet. Garderobene har egen inngang fra skolens uteområde og det er elevtoaletter i alle garderobene. SFO-basen ligger i 1. etasje i fellesarealet mellom 1. og 2. trinn. Fra SFO-basen er det godt utsyn til deler av uteområdet, og lett tilgang til uteområdet via garderobene til 1. og 2. klasse. Garderobene til elevene på 3. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 60 av 138

74 og 4. trinn ligger i etasjen over, og er lett tilgjengelig både i skole- og SFO-tiden for elevene. Skolens spesialrom for kroppsøving, mat og helse samt et fellesareal ligger like ved SFO-basen, slik at disse arealene er lett tilgjengelig for SFO som støtteareal. SFO-basearealet lar seg lett utvide ved at det er store skyvedørsfelt mellom fellesareal og storklasserommene til 1. og 2. trinn. Skolebiblioteket har en sentral og åpen plassering midt i skolebygget, og er lett tilgjengelig for alle skolens elever. Heis mellom etasjene er plassert ved biblioteket, slik at de som er avhengig av denne også har en lett vei frem til biblioteket. «Biblioteket» har en åpen utforming ved at det benytter «ledig» felles gangareal og at det ikke har dører eller vegger mot gangarealet. Spesialrom i kunst og håndverk er lokalisert i 2. etasje i «midtbygget». Rommet er innredet med arbeidsbord i ulike størrelser. Bak i rommet står det 6 høvelbenker. Langs vindusveggen er det to arbeidsbenker, og her er det fastmontert en del verktøy og arbeidsredskaper. En del verktøy til tresløyd er lagret og lett tilgjengelig fra faste plasser på veggplate. Treplanker og materialer er lagret åpent i rommet. Gymsalen ligger mellom undervisningsfløyene og er lett tilgjengelig for alle trinn.. Musikkrommet ligger i 1. etasje midt i skolebygget. Det er godt med gulvplass i rommet, og elevene sitter på benker som lett lar seg flytte rundt etter behov. I rommet er det plassert flere ulike instrumenter som er tilgjengelig i undervisningen. I tilknytning til musikkrommet er der også et mindre øvingsrom og et lager. Skolekjøkken/Mat og helse ligger i 1. etasje mellom gymsalen og musikkrommet. Rommet har 4 arbeidsstasjoner og en kombinert spise- og teoriavdeling. Skolen har ikke spesialutstyrt rom for naturfag/forskerrom. Samla bruttoareal Kopervik skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 811 m2 7 rom Grupperom 190 m2 14 rom Garderober og toalett 292 m2 34 rom SFO 60 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 436 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 657 m2 Mat og helse 62 m2 1 rom Musikk 75 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 105 m2 2 rom Bibliotek 127 m2 1 rom Andre spesialareal 288 m2 7 rom Nettoareal personalavdeling 195 m2 Lærerarb.pl. 54 m2 Kontor 62 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 62 m2 Personalgarderober/WC - Kopi og arkiv 17 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Kopervik skole har et samlet netto læringsareal på 1789m 2. Dette tilsier en kapasitet på 357 elever, noe som vil gi ca. 51 elever pr. trinn/hjemmeområde. Klasseromkapasitet. De 7 hjemmeområdene har form som «dobbeltrom» på ca. 120m 2. 2 og 2 storrom deler i tillegg et fellesrom. Klasserommene er utformet slik at det lett kan settes opp en vegg slik at man får to tradisjonelle klasserom ut av hvert storrom. Samlet areal for klasserommene summerer seg til 811m 2. Klasseromkapasiteten tilsier en samlet elevkapasitet på rundt 390 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 359m 2 (Areal for spesialpedagogisk base og velkomstklasse er trukket fra tallet som vises i tabellen). Skolen mangler spesialrom i naturfag. Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det foreslåtte arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 300 elever (B300) anbefales det ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal. Samlet vurdering for elevkapasiteten forutsetter at skolen har en god utnyttelse og bruk av baserommene Skolen kan kapasitetsvurderes som en tradisjonell «klasseromsskole» med en kapasitet på 14 klasserom med god tilgang på støttearealer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 61 av 138

75 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Samlet sett vurderes Kopervik skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Elevkapasitet i spesialavdeling og velkomstklasse kommer i tillegg. Konklusjon: Hovedinntrykket er at skolen har en funksjonell og helhetlig utforming. Hjemmeområdene til trinnene har gode støttearealer med grupperom, fellesareal og spesialrom i nærheten. Trinnene har gode garderobe- og toalettløsninger. Skolens idrettsareal består av ett sett garderober, apparatrom og gymsal. Arealet er funksjonelt og dekker skolens behov. Elevtallsprognosene viser en forventet økning i elevtallet opp mot elever i slutten av perioden. Det vil si at skolen i siste del av perioden blir en 3 parallell skole (se tabell under). Skolen må da få utvidet sine undervisningsarealer, lærerarbeidsplasser og personalfunksjoner for å kunne ta i mot den forventede økningen i elevtallet Elevtallsprognose og kapasitet for Kopervik skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 62 av 138

76 3.2.8 Eide skole Eide skole ligger like ved Kopervik sentrum. Skoleanlegget består av flere bygninger som er oppført til ulike tider. Den eldste delen ble tatt i bruk som skolebygg i Den første utbyggingen kom i Videre fikk skolen gymsal i 1964, og et nytt påbygg i I 1996 overtok skolen en naboeiendom, og her holder SFO til i dag. Siste påbygging kom i 1998 da skolen kunne ta i bruk en ny etasje på «midtbygget». Skolen har i dag 2 klasser pr. årstrinn, og alle klassene har egne klasserom. Til tross for at skolen er bygget ut i etapper, er de ulike delene av bygget satt sammen på en måte som gir inntrykk av et helhetlig skoleanlegg. Unntaket er SFO-bygget som ligger for seg selv på nabotomten. Skolen er i hovedsak bygget som en tradisjonell klasseromskole, der klasserommene ligger på rekke på en eller begge sider av en felles korridor. Skolen har i dag ca 325 elever og 34 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Uteområdet ligger i hovedsak på oppsiden (sørsiden) av skolebygget. På nedsiden mot Austre Karmøyveg er tomten ikke tilgjengelig. Tomten er ikke eid av Karmøy kommune. Uteområdet er fint opparbeidet med asfaltert skolegård, ballbinge, lekeplass og klatrevegg. Noe friareal til lek ligger også i tilknytning til SFO-basen. Tilgjengelig uteareal er målt til å være omkring 7300 m 2, inkl. SFO-arealet (målt på tegning). Dette er langt under anbefalt minimum for en skole med omkring 300 elever. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling holder til i den eldste delen av skolebygningen. Her har rektor, inspektør og sekretær sine kontorer. Det ligger to klasserom i samme del av bygget, og elevene har garderobene sine rett utenfor administrasjonen. I motsatt ende av dette bygget ligger personalrommet, en liten personalgarderobe med wc, samt et mindre rekvisitalager. Lærerarbeidsplassene med tilhørende garderober ligger i nabobygget. Et arbeidsrom ligger i 1. etasje sammen med et material- og møterom for personalet. Fra sistnevnte rom går det en trapp opp til et noe \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 63 av 138

77 større arbeidsrom. I begge etasjene er det kopimaskiner, møtebord samt felles lagringsplass. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert rundt i hele skolebygget. I den gamle delen av skolen ligger det 2 klasserom i tilknytning til administrasjonen, samt 1 rom i etasjen under. Der er ingen grupperom i denne delen av skolebygget, men i underetasjen er det et datarom og et mindre SFO-areal som delvis kan benyttes som støtteareal i undervisningen. I underetasjen er det laget til en større elevgarderobe med direkte inngang fra uteområdet. I «mellombygget» er det 3 klasserom i 1. etasje, og 5 klasserom i 2. etasje. Her er i tillegg 4 grupperom og 2 data-rom. Elevene har garderober i korridoren utenfor klasserommene. I østre fløy er det 4 klasserom, samt et mindre grupperom. Det ene klasserommet er betydelig større enn de øvrige rommene i denne fløyen. Dette rommet benyttes av SFO etter undervisning. Elevene har garderober i korridoren utenfor klasserommene. Gymsalen ligger i «mellombygget». Garderobeanlegget ligger i underetasjen, med adkomst til gymsalen direkte via trapp. Gymsalen benyttes også til fellessamlinger for hele skolen, men arealet er veldig knapt i forhold til slik bruk. SFO har hovedbase i et av skolens nabohus som ble kjøpt av kommunen i SFO disponerer i tillegg et baseareal i underetasjen på «Gamleskolen», samt et baserom Eide skole i sambruk med en av klassene i østfløyen. I tillegg har SFO mulighet til å benytte spesialrom og enkelte klasserom som Areal Antall rom støtteareal for sine aktiviteter. Samla bruttoareal m2 Skolebiblioteket ligger ved hovedtrappen i 2. etasje i mellombygget. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, lesekrok, studieplass for elever og bokhyller langs vegger og ut på gulvet. Skolen har et musikkrom i underetasjen i Østfløyen. Skolemusikkorpset har delvis stått for utbyggingen av dette rommet, slik at der er en sambruksordning mellom skolen og musikkorpset om bruken av arealet. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen i mellombygget. Det er 4 kjøkkenstasjoner og 4 gruppebord i rommet. Kjøkkenstasjonene er plassert langs veggene, slik at det er lagt til rette for at undervisning i andre fag også lett kan foregår i rommet. Skolekjøkkenet er rehabilitert de senere år. Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 826 m2 15 rom Grupperom 214 m2 10 rom Garderober og toalett 270 m2 28 rom SFO 48 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 49 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 451 m2 Mat og helse 103 m2 1 rom Musikk 151 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 152 m2 5 rom Bibliotek 45 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 364 m2 Sløydsal. Skolen har en tradisjonelt innredet sløydsal i Lærerarb.pl. 237 m2 underetasjen på mellombygget. Rommet er innredet med 7 Kontor 30 m2 Forkontor 15 m2 høvelbenker, et større gruppe/arbeidsbord og en arbeidsbenk Møterom 26 m2 langs vindusveggen. Treplanker og annet materiell ligger Personalrom 42 m2 lagret åpent i rommet. Enkelte elektriske maskiner står også plassert åpent i rommet. Det ser ikke ut til å være montert ekstra avtrekk eller ventilasjon i rommet (utover det som finnes i de ordinære undervisningsrommene). Personalgarderober/WC Kopi og arkiv Annet personalareal 5 m2 11 m2 - Rommet bærer ellers preg av god orden og av at utstyr og materiell blir tatt godt vare på. Vegg i vegg med sløydsalen har skolen et keramikkrom. Rommet er relativt lite og får bare dagslys gjennom et lite vindu under bakkenivå. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 64 av 138

78 Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Eide skole har et samlet netto læringsareal på 1406m 2. Dette tilsier en kapasitet på 281 elever, noe som vil gi ca. 19 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 15 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 826m 2. Dette tilsier en kapasitet opp mot 370 elever, med et gjennomsnitt elevtall pr. klasserom på rundt elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 399m 2. Noe av arealet ligger under bakkenivå og har derfor redusert tilgang på dagslys. Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det normen anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 300 elever (B300) anbefales det ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal. De aller fleste klasserommene er relativt små og skolen har lite støtteareal/grupperom. Delingstall 2,5 er derfor brukt for å beregne antall elever pr. m 2 i klasserommene. Samlet sett vurderes Eide skole å ha en funksjonell kapasitet på elever Merknad: Tilgjengelig uteområde er mindre enn det Helserådet anbefaler for skoler med mer enn 300 elever. Uten en utvidelse av uteområdet bør elevtallet ved Eide skole derfor ikke overstige 300. Konklusjon: De ulike skolebyggene som er oppført til ulike tider er bygget fint sammen slik at skolen fra utsiden fremstår som et helhetlig skoleanlegg. Den pedagogiske funksjonaliteten ved skolebygget er imidlertid mangelfull. Det er mye gangareal, mange trapper mellom etasjene og mellom ulike nivåer i bygget. I underetasjen ligger flere av undervisningsrommene under bakkenivå, og det er derfor dårlig tilgang på dagslys her. I enkelte deler av skolebygget er gangene trange og lite hensiktsmessig utformet, dette gjelder særlig i den eldste delen av bygget. Skolen har for få grupperom, og spesialrommene ligger for langt unna klasserommene til at disse kan fungere som støtteareal i den ordinære undervisningen. Skolen gir selv uttrykk for at de har lite lagringsplass. Dette gjelder særlig i forhold til lagerplass for plasskrevende utstyr som elevpulter og stoler som må lagres fra det ene året til det andre. Tidligere lager nyttes til aktivitetsrom for elever med spesielle behov. SFO har spredt virksomheten over 3 baser. Dette fører til at personalet blir bundet opp til de ulike basene, noe som videre fører til begrensninger i forhold til hvilket aktivitetstilbud SFO har mulighet til å gjennomføre. Elevtallprognosene viser en forventet økning i elevtallet utover i planperioden (Se tabell under). Elevtallet vil overskride vurdert kapasitetsgrense innen de nærmeste 2 årene, og det haster derfor med å finne kapasitetsløsninger for Eide skole. Selve arealene til lærerarbeidsplassene ligger over foreslått norm, men disse er lite funksjonelle med lite hensiktsmessige inventarløsninger. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 65 av 138

79 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Eide skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 66 av 138

80 3.2.9 Stokkastrand skole Stokkastrand skole ligger langs Austre Karmøyveg, omkring 3 km sør for Kopervik sentrum. Skoleanlegget består av to frittstående bygninger; et eldre bygg fra 1934 og et større hovedbygg fra Skolen har i dag en klasse pr. årstrinn og alle klassene har eget klasserom. 1. klasse holder til i «Gamleskolen», mens de andre klassene holder til i hovedbygget. Hovedbygget ved skolen var i utgangspunktet bygget som en såkalt åpen skole. I dag er de åpne arealene lukket igjen slik at rominndeling nå er mer lukket enn da skolen var ny. Det er i dag ca 135 elever og 19 ansatte ved skolen inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Stokkastrand skole ligger fint til med god tilkomst fra Austre Karmøyveg på vestsiden, og med fri natur og utsikt mot Karmsundet på østsiden. Uteområdet er fint opparbeidet med asfaltert skolegård, ballbinge, fotballbane og lekeplass. Oppgitt tomteareal er 8948m 2, mens tilgjengelig uteareal for aktiviteter i undervisning, friminutt og SFO er omkring 6850 m 2. Dette er noe knapt i forhold til anbefalt norm fra Helsedirektoratet, men med tilgang til naturområdet øst for skolen ligger man godt innenfor normen. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling holder til i 1. etasje i hovedbygget. Her er det kontorer for rektor og inspektør. Forkontoret ligger innvendig i bygget og har ikke tilgang til dagslys. Et mindre arkiv/lagerrom ligger i tilknytning til forkontoret. Et møte-/konferanserom ligger også i denne delen av bygget. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 3 arbeidsrom, og disse ligger samlet rundt personalrommet og administrasjonen. I samme området ligger også personalgarderober med toaletter. Fra personal- og administrasjonsavdelingen er det tilgang til klasserom i 1. etasje via skolekjøkkenet, og til klasserommene i 2. etasje via trapp fra personalavdelingen. Ikt-ansvarlig og bibliotekar deler et kontor i 2. etasje. SFO-leder har kontor i Gamleskole-bygget. Lærings- og elevareal Klasserommene ligger i hovedsak i 2. etasje i hovedbygget. Rommene er vel 60m 2 store. Alle klasserommene, med et unntak, har egen inngang fra egen garderobe. 1. klasse har klasserom i «Gamleskolen». Rommene i dette bygget oppleves som trekkfulle. Bygget er dårlig isolert og her mangler ventilasjonsanlegg. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 67 av 138

81 I hovedbygget er det 5 mindre grupperom. I tillegg er der 2 datarom og et grupperom som benyttes i leseopplæringen (SOL). Bare to av grupperommene ligger slik til at det er direkte tilkomst fra klasserom. I det gamle skolebygget har 1. klasse mulighet til å benytte SFO-basen som støtteareal i undervisningen. Alle klasserommene har egne garderober der det også er tilgang til toaletter. Skolebiblioteket ligger sentralt plassert i 2. etasje i hovedbygget. Den sentrale plasseringen gjør at biblioteket er lett tilgjengelig for alle klassene som hører til i hovedbygget. Biblioteket er fint innredet med ny stor sofakrok, datastasjon langs den ene veggen, arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og ut på gulvet. Alle hyllene er på hjul, slik at de med letthet kan flyttes etter behov. Arealet kan utvides ve å trekke til side foldevegger, men denne funksjonen blir i følge skolen ikke benyttet. Gymsalen ligger i enden av hovedbygget. Garderobeanlegg og utstyrsrom/lager ligger i tilknytning til gymsalen. Gymsalen kan også benyttes til fellessamlinger for hele skolen. Skolekjøkkenet ligger i 1. etasje i hovedbygget. Kjøkkenstasjonene er plassert langs veggene, slik at det er lagt til rette for at undervisning i andre fag. Samla bruttoareal Stokkastrand skole Areal m2 Spesialrom musikk. Skolen har ikke eget spesialrom for musikkfaget, men det er lagt til med instrumenter og musikkanlegg i tilfluktsrommet. Det er ikke tilgang på dagslys i rommet. Spesialrom Kunst og håndverk. Skolen har en tradisjonell sløydsal i underetasjen på Gamleskolen. Rommet er utstyrt med høvelbenker og et gruppe/arbeidsbord. Rommet mangler ventilasjon og har lav takhøyde. Skolen opplyser at dette fører til at rommet er lite i bruk. Undervisning i kunst og håndverk foregår for det meste i klasserommene. SFO-basen ligger i Gamleskolen. I 1. etasje ligger basen, et kjøkken og kontor for SFO-leder. I tillegg disponerer SFO 2 lekerom på loftet i det samme bygget. Lokalene har mange fine kvaliteter i forhold til SFObruk, men bygget er dårlig isolert og trekkfullt. Antall rom Netto generelt læringsareal 817 m2 Klasserom 446 m2 7 rom Grupperom 53 m2 3 rom Garderober og toalett 195 m2 26 rom SFO 98 m2 4 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 25 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 216 m2 Mat og helse 65 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 40 m2 1 rom Bibliotek 111 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 179 m2 Lærerarb.pl. 64 m2 Kontor 21 m2 Forkontor 17 m2 Møterom 16 m2 Personalrom 42 m2 Personalgarderober/WC 6 m2 Kopi og arkiv 14 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Stokkastrand skole har et samlet netto læringsareal på 817m 2. Dette tilsier en kapasitet på 163 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 7 klasserommene varierer i størrelse mellom 52 68,4 m 2, og summerer seg til 446 m 2. 6 av klasserommene er store nok til å huse fulle klasser på 28 elever. Det siste har plass til 24 elever. Dette tilsier en samlet kapasitet på 192 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 216m 2. Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag, men noe av undervisningen er lagt til tilfluktsrommet. Sløydsalen har lav takhøyde. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for manglende støtteareal og manglende spesialisert læringsareal. Funksjonell kapasitet for Stokkastrand skole vurderes til elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 68 av 138

82 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Konklusjon: Skoleanlegget har mange gode kvaliteter. Tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser er under anbefalt norm, men bør kunne løses innenfor dagens rammer ved å flytte enkelte funksjoner. Det samme gjelder de mangler skolen opplever i forhold til spesialrom. For lærere og elever på 1. trinn vil det være en fordel om trinnet får klasserom i hovedbygget. Dette vil man kunne få til ved å flytte en eller flere spesialromfunksjoner til det gamle skolebygget. Om ønskelig vil det også være mulig å flytte SFO-basen til hovedbygget, gjerne i sambruk på skolekjøkkenet. Dette vil gi god tilgang til gymsalen, sambruk klasserom vegg i vegg og til skolebiblioteket. Elevtallprognosen (se tabellen under) viser en forventet svak økning i elevtallet. Skolen vil kunne ta i mot denne økningen innenfor dagens rammer Elevtallsprognose og kapasitet for Stokkastrand skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 69 av 138

83 Veavågen skole Veavågen skole ligger sentralt til i Veavågen, vel 5 km nord for Åkrehamn. Skolen er bygget ut i flere etapper, og har i dag 5 bygninger. Det opprinnelige skolebygget (A) ble oppført og tatt i bruk i I dag er det personal- og administrasjonsavdeling her, samt noen undervisningsrom i bygget. I 1964 ble skolen bygget ut med en klasseromfløy (B) og en spesialromfløy (D) med tilhørende vestibyle og bl.a. gymsal, garderober og skolekjøkken. I 1987 fikk skolen en ny klasseromfløy (C). Denne ble videre utvidet i Et frittliggende undervisningsbygg (E) med flere klasserom ble tatt i bruk i Skolen har i dag ca. 300 elever, og ca.40 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass og ulike leke- og aktivitetsområder. Skolebyggene ligger midt på tomten, og uteområdet ligger derfor rundt på alle sidene av anlegget. I tilknytning til skolens uteområde ligger det en idrettsplass som skolen benytter i forbindelse med undervisning, i friminuttene og i SFO-tiden. I uteområdet har skolen en Tarzan-løype, forskjellige klatre- og lekeapparater, ballbinge, asfaltert skolegårdsområde med bl.a. oppmerket basketbane, tribune og amfiområde for uteundervisning. Uteområdet er fint opparbeidet og tilrettelagt for ulike aktiviteter, men mange bygg og utstikk gjør det vanskelig for personalet å ha god oversikt over de ulike aktivitetene som foregår i her. Størrelsen på det opprinnelige uteområdet er mindre enn anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Ved å ta i bruk ledig areal nord for skolen og idrettsbanen i vest tilfredsstiller imidlertid uteområdet gjeldende anbefalinger. Oppgitt areal for de ulike arealene som disponeres til lek og friminuttaktiviteter er skolegård 5815m 2, idrettsplass 2809 m 2 og lekeplass 1675 m 2. Samlet tilgjengelig uteområde er 10299m 2, og dette er innenfor anbefalt norm. Parkering ved skolen Parkeringsplassen på nedsiden av skolen benyttes av ansatte og besøkende. Parkeringsplassen tilhører bedehuset. Skolen er kjent med at eier vurderer salg av bedehuset, og dette kan medføre at skolen mister tilgang til parkering på dette området. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i den eldste delen av skolebygget. Rektor, inspektør og sekretær har kontorer i 1. etasje. Her er det også ett grupperom, pauserom for personalet, lager for renhold og et klasserom. Pauserom og grupperom er pusset opp den senere tid. Lærerne har sine arbeidsplasser i samme bygg, fordelt på 3 arbeidsrom i 2. etasje. I samme etasje er det et kopirom, toaletter, en liten garderobe, et møterom og kontorer for sosiallærer og miljøarbeidere. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 70 av 138

84 Lærings- og elevareal Klasserommene ligger spredt rundt i alle de 5 hovedbyggene. I administrasjonsbygget et det 1 klasserom, det er 3 klasserom i B-bygget, 6 i C-bygget, 2 i D-bygget og 4 i E-bygget. Til sammen har skolen 16 klasserom. Skolen har 12 grupperom. 3 av disse har direkte tilkomst fra klasserom. 3 ligger i administrasjonsbygget og er derfor lite bruksvennlig for andre klasser enn den som holder til i dette bygget. De øvrige klasserommene ligger spredt rundt på skoleanlegget med inngang fra felles gangareal. Skolen har også et dataloft (Brannkrav; kun 9 elever) og et tilgjengelig læringsareal (tidligere bibliotek) i 2. etasje på C- bygget. Adkomst til dette arealet er via trapp i enden av bygget. Elevene har i hovedsak garderober i korridor/gang utenfor klasserommene. I et «mellombygg» som knytter bygg A og B sammen, er det et toalettanlegg for elevene. Det er i tillegg enkelte elevtoaletter rundt i de ulike byggene. SFO har ikke egen base, men benytter flere klasserom i sambruk med klassene på de lavere trinnene. Skolebiblioteket ligger i 1. etasje, i den nyeste delen av skolebygget. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og ute i rommet, pc-stasjoner, sofakrok, gruppe-/studiebord og en egen «lesehytte». På den ene veggen er det montert opp en digital tavle, og foran dette er det montert opp en læringstrapp med plass til ca. 30 elever Det er også et grupperom i direkte tilknytning til biblioteket. Spesialrom for kunst og håndverk ligger i underetasjen i den eldste delen av skolebygget. Her er det en tradisjonell sløydsal på 53m 2 og et «formingsrom» på rundt 40m 2. Lokalene har lav takhøyde og er lite egnet til formålet. Arealene benyttes i liten grad til undervisning i kunst og håndverk. Gymsalen med utstyrsrom og scene ligger i D-bygget. Det er to elevgarderober her, men det er bare dusjanlegg i direkte tilknytning til den ene av garderobene. Den andre garderoben har et tilhørende dusjrom i etasjen under. Takhøyden i gymsalen er relativt lav. Skolekjøkkenet ligger også i D-bygget, i etasjen over gymsalen. Arbeidsstasjonene er plassert langs den ene vindusveggen. Rommet benyttes i dag også som fast klasserom. Musikkrommet ligger i underetasjen i D-bygget, under gymsalen. Arealet er i utgangspunktet tilfluktsrom, men benyttes i noen grad i tilknytning til musikkundervisningen. Langs den ene kortveggen er det laget til et lite sceneområde. På motsatt side er det 4 små vinduer oppunder taket. Her er det også en dør ut til uteområdet. Det står noen få bord og stoler i rommet, samt et piano. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til naturfag. Samla bruttoareal Veavågen skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 930 m2 16 rom Grupperom 211 m2 12 rom Garderober og toalett 161 m2 16 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 74 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 391 m2 Mat og helse 117 m2 1 rom Musikk 111 m2 2 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 110 m2 4 rom Bibliotek 53 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 263 m2 Lærerarb.pl. 114 m2 Kontor 39 m2 Forkontor 22 m2 Møterom 14 m2 Personalrom 54 m2 Personalgarderober/WC 5 m2 Kopi og arkiv 15 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Veavågen skole har et samlet netto læringsareal på 1376m 2. Dette tilsier en kapasitet på 275 elever, noe som vil gi 17 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 16 klasserommene varierer i størrelse mellom 48 78m 2, og summerer seg til 930m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på 418 elever og i gjennomsnitt 26 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 71 av 138

85 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 391m 2. Skolen mangler spesialrom i naturfag. Forslag til arealnorm anbefaler at barneskoler med omkring 400 elever (B400) planlegges med omkring 600m 2 spesialisert læringsareal. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger som følger av små klasserom og manglende støtteareal/grupperom, SFO-base og noe spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn for kapasitetsvurderingen. Funksjonell kapasitet for Veavågen skole vurderes til elever. Konklusjon: Veavågen skole er bygget ut i mange etapper, og skoleanlegget bærer preg av at utbyggingen ikke har fulgt en helhetlig plan. Det er mange fløyer, mange trapper og mye gangareal. Dette fører til lite sammenheng mellom sentrale funksjoner i bygget, og fører til redusert funksjonalitet. Klasserommene ligger spredt rundt i alle byggene, og det er ikke klare soner eller hjemmeområder for trinnene. Grupperommene ligger også spredt rundt i skoleanlegget, og flere har en lite funksjonell plassering i forhold til klasserommene. Administrasjon- og personalavdelingen har en grei plassering for besøkende, men ligger langt unna de fleste undervisningsarealene og kan derfor oppleves som lite funksjonell. Samlet areal til lærerarbeidsplasser er under foreslåtte arealnorm. Skolen mangler enkelte spesialromfunksjoner, og flere av de eksisterende spesialrommene tilfredsstiller ikke dagens standard. SFO har ikke egen base. Elevtallprognosene viser en forventet økning i elevtallet ved Veavågen skole de kommende år, men utover i perioden er det ventet at tallet vil stabilisere seg rundt 350 elever (Se tabell under). Skolen vil få utfordringer i forhold til å møte økningen i elevtallet, men utfordringene vil kunne løses innenfor dagens fysiske rammer. En midlertidig løsning for å ta «elevtallstoppen» kan være å omdisponere fellesrom og/eller spesialrom enkelte skoleår. 400 Elevtallsprognose og kapasitet for Veavågen skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 72 av 138

86 Sevland skole Sevland skole ligger på Sevland, knappe 2 km nord for Åkrehamn. Skoleanlegget består av 3 bygg; - Gamleskolen, 74-bygget og nybygget. «Gamleskolen» ble tatt i bruk i I dag er det administrasjons- og personalavdeling her. I 1974 fikk skolen et nytt bygg med blant annet gymsal, spesialrom og flere klasserom. I 2004 fikk skolen et nytt påbygg, og dette ble utformet slik at hele skoleanlegget ble et sammenhengende bygg. Skolen har et fint opparbeidet uteområde på sørsiden av skolebygget. Sevland skole har i dag ca 160 elever (inkl. velkomstklasse med elever hovedsakelig fra sone 1 og 2), og ca. 25 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet I området nærmest skolebygget er uteområdet opparbeidet med asfaltert skolegård. Uteområde ellers ligger på et lavere nivå sør for skolebygget. Her er det opparbeidet og tilrettelagt for ulike aktiviteter som ulike leke- og klatrestativer, fotballbane, Tarzan-stativ og klatre/balanseløype. I uteområdet er det også to store gressplener, flere sittegrupper og oppmerket areal for ulike aktiviteter. Tilgjengelig uteareal for undervisning, friminutt og SFO er ca m 2. Dette er i tråd med anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i det gamle skolebygget som ble tatt i bruk i Rektor, inspektør og sekretær har kontorer i 2. etasje. Her er det også et konferanserom samt garderobe og toaletter for administrasjonen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på 3 arbeidsrom i 1. etasje. Arbeidsrommene ble pusset opp våren 2014, og fikk etter det god standard. Garderober og toaletter for personalet ligger i samme etasje, mens pause-/personalrom ligger i etasje over. Lærings- og elevareal Klasserommene ligger samlet på rekke i hovedbygget, samlet på et plan. Skolen har 10 klasserom, og disse varierer i størrelse fra det minste på 51 m 2 til de to største på henholdsvis 106 m 2 og 119 m 2. De to største klasserommene er oppført slik at de med små grep kan deles i 2 like store rom. Skolen har inneværende skoleår 8 klasser, pluss en velkomstklasse. Det er 3 grupperom i 74-bygget, og 1 av disse har inngang direkte fra klasserom. De to andre fra gang. Det er 2 grupperom i nybygget. Begge romma er direkte adkomst til et klasserom \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 73 av 138

87 Skolen har også 3 torg (fellesareal) som benyttes som støtteareal i undervisningen. På galleriet over biblioteket er det laget til et datarom. SFO har base på skolekjøkkenet. I et hjørne har SFO satt inn noen hyller og en hjørnesofa som avgrenser denne delen av rommet. Her har SFO også noen skap der de oppbevarer utstyr og materiell. Fire større gruppebord benyttes i sambruk SFO og mat og helse. Sambruksløsningen er neppe optimal, verken for undervisning i mat og helse eller for aktivitetene i SFO. Skolebiblioteket er lokalisert til «Torget» i vest-fløyen. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og lavere bokbokser på gulvet for de yngste elvene. Fra biblioteket er det en trapp opp til et åpent galleri der det står noen flere bokhyller, noen studiebord og datastasjoner. Spesialrom for kunst og håndverk ligger i den nyeste delen av skolebygget. Inngang til rommet er fra innvendig korridor, men det er også mulig å komme inn med materialer o.l. direkte fra uteområdet. Rommet er innredet med ulike typer arbeidsbord, beregnet for ulike arbeidsformer. Det er også satt inn en kjøkkenseksjon langs den ene veggen. I ytterveggen mot skoleplassen er det høye vinduer fra gulv til tak. Dette gir både godt dagslys inn i rommet, og det gir medelever på utsiden mulighet til å studere noen av arbeidene som er i produksjon på innsiden. Treplanker og annet materiell lagres åpent i rommet. Gymsalen med utstyrsrom ligger i hovedbygget. Garderober med dusj og toaletter ligger i etasjen under. Garderober, dusj og toaletter ble totalrenovert i Skolekjøkkenet ligger i den eldste delen av hovedbygget. Det er fire arbeidsstasjoner i rommet, og disse er plassert langs den ene langveggen. Skolekjøkkenet disponeres i sambruk undervisning og SFO. Kjøkkenet er pusset opp de senere år, og rommet fremstår som lyst og trivelig. Musikkrommet ligger midt i hovedbygget. Det står utplassert en del bord og stoler som lett kan flyttes rundt i rommet etter behov. Det står et piano i rommet, og det er montert digital tavle med projektor på veggen. Et grupperom ligger i tilknytning til musikkrommet. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til naturfag. Samla bruttoareal Sevland skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 995 m2 Klasserom 621 m2 10 rom Grupperom 61 m2 5 rom Garderober og toalett 108 m2 13 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 204 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal 344 m2 Mat og helse 79 m2 1 rom Musikk 62 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 89 m2 2 rom Bibliotek 67 m2 1 rom Andre spesialareal 48 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 401 m2 Lærerarb.pl. 133 m2 Kontor 36 m2 Forkontor 14 m2 Møterom 58 m2 Personalrom 71 m2 Personalgarderober/WC 73 m2 Kopi og arkiv 17 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Sevland skole har et samlet netto læringsareal på 995m 2. Dette tilsier en kapasitet på 199 elever, noe som vil gi 20 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 10 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 621m 2. 2 av klasserommene er store dobbeltrom som kan deles i 2 dersom skolen får behov for flere rom. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 26,4. Dette tilsier en samlet kapasitet på 238 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 296m 2 (I forhold til tallet i tabellen er areal som benyttes av velkomstklasse trukket fra) Skolen mangler spesialrom i naturfag. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 74 av 138

88 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger i støtteareal, manglende SFO-base og spesialrom naturfag. Funksjonell kapasitet for Sevland skole vurderes til elever. Konklusjon: Sevland skole har fått et mer funksjonelt skolebygg etter siste utbygging, men anlegget bærer preg av det er bygget ut i ulike etapper. Plassering av Administrasjons- og personalavdeling er ikke optimal i forhold til funksjonell skoledrift (Gamlebygget) Samlet tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser ligger over foreslåtte arealnorm med dagens elevtall (skoleåret 2014/15). Antall klasserom og størrelsen på disse er noe overdimensjonert basert på dagens elevtall. Tallet på grupperom er lavt, men skolen har ledig klasserom, flere fellesareal som kan benyttes som støtteareal i undervisningen. Dersom skolen får behov for enda flere klasserom, kan man med små grep dele av de to store klasserommene og med dette få to nye klasserom tilgjengelig. Elevtallprognosen viser et forventet stabilt elevtall ved Sevland skole utover i planperioden. Skolen har kapasitet til å kunne ta i mot flere elever / klasser. 250 Elevtallsprognose og kapasitet for Sevland skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 75 av 138

89 Grindhaug skole Grindhaug skole ble bygget i Skolen ligger langs Åkravegen i Åkrehamn. Skoleanlegget består av flere bygninger. Hovedbygget består av en undervisningsfløy øst, en undervisningsfløy vest og en administrasjonsfløy som binder skolebyggene sammen. I tillegg har skolen et gymbygg og et mindre undervisningsbygg i tilknytning til gymbygget. Grovt sett kan skolebygget deles inn i 5 sammenhengende bygg/fløyer. Gymavdelingen og et mindre undervisningsbygg er frittliggende plassert i forhold til hovedbygget. Skolen er dimensjonert for 2 klasser pr. årstrinn, og har i dag 14 klasser. Alle klassene har eget klasserom. Skolen har ca. 275 elever og ca. 35 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere.. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget, fotballbane med grusdekke, klatrestativer, balanseløype, lekeapparater og en gressplen med ulike aktivitetssoner. Oppgitt tomteareal for skolen er 16683m 2. Av dette er ca. 9350m 2 tilgjengelig areal for elevene. I tillegg har kommunen kjøpt nabotomten i sør, slik at det totale uteområdet er ca m 2. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i en egen fløy i hovedbygget. Denne ligger mellom de undervisningsfløyene øst og vest. En ny korridor er oppført på utsiden av personalfløyen slik at elever og andre kan bevege seg innvendig mellom undervisningsfløyene, uten at de trenger å gå inn i personalavdelingen. Kontorer for rektor, inspektør og sekretær er samlet i nærheten av hovedinngangen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på 6 arbeidsrom i ulike størrelser. To av arbeidsrommene ligger innvendig i bygget uten direkte tilgang på dagslys. En slik plassering er ikke i tråd med gjeldende retningslinjer. Pauserom, kopirom, nærlager, toaletter og garderober for personalet er også lokalisert i denne delen av bygget. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert i 3 ulike deler av skoleanlegget: undervisningsfløy øst, undervisningsfløy vest og i et mindre undervisningsbygg i tilknytning til gymbygget. Undervisningsfløy øst er utformet som en tradisjonell klasseromfløy der de ulike undervisningsrommene ligger på rekke på hver sin side av en lang korridor. I denne delen av skolen er det 7 klasserom. I tillegg er her flere fellesrom som benyttes som støtteareal i undervisningen. Det er et matematikk, et datarom og 4 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 76 av 138

90 grupperom. I underetasjen er det i tillegg et større datarom samt SFO-basen som er disponibel det meste av undervisningstiden. I undervisningsfløy vest ligger biblioteket sentralt plassert midt i bygget. Klasserommene er organisert i tre soner, der hver sone disponerer et stort rom på ca. 90m 2 og et mindre rom på ca. 45m 2. På galleriet i biblioteket er det laget til et datarom som fungerer som støtteareal for undervisningen. Her er også to grupperom tilgjengelig i dette bygget. Alle undervisningssonene har egen inngang, garderobe og elevtoaletter. Undervisningsbygget som ligger i tilknytning til gymbygget ble oppført i forbindelse med 6-årsreformen i Her er det 2 klasserom. Det er direkte tilgang til eget grupperom fra begge klasserommene. Begge klasserommene har egne garderober med elevtoaletter, samt egen inngang fra et skjermet lekeområde på baksiden av bygget. SFO-basen ligger i 1. etasje i undervisningsfløy øst, vegg i vegg med skolekjøkkenet. Rommet er møblert med flere gruppebord, en sofakrok og enkelte hyller for oppbevaring av leker og annet utstyr. Det er ikke utsikt mot skolens uteområde fra SFO-basen, men basen ligger sentralt til i forhold til flere spesialrom som kan benyttes i SFO-tiden. Basens plassering er også hensiktsmessig i forhold til hente- og bringe. SFO-basen ligger ikke i umiddelbar nærhet til klasserommene. Dette kan gi enkelte utfordringer i forhold til bruk av klasserommene som støtteareal for SFO, samt i forhold til garderobesituasjonen. Skolebiblioteket er ligger sentralt plassert undervisningsfløy vest. Rommet er inndelt i ulike soner med lese/sofakrok, ulike gruppebord, arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller og datasone på galleriet. Dagslys slipper til i biblioteket fra galleriet og gjennom takvinduer. Noe indirekte lys kommer også inn gjennom elevgarderobene som ligger i tilknytning til biblioteket. Aktivitet/bevegelse opp og ned i trapp til galleriet oppleves tidvis forstyrrende for undervisningen i klasserommene som ligger vegg i vegg med trappen. Spesialrom i kunst og håndverk er lokalisert i undervisningsfløy øst. I 1. etasje har skolen en tradisjonelt utformet sløydsal med høvelbenker og ulike arbeidsbord- og benker. Treplanker og annet materiell ligger lagret åpent i rommet. Enkelte elektriske maskiner står også plassert åpent i rommet. Det ser ikke ut til å være montert ekstra avtrekk eller ventilasjon i rommet (utover det som finnes i de ordinære undervisningsrommene). I 2. etasje har skolen et større undervisningsrom for kunst og håndverk. Her er det satt inn arbeidsbord med ulike størrelser. Symaskiner står plassert langs den ene veggen, klare til bruk. Formingsmateriell er lagret i hyller og skap langs veggene. Her er også en kjøkkenkrok av nyere dato som pr. i dag ikke blir benyttet. Spesialrom Naturfag. Skolen har et eget rom som brukes til Tekno-lab. Her er det plassert utstyr, materiell og installasjoner som benyttes til Lego League. Noe utstyr og materiell som er beregnet for bruk i naturfag står lagret i skap i matematikkrommet. Gymsalen ligger i et eget bygg. Her ligger også garderobene og andre støttearealer for gymsalen. Gymsalen benyttes også til fellessamlinger for hele skolen. Skolen har ikke egne lokaler for musikkundervisningen, men i tilfluktsrommet er det lagt til rette med en del instrumenter og musikkanlegg. Rommet har imidlertid ikke tilgang på dagslys, og rommet har derfor klare begrensninger i forhold til undervisningsbruk. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 77 av 138

91 Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Grindhaug skole har et samlet netto læringsareal på 1860m 2. Dette tilsier en kapasitet på 372 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 16 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 1033m 2. Skolen har 3 store klasserom på rundt 100m 2. De øvrige klasserommene er ca. 50 eller 60 m 2. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 25,8. Dette tilsier en samlet kapasitet på 413 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 410m 2. (Areal for spesialpedagogisk base er trukket fra tallet som er vist i tabellen). Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det foreslåtte arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 400 elever (B400) anbefales det ca. 600m 2 netto spesialisert læringsareal. Samla bruttoareal Skolen mangler spesialrom i musikk. Tilfluktsrommet (200m 2 Kontor 33 m2 ) Forkontor 16 m2 benyttes i noen grad til møter/fellessamlinger. Møterom - Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i Personalrom 64 m2 Personalgarderober/WC 8 m2 klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger i støtteareal/grupperom og manglende Kopi og arkiv Annet personalareal 13 m2 - spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Funksjonell kapasitet for Grindhaug skole vurderes til elever. Tilgjengelig uteområde er større enn det Helsedirektoratet anbefaler for skoler med mer enn 300 elever. Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 16 rom Grupperom 107 m2 6 rom Garderober og toalett 419 m2 45 rom SFO 76 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 226 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 444 m2 Mat og helse 58 m2 1 rom Musikk - - Naturfag 59 m2 1 rom Kunst og håndverk 142 m2 2 rom Bibliotek 151 m2 1 rom Andre spesialareal 34 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Grindhaug skole 267 m2 134 m2 Konklusjon: Skolen består av flere bygg som er oppført til ulike tider. Utvendig virker bygget stort sett godt vedlikeholdt. Isolert sett har de enkelte byggene mange gode kvaliteter, men samlet sett oppleves skoleanlegget som mindre funksjonelt. Det er relativt store avstander mellom klasseromfløyene, mellom klasserom og SFO, og mellom klasserom og spesialrom. Dette preger helhetsinntrykket. Skolen har i utgangspunktet godt med støtteareal til klasserommene, men plassering og utforming er ikke i funksjonelle. Fleksibel, variert og tilrettelagt undervisning krever mer nærhet til støttearealer. Uteområdet virker oversiktlig og greit. Areal til lærerarbeidsplassene er under foreslåtte arealnorm for en skole dimensjonert for 350 elever. Elevtallsprognosen (se figur under) viser en forventet nedgang i elevtallet ved Grindhaug skole frem mot 2023/24. Mot slutten av perioden er det imidlertid ventet at elevtallet vil stige noe igjen. Det er forventet at skolen vil ha ledig kapasitet i årene som kommer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 78 av 138

92 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Grindhaug skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 79 av 138

93 Åkra skole Åkra skole ligger i Åkrehamn sentrum. Skoleanlegget består av flere bygninger som er oppført til ulike tider. Den eldste delen er opprinnelig fra Et påbygg ble oppført i forbindelse med skolestart for 6-åringer i 1997, og i 2005 stod en ny fløy i sør klar til bruk. Påbyggene er tilpasset den opprinnelige arkitekturen fra 1913, og bygget fremstår derfor som et helhetlig skoleanlegg tilpasset den opprinnelige stilen. Skolen er i utgangspunktet dimensjonert for en klasse pr. årstrinn, men har i dag 10 klasser totalt. Alle klassene har eget klasserom (4. klasse har klasserom på skolekjøkkenet). Skolen har i dag 200 elever og ca. 23 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Uteområdet ligger i hovedsak på den ene siden av skolebygget. Her er en stor ballplass, et beplantet lekeområde og en asfaltert skoleplass med stor trapp opp mot hovedinngangen. Totalt sett er uteområdet mindre innholdsrikt enn de fleste andre barneskolene i kommunen. Størrelsen på uteområdet er langt under anbefalt norm. Oppgitt tomteareal er 5914,4m 2. Av dette er omkring 4800m 2 tilgjengelig uteareal for aktiviteter i undervisning, friminutt og SFO. Tilgjengelig uteareal er langt mindre enn anbefalt norm. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling holder til i den ene ytterkanten av skoleanlegget, i en av de nyere fløyene. Rektor, sekretær og inspektør har kontorer her, men plasseringen av kontorene er ikke helt ideell i forhold til funksjonalitet og samarbeid for ledelsen. Lærerne har et større arbeidsrom i denne delen av bygget, og 15 lærere har sine arbeidsplasser her. Arealet er noe knapt (under anbefalt norm) når alle arbeidsplassene er i bruk. Personalrom, et mindre kopirom/lager og personalgarderober med wc er også lokalisert i denne delen av bygget. 4 lærere har arbeidsrom i motsatt ende av skolebygget. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert i det gamle hovedbygget og i et nyere tilbygg. I hovedbygget er det 7 klasserom. Fire av disse ligger i 2. etasje, mens 3 ligger i 1. etasje. I tillegg er her et tidligere klasserom som nå benyttes til SFO-base. Størrelsen på klasserommene her er ca. 53m 2. I denne delen av bygget er det bare 2 grupperom, et i hver etasje. Grupperommet i 1. etasje er vanskelig tilgjengelig med tilkomst fra uteområdet på baksiden av skolen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 80 av 138