MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Rådhuset, Møterom 309 Møtedato: Tid: 19:30 Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 1/15 14/4475 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL- RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE /15 15/139 BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN 3/15 15/217 LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD 4/15 15/174 SKOLEBRUKSPLAN /15 14/4468 REFERATLISTEN - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE /15 15/231 EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

2 MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Rådhuset, Møterom 309 Møtedato: Tid : Kl. 19:30 20:25 15/244 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Bakkevold Kåre KRF Nestleder Høvring Elisabeth Iversen H Medlem Tjøsvoll Bente FRP Medlem Pedersen Kim S. AP Forfall Medlem Bringedal Kjell Inge Medlem Leirvåg Ole Medlem Broshaug Gunnlaug Forfall Varamedlem Dyrland Sissel Bygnes Møtte for Broshaug Gunnlaug Varamedlem Hansen Ragnar Johan Møtte for Pedersen Kim S. Medlemmer: Forfall: Fra adm. (evt. andre): 7 To forfall. To varamedlemmer møtte. Elin Vikene møtte som sekretær. Utlagt på representantenes bord: Informasjonsskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Kommunens og fylkeskommunens ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Karmøy rådhus, Elin Vikene Sekretær

3 Saknr. 1/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL- RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet Saknr. 2/15 BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter forslag til vedtak. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar fremlagt forslag til fordeling av budsjett. Saknr. 3/15 LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter forslag til vedtak. Vedtak: Kommunestyret vedtar at planlegging og bygging av nytt MO - senter avventes til behovet for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste er avklart. Administrasjonen vil komme tilbake med sak om behov for lokaler til lavterskeltilbud i kommunen. Det forhandles fram forlenget leieavtale i Havnegaten 9 for lokaler til rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging). Saknr. 4/15 SKOLEBRUKSPLAN Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering.

4 Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen får i oppdrag å prioritere mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 3. Rådmannen får i oppdrag å utrede mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 2. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i Saknr. 5/15 REFERATLISTEN - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Saksprotokoll Budsjett- og økonomiplan Tatt til orientering. 2. Saksprotokoll Opprettelse av pårørendeutvalg/brukerråd for sykehjemmene Tatt til orientering. 3. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg Tatt til orientering. 4. Brev sendt Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Barne- og likestillings- og inkluderingsministeren vedrørende parkeringstillatelse for forflytningshemmede og fritak for bomavgift Tatt til orientering. 5. Aktuelt om universell utforming Tatt til orientering. Saknr. 6/15 EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Bakkevold orienterte om at avtalen med Haugesund Revmatismesykehus vedrørende terapibading ikke var i orden, og at han hadde sendt e-post til helse- og omsorgssjefen og kontaktet Haugesund Revmatismesykehus. Fikk svar om at det hadde vært misforståelser og at det skulle forhandles om dette Bakkevold orienterte om brev fra Norsk Forening for Utviklingshemmede (NFU) v/lars Gunnar Oma om boligsituasjonen for personer med utviklingshemming og følgende brev ble enstemmig vedtatt sendt som svar til NFU og kopi til hovedutvalg helse og omsorg: Side 3 av 4

5 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er kun et rådgivende organ for Karmøy kommune og har ingen beslutningsmyndighet. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne deler fullt ut de bekymringene for utviklingshemmedes boligsituasjon som brevet fra NFU gir uttrykk for. Vi vil forsøke via politiske kanaler å arbeide for å bedre boligsituasjonen for utviklingshemmede i Karmøy, samt å gi råd til løsninger av den vanskelige boligsituasjonen. Kopi av aktuelt brev fra NFU oversendes hovedutvalg helse og omsorg som har det politiske ansvaret innen det aktuelle området, samt beslutningsmyndighet for nødvendige tiltak. Side 4 av 4

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4475 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Rådmannens forslag til vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet

7 MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 14/ Møtested: Rådhuset, Møterom 309 Møtedato: Tid : Kl Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Bakkevold Kåre KRF Nestleder Høvring Elisabeth Iversen H Medlem Tjøsvoll Bente FRP Medlem Pedersen Kim S. AP Forfall Medlem Medlem Medlem Bringedal Kjell Inge Leirvåg Ole Broshaug Gunnlaug Varamedlem Hansen Ragnar J. PP Møtte for Pedersen Kim S. Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): 7. Ett forfall. Ett varamedlem møtte. Elin Vikene møtte som sekretær. Innkalling/saksliste godkjent. Innledningsvis orienterte byggeleder Jan Knutsen om Torvastad skole- og kultursenter. Protokollen skal godkjennes av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i neste møte. Karmøy rådhus, Elin Vikene Sekretær

8 Saknr. 38/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet Saknr. 39/14 OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE Behandling: Sekretær orienterte om eldrerådets vedtak av Bakkevold (KrF) fremmet følgende forslag til punkt 2: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber om at sak om pårørendeutvalg/brukerråd ved sykehjemmene prioriteres og legges fram til politisk behandling så snart som det er praktisk mulig. Det bør være to brukerrepresentanter i hvert utvalg som må velges på møte for pårørende. Innstillingen med Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalg helse og omsorg vedtar at det opprettes brukerråd for brukere med langtidsopphold ved sykehjemmene i Karmøy kommune gjeldende fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber om at sak om pårørendeutvalg/ brukerråd ved sykehjemmene prioriteres og legges fram til politisk behandling så snart som det er praktisk mulig. Det bør være to brukerrepresentanter i hvert utvalg som må velges på møte for pårørende. Saknr. 40/14 EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Bakkevold (KrF) orienterte om budsjettbehandlingen. 2. Bakkevold (KrF) orienterte om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes mandat og formål Side 2 av 3

9 Rådgivende organ i saker som har med mennesker med nedsatt funksjonsevne å gjøre, men ikke saker som gjelder enkeltpersoner. Gjelder tilkomst, tilgang, diskriminering, tjenester mm. Rådet skal konsentrere seg om større oppgaver som kommuneplan, arealdel, budsjett og levekår. Rådet kan ta opp saker på eget initiativ og kan også arrangere møter med organisasjoner/lag. 3. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Temaet ble diskutert og ble enstemmig vedtatt tatt opp som sak. Bakkevold foreslo følgende: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne finner det unaturlig at parkeringstillatelser for forflytningshemmede automatisk gir rett til fritak for å betale avgift ved passering av bomstasjoner. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne anmoder om at denne ordningen avvikles. Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt. Oversendes servicetorget for videresending til rett instans. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne finner det unaturlig at parkeringstillatelser for forflytningshemmede automatisk gir rett til fritak for å betale avgift ved passering av bomstasjoner. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne anmoder om at denne ordningen avvikles. 4. Oppsatt møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tirsdag den endres til mandag Svarbrev fra Statens Vegvesen vedrørende henvendelse fra rådet om manglende merking av buss-skur for synshemmede i Karmøy kommune utdelt. Side 3 av 3

10 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL- RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 1/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet

11 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 3/15 Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte og svarte på spørsmål. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar fremlagt forslag til fordeling av budsjett.

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar fremlagt forslag til fordeling av budsjett.

13 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I tråd med etablert prosedyre for budsjettbehandling i Karmøy kommune skal hovedutvalget vedta en nærmere detaljering av budsjettet for helse- og omsorgsetatens budsjettområde. Kommunestyret vedtar budsjett med et enkelt beløp for hver funksjon. Hovedutvalget fordeler budsjettet videre på funksjoner og gruppearter. Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett, samt de endringer som ble vedtatt i kommunestyrets budsjettbehandling i sak 91/14, budsjett og økonomiplan Fakta/saksopplysninger Bakgrunn for saken Følgende tekstpunkter gir føringer for disponering av budsjett: KST sak 91/14 pkt 11 Rådmannen gis fullmakt til å disponere øremerkede tilskudd utover det som er budsjettert, til det tiltenkte formål. KST sak 91/14 pkt 12 Hovedutvalg helse og omsorg gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjoner: 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende KST sak 91/14 pkt 16 Arbeidet med Vea Sykehjem 2 med 55 sykehjemsplasser gis høyeste prioritet. KST sak 91/14 pkt 17 Fredheim drives videre. Ny vurdering om bruk gjøres i forbindelse med oppstart av Vea 2. KST sak 91/14 pkt 18 Det opprettes inntil 16 korttidsplasser ved Norheim BBH for å imøtekomme behovet for korttidsplasser og avlastingsopphold. Det forutsettes at ressursbruken til nye korttidsplasser ses i sammenheng med behov og tilbud som kan ytes av hjemmetjenesten med tanke på effektiv ressursutnyttelse. Hovedutvalg for helse og omsorg vedtar nærmere retningslinjer for bruken av ressursene.

14 KST sak 91/14 pkt 19 Rådmannen fremlegger sak om konkurranseutsetting av nye tjenester innen helse- og omsorgsektoren. Det legges til grunn at valgte tjenester kan være interessante for profesjonelle aktører i bransjen. Tiltak budsjett 2015 Konkrete budsjett tiltak fremgår av ellers av rådmannens budsjettforslag og kommunestyrets vedtak. Budsjettmessige konsekvenser og kjente utfordringer Korttidsplasser Norheim / Hjemmetjenester Av kommunestyrets vedtak vedr opprettelse av korttidsplasser/hjemmetjenester fremgår det at hovedutvalget skal gi nærmere retningslinjer for bruken av midlene. Administrasjonen foreslår at budsjettbeløp fordeles med 50% på henholdsvis hjemmetjenester og institusjon, og at fordelingen vurderes på nytt etter første halvår. Konkurranseutsetting I forbindelse med at rådmannen skal fremlegge ny sak vedr konkurranse utsetting av omsorgstjenester vil det avhengig av hvilke områder som blir valgt påløpe en del kostnader i forbindelse med utarbeiding av konkurransegrunnlag og forberedelser. Det er ikke satt av ressurser til gjennomføring og oppfølging av konkurranseutsetting. Administrasjonen vil komme tilbake til dette i saksutredningen. Rekruttering av leger Over en tid har kommunen hatt store utfordringer med rekruttering av leger det kan medføre at kostnadene til rekruttering av leger øker for kommunen. Det er også mulig at vi må bruke vikarbyråer for å dekke behovet for lege. LAR Rådmannen vil komme med en ny sak vedr LAR tilbudet i kommunen. Garderober/arbeidstøy Kommunen avventer fremdeles en endelig avklaring fra arbeidstilsynet vedr krav til garderober og arbeidstøy. Dette vil kunne få noen økonomiske konsekvenser som ikke har budsjettmessig dekning.

15 Brukerbehov Kommunen har de siste årene hatt en sterk vekst i brukerbehov og det har ført til betydelige avvik mellom budsjett og regnskap. Det har i budsjettarbeidet vært et sterkt fokus på å jobbe med årsakene til dette avviket innenfor omsorgstjenesten og i barnevernet, slik at vi får en bedre balanse mellom budsjett og drift. Det er allikevel viktig å understreke at uforutsigbarheten på brukersiden er betydelig noe som krever at kommunen har evne til omprioritering av ressurser. Rådmannen vil med bakgrunn i disse utfordringene, følge utviklingen tett gjennom hele året. Ved avvik mellom budsjett og regnskap vil regulerende tiltak på tjenestesiden iverksettes, eventuelle justeringer i tjenesteproduksjonen vil bli meldt hovedutvalg ved første anledning. Helse og omsorgsjef, Nora Olsen-Sund sign. Oversikt over vedlegg:

16 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 2/15 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter forslag til vedtak. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar fremlagt forslag til fordeling av budsjett.

17 SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 4/15 Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte og svarte på spørsmål. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at planlegging og bygging av nytt MO - senter avventes til behovet for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste er avklart. Administrasjonen vil komme tilbake med sak om behov for lokaler til lavterskeltilbud i kommunen. Det forhandles fram forlenget leieavtale i Havnegaten 9 for lokaler til rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging).

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: 614 F60 Arkivsaksnr.: 15/217 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at planlegging og bygging av nytt MO - senter avventes til behovet for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste er avklart. Administrasjonen vil komme tilbake med sak om behov for lokaler til lavterskeltilbud i kommunen. Det forhandles fram forlenget leieavtale i Havnegaten 9 for lokaler til rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging).

19 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn: Det vises til sak i kmst vedr etablering av et mottak- og oppfølgingssenter for rusmiddelavhengige i området nord for Bygnestunet, budsjettvedtak i kmst den , samt sak til hovedutvalg helse og omsorg om plan for nytt mottak og oppfølgingsenter. MOsenteret skulle blant annet inneholde lokaler for fortsatt kommunal administrering og utdeling av Lar medikamenter. Det er nå avklart at Helse Fonna overtar all administrering og utdeling av Lar medikamenter i kommunen. 2. Aktuelt 2.1 Administrering av Lar medisiner i Karmøy kommune. Fra 1998 har pasienter fått Lar medikasjon i Karmøy kommune. Omfanget og antall brukere økte utover 2000 tallet. I 2014 var det ca 70 brukere som fikk Lar medisiner ved helsestasjon rus, en stor andel av disse fikk utlevert medisin daglig. I tillegg fikk en stor andel brukere utlevert medisiner andre steder, de fleste fra apotek. Styringsdokumentet for 2014 til de regionale helseforetak tydeliggjør at helseforetakene har ansvaret for Lar medisinering for pasientene. Tidlig i 2014 ble det startet forhandlinger mellom Karmøy kommune og Helse Fonna om fortsatt Lar medikasjon i kommunen. Helse Fonna ga tidlig i prosessen tydelige signal om at helseforetaket ønsket å videreføre ordningen med kommunal utdeling av Lar medisiner til brukerne i kommunene. Avtalen skulle omfatte dekning av personalkostnader samt dekning av leie for areal som nyttes til formålet. Den 5. desember ble det endelig avklart at Helse Fonna selv overtar utdelingen av Lar medikamenter til brukeren i Karmøy kommune fom 1. juni Helse Fonna vil selv bygge opp et team for administrering og utdeling av Lar medisiner i kommunen. 2.2 MO senter Etablering av nytt Mottak og oppfølgingsenter (MO - senter) for rusmisbrukere ble vedtatt i budsjett og økonomiplan for For å klare innflytting i MO - senteret innen medio juni 2016 var det nødvendig at planlegging og prosjektering av nytt MO senter startet våren 2014.

20 Det er benyttet ca kr ,- i planleggingsarbeidet. Formålet med bygget var å gi mulighet for en samordnet mottak, kartlegging og oppfølging av rusmisbrukere i kommunen. I tillegg ville en samlokalisering med psykisk helsetjeneste legge til rette for god samordning, kompetansebruk og utvikling av tjenestetilbudet på kort og lang sikt. Lar tilbudet var et av flere tiltak innen rusbehandling/-oppfølging i kommunen i det planlagte MO senteret. Lavterskeltilbudet til rusmisbrukere var planlagt lokalisert til Kopervik. Ved at helseforetaket overtar Lar medisineringen fra 1. juni 2015 vil det være uhensiktsmessig å bygge lokaler som er tilpasset dette formålet. Et MO senter uten Lar tilbud vil dermed kreve at utformingen og innholdet i bygget ville måtte endres vesentlig. 2.3 Behov for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste Rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging) har fortsatt behov for lokaler til den øvrige drift. Mottak, oppfølging og behandling av brukere ved ruskonsulentene. Helsetjenester til rusmisbrukere, undersøkelser, veiledning, sårstell, infeksjonsforebygging, mm. Samtaler og motivasjon for endring. Rusmisbruk, atferd, livsstil, mestring av livssituasjon og økt aktivitet og arbeid er sentralt. Areal og kontorer for personell som har oppfølging i brukerens hjem (boligoppfølging). Lavterskeltilbud. Dagens lokaler i Havnegaten er velegnet til fortsatt drift av den gjenværende delen av rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging) en tid framover. Leieavtale for lokaler i Havnegaten går ut medio Utleier stiller seg positiv til fortsatt utleie av lokalene. Forhandling om fortsatt leie kan startes opp etter politisk behandling. Sentrale myndigheter har et mål om at en større del av tjenestetilbudet til personer med rus og psykisk sykdom skal gis i kommunen og ikke i sykehus og institusjon. Det forventes dermed en økt satsing på brukergruppen i framtiden. Utvikling og satsing på rus og psykisk helsetjenester vil dermed medføre behov for økning av personale og dermed økte behov for lokaler. Rus og psykisk helsetjeneste er i gang med en omorganisering der det fra 1. januar er opprettet en felles virksomhet for rus og psykisk helsetjeneste med 5 underavdelinger; avdeling nord og avdeling sør, avdeling mottak og oppfølging, avdeling dag og aktivitet og avdeling Østremtunet. For å få

21 til en god samordning og maksimal effekt av omorganiseringen av rus og psykisk helsetjeneste er det behov for felles lokalisering i kommunen. Det sees i tillegg et behov for heldøgnsomsorgstilbud til eldre personer med rus og psykisk lidelse ut fra en økning av eldre brukere (kronikere) innen målgruppen. Et slikt tilbud krever høy kompetanse innen rus og psykisk helsearbeid. Deler av Bygnestunet vil være egnet til heldøgnsomsorgstilbud for rusmisbrukere. Dette pga byggets egnethet, samt nærhet til Østremtunet og Pilehagen som har personale med kompetanse på området. Kommunen har 4 dag og aktivitetstilbud til personer med rus og psykisk lidelse. Antall, innhold og utforming av dag og aktivitetstilbudet vil gjennomgås. Dette kan medføre at vil være et behov for lokaler til dag og aktivitetstilbud i kommunen. Det vil også vurderes å opprette lavterskeltilbud andre steder i kommunen ut fra brukernes behov og bosted. Administrasjonen vil arbeide for å få tilstrekkelig oversikt over de totale behov for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste. 2.4 Uavklarte forhold vedrørende lokaler, tjenestetilbud og organisering i kommunen. En rekke forhold og behov vedrørende lokaliteter for helse og omsorgstjenester er uavklart. Dette gjelder lokalisering av framtidig legevakt, funksjonsdeling mellom de ulike institusjonene, omfang og behov for sykehjem og heldøgnsomsorg. Pågående funksjonsdeling i sykehjem tilsier at ulike brukergruppene bør gis et tilbud samlet. Helse- og omsorgsetaten gjennomgår for tiden den interne organiseringen i øvrige virksomheter. Dette kan få betydning for behov for felles lokaler for å oppnå god samordning i framtiden. Uavklarte forhold og lokalisering av ulike tjenestetilbud kan medføre at det blir ledige lokaler eller behov for nye lokaler i flere områder i kommunen. Dette gjør det vanskelig å planlegge et nybygg til MO -senter i tilknytning til Bygnestunet nå. 2.5 Konsekvenser ved at helseforetaket overtar håndtering av Lar medikamentering. Ved at helseforetaket overtar medikamenthåndteringen vil dette medføre at rustjenesten vil redusere driften tilsvarende 3 årsverk. Bakgrunnen er at kommunen ikke får tilført 2 mill fra helseforetaket for å administrere ordningen. Ansvar for behandling med Lar medikamenter og administrering og håndtering av medisinen samles hos Helse Fonna. Dette kan på lengre sikt være positivt for den helhetlige behandlingen av pasientene.

22 3 Rådmannens kommentar og konklusjon: Bygging av et egnet bygg for mottak og oppfølgingstjenesten ville gitt et framtidsrettet tilbud for rusmiddelavhengige i kommunen Det ville også styrket effekten av samordning av rus og psykisk helsetjeneste og medført økte muligheter til å nytte kompetanse og personalressurser fleksibelt og effektivt. En lokalisering av mottak og oppfølgingstjenesten (MO-senter) for rusmiddelavhengige til Bygnes ville styrket mulighet til effektivisering av drift, og samle kompetanse for både rus og psykisk lidelse og forsterket effekten av en organisatorisk samordning og omorganisering spesielt for brukergruppen med langvarige og komplekse problemstillinger. Dette må løses på andre måter inntil videre. Ved at Helse Fonna overtar ansvaret for håndtering av Lar medikasjon faller en del av forutsetningen for bygging av MO senter bort. Utformingen og innholdet i bygget må endres dersom et nytt bygg skal bygges ut fra endrede forutsetninger. Det vil være behov for nye lokaler til rus og psykisk helsetjeneste i framtiden. Ny organisering av rus og psykisk helsetjeneste gjør imidlertid at det må brukes tid på å definerere behov for lokaler. Uavklarte forhold innen øvrige tjenesteområder innen helse- og omsorgsetaten kan gi muligheter for samlokalisering og lokaler til rus og psykisk helsetjeneste i eksisterende lokaler i kommunen. Nåværende lokaler i Havnegaten tilfredsstiller nåværende behov for lokaler for rustjenesten de neste 3-5 år. Rådmannen anbefaler derfor å forhandle med utleier om forlenget leieavtale i Havnegaten 9 for lokaler til rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging). Det anbefales videre at planlegging og bygging av nytt MO - senter avventes til behovet for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste er avklart. Administrasjonen vil gjøre en vurdering av det framtidige behovet for lavterkseltilbud andre steder i kommunen ut fra brukernes behov og bosted. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

23 SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 3/15 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter forslag til vedtak. Vedtak: Kommunestyret vedtar at planlegging og bygging av nytt MO - senter avventes til behovet for lokaler for rus og psykisk helsetjeneste er avklart. Administrasjonen vil komme tilbake med sak om behov for lokaler til lavterskeltilbud i kommunen. Det forhandles fram forlenget leieavtale i Havnegaten 9 for lokaler til rustjenesten (avdeling mottak og oppfølging).

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 15/174 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SKOLEBRUKSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen får i oppdrag å prioritere mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 3. Rådmannen får i oppdrag å utrede mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 2. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i 2015.

25 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Nåværende skolebruksplan ble vedtatt og fullføres med ferdigstillelsen av ny skole på Torvastad, våren Den nye skolebruksplanens planperiode er fra , en tidsperiode over 16 år. Karmøy har inneværende skoleår 22 kommunale grunnskoler. I tillegg har kommunen Karmøy voksenopplæringssenter, Karmøy kulturskole og Vågen læringssenter. I løpet av juni 2015 avvikles driften ved Hauge skole og Håland skole, og elevene i de to skolekretsene overføres til nye Torvastad skole og kultursenter. Da vil Karmøy ha 16 kommunale barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg til de kommunale grunnskolene, har kommunen 2 private barneskoler og en privat ungdomsskole. Planen og planarbeidet Skolebruksplanen omhandler en viktig del av kommunens virksomhet. Planen er utarbeidet med de samme grunnlagsdata som kommuneplanens arealdel og er derfor oppdatert med tanke på boligbygging, befolknings- og elevtallsutvikling og infrastruktur. Skolebruksplanen er et grunnlagsdokument for beslutninger knyttet til skoledriften i Karmøy. Den gir et godt grunnlag for langsiktig planlegging og bærekraftige beslutninger når det gjelder utviklingen av de kommunale grunnskoletjenestene i kommunen. I planen gjøres en vurdering av skoleanleggenes funksjonalitet og kapasitet, mens elevprognosene viser forventet elevtallsutvikling i hver enkelt skolekrets. På bakgrunn av den informasjonen tegnes det et bilde av hvilke muligheter og utfordringer skolesektoren står overfor på kort sikt, og hva som vurderes som sannsynlige utfordringer på lengre sikt. Rådmannen anbefaler at planen oppdateres halvveis inni planperioden. Da særlig for å oppdatere prognoser og avstemme kart og terreng. Prognosenes validitet bygger på at en rekke grunnlagsfaktorer skal «slå inn» etter et visse forutsetninger. Disse forutsetningene handler bl.a. om boligbygging, flyttemønster, alderssammensetning og fruktbarhet/dødelighet. En del av disse forutsetningene bygger på historiske tall, men er tall som gjerne endres over tid. Det er også et moment at det som ligger i kommunens boligbyggeprogram ikke nødvendigvis realiseres i samme takt og utstrekning som programmet tilsier. Endringer i prognoseforutsetningene vil mest sannsynlig også gi endringer i elevtallsprognosene. Det betyr i praksis at jo lengre ut i planperioden en ser, jo mer usikre blir tallene.

26 Forslag eller mulige løsninger som omhandler eventuelle endringer i skolenes kretsgrenser og/eller skolesammenslåinger/skolenedleggelser må utredes ytterligere før det fattes vedtak. Det er egne lovkrav knyttet til behandling av saker om skolenedleggelser og endring av skolekretsgrenser. I slike saker må en sikre at viktige forvaltningsmessige prinsipper om forsvarlig saksbehandling ivaretas på en god måte. En forsvarlig saksbehandling innebærer blant annet at de berørte parter gis anledning til å uttale seg før kommunestyret fatter vedtak i saken. Det betyr at kommunestyret ikke kan vedta en skolebruksplan som foreslår tiltak som innebærer skolenedleggelser eller endringer i kretsgrensene uten at det gjennomføres høringsrunder hvor berørte parter gis anledning til å uttale seg. De utfordringene som skolebruksplanen peker på kan løses på ulike måter. Dersom mulige løsninger skulle blitt ferdig utredet og behandlet fullt ut i skolebruksplanen, ville dette blitt et svært komplekst og omfattende dokument. Et slikt dokument måtte også sett på eventuelle sektorovergripende alternativer, som f.eks. samlokalisering av skole og bibliotektjenester, skole og kulturhusdrift, etc. Rådmannen vurderer det som mer hensiktsmessig å anbefale egne saksutredninger når konkrete løsningsmuligheter skal behandles. Skolebruksplanen er derfor utarbeidet som et grunnlagsdokument som fremtidige avgjørelser i skolesektoren skal bygge på. Areal- og utbyggingsnorm Det foreligger pr. i dag ingen egne statlige arealkrav for skoleanlegg, som det f.eks. gjør for barnehagebygg. Det har i stor grad vært opp til kommunene å definere hvor store skolene skal være, og hva som er tilstrekkelig areal. Vurderinger av hvor mange elever den enkelte skole har plass til, har basert seg på lokalt skjønn hvor en gjerne har tatt utgangspunkt i blant annet det gamle klassedelingstallet som begrenset klassestørrelsene til henholdsvis 28 og 30 elever pr. klasse på barneskolen og ungdomsskolen. Skolene i Karmøy er bygget til ulike tider og i ulike «pedagogiske tidsepoker». Skolene fremstår dermed som veldig ulike, både når det gjelder helhetlig utforming og innvendige planløsninger. Dette gjør det utfordrende å vurdere skolenes funksjonalitet på en slik måte at det tas høyde for skoleanleggenes forskjellighet samtidig som en får en mest mulig lik vurdering av skolene. I skolebruksplanen er dette et sentralt element. Det er viktig å få på plass en kvalitativ vurdering av f.eks. skolenes kapasitet. Dette har selvsagt betydning for skolenes daglige drift, men har også betydning for mer strukturelle forhold som for eksempel kretsgrenser og investeringsmessige prioriteringer ut fra mest mulig objektive kriterier.

27 I 2014 kom Helsedirektoratet med en ny veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Veilederen skal fremme enhetlig tolkning og etterlevelse av dette regelverket i skolen, også i forbindelse med utøvelse av faglig skjønn. Innholdet i direktoratenes faglige veiledere er i prinsippet å anse som en samling anbefalinger og råd. De legger likevel klare føringer for hvordan en tenker at lovkravene kan oppfylles i praksis, og må anses å gjenspeile direktoratets definisjon av faglig forsvarlighet og/eller god praksis. På bakgrunn av direktoratets anbefalinger og areal- og romprogrammene for de to siste store nye skolebyggprosjektene i Karmøy (Mykje skole og Torvastad skole og kultursenter), er det utarbeidet et tilpasset arealprogram som bør legges til grunn for nye skolebygg i Karmøy. Arealprogrammet gir et godt utgangspunkt når en skal beregne både arealbehov og antatte kostnader for skolebygg med ulike størrelser og av ulike skoleslag (barneskole/ungdomsskole). Ved å få på plass en arealnorm er arealrammene for nybygg i hovedsak fastlagt slik at en kan stipulere en kostnadsramme på bakgrunn av skolestørrelse og byggekostnader. Selv om det i skolebruksplanen er utarbeidet en arealnorm for kommunens fremtidige skolebygg, er det ikke slik at alle skolene i kommunen nødvendigvis må utvides i tråd med skissert norm. Arealnormen er først og fremst tenkt brukt i forbindelse med nybygg og omfattende rehabiliteringsarbeider. Arealprogrammet er likevel lagt til grunn for arealvurderingen av alle skoleanleggene i skolebruksplanen. Dette er gjort for å få en mest mulig lik vurdering av skolene. Denne vurderingen viser at flere skoler ligger under anbefalt arealnorm og har enkelte funksjonsmessige mangler. De fleste av disse skolene vurderes likevel å ha en forsvarlig drift. En har her funnet løsninger som gjør at skolene håndterer begrensningene i skolens funksjonalitet. For enkelte skoler er imidlertid utfordringene av en slik karakter at de vanskelig lar seg løse i dagens skoleanlegg. Tiltak må derfor prioriteres i forhold til hvor behovene er størst. Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedirektoratet, 2003) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Dette er ment som en anbefaling: - Minimumsnorm på 50 m 2 netto uteareal per elev. - Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m 2

28 - Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): Ca. over m m 2 - Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m 2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m 2 pr elev. Uteareal for en skole med 400 elever bør etter denne statlige rådgivende normen disponere ca m 2 og en skole med 600 elever bør ha m 2 uteareal. Størrelsen på uteområdet er et moment, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Kapasitetsvurdering Vurderingen av skolenes elevkapasitet gir et anslag for hvor mange elever skolen kan ha plass til. Kapasitetsutnytting er en rent teoretisk beregning og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Eksempelvis vil beregningen av klasseromskapasiteten vurderes ut fra hvor mange elever skolen har plass til ved 100% utnytting av hvert enkelt klasserom. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg er faktorer som gjør at klasserommene i praksis vil ha ulik utnyttelsesgrad, og tallet for fullt utnyttet skole vil derfor være noe flytende. De fleste skolene vil også kunne håndtere kortere perioder med et elevtall som overstiger maksimal elevkapasitet. Elevtallsprognosen for de kommunale grunnskolene (ekskl. elever i de private skolene) viser en elevtallsvekst på nær 900 elever i løpet av planperioden (16 år). Karmøy kommune kan i slutten av planperioden forvente et elevtall i den kommunale grunnskolen på over elever.

29 Antall Elevtallsprognose for kommunale grunnskoler Karmøy kommune (tall pr ) Prognose årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Elevtallsprognosene viser en relativt stor vekst i hele kommunen generelt, men spesielt på fastlandssiden og i Kopervikområdet. Skolebruksplanen gir eksempler på hvordan kommunen kan løse utfordringene i grunnskolene gjennom organisering av skoleanleggene innenfor skolestørrelse, skoletyper og lokalisering. Skolestruktur Skolestrukturen i Norge er i stadig endring. I 2003 var det 372 flere grunnskoler i Norge enn i Samtidig er det totalt sett flere elever i dag enn i Endringer i skolestrukturen kommer gjerne på bakgrunn av befolkningsutvikling, lovverk og/eller kommunenes prioriteringer. Skolebruksplanen peker på sentrale momenter og premisser som bør ligge til grunn for vurderinger og valg av skolestruktur. Noen momenter og premisser er viktigere enn andre når det gjelder planlegging og beslutninger knyttet til skolestruktur. Hvor elevene bor, og hvor elevene kommer til å bo i fremtiden, gir de viktigste føringene for hvor grunnskoletjenestene bør lokaliseres og driftes. Rådmannen mener at helhetlige skolestrukturvurderinger må søke løsninger som utnytter og optimaliserer eksisterende skoleanlegg. Store skoler med godt utnyttet kapasitet er rimeligere å drifte enn små skoler, fordi den totale kostnaden blir fordelt på flere elever. Kostnad pr. elev vil derfor nesten alltid være lavere ved de største skolene dersom

30 kapasiteten er godt utnyttet. Karmøy kommune har inneværende skoleår for mange klasser med under 20 elever i klassene. På mange måter er det antallet klasser - uavhengig av ressurstildelingsmodell som gir de store driftskostnadene til undervisning. Det er først og fremst de store skolene som bidrar til økonomisk og kostnadseffektiv drift ved at lærerne her underviser flere elever enn ved skoler med få elever og mindre grupper. Den største kostnaden i Karmøyskolen er lønnskostnader og drift av klasser. Det betyr at dersom kommunen ønsker en vesentlig effektivisering og innsparing i de kommunale grunnskoletjenestene, må antall elever i klassene jevnt over økes for å redusere antall klasser. Dette kan bare gjøres gjennom strukturelle grep hvor antallet skoler reduseres, og gjennom endring av inntaksområdene. Forutsetninger Når det gjelder skolestruktur og grunnskolelokaliseringer som er tilpasset kommunens langsiktige behov, legger skolebruksplanen følgende forutsetninger til grunn: - Utnytte skoler med ledig kapasitet og som er gode fysiske læringsarenaer og som begrenser behovene for nybygg og nyinvesteringer. - Søke å etablere skolestørrelser mellom elever der dette er mulig og hensiktsmessig. Dette er skolestørrelser som gir gode økonomiske enheter, lite klassedeling og som samtidig gir gode pedagogiske størrelser både for elev- og fagmiljø. - Bygge ut skolekapasiteten i inntaksområder i tråd med elevtallsvekst og behov. Sørge for en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med føringene i overordna planer. Tilrå løsninger som har «holdbarhet» utover planperioden. - En skolestruktur som på lang sikt gir en mest mulig lik standard på kommunens skoler basert på foreslått felles arealnorm for å øke den pedagogiske og organisatoriske funksjonaliteten og de bygningsmessige kvalitetene. - Løsninger som innebærer at midlertidige brakker og paviljonger i størst mulig grad fases ut i løpet av planperioden. Prioriteringer Skolebruksplanen peker på at kommunen har flere skoler som på kort og mellomlang sikt får utfordringer knyttet til økende elevtall. Dette er Norheim skole, Eide skole, Kopervik skole, Åkra skole, Veavågen skole og Vormedal ungdomsskole. Det haster mest å finne løsninger for Eide skole og Åkra skole.

31 Norheim skole vil kunne øke elevkapasiteten innenfor dagens bygg. Hovedutfordringen for skolen er at klasserommene er for små i forhold til elevkullene som forventes. Det er mulig å utvide elevkapasiteten ved å flytte lettveggene mellom klasserommene og fellesarealene. Et annet alternativ er å se på sambruk av folkebiblioteket i underetasjen og skolens bibliotek/mediatek. Med en slik ombygging og/eller sambruk vil skolen trolig kunne ta imot det meste av den kommende elevtallsøkningen innenfor dagens fysiske rammer. Kopervik skole vil få stadig større elevgrupper i årene som kommer, og vil få kapasitetsutfordringer ca. midtveis i prognoseperioden. Dette kan på kort sikt løses med f.eks. å flytte velkomstklassen til en annen skole. På lengre sikt bør elevøkningen ved Kopervik skole ses i sammenheng med situasjonen for Eide skole, og utredes på et bredere grunnlag. En løsning i den sammenheng kan være å justere kretsgrensene mellom skolene. Veavågen skole vil inntil videre kunne håndtere et økt elevtall innenfor dagens fysiske rammer med mindre tilpasninger. En midlertidig løsning for å ta «elevtallstoppen» kan være å omdisponere fellesrom og/eller spesialrom enkelte skoleår. Eide skole har pr. i dag for liten klasseromskapasitiet, men håndterer situasjonen inneværende skoleår og skoleåret 15/16. Høsten 2016 får skolen et stort 1.klassekull som vil utgjøre 3 klasser. Skolen vil da ha behov for mer plass. De fleste klasserommene er relativt små, noe som gir liten fleksibilitet når gruppestørrelsen øker. Elevtallsprognosen viser at det i fortsettelsen vil være flere år hvor to klasser går ut av 7.trinn, mens det kommer inn 3 klasser på 1.trinn. Behovet for flere klasserom vil dermed øke suksessivt. Skolen ser ut til å få en situasjon hvor elevtallet medfører en tredeling på mange av trinnene gjennom store deler av siste prognoseperiode. Skolen har et veldig lite uteområde som ligger lang under anbefalt norm, og bygget har en gjennomgående dårlig pedagogisk funksjonalitet. Rådmannen anbefaler derfor nytt skolebygg for Eide skole. Åkra skole er på mange måter i samme situasjon som Eide skole. Skolen har dårlig pedagogisk funksjonalitet, uteområdet er langt mindre enn anbefalt norm og kapasiteten er på bristepunktet. Skolen har flere klasser enn klasserom, men håndterer situasjonen inneværende skoleår innenfor egen skole. De neste årene vil elevtallet i 1.klasse være høyere enn de tradisjonelt har vært, og vil ligge mellom elever. Dette er over klassedelingstallet på 28. Størrelsen på klasserommene ved skolen gjør det ikke mulig å ha hele trinnet i et rom. Det betyr at skolen ikke har klasseromskapasitet til å ta imot det forventede elevtallet i årene som kommer.

32 For Åkra skole er det mulig å finne midlertidige løsninger hvor en benytter ledig kapasitet ved en av naboskolene. Både Sevland skole og Grindhaug skole har relativt små klasser og har i tillegg ledig klasseromskapasitet. Tilsvarende midlertidige løsning er ikke et alternativ for Eide skole, i og med at både Kopervik skole og Stokkastrand skole vil være fullt utnyttet kapasitetsmessig i løpet av relativt kort tid. En midlertidig løsning for Eide skole vil derfor mest sannsynlig kreve at en setter opp midlertidige klasserom, eller at enkelte klasser får skoletilbud i et annet egnet bygg. Rådmannen anbefaler at det gjøres grundige utredninger hvor en ikke bare ser på Eide skole og Åkra skole enkeltvis, men ser på en bredere del av skoledriften i begge områdene. Rådmannen anbefaler også at en samtidig setter skoledriften inn i et større bilde og ser på muligheten for å samlokalisere skole med andre tjeneste- og aktivitetstilbud. I utredningen vil rådmannen se på muligheten for å slå sammen flere skoler, men også vurdere samlokalisering med for eksempel bibliotek, kulturskole eller idrett der det er aktuelt. En bør i en slik utredning også vurdere om endringer i skolenes inntaksområder kan bidra til å redusere kommende kapasitetsutfordringer og/eller unngå investeringsbehov ved andre skoleanlegg. For eksempel må en se på om et nytt skoleanlegg for Eide skole samtidig kan løse framtidige kapasitetsutfordringer ved Kopervik skole. En utredning må også se på etterbruk for bygg som skoler eventuelt flytter fra. Vormedal ungdomsskole har ikke de samme akutte utfordringene når det gjelder elevkapasitet. Skolens umiddelbare behov dreier seg om relativt omfattende utbedringer av branntekniske og ventilasjonsmessige forhold samt en utbedring av lærernes arbeidsplasser. Dette arbeidet kan ikke vente, og det ses derfor på muligheten for å løse skolens framtidige kapasitetsmessige utfordringer samtidig. Her er planlegging kommet så langt at det vil være fornuftig å gjennomføre dette tiltaket samtidig som en planlegger tiltak i sone 2 og/eller 3. Rådmannens konklusjon Skolebruksplanen viser at kommunen står overfor store og viktige oppgaver i skolesektoren. Noen oppgaver peker seg imidlertid ut både når det gjelder omfang, viktighet og tidsperspektiv. Det er samtidig store behov i andre sektorer, så dette vil nødvendigvis medføre vanskelige prioriteringer, både internt i etatene og for kommunen som et hele. De største investeringskostnadene i planperioden vil være knyttet til nye skoler på Eide og Åkra, utbedring av Vormedal ungdomsskole, samt ny skole på Kolnes forutsatt en større boligutbygging i området.

33 Skolebruksplanen viser at det haster mest å løse kapasitetsutfordringene for Eide skole. I Åkraområdet har flere skoler ledig kapasitet og det er korte avstander mellom skolene. Det er derfor mulig å finne gode midlertidige løsninger for Åkra skole ved å benytte ledig kapasitet ved naboskolene. I sone 3 er det ikke mulig å finne tilsvarende midlertidig løsning. Veksten i elevtallet ved Eide skole, og etterhvert ved Kopervik skole, tilsier at en må prioritere å finne løsninger for skoledriften i sone 3. For Vormedal skole er kommunen godt i gang med planlegging av utbedringer. Dette arbeidet bør fortsette. Behovet for ny skole på Kolnes vil komme som en konsekvens av utbyggingen som er planlagt og ligger et stykke lenger fram i tid. Rådmannen ønsker i første omgang å fremme egne saker knyttet til behov og muligheter i sone 2 og 3. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

34

35 SKOLEBRUKSPLAN Rev. Dato: Beskrivelse Skolebruksplan Utarbeidet av Norconsult og Karmøy kommune Utarbeidet Gregersen Storstrand Auestad Fagkontroll Auestad Røed Godkjent Røed. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 2 av 138

36 SKOLEBRUKSPLAN Innhold Oppsummering Bakgrunn Om planen og planarbeidet Mål for planarbeidet Lovkrav og retningslinjer for saksbehandling Hva er blitt gjort på skoleanleggene i perioden Mindre prosjekter som gjennomføres på mange skoler Sentrale og lokale føringer Opplæringsloven Kunnskapsløftet Forskrift om inntaksområder for skolene i Karmøy kommune Elevtallsprognoser Prognoseforutsetninger Generelt Boligbyggeprogram Avgang til private grunnskoler Hele kommunen Elevtallsprognoser barnetrinnet Kolnes skole Norheim skole Mykje skole Avaldsnes skole Torvastad skole og kultursenter (ny skole f.o.m. skoleåret 2015/16) Håvik skole Kopervik skole Eide skole Stokkastrand skole Veavågen skole Åkra skole Grindhaug skole Ådland skole Sevland skole Ferkingstad skole Skudeneshavn skole Elevtallsprognoser Ungdomstrinnet Inntaksområde for de kommunale ungdomsskolene Vormedal ungdomsskole Bø ungdomsskole \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 3 av 138

37 SKOLEBRUKSPLAN Stangeland ungdomsskole Åkra ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Arealanalyse med kapasitets- og funksjonsvurderinger Metoder for beregning Barneskolene Kolnes skole Mykje skole Norheim skole Torvastad skole og kultursenter Avaldnes skole Håvik skole Kopervik skole Eide skole Stokkastrand skole Veavågen skole Sevland skole Grindhaug skole Åkra skole Ådland skole Ferkingstad skole Skudeneshavn skole Ungdomstrinnet Vormedal ungdomsskole Bø ungdomsskole Stangeland ungdomsskole Åkra ungdomsskole Skudenes ungdomsskole Andre kommunale skoletilbud Karmøy voksenopplæring (KVOS) Vågen Læringssenter Karmøy kulturskole Private skoletilbud i Karmøy kommune Kvalavåg Montessoriskole Sørhåland privatskole Danielsen ungdomsskole Areal- og utbyggingsnorm Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk Krav til tekniske løsninger \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 4 av 138

38 SKOLEBRUKSPLAN Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg Generelle føringer for utforming av skolens uteområde Statlige råd om utearealenes størrelser De nasjonale føringene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: Føringer for framtidig skolestruktur Statlige premisser og krav Nærskoleprinsippet Formålstjenlige grunnskolebygg Skoleskyss Arbeidsmiljøloven Forskrift om miljørettet helsevern Universell utforming Plan og bygningsloven Lokale premisser og fokusområder Behovs- og kapasitetsfokuset - En skolestruktur som samsvarer med behovene Planfokuset - En grunnskoletjeneste som er avstemt med den langsiktige samfunnsutviklingen Pedagogisk og organisatorisk fokus Økonomifokuset - økte krav til effektiv økonomisk grunnskoledrift Bygningsmessig fokus Grende- og nærmiljøfokuset Skolene som ressursarena og identitetsbyggere i sine bygder, grender og skoleområder Kjennetegn, utfordringer og muligheter Noen kjennetegn og utfordringer Muligheter og konsepter Sone 1: Sone 2: Sone 3: Sone 4: Sone 5: Skisserte investeringsbehov ved videreføring av dagens skolestruktur med 21 kommunale grunnskoler Investeringskostnader Nybyggareal og tilbyggsareal (inkl. mva.) Investerings- og bygningsmessige konsekvenser \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 5 av 138

39 SKOLEBRUKSPLAN Oppsummering Skolebruksplanen vurderer kommunens skolekapasitet og hvilke utbyggingsbehov de kommunale grunnskolene får i framtiden. Planen viser eksempler på helhetlige skolestrukturer som er tilpasset kommunens langsiktige kapasitetsutvikling i tråd med føringene i Kommuneplanen. Hovedinntrykk de kommunale grunnskoletjenestene: Stor elevtallsvekst vil på sikt medføre behov for kapasitetsutbygging i enkelte områder. Lite ledig elevkapasitet ved dagens skoler. Det største unntaket er Åkra ungdomsskole. Lite bruk av midlertidige brakker / paviljonger. Flere nye og moderne skoleanlegg er realisert i nyere tid. Kommunen har investert betydelige midler i nybygg de siste 15 årene. Nye skoler er dimensjonert for å håndtere framtidig elevtallsvekst. Jevnt over godt vedlikeholdte bygg, men enkelte skoler vil pga. alder og lav pedagogisk funksjonalitet ha behov for betydelig modernisering og oppgradering. Eide skole og Åkra skole er eksempler på dette og disse skolene foreslås revet og relokalisert på annen tomt. Mange skoler som ligger svært tett. Hele 21 kommunale grunnskoler og 3 private grunnskoler gir korte avstander mellom skolene. Flere elever kan nå 5 grunnskoler i en radius på 4 km (gjelder enkelte husstander i Åkra/Grindhaug området). Det er samtidig gode kommunikasjonslinjer mellom skolene og mellom skoleområdene. Mye bruk av klassedeling og mange klasser drives med under 20 elever i klassene. Elevtallsprognoser Sentralt i planen er utarbeidelsen av nye elevtallsprognoser. Prognosene tar utgangspunkt i de demografiske forutsetningene pr og er korrigert for vedtatt og planlagt boligbygging for hvert enkelt skoleområde. Prognosen viser stor elevtallsvekst innover hele planperioden. Elevtall - Karmøy - Alle skoler Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum sum sum \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 6 av 138

40 SKOLEBRUKSPLAN I skoleåret 2013/14 var det ca elever i både private og kommunale skoler i Karmøy. Fram til skoleåret 2029/30 forventes det at antall elever øker til over 6 550, -eller en vekst på 950 elever i hele planperioden. 800 nye elever skal etter denne prognosen inn i de kommunale grunnskoletjenestene. Merk at denne elevtallsveksten forutsetter en høyere boligutbygging enn det som faktisk har vært bygd de siste fire årene. Elevtallsveksten er størst på fastlandssiden og i Kopervik / Eide området. Arealnorm I skolebruksplanen er det utarbeidet et forslag til en veiledende arealnorm for Karmøy kommune. Denne er basert på arealbruken ved kommunens nyeste skoleanlegg, samt nasjonale retningslinjer for areal til skolebygg. Skolebeskrivelser og kapasitetsvurderinger Hver enkelt skole er presentert i planen med nøkkeltall for skoleåret 2014/15, en kort beskrivelse av bygningsmassen, samt elevtallsprognose og kapasitetsvurdering. Dette danner faktagrunnlaget for de foreslåtte investeringstiltakene senere i planen. Generelt er det en god kapasitetsutnyttelse av skoleanleggene i dag, men enkelte skoler har for høy ledig kapasitet. Noen skoler vil få kapasitetsutfordringer i fremtiden. Kommunen har foretatt betydelige investeringer for å fornye og modernisere store deler av skoleanleggene. De fleste skoleanleggene fremstår som gode anlegg, med enkelte unntak. Det er særlig Eide skole, Åkra skole, Kolnes skole og delvis Veavågen skole som vurderes som skoler med lav bygningsmessig standard og med en dårlig pedagogisk funksjonalitet. Enkelte skoler skiller seg ut mht. kapasitetsutfordringer tidlig i planperioden. Dette er særlig Norheim skole, Eide skole, Kopervik skole, Åkra skole, Veavågen skole og Vormedal ungdomsskole. Kapasitetssituasjonen ved Eide og Åkra skoler vurderes som spesielt utfordrende på kort og mellomlang sikt. For Åkra skole er det mulig å finne midlertidige løsninger ved for eksempel å benytte ledig kapasitet ved andre skoler i Åkraområdet. Tilsvarende midlertidig løsning er ikke et alternativ for Eide skole, i og med at både Kopervik skole og Stokkastrand skole vil være fullt utnyttet kapasitetsmessig i løpet av relativt kort tid. Viktige momenter og premisser knyttet til valg av fremtidig organisering av de kommunale grunnskoletjenestene Planen viser noen av de mest sentrale hovedmomentene som bør prege det faglige og det politiske ordskiftet ved vurderingen av hvordan de kommunale grunnskolene skal lokaliseres i fremtiden. Behovs- og kapasitetsfokus Hvordan sikre nok skolekapasitet på rett sted til rett tid. Organisatorisk og pedagogisk fokus Hva er hensiktsmessige størrelser på fag- og elevmiljø hvilke typer pedagogiske organisasjoner skal videreføres i fremtiden. Økonomisk fokus Hvilken organisering gir de mest økonomisk fordelaktige løsningene i kommunens drifts- og investeringsbudsjetter. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 7 av 138

41 SKOLEBRUKSPLAN Bygningsmessig fokus Hvilke skoleanlegg bør vi ta med oss inn i framtiden hvilke skoleanlegg bør rives og fases ut. Hvordan sikre at framtidig fornyelse gir lave vedlikeholdskostnader. Folkehelse- og nærmiljøfokus Hvilken rolle spiller skolene som fellesarena og identitetsbygger i sine respektive nærmiljø. Eksempler på strukturmuligheter Skolebruksplanen viser eksempler på strukturløsninger for Karmøy kommune. Eksemplene tar utgangspunkt i noen overordnede faglige forutsetninger som bør legge føringer for den eventuelle framtidige skolestrukturen i Karmøy: Utnytte skoler med ledig kapasitet og som er gode fysiske læringsarenaer og som begrenser behovene for nybygg og nyinvesteringer. I størst mulig grad få grunnskoler som ikke er for små og som ikke i altfor stor grad overskrider opplæringslovens råd om skolestørrelser over 450 elever. Denne planen har prøvd, der det er mulig, å etablere skolestørrelser mellom elever. Dette er skolestørrelser som gir gode økonomiske enheter, lite klassedeling og som samtidig gir gode pedagogiske størrelser i elev- og fagmiljø. Bygge ut skolekapasiteten i inntaksområder i tråd med elevtallsvekst og behov. Sørge for en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med føringene i overordna planer. Tilrå løsninger som har en «holdbarhet» utover planperioden. En skolestruktur som på lang sikt gir en mest mulig lik standard på kommunens skoler basert på foreslåtte felles arealnorm for å øke den pedagogiske og organisatoriske funksjonaliteten og de bygningsmessige kvalitetene. Løsninger som innebærer at midlertidige paviljonger og brakker i størst mulig grad fases ut i løpet av planperioden (fram til 2030). \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 8 av 138

42 SKOLEBRUKSPLAN Bakgrunn Dette kapittelet gir en kort innføring i målet for planarbeidet og planprosessen. Det blir og synliggjort hva som er utført av skoleinvesteringer i Karmøy utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanleggene lokalt. Sist i kapittelet omtales utvalgte lokale og sentrale rammevilkår for organiseringen av de kommunale grunnskoletjenestene. 1.1 Om planen og planarbeidet Skolebruksplanens planperiode er fra , en tidsperiode over 16 år. Skolebruksplanen er først og fremst et grunnlagsdokument for beslutninger knyttet til skoledriften i Karmøy. Planen beskriver nåsituasjonen og vurderer elevtallsprognoser opp mot skoleanleggenes kapasitet og kvalitet. Avslutningsvis skisserer planen ulike muligheter for hvordan kommunen kan møte eksisterende og framtidige behov i skolesektoren, og belyser samtidig hvilke investeringsmessige konsekvenser de skisserte mulighetene medfører. Den kommunale grunnskolen er et sentralt tjenesteområde for Karmøy kommune og skolebruksplanen vil utgjøre en viktig del av kommunens virksomhet. Planen er utarbeidet med de samme grunnlagsdata som Kommuneplanens arealdel og er derfor oppdatert med tanke på boligbygging, befolknings- og elevtallsutvikling og infrastruktur Mål for planarbeidet Skolebruksplanen skal bidra til å: gi et godt grunnlag for langsiktige og bærekraftige valg når det gjelder utviklingen av de kommunale grunnskoletjenestene i Karmøy synliggjøre utfordringene og vise hvilke tiltak som bør vurderes for å møte behovene i framtiden sikre et godt skoletilbud til alle elevene og et godt arbeidsmiljø for de ansatte gi en helhetlig og lik gjennomgang av skoleanleggene legge til rette for skoleanlegg som gir bedre samsvar mellom pedagogiske krav og bygningsmessig utforming. styrke de kommunale grunnskolene som positive, moderne og robuste organisasjoner og som enkelt kan endres og tilpasses til nye nasjonale krav og føringer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 9 av 138

43 SKOLEBRUKSPLAN Lovkrav og retningslinjer for saksbehandling Nærskoleprinsippet Opplæringsloven 8-1 første ledd første og annet punktum lyder slik: 8-1. Skolen «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. ( )» Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller på den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Slike forskrifter angir såkalte kommunale skolekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskoleprinsippet. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste før det fattes vedtak. Alle forslag eller tiltak som omhandler endringer i skolenes kretsgrenser og/eller skolesammenslåinger/skolenedleggelser vil måtte utredes ytterligere før det fattes endelig vedtak. Det er egne lovkrav knyttet til behandling av saker om skolenedleggelser og endring av skolekretsgrenser. Lovkravene knyttet til saksbehandling sikrer at viktige forvaltningsmessige prinsipper om forsvarlig saksbehandling ivaretas ved at sakene blir tilstrekkelig opplyst. Disse lovkravene innebærer blant annet at de berørte parter skal gis anledning til å uttale seg før kommunestyret fatter vedtak i saken. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolen, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 10 av 138

44 SKOLEBRUKSPLAN Hva er blitt gjort på skoleanleggene i perioden De siste 14 årene har Karmøy kommune brukt nær 660 mill. kroner til ulike investeringsformål i de kommunale grunnskolene. Kommunen har hatt ekspansiv fornyelse og utvidelse av skolekapasiteten ved Torvastad skole, Åkra ungdomsskole, Mykje skole, Stangeland ungdomsskole, Kopervik skole og Grindhaug skole. Videre er det gjort en rekke påbygg og tilbygg ved andre skoler. SKOLE OMFANG INVESTERING FERDIG Torvastad skole/kulturhus Nybygg Stangeland ungdomsskole Påbygg/rehabilitering Bø ungdomsskole Inneklima/brann/delhabilit Åkra ungdomsskole Påbygg/rehabilitering Vormedal ungd.skole Inneklima/brann (G-fløy) Mykje skole Påbygg Skudeneshavn skole Påbygg Ferkingstad skole inneklima/brann/oppgr Stokkastrand skole Skifte tak/vinduer Håvik skole Skifte tak/vinduer Mykje skole Nybygg Avaldsnes skole Minihall/gymsal Vea skole Påbygg skolebibliotek m.m Grindhaug skole Påbygg Ådland skole Påbygg Sevland skole Påbygg Avaldsnes skole Påbygg Kopervik skole Nybygg Kolnes skole Påbygg Torvastad skole og kultursenter er kommunens nyeste skole og tas i bruk høsten Dette prosjektet har en kostnadsramme på 160 mill. kroner og er kommunens mest kostbare enkeltprosjekt innen skolebygg. Også investeringene ved Åkra ungdomsskole og Mykje skole har \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 11 av 138

45 SKOLEBRUKSPLAN en kostnad over 100 mill. kroner. Videre er påbygget og ombyggingen av Stangeland ungdomsskole en stor investering for kommunen Mindre prosjekter som gjennomføres på mange skoler Mange mindre utbedringstiltak utføres årlig på skolene. Dette er kostnader som føres både over vedlikeholds- og investeringsbudsjettet. Det er viktige tiltak for å bedre det fysiske arbeids- og elevmiljøet ved skolene. Oppgraderinger med inneklima, ventilasjon, brannsikring og energiøkonomisering er eksempler på tiltak som utføres 1.3 Sentrale og lokale føringer Opplæringsloven Barn i skolepliktig alder har i følge opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er regulert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. I 9-5 står det at «Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar meir enn 450 elevar». Framtidig skolestørrelse i de kommunale grunnskolene blir drøftet senere i planen, men KOSTRA databasen viser at 21 prosent av elevene i Norge gikk på større skoler enn 450 elever i Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet ble innført i 2006 og var en reform som førte til rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål for reformen er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse slik at de aktivt kan delta i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet presenterer fem ferdigheter som skal være gjennomgående i alle fag: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Læreplanens generelle del Utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, og omhandler verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Prinsipper for opplæringen Tydeliggjør kommuners og fylkeskommuners ansvar for en helhetlig opplæring. Prinsipper som tilpasset opplæring, elevmedvirkning og samarbeid med hjemmene er viktig. Fag- og timefordelingen Fag- og timefordelingen for hvert årstrinn er angitt i årstimer (60-minutters enheter) i læreplanene. Læreplaner for fag Angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for vurdering i faget. Læreplanene er uttrykt gjennom kompetansemål. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn, og henger derfor tett sammen med vurdering for læring og vurdering av læringsutbytte. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 12 av 138

46 SKOLEBRUKSPLAN Læreplanene har ikke kompetansemål på alle trinn i grunnopplæringen, og forutsetter derfor at kompetansemålene utarbeides lokalt i kommuner og på skoler. I Kunnskapsløftet er de fleste fellesfagene gjennomgående fra første klasse til og med videregående opplæring. Fellesfag er obligatoriske fag som for eksempel norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Grunnleggende ferdigheter er innarbeidet i alle fag på fagets egne premisser Forskrift om inntaksområder for skolene i Karmøy kommune Karmøy kommune har utarbeidet en lokal forskrift for inntaksområder for skolene i kommunen. Forskriften ble vedtatt i hovedutvalg 10.november 2010 og regulerer inntaksområdene for hver enkelt skole i Karmøy. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 13 av 138

47 SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognoser 2.1 Prognoseforutsetninger Generelt Befolknings- og elevtallsprognosen er basert på slike forutsetninger: Befolkningssammensetningen i Karmøy pr. 01. januar 2014 fordelt på grunnkretsnivå (tall fra Statistisk Sentralbyrå SSB). Faktisk elevtall på skolene inneværende skoleår 2014/15 Fruktbarhet og dødelighet basert på gjennomsnittet for siste fem år. Flytting: Aldersfordelt flyttemønster inn i, ut av og internt i kommunen i årene , er lagt til grunn som flyttemønster / aldersfordelt flytting i prognoseperioden. Boligbygging: Basert på kommunens areal- og utbyggingsplaner. Se under. Det er lagt til grunn elevavgang til private skoler som samsvarer med disse skolenes elevkapasitet Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet tar utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsog utbyggingsplaner for Karmøy kommune. Programmet er utarbeidet av Karmøy kommune, teknisk etat. Befolkningsprognosen er korrigert for planlagt og vedtatt boligutbygging, slik dette kommer fram i boligbyggeprogrammet under. Boligbyggeprogrammet under viser den historiske boligbyggingen i hver enkelt skolekrets de siste 6 årene og hvordan den framtidige boligbyggingen fordeler seg i skolekretsene fram til Videre er det vist den gjennomsnittlige boligbyggingen de siste fire årene, for hele kommunen og i de enkelte skolekretsene. Det har i gjennomsnitt vært bygd 258 boliger pr år de siste fire årene. Boligbyggeprogrammet forventer økning i boligbyggingen i Karmøy. I 2020 forventes det at det bygges 310 boliger pr. år. Det forventes stor utbygging i skolekretsene på fastlandssiden, men programmet viser også høy byggeaktivitet i nesten alle skoleområdene. På Kolnes er det lagt til grunn en stor boligbygging fra 2020 og utover i planperioden. Videre er det stor byggeaktivitet i Kopervik og Grindhaug området. I noen skoleområder vil utbyggingen være leiligheter og blokker. Boligbyggeprogrammet karakteriseres som optimistisk, men realistisk. Dersom boligutbyggingen vil ligge på det historiske nivået, kan kommunen forvente noe færre elever innover i planperioden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 14 av 138

48 SKOLEBRUKSPLAN Barneskoleområder Historisk Snitt Byggeprogram Kolnes Mykje Norheim Avaldsnes Torvastad Håvik Kopervik Eide Stokkastrand Åkra Grindhaug Ådland Sevland Veavågen Skudeneshavn Ferkingstad Sum pr. år Totalt I perioden er det lagt til grunn ei realiserbar boligutbygging på boliger i Karmøy kommune. I Kopervik, Åkra og Norheim inntaksområder vil deler (ca.30 prosent) av denne utbyggingen være blokk-utbygging. Boligbyggeprogrammet bekrefter høy boligutbygging i alle skoleområdene, men det er forventet at den største nyutbyggingen kommer i områdene rundt Kopervik (inkl. Eide), Kolnes, Norheim, Grindhaug og Mykje skolekretser. Det er lagt inn et boligbyggepotensiale over det historiske gjennomsnittet for faktisk boligbygging i perioden (258 boenheter) for hvert år i planperioden. Fra er det lagt til grunn at det bygges 275 boenheter pr. år i Karmøy kommune. Etter dette øker boligutbyggingen til 310 boenheter pr. år. Sammenlignet med historisk utvikling er det forventet stor boligutbygging på Kolnes innover i planperioden. Sevland skolekrets kan også forvente prosentvis vekst i boligbyggingen innover i planperioden. Videre forventer prognosen fortsatt høy boligutbygging på Norheim, Stokkastrand og Åkra, men at denne vil avta noe utover i planperioden Avgang til private grunnskoler Omtrent elever på barnetrinnet forventes å gå på Sørhåland privatskole og Kvalavåg Montessoriskole hvert år i planperioden. Videre er det lagt til grunn drift i en 2 parallell ungdomsskole ved Danielsen ungdomsskole f.o.m. skoleåret 2016/17 med 180 elever årlig. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 15 av 138

49 Antall SKOLEBRUKSPLAN Elevtall Kvalavåg Montessoriskole Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum Elevtall Sørhåland privatskole Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum Elevtall Danielsen ungdomsskole Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 8. årstrinn årstrinn årstrinn sum Hele kommunen Elevtallsprognosen for den kommunale grunnskolen (ekskl. elever i de private skolene) viser en elevtallsvekst på nær 900 elever i selve planperioden (16 år). Karmøy kommune kan på lang sikt forvente et elevtall i den kommunale grunnskolen på over elever. Elevtall - Karmøy - Kommunale skoler Prognose > 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn sum sum sum Prognosen viser en liten nedgang i elevtallet i den kommunale grunnskolen tidlig i planperioden, som følge av elevavgang til private grunnskoler. Elevtallet ved kommunale og private skoler tilsier en årlig progressiv elevtallsvekst i hele planperioden. I skoleåret 2029/30 forventer prognosen at det er nær elever bosatt i Karmøy kommune. Alle prognosene tar utgangspunkt i tall pr Elevtallsprognose for kommunale grunnskoler Karmøy kommune (tall pr ) Prognose årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 16 av 138

50 Antall SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsveksten på kommunenivå kan virke håndterbar for kommunen, men veksten kommer særlig på fastlandsskolene og på skolene i Kopervik-området. Dette er skoler som allerede er presset på kapasitet og fysiske rammer. 2.3 Elevtallsprognoser barnetrinnet Kolnes skole Elevtallsprognose for Kolnes skole (tall pr ) 400 Prognose årstrinn årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Kolnes skole kan forvente stor elevtallsvekst på mellomlang og lang sikt. Elevtallsveksten i dette skoleområdet er relatert til store vedtatte utbyggingsplaner. På bakgrunn av byggeprogrammet forventes veksten å ta til for fullt i skoleåret 2020/21. Dersom utbyggere forserer utbyggingen, kan elevtallsveksten komme tidligere ved Kolnes skole. På lang sikt kan det være grunnlag å dimensjonere skolen for elver. Skolen kan på kort og mellomlang sikt forvente ujevne årstrinn med varierende elevtall på «kullene», noe som kan gi delingsproblematikk. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 17 av 138

51 Antall SKOLEBRUKSPLAN Norheim skole Norheim skole kan forvente stor elevtallsvekst. Den starter allerede neste skoleår (2015/16) med en økning til ca. 316 elever. Elevtallet kommer til å ligge stabilt mellom elever på lang sikt. Veksten forventes å komme gradvis og som årlig progressiv elevtallsvekst. Det er særlig føringene fra boligbyggeprogrammet og intern flytting i kommunen som gir grunnlag for veksten i dette skoleområdet. Skolen kan om få år forvente 1. klassekull på over 55 elever. Elevtallsprognose for Norheim skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 18 av 138

52 Antall SKOLEBRUKSPLAN Mykje skole Skolen kan forvente en liten elevtallsvekst innover store deler av planperioden og det er grunnlag for at skolen får et elevtall mellom elever framover mot skoleåret 2025/26. På lang sikt gir prognosen grunnlag for et samlet elevtall opp mot 450 elever. Dette er usikre tall og samtidig langt fram. Skolen kan forvente elevkull som ligger mellom elever pr. årstrinn. I kapasitetsvurderingen senere i planen, er dette gruppestørrelser som vil gi utfordringer for den pedagogiske driften ved skolen. Elevtall rundt 400 elever gir en svært presset kapasitetssituasjon for skolen og et elevtall nær 450 elever vil gi en ytterligere presset kapasitetssituasjon Elevtallsprognose for Mykje skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 19 av 138

53 Antall SKOLEBRUKSPLAN Avaldsnes skole Avaldsnes skole kan forvente stabil elevtallsutvikling gjennom hele planperioden. I følge prognosene vil skolen ha et elevtall rundt elever. Skolen har historisk hatt større elevtall enn hva som fremkommer i prognosen. Elevtallsprognose for Avaldsnes skole (tall pr ) 300 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 20 av 138

54 Antall SKOLEBRUKSPLAN Torvastad skole og kultursenter (ny skole f.o.m. skoleåret 2015/16) Torvastad skole og kultursenter er kommunens nyeste skoleanlegg på barnetrinnet. Skolen er dimensjonert for 350 elever. Elevtallsprognosen viser at elevtallet vil ligge stabilt mellom innover hele planperioden. Dette elevtallsgrunnlaget innebærer at utbyggingspotesialet i boligbyggeprogrammet blir realisert Elevtallsprognose for Torvastad skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår Det er godt fysisk samsvar mellom bygg og det antall elever / ansatte skolen er ment å betjene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 21 av 138

55 Antall SKOLEBRUKSPLAN Håvik skole Elevtallsprognose for Håvik skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn årstrinn 2. årstrinn årstrinn 0 Skoleår Håvik skole vil i løpet av de neste tre skoleårene vokse til omtrent 150 elever. Skolen forventes å ligge stabilt mellom elever f.o.m. skoleåret 2016/17 og innover hele planperioden. Denne veksten forutsetter at utbyggingen av boliger skjer i tråd med boligbyggeprogrammet. Skolen kan på noe sikt forvente klassestørrelser rett over 20 elever. I skoleåret 2016/17 kommer det inn et stort kull i 1. klasse med 27 elever, noe som kan gi deling på mellomlang sikt. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 22 av 138

56 Antall SKOLEBRUKSPLAN Kopervik skole Kopervik skole er blant de skoleområdene som får størst elevtallsvekst i kommunen, både målt i antall elever og prosent. Målt fra inneværende skoleår (2014/15) vil skolen få en elevtallsøkning på nesten 160 elever over en periode på 16 år. Historisk har skolen hatt et elevtall på over 300 elever. Skoleåret 2016/17 markerer starten på en progressiv stor elevtallsvekst ved skolen. Skolen har potensiale til å vokse over 450 elever på lang sikt. Dette gir grunnlag for drift av en 3-parallell barneskole mot slutten av perioden Elevtallsprognose for Kopervik skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 23 av 138

57 Antall SKOLEBRUKSPLAN Eide skole Eide skole vil vokse til ca. 400 elever på kort og mellomlang sikt. Mot slutten av planperioden kan det være potensiale for mer vekst, men dette er usikre tall som innebærer at boligbyggingen i skoleområdet realiseres. Skolen kan forvente et elevtall opp mot 400 elever i store deler av den 16 årige planperioden. Elevtallsprognose for Eide skole (tall pr ) 500 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 24 av 138

58 Antall SKOLEBRUKSPLAN Stokkastrand skole Kommunes boligprofil på spredt utbygging kan gi potensiale for relativt stor elevtallsvekst for Stokkastrand skole. Skolen har i de siste fem årene hatt et samlet elevtall under 140 elever. Prognosen tilsier en vekst ved skolene som starter allerede neste skoleår (2015/16) og det forventes at elevtallet stabiliserer seg mellom elever f.o.m. skoleåret 2017/18 og utover. Elevtallsprognose for Stokkastrand skole (tall pr ) 200 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 25 av 138

59 Antall SKOLEBRUKSPLAN Veavågen skole Elevtallsprognose for Veavågen skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår Veavågen skole kan forvente en relativt stor vekst i elevtallet i løpet av de neste tre årene. Skolen vil f.o.m. skoleåret 2017/18 få et elevtallsgrunnlag over 350 elever. Prognosen viser at elevtallet på lang sikte vil ligge stabilt på ca. 350 elever. Dette kan gi delingsutfordringer på enkelte trinn i noen år. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 26 av 138

60 Antall SKOLEBRUKSPLAN Åkra skole Åkra skole kan forvente en liten elevtallsvekst tidlig i planperioden. Skolen vil trolig ligge stabilt mellom elever innover hele perioden fram mot Klassestørrelsene tilsier elevgrunnlag for drift av 1,5 parallell skole i framtiden også. Skolen får trolig gruppestørrelser som hele tiden er på «vippen». Med dagens ressurstildelingsmodell gir dette utslag i høy klassedeling. Elevtallsprognose for Åkra skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn 0 Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 27 av 138

61 Antall SKOLEBRUKSPLAN Grindhaug skole Grindhaug skole kan forvente en mindre elevtallsnedgang innover mot midten av planperioden, selv om det er lagt inn høy boligutbygging i dette skoleområdet. Skolen har historisk hatt et elevtall godt over 300 elever. Trolig vil skolen i store deler av de neste årene få et elevtall mellom elever pr. år. Denne skolen vil som Åkra skole få delvis ugunstige klassestørrelser som innebærer et høyt antall klassedelinger. Elevtallsprognose for Grindhaug skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn årstrinn Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 28 av 138

62 Antall SKOLEBRUKSPLAN Ådland skole Det forventes stabilt elevtall ved skolen innover hele planperioden, noe høyere enn det som har vært historisk ved skolen. Elevtallet vil trolig ligge stabilt mellom elever i store deler av skoleårene framover. Klassestørrelsene vil ligg under 20 elever stort sett hele perioden, med noen årstrinn over 20 elever. Basert på dagens ressurstildelingsmodell vil det være driftsgrunnlag for en fulldelt 1-7 skole. Ådland skole vil være den minste kommunale grunnskolen i Karmøy kommune. Elevtallsprognose for Ådland skole (tall pr ) 160 Prognose årstrinn 6. årstrinn årstrinn 4. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 29 av 138

63 Antall SKOLEBRUKSPLAN Sevland skole Sevland skole har hatt en historisk elevtallsnedgang. Elevtallet ved skolen inneværende år (2014/15) med rundt 150 elever, vil i følge prognosene utgjøre elevtallsgrunnlaget ved skolen også innover hele planperioden. Skolen kan forvente stabilt elevtall de kommende årene. Skolen forventes å være fulldelt med over 20 elever i klassene i framtiden. I enkelte år kan noen klasser få et elevtall under 20 elever. Elevtallsprognose for Sevland skole (tall pr ) 200 Prognose årstrinn årstrinn 5. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 30 av 138

64 Antall SKOLEBRUKSPLAN Ferkingstad skole Elevtallsprognose for Ferkingstad skole (tall pr ) Prognose årstrinn 6. årstrinn årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn årstrinn 1. årstrinn Skoleår Ferkingstad skole kan forvente en liten økning i elevtallet om forutsetningene i boligbyggeprogrammet realiseres. Skolen vil ligge mellom elever innover planperioden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 31 av 138

65 Antall SKOLEBRUKSPLAN Skudeneshavn skole Elevtallsprognose for Skudeneshavn skole (tall pr ) 300 Prognose årstrinn 6. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår Skudeneshavn skole får en stabil elevtallsutvikling innover hele planperioden og får trolig et elevtall mellom elever. Mange trinn ligger på «vippen» og kan resultere i høy klassedeling. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 32 av 138

66 SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognoser Ungdomstrinnet Inntaksområde for de kommunale ungdomsskolene Vormedal ungdomsskole 400 Vormedal ungdomsskolekrets: Kolnes skole 180 Mykje skole 366 Norheim skole 300 Barneskoler samlet 846 Bø ungdomsskole 320 Bø ungdomsskolekrets Avaldsnes skole 230 Torvastad skole- og kultursenter 300 Håvik skole 130 Kvalavåg montessoriskole 30 Barneskoler samlet 690 Stangeland ungdomsskole 390 Stangeland ungdomsskolekrets Kopervik skole 330 Eide skole 310 Stokkastrand skole 130 Barneskoler samlet 770 Åkra ungdomsskole 470 Åkra ungdomsskolekrets Åkra skole 200 Grindhaug skole 270 Ådland skole 130 Sevland skole 160 Veavågen skole 300 Barneskoler samlet 1060 Skudenes ungdomsskole 190 Skudenes ungdomsskolekrets Skudeneshavn skole 240 Ferkingstad skole 125 Sørhåland privatskole 90 Barneskoler samlet 455 Vormedal ungdomsskole rekrutterer elever fra barneskolene på fastlandssiden; Kolnes skole, Norheim skole og Mykje skole. Bø ungdomsskole får elever; fra nye Torvastad skole og kultursenter, Håvik skole og Avaldsnes skole. Stangeland ungdomsskole er for tiden under omfattende rehabilitering og ombygging. Denne ungdomsskolen får sitt elevgrunnlag fra Kopervik-området, med Kopervik skole, Eide skole og Stokkastrand skole. Åkra ungdomsskole får elever fra Åkra skole, Grindhaug skole, Ådland skole, Sevland skole og Veavågen skole. Skudenes ungdomsskole er kommunens minste ungdomsskole og rekrutterer elever fra Skudeneshavn skole og Ferkingstad skole. Den private Kvalavåg montessoriskole ligger i Bø ungdomsskole sitt inntaksområde. Sørhåland privatskole sokner til Skudenes ungdomsskoles inntaksområde. Danielsen ungdomsskole (privat) rekrutterer elever i hovedsak fra Åkra ungdomsskole sitt inntaksområde. I prognosene er det regnet med at Danielsen ungdomsskole når elevkapasiteten som en to parallell ungdomsskole i skoleåret 2015/16 med 180 elever. Danielsen ungdomsskole, Karmøy 55 Kun 8. trinn Utvides med 9. trinn høst Henter flest elever fra Åkra usk. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 33 av 138

67 Antall SKOLEBRUKSPLAN Vormedal ungdomsskole Elevtallsprognose for Vormedal ungdomsskole (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Vormedal ungdomsskole får en mindre nedgang i elevtallet tidlig i planperioden. Skoleåret 2018/19 markerer «bunnåret» med ca. 350 elever. På lang sikt forventes skolen å vokse mot 450 elever, eller som en ren fem parallell ungdomsskole med grunnlag for 6 paralleller på noen trinn. Vormedal ungdomsskole har i de siste 5-6 årene hatt et samlet elevtall rundt 400 elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 34 av 138

68 Antall SKOLEBRUKSPLAN Bø ungdomsskole 400 Elevtallsprognose for Bø ungdomsskole (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Bø ungdomsskole får en liten elevtallsnedgang i de tre første prognoseårene. Fra og med skoleåret 2018/19, vil skolen ligge mellom elever. Det er forventet at skolen i enkelte år får ujevne årstrinn med ulikt antall elever pr. trinn, noe som kan gi delingsproblematikk. Ett enkelt trinn kan bli 3 klasser, mens et annet trinn kan bli 5 klasser i samme skoleåret. Prognosen viser at elevtallet blir tilsvarende den historiske perioden i de siste fem skoleår. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 35 av 138

69 Antall SKOLEBRUKSPLAN Stangeland ungdomsskole Elevtallsprognose for Stangeland ungdomsskole (tall pr ) 500 Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn 0 Skoleår Stangeland ungdomsskole har ca. 324 elever i inneværende skoleår (2014/15), et elevtall som vil vare i de neste tre skoleårene. På mellomlang sikt forventes en elevtallsvekst ved skolen og skolen har potensiale til å få opp mot 450 elever i enkeltår. Skolen vokser med rundt 130 elever i midten av planperioden, noe som anses som en stor vekst. Skolen vil trolig på sikt bli en fem parallell ungdomsskole og kan i noen år få 6 klasser på enkelte årstrinn. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 36 av 138

70 Antall SKOLEBRUKSPLAN Åkra ungdomsskole Elevtallsprognose for Åkra ungdomsskole (tall pr ) 600 Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn 0 Skoleår Åkra ungdomsskole får en stor elevtallsnedgang tidlig i planperioden. Skolen hadde nærmere 500 elever i 2012/13. Det forventes at skolen vil få et elevtall mellom elever innover hele perioden. Årsaken til elevtallsnedgangen skyldes i hovedsak avgang til Danielsen ungdomsskole (privat). Elevtallet ved Danielsen ungdomsskole tar utgangspunkt i den private skolens kapasitet og videreføring av elevfordelingen i inneværende skoleår (2014/15). Dette er usikre trender og innebærer at Danielsen ungdomsskole utnytter hele sin kapasitet tidlig i planperioden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 37 av 138

71 Antall SKOLEBRUKSPLAN Skudenes ungdomsskole Elevtallsprognose for Skudenes ungdomsskole (tall pr ) 250 Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Skudenes ungdomsskole har hatt årlig elevtallsnedgang siden skoleåret 2010/11 og vil ligge rundt elever i hele planperioden. I enkelte år kan skolen oppleve at årstrinnene er forskjellig med tanke på antall elever. Skolen kan oppleve delingsproblematikk, ved at flere trinn kan «vippe» fra to klasser til tre klasser. Skudenes ungdomsskole blir kommunens minste ungdomsskole. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 38 av 138

72 SKOLEBRUKSPLAN Arealanalyse med kapasitets- og funksjonsvurderinger Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. I ny veileder til Miljørettet helsevern er det presisert størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler ( Dette kapittelet og arealanalysene hensyntar de nye føringene i ny veileder for Miljørettet Helsevern. Vurdering av hvor mange elever og hvor mange ansatte den enkelte skole har plass til, er i stor grad basert på lokalt skjønn og tar i hovedsak utgangspunkt i det gamle klassedelingstallet. I dette kapitlet er elevkapasiteten i grunnskolene, vurdert etter fastsatte metoder, slik at alle skolene blir vurdert etter de samme kriteriene. Dette for å sikre en mest mulig likebehandling og lik areal- og kapasitetsvurdering. I forslag til ny veileder for Miljøretta Helsevern står dette om innearealene: Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14). \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 39 av 138

73 SKOLEBRUKSPLAN Metoder for beregning Vurderingen av elevkapasitet for skolene gir et anslag på hvor mange elever skolen kan ha plass til, og potensialet for økt kapasitet ved ombygging/utbygging. Beregningen legger til grunn at skolene fortsetter å benytte areala som i dag. Det er benyttet en kombinasjon av fem metoder for å beregne elevkapasiteten ved grunnskolene: 1. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal gjøres ved å registrere og summere læringsarealet (som elevene benytter) dvs. klasserom, grupperom, formidlingsrom, allrom, garderober, mv. Dette arealet blir dividert med 5 m 2 pr. elev tilsvarende det arealet som ligger til grunn for Torvastad skole og kultursenter og Mykje skole. Kommunen har ikke vedtatt en egen arealnorm ved skoleutbygging. Det er derfor utarbeidet forslag til arealnorm som tar utgangspunkt i rom- og arealprogrammene til kommunens siste utbyggingsprosjekter på Torvastad, Stangeland og Mykje. En svakhet ved denne metoden, er at den ikke tar hensyn til skoleanleggets bygningsmessige struktur. Skoler med mye gang- og trafikkareal og innvendige løsninger som er lite formålstjenlige for skolevirksomheten kommer ofte ut med lav kapasitet. Mykje skole er realisert som et fleksibelt skoleanlegg, hvor en har søkt løsninger som reduserer behovene for gang- og transportareal. 2. Kapasitet ut fra antall klasserom gjøres ved å telle klasserom, og multiplisere med antall elever i hvert klasserom. Elever på barnesteget er i hovedsak organisert i klasser og tilpasset de rammefaktorene som bygget gir. Det er i hovedsak lagt til grunn 28/30 elever som normalkapasitet i et klasserom på 60 m 2, eller ca. 2,0 / 2,14 / 2,5 m 2 pr. elev i rommet alt etter om skolen disponerer støttefunksjoner / grupperom i tilknytning til klasserommet (jf. Ny veileder for Miljørettet helsevern). Klasserom som har en liten formålstjenlig utforming (f.eks. søyler, vinkler, fastmontert inventar, mv) bør få fratrekk i vurderingen av elevkapasitet for det enkelte rom. I kapasitetsvurderingen legger en derfor til grunn 2,14-2,5 m 2 pr. elev i klasserommet. Metoden integrerer ikke kapasiteten i spesialisert læringsareal, grupperom eller garderober - og disse blir vurdert særskilt jf. pkt. 3 under. Antall klasserom er samtidig viktig for skolens gruppestørrelse og antall trinn/klasser. 3. Kapasitet i spesialisert læringsareal beregnes ved å dividere skolens areal til spesialiserte funksjoner med erfaringstallet/arealnormen for en sammenlignbar skole. Er forholdstallet over 1 indikerer det at skolen har kapasitet til flere elever i de spesialiserte arealene enn det er i de generelle læringsarealene, og er forholdstallet lavere enn 1 indikerer det at de spesialiserte arealene ikke har kapasitet til alle elevene ved skolen. En svakhet ved denne metoden er at den ikke tar hensyn til om skolen mangler enkelte spesialiserte funksjoner, fordelingen av areal mellom de ulike funksjonene eller antall elevgrupper ved skolen. Derfor må dette vurderes enkeltvis. 4. Gymsal / idrettsareal med garderober blir vurdert som egen kategori, slik at skoler med store idrettsflater ikke får en kunstig høy kapasitetsvurdering jf. pkt. 3. og Kapasitet ut fra skolens bruttoareal tar utgangspunkt i skolens samlet bygningsareal utregnet fra ytterveggene - og bregner elevkapasiteten ved å dividere bruttoarealet pr. elev fra det aktuelle erfaringstallet eller arealnormen. Metoden inkluderer idrettsareal, lager/tekniske rom, tilfluktsrom og annet ikke nyttbart areal. Bruttoarealkapasiteten sier noe om arealeffektiviteten til skoleanlegget. En svakhet ved metoden er at den ikke tar hensyn til at nye skoler har store areal til tekniske installasjoner, og at eldre skolebygg kan inkludere store ikke-nyttbare areal som tilfluktsrom osv. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 40 av 138

74 SKOLEBRUKSPLAN Vurdering av klasseromskapasiteten (pkt. 2) over, vurderer hvor mange elever skolen har plass til ved 100 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er rent teoretisk og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Mange skoleanlegg kan følgelig ha et elevtall som overskrider vurdert elevkapasitet og drives med overkapasitet ved for eksempel å benytte spesialrom, auditorium, mv. til generelle læringsareal. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 41 av 138

75 SKOLEBRUKSPLAN Barneskolene Kolnes skole Kolnes skole ligger fint til langs Skrevegen på Kolnes, nord-øst på fastlandet i Karmøy kommune. Skoleanlegget består av fire bygninger; Den eldste delen Gamlebygget- er fra 1954, mens den nyeste delen er Nybygget fra Sammen med Gymbygget og Mellombygget utgjør disse Kolnes skole. Bygningene er oppført i ulike tidsperioder, og dette gjenspeiler seg i utformingen. Skolen har i dag ca. 180 elever og 28 ansatte, inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Skolen har et fint opparbeidet uteområde. I området mellom Gamleskolen og Hovedbygget er det asfaltert skolegård. Her er det også montert et stort stativ med klatrenett. Foran Gymbygget er det en grusbane og en ballbinge. Helt i sør på skoleområdet er det satt opp en miniballbinge. Oppgitt areal for skoletomten er 10427m 2. Av dette er ca. 6500m 2 tilgjengelig for lek og aktiviteter i undervisning, i friminutt og på SFO. Skolen har i tillegg tilgang til et friområde sør for skolen. Arealet her er 4769m 2 (areal målt på tegning). Størrelse og utforming for samlet tilgjengelig areal ligger innenfor anbefalt norm (Helsedirektoratet). Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse holder til i hovedbygget. Sekretær har arbeidsplass «innvendig» i bygget i et tidligere lager/kopirom. Rommet er delvis åpnet opp mot gangarealet, men det er ikke tilgang på naturlig dagslys til denne arbeidsplassen. Rektor og inspektør har kontor i tilstøtende rom. I samme del av bygget ligger personalrommet, garderober og toaletter for personalet, samt lærerarbeidsrom. En del lærere har sine arbeidsplasser lokalisert i det nyeste undervisningsbygget. Lærings- og elevareal Klasserommene. Skolen har 12 ordinære klasserom og 8 grupperom, fordelt på 3 bygg. Størrelsen på klasserommene varierer mellom m 2. De to minste klasserommene har en foldevegg mellom rommene, slik at det her er mulig å gjøre arealet om til ett større klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 42 av 138

76 SKOLEBRUKSPLAN Fra de 4 klasserommene i nybygget er det direkte tilgang til grupperom. Biblioteket ligger også lett tilgjengelig fra disse klasserommene. I hovedbygget er det 6 klasserom og 3 grupperom. Grupperommene ligger midt i bygget. To grupperom har adkomst fra felles gang, mens det siste har direkte tilkomst fra to av klasserommene, samt felles gang. I «Gamleskolen» er det 2 klasserom og 2 grupperom. Grupperommene ligger vegg i vegg med klasserommene, men tilkomst er fra felles gang utenfor klasserommene. Skolebiblioteket er lokalisert midt i nybygget, og tilgangen fra klasserommene her er god. Klasser som har baser i andre bygg må bevege seg utendørs for å benytte biblioteket, noe som fører til at biblioteket er noe vanskeligere tilgjengelig for elevene i disse klassene. Skolen har flere datamaskiner plassert i biblioteket, slik at rommet også kan fungere som datarom. Gymsalen ligger i et eget bygg. Selve gymsalen har et oppgitt areal på 156m 2. Støttearealer med garderober, toaletter og dusj kommer i tillegg. Gymsalen fungerer også som samlingsareal når hele skolen har fellessamlinger. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen i «Gamleskolen». Skolekjøkkenet er nyoppusset de senere år, og fremstår som trivelige og tidsriktige lokaler. Kjøkkenet har tre stasjoner og kapasitet til 12 elever. Spiseavdelingen har 4 bord med plass til 4 elever ved hvert bord. I tillegg er det et ekstra gruppebord og en sofakrok i rommet. Kunst og håndverk. Skolen har en tradisjonell sløydsal i underetasjen på «Gamleskolen». Utover dette har skolen ikke andre spesialrom for kunst og håndverk. Rommet er tradisjonelt innredet, og er lite egnet til andre aktiviteter enn tresløyd. Sløydsalen er liten (32m 2 ), og har ikke kapasitet til mer enn 8-10 elever. SFO har base i et tidligere grupperom i hovedbygget. Basen er på 20m 2, men det er direkte tilgang fra basen til et klasserom som benyttes etter undervisning, og til et mindre kjøkken som benyttes av SFO. Musikk og naturfag. Skolen har ikke egne spesialrom for musikk og naturfag. Samla bruttoareal Kolnes skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 985 m2 Klasserom 720 m2 12 rom Grupperom 112 m2 8 rom Garderober og toalett 131 m2 25 rom SFO 21 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 223 m2 Mat og helse 58 m2 2 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 32 m2 1 rom Bibliotek 133 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 186 m2 Lærerarb.pl. 96 m2 Kontor 18 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 65 m2 Personalgarderober/WC - Kopi og arkiv 6 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Kolnes skole har et samlet netto læringsareal på 985m 2. Dette tilsier en kapasitet på 197 elever, noe som vil gi ca. 16 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 12 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 720m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på rundt 300 elever og i gjennomsnitt 25 elever pr. klasserom. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 223m 2. Dette er mindre enn det forslag til arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 300 elever anbefales det ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 43 av 138

77 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag. Spesialrom for sløyd og skolekjøkken har for liten kapasitet. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger som følger av små klasserom, manglende støtteareal/grupperom, elevgarderober og spesialiserte læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Samlet sett vurderes Kolnes skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Virksomheten ved Kolnes skole er spredt over 4 bygg. Plassering av sentrale funksjoner (administrasjon,, bibliotek, grupperom m.m.) reduserer skoleanleggets funksjonalitet. Arbeidsrommene for lærerne er arealmessig tilfredsstillende for dagens elevtall (skoleåret 2014/15), men skolen mangler møteromskapasitet. Løsning med innvendig forkontor er ikke tilfredsstillende. Skolen har et fint opparbeidet uteområde. Det er god orden og fint vedlikeholdt inne i byggene. Tilfluktsrom i underetasjen er stengt av, og benyttes ikke i undervisningssammenheng. Det vurderes at skolen har en funksjonell elevkapasitet på elever. Det foreligger planer om utbygging av et større antall boliger i skolens nærområde kommende år. Skolen vil trolig ikke ha kapasitet til å ta imot forventet økning i elevtallet som følger av planlagt utbygging. Elevtallsprognosene viser at det er forventet stor vekst i elevtallet ved Kolnes skole. Skolen vil ikke kunne ta i mot denne økningen innenfor dagens fysiske begrensninger. En utvidelse av arealet i form av nybygg vil derfor være nødvendig. Kapasitet og prognose for Kolnes skole Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 44 av 138

78 SKOLEBRUKSPLAN Mykje skole Mykje skole ligger nord-øst i kommunen, på fastlandet på Vormedal. Skolen ble tatt i bruk høsten 2008, og er bygget som en fleksibel skole,- tilrettelagt for varierte pedagogiske aktiviteter. Alle årstrinnene har et eget hjemmeområde der de disponerer flere rom/arealer. Skolebygget går over 2 plan, og fremstår som et fleksibelt, helhetlig og fremtidsrettet skolebygg. Skolen har i dag 366 elever og vel 41 ansatte, inklusiv ledelse og miljøarbeidere Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet er flott opparbeidet med flere ulike leke- og aktivitetsområder. På fremsiden av skolebygget, i vest, er det en stor asfaltert skolegård, og på nedsiden av denne ligger to mindre fotballbaner. På baksiden av skolebygget er det satt opp en «Tarzan-løype». Tilgjengelig areal for aktiviteter og lek i forbindelse med undervisning, SFO og friminutt er ca.11000m 2. Dette er mindre enn anbefalt arealnorm fra Helsedirektoratet. Dersom skolen sikres tilgang til nabotomt i sør-øst, vil man likevel kunne oppfylle arealnormen. Skolen har utfordringer med parkeringskapasiteten. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse er lokalisert i en egen avdeling like ved hovedinngangen. Sekretær har kontor nærmest inngangen med vindu/luke ut mot skoletorget. Dette gjør det lett for besøkende å finne frem. Kontorene er store og gode. I administrasjonsavdelingen finnes også støttefunksjoner som kopi og lager. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 4 rom, 2 i hver etasje. Arealene tilfredsstiller anbefalt norm, og alle lærerne har tilgang på egne skap på arbeidsplassen slik at det er lite som «flyter» rundt i rommene. Alle arbeidsrommene har tilgang til møterom for trinnteam o.l. Lærings- og elevareal Klasserommene er utformet som større undervisningsrom som delvis er åpne mot gangarealet. En rekke grupperom langs gjennomgangsarealet gir likevel en god romfølelse i de enkelte klasserommene (storrommene). Hvert trinn har et eget hjemmeområde der de har tilgang på et «storrom» og 2 grupperom på 9m 2. 5 storrom er på omkring 100m 2, mens 2 storrom er på omkring 135m 2. I storrommene er det plassert inn rekker med stasjonære elev-pc-er. Trinnene har tilgang på flere støttearealer som skoletorget, et auditorium, 4 delingsrom og et fellesareal på omkring 180m 2. Skoletorget og gymsalen kan benyttes til større fellessamlinger for flere trinn eller hele skolen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 45 av 138

79 SKOLEBRUKSPLAN Alle hjemmeområdene har egen inngang fra uteområdet til garderober og toaletter tilknyttet trinnet. Skolebiblioteket ligger i 2. etasje med utsikt mot skoleplassen. Arealet avsatt til bibliotek er forholdsvis stort, men arealet er fint inndelt med bokhyller, gruppebord, pc-stasjoner og lesekroker. Bibliotekarealet har en klar avgrensning, men er samtidig fysisk åpent mot gangområdet. Dette gir en følelse av åpenhet og gjør at biblioteket er lett tilgjengelig for skolens elever og lærere. SFO-basen ligger i første etasje, med direkte utgang til uteområdet. Basen har kjøkken, tre gruppebord og noen skap for oppbevaring av div. utstyr. I tilknytning til SFO-basen ligger flere av klassearealene og et større fellesareal som SFO kan benytte etter undervisning. Gymsalen, skoletorget og skolekjøkkenet ligger også i nærheten av SFO-basen. Elevene benytter samme garderober i skole og på SFO. Spesialrom. Skolen har tilgang til alle typer spesialrom, og disse ligger i kort avstand til klasserommene. Forkontor - Musikkrommet ligger i tilknytning til gymsalen, og det Møterom 53 m2 er direkte tilgang til scenen i gymsalen fra Personalrom 50 m2 musikkrommet. Lydtett øvingsrom og instrumentlager Personalgarderober/WC 25 m2 hører også til musikkavdelingen. Skolen har ett rom til kunst og håndverk. Her er det Kopi og arkiv Annet personalareal 20 m2 16 m2 satt inn mange mindre arbeidsbord, samt noen få høvelbenker. Formingsmateriell (planker, garn, stoff, papir Delingsrom er synliggjort som klasserom i tabellen over. m.m.) er lagret i rommet. Maskiner til bruk innen tresløyd er også plassert i rommet. Gymsalen ligger i tilknytning til skoletorget. Det er mulig å dele gymsalen opp i mindre saler. I veggen mot skoletorget er det satt inn store vindusfelter. Dette gjør det mulig for forbipasserende å få et innblikk i gymaktivitetene. Gymsalen har scene, med «backstage» -tilgang til musikkrommet. Skolekjøkkenet er nytt og fint. 4 kjøkkenstasjoner gir plass til 16 elever. Et rom er merket «Realfag», rommet er innredet som et tradisjonelt undervisningsrom og benyttes til ordinær undervisning. Elevkapasitet Samla bruttoareal Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Oppgitt netto læringsareal for skolen er 2612m 2, men i dette tallet inngår gangarealene mellom klasserommene i begge etasjer. Disse blir ikke vurdert som fullverdig læringsareal, og det trekkes derfor 400m 2 fra læringsarealet. Samlet netto læringsareal blir da 2212m 2. 5m 2 pr. elev er lagt inn som faktor for å beregne kapasiteten ved fleksible skolebygg. Dette tilsier en kapasitet på rundt 440 elever. Klasseromkapasitet. Skolen har 7 store klasserom. Et elevtall på 440 vil gi ca.63 elever pr storklasserom. Storklasserommene har imidlertid en utforming som gjør det lite hensiktsmessig å gjennomføre fellesundervisning for en så stor gruppe samlet. Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 9 rom Grupperom 187 m2 21 rom Garderober og toalett 339 m2 44 rom SFO 51 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 595 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 566 m2 Mat og helse 58 m2 1 rom Musikk 71 m2 2 rom Naturfag 65 m2 1 rom Kunst og håndverk 64 m2 1 rom Bibliotek 210 m2 1 rom Andre spesialareal 98 m2 3 rom Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Mykje skole 481 m2 242 m2 73 m2 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 46 av 138

80 Elevtall SKOLEBRUKSPLAN Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 468m 2 (98m 2 spesialavdeling er trukket fra tallet som er vist i tabellen). Forslag til arealnorm anbefaler 600m 2 samlet netto spesialisert læringsareal for nye B400- skoler. Netto generelt læringsareal ligger til grunn for kapasitetsberegningen ved Mykje skole. God funksjonalitet ved høy utnyttelse av elevkapasiteten krever god tilgang og god utnyttelse av støttearealene. Enkelte hjemmeområder har begrenset kapasitet, og samlet elevkapasitet er derfor justert noe ned. Samlet sett vurderes Mykje skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Mykje skole er bygget som en fleksibel skole, tilrettelagt for varierte pedagogiske aktiviteter. Skolebygget fremstår som tidsriktig og funksjonelt i forhold til aktivitetene som skal foregå her. For at skolen skal kunne organisere sin virksomhet og drives i tråd med intensjonene for fleksible skolebygg, er det viktig at støttearealene er tilgjengelige som støttearealer, og at disse ikke blir omgjort til ordinære klasserom. Kapasiteten vil da ligge på rundt 50 elever på tre trinn, og ca. 65 elever på de fire største. Samlet kapasitet blir da rundt 410 elever. Elevtallsprognosene for Mykje skole viser at elevtallet frem mot 2025 vil stige opp mot 400 (Se figuren under). Dette vurderes som tett opp til maksimal utnyttelse av skoleanlegget, men skolen vil kunne håndtere denne økningen uten at det i for stor grad går utover den pedagogiske funksjonaliteten. Prognosene viser at elevtallet trolig vil fortsette å øke i perioden Dette er imidlertid langt frem i tid, og det hefter derfor usikkerhet til tallene. En «elevtopp» over en kortere tidsperiode vil skolen kunne håndtere innenfor dagens rammer, mens en vedvarende økning opp mot 450 elever trolig må løses gjennom omdisponeringer og andre tiltak. Elevtallsprognose og kapasitet for Mykje skole 500 Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Elevtallsprognose Antall klasser er ikke tatt med i tabellen over. Dette er fordi skolen er basert på 7 hjemmeområder for hele trinn, og en mer fleksibel bruk av arealene enn i tradisjonelle klasseromskoler. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 47 av 138

81 SKOLEBRUKSPLAN Norheim skole Norheim skole ligger ved Norheim på fastlandet, nord-øst i Karmøy kommune. Skolebygget stod ferdig og klar til bruk til skolestart Hele skolens areal er på ett plan, men bygget har også en underetasje der folkebiblioteket holder til. Skolen benytter Norheimshallen til gymnastikkundervisning Skolebygget kan grovt sett deles inn i 6 fløyer som er satt sammen med langside mot langside. Skolen er dimensjonert for 2 klasser pr. årstrinn, og har i dag 14 klasser. Alle klassene har eget klasserom. Det er i dag ca. 290 elever og 31 ansatte ved Norheim skole inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget. Et avgrenset område av skoleplassen brukes til ballspill. I uteområdet er det også opparbeidet sandkasser, forskjellige lekeapparater, Tarzanstativ og klatre/balanseløype. Skolen disponerer i tillegg et større naturområde som ikke er opparbeidet til faste aktivitetsformål. På nedsiden av skolen ligger et område med flere fotballbaner. Dette området benyttes av skolen i friminutt, undervisning og SFO. Oppgitt tomteområde for skolen er 22273m 2. Et større friområde ligger som nærmeste nabo til skolen. Tilgjengelig uteområde tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalte norm. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i nordenden av bygget, i nærheten av parkeringsplass og hovedinngang. Lærerne har sine arbeidsplasser samlet på et større arbeidsrom. Personalrommet ligger vegg-i-vegg. Garderober og toaletter for personalet ligger også i dette området. I tillegg er her kopi- og lagerrom, samt et møterom. Sekretæren har innvendig kontor i hall ved hovedinngangen. Rektor og inspektør har kontor i tilknytning til lærerarbeidsrommet. Inspektør deler kontor med SFO-leder. IKT-ansvarlig har også eget kontor her. Lærings- og elevareal Klasserommene er i utgangspunktet organisert som hjemmeområder for hele trinn og skolen har 7 slike hjemmeområder. 4 av hjemmeområdene ligger samlet rundt et større fellesareal (300m 2 ) i sørenden av bygget. Hvert av hjemmeområdene har egen inngang fra uteområdet. Ved inngangene ligger elevgarderober og toaletter. Garderobene er på ca. 20m 2, og deles av 2 klasser på samme trinn. Alle hjemmeområdene har to klasserom på vel 50 m 2. I tilknytning til fellesarealet, innvendig i bygget, ligger 4 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 48 av 138

82 SKOLEBRUKSPLAN grupperom som de 4 trinnene deler på. Skolebiblioteket ligger i fellesarealet. Alle klasserommene har foldevegger mot fellesarealet, slik at det er mulig å åpne opp etter behov. Midt i skolebygget ligger det 3 hjemmeområder. Disse er bygget opp på samme måte som beskrevet over, men her er fellesarealet delt i to større innvendige rom på henholdsvis 163m 2 og 149m 2. Det minste rommet fungerer som mediatek og base for SFO. Hjemmeområdene er utformet med et stort rom som deles av hele trinnet, dvs. omkring 50 elever. 2 grupperom ligger i direkte tilknytning til hvert av disse storklasserommene. I tillegg disponerer trinnet sammen med nabotrinnet et større fellesareal som kan benyttes til avlastningsrom, f.eks. når man ønsker å dele trinnet. Et rom som opprinnelig var planlagt til kunst og håndverk er omgjort til klasserom. Dette rommet er på ca. 70m 2, og erstatter et mindre klasserom som er omgjort til datarom. Spesialpedagogisk base har garderobe med inngang via skolens hovedinngang. Basen er på ca. 45m 2, men her er også grupperom, hvilerom, stellerom og lagerrom i tilknytning til basen. Det er også egen kjøkkenkrok i spes.ped.basen. Det er ikke direkte tilgang til noen av fellesarealene fra denne basen. SFO-basen ligger i fellesarealet midt i skolebygget. Elevene benytter samme garderober og toaletter som i skoletiden. Det er lett tilgang til skolens uteområde fra SFO-basen, men det er ikke utsyn fra basen til uteområdet. Flere klasserom ligger tilgjengelig som støttearealer for SFO. Skolekjøkkenet ligger også i direkte tilknytning til SFO-basen. Skolebiblioteket har en sentral og åpen plassering i et av de store fellesarealene innvendig i skolebygget. De fleste bokhyllene står på hjul, slik at de lett kan skyves til side eller flyttes etter behov. I biblioteket er det også flere datastasjoner langs veggene, samt enkelte studie-/gruppebord. Skolen har også mulighet til å benytte seg av lånemuligheter fra folkebiblioteket som holder til i skolens underetasje. Skolekjøkkenet ligger midt i skolebygget, med egen inngang fra uteområdet. Skolekjøkkenet har også inngang direkte fra fellesareal/sfo-base. Det er fire arbeidsstasjoner i rommet. Det er også en spise- og teoriavdeling i skolekjøkkenet. Spesialrom for kunst og håndverk. Skolen har et rom på ca. 50m 2 som er spesielt innredet og utstyrt for kunst og håndverk. I rommet står det flere arbeidsbord som i utgangspunktet er beregnet for arbeid med myke materialer. Ellers står det skap og hyller i rommet der ulike materialer og utstyr blir oppbevart. Det er fastmontert prosjektor i taket med tilhørende lerret på vegg. Et mindre lagerrom ligger i tilknytning til kunst og håndverksrommet. Musikkrommet ligger i nordenden av skolebygget, i tilknytning til administrasjonen, - men med egen inngang fra uteområdet. Rommet er ca. 70m 2 stort, og er i hovedsak møblert med stoler som kan stables og settes til siden når man trenger større gulvplass. I rommet er det fastmontert musikkanlegg og en prosjektor med lerret. Et mindre lagerrom ligger i tilknytning til musikkrommet. Spesialrom naturfag. Skolen har ikke egne arealer spesielt for naturfag, men i et innvendig atrium er det etablert et «tekno-rom» knyttet til Lego-League. Spesialrom kroppsøving. Skolen har ikke egen gymsal, men har god tilgang på fotballbaner og idrettshall som ligger like ved skolen. Elevkapasitet. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Norheim skole har et samlet netto læringsareal på 1524m 2. Dette tilsier en kapasitet på 304 elever, noe som vil gi ca. 22 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 49 av 138

83 SKOLEBRUKSPLAN Klasseromkapasitet. 13 av klasserommene har et areal på vel 50m 2. Det siste klasserommet er 69m 2. Klasserommene summerer seg samlet til 764m 2. Skolen har 7 grupperom og 3 større fellesareal innvendig i bygget. Skolebiblioteket ligger i et av disse fellesarealene. SFO har base i et av de andre fellesarealene (148m 2 ). Antall klasserom og størrelse på klasserommene tilsier en samlet elevkapasitet rundt 350 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 642m 2. Spesialavdelingen (72m 2 ) er inkludert i dette arealet. Skolen har tilgang på spesialrom i alle de praktisk estetiske fagene. Det samlete arealet er mer enn det forslag til arealnorm anbefaler for nye barneskoler med rundt 300 elever, men det er det store fellesarealet der biblioteket er plassert som trekker tallet opp. For Norheim skole er det mest naturlig å legge klasseromkapasitet til grunn for beregning av samlet elevkapasitet. Delingstall 2,14 (m 2 pr elev) legges til grunn ettersom skolen har gode støttearealer i tilknytning til klasserommene. De minste klasserommene får da en kapasitet på 24 elever, mens det største klasserommet har kapasitet til full klasse på 28 elever. Dagens datarom kan gjøres om til klasserom dersom skolen får behov for det. Datamaskiner kan da flyttes ut i fellesområdene. Samla bruttoareal Norheim skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 764 m2 14 rom Grupperom 93 m2 7 rom Garderober og toalett 302 m2 41 rom SFO 149 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 217 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal 642 m2 Mat og helse 85 m2 1 rom Musikk 82 m2 3 rom Naturfag 50 m2 1 rom Kunst og håndverk 54 m2 2 rom Bibliotek 299 m2 1 rom Andre spesialareal 72 m2 3 rom Nettoareal personalavdeling 442 m2 Lærerarb.pl. 96 m2 Kontor 71 m2 Forkontor 170 m2 Møterom 14 m2 Personalrom 62 m2 Personalgarderober/WC 18 m2 Kopi og arkiv 13 m2 Annet personalareal - Samlet sett vurderes Norheim skole å ha en funksjonell kapasitet på omkring elever. Konklusjon: Norheim skole har en funksjonell og helhetlig utforming. Personal- og administrasjonsavdeling ligger samlet ved hovedinngangen til skolen. Lærerarbeidsplassene vil nok oppleves trange når det blir flere elever ved skolen. Klasserommene ligger i hovedsak samlet 2 og 2, slik at trinnene kan holdes samlet. Det er lett tilgang fra klasserommene til de store innvendige fellesområdene, men disse har begrenset tilgang som støtteareal siden det er mange klasser knyttet til hvert fellesområde. I tillegg benyttes fellesarealene til SFObase og skolebibliotek. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 50 av 138

84 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Norheim skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Lærerarbeidsplassene er samlet på et stort arbeidsrom. Dette fører lett til forstyrrelser av ulike slag. Fremtidige tiltak for å bedre lærernes arbeidsplasser, må også ta høyde for økning i tallet på lærere de kommende år. Det er bare ett møterom tilgjengelig i personal- og administrasjonsavdelingen. Elevtallsprognosene for Norheim skole viser en forventet økning i elevtallet opp mot 400 elever i slutten av planperioden. Skolen vil kunne øke elevkapasiteten dersom arealene i underetasjen gjøres om til undervisningsarealer. I så fall må folkebiblioteket flytte ut fra dagens lokaler. Det vil også være mulig å utvide elevkapasiteten ved å utvide lettveggene mellom klasserommene og fellesarealene. Med en slik ombygging vil skolen trolig kunne ta imot det meste av den kommende elevtallsøkningen innenfor dagens fysiske rammer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 51 av 138

85 SKOLEBRUKSPLAN Torvastad skole og kultursenter Torvastad skole og kultursenter er under oppføring på Torvastad helt nord på Karmøy. Skole- og kulturanlegget skal erstatte de to eksisterende skolene Håland og Hauge, og skal høsten 2015 ta imot elevene som i dag går på disse skolene. Den nye skolen er dimensjonert for 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn. I tillegg til dette blir det bygget arealer for kulturaktiviteter. Samlet bruttoareal for det nye bygget blir ca m 2. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Den nye skolen på Torvastad bygges på østsiden av Torvastad idrettsanlegg. Idrettsanlegget blir en naturlig del av skolens uteområde. I tillegg vil det bli opparbeidet ulike leke- og aktivitetsområder tett inntil skolebygget. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse er lokalisert sentralt i bygget, med adkomst fra hovedinngangen i 1. etasje. I tillegg til skoleledelsen vil også kulturhusleder og skolehelsetjenesten få kontorer her. Administrasjonen får et eget møterom, et kopirom og noen mindre lagerrom. Lærerarbeidsplassene er også plassert sentralt i bygget. I første etasje blir det 2 arbeidsrom med plass til 16 arbeidsplasser. Samlet areal er 86m 2. I andre etasje ligger det 3 mindre arbeidsrom med plass til 5 arbeidsplasser i hvert rom. Samlet areal er 81m 2. Kopirom ligger i tilknytning til begge arbeidsrommene. Personalarealene samsvarer med foreslåtte arealnorm. Personalgarderober og toaletter, pauserom, møterom og et kopirom ligger midt i bygget, i 2.etasje. Lærings- og elevareal Klasserommene er organisert i hjemmeområder for hvert trinn. Det vil si at hvert trinn har et eget område med rom i ulike størrelser. Det er 7 slike hjemmeområder i skoleanlegget. Kapasitet pr hjemmebase er beregnet til ca. 50 elever. Alle hjemmeområdene har direkte tilkomst fra uteområdet gjennom egne garderober. Elevtoalettene ligger i tilknytning til garderobene i hjemmeområdene. I tillegg til hjemmeområdene får trinnene tilgang på fellesareal i formidlingsrom (5.-7. trinn) kultursal og kantine. Spesialrom. Skolen får spesialrom i alle de praktisk estetiske fagene. Det vil si at skolen får fagtilpassende lokaler for undervisning i naturfag, kunst og håndverk, musikk/dans/drama og mat og helse. Skolebiblioteket får lokaler i tilknytning til hjemmebasene i 2. etasje. Kroppsøving Kroppsøving blir lagt til ny Torvastad Arena som bygges i tilknytning til skolebygget. Byggingen startet høsten \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 52 av 138

86 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN SFO-basen blir på 70m 2. I tillegg kan SFO benytte hjemmebasene for de laveste trinnene og spesialrom etter behov. Elevkapasitet Elevkapasiteten ved Torvastad skole og kultursenter er beregnet ut i fra et samlet netto læringsareal på 1823m 2. Dette tilsier en kapasitet på 365 elever, noe som vil gi 52 elever pr. årstrinn. Klasseromkapasitet. De 7 hjemmeområdene består alle av et større undervisningsrom på rundt 90m 2, og et noe mindre på rundt 40-50m 2. Når en legger klasseromkapasiteten til grunn vil skolen ha kapasitet til å ta imot elever pr trinn. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 775m 2. Det er lagt opp til at noe av det spesialiserte arealet disponeres felles i sambruk mellom skole og kulturavdeling. Samlet sett er arealet større enn det normen anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 400 elever (B400) anbefales det ca. 600m 2 netto spesialisert læringsareal. Det er først og fremst sambruksordningen med kulturavdelingen som gjør at man her kommer gunstig ut. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i netto læringsareal. Hjemmeområdene varierer noe i størrelse, og det vil derfor være mulig å legge til rette slik at de største trinnene får de største hjemmeområdene. Skolen har gode spesialrom og god tilgang på støttearealer. Samlet sett vurderes Torvastad skole og kultursenter å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Torvastad skole vil fremstå som et tidsriktig og funksjonelt skoleanlegg når det står klart til bruk høsten Sambruk skole og kultur gir en rekke positive ringvirkninger som begge parter vil nyte godt av. Elevtallsprognosene viser at det er forventet en økning i elevtallet ved skolen. Ved oppstart høsten 2015 er det ventet rundt 305 elever, men tallet vil stige opp mot 340 i slutten av planperioden. Enkelte år kan man få årskull som blir større enn beregnet kapasitet i hjemmeområdene. Dette kan løses ved å omdisponere noe støtteareal for en kortere periode. Kapasitet antall klasser er ikke tatt med i tabellen under. Dette er fordi skolen er basert på hjemmeområder for hele trinn, og en mer fleksibel bruk av arealene enn i tradisjonelle klasseromskoler. Elevtallsprognose og kapasitet for Torvastad skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 53 av 138

87 SKOLEBRUKSPLAN Avaldnes skole Avaldsnes skole ligger på Avaldsnes, en knapp mil nord for Kopervik sentrum. Skoleanlegget består av flere bygninger, og er bygget ut i flere omganger. Den eldste delen av bygget ble oppført i 1964, mens siste utviding av skoleanlegget kom i De fire bygningene er Hovedbygget, brakkebygget, idrettshallen og klasserompaviljongen. Klasseromsdelen i brakkebygget er stengt pga. dårlig inneklima/fuktskader.. Skolebygget er i hovedsak utformet som tradisjonell klasseromskole der klasserommene ligger på rekke og rad langs en korridor. Skolen har i dag 230 elever, og ca. 27 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget. Deler av området er tilrettelagt med grusbelegg, mens det øvrige er plen/naturområde. I uteområdet er det sandkasser, forskjellige lekeapparater, fotballbane, basketbaner og basketvegg, Tarzan-stativ og klatre/balanseløype. Skolen disponerer i tillegg et større naturområde som ikke er opparbeidet til faste aktivitetsformål. På nedsiden av skole ligger et område med flere fotballbaner. Tilgjengelig uteområde for aktiviteter i undervisning, friminutt og SFO er omkring 15500m 2. Dette er innenfor anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i en egen del av det opprinnelige hovedbygget. Her er det kontorer for rektor, inspektør, sekretær og vaktmester. Her er også garderobe og toaletter for administrasjonen. Lærerne har sine arbeidsplasser samlet på et større arbeidsrom. Et kopi- og lagerrom ligger vegg i vegg. Personalrom/pauserom ligger i 2. etasje over administrasjonsavdelingen. Personalgarderober og toaletter ligger også i 2. etasje, ved siden av pauserom. Lærings- og elevareal Klasserommene er i hovedsak lokalisert i en egen klasseromfløy i hovedbygget (4.-7. trinn), og i den ene paviljongen (1.-3. trinn). Det er 8 klasserom og 3 grupperom fordelt over 2 etasjer i hovedbygget. Disse har et areal på ca. 60m 2. Det er også et datarom i 1. etasje som benyttes innenfor den ordinære undervisningen. I paviljongen er det 6 klasserom og 3 grupperom. Klasserommene har et areal på 50-54m 2. I 1. etasje i hovedbygget har skolen et datarom. Her kan inntil 24 elever arbeide individuelt ved hver sin stasjonære pc. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 54 av 138

88 SKOLEBRUKSPLAN Spesialpedagogisk base er lokalisert i enden av den eldste paviljongen. Basen disponerer et rom på omkring 50m 2. Basen deler kjøkken, garderobe og toaletter med SFO-basen. SFO-basen ligger som nevnt over, i enden av brakkebygget. Elevene på trinn har klasserommene sine i motsatt ende av skoleanlegget. Dette medfører at de må ha garderobe begge steder, og at SFO i liten grad kan benytte klasserommene som støtteareal for sine aktiviteter. SFO-basen består i hovedsak av 2 tidligere klasserom på ca. 50m 2, og et kjøkken. SFO har ikke tilgang til støttearealer i samme bygg som basen. Avstanden til idrettshallen, bibliotek, sløydsal og de nærmeste klasserommene er imidlertid ikke lengre enn at disse kan benyttes ved behov. Fra basen er det godt utsyn til deler av uteområdet. Det er også lett tilgang til uteområdet fra basen. Garderobearealet synes knapt i forhold til antall barn i SFO. Skolebiblioteket har en sentral og åpen plassering ved hovedinngangen i arealet som tidligere var skolens gymsal. De fleste bokhyllene står på hjul, slik at de lett kan skyves til side eller flyttes etter behov. I biblioteket er det plassert ut flere sofagrupper der elevene kan sette seg ned og lese eller gjøre seg kjent med bibliotekets bøker. Det står også flere gruppe- /studiebord i biblioteket. Skolekjøkkenet ligger i enden av vest-fløyen i hovedbygget. Tilkomst til kjøkkenet er fra uteområdet via egen garderobe, eller innvendig via korridor ved lærerarbeidsrommet. Det er fire arbeidsstasjoner i rommet. Stasjonene er plassert langs veggene slik at rommet ellers kan utnyttes fleksibelt dersom skolen ønsker det. Spise- og teoriavdelingen består av 4 gruppebord. Rommet er rehabilitert de senere år, og fremstår som et lyst og trivelig lokale. Sløydsalen er lokalisert mellom skolekjøkkenet og lærerarbeidsrommet. I sløydsalen står det 12 sløydbenker organisert i grupper. Langs vindusveggen er det en lang arbeidsbenk med enkelte fastmonterte redskaper. En elektrisk båndsag står fritt plassert på gulvet. En støvsuger beregnet for bl.a. støv fra sag står lett tilgjengelig ved siden av sagen. Det meste av verktøy og utstyr er plassert i låsbare skap langs den ene langveggen. Materialer/treplanker er lagret åpent i rommet på kortveggen. I tilknytning til sløydsalen er det et mindre lakkrom. Det er vindu i veggen mellom rommene. Skolen har ikke andre lokaler til kunst og håndverksfaget. Disse arealene er omdisponert til generelle læringsarealer pga at deler av brakkebygget er stengt. Spesialrom kroppsøving. Skolen fikk ny idrettshall i Foruten selve idrettshallen er her også scene, styrkerom, vestibyle, skogang, garderober med dusj og toaletter og lager. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til naturfag og musikkfaget. Samla bruttoareal Avaldsnes skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 990 m2 17 rom Grupperom 165 m2 11 rom Garderober og toalett 218 m2 22 rom SFO 99 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 61 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 303 m2 Mat og helse 66 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 87 m2 3 rom Bibliotek 104 m2 1 rom Andre spesialareal 46 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 238 m2 Lærerarb.pl. 121 m2 Kontor 35 m2 Forkontor 14 m2 Møterom - Personalrom 53 m2 Personalgarderober/WC 15 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Avaldsnes skole har et samlet netto generelt læringsareal på 1534m 2. Dette tilsier en kapasitet på rundt 305 elever, noe som vil gi ca. 18 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 55 av 138

89 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Klasseromkapasitet De 17 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 990m 2. Dette tilsier en kapasitet opp mot 445 elever, med et gjennomsnitt elevtall pr. klasserom på rundt 26 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 303m 2. Spesialavdelingen (46m 2 ) er inkludert i dette arealet. Normen anbefaler ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal for nye B300 skoler. Avaldsnes skole mangler spesialrom i musikk og naturfag. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes for begrensninger i støtteareal/grupperom, garderobekapasitet og manglende spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Samlet sett vurderes Avaldsnes skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. 3 av klasserommene og et grupperom i er i dag stengt av som følger av dårlig inneklima. Kapasitetsvurderingen her forutsetter at alle klasserom blir tatt i bruk. Uten tilgang til overnevnte areal reduseres kapasiteten med elever. Konklusjon Hovedinntrykket av Avaldsnes skole er at den er godt egnet til skoledrift, og at den holder en god teknisk standard. Deler av brakkebygget i sør er et unntak. Denne har ikke tilfredsstillende standard, og må enten totalrehabiliteres eller rives. Baser for SFO og spesialavdeling ligger i enden av brakkebygget. Lokalene her holder en relativt god standard, men plasseringen er neppe ideell for verken SFO eller spesialbasen. Det bør vurderes å etablere flere og mindre arbeidsrom for lærerne. Gjerne basert på trinn- eller teamorganisering. Samlet areal til lærerarbeidsplasser ved skolen er godt avstemt med foreslåtte arealnorm. Elevtallprognosene viser et forventet stabilt elevtall på i underkant av 250 elever. Det vil si at skolen vil ha ledig kapasitet i årene som kommer. 400 Elevtallsprognose og kapasitet for Avaldsnes skole (medtatt at paviljong er revet )(tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 56 av 138

90 SKOLEBRUKSPLAN Håvik skole Håvik skole ligger på vestsiden av riksvei 47 på Håvik. Den ble bygget i 1974, som en delvis åpen skole i to etasjer. Etter hvert har en delt opp det opprinnelige klasselandskapet med vegger, slik at hver klasse i dag har sitt eget rom. Etter mange år uten gymnastikksal, ble Håvikhallen bygget i En av klassene har klasserom her og SFO har base her. Innendørs undervisning i kroppsøving foregår i idrettshallen. Fasader og tak på hovedbygget er rehabilitert de senere år. Skolen har i dag 130 elever og omkring 20 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass og ulike leke- og aktivitetsområder. Mellom skolebygget og idrettshallen er det en stor skolegård som benyttes både i skoletiden og på SFO. På motsatt side av skolebygget har skolen en ballbinge, en idrettsbane og flere lekeapparater. En jungel er nylig oppført. Nord for skolen er det en gressplen som bl.a. benyttes til aking om vinteren. Uteområdet tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalinger for skolers uteareal. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse holder til i underetasjen like ved inngangen til skolen. Her er det kontorer til rektor og inspektør, et innvendig kontor for sekretær, samt arkivrom og et konferanserom. Lærerne sine arbeidsrom ligger i nærheten av administrasjonen. Arbeidsplassene fordelt på to arbeidsrom. Arbeidsrommet på baksiden får dagslys inn gjennom små vinduer oppe under himlingen. Personalrommet ligger i tilknytning til arbeidsrommene. Garderober og toaletter for ansatte ligger også i denne delen av skolebygget. Lærings- og elevareal Skolen har 7 klasser og 7 klasserom. Klasserommene ligger i hovedsak i 2. etasje. Her har skolen 5 klasserom. Et trinn har klasserom i underetasjen og et trinn har klasserom i Håvikhallen. Skolen er bygget etter prinsipper for «åpen skole», dette ser man blant annet ved at en klasse har adkomst til eget klasserom gjennom et annet undervisningsrom. Disse kan åpnes og lukkes etter behov.. Skolen har et grupperom i underetasjen og et i 1. etasje. I tillegg har skolen tilgang på flere rom etter behov i Håvikhallen. De fleste klassene har egne garderober med wc i direkte tilknytning til klasserommene. 2 klasser i hovedbygget deler garderober. Tilfluktsrommet i underetasjen benyttes som støtteareal i forhold til data, spes.ped. og delingstimer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 57 av 138

91 SKOLEBRUKSPLAN SFO har base i Håvikhallen. Her har de egen inngang direkte fra uteområdet. Fra SFO-basen er det også lett tilgang til idrettshallen. SFO har et eget avgrenset uteområde rett utenfor basen, men hele uteområdet disponeres av SFO på ettermiddagstid. Skolebiblioteket ligger midt i skolebygget, i 2. etasje. De 5 klassene som har klasserom her i 2. etasje har lett tilgang på biblioteket. For de 2 siste klassene er veien til biblioteket noe mer kronglete ved at de har adkomst via andre undervisningsrom. Arealene der skolebiblioteket holder til er store og luftige. Arealet kan deles av ved å trekke for en foldevegg. Lokalene benyttes også til fellessamlinger for hele skolen. Spesialrom for kunst og håndverk. I underetasjen har man laget til et lite verksted for sløydaktiviteter. Rommet har et gulvareal mindre enn 20m 2 og her er ikke vinduer. Dette begrenser arealets funksjonalitet. Utover dette har skolen ikke lokaler spesielt tilrettelagt for kunst og håndverksfaget. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen. Her er det 4 arbeidsstasjoner og fire gruppebord for bespisning og mulighet for teoriundervisning. Kjøkkenseksjonene er oppgradert de senere år. I kroppsøvingsfaget har skolen tilgang på gode fasiliteter i Håvikhallen. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til musikk og naturfag. Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Håvik skole har et samlet netto læringsareal på 715m 2. Dette tilsier en kapasitet på 143 elever, noe som vil gi elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. 5 av klasserommene er rundt 60m 2, mens de to siste er rundt 45m 2. Klasserommene summerer seg samlet til 400m 2. Skolen har bare ett grupperom i hovedbygget. 5 av klasserommene har kapasitet til å huse fulle klasser på 28 elever. De to minste har kapasitet til rundt 19 elever. Dette tilsier en kapasitet på 178 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 234m 2. Tallet trekkes opp av et relativt stort bibliotek/mediatek. De øvrige spesialrommene er små. Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag. Klasseromkapasiteten legges til grunn for kapasitetsvurderingen ved Håvik skole. Tallet reduseres noe pga. manglende støttearealer (grupperom og spesialrom). Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Tilfluktsrommet er kategorisert som annet spesialareal (90 m 2 ). Samla bruttoareal Håvik skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 715 m2 Klasserom 400 m2 7 rom Grupperom 14 m2 1 rom Garderober og toalett 163 m2 23 rom SFO 139 m2 4 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 234 m2 Mat og helse 60 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 16 m2 2 rom Bibliotek 67 m2 1 rom Andre spesialareal 90 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 189 m2 Lærerarb.pl. 52 m2 Kontor 23 m2 Forkontor 10 m2 Møterom 16 m2 Personalrom 42 m2 Personalgarderober/WC 11 m2 Kopi og arkiv 34 m2 Annet personalareal - Samlet sett vurderes Håvik skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 58 av 138

92 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Konklusjon: Skoleanlegget fremstår i hovedsak som helhetlig og funksjonelt, men skolen mangler grupperom og flere spesialromfunksjoner. Personalarbeidsplassene bør utbedres slik at alle lærerne sikres like gode arbeidsforhold. Arealet til lærerarbeidsplassene tilfredsstiller ikke normen med dagens elevtall (skoleåret 2014/15). Uteområdet er flott tilrettelagt og sambruk skole/sfo og idrettshall virker nærmest ideell. Elever vest i skolekretsen velger i stor grad privatskolen Kvalavåg Montessoriskole fremfor Håvik skole. Elevtallsprognosen viser at elevtallet vil holde seg stabilt rundt vurdert maksgrense på rundt 160 elever. Skolen vil kunne håndtere forventet elevtall innenfor dagens bygningsmessige rammer Elevtallsprognose og kapasitet for Håvik skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 59 av 138

93 SKOLEBRUKSPLAN Kopervik skole Kopervik skole ligger på Østrem, nord for Kopervik sentrum. Skolebygget består i hovedsak av to fløyer som er satt sammen i en «L-form». Skolen ble tatt i bruk i 2000, og har en utforming basert på fleksibel og variert bruk av læringsarealene. Skolen er dimensjonert for 2 klasser pr. årstrinn, og har i dag 14 klasser, pluss velkomstklasse og spesialavdeling. Alle trinnene har egne klasserom. Skolen har 333 (inkl. velkomstkl.) elever og ca. 50 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget, 2 ballbinger, sandkasser, klatrestativer og klatrevegg, balanseløype, lekeapparater, uteklasserom (amfi) og en gressplen med ulike aktivitetssoner. Skolen disponerer i tillegg et større område som ikke er opparbeidet til faste aktivitetsformål. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert midt i skolebygget. Administrasjon og skoleledelse har kontorer i 1. etasje, rett inn fra hovedinngangen. Her er det til sammen 6 kontorer i ulike størrelser, samt støttearealer som arkiv og rekvisitarom. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 6 arbeidsrom i ulike størrelser. Arbeidsrommene ligger i 2. etasje, i et skjermet område av skolebygget. I personalavdelingen er det også herre- og damegarderober med toalett. Det er et pauserom og et mindre kopirom. Lærings- og elevareal Klasserommene er organisert som hjemmeområder for hele trinn, og det er 7 slike hjemmeområder i skolen. I vestfløyen har trinn sine hjemmeområder. Her ligger også SFO-basen. I østfløyen har trinn side hjemmeområder. Det er det også en spesialpedagogisk base i 1. etasje, samt hjemmeområde for velkomstklasse. Hjemmeområdene er utformet med et stort rom som deles av hele trinnet, dvs. omkring 50 elever. 2 grupperom ligger i direkte tilknytning til hvert av disse storklasserommene. I tillegg disponerer trinnet sammen med nabotrinnet et større fellesareal som kan benyttes til avlastningsrom, f.eks. når man ønsker å dele trinnet. Alle trinnene har egen garderobe med inngang til fellesområdet. Garderobene har egen inngang fra skolens uteområde og det er elevtoaletter i alle garderobene. SFO-basen ligger i 1. etasje i fellesarealet mellom 1. og 2. trinn. Fra SFO-basen er det godt utsyn til deler av uteområdet, og lett tilgang til uteområdet via garderobene til 1. og 2. klasse. Garderobene til elevene på 3. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 60 av 138

94 SKOLEBRUKSPLAN og 4. trinn ligger i etasjen over, og er lett tilgjengelig både i skole- og SFO-tiden for elevene. Skolens spesialrom for kroppsøving, mat og helse samt et fellesareal ligger like ved SFO-basen, slik at disse arealene er lett tilgjengelig for SFO som støtteareal. SFO-basearealet lar seg lett utvide ved at det er store skyvedørsfelt mellom fellesareal og storklasserommene til 1. og 2. trinn. Skolebiblioteket har en sentral og åpen plassering midt i skolebygget, og er lett tilgjengelig for alle skolens elever. Heis mellom etasjene er plassert ved biblioteket, slik at de som er avhengig av denne også har en lett vei frem til biblioteket. «Biblioteket» har en åpen utforming ved at det benytter «ledig» felles gangareal og at det ikke har dører eller vegger mot gangarealet. Spesialrom i kunst og håndverk er lokalisert i 2. etasje i «midtbygget». Rommet er innredet med arbeidsbord i ulike størrelser. Bak i rommet står det 6 høvelbenker. Langs vindusveggen er det to arbeidsbenker, og her er det fastmontert en del verktøy og arbeidsredskaper. En del verktøy til tresløyd er lagret og lett tilgjengelig fra faste plasser på veggplate. Treplanker og materialer er lagret åpent i rommet. Gymsalen ligger mellom undervisningsfløyene og er lett tilgjengelig for alle trinn.. Musikkrommet ligger i 1. etasje midt i skolebygget. Det er godt med gulvplass i rommet, og elevene sitter på benker som lett lar seg flytte rundt etter behov. I rommet er det plassert flere ulike instrumenter som er tilgjengelig i undervisningen. I tilknytning til musikkrommet er der også et mindre øvingsrom og et lager. Skolekjøkken/Mat og helse ligger i 1. etasje mellom gymsalen og musikkrommet. Rommet har 4 arbeidsstasjoner og en kombinert spise- og teoriavdeling. Skolen har ikke spesialutstyrt rom for naturfag/forskerrom. Samla bruttoareal Kopervik skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 811 m2 7 rom Grupperom 190 m2 14 rom Garderober og toalett 292 m2 34 rom SFO 60 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 436 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 657 m2 Mat og helse 62 m2 1 rom Musikk 75 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 105 m2 2 rom Bibliotek 127 m2 1 rom Andre spesialareal 288 m2 7 rom Nettoareal personalavdeling 195 m2 Lærerarb.pl. 54 m2 Kontor 62 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 62 m2 Personalgarderober/WC - Kopi og arkiv 17 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Kopervik skole har et samlet netto læringsareal på 1789m 2. Dette tilsier en kapasitet på 357 elever, noe som vil gi ca. 51 elever pr. trinn/hjemmeområde. Klasseromkapasitet. De 7 hjemmeområdene har form som «dobbeltrom» på ca. 120m 2. 2 og 2 storrom deler i tillegg et fellesrom. Klasserommene er utformet slik at det lett kan settes opp en vegg slik at man får to tradisjonelle klasserom ut av hvert storrom. Samlet areal for klasserommene summerer seg til 811m 2. Klasseromkapasiteten tilsier en samlet elevkapasitet på rundt 390 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 359m 2 (Areal for spesialpedagogisk base og velkomstklasse er trukket fra tallet som vises i tabellen). Skolen mangler spesialrom i naturfag. Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det foreslåtte arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 300 elever (B300) anbefales det ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal. Samlet vurdering for elevkapasiteten forutsetter at skolen har en god utnyttelse og bruk av baserommene Skolen kan kapasitetsvurderes som en tradisjonell «klasseromsskole» med en kapasitet på 14 klasserom med god tilgang på støttearealer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 61 av 138

95 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Samlet sett vurderes Kopervik skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Elevkapasitet i spesialavdeling og velkomstklasse kommer i tillegg. Konklusjon: Hovedinntrykket er at skolen har en funksjonell og helhetlig utforming. Hjemmeområdene til trinnene har gode støttearealer med grupperom, fellesareal og spesialrom i nærheten. Trinnene har gode garderobe- og toalettløsninger. Skolens idrettsareal består av ett sett garderober, apparatrom og gymsal. Arealet er funksjonelt og dekker skolens behov. Elevtallsprognosene viser en forventet økning i elevtallet opp mot elever i slutten av perioden. Det vil si at skolen i siste del av perioden blir en 3 parallell skole (se tabell under). Skolen må da få utvidet sine undervisningsarealer, lærerarbeidsplasser og personalfunksjoner for å kunne ta i mot den forventede økningen i elevtallet Elevtallsprognose og kapasitet for Kopervik skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 62 av 138

96 SKOLEBRUKSPLAN Eide skole Eide skole ligger like ved Kopervik sentrum. Skoleanlegget består av flere bygninger som er oppført til ulike tider. Den eldste delen ble tatt i bruk som skolebygg i Den første utbyggingen kom i Videre fikk skolen gymsal i 1964, og et nytt påbygg i I 1996 overtok skolen en naboeiendom, og her holder SFO til i dag. Siste påbygging kom i 1998 da skolen kunne ta i bruk en ny etasje på «midtbygget». Skolen har i dag 2 klasser pr. årstrinn, og alle klassene har egne klasserom. Til tross for at skolen er bygget ut i etapper, er de ulike delene av bygget satt sammen på en måte som gir inntrykk av et helhetlig skoleanlegg. Unntaket er SFO-bygget som ligger for seg selv på nabotomten. Skolen er i hovedsak bygget som en tradisjonell klasseromskole, der klasserommene ligger på rekke på en eller begge sider av en felles korridor. Skolen har i dag ca 325 elever og 34 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Uteområdet ligger i hovedsak på oppsiden (sørsiden) av skolebygget. På nedsiden mot Austre Karmøyveg er tomten ikke tilgjengelig. Tomten er ikke eid av Karmøy kommune. Uteområdet er fint opparbeidet med asfaltert skolegård, ballbinge, lekeplass og klatrevegg. Noe friareal til lek ligger også i tilknytning til SFO-basen. Tilgjengelig uteareal er målt til å være omkring 7300 m 2, inkl. SFO-arealet (målt på tegning). Dette er langt under anbefalt minimum for en skole med omkring 300 elever. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling holder til i den eldste delen av skolebygningen. Her har rektor, inspektør og sekretær sine kontorer. Det ligger to klasserom i samme del av bygget, og elevene har garderobene sine rett utenfor administrasjonen. I motsatt ende av dette bygget ligger personalrommet, en liten personalgarderobe med wc, samt et mindre rekvisitalager. Lærerarbeidsplassene med tilhørende garderober ligger i nabobygget. Et arbeidsrom ligger i 1. etasje sammen med et material- og møterom for personalet. Fra sistnevnte rom går det en trapp opp til et noe \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 63 av 138

97 SKOLEBRUKSPLAN større arbeidsrom. I begge etasjene er det kopimaskiner, møtebord samt felles lagringsplass. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert rundt i hele skolebygget. I den gamle delen av skolen ligger det 2 klasserom i tilknytning til administrasjonen, samt 1 rom i etasjen under. Der er ingen grupperom i denne delen av skolebygget, men i underetasjen er det et datarom og et mindre SFO-areal som delvis kan benyttes som støtteareal i undervisningen. I underetasjen er det laget til en større elevgarderobe med direkte inngang fra uteområdet. I «mellombygget» er det 3 klasserom i 1. etasje, og 5 klasserom i 2. etasje. Her er i tillegg 4 grupperom og 2 data-rom. Elevene har garderober i korridoren utenfor klasserommene. I østre fløy er det 4 klasserom, samt et mindre grupperom. Det ene klasserommet er betydelig større enn de øvrige rommene i denne fløyen. Dette rommet benyttes av SFO etter undervisning. Elevene har garderober i korridoren utenfor klasserommene. Gymsalen ligger i «mellombygget». Garderobeanlegget ligger i underetasjen, med adkomst til gymsalen direkte via trapp. Gymsalen benyttes også til fellessamlinger for hele skolen, men arealet er veldig knapt i forhold til slik bruk. SFO har hovedbase i et av skolens nabohus som ble kjøpt av kommunen i SFO disponerer i tillegg et baseareal i underetasjen på «Gamleskolen», samt et baserom Eide skole i sambruk med en av klassene i østfløyen. I tillegg har SFO mulighet til å benytte spesialrom og enkelte klasserom som Areal Antall rom støtteareal for sine aktiviteter. Samla bruttoareal m2 Skolebiblioteket ligger ved hovedtrappen i 2. etasje i mellombygget. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, lesekrok, studieplass for elever og bokhyller langs vegger og ut på gulvet. Skolen har et musikkrom i underetasjen i Østfløyen. Skolemusikkorpset har delvis stått for utbyggingen av dette rommet, slik at der er en sambruksordning mellom skolen og musikkorpset om bruken av arealet. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen i mellombygget. Det er 4 kjøkkenstasjoner og 4 gruppebord i rommet. Kjøkkenstasjonene er plassert langs veggene, slik at det er lagt til rette for at undervisning i andre fag også lett kan foregår i rommet. Skolekjøkkenet er rehabilitert de senere år. Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 826 m2 15 rom Grupperom 214 m2 10 rom Garderober og toalett 270 m2 28 rom SFO 48 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 49 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 451 m2 Mat og helse 103 m2 1 rom Musikk 151 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 152 m2 5 rom Bibliotek 45 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 364 m2 Sløydsal. Skolen har en tradisjonelt innredet sløydsal i Lærerarb.pl. 237 m2 underetasjen på mellombygget. Rommet er innredet med 7 Kontor 30 m2 Forkontor 15 m2 høvelbenker, et større gruppe/arbeidsbord og en arbeidsbenk Møterom 26 m2 langs vindusveggen. Treplanker og annet materiell ligger Personalrom 42 m2 lagret åpent i rommet. Enkelte elektriske maskiner står også plassert åpent i rommet. Det ser ikke ut til å være montert ekstra avtrekk eller ventilasjon i rommet (utover det som finnes i de ordinære undervisningsrommene). Personalgarderober/WC Kopi og arkiv Annet personalareal 5 m2 11 m2 - Rommet bærer ellers preg av god orden og av at utstyr og materiell blir tatt godt vare på. Vegg i vegg med sløydsalen har skolen et keramikkrom. Rommet er relativt lite og får bare dagslys gjennom et lite vindu under bakkenivå. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 64 av 138

98 SKOLEBRUKSPLAN Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Eide skole har et samlet netto læringsareal på 1406m 2. Dette tilsier en kapasitet på 281 elever, noe som vil gi ca. 19 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 15 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 826m 2. Dette tilsier en kapasitet opp mot 370 elever, med et gjennomsnitt elevtall pr. klasserom på rundt elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 399m 2. Noe av arealet ligger under bakkenivå og har derfor redusert tilgang på dagslys. Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det normen anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 300 elever (B300) anbefales det ca. 470m 2 netto spesialisert læringsareal. De aller fleste klasserommene er relativt små og skolen har lite støtteareal/grupperom. Delingstall 2,5 er derfor brukt for å beregne antall elever pr. m 2 i klasserommene. Samlet sett vurderes Eide skole å ha en funksjonell kapasitet på elever Merknad: Tilgjengelig uteområde er mindre enn det Helserådet anbefaler for skoler med mer enn 300 elever. Uten en utvidelse av uteområdet bør elevtallet ved Eide skole derfor ikke overstige 300. Konklusjon: De ulike skolebyggene som er oppført til ulike tider er bygget fint sammen slik at skolen fra utsiden fremstår som et helhetlig skoleanlegg. Den pedagogiske funksjonaliteten ved skolebygget er imidlertid mangelfull. Det er mye gangareal, mange trapper mellom etasjene og mellom ulike nivåer i bygget. I underetasjen ligger flere av undervisningsrommene under bakkenivå, og det er derfor dårlig tilgang på dagslys her. I enkelte deler av skolebygget er gangene trange og lite hensiktsmessig utformet, dette gjelder særlig i den eldste delen av bygget. Skolen har for få grupperom, og spesialrommene ligger for langt unna klasserommene til at disse kan fungere som støtteareal i den ordinære undervisningen. Skolen gir selv uttrykk for at de har lite lagringsplass. Dette gjelder særlig i forhold til lagerplass for plasskrevende utstyr som elevpulter og stoler som må lagres fra det ene året til det andre. Tidligere lager nyttes til aktivitetsrom for elever med spesielle behov. SFO har spredt virksomheten over 3 baser. Dette fører til at personalet blir bundet opp til de ulike basene, noe som videre fører til begrensninger i forhold til hvilket aktivitetstilbud SFO har mulighet til å gjennomføre. Elevtallprognosene viser en forventet økning i elevtallet utover i planperioden (Se tabell under). Elevtallet vil overskride vurdert kapasitetsgrense innen de nærmeste 2 årene, og det haster derfor med å finne kapasitetsløsninger for Eide skole. Selve arealene til lærerarbeidsplassene ligger over foreslått norm, men disse er lite funksjonelle med lite hensiktsmessige inventarløsninger. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 65 av 138

99 Elevtall Antall grupper SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Eide skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 66 av 138

100 SKOLEBRUKSPLAN Stokkastrand skole Stokkastrand skole ligger langs Austre Karmøyveg, omkring 3 km sør for Kopervik sentrum. Skoleanlegget består av to frittstående bygninger; et eldre bygg fra 1934 og et større hovedbygg fra Skolen har i dag en klasse pr. årstrinn og alle klassene har eget klasserom. 1. klasse holder til i «Gamleskolen», mens de andre klassene holder til i hovedbygget. Hovedbygget ved skolen var i utgangspunktet bygget som en såkalt åpen skole. I dag er de åpne arealene lukket igjen slik at rominndeling nå er mer lukket enn da skolen var ny. Det er i dag ca 135 elever og 19 ansatte ved skolen inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Stokkastrand skole ligger fint til med god tilkomst fra Austre Karmøyveg på vestsiden, og med fri natur og utsikt mot Karmsundet på østsiden. Uteområdet er fint opparbeidet med asfaltert skolegård, ballbinge, fotballbane og lekeplass. Oppgitt tomteareal er 8948m 2, mens tilgjengelig uteareal for aktiviteter i undervisning, friminutt og SFO er omkring 6850 m 2. Dette er noe knapt i forhold til anbefalt norm fra Helsedirektoratet, men med tilgang til naturområdet øst for skolen ligger man godt innenfor normen. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling holder til i 1. etasje i hovedbygget. Her er det kontorer for rektor og inspektør. Forkontoret ligger innvendig i bygget og har ikke tilgang til dagslys. Et mindre arkiv/lagerrom ligger i tilknytning til forkontoret. Et møte-/konferanserom ligger også i denne delen av bygget. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 3 arbeidsrom, og disse ligger samlet rundt personalrommet og administrasjonen. I samme området ligger også personalgarderober med toaletter. Fra personal- og administrasjonsavdelingen er det tilgang til klasserom i 1. etasje via skolekjøkkenet, og til klasserommene i 2. etasje via trapp fra personalavdelingen. Ikt-ansvarlig og bibliotekar deler et kontor i 2. etasje. SFO-leder har kontor i Gamleskole-bygget. Lærings- og elevareal Klasserommene ligger i hovedsak i 2. etasje i hovedbygget. Rommene er vel 60m 2 store. Alle klasserommene, med et unntak, har egen inngang fra egen garderobe. 1. klasse har klasserom i «Gamleskolen». Rommene i dette bygget oppleves som trekkfulle. Bygget er dårlig isolert og her mangler ventilasjonsanlegg. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 67 av 138

101 SKOLEBRUKSPLAN I hovedbygget er det 5 mindre grupperom. I tillegg er der 2 datarom og et grupperom som benyttes i leseopplæringen (SOL). Bare to av grupperommene ligger slik til at det er direkte tilkomst fra klasserom. I det gamle skolebygget har 1. klasse mulighet til å benytte SFO-basen som støtteareal i undervisningen. Alle klasserommene har egne garderober der det også er tilgang til toaletter. Skolebiblioteket ligger sentralt plassert i 2. etasje i hovedbygget. Den sentrale plasseringen gjør at biblioteket er lett tilgjengelig for alle klassene som hører til i hovedbygget. Biblioteket er fint innredet med ny stor sofakrok, datastasjon langs den ene veggen, arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og ut på gulvet. Alle hyllene er på hjul, slik at de med letthet kan flyttes etter behov. Arealet kan utvides ve å trekke til side foldevegger, men denne funksjonen blir i følge skolen ikke benyttet. Gymsalen ligger i enden av hovedbygget. Garderobeanlegg og utstyrsrom/lager ligger i tilknytning til gymsalen. Gymsalen kan også benyttes til fellessamlinger for hele skolen. Skolekjøkkenet ligger i 1. etasje i hovedbygget. Kjøkkenstasjonene er plassert langs veggene, slik at det er lagt til rette for at undervisning i andre fag. Samla bruttoareal Stokkastrand skole Areal m2 Spesialrom musikk. Skolen har ikke eget spesialrom for musikkfaget, men det er lagt til med instrumenter og musikkanlegg i tilfluktsrommet. Det er ikke tilgang på dagslys i rommet. Spesialrom Kunst og håndverk. Skolen har en tradisjonell sløydsal i underetasjen på Gamleskolen. Rommet er utstyrt med høvelbenker og et gruppe/arbeidsbord. Rommet mangler ventilasjon og har lav takhøyde. Skolen opplyser at dette fører til at rommet er lite i bruk. Undervisning i kunst og håndverk foregår for det meste i klasserommene. SFO-basen ligger i Gamleskolen. I 1. etasje ligger basen, et kjøkken og kontor for SFO-leder. I tillegg disponerer SFO 2 lekerom på loftet i det samme bygget. Lokalene har mange fine kvaliteter i forhold til SFObruk, men bygget er dårlig isolert og trekkfullt. Antall rom Netto generelt læringsareal 817 m2 Klasserom 446 m2 7 rom Grupperom 53 m2 3 rom Garderober og toalett 195 m2 26 rom SFO 98 m2 4 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 25 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 216 m2 Mat og helse 65 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 40 m2 1 rom Bibliotek 111 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 179 m2 Lærerarb.pl. 64 m2 Kontor 21 m2 Forkontor 17 m2 Møterom 16 m2 Personalrom 42 m2 Personalgarderober/WC 6 m2 Kopi og arkiv 14 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Stokkastrand skole har et samlet netto læringsareal på 817m 2. Dette tilsier en kapasitet på 163 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 7 klasserommene varierer i størrelse mellom 52 68,4 m 2, og summerer seg til 446 m 2. 6 av klasserommene er store nok til å huse fulle klasser på 28 elever. Det siste har plass til 24 elever. Dette tilsier en samlet kapasitet på 192 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 216m 2. Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag, men noe av undervisningen er lagt til tilfluktsrommet. Sløydsalen har lav takhøyde. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for manglende støtteareal og manglende spesialisert læringsareal. Funksjonell kapasitet for Stokkastrand skole vurderes til elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 68 av 138

102 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Konklusjon: Skoleanlegget har mange gode kvaliteter. Tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser er under anbefalt norm, men bør kunne løses innenfor dagens rammer ved å flytte enkelte funksjoner. Det samme gjelder de mangler skolen opplever i forhold til spesialrom. For lærere og elever på 1. trinn vil det være en fordel om trinnet får klasserom i hovedbygget. Dette vil man kunne få til ved å flytte en eller flere spesialromfunksjoner til det gamle skolebygget. Om ønskelig vil det også være mulig å flytte SFO-basen til hovedbygget, gjerne i sambruk på skolekjøkkenet. Dette vil gi god tilgang til gymsalen, sambruk klasserom vegg i vegg og til skolebiblioteket. Elevtallprognosen (se tabellen under) viser en forventet svak økning i elevtallet. Skolen vil kunne ta i mot denne økningen innenfor dagens rammer Elevtallsprognose og kapasitet for Stokkastrand skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 69 av 138

103 SKOLEBRUKSPLAN Veavågen skole Veavågen skole ligger sentralt til i Veavågen, vel 5 km nord for Åkrehamn. Skolen er bygget ut i flere etapper, og har i dag 5 bygninger. Det opprinnelige skolebygget (A) ble oppført og tatt i bruk i I dag er det personal- og administrasjonsavdeling her, samt noen undervisningsrom i bygget. I 1964 ble skolen bygget ut med en klasseromfløy (B) og en spesialromfløy (D) med tilhørende vestibyle og bl.a. gymsal, garderober og skolekjøkken. I 1987 fikk skolen en ny klasseromfløy (C). Denne ble videre utvidet i Et frittliggende undervisningsbygg (E) med flere klasserom ble tatt i bruk i Skolen har i dag ca. 300 elever, og ca.40 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass og ulike leke- og aktivitetsområder. Skolebyggene ligger midt på tomten, og uteområdet ligger derfor rundt på alle sidene av anlegget. I tilknytning til skolens uteområde ligger det en idrettsplass som skolen benytter i forbindelse med undervisning, i friminuttene og i SFO-tiden. I uteområdet har skolen en Tarzan-løype, forskjellige klatre- og lekeapparater, ballbinge, asfaltert skolegårdsområde med bl.a. oppmerket basketbane, tribune og amfiområde for uteundervisning. Uteområdet er fint opparbeidet og tilrettelagt for ulike aktiviteter, men mange bygg og utstikk gjør det vanskelig for personalet å ha god oversikt over de ulike aktivitetene som foregår i her. Størrelsen på det opprinnelige uteområdet er mindre enn anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Ved å ta i bruk ledig areal nord for skolen og idrettsbanen i vest tilfredsstiller imidlertid uteområdet gjeldende anbefalinger. Oppgitt areal for de ulike arealene som disponeres til lek og friminuttaktiviteter er skolegård 5815m 2, idrettsplass 2809 m 2 og lekeplass 1675 m 2. Samlet tilgjengelig uteområde er 10299m 2, og dette er innenfor anbefalt norm. Parkering ved skolen Parkeringsplassen på nedsiden av skolen benyttes av ansatte og besøkende. Parkeringsplassen tilhører bedehuset. Skolen er kjent med at eier vurderer salg av bedehuset, og dette kan medføre at skolen mister tilgang til parkering på dette området. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i den eldste delen av skolebygget. Rektor, inspektør og sekretær har kontorer i 1. etasje. Her er det også ett grupperom, pauserom for personalet, lager for renhold og et klasserom. Pauserom og grupperom er pusset opp den senere tid. Lærerne har sine arbeidsplasser i samme bygg, fordelt på 3 arbeidsrom i 2. etasje. I samme etasje er det et kopirom, toaletter, en liten garderobe, et møterom og kontorer for sosiallærer og miljøarbeidere. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 70 av 138

104 SKOLEBRUKSPLAN Lærings- og elevareal Klasserommene ligger spredt rundt i alle de 5 hovedbyggene. I administrasjonsbygget et det 1 klasserom, det er 3 klasserom i B-bygget, 6 i C-bygget, 2 i D-bygget og 4 i E-bygget. Til sammen har skolen 16 klasserom. Skolen har 12 grupperom. 3 av disse har direkte tilkomst fra klasserom. 3 ligger i administrasjonsbygget og er derfor lite bruksvennlig for andre klasser enn den som holder til i dette bygget. De øvrige klasserommene ligger spredt rundt på skoleanlegget med inngang fra felles gangareal. Skolen har også et dataloft (Brannkrav; kun 9 elever) og et tilgjengelig læringsareal (tidligere bibliotek) i 2. etasje på C- bygget. Adkomst til dette arealet er via trapp i enden av bygget. Elevene har i hovedsak garderober i korridor/gang utenfor klasserommene. I et «mellombygg» som knytter bygg A og B sammen, er det et toalettanlegg for elevene. Det er i tillegg enkelte elevtoaletter rundt i de ulike byggene. SFO har ikke egen base, men benytter flere klasserom i sambruk med klassene på de lavere trinnene. Skolebiblioteket ligger i 1. etasje, i den nyeste delen av skolebygget. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og ute i rommet, pc-stasjoner, sofakrok, gruppe-/studiebord og en egen «lesehytte». På den ene veggen er det montert opp en digital tavle, og foran dette er det montert opp en læringstrapp med plass til ca. 30 elever Det er også et grupperom i direkte tilknytning til biblioteket. Spesialrom for kunst og håndverk ligger i underetasjen i den eldste delen av skolebygget. Her er det en tradisjonell sløydsal på 53m 2 og et «formingsrom» på rundt 40m 2. Lokalene har lav takhøyde og er lite egnet til formålet. Arealene benyttes i liten grad til undervisning i kunst og håndverk. Gymsalen med utstyrsrom og scene ligger i D-bygget. Det er to elevgarderober her, men det er bare dusjanlegg i direkte tilknytning til den ene av garderobene. Den andre garderoben har et tilhørende dusjrom i etasjen under. Takhøyden i gymsalen er relativt lav. Skolekjøkkenet ligger også i D-bygget, i etasjen over gymsalen. Arbeidsstasjonene er plassert langs den ene vindusveggen. Rommet benyttes i dag også som fast klasserom. Musikkrommet ligger i underetasjen i D-bygget, under gymsalen. Arealet er i utgangspunktet tilfluktsrom, men benyttes i noen grad i tilknytning til musikkundervisningen. Langs den ene kortveggen er det laget til et lite sceneområde. På motsatt side er det 4 små vinduer oppunder taket. Her er det også en dør ut til uteområdet. Det står noen få bord og stoler i rommet, samt et piano. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til naturfag. Samla bruttoareal Veavågen skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 930 m2 16 rom Grupperom 211 m2 12 rom Garderober og toalett 161 m2 16 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 74 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 391 m2 Mat og helse 117 m2 1 rom Musikk 111 m2 2 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 110 m2 4 rom Bibliotek 53 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 263 m2 Lærerarb.pl. 114 m2 Kontor 39 m2 Forkontor 22 m2 Møterom 14 m2 Personalrom 54 m2 Personalgarderober/WC 5 m2 Kopi og arkiv 15 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Veavågen skole har et samlet netto læringsareal på 1376m 2. Dette tilsier en kapasitet på 275 elever, noe som vil gi 17 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 16 klasserommene varierer i størrelse mellom 48 78m 2, og summerer seg til 930m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på 418 elever og i gjennomsnitt 26 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 71 av 138

105 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 391m 2. Skolen mangler spesialrom i naturfag. Forslag til arealnorm anbefaler at barneskoler med omkring 400 elever (B400) planlegges med omkring 600m 2 spesialisert læringsareal. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger som følger av små klasserom og manglende støtteareal/grupperom, SFO-base og noe spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn for kapasitetsvurderingen. Funksjonell kapasitet for Veavågen skole vurderes til elever. Konklusjon: Veavågen skole er bygget ut i mange etapper, og skoleanlegget bærer preg av at utbyggingen ikke har fulgt en helhetlig plan. Det er mange fløyer, mange trapper og mye gangareal. Dette fører til lite sammenheng mellom sentrale funksjoner i bygget, og fører til redusert funksjonalitet. Klasserommene ligger spredt rundt i alle byggene, og det er ikke klare soner eller hjemmeområder for trinnene. Grupperommene ligger også spredt rundt i skoleanlegget, og flere har en lite funksjonell plassering i forhold til klasserommene. Administrasjon- og personalavdelingen har en grei plassering for besøkende, men ligger langt unna de fleste undervisningsarealene og kan derfor oppleves som lite funksjonell. Samlet areal til lærerarbeidsplasser er under foreslåtte arealnorm. Skolen mangler enkelte spesialromfunksjoner, og flere av de eksisterende spesialrommene tilfredsstiller ikke dagens standard. SFO har ikke egen base. Elevtallprognosene viser en forventet økning i elevtallet ved Veavågen skole de kommende år, men utover i perioden er det ventet at tallet vil stabilisere seg rundt 350 elever (Se tabell under). Skolen vil få utfordringer i forhold til å møte økningen i elevtallet, men utfordringene vil kunne løses innenfor dagens fysiske rammer. En midlertidig løsning for å ta «elevtallstoppen» kan være å omdisponere fellesrom og/eller spesialrom enkelte skoleår. 400 Elevtallsprognose og kapasitet for Veavågen skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 72 av 138

106 SKOLEBRUKSPLAN Sevland skole Sevland skole ligger på Sevland, knappe 2 km nord for Åkrehamn. Skoleanlegget består av 3 bygg; - Gamleskolen, 74-bygget og nybygget. «Gamleskolen» ble tatt i bruk i I dag er det administrasjons- og personalavdeling her. I 1974 fikk skolen et nytt bygg med blant annet gymsal, spesialrom og flere klasserom. I 2004 fikk skolen et nytt påbygg, og dette ble utformet slik at hele skoleanlegget ble et sammenhengende bygg. Skolen har et fint opparbeidet uteområde på sørsiden av skolebygget. Sevland skole har i dag ca 160 elever (inkl. velkomstklasse med elever hovedsakelig fra sone 1 og 2), og ca. 25 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet I området nærmest skolebygget er uteområdet opparbeidet med asfaltert skolegård. Uteområde ellers ligger på et lavere nivå sør for skolebygget. Her er det opparbeidet og tilrettelagt for ulike aktiviteter som ulike leke- og klatrestativer, fotballbane, Tarzan-stativ og klatre/balanseløype. I uteområdet er det også to store gressplener, flere sittegrupper og oppmerket areal for ulike aktiviteter. Tilgjengelig uteareal for undervisning, friminutt og SFO er ca m 2. Dette er i tråd med anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i det gamle skolebygget som ble tatt i bruk i Rektor, inspektør og sekretær har kontorer i 2. etasje. Her er det også et konferanserom samt garderobe og toaletter for administrasjonen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på 3 arbeidsrom i 1. etasje. Arbeidsrommene ble pusset opp våren 2014, og fikk etter det god standard. Garderober og toaletter for personalet ligger i samme etasje, mens pause-/personalrom ligger i etasje over. Lærings- og elevareal Klasserommene ligger samlet på rekke i hovedbygget, samlet på et plan. Skolen har 10 klasserom, og disse varierer i størrelse fra det minste på 51 m 2 til de to største på henholdsvis 106 m 2 og 119 m 2. De to største klasserommene er oppført slik at de med små grep kan deles i 2 like store rom. Skolen har inneværende skoleår 8 klasser, pluss en velkomstklasse. Det er 3 grupperom i 74-bygget, og 1 av disse har inngang direkte fra klasserom. De to andre fra gang. Det er 2 grupperom i nybygget. Begge romma er direkte adkomst til et klasserom \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 73 av 138

107 SKOLEBRUKSPLAN Skolen har også 3 torg (fellesareal) som benyttes som støtteareal i undervisningen. På galleriet over biblioteket er det laget til et datarom. SFO har base på skolekjøkkenet. I et hjørne har SFO satt inn noen hyller og en hjørnesofa som avgrenser denne delen av rommet. Her har SFO også noen skap der de oppbevarer utstyr og materiell. Fire større gruppebord benyttes i sambruk SFO og mat og helse. Sambruksløsningen er neppe optimal, verken for undervisning i mat og helse eller for aktivitetene i SFO. Skolebiblioteket er lokalisert til «Torget» i vest-fløyen. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og lavere bokbokser på gulvet for de yngste elvene. Fra biblioteket er det en trapp opp til et åpent galleri der det står noen flere bokhyller, noen studiebord og datastasjoner. Spesialrom for kunst og håndverk ligger i den nyeste delen av skolebygget. Inngang til rommet er fra innvendig korridor, men det er også mulig å komme inn med materialer o.l. direkte fra uteområdet. Rommet er innredet med ulike typer arbeidsbord, beregnet for ulike arbeidsformer. Det er også satt inn en kjøkkenseksjon langs den ene veggen. I ytterveggen mot skoleplassen er det høye vinduer fra gulv til tak. Dette gir både godt dagslys inn i rommet, og det gir medelever på utsiden mulighet til å studere noen av arbeidene som er i produksjon på innsiden. Treplanker og annet materiell lagres åpent i rommet. Gymsalen med utstyrsrom ligger i hovedbygget. Garderober med dusj og toaletter ligger i etasjen under. Garderober, dusj og toaletter ble totalrenovert i Skolekjøkkenet ligger i den eldste delen av hovedbygget. Det er fire arbeidsstasjoner i rommet, og disse er plassert langs den ene langveggen. Skolekjøkkenet disponeres i sambruk undervisning og SFO. Kjøkkenet er pusset opp de senere år, og rommet fremstår som lyst og trivelig. Musikkrommet ligger midt i hovedbygget. Det står utplassert en del bord og stoler som lett kan flyttes rundt i rommet etter behov. Det står et piano i rommet, og det er montert digital tavle med projektor på veggen. Et grupperom ligger i tilknytning til musikkrommet. Skolen har ikke egne spesialrom knyttet til naturfag. Samla bruttoareal Sevland skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 995 m2 Klasserom 621 m2 10 rom Grupperom 61 m2 5 rom Garderober og toalett 108 m2 13 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 204 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal 344 m2 Mat og helse 79 m2 1 rom Musikk 62 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 89 m2 2 rom Bibliotek 67 m2 1 rom Andre spesialareal 48 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 401 m2 Lærerarb.pl. 133 m2 Kontor 36 m2 Forkontor 14 m2 Møterom 58 m2 Personalrom 71 m2 Personalgarderober/WC 73 m2 Kopi og arkiv 17 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Sevland skole har et samlet netto læringsareal på 995m 2. Dette tilsier en kapasitet på 199 elever, noe som vil gi 20 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 10 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 621m 2. 2 av klasserommene er store dobbeltrom som kan deles i 2 dersom skolen får behov for flere rom. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 26,4. Dette tilsier en samlet kapasitet på 238 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 296m 2 (I forhold til tallet i tabellen er areal som benyttes av velkomstklasse trukket fra) Skolen mangler spesialrom i naturfag. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 74 av 138

108 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger i støtteareal, manglende SFO-base og spesialrom naturfag. Funksjonell kapasitet for Sevland skole vurderes til elever. Konklusjon: Sevland skole har fått et mer funksjonelt skolebygg etter siste utbygging, men anlegget bærer preg av det er bygget ut i ulike etapper. Plassering av Administrasjons- og personalavdeling er ikke optimal i forhold til funksjonell skoledrift (Gamlebygget) Samlet tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser ligger over foreslåtte arealnorm med dagens elevtall (skoleåret 2014/15). Antall klasserom og størrelsen på disse er noe overdimensjonert basert på dagens elevtall. Tallet på grupperom er lavt, men skolen har ledig klasserom, flere fellesareal som kan benyttes som støtteareal i undervisningen. Dersom skolen får behov for enda flere klasserom, kan man med små grep dele av de to store klasserommene og med dette få to nye klasserom tilgjengelig. Elevtallprognosen viser et forventet stabilt elevtall ved Sevland skole utover i planperioden. Skolen har kapasitet til å kunne ta i mot flere elever / klasser. 250 Elevtallsprognose og kapasitet for Sevland skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 75 av 138

109 SKOLEBRUKSPLAN Grindhaug skole Grindhaug skole ble bygget i Skolen ligger langs Åkravegen i Åkrehamn. Skoleanlegget består av flere bygninger. Hovedbygget består av en undervisningsfløy øst, en undervisningsfløy vest og en administrasjonsfløy som binder skolebyggene sammen. I tillegg har skolen et gymbygg og et mindre undervisningsbygg i tilknytning til gymbygget. Grovt sett kan skolebygget deles inn i 5 sammenhengende bygg/fløyer. Gymavdelingen og et mindre undervisningsbygg er frittliggende plassert i forhold til hovedbygget. Skolen er dimensjonert for 2 klasser pr. årstrinn, og har i dag 14 klasser. Alle klassene har eget klasserom. Skolen har ca. 275 elever og ca. 35 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere.. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er opparbeidet med asfaltert skoleplass nærmest hovedbygget, fotballbane med grusdekke, klatrestativer, balanseløype, lekeapparater og en gressplen med ulike aktivitetssoner. Oppgitt tomteareal for skolen er 16683m 2. Av dette er ca. 9350m 2 tilgjengelig areal for elevene. I tillegg har kommunen kjøpt nabotomten i sør, slik at det totale uteområdet er ca m 2. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i en egen fløy i hovedbygget. Denne ligger mellom de undervisningsfløyene øst og vest. En ny korridor er oppført på utsiden av personalfløyen slik at elever og andre kan bevege seg innvendig mellom undervisningsfløyene, uten at de trenger å gå inn i personalavdelingen. Kontorer for rektor, inspektør og sekretær er samlet i nærheten av hovedinngangen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på 6 arbeidsrom i ulike størrelser. To av arbeidsrommene ligger innvendig i bygget uten direkte tilgang på dagslys. En slik plassering er ikke i tråd med gjeldende retningslinjer. Pauserom, kopirom, nærlager, toaletter og garderober for personalet er også lokalisert i denne delen av bygget. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert i 3 ulike deler av skoleanlegget: undervisningsfløy øst, undervisningsfløy vest og i et mindre undervisningsbygg i tilknytning til gymbygget. Undervisningsfløy øst er utformet som en tradisjonell klasseromfløy der de ulike undervisningsrommene ligger på rekke på hver sin side av en lang korridor. I denne delen av skolen er det 7 klasserom. I tillegg er her flere fellesrom som benyttes som støtteareal i undervisningen. Det er et matematikk, et datarom og 4 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 76 av 138

110 SKOLEBRUKSPLAN grupperom. I underetasjen er det i tillegg et større datarom samt SFO-basen som er disponibel det meste av undervisningstiden. I undervisningsfløy vest ligger biblioteket sentralt plassert midt i bygget. Klasserommene er organisert i tre soner, der hver sone disponerer et stort rom på ca. 90m 2 og et mindre rom på ca. 45m 2. På galleriet i biblioteket er det laget til et datarom som fungerer som støtteareal for undervisningen. Her er også to grupperom tilgjengelig i dette bygget. Alle undervisningssonene har egen inngang, garderobe og elevtoaletter. Undervisningsbygget som ligger i tilknytning til gymbygget ble oppført i forbindelse med 6-årsreformen i Her er det 2 klasserom. Det er direkte tilgang til eget grupperom fra begge klasserommene. Begge klasserommene har egne garderober med elevtoaletter, samt egen inngang fra et skjermet lekeområde på baksiden av bygget. SFO-basen ligger i 1. etasje i undervisningsfløy øst, vegg i vegg med skolekjøkkenet. Rommet er møblert med flere gruppebord, en sofakrok og enkelte hyller for oppbevaring av leker og annet utstyr. Det er ikke utsikt mot skolens uteområde fra SFO-basen, men basen ligger sentralt til i forhold til flere spesialrom som kan benyttes i SFO-tiden. Basens plassering er også hensiktsmessig i forhold til hente- og bringe. SFO-basen ligger ikke i umiddelbar nærhet til klasserommene. Dette kan gi enkelte utfordringer i forhold til bruk av klasserommene som støtteareal for SFO, samt i forhold til garderobesituasjonen. Skolebiblioteket er ligger sentralt plassert undervisningsfløy vest. Rommet er inndelt i ulike soner med lese/sofakrok, ulike gruppebord, arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller og datasone på galleriet. Dagslys slipper til i biblioteket fra galleriet og gjennom takvinduer. Noe indirekte lys kommer også inn gjennom elevgarderobene som ligger i tilknytning til biblioteket. Aktivitet/bevegelse opp og ned i trapp til galleriet oppleves tidvis forstyrrende for undervisningen i klasserommene som ligger vegg i vegg med trappen. Spesialrom i kunst og håndverk er lokalisert i undervisningsfløy øst. I 1. etasje har skolen en tradisjonelt utformet sløydsal med høvelbenker og ulike arbeidsbord- og benker. Treplanker og annet materiell ligger lagret åpent i rommet. Enkelte elektriske maskiner står også plassert åpent i rommet. Det ser ikke ut til å være montert ekstra avtrekk eller ventilasjon i rommet (utover det som finnes i de ordinære undervisningsrommene). I 2. etasje har skolen et større undervisningsrom for kunst og håndverk. Her er det satt inn arbeidsbord med ulike størrelser. Symaskiner står plassert langs den ene veggen, klare til bruk. Formingsmateriell er lagret i hyller og skap langs veggene. Her er også en kjøkkenkrok av nyere dato som pr. i dag ikke blir benyttet. Spesialrom Naturfag. Skolen har et eget rom som brukes til Tekno-lab. Her er det plassert utstyr, materiell og installasjoner som benyttes til Lego League. Noe utstyr og materiell som er beregnet for bruk i naturfag står lagret i skap i matematikkrommet. Gymsalen ligger i et eget bygg. Her ligger også garderobene og andre støttearealer for gymsalen. Gymsalen benyttes også til fellessamlinger for hele skolen. Skolen har ikke egne lokaler for musikkundervisningen, men i tilfluktsrommet er det lagt til rette med en del instrumenter og musikkanlegg. Rommet har imidlertid ikke tilgang på dagslys, og rommet har derfor klare begrensninger i forhold til undervisningsbruk. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 77 av 138

111 SKOLEBRUKSPLAN Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Grindhaug skole har et samlet netto læringsareal på 1860m 2. Dette tilsier en kapasitet på 372 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 16 klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og summerer seg til 1033m 2. Skolen har 3 store klasserom på rundt 100m 2. De øvrige klasserommene er ca. 50 eller 60 m 2. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 25,8. Dette tilsier en samlet kapasitet på 413 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 410m 2. (Areal for spesialpedagogisk base er trukket fra tallet som er vist i tabellen). Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det foreslåtte arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 400 elever (B400) anbefales det ca. 600m 2 netto spesialisert læringsareal. Samla bruttoareal Skolen mangler spesialrom i musikk. Tilfluktsrommet (200m 2 Kontor 33 m2 ) Forkontor 16 m2 benyttes i noen grad til møter/fellessamlinger. Møterom - Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i Personalrom 64 m2 Personalgarderober/WC 8 m2 klasseromkapasiteten, men det må trekkes noe for begrensninger i støtteareal/grupperom og manglende Kopi og arkiv Annet personalareal 13 m2 - spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Funksjonell kapasitet for Grindhaug skole vurderes til elever. Tilgjengelig uteområde er større enn det Helsedirektoratet anbefaler for skoler med mer enn 300 elever. Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 16 rom Grupperom 107 m2 6 rom Garderober og toalett 419 m2 45 rom SFO 76 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 226 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 444 m2 Mat og helse 58 m2 1 rom Musikk - - Naturfag 59 m2 1 rom Kunst og håndverk 142 m2 2 rom Bibliotek 151 m2 1 rom Andre spesialareal 34 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Grindhaug skole 267 m2 134 m2 Konklusjon: Skolen består av flere bygg som er oppført til ulike tider. Utvendig virker bygget stort sett godt vedlikeholdt. Isolert sett har de enkelte byggene mange gode kvaliteter, men samlet sett oppleves skoleanlegget som mindre funksjonelt. Det er relativt store avstander mellom klasseromfløyene, mellom klasserom og SFO, og mellom klasserom og spesialrom. Dette preger helhetsinntrykket. Skolen har i utgangspunktet godt med støtteareal til klasserommene, men plassering og utforming er ikke i funksjonelle. Fleksibel, variert og tilrettelagt undervisning krever mer nærhet til støttearealer. Uteområdet virker oversiktlig og greit. Areal til lærerarbeidsplassene er under foreslåtte arealnorm for en skole dimensjonert for 350 elever. Elevtallsprognosen (se figur under) viser en forventet nedgang i elevtallet ved Grindhaug skole frem mot 2023/24. Mot slutten av perioden er det imidlertid ventet at elevtallet vil stige noe igjen. Det er forventet at skolen vil ha ledig kapasitet i årene som kommer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 78 av 138

112 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Grindhaug skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 79 av 138

113 SKOLEBRUKSPLAN Åkra skole Åkra skole ligger i Åkrehamn sentrum. Skoleanlegget består av flere bygninger som er oppført til ulike tider. Den eldste delen er opprinnelig fra Et påbygg ble oppført i forbindelse med skolestart for 6-åringer i 1997, og i 2005 stod en ny fløy i sør klar til bruk. Påbyggene er tilpasset den opprinnelige arkitekturen fra 1913, og bygget fremstår derfor som et helhetlig skoleanlegg tilpasset den opprinnelige stilen. Skolen er i utgangspunktet dimensjonert for en klasse pr. årstrinn, men har i dag 10 klasser totalt. Alle klassene har eget klasserom (4. klasse har klasserom på skolekjøkkenet). Skolen har i dag 200 elever og ca. 23 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Uteområdet ligger i hovedsak på den ene siden av skolebygget. Her er en stor ballplass, et beplantet lekeområde og en asfaltert skoleplass med stor trapp opp mot hovedinngangen. Totalt sett er uteområdet mindre innholdsrikt enn de fleste andre barneskolene i kommunen. Størrelsen på uteområdet er langt under anbefalt norm. Oppgitt tomteareal er 5914,4m 2. Av dette er omkring 4800m 2 tilgjengelig uteareal for aktiviteter i undervisning, friminutt og SFO. Tilgjengelig uteareal er langt mindre enn anbefalt norm. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling holder til i den ene ytterkanten av skoleanlegget, i en av de nyere fløyene. Rektor, sekretær og inspektør har kontorer her, men plasseringen av kontorene er ikke helt ideell i forhold til funksjonalitet og samarbeid for ledelsen. Lærerne har et større arbeidsrom i denne delen av bygget, og 15 lærere har sine arbeidsplasser her. Arealet er noe knapt (under anbefalt norm) når alle arbeidsplassene er i bruk. Personalrom, et mindre kopirom/lager og personalgarderober med wc er også lokalisert i denne delen av bygget. 4 lærere har arbeidsrom i motsatt ende av skolebygget. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert i det gamle hovedbygget og i et nyere tilbygg. I hovedbygget er det 7 klasserom. Fire av disse ligger i 2. etasje, mens 3 ligger i 1. etasje. I tillegg er her et tidligere klasserom som nå benyttes til SFO-base. Størrelsen på klasserommene her er ca. 53m 2. I denne delen av bygget er det bare 2 grupperom, et i hver etasje. Grupperommet i 1. etasje er vanskelig tilgjengelig med tilkomst fra uteområdet på baksiden av skolen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 80 av 138

114 SKOLEBRUKSPLAN Et tredje grupperom ligger i tilknytning til skolekjøkkenet, men rommet ligger lite tilgjengelig til for andre enn de som benytter skolekjøkkenet. Trappen mellom etasjene i hovedbygget er smal og bratt, og tilfredsstiller ikke dagens krav. Elevene har garderobeplasser i gang/korridor utenfor klasserommene. Elevene må gå til nabobygg når de skal benytte toalettene. I den nyere delen av skolen er det 2 klasserom på ca. 60 m 2. Her er det mulig å trekke til side en foldevegg mellom rommene. I samme bygg ligger det 2 grupperom, men ingen av disse har direkte tilgang fra klasserommene. Elevgarderobene ligger i gangsonen, og er små i forhold til beregnet elevtall i tilhørende klasserom. SFO har base i et tidligere klasserom. Her er det innredet med gruppebord. Det er montert kjøkkenbenk langs den ene veggen. SFO benytter også tilstøtende klasserom og gymnastikksalen etter undervisningstid. Skolebiblioteket ligger i underetasjen i administrasjonsfløyen. Biblioteket har arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs en av veggene og ute på gulvet, lesekrok og et gruppebord. Omkring halve arealet i biblioteket benyttes til datarom. Skolen har i tillegg et mindre datarom i 2. etasje på gymbygget. Skolekjøkkenet ligger i 2. etasje over gymsalen. Rommet er større enn klasserommene, og benyttes derfor som klasserom for den største klassen på skolen. Denne klassen benytter andre undervisningsrom når 6. trinn har undervisning i mat og helse. Skolekjøkkenet har 4 stasjoner for matlaging, og rommet er pusset opp de senere år. Garderobearealet som ligger i tilknytning til skolekjøkkenet er lite. Det ligger et grupperom i tilknytning til skolekjøkkenet. Gymsalen ligger i gamlebygget. Her ligger også garderobene og andre støttearealer for gymsalen. Gymsalen benyttes også til fellessamlinger for hele skolen. Sløydsal. Skolen har en tradisjonelt innredet sløydsal i etasjen under gymsalen. Noe materiell og utstyr for bruk i naturfag er lagret i egne skap langs den ene veggen. Utover sløydsalen har skolen ikke andre rom som benyttes spesielt til kunst og håndverk. Skolen mangler spesialrom til musikk-faget og naturfag. Undervisningen i disse fagene blir tilrettelagt i klasserommene. Elevkapasitet Samla bruttoareal Åkra barneskole Areal Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Åkra skole har et samlet netto læringsareal på 708 m 2. Dette tilsier en kapasitet på 141 elever, noe som vil gi elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 9 klasserommene varierer i størrelse mellom 52 60m 2, og summerer seg til 489m 2. Skolen har 2 klasserom på rundt 60m 2. De øvrige klasserommene er på ca m 2. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 24,8. Dette tilsier en samlet kapasitet på 224 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 281m 2. Skolen mangler spesialrom i musikk og naturfag. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes for begrensninger i støtteareal, garderobekapasitet og manglende spesialromfunksjoner m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 708 m2 Klasserom 489 m2 9 rom Grupperom 97 m2 5 rom Garderober og toalett 69 m2 8 rom SFO 53 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 281 m2 Mat og helse 97 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 60 m2 1 rom Bibliotek 93 m2 1 rom Andre spesialareal 31 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 169 m2 Lærerarb.pl. 80 m2 Kontor 27 m2 Forkontor 8 m2 Møterom - Personalrom 35 m2 Personalgarderober/WC 14 m2 Kopi og arkiv 5 m2 Annet personalareal - \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 81 av 138

115 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Funksjonell kapasitet for Åkra skole vurderes til elever. Merknad: Tilgjengelig uteområde er langt mindre en Helsedirektoratets anbefalinger for skoler med elever. Konklusjon: Åkra skole består av tre skolebygg, og disse er bygget fint sammen slik at skolen utvendig fremstår som et helhetlig skoleanlegg. Innvendig henger byggene imidlertid sammen på en lite funksjonell måte. Sentrale funksjoner er spredt rundt på skoleanlegget, innvendige trapper er smale og bratte, og tilgangen til ulike avdelinger/bygg er lite funksjonell i skolehverdagen. De fleste klasserommene er relativt små, og lite egnet for større klasser. Tilgangen på grupperom er mangelfull og elevgarderobene tilfredsstiller ikke dagens standard i forhold til størrelse, plassering og utforming. Uteområdet er for lite i forhold til dagens elevtall. Tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser ligger under foreslåtte arealnorm for skoler dimensjonert for 200 elever med dagens elevtall i skoleåret 2014/15. Hele skoleanlegget har behov for oppgradering/rehabilitering. Elevtallsprognosen viser en forventet økning i elevtallet de nærmeste årene (se figur under). Fra 2021/22 er det ventet at elevtallet vil stabilisere seg rundt elever. Fra 2019/20 vil skolen ha 2 paralleller på alle trinn. I figuren under er det gjennomsnitt klassestørrelse som er lagt til grunn. Dette gir skolen 12 klasser inneværende skoleår. Ved å tildele de største klasserommene til de største klassene, klarer skolen å holde klassetallet nede på 10 klasser. Med kull på mer enn 30 elever i årene som kommer, vil behovet for flere og større klasserom øke for hvert år. Det vurderes at skolen har en funksjonell makskapasitet rundt 200 elever. Denne grensen er nådd inneværende skoleår, og elevtallet vil ventelig stige i årene som kommer. Det haster derfor med å finne løsninger på kapasitetsutfordringene skolen står overfor. 250 Elevtallsprognose og kapasitet for Åkra skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 82 av 138

116 SKOLEBRUKSPLAN Ådland skole Ådland skole ligger langs Vestre Karmøyveg, vel 2 km sør for Åkrehamn. Skoleanlegget består av 3 sammenhengende bygninger som er oppført til ulike tider. I den eldste delen er det i dag administrasjonsog personalavdeling. Klasseromfløyen er opprinnelig fra tidlig på 70-tallet, men er rehabilitert og betydelig oppgradert de senere år. Klasseromfløyen ligger mellom administrasjonsfløyen og Gymnastikk-bygget, og binder de tre skolebyggene sammen til ett skoleanlegg. Skolen har i dag 126 elever og ca. 22 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er fint opparbeidet med blant annet lekeplass, ballbaner og flere spesielt tilrettelagte planteområder. Oppgitt areal for skoletomten er m 2. Av dette er ca. 9000m 2 tilgjengelig for lek og aktiviteter i undervisning, i friminutt og på SFO. Skolen har i tillegg tilgang til en mindre nabotomt i sør. Arealet her er ca. 900m 2 (areal målt på tegning). Størrelse og utforming for samlet tilgjengelig areal er i tråd med anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i den eldste delen av skolebygget. Dette bygget ble totalrenovert for få år siden. Administrasjonen har 3 kontorer, og disse ligger på rekke like ved inngangen til avdelingen. Lærerarbeidsplassene er samlet på to rom, med henholdsvis 8 og 7 arbeidsplasser. I administrasjonsfløyen er det ellers garderober og toaletter for ansatte, personalrom, et møterom, kopirom, arkivrom og et mindre rekvisitalager. Lærings- og elevareal Klasserommene er samlet i en av fløyene, og rommene er fordelt over 2 plan. Denne delen av skolen er rehabilitert og utvidet de senere år. I underetasjen holder trinn til, mens trinn holder til i etasjen over. Mellom flere av klasserommene er det satt inn foldevegger, slik at det er mulig å åpne opp og få større lokaler dersom man ønsker det. Det er to grupperom i hver etasje. Skolen er dimensjonert for 1 klasse pr. årstrinn, og har 7 klasserom tilgjengelig i klasseromfløyen. Skolen er opptatt av å ta deler av undervisningen med ut, og har opparbeidet flere læringsarenaer i uteområdet. Elevgarderobene er noe små i forhold til elevtallet. Det er 2 garderober i hver etasje, og det er wc for elever i tilknytning til alle garderobene. SFO har base i tilfluktsrommet i underetasjen. Arealene har en grei innredning som er tilpasset bruken, men mangel på dagslys gjør at lokalene er lite egnet for SFO. Klasserommene til de yngste elevene ligger imidlertid like ved, så både barn og ansatte på SFO har tilgang på andre rom i SFO-tida. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 83 av 138

117 SKOLEBRUKSPLAN Tilgang til uteområdet er lett fra SFO-basen, men det er ikke fri sikt fra basen til uteområdet. Elevene bruker samme garderober i skole og på SFO. Skolebiblioteket er åpent mot gangarealet og ligger lett tilgjengelig midt i klasserombygget. Biblioteket er innredet med bokhyller med hjul midt på gulvet og med stasjonære hyller langs veggene. Her er også en stor sofa som rammer inn lesekroken, gruppebord og pc-stasjoner. Skolekjøkkenet ligger i tilknytning til klasserommene på mellomtrinnet og er oppgradert de senere år. Arbeidsstasjonene er plassert langs veggene, der noen av benkene er på hjul, slik at det er mulig å benytte arealet i annen undervisning når det er ønskelig. Gymsalen ligger i et eget bygg. Her ligger også garderobene og andre støttearealer for gymsalen. Lite lagerplass medfører at noe gymsalsutstyr må lagres i foreldrekjøkkenet. Sløydsalen ligger i underetasjen i administrasjonsfløyen. Det er ikke innvendig adkomst til sløydsalen. Skolen har ikke andre rom som benyttes til kunst og håndverk. Salen brukes også som lagerplass. Skolen mangler spesialrom til musikk-faget og naturfag. Undervisningen i disse fagene blir tilrettelagt i klasserommene. Samla bruttoareal Ådland skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 688 m2 Klasserom 395 m2 7 rom Grupperom 57 m2 4 rom Garderober og toalett 124 m2 13 rom SFO 113 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 260 m2 Mat og helse 58 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 58 m2 1 rom Bibliotek 125 m2 1 rom Andre spesialareal 19 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 161 m2 Lærerarb.pl. 65 m2 Kontor 22 m2 Forkontor 10 m2 Møterom 10 m2 Personalrom 28 m2 Personalgarderober/WC 18 m2 Kopi og arkiv 9 m2 Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Ådland skole har et samlet netto læringsareal på 688m 2. Dette tilsier en kapasitet på 137 elever, noe som vil gi 19 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 7 klasserommene varierer i størrelse mellom 51 61m 2, og summerer seg til 395m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på rundt 180 elever, eller i snitt 25,7 elever pr. klasse. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 260m 2. Skolen mangler spesialrom i naturfag og musikk. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det trekkes noe for begrensninger i støtteareal/grupperom og spesialisert læringsareal. Funksjonell kapasitet for Ådland skole vurderes til elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 84 av 138

118 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Konklusjon: De tre byggene på Ådland skole er bygget fint sammen slik at skolen fremstår som et helhetlig skoleanlegg. Ombygging og rehabilitering de senere år gjør at skoleanlegget virker tidsriktig og funksjonelt i forhold til elevtallet. Skolen har for få grupperom, og ingen av grupperommene har direkte tilgang fra klasserom. Grupperommene blir mye brukt til spesialundervisning, og er derfor ofte låst for bruk i den ordinære undervisningen. Skolen har et flott opparbeidet uteområde, der miljø, planteliv, aktivitet og trivsel er stikkord. Elevtallsprognosen viser at det er forventet at elevtallet vil holde seg stabilt rundt 130 elever på Ådland utover i planperioden. Elevtallet i klassene vil holde seg rundt 15-20, og klassetallet vil holde seg stabilt på 7 klasser. Samlet areal til lærerarbeidsplasser ligger noe under foreslåtte arealnorm for en skole med et elevtall på 120 elever. Skoleanlegget synes å være godt tilpasset forventet elevtallsutvikling Elevtallsprognose og kapasitet for Ådland skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 85 av 138

119 SKOLEBRUKSPLAN Ferkingstad skole Ferkingstad skole ligger langs Vestre Karmøyveg, omkring 3,5 km sør for Åkra. Skoleanlegget består av flere sammenhengende bygninger som er oppført til ulike tider. Den eldste delen av skoleanlegget er fra 1958, gymsalen fra 1961 og personal og administrasjonsdelen ble bygget i Skolen er dimensjonert for 1 klasse pr. årstrinn, og har i dag 7 klasser. Alle klassene har eget klasserom (7. klasse har klasserom på skolekjøkkenet). Skolen har i dag 124 elever og ca. 20 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet er fint opparbeidet med blant annet lekeplass, ballbinge, klatre- og hinderløype og asfaltert skoleplass med oppmerkete aktivitetssoner. I tillegg har skolen tilgang til en liten haug bak skolen der elever liker å leke. Oppgitt areal for skoletomten er 6273m 2. Av dette er ca. 3760m 2 tilgjengelig for lek og aktiviteter i undervisning, i friminutt og på SFO. Haugen sør-øst for skolen gir ytterligere 530m 2 uteområde. Samlet tilgjengelig uteareal ligger godt under anbefalt norm fra Helsedirektoratet. Ved å utvide skolens uteområde i retning sør og/eller øst, vil man kunne oppfylle normen. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og skoleledelsen holder til i 2. etasje rett over hovedinngangen. Her er det kontorer for rektor, inspektør, sekretær og helsesøster. Kopirom, nærlager og garderober for personalet er også lokalisert i denne delen av skolebygget. Personalet har tilkomst til pauserom ag arbeidsrom gjennom dette arealet. Lærerarbeidsplassene er samlet i et rom på ca. 47 m 2. Alle lærerne og leder på SFO har sine arbeidsplasser her. Lærings- og elevareal Klasserommene er lokalisert over to plan i fløyen som ligger vendt mot øst. I 2. etasje er der 3 klasserom. 2 av disse er på ca. 53m 2, mens det tredje er et mindre rom på ca. 45m 2. Det er ingen grupperom i denne delen av bygget. I 1. etasje er det 3 klasserom med tilsvarende utforming som i etasjen over. Det minste av rommene benyttes i dag til spesialrom i musikkfaget. I 1. etasje har skolen fått et tilbygg med et større klasserom på ca. 60m 2, samt nytt bibliotek. I denne delen av bygget er det 2 grupperom. Det ene har direkte inngang fra klasserom. 7. klasse benytter skolekjøkkenet til klasserom. Rommet ligger i 2.etasje i et av «mellombyggene». Et \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 86 av 138

120 SKOLEBRUKSPLAN grupperom ligger i tilknytning til skolekjøkkenet. Skolekjøkkenet har samme inngang som SFO fra skoleplassen. Lærerne har mulighet til å gå direkte fra arbeidsrom til gang utenfor skolekjøkkenet. Elevgarderober og toaletter. Elevene har garderober i gangene utenfor klasserommene. Toalettene er samlet i et toalettanlegg som har tilkomst fra skolegården. SFO har to separate toalett. SFO-basen ligger i 1. etasje under skolekjøkkenet. Rommet er møblert med flere gruppebord, og har kjøkkenbenk langs den ene veggen. Fra SFO-basen er det direkte tilgang til et mindre lekerom. SFO-arealene er pusset opp de senere år. Sløydsalen ligger vegg i vegg med SFO-basen, og har direkte inngang fra skoleplassen. Rommet er innredet med 8 høvelbenker, og det er lite gulvplass utover det som kreves rundt disse. Langs veggene er det skap med utstyr og materiell, vaskerenne og oppheng for verktøy. Skolen har ikke andre rom som benyttes til kunst og håndverk, men noe formingsmateriell og utstyr blir oppbevart i skap på musikkrommet. Samla bruttoareal Ferkingstad skole Areal m2 Skolebiblioteket er ligger i den nyeste delen av skolen. Her er det arbeidsplass for bibliotekar, en stasjon med flere pc-er, en stor sofakrok og flere flyttbare bokhyller. Biblioteket benyttes til faste fellessamlinger, og bokhyllene blir da flyttet inn til veggene for å gi plass til større elevsamlinger. Gymsalen ligger i et eget bygg. Her ligger også garderobene og andre støttearealer for gymsalen. Gymsalen benyttes også til fellessamlinger for hele skolen. Andre spesialrom. Skolen har et datarom på loftet. Her står det et klassesett med stasjonære pc-er langs veggene. Midt i rommet står det rekker med arbeidspulter, slik at rommet også kan benyttes til andre aktiviteter enn data. Dette rommet har tidligere vært brukt til musikkundervisningen. Skolen mangler spesialrom til naturfag. Undervisningen i faget blir tilrettelagt i klasserommene. Antall rom Netto generelt læringsareal 528 m2 Klasserom 362 m2 7 rom Grupperom 37 m2 3 rom Garderober og toalett 44 m2 12 rom SFO 85 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 301 m2 Mat og helse 79 m2 1 rom Musikk 52 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 61 m2 4 rom Bibliotek 109 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 153 m2 Lærerarb.pl. 47 m2 Kontor 36 m2 Forkontor - Møterom 12 m2 Personalrom 35 m2 Personalgarderober/WC 23 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Ferkingstad skole har et samlet netto læringsareal på 528m 2. Dette tilsier en kapasitet på 105 elever, noe som vil gi 15 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 7 klasserommene varierer i størrelse mellom 42 67m 2, og summerer seg til 362m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på 165 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 301m 2. Skolen mangler spesialrom i naturfag. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes for begrensninger i støtteareal/grupperom og garderobekapasitet. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Funksjonell kapasitet for Ferkingstad skole vurderes til elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 87 av 138

121 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Konklusjon: Skolen består av flere bygg som er bygget fint sammen slik skolen fra utsiden fremstår som et helhetlig anlegg. Innvendig henger ikke bygget like godt sammen, men avstandene er ikke større enn at det går rimelig greit å bevege seg mellom de ulike sentrale funksjonene i skolebygget. Flere klasserom er små, og dette gjør at skolen ikke har kapasitet til store klasser på alle trinn samtidig. Det er ikke tilgang til grupperom i direkte tilknytning til klasserommene, og dette begrenser mulighetene noe i forhold til å variere og tilpasse undervisningen. Skolen har tilgjengelig en del støttearealer i form av datarom, SFO-base og skolebibliotek som kan benyttes, men det krever litt i forhold til forflytninger, lærerdekning og logistikk. Tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser er under foreslått arealnorm for skoler med kapasitet til 150 elever. Elevtalsprognosen for Ferkingstad viser en forventet oppgang i elevtallet, men en forventet topp rundt Fra 2017 er det ventet at skolen vil få et kull med 30 elever, noe som vil føre til behov for flere klasserom. Skolen vil kunne klare å ta i mot denne forventede «elevtoppen» innenfor dagens fysiske rammer. Dette vil kunne la seg gjøre ved å omdisponere spesialrom og støttearealer, og/eller gjennom sambruk for flere funksjoner. Ettersom elevtallet er ventet å ligge stabilt rundt maksgrensen utover i planperioden, blir det viktig å følge utviklingen nøye i årene fremover. Skulle økningen bli noe høyere enn forventet kan det bli aktuelt å vurdere påbygg Elevtallsprognose og kapasitet for Ferkingstad skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 88 av 138

122 SKOLEBRUKSPLAN Skudeneshavn skole Skudeneshavn skole ligger i utkanten av Skudeneshavn sentrum, helt sør i Karmøy. Den eldste delen av skolen er fra Skolen ble bygget på med en ny klasseromfløy i I 2012 ble naboskolen Sørhåland skole lagt ned. Skudeneshavn skole fikk samtidig et påbygg og utvidet kapasitet for å kunne ta i mot elevene fra naboskolen. I stedet ble det opprettet privatskole ved Sørhåland, og Skudeneshavn skole har derfor en arealmessig overkapasitet i dag. Skolen har 12 klasser, og det er i dag 235 elever og ca. 30 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet Uteområdet er flott opparbeidet med blant annet «Tarzan-løype», bordtennisbord for utebruk, ballbane, hinderløyper og lekeplass. Et naturområde ligger også innenfor skolens område. Tilgjengelig areal for aktiviteter i forbindelse med undervisning, SFO og friminutt er ca m 2. Dette er godt innenfor anbefalt arealnorm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse er lokalisert i 2. etasje i fløyen som binder gymbygget sammen med hovedbygget. Inngangen til administrasjonsavdelingen er noe bortgjemt fra baksiden av skolen. Skolens hovedinngang ligger i motsatt ende av skolebygget. Avdelingen er greit organisert, med kontorer, møterom, kopirom, nærlager og garderober for ansatte. Personalrommet ligger i enden av administrasjonsavdelingen, slik at de ansatte må gå gjennom administrasjonsavdelingen når de skal til pauserommet. Lærerarbeidsplassene er fordelt på 2 rom med klasseromstørrelse. Arbeidsrommene ligger i enden av den ene klasseromfløyen, og i tilknytning til administrasjonsavdeling og personalrom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 89 av 138

123 SKOLEBRUKSPLAN Lærings- og elevareal Klasserommene varierer noe i størrelse, men alle rommene er relativt store (60 m 2 eller mer). 2 storklasserom med dobbel størrelse kan deles i 2 ved å trekke ut en foldevegg. I dag benyttes disse storklasserommene som base for en klasse hver ettersom inneklimaet ikke fungerer tilfredsstillende for flere elever. Flere grupperom ligger i tilknytning til klasserommene, men det er ikke nok rom til at hver klasse disponerer eget grupperom. Bare et av klasserommene har direkte tilgang til grupperom med dør mellom rommene. Elevgarderobene er plassert i gangarealet utenfor klasserommene. I den nyeste delen av anlegget fungerer dette greit ettersom det er relativt god plass her. I den eldre delen av bygget er gangene noe trangere, og egner seg derfor lite for garderober. Elevtoalettene er i hovedsak lokalisert innvendig i bygget, og er lett tilgjengelig fra de fleste klasserommene. Elevene har også tilgang på toaletter direkte fra uteområdet ved gymsalen. Skudeneshavn skole SFO har egen base i første etasje, med direkte utgang til uteområdet. Basen har eget kjøkken, sofakrok, noen gruppebord samt skap og hyller for oppbevaring av div. utstyr. SFO-basen er lokalisert i enden av spesialromfløyen, med kort avstand til de nærmeste klasserommene. Elevene benytter samme garderober i skole og på SFO. Skolebiblioteket er lokalisert sentralt i skoleanlegget, men i enden av klasseromfløyen. Bokhyller er plassert langs veggene og midt på gulvet som romdeler. Sistnevnte står på hjul, slik at de lett kan flyttes etter behov. Det er også plassert et gruppebord og en lesekrok med sofa i biblioteket. Skolekjøkkenet (Mat og helse-avd.) ligger i underetasjen, og har 4 matlagingsstasjoner. Stasjonene er plassert langs veggene, noe som gjør rommet fleksibelt i forhold til bruk i undervisning utover mat og helse-faget. Skolekjøkkenet er pusset opp de senere år, og fremstår som et nytt og funksjonelt undervisningsrom. Naturfag. I loftsetasjen på hovedfløyen har skolen en såkalt «tekno-lab». Rommet er utstyrt med pc-stasjoner og arbeidsbord for Lego-league, og benyttes i hovedsak bare til dette formålet. Et annet rom på skolen er innredet som datarom for bruk i den ordinære undervisningen. Skolen har ikke andre arealer spesielt beregnet for naturfag. Samla bruttoareal Gymsalen ligger greit tilgjengelig i enden av skoleanlegget. Innredning og utforming er av arealene fremstår som velholdte og funksjonelle i forhold til bruken. Gymsalen benyttes også til fellesarrangementer for skolen. Kunst og håndverk Skolen har en tradisjonell sløydsal som benyttes i kunst og håndverk. Her er det 8 høvelbenker, arbeidsbenk langs vindusveggen og 2 arbeidsbord som bruks til maling- og lakkarbeid. Materialer som skal brukes i undervisningen blir lagret i rommet. Enkelte elektriske maskiner for bruk i undervisningen står også plassert lett tilgjengelig i rommet. Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 892 m2 13 rom Grupperom 126 m2 10 rom Garderober og toalett 182 m2 11 rom SFO 95 m2 2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 58 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal 320 m2 Mat og helse 59 m2 1 rom Musikk - - Naturfag 69 m2 1 rom Kunst og håndverk 58 m2 1 rom Bibliotek 126 m2 1 rom Andre spesialareal 7 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 286 m2 Lærerarb.pl. 124 m2 Kontor 54 m2 Forkontor - Møterom 38 m2 Personalrom 55 m2 Personalgarderober/WC 16 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 90 av 138

124 SKOLEBRUKSPLAN Det er ikke andre spesialrom knyttet til kunst og håndverk på skolen. Andre formingsaktiviteter foregår derfor i hovedsak på klasserommene. Musikk Skolen har ikke eget musikkrom, men mye av undervisningen foregår i tilfluktsrommet. Her har man blant annet tilgang på ulike instrumenter som benyttes i undervisningen. Det er ikke vinduer i rommet, og arealet er derfor lite egnet til bruk i undervisning. Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Skudeneshavn skole har et samlet netto læringsareal på 1353m 2. Dette tilsier en kapasitet på 270 elever, noe som vil gi 21 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 13 klasserommene varierer i størrelse mellom ,7m 2, og summerer seg til 892m 2. Dette tilsier en elevkapasitet på ca Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 320m 2. Skolen benytter tilfluktsrommet til musikkundervisning, og i kunst og håndverk har skolen bare arealer for sløyd (areal tilfluktsrom er ikke tatt med i netto spesialisert læringsareal). Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det forslag til arealnorm anbefaler for nye barneskoler. For en ny skole med ca. 400 elever (B400) anbefales det ca. 600m 2 netto spesialisert læringsareal. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men trekkes noe for begrensninger i støtteareal/grupperom og manglende spesialisert læringsareal. Delingstall 2,5 (m 2 pr elev i klasserommene) legges til grunn. Det forutsettes tilfredsstillende inneklima i «storklasserommene» slik at disse kan deles i to ved behov. Samlet sett vurderes Skudeneshavn skole å ha en funksjonell kapasitet på elever. Konklusjon: Skoleanlegget har mange gode kvaliteter. Uteområdet er godt opparbeidet og bygget virker godt vedlikeholdt både utvendig og innvendig. Elevtallsprognosene viser en forventning om at elevtallet vil holde seg relativt stabilt rundt 230 utover i planperioden (se figur under). Elever som er bosatt i tidligere Sørhåland skolekrets, velger i dag i stor grad å benytte skoletilbud ved den nyopprettede privatskolen der. Skudeneshavn skole har kapasitet til å ta i mot elevene fra Sørhåland dersom det blir aktuelt i fremtiden. I så fall vil det være behov for å omdisponere og oppgradere deler av arealet. Forbedringer i forhold til spesialisert læringsareal, klasserom, grupperom, lærerarbeidsplasser og utbedring av inneklima i «storklasserommene» er her stikkord. Samlet areal til lærerarbeidsplassene er under foreslåtte arealnorm for en barneskole dimensjonert for 250 elever. Det bør vurderes å etablere flere og mindre arbeidsrom for lærerne. Gjerne basert på trinn- eller teamorganisering. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 91 av 138

125 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Skudeneshavn skole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapaitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 92 av 138

126 SKOLEBRUKSPLAN Ungdomstrinnet Vormedal ungdomsskole Vormedal ungdomsskole ligger på Vormedal, nord i Karmøy kommune på fastlandet. Skolebygget ble tatt i bruk i Skolen hadde opprinnelig en delvis åpen planløsning, men skolen er senere blitt bygget om og fremstår nå som en mer tradisjonell klasseromskole. Skolen har 3 hovedbygninger: klasseromfløyen i øst, gym- og svømmehallfløyen i vest og administrasjonsfløyen midt mellom disse. En vestibyle/gangområde binder de tre hovedbyggene sammen. Skolen har i dag ca. 390 elever og omkring 50 ansatte inklusive ledelse og 6 miljøarbeidere Vormedal ungdomsskole rekrutterer elever fra Norheim skole, Kolnes skole og Mykje skole. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Skoletomten har et oppgitt bruttoareal på m2. Helt i sør på denne tomten ligger Vormedal barnehage. Mellom skolebyggene er en åpen skolegård der en del bord med fastmonterte benker er plassert ut. Her er det også en liten plen. Like nedenfor skolebygget er der en asfaltert ballplass med håndballmål, og en mindre ballbinge. Helt i sør ligger en fotballbane med grusdekke. På østsiden av skolebygget er det et skogsområde som grenser ned mot Vormedalsvatnet. Tilgjengelig areal for elever i undervisning og i pauser er omkring 23350m 2 (inkl. ca m 2 øst for skolebygget). Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er samlet i 2. etasje i Midtfløyen. Kontorer for ledelse/administrasjon og lærerarbeidsplasser er samlet her. I tillegg er her kopirom/lager, et 2 konferanserom, pauserom og en felles personalgarderobe med toaletter. Lærerne sine arbeidsplasser er samlet på tre arbeidsrom. På det ene rommet har 17 lærere arbeidsplass (42m 2 ), 20 lærere har sine arbeidsplasser på et annet arbeidsrom (51m 2 ), mens 7 lærere deler et mindre arbeidsrom på 15m 2 som også fungerer som møterom. Sosiallærer og rådgiver har egne kontorer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 93 av 138

127 SKOLEBRUKSPLAN Lærings- og elevareal Skolen har 15 klasserom. 4 av disse ligger i 1. etasje i klasseromfløyen, og 13 ligger i 2. etasje. Et av klasserommene i 1. etasje ligger i administrasjonsfløyen. De fleste klasserommene har et areal på omkring 61m 2, men her er også tre 3 mindre klasserom på ca. 50m 2 og 3 større på henholdsvis 72 m 2 og 2 x 84m 2. To av de minste klasserommene har foldevegg mot naborommene, slik at det her er mulig å åpne opp og få større rom på omkring 110m 2. Det er 7 grupperom på skolen og 5 av disse ligger i undervisningsfløyen (øst). 2 grupperom ligger i Vestfløyen (Gymbygget). Beliggenheten og adkomst gjør at disse er lite i bruk. Av andre støttearealer for undervisningen har skolen 1 auditorium (tilfluktsrom) og 3 datarom. Elevene har tilgang på toaletter med inngang fra gangarealet flere steder i undervisningsbygget. I Mellomfløyen er det innvendige toaletter ved vestibylen, og et større toalettanlegg med inngang fra skolegården. Elevene har garderober i gangarealet utenfor klasserommene. Her er det montert knaggrekker på veggene. Skolebiblioteket ligger i Vestfløyen (Gymbygget). Tilkomst til biblioteket er via mellombygget og vestibylen ved Gymsalen. I biblioteket er det flere gruppe-/studiebord og flere pc-stasjoner som benyttes i undervisningen. I tilknytning til biblioteket er der et todelt datarom og 2 mindre grupperom. Avdeling for mat og helse ligger i 1. etasje, i sørenden av klasseromfløyen. Her er det 2 skolekjøkken, begge på 75m 2. I tilknytning til avdelingen er det også garderober, toaletter, 2 kjølerom og 2 lagerrom. Det er 4 arbeidsstasjoner med tilhørende spiseavdeling i begge rommene. Arbeidsstasjoner og spiseavdelinger er av nyere dato. Kunst og håndverksavdelingen ligger samlet i 1. etasje i klasseromfløyen. Skolen har 4 større fagrom, samt noen mindre lager- og tilberedelsesrom. Sløydsalen er 108m 2 og er innredet på tradisjonelt vis med høvelbenker plassert to og to på rekke. Flere elektriske maskiner (sager og dreiebenker) står plassert langs veggene inne i sløydsalen. Verktøy blir dels oppbevart åpent i rommet på veggplater, og delvis inne i verktøyskap. I tilknytning til sløydsalen er det et lagerrom og et male-/lakkrom. Metallsløyd/sveiserom ligger i tilknytning til sløydsalen. Samlet areal er her 98m 2. Lokalet benyttes i hovedsak som støtteareal til sløydsalen. Skolen har ytterligere to spesialrom for kunst og håndverk. Et tidligere tekstilformingsrom og et tidligere tegneformingsrom. Arealene er på henholdsvis 89m 2 og 81m 2. Det er lagerrom i tilknytning til begge formingsrommene. Et tidligere keramikkrom benyttes i dag som grupperom. Musikkrommet ligger også i 1. etasje i klasseromfløyen. Rommet er på 60m 2, og er innredet tilnærmet likt de ordinære klasserommene. Fremme i rommet er det montert digital tavle med tilhørende høyttalere på veggen. Det står enkelte musikkinstrumenter utplassert i rommet. Et grupperom i tilknytning til musikkrommet disponeres i dag av helsesøster. Gymsal og svømmehall med tilhørende garderober og støtteareal ligger i et eget bygg. Selve gymsalen er 202m 2. Her er det også en scene på 42,5m 2. I tilknytning til gymsalen er det flere lagerog apparatrom, kjøkken, HC-WC/dusj og et vestibyleområde på ca. 100m 2. Gymsalen er liten og kan ikke deles. Den dekker ikke opp behovet for kroppsøvingstimene ved skolen. Svømmehallen har et areal på 511,4m 2. Av dette arealet utgjør selve bassenget ca. 260m 2. Svømmehallen benyttes i undervisningen både av Vormedal ungdomsskole og barneskolene på fastlandet (Mykje, Kolnes og Norheim skoler). Garderober og dusjanlegg til svømmehall og gymsal ligger samlet i underetasjen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 94 av 138

128 SKOLEBRUKSPLAN Naturfag. Skolen har to spesialrom i naturfag, arealet er henholdsvis 73,4m 2 og 84m 2. Rommene ligger i 1. etasje i midtfløyen. Et tilberedelsesrom ligger midt mellom naturfagssalene. Innredning og utstyr har trolig ikke vært skiftet ut eller fornyet siden skolen var ny, og rommene bærer derfor noe preg av alder og slitasje. Det er ikke montert avtrekk i disse rommene. Framme i rommene er det i senere tid montert digital tavle med tilhørende høyttalere på veggen. Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Vormedal ungdomsskole har et samlet netto læringsareal på 1698m 2. Dette tilsier en kapasitet på 340 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom Klasseromkapasitet. Klasserommene varierer i størrelse mellom 51 84m 2, og summerer seg til 945m 2. De fleste klasserommene har et areal på ca. 61m 2. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 27,8. Dette tilsier en samlet kapasitet på 470 elever. Skolen har svært få tilgjengelige grupperom. Dette er kapasitetsreduserende. Andre rom er bla. datarom og auditorium i tilfluktsrommet. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 911m 2. (Areal vist for spesialpedagogisk base i tabellen er trukket fra). Til nye ungdomsskoler beregnet for omkring 400 elever (U400) anbefaler arealnormen ca. 700m 2 til netto spesialisert læringsareal (ekskl. idrettsareal). Vormedal ungdomsskole har en stor avdeling for kunst og håndverk. Noe av arealet er lite funksjonelt og derfor lite i bruk. Samla bruttoareal Kopi og arkiv - Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i Annet personalareal 37 m2 klasseromkapasiteten, men det må trekkes for begrensninger i støtteareal/grupperom. Delingstall 2,5 er lagt til grunn for beregning av kapasiteten. Funksjonell kapasitet for Vormedal ungdomsskole vurderes til elever. Vormedal USK Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 945 m2 15 rom Grupperom 80 m2 5 rom Garderober og toalett 224 m2 34 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 449 m2 7 rom Netto spesialisert læringsareal 973 m2 Mat og helse 150 m2 2 rom Musikk 60 m2 1 rom Naturfag 174 m2 3 rom Kunst og håndverk 430 m2 9 rom Bibliotek 97 m2 1 rom Andre spesialareal 62 m2 1 rom Nettoareal personalavdeling 385 m2 Lærerarb.pl. 196 m2 Kontor 101 m2 Forkontor 30 m2 Møterom - Personalrom 5 m2 Personalgarderober/WC 16 m2 Konklusjon: Skoleanlegget har en delvis helhetlig struktur og oppbygging. Tilkomst fra alle retninger fører lett til midtbygget og til vestibyleområdet, men en må gå ut av bygget for å komme til visse funksjoner i 1. etg. Fra vestibyleområdet er det lett å finne frem til de ulike hovedfunksjonene ved skolen, som f.eks. gym- og svømmeavdeling, administrasjon eller klasseromfløyen. Anlegget bærer preg av tiden skolen ble bygget, og slitasje på bygg, innredning og uteområdet er synlig flere steder. Skolen har behov for generell oppussing og enkelte rehabiliteringstiltak for å kunne utnytte eksisterende areal på en mer funksjonell måte. Basert på dagens elevtall bør det være mulig å få til en tydeligere trinninndeling, med tilhørende støttearealer. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 95 av 138

129 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Det er behov for utvidet areal til lærerarbeidsplasser. Dette er under utbedring og ombygging. Skolen har lite tilgjengelig støtteareal til klasserommene, og det bør derfor vurderes å omdisponere noe av arealet som er satt av til kunst og håndverk. Disse arealene har også behov for oppgradering. Skolen er ikke universelt utformet og det mangler bla. heisløsninger i bygget. Elevtallsprognosen viser en forventet nedgang i elevtallet frem mot skoleåret 2018/19. Deretter er det ventet at elevtallet vil øke igjen opp mot 450 elever i slutten av planperioden. Skolen vil trolig ha behov for påbygg/utvidelse av arealet i løpet av planperioden. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til elevtallet så langt frem i tid, men dette er noe som må følges nærmere opp i årene som kommer Elevtallsprognose og kapasitet for Vormedal ungdomsskole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Skolen er oppgitt med et høyt bruttoareal. I tiltaksvurderingene senere i planen er arealer til svømmehall og tilfluktsrom trukket ut av arealene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 96 av 138

130 SKOLEBRUKSPLAN Bø ungdomsskole Bø ungdomsskole ligger langs E134 ved Bøvågen, nord på Karmøy. Hovedbygget ble oppført i perioden , og er bygget rundt to atrium. Gangarealet strekker seg rundt hele bygget og undervisningsrommene ligger på rekke langs dette. I midtfløyen som ligger mellom de to atriene, er administrasjonen lokalisert. Gymsalen ligger i en egen fløy som ligger vendt mot idrettsplassen. Skolen fikk et påbygg mot øst i Biblioteket og base for spesialpedagogikk ligger i denne delen av skoleanlegget. Elevtall: 320 Ant. klasser: 12 Ped.ansatte: 36 Miljøarb.: 6 Skolen har i dag ca. 300 elever (4 klasser pr. trinn) og ca. 42 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Bø ungdomsskole rekrutterer elever fra Hauge skole, Håland skole (Torvastad skole og kultursenter fra høsten 2015), Avaldsnes skole, Håvik skole og Kvalavåg Montessoriskole. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Oppgitt tomteareal for skolen er 27896m 2. I tillegg kommer et areal på 3250m 2 i nord-øst mot rundkjøringen, og idrettsbanen vest for skolen med et oppgitt areal på 13890m 2. Samlet tilgjengelig uteareal er på omkring 40000m 2, og dette er i tråd med anbefalte arealnormer. På fremsiden av skolebygget har skolen en stor asfaltert skolegård. Her er det merket opp areal for basketbane og håndballbane. På baksiden av skolen er det i senere tid opprettet en volleyballbane med fastmontert nett og mykere underlag. På vestsiden av skolen ligger Bø grusbane. Fotballbanen er omkranset av en fin og velholdt gressplen. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er plassert sentralt i bygget. Administrasjon og ledelse har sine kontorer i midtfløyen, mellom de to atriene. Sekretær, rektor og en inspektør har kontor på den ene siden av gangen, mens et inspektørkontor, sosiallærerkontor og rådgiverkontor ligger på andre siden av gangen. Et arkivrom, et lite lager og et data/kopirom ligger også i tilknytning til administrasjonen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på to større arbeidsrom. Disse ligger vegg i vegg, men med inngang fra ulike fløyer. Det ene rommet ligger i midtfløyen i nærheten av administrasjonsavdelingen. Det andre ligger med inngang fra klasseromfløyen i nord. Det er dør mellom rommene slik at man kan bevege seg mellom rommene uten å gå via felles gangområde. Fra det ene arbeidsrommet er det tilgang til et lite møterom. Personalrom (pauserom) ligger i midtfløyen, på motsatt side av gangen for det ene arbeidsrommet. Fra pauserommet er det lett tilgang til personalgarderober og toaletter, samt et møterom. Lærings- og elevareal Klasserommene. Skolen har 13 klasserom. De fleste klasserommene ligger på rekke i vest-fløy, og i vestlig halvdel av fløyene i nord og sør (10 rom). 2 klasserom ligger i Østfløyen. Klasserommene varierer i størrelse \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 97 av 138

131 SKOLEBRUKSPLAN fra 63,3 m 2 til 69,9m 2. I tillegg til klasserommene har skolen 7 grupperom og et datarom i tilknytning til biblioteket. Skolen disponerer ingen fellesareal som funksjonelt og enkelt kan samle hele eller store deler av elevene. Ungdomsskoler av denne størrelsen burde disponert fellesareal (aula, auditorium, torg, mv) hvor skolen minimum kunne samle ett årstrinn. Klasserommene har i utgangspunktet hensiktsmessige størrelser, men støttearealene/ grupperommene ligger for langt unna mange av klasserommene. Elevene har tilgang til låsbare garderobeskap i gangen i klasseromfløyene. Yttertøy blir for det meste oppbevart inne i klasserommene. Elevtoalettene ligger samlet i gym.-bygget, med inngang fra skoleplassen. I øst-fløyen er det et mindre toalettanlegg med inngang fra korridor. Spesialavdeling. Skolen har en spesialavdeling lokalisert i underetasjen i samme tilbygg som biblioteket er lokalisert i. Lokalene fremstår som lyse og trivelige etter at de er blitt pusset opp i nyere tid. Arealet er målt til 158,3 m 2 nta. Skolebiblioteket ligger i andre etasje i tilbygget mot hovedveien. Biblioteket disponerer et rom på ca. 180m 2. Rommet kan deles i to ved å trekke for en foldevegg. I biblioteket er det arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og ut på gulvet, samt flere gruppe- /studiebord og pc-stasjoner som benyttes i undervisningen. Ideelt sett skulle biblioteket gjerne hatt en mer tilgjengelig plassering, sentralt i skolebygget. Avdeling for mat og helse ligger på hovedplanet i østfløyen. Her er det 2 skolekjøkken på henholdsvis 71m 2 og 80m 2. Hvert av rommene har 4 arbeidsstasjoner med tilhørende spiseavdeling. I tilknytning til avdelingen er det også et felles lagerrom og et vaskerom. Begge undervisningsrommene er blitt pusset opp i senere tid. Kunst og håndverksavdelingen ligger samlet i underetasjen i øst-fløyen. I avdelingen er det en tradisjonell sløydsal, tegneforming/tekstil-rom, keramikksal, metallsløyd og et noe mindre teorirom. Det er flere mindre lagerrom tilknyttet avdelingen. Metallsløyden er i dag ikke i bruk, og arealet benyttes nå i hovedsak som lager. Avdelingen er i liten grad oppgradert/pusset opp senere år. Både overflater, utstyr og inventar bærer preg av lang brukstid og slitasje. Musikkrommet ligger også i underetasjen. Rommet er utstyrt med en del instrumenter, lydanlegg og digital tavle på den ene kortveggen. På gulvet står det utplassert en del «stablekrakker» som lett kan settes til side dersom man har behov for bedre gulvplass. Fra musikkrommet er det direkte tilgang til et mindre øvingsrom på ca. 30m 2. Det er også et lagerrom i tilknytning til musikkavdelingen. Gymsal og svømmehall med tilhørende garderober og støtteareal ligger i et eget bygg. Selve gymsalen med scene er 297m 2. Svømmehallen har et areal på 243m 2, mens selve bassenget har et oppgitt areal på 112m 2. Garderobeanlegget ligger i underetasjen. Det er også et mindre garderobeanlegg i arealet mellom gymsalen og hovedbygget. Fra disse garderobene er det bare adkomst til og fra skolegården og fotballbanen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 98 av 138

132 SKOLEBRUKSPLAN Naturfag. Skolen har to undervisningsrom tilknyttet naturfag; dette er spesialrom for fysikk (74m 2 ) og for biologi/kjemi (75m 2 ). Mellom disse rommene ligger det et forberedelsesrom (19m 2 ). Det er montert digital tavle i begge Bø USK Areal undervisningsrommene, men utover dette bærer rom og utstyr preg av tidens bruk / slitasje. Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Bø ungdomsskole har et samlet netto læringsareal på 1255m 2. Dette tilsier en kapasitet på 251 elever, noe som vil gi 19 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. Klasserommene varierer i størrelse mellom 63 74m 2, og summerer seg til 848 m 2. De fleste klasserommene har et areal på rundt 63m 2. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 30. Dette tilsier en samlet kapasitet på 390 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 889 m 2 (Areal spesialpedagogisk avdeling er ikke tatt med her). Skolen har et stort areal for kunst og håndverk. Noe av arealet er lite funksjonelt og derfor lite i bruk. Samla bruttoareal m2 Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes for Kopi og arkiv Annet personalareal 55 m2 16 m2 begrensninger i støtteareal/grupperom. Delingstall 2,5 er lagt til grunn for beregning av kapasiteten. Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 848 m2 13 rom Grupperom 151 m2 7 rom Garderober og toalett 136 m2 24 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 120 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal m2 Mat og helse 86 m2 2 rom Musikk 95 m2 2 rom Naturfag 174 m2 4 rom Kunst og håndverk 354 m2 8 rom Bibliotek 179 m2 2 rom Andre spesialareal 158 m2 4 rom Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor Møterom Personalrom Personalgarderober/WC 418 m2 125 m2 83 m2 21 m2 19 m2 84 m2 16 m2 Funksjonell kapasitet for Bø ungdomsskole vurderes til elever (vist 340 i figuren under). Konklusjon: Skolebygget fremstår som et helhetlig anlegg med en klar struktur for sentrale funksjoner, men utformingen med 2 atrier og det meste av arealet samlet på et plan, gjør at det er relativt store avstander mellom sentrale funksjoner. Skoleanlegget har klare begrensninger i forhold til fleksibilitet og funksjonalitet. Skolens fasader, tak og flere klasserom/undervisningslokaler er pusset opp de senere år, men innvendig har skoleanlegget et vedlikeholdsmessig etterslep. De spesialiserte læringsarealene har størst behov for oppgradering. En total gjennomgang av arealbruken, og en påfølgende rehabilitering ville trolig kunne føre til bedre arealutnyttelse og et mer funksjonelt skoleanlegg tilpasset dagens pedagogiske retningslinjer og krav. Uteområdet, inkludert atriene, må være en del av en slik gjennomgang. Tilgjengelig areal til lærerarbeidsplasser er mindre enn foreslåtte arealnorm for en ungdomsskole med 300 elever. Skolens samlede arealer til personal- og administrasjon ligger like over forslåtte norm for ungdomsskoler. Elevtallsprognosene viser en forventet nedgang i elevtallet de nærmeste årene. Utover i planperioden er det imidlertid forventet at tallet vil stige igjen og stabilisere seg rundt dagens nivå. Skolens læringsarealer synes å være godt tilpasset forventet elevtallsutvikling. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 99 av 138

133 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Elevtallsprognose og kapasitet for Bø ungdomsskole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 100 av 138

134 SKOLEBRUKSPLAN Stangeland ungdomsskole Stangeland ungdomsskole ligger ved idrettsbanen på Stangeland i Kopervik. Skolebygget er opprinnelig fra 1971, og er sammensatt av 3 fløyer. Gym-bygget, klasseromfløyen og midtfløyen med vestibyle, spesialrom og personalarbeidsrom og administrasjon. Skolen har spesialavdeling og har velkomstklasse for ungdomsskoletrinnet. Det pågår for tiden byggearbeider ved skolen. Store deler av eksisterende bygg rehabiliteres, og et påbygg er under oppføring. Arbeidene sluttføres i To tredjedeler av skolen blir rehabilitert, blant annet alle klasserom, skolekjøkken, bibliotek, administrasjonsbygg og inneklima. I tillegg får skolen nybygg til lærerarbeidsplasser i en ny etasje over tidligere personal- og administrasjonsavdeling. Arealer som ikke er en del av rehabiliteringsprosjektet er gangarealer, de to gymsalene og en del spesialrom. Rehabilitering av disse arealene er planlagt, men ikke tidfestet eller endelig vedtatt. Skolen har i dag ca. 350 elever (12 klasser) og omkring 50 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere. Stangeland ungdomsskole rekrutterer elever fra Kopervik skole, Eide skole og Stokkastrand skole. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Skolen har tilgang til et stort opparbeidet uteområde. 3 idrettsbaner ligger i umiddelbar nærhet av skolebygget, og disse er tilgjengelig både i undervisning og i pausetid. Sør for skolen er det opparbeidet en hinder- og klatreløype. I samme område er det også laget til en skate-bane. Rundt skolen er det også tilrettelagt områder som kan egne seg både for uteundervisning, sosialt samvær og rekreasjon. Størrelsen på tilgjengelig uteområde tilfredsstiller norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjonsavdelingen og personalrom er lokalisert i 2. etasje i midtfløyen. Arealene er under rehabilitering. Arbeidsplasser for lærere blir flyttet fra 2. etasje ved administrasjonen, til det nye arealet i etasjen over. Her blir det 6 nye arbeidsrom og 3 tilhørende gruppe-/møterom. I det nye arealet blir det også personaltoaletter og et kopirom. Lærings- og elevareal \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 101 av 138

135 SKOLEBRUKSPLAN Etter rehabiliteringsarbeidet vil Stangeland ungdomsskole ha tre trinnområder. I hvert av trinnområdene vil det være 1 storklasserom og 4 klasserom med standardstørrelse rundt 60m 2. I tillegg får skolen et datarom sentralt plassert mellom to av trinnområdene, et auditorium samt et disponibelt klasserom til bl.a. delingstimer og valgfag. Etter rehabiliteringen vil det være et grupperom tilknyttet de fleste klasserommene. Tilgang til storklasserom på alle trinnene gir rom for å samle flere klasser til felles undervisning. Kapasitetsberegningen under tar utgangspunkt i at bare én klasse har base her. Ressurssenteret og velkomstklassen får nye lokaler i klasseromfløyen. Samlet sett ligger det 6 grupperom i tilknytning til denne avdelingen. Elevtoaletter. Enkelte toaletter er tilgjengelige fra gangarealet i undervisningsfløyen, men de fleste elevtoalettene er samlet i et større anlegg i midtfløyen. Inngang til toalettanlegget er fra gangarealet i spesialromsfløyen/ gymfløyen. Disse toalettene er et nytt anlegg. Møterom Gymsal med tilhørende garderober og støtteareal ligger i en egen avdeling. Selve gymsalen er ca. 430m 2. Gymsalen kan Personalgarderober/WC deles i to ved å trekke ned en skillevegg fra taket. Sceneområdet og lagerareal i tilknytning til gymsalen er på ca. 120m 2. Garderober og dusjanlegg ligger i underetasjen. På utsiden har skolen lett tilgang på flere idrettsbaner som kan benyttes i undervisningen. Avdeling for mat og helse er en del av det pågående rehabiliteringsprosjektet. Skolen får to skolekjøkken med 4 arbeidsstasjoner med tilhørende spiseplasser i hvert av rommene. I tilknytning til avdelingen blir det vaskerom og ulike lagerrom. Det kommer også egne garderober i tilknytning til avdelingen. Skolebiblioteket får en sentral plassering i midtfløyen, med inngang fra vestibylen. Biblioteket er en del av rehabiliteringsprosjektet. Oppgitt areal er 120m 2. Naturfag. Skolen har 2 undervisningsrom knyttet til naturfag; - et biologirom og et fysikkrom. Det ligger to materialrom/lagerrom i tilknytning til hvert av naturfagrommene. Arealene er ikke en del av rehabiliteringsprosjektet. Musikkrommet med støttearealer ligger i underetasjen i gymbygget. Samla bruttoareal Stangeland USK Areal m2 Kunst og håndverksarealene blir våren 2015 etablert i arealene som tidligere rommet spesialavdeling og musikkrom. Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 16 rom Grupperom 226 m2 18 rom Garderober og toalett 104 m2 5 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 133 m2 2 rom Netto spesialisert læringsareal 638 m2 Mat og helse 190 m2 4 rom Musikk - 1 rom Naturfag 154 m2 4 rom Kunst og håndverk - 1 rom Bibliotek 120 m2 1 rom Andre spesialareal 174 m2 7 rom Nettoareal personalavdeling 296 m2 Lærerarb.pl. 195 m2 Kontor - Forkontor - 89 m2 Personalrom - 12 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal. Stangeland ungdomsskole har et samlet netto læringsareal på 1689m 2. Dette tilsier en kapasitet på 338 elever, noe som vil gi 21 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. Skolen har 16 klasserom. Klasserommene varierer i størrelse mellom m 2, og arealet summerer seg til 1226m 2. De fleste klasserommene har et areal på rundt 60m 2, men skolen har også tre store dobbeltrom på rundt 150m 2. Beregnet klasseromkapasitet på 464 elever. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 102 av 138

136 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 464m 2 (Areal for spesialpedagogisk avdeling og velkomstklasse er trukket fra tallet som er vist i tabellen). Spesialisert areal for musikk og kunst og håndverk er ikke definert pr. dags dato, men skolen har tilgjengelig areal som vil bli tilrettelagt for bruk i nevnte fag. For nye skoler anbefaler normen ca. 700m 2 til netto spesialisert læringsareal. Stangeland ungdomsskole vil få et areal i nærheten av denne anbefalingen. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten. Skolen har tilfredsstillende antall grupperom og disse har en funksjonell plassering i forhold til klasserommene. Delingstall 2,5 er lagt til grunn for beregning av kapasiteten. Tilgangen til andre støttearealer (delingsrom, datarom o.l.) er noe begrenset. Funksjonell kapasitet for Stangeland ungdomsskole vurderes til elever. Konklusjon: Det pågår i dag et større rehabiliteringsprosjekt og oppføring av nybygg ved Stangeland ungdomsskole. «Nye» Stangeland ungdomsskole vil fremstå som et tidsriktig og funksjonelt skolebygg, med gode arbeidsforhold både for elever, lærere, ledelse og andre ansatte. Skolen får gode trinnområder med klasserom i ulike størrelser og god tilgang på støttearealer/grupperom. Elevtallsprognosen viser en forventet nedgang i elevtallet ved Stangeland ungdomsskole frem mot Deretter er det forventet at elevtallet vil øke utover i planperioden. Fra 2025 vil elev- og klassetall ligge helt opp mot vurdert maksgrense. Skoleanleggets utforming, med vekt på fleksible løsninger, gjør at skolen vil kunne møte kapasitetsutfordringene innenfor de fysiske rammene som etter ombyggingen vil være tilgjengelig. Utfordringene vil gjøre seg gjeldende mot slutten av planperioden. Dette er langt frem i tid, og det hefter derfor noe usikkerhet med prognosetallene. Skoleeier bør således følge ekstra godt med på utviklingen fra omkring 2020 og fremover Elevtallsprognose og kapasitet for Stangeland ungdomsskole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 103 av 138

137 SKOLEBRUKSPLAN Åkra ungdomsskole Åkra ungdomsskole ligger i sentrum av Åkrehamn.. Skolen stod klar til innflytting høsten 1965 og fikk et tilbygg i Åkra ungdomsskole er i utgangspunktet bygget som en tradisjonell klasseromskole, men senere rehabilitering og påbygg (2013) har gitt skolen en større variasjon og mer fleksible i undervisningsarealer. Skoleanlegget består av 4 fløyer som er bygget sammen rundt et atrium. Klasserom, spesialrom og lærerarbeidsplasser er i hovedsak samlet i to av fløyene, gymsalen med garderobeanlegg ligger i vestfløyen, mens administrasjon, ledelse og personalrom er lokalisert i nordfløyen. Skolen har i dag omkring 422 elever, fordelt på 18 klasser (7 klasser på 10.trinn, 6 klasser på 9.trinn og 5 klasser på 8 trinn). Skolen har 43 ansatte inklusiv ledelse og miljøarbeidere.. Åkra ungdomsskole rekrutterer elever fra Veavågen skole, Sevland skole, Grindhaug skole, Åkra skole og Ådland skole. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Oppgitt tomteareal for skolen er 20483m 2. Skolebygget og parkeringsplass for tilsette legger beslag på store deler av dette arealet. Tilgjengelig uteareal for elever i forbindelse med undervisning, pauser o.l. består av plenområdet sør og øst for skolebygget, samt atriet. Samlet tilgjengelig uteareal er omkring 7000m 2. Dette er mindre enn anbefalt norm. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er plassert sentralt i bygget og er lett tilgjengelig både fra hovedvestibylen, skolegård og parkeringsplass. Resepsjonsområdet ligger åpent til ved inngangen til administrasjonsområdet. Kontorer for ledelsen, rådgiver, sosiallærer, møterom og ulike støttearealer ligger på begge sider av en felles gang. Personal/pauserom ligger i tilknytning til administrasjonsavdelingen. Her er det også felles garderober og toaletter for ansatte. Personal- og administrasjonsavdelingen er rehabilitert i nyere tid, og arealene fremstår som nye. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på flere mindre arbeidsrom, og disse er lokalisert i nærheten av undervisningsarealene. 4 arbeidsrom ligger i 1. etasje og 6 ligger i 2. etasje. Det ligger flere møterom og grupperom tilgjengelig i nærheten av arbeidsrommene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 104 av 138

138 SKOLEBRUKSPLAN Lærings- og elevareal Klasserommene Skolen har 21 klasser, og alle klassene har eget klasserom. Klasserommene varierer i størrelse fra 60-66m av klasserommene ligger i den nye undervisningsfløyen, 5 i hver etasje. Som nevnt over er disse arealene mer åpne og fleksible enn klasserommene i den opprinnelige delen av bygget. De øvrige undervisningsarealene har en mer tradisjonell utforming, men det er generell god tilgang på støttearealer/grupperom og disse ligger greit tilgjengelig fra alle klasserommene. Skolen har også 3 datarom som benyttes i undervisningen. Et auditorium med 60 sitteplasser ligger i 1. etasje i enden av administrasjonsfløyen. Plasseringen er ikke helt ideell i forhold til klasseromfløyene, og rommet blir derfor ikke like mye brukt som man gjerne skulle ønske. Elevene har tilgang til låsbare garderobeskap i gangen i klasseromfløyene. Det er garderobekroker montert i gangene utenfor klasserommene, men yttertøy blir for det meste oppbevart inne i klasserommene. Elevtoaletter er tilgjengelig direkte fra skolegården, eller innvendig i tilknytning til gangarealene. Spesialavdeling. Skolen har en spesialavdeling lokalisert i første etasje, i enden av den gamle undervisningsfløyen. Fra spesialbasen er det også god tilgang til den nye undervisningsfløyen. Basen har et aktivitet- og oppholdsrom på 43,5m 2, et grupperom (15,4m 2 ), en kjøkkenkrok (9,8m 2 ) og et hvilerom (10m 2 ). I tillegg er der et stellerom og et lite nærlager. Samlet bruttoarealet er på ca. 106m 2. Skolebiblioteket ligger i første etasje i den eldste undervisningsfløyen. I biblioteket er det arbeidsplass for bibliotekar, bokhyller langs vegger og ut på gulvet, en sofakrok, pc for litteratursøk samt flere gruppe-/studiebord. Biblioteket disponerer et areal på omkring 100m 2. Avdeling for mat og helse ligger i 2. etasje, i nordenden av den gamle hovedfløyen. Her er det 2 skolekjøkken på henholdsvis 84,7m 2 og 83,7m 2. I tilknytning til avdelingen er det også garderober, vaskerom og flere lagerrom. Det er 4 arbeidsstasjoner med tilhørende spiseavdeling i begge rommene. Kantinekjøkken. Skolen har et kantinekjøkken i tilknytning til vestibylen. Her er det mulig å tilberede og levere ut mat og drikke. Samla bruttoareal Åkra ungdomsskole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 21 rom Grupperom 636 m2 35 rom Garderober og toalett 408 m2 28 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 178 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 932 m2 Mat og helse 168 m2 2 rom Musikk 165 m2 4 rom Naturfag 136 m2 3 rom Kunst og håndverk 293 m2 4 rom Bibliotek 100 m2 1 rom Andre spesialareal 69 m2 4 rom Nettoareal personalavdeling 444 m2 Lærerarb.pl. 117 m2 Kontor 55 m2 Forkontor - Møterom 48 m2 Personalrom 100 m2 Personalgarderober/WC 48 m2 Kopi og arkiv 9 m2 Annet personalareal 68 m2 Kunst og håndverksavdelingen ligger samlet i 1. etasje, i nordenden av den gamle hovedfløyen. Her er det etablert 4 verkstedsrom. Et rom er innredet med høvelbenker for tresløyd. Det står også et større gruppebord i rommet, slik at man også kan utføre andre oppgaver her. I tilknytning til dette verkstedet er det et eget maskinrom for bruk av bl.a. elektrisk verktøy som bordsag og stikksag. Det er også lagerrom for oppbevaring av materialer og halvferdige produkter. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 105 av 138

139 SKOLEBRUKSPLAN De øvrige rommene er enklere innredet med gruppebord og ulike skap og hyller for oppbevaring og lagring av materiell og utstyr. Musikkrommet ligger også i 1. etasje, i nordenden av den gamle hovedfløyen. Rommet er innredet med ordinære elevpulter og stoler. Fra musikkrommet er det direkte tilgang til to øvingsrom og et lagerrom for instrumenter og annet materiell knyttet til musikkundervisningen.. Gymnastikksal med tilhørende garderober og støtteareal ligger i en egen fløy. Elevene har tilkomst via utvendig atrium, mens lærerne i tillegg har tilkomst via adm.- og personalavdeling. Selve gymsalen med scene er 297m 2. Garderobeanlegget ligger i underetasjen. Det er også et mindre garderobeanlegg i arealet mellom gymsalen og hovedbygget. Fra disse garderobene er det bare adkomst til og fra skolegården og fotballbanen. Svømmehallen ligger i tilknytning til gymsalen, og benytter samme garderobeanlegg. Svømmehallen har et areal på 243m 2, mens selve bassenget har et oppgitt areal på 112m 2. Naturfag. Skolen har to undervisningsrom tilknyttet naturfag. Rommene er på henholdsvis 60m 2 og 57,5m 2. Rommene er møblert med individuelle elevpulter som kan settes sammen/organiseres etter behov. På kortveggene bak i rommene er det montert skap med glassdører i øvre del. Her oppbevares bl.a. utstyr og modeller for bruk i undervisningen. Det er montert digital tavle i begge undervisningsrommene. Mellom naturfagrommene ligger det et tilberedelsesrom (19m 2 ). Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Åkra ungdomsskole har et samlet netto læringsareal på 2512m 2. Dette tilsier en kapasitet på 502 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. Klasserommene varierer i størrelse mellom 54 80m 2, og summerer seg til 1290m 2. De fleste klasserommene har et areal på rundt 60m 2. Klasseromkapasiteten tilsier at skolen har plass til 588 elever, noe som gir gjennomsnitt elevtall 28 pr. klasserom. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 863m 2 (Areal for spesialpedagogisk avdeling er trukket fra tallet som er vist i tabellen). Til nye ungdomsskoler beregnet for omkring 400 elever (U400) anbefaler forslag til arealnorm ca. 700m 2 til netto spesialisert læringsareal (ekskl. idrettsareal). Åkra skole har gode spesialiserte læringsarealer. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten. Delingstallet er økt noe opp fra 2,14 (m 2 pr elev) slik at skolen får utnyttet funksjonaliteten det er lagt til rette for med siste rehabilitering. Funksjonell kapasitet for Åkra ungdomsskole vurderes til elever. Konklusjon: Skolebygget fremstår som et nytt og helhetlig anlegg, med en klar struktur for sentrale funksjoner. Bygget er blitt fullstendig rehabilitert de senere år, og en ny undervisningsfløy ble tatt i bruk i Tilgang på klasserom og støttearealer er god, og spesialrommene er godt utstyrt og lett tilgjengelig. Spesialavdelingen er lokalisert i tilknytning til de ordinære undervisningsarealene. Dette gjør det lettere å inkludere spesialavdelingen i den ordinære virksomheten, samtidig som behov for skjerming blir ivaretatt. Samlet areal til lærerarbeidsplasser er mindre enn arealnormen for en skole dimensjonert for 360 elever, Skolens samlede arealer til personal- og administrasjon ligger derimot tett opp til forslåtte norm for \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 106 av 138

140 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN ungdomsskoler, dimensjonert for 360 elever. De fleste elevene som velger Danielsen Ungdomsskole Karmøy bor i Åkra ungdomsskole sin skolekrets. Den reduserte elevtilgangen utgjør en reduksjon på omkring 1 til 2 klasser pr. år for Åkra ungdomsskole. Elevtallsprognosen for Åkra ungdomsskole viser at det er forventet at elevtallet vil stabilisere seg rundt Åkra ungdomsskole vil ha ledig kapasitet i hele planperioden. 600 Elevtallsprognose og kapasitet for Åkra ungdomsskole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 107 av 138

141 SKOLEBRUKSPLAN Skudenes ungdomsskole Skudenes ungdomsskole ligger i utkanten av Skudeneshavn sentrum, helt sør i Karmøy. Skolen består av 3 bygninger som er bygget sammen til et helhetlig skoleanlegg. Klasseromfløyen ble tatt i bruk for framhaldsskolen i Resten av skolebygget ble tatt i bruk i Skolen er bygget som en tradisjonell klasseromskole der klasserommene følger på rekke på begge sider av en lang gang/korridor. Skolen har i dag ca. 190 elever (3 klasser pr. trinn) og 25 ansatte. Skudenes ungdomsskole rekrutterer elever fra Ferkingstad skole, Skudeneshavn skole og Sørhåland privatskole. Beskrivelse av hovedfunksjoner Uteområdet: Uteområdet ligger i hovedsak på sørsiden av skolebygget, og på baksiden mot nord-øst. På fremsiden i sør er det en stor asfaltert skolegård, mens det på baksiden er opparbeidet gressplen og områder for ulike idrettsaktiviteter. Skolen har i tillegg tilgang til et større idrettsareal som ligger på nabotomten i tilknytning til idrettshallen. Størrelsen på tilgjengelig uteområde tilfredsstiller norm fra Helsedirektoratet. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling er samlet i 2. etasje i administrasjonsfløyen. En egen trapp fører opp til administrasjonen og ledelsen. Her har rektor, inspektør og sekretær kontorer. Det er også et lite lagerrom tilknyttet administrasjonen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på to større arbeidsrom. Et data-/kopirom og et konferanserom ligger i tilknytning til arbeidsrommene. Personalrom og garderobe med toaletter ligger også i det samme området. Rådgiver og Ikt-ansvarlig har kontorer ved inngangen til avdelingen. Gulvbelegg, møblement og enkelte overflater er oppgradert de senere år i personalrom og konferanserom. Arealet ellers har noe varierende standard, men størrelsen synes å være i tråd med gjeldende arealnormer. Lærings- og elevareal Skolen har 9 klasserom. 7 av disse ligger i klasseromfløyen, 5 i 1. etasje og 2 i 2. etasje. 2 klasserom ligger i spesialromfløyen. De fleste klasserommene har et areal på omkring 58m 2, men her er også tre større klasserom på henholdsvis 77m 2, 83m 2 og 92m 2. Det er 3 grupperom på skolen. Et større grupperom (39m 2 ) ligger i tilknytning til klasserommene i 1. etasje. De to andre ligger i underetasjen i tilknytning til biblioteket og kontor for helsesøster. Av andre støttearealer for undervisningen har skolen et auditorium og to datarom, - et i underetasjen og et i forbindelse med klasserommene i 1. etasje. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 108 av 138

142 SKOLEBRUKSPLAN Elevene har tilgang til låsbare garderobeskap i gangen i klasseromfløyen. Yttertøy blir for det meste oppbevart inne i klasserommene. Elevtoalettene er samlet i et større toalettanlegg i gymbygget. Skolebiblioteket ligger i underetasjen i klasseromfløyen. Tilkomst til biblioteket er via trapp i enden av bygget. I biblioteket er det flere gruppe- /studiebord og flere pc-stasjoner som benyttes i undervisningen. Skolekjøkkenet ligger i 2. etasje. Her er det 4 arbeidsstasjoner plassert ut på gulvet. Langs vindusveggen er det 4 gruppebord for bespisning og eller annet gruppearbeid. Areal skolekjøkken er 78,4m 2. Lager, kjølerom og vaskerom kommer i tillegg. Kunst og håndverksavdelingen ligger samlet i 1. etasje. Sløydsalen er innredet på tradisjonelt vis med høvelbenker plassert to og to på rekke. Arealet er ellers delt inn i ulike soner med lager/oppbevaring, verktøy, «sagområde» (elektrisk bordsag og båndsag). Oppgitt areal på sløydsalen er 174m 2. Tekstilformingsrommet benyttes til andre aktiviteter i kunst og håndverks-faget. Rommet er møblert med doble arbeidsbord som kan settes sammen på ulike vis etter behov. Langs vindusveggen står det en rekke med symaskiner. Hyller med diverse materiell er lett tilgjengelig langs veggene. Fra formingsrommet er det direkte tilgang til et lagerrom. Oppgitt areal på formingsrommet er 52,5m 2. Kunst og håndverksavdelingen Samla bruttoareal Musikkrommet ligger også i spesialromfløyen. Langs vindusveggen står det flere stasjonære pc-er. Bak i rommet står det slagverk og et lydanlegg. Fremme i rommet er det montert digital tavle med tilhørende høyttalere på veggen. Det står også et piano i rommet samt en del stablestoler. Gulvet er i hovedsak fritt for møbler og utstyr. Oppgitt areal på musikkrommet er 75m 2. I tillegg kommer et lager på 11m 2. Gymsal og svømmehall med tilhørende garderober og støtteareal ligger i et eget bygg. Selve gymsalen er 209m 2. Her er det også en scene på 57m 2. Skolen benytter også fasiliteter i Skudehallen og idrettsanlegget på utsiden i forbindelse med undervisning i kroppsøvingsfaget. Naturfag. Fysikksalen ligger i 2. etasje i klasseromfløyen. Gulvet i rommet har en trappeløsning slik at de bakerste arbeidsbordene står på et høyere nivå enn de lengre fremme i rommet. Det er arbeidsplasser for 30 elever fysikksalen. Langs veggene står det skap der utstyr og materiell oppbevares. På kortveggen fremme i rommet er det montert digital tavle med tilhørende høyttalere. Utstyr og møbler er preget av generell slitasje og mangler. Rektor opplyser at det mangler utlufting i rommet. Oppgitt areal på fysikkrommet er 77m 2. I tillegg kommer et lager på 10,5 m 2. Skudenes ungdomsskole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 605 m2 9 rom Grupperom 87 m2 3 rom Garderober og toalett 159 m2 22 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 309 m2 5 rom Netto spesialisert læringsareal 644 m2 Mat og helse 82 m2 4 rom Musikk 87 m2 2 rom Naturfag 88 m2 2 rom Kunst og håndverk 298 m2 5 rom Bibliotek 90 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 235 m2 Lærerarb.pl. 61 m2 Kontor 63 m2 Forkontor 20 m2 Møterom 10 m2 Personalrom 57 m2 Personalgarderober/WC 25 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - Elevkapasitet Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Skudenes ungdomsskole har et samlet netto læringsareal på 1160m 2. Dette tilsier en kapasitet på 232 elever, noe som vil gi 25 elever pr. klasserom. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 109 av 138

143 Elevtall Gruppeantall SKOLEBRUKSPLAN Klasseromkapasitet. Klasserommene varierer i størrelse mellom 57 83m 2, og summerer seg til 605m 2. De fleste klasserommene har et areal på rundt 58m 2. Dette tilsier en samlet kapasitet på 254 elever, noe som gir et snitt på 28,2 elever pr. klasse. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 644m 2. Dette utgjør et større areal enn det normen anbefaler for nye U300-skoler i dag. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten, men det må trekkes for begrensninger i støtteareal/grupperom. Delingstall 2,5 er lagt til grunn for beregning av kapasiteten. Funksjonell kapasitet for Skudenes ungdomsskole vurderes til elever. Konklusjon: Utvendig fremstår skolebygget som et helhetlig og velholdt bygg. Skolen har nok klasserom, og disse er i ulike størrelser slik at skolen kan fordele arealet etter variasjoner i elevtallet på de ulike trinnene. Skolen har for få grupperom i forhold til elev- og klassetall, men støttearealet ellers (auditorium og datarom) kan avhjelpe situasjonen noe. En klarere trinninndeling med alle trinnets klasserom og grupperom samlet på et sted, ville trolig gitt en bedre funksjonalitet. En slik inndeling bør være mulig innenfor dagens bygg. Skolen har spesialrom i alle de praktisk estetiske fagene, men flere av disse rommene er preget av mangler og slitasje. Skolens areal til lærerarbeidsplasser ligger under normen for en skole med plass til 200 elever. Uteområdet er oversiktlig, stort og velholdt. Sambruk og tilgang til idrettsanlegg og hall synes å være en god ordning for skolen. Elevtallsprognosen viser at elevtallet vil holde seg i underkant av 200 elever det meste av planperioden. En liten «elevtopp» er ventet rundt Klassetallet vil i stor grad være i tråd med kapasiteten, men elevtallet vil være relativt lavt i klassene Elevtallsprognose og kapasitet for Skudenes ungdomsskole (tall pr ) Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 110 av 138

144 SKOLEBRUKSPLAN Andre kommunale skoletilbud Karmøy voksenopplæring (KVOS) Karmøy voksenopplæringssenter er lokalisert på Bygnes, like nord for Kopervik sentrum. KVOS disponerer lokaler i 2. etasje av et næringsbygg. Opplæringssenteret har også undervisningslokaler og kontorer i kinobygget i sentrum av Kopervik. Skolen har i dag omkring 230 elever, og omkring 38 ansatte. Beskrivelse av hovedfunksjoner Personal- og administrasjonsavdeling Administrasjon og ledelse for voksenopplæringssenteret holder til i 2. etasje i leide lokaler i «Blå-bygget» på Bygnes. Her er det kontorer for rektor, inspektører, sekretær, rådgiver og programrådgivere. De tre programrådgiverne deler et kontor på Bygnes, det samme gjør sekretær og en av inspektørene. Alle kontorene har direkte tilkomst fra felles korridor som er åpen for både elever, ansatte og besøkende. Lærerarbeidsplassene er samlet i et større arbeidsrom i enden av østfløyen. Tilkomst til arbeidsrommet er via pauserommet. Toaletter og garderober for de ansatte ligger i tilknytning til arbeidsrom og pauserom. Det er 7 klasserom og 5 grupperom ved opplæringssenteret på Bygnes. Klasserommene er relativt små, med et areal som varierer fra omkring 20m 2 til 40m 2. Grupperommene varierer i størrelse fra ca. 10m 2 til nærmere 20m 2. KVOS disponerer i tillegg 3 klasserom i «Kinobygget» i Kopervik sentrum. Toaletter og garderober for elever er underdimensjonert. Fellesareal Ved hovedinngangen i opplæringssenteret er det et vestibyleområde som fungerer som et pauseareal for elevene. Et kjøkken ligger i tilknytning til vestibyleområdet. Biblioteket ligger også i tilknytning til vestibylen. I biblioteket er det bokhyller langs veggene og ut på gulvet. Her er arbeidsplass for bibliotekar, et gruppebord for lese-/studiegruppe og et databord med flere stasjonære pc-er. Uteområdet På utsiden er det opparbeidet kjørbar vei og parkeringsplass rundt hele bygget. Noen benker er plassert ut slik at det er mulig for enkelte å sitte her i pausene dersom man ønsker det. Helt inntil bygget, mellom utstikkene fra fløyene, er det lagt til rette for sykkelparkering. Samlet vurdering: Voksenopplæringen sine lokaler på Bygnes holder jevnt over en god standard, og beliggenheten er sentral i forhold til transport til og fra undervisning. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 111 av 138

145 SKOLEBRUKSPLAN Arealene kan imidlertid likevel ikke sies å være ideelle for voksenopplæringen. Det er lite funksjonelt for både ledelse, ansatte og elever at virksomheten er delt mellom lokaler på Bygnes og i Kopervik sentrum. På Bygnes mangler KVOS et eller flere større klasserom der man kan samle større elevgrupper. Man trenger også bedre garderobe- og toalettforhold for elevene her. Arbeidsplassene for lærerne bør forbedres slik at disse tilfredsstiller gjeldende regelverk. Skolen mangler møterom og datarom. På lengre sikt bør det arbeides for å samle hele KVOS sin virksomhet i et bygg. Dette kan enten gjøres ved å utvide leiearealet på Bygnes, eller ved å flytte hele virksomheten til et annet bygg Vågen Læringssenter Vågen læringssenter er kommunens alternative læringsarenaer og består av avdelingene Holmen, Tårnet, Bøtoppen og Naustet. Administrasjon og ledelse for læringssenteret er lokalisert ved Holmen skole (bildet). Holmen ligger i Asaldalen i Kopervik. Holmen gir et heltidstilbud til elever i ungdomsskolen fra hele kommunen. Avdelingen har til enhver tid minimum 7 elevplasser. I tillegg til vanlig klasseromsundervisning får elevene deler av opplæringen gjennom deltakelse i aktiviteter som fiske, friluftsliv, catering og båt- og sjøliv. Elevkapasitet ligger mellom 7 og 9 elever. Tårnet er lokalisert på Eidsbakkane i Kopervik. Tårnet gir et heltidstilbud til ungdomsskoleelever fra hele kommunen. Gjennom opplæringsarbeidet har denne avdelingen et særlig fokus på kunst- og håndverksaktiviteter, friluftsliv og matlaging. Elevkapasitet ligger mellom 6 og 8 elever. Bøtoppen er lokalisert på nord-karmøy, nærmere bestemt på et gårdsbruk på Bø. Bøtoppen er i privat eie og Karmøy kommune har driftsavtale med eieren. Bøtoppen gir et deltidstilbud til elever fra hele grunnskolen. Tilbudet varierer fra halv dag opptil 2 dager pr. uke. Ved Bøtoppen lærer elevene gjennom praktiske aktiviteter knyttet til blant annet gårdsdrift, friluftsliv, og fiske. Elevkapasiteten er ca. 25 elever. Naustet i Stangelandsvågen stod ferdig høsten 2011 og har en funksjon som base for sjøaktiviteter samt opplæringslokaler for alle avdelingene ved Vågen læringssenter. Vågen læringssenter har 14 ansatte Læringsarealene Læringsarealene er godt tilpasset skolens behov. Dette gjelder både utstyr, innredning og størrelse. Samlet vurdering: Skolebyggene virker godt egnet til formålet. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 112 av 138

146 SKOLEBRUKSPLAN Karmøy kulturskole Karmøy kulturskole har hovedkontor sentralt plassert i Åkrehamn sentrum, i det gamle kommunehuset. Kulturskolen er et musikk- og kulturfaglig tilbud. Karmøy kommune har vedtatt politisk at kulturskolearbeidet skal være desentralisert. Tilbudet er derfor organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Skolen har i dag omkring 1200 elever, og omkring 30 ansatte. Personal- og administrasjonsavdeling Personal- og administrasjonsavdeling for Kulturskolen holder til i 2. etasje i Karmøy kulturhus i Åkrehamn. Rektor, inspektører og sekretær har kontorer på den ene siden av gangen. Lærerne har sine arbeidsplasser fordelt på 3 arbeidsrom og noen undervisningsrom. Her er i tillegg et kombinert pauserom og et kopirom. Leder for kulturhuset har også kontor i samme etasje. Toaletter deles med elevene. Arbeidsrom for lærerne De eksisterende arbeidsrommene er for små, har dårlig inneklima, og her mangler muligheter for å oppbevare/lagre undervisningsrelatert utstyr og materiell. Det foreligger ferdig prosjekterte planer om bygningsmessige tiltak for bedring av overnevnte forhold. Disse er foreløpig ikke blitt realisert. Læringsarealene Det foreligger også ferdige planer for oppføring av en ny dansesal/ «black box» i tilknytning til Karmøy kulturhus. Flere øvingsrom er også planlagt i samme tilbygg ettersom en utvidelse av kontorarbeidsplasser for lærerne vil «spise opp» den del av nåværende undervisningsarealer. Endelig klarsignal for iverksettelse er satt på vent. En stor del av kulturskolens aktiviteter foregår rundt på skolene/kulturhusene/barnehagene i kommunen. Læringsarealer som benyttes i barnehagene / på skolene / i kulturhusene tilfredsstiller i varierende grad de behov kulturskolen har for desentraliserte lokaler. Samlet vurdering: Arealene som kulturskolen disponerer i det gamle rådhuset i Åkrehamn tilfredsstiller ikke skolens behov. Dette gjelder både i forhold til sentraliserte øvingslokaler, arbeidsplasser for det pedagogiske personalet og administrasjonen. En tilfredsstillende fremtidig løsning for kulturskolen bør prioriteres i nær fremtid. Dagens lokaler må utbedres og utvides, eller en må en søke å finne alternative lokaler. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 113 av 138

147 SKOLEBRUKSPLAN Private skoletilbud i Karmøy kommune Kvalavåg Montessoriskole Kvalavåg Montessoriskole ligger i Kvalavåg nord-vest på Karmøy. Skolen holder til i lokalene til tidligere Kvalavåg skole. Skolen startet opp høsten Kvalavåg Montessoriskole er godkjent for 70 elever. Elevtallet i dag er 50. Skolen drives på privat basis og ut fra Maria Montessoris filosofi og pedagogiske prinsipper. Nærmeste offentlige skole er Avaldsnes skole (7,4 km) og Håvik skole (8,7km) Sørhåland privatskole Sørhåland privatskole ligger ved Storamyr industriområde, nord-øst for Skudeneshavn sentrum. Privatskolen startet opp høsten 2012 i lokalene til Sørhåland skole etter at den ble lagt ned. Sørhåland privatskole har en kristen formålsparagraf og er godkjent for inntil 140 elever i 1-7 klasse. Inneværende skoleår er det 105 elever ved skolen. Nærmeste offentlige skole er Skudeneshavn skole. Avstanden mellom skolene er ca. 2,5 km Danielsen ungdomsskole Danielsen ungdomsskole startet opp høsten Skolen er i dag lokalisert ved Veakrossen, Skolen har i år 2 klasser på 8. og 9. trinn. Fra og med skoleåret 15/16 vil skolen ha 2 klasser pr. trinn på trinn. Det vil si rundt 180 elever totalt. Nærmeste offentlige ungdomsskoler er Stangeland ungdomsskole (5km) og Åkra ungdomsskole (4,7 km). \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 114 av 138

148 SKOLEBRUKSPLAN Areal- og utbyggingsnorm I tabellene under er det utarbeidet et tilpasset arealprogram for kommunens behov for skoletyper og tilhørende skolestørrelser. Programmet viser arealstørrelser og arealkategorier som samsvarer med nasjonale retningslinjer og statlige pedagogiske føringer gjennom Kunnskapsløftet Arealskjemaet kan enkelt tilpasses de fleste skolestørrelser. Mange kommuner har ikke vedtatt egen kommunal arealnorm. Kommuner som står framfor en storstilt kapasitetsutbygging i grunnskolen, bør vurdere å ha egne arealnormer. På denne måten er arealrammene fastlagt og kommunen kan i større grad konsentrere seg om funksjonalitet og innhold, framfor arealer og romstørrelser. Det er ikke slik at om en kommune har en norm, så skal alle skolene sikres arealer i tråd med vedtatt norm. Det er først og fremst i forbindelse med nybygg eller større rhabiliteringer, at normen legges til grunn. I forslaget til skolestørrelser er det lagt til grunn en gjennomsnittlig brutto/netto faktor (b/n) på 1,35, slik at det er tatt høyde for ekstra isoleringskrav og andre arealkrevende moment i TEK 10. Arealnormen er utarbeidet på bakgrunn av kommunens siste skoleutbyggingsprosjekter (Torvastad skole og kultursenter og Mykje skole) og den arealbruken som ligger til grunn i disse prosjektene. Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Dette kapittelet formulerer noen generelle krav og funksjonsbeskrivelser som skal være førende for utforming av nybygg, samt hovedombygging, og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett ved rehabilitering, og må tilpasses i forhold til det enkelte byggeprosjekt.for hvert utbyggingsprosjekt må det utarbeides eget romprogram. Arealnormen vil være veiledende. Prinsippene i kapittelet er videre lagt til grunn ved vurdering av kapasitet og egnethet, og for nødvendige tiltak i eventuell ny struktur. Tabellen på neste side er tilpasset kommunens grunnskolestørrelser i planperioden og er utarbeidet med bakgrunn i arealbruken ved Torvastad skole og kultursenter og Mykje skole. Normen tilfredsstiler nasjonale føringer pr Blått felter markerer ulike barneskoler, mens rødt felt viser ulike ungdomsskolestørrelser. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 115 av 138

149 SKOLEBRUKSPLAN SKOLETYPE: B150 Pr. elev B200 Pr. elev B300 Pr. elev B350 Pr. elev B400 Pr. elev B600 Pr. elev U360 Pr. elev U450 Pr. elev U540 Pr. elev GENERELT LÆRINGSAREAL: SPESIELT LÆRINGSAREAL: SKOLEKJØKEN 55 0, , , , , , , , ,28 MEDIATEK/BIBLIOTEK 60 0, , , , , , , , ,28 NATURFAG 60 0, , , , , , , , ,22 MUSIKK 60 0, , , , , , , , ,28 KUNST OG HÅNDVERK 100 0, , , , , , , , ,56 SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 335 2, , , , , , , , ,61 PERSONAL- OG ADMINISTRASJON ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 50 0, , , , , , , , ,19 LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 90 0, , , , , , , , ,67 MØTEROM 30 0, , , , , , , , ,10 PERSONALROM 25 0, , , , , , , , ,12 PERSONALGARDEROBER/TOALETT 25 0, , , , , , , , ,13 SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 220 1, , , , , , , ,26 651,8 1,21 ANDRE FUNKSJONER: KANTINE 50 0, , , , , , , , ,33 HELSE/PPT/LOGOPED 20 0, , , , , , , , ,06 DRIFT OG LAGER 50 0, , , , , , , , ,23 SUM ANDRE FUNKSJONER 120 0, , , , , , , , ,62 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal , , , , , , , , ,22 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor) 1, , , , , , , , , ,09 SUM NETTOAREAL IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 2, , , , , , , , ,30 SUM BRUTTOAREAL idrettshall (NETTO* B/N faktor) 1,25 437,5 2,92 437,5 2,19 437,5 1,46 437,5 1,25 437,5 1, ,46 437,5 1, , ,62 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal , , , , , , , , ,8 9,51 GENERELLE LÆRINGSAREAL 600 4, , , , , , , , ,98 ELEVGARDEROBER/TOALETT 120 0, , , , , , , , ,80 SFO-BASE, INKL. KONTOR OG LAGER 30 0, , , , , ,20 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 750 5, , , , , , , , ,78 SUM BRUTTOAREAL inkl. idrettshall (gjsn. B/N) 1, , , , , , , , , ,71 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 116 av 138

150 SKOLEBRUKSPLAN Generelle krav Planløsning Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Utbyggingsprosjekter skal søke løsninger som gir en høy arealeffektivitet med lite gang- og trafikkareal, stort bruksareal og rom som kan brukes til forskjellige formål. Prosjektene skal fokusere på gode dagslysforhold og fleksible løsninger. Bygg skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom de ulike funksjonene i anlegget. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, ulike brukere av anlegget internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal brukes parallelt. Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Eksempler på soner: Administrasjons- og personalarealer, generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) og spesialiserte læringsarealer (naturfag, bibliotek, kunst- og håndverk). Disse skal for eksempel enkelt kunne stenges av ved bruk av fellesareal/samlingsarena med kjøkken/kantine eller utleie av møterom (personalrommet i skolen) Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Definisjoner: En skoles elastisitet handler om evnen den har til å møte vekslende behov for arealer, f.eks. muligheten for enten å dele opp arealene i bygningen i separate bruksenheter eller å bygge på bygningen for å øke arealet. En skoles generalitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre fysiske egenskaper. En skoles fleksibilitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper, dvs. muligheten til å foreta bygningsmessige eller tekniske endringer i bygningen på en enkel måte. I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegg må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål Arkitektonisk uttrykk Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg for skoleverket i Karmøy kommune. Anlegg skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. Bygg skal være inspirerende og kreativt utformet. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 117 av 138

151 SKOLEBRUKSPLAN Bygg skal fremstå som synlige miljøvennlig bygg, med fremtidsrettede energiløsninger Krav til tekniske løsninger I nybygg, og ved rehabilitering/ombygging som krever hovedombygging, skal utforming og de valgte tekniske løsningene tilfredsstille lover, forskrifter med veiledninger som er relevant for skolebygg, hvor Plan- og bygningslov, samt teknisk forskrift er hovedelementene. I tillegg skal følgende spesifikke krav stilles til de tekniske løsningene: Systemene for blant annet ventilasjon, låser og alarm skal kunne styres separat for hver sone. Dette for å være tilpasset utleie utenom skoletiden. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til funksjoner i anlegget blir effektiv. Anleggets avfallshåndtering må etableres og eventuelt tilpasses kildesortering. Dette må kunne nyttes i en pedagogisk sammenheng. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale hjelpemidler (pc, brett, digitale tavler) i alle rom for opplæring, møter og testing. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett, og enkelte steder også kablet nettverk. I alle læringsareal, møterom og testrom må utforming ta hensyn til plassering og bruk av digitale tavler. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg Skoleanlegg i Karmøy kommune skal være tilrettelagt for mange formål. I tillegg til skolens primæroppgave som handler om elevenes læring og utvikling, skal skolebyggene ha en funksjon i kommunens nærmiljø utover skoletiden. Det skal derfor legges til rette for parallellbruk og flerbruk av funksjoner. Utformingen av bygg skal bidra til utstrakt samarbeid mellom aktører i skolen og mellom skolen og eksterne aktører. Samhandling, dialog, deling, likeverd, kreativitet, glede og respekt er sentrale verdier. Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk skal derfor legge føringer for utforming av nye skoler eller ved ombygginger og rehabilitering. Variasjon og fleksibilitet skal være viktige prinsipp. Skoleanlegg skal fremstå som tydelige og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer. Et fleksibelt skoleanlegg kan imidlertid defineres på ulike måter, og for Karmøyskolen vil følgende definisjon ligge til grunn: Et fleksibelt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 118 av 138

152 SKOLEBRUKSPLAN Konkret betyr dette: Utforming og plassering av fellesfunksjoner og spesialrom skal gi skolen en samlingsarena for faglig, sosial og kulturell aktivitet. Gjennom høy arealeffektivitet og god utnyttelse av trafikkareal kan skolen få en nærmiljøfunksjon og legges til rette for utleie og bruk av eksterne aktører. Dette uten å øke areal utover skolens primærbehov. I et Folkehelseperspektiv er det svært positivt. Spesialrom utformes i tråd med utviklingen av fagene og gjeldende opplæringsplaner. Soneinndeling kan bidra til at rom og arealer enklere kan brukes på ettermiddag- og kveldstid. Generelle læringsarealer det vil si de arealene hvor elevene får opplæring i ordinære fag uten behov for spesialrom - utformes slik at hvert trinn har sitt eget trinnareal bestående av rom av ulike størrelser og med varierte læringsmiljøer. De generelle læringsarealene er fleksibelt og variert utformet og har et mangfold av bruksmuligheter for å tilpasse opplæringen og gi lærerne et stort handlingsrom. Lederteam og lærerteam skal ha kontorløsninger, møtefasiliteter og støttefunksjoner som gir rammer for utstrakt samarbeid, erfaringsdeling/kommunikasjon og felles lærende organisasjonskultur. Frem til 2006 fikk alle skolene etablert tilfredsstillende arbeidsplasser etter gjeldende minstenorm som var 4 m 2 pr. plass. I noen tilfeller der det var ombygging av eksisterende arealer, ble arealene noe større av praktiske årsaker. I 2005 uttrykte Direktoratet for arbeidstilsynet at normen på 4 m 2 ikke lengre burde opprettholdes. Dette hadde bakgrunn i endringene i lærernes arbeidssituasjon og arbeidstidsavtale som ga mer bundet tid. Direktoratet uttrykte at normen for gulvareal pr. arbeidsplass i kontorfellesskap i utgangspunktet vil være 6 m 2 for lærere som for andre. Normen er ikke et forskriftskrav, og direktoratet presiserte at mindre gulvareal pr. arbeidsplasser ville kunne tilfredsstille kravene i lov og forskrift så fremt andre viktige miljøfaktorer var ivaretatt. Ifølge Arbeidstilsynets juridiske seksjon, er 6 m 2 ikke et forskriftskrav. Mindre areal vil kunne aksepteres etter en konkret vurdering av den enkelte løsning. Karmøy kommune legger til grunn 6 m 2 pr. lærer som norm ved utforming av nye lærerarbeidsplasser. 4.2 Generelle føringer for utforming av skolens uteområde Skolegården er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og etter skoletid. Når man i dag har flere ønsker og forventninger til hvordan uteområdet er utformet og utstyrt, har dette flere årsaker. Blant annet har mange skoler de senere årene tatt i bruk uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er et politisk ønske å legge til rette for, og øke, barn og unges aktivitetsnivå. En del av dette arbeidet har vært å gjøre fysisk aktivitet, i tillegg til kroppsøvingsfaget, obligatorisk for elever på mellomtrinnet. I 2012 publiserte Helsedirektoratet tall som viste at ungdom i 15-årsalderen er mindre aktive enn voksne i alderen år. Gjennom utformingen av skolegården kan en stimulere barn og unge til å holde seg i aktivitet og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. En suksessfaktor for dette er å tilby gode utfoldelsesmuligheter for barn i alle aldre. Selv om det kan gjennomføres mange gode og engasjerende aktiviteter i den tradisjonelle skolegården, kan en lære noe av å se på de erfaringer som er gjort i barnehagene. Fra barnehagesektoren er det en kjent sammenheng mellom utformingen av barnehagens uteareal og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et stort uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 119 av 138

153 SKOLEBRUKSPLAN Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde for barn i grunnskolen. Det er derfor viktig å inkludere utearealet i arbeidet med å forbedre et skoleanleggs kvaliteter og egnethet Statlige råd om utearealenes størrelser Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedirektoratet, 2003) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Dette er ment som en anbefaling: Minimumsnorm på 50 m2 netto uteareal per elev. Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m 2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): Ca. over m m 2 Minimumsareal ved store skoler (fleire enn 300 elever): ca m 2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m 2 pr elev. Uteareal for en skole med 400 elever bør etter denne statlige rådgivende normen disponere ca m 2 og en skole med 600 elever bør ha m 2 uteareal De nasjonale føringene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg bør de nasjonale føringene følges, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer bør «minstenormen» tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlige tilgjengelige arealer i skolens nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområdet etter plan- og bygningsloven. Det statlige arealforslaget innebærer plass til alle elevene ute samtidig. Mange skoler som har små utearealer organiserer friminuttene/pausene slik at elevene bruker uteområdet til forskjellige tider. En side er størrelsen på uteområdet, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må gjøres variert og stimulere mange målgrupper (jente-gutt-nedsatt funksjonsevne, mv) på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Dette er vel så viktige kriterier som størrelsen på uteområdet alene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 120 av 138

154 SKOLEBRUKSPLAN Føringer for framtidig skolestruktur Dette kapittelet peker på noen sentrale premisser, prinsipper og fokusområder som bør speile det faglige og politiske ordskiftet i debatten rundt valg av skolestruktur og lokalisering av kommunale grunnskoler. Hvilke moment og premisser som bør ligge til grunn for vurderingene av valg av skolestruktur, vil variere fra den enkeltes ståsted. Noen vil peke på økonomiske motiv, andre vil fremheve de pedagogiske fordelene med større elev- og fagmiljø, noen vil vise til ulempene med for stor sentralisering av de kommunale grunnskoletjenestene, andre synes at skolene skal være synlige tjenester ute i nærmiljøene, noen ønsker mer og bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet, osv. Noen moment og premisser er kanskje viktigere enn andre, men det vil uansett være forskjellig oppfatning av hva som gir den beste helhetlige strukturløsningen for Karmøy. 5.1 Statlige premisser og krav Nærskoleprinsippet Nærskoleprinsippet er hjemlet i Opplæringsloven og gir elevene rett til skoleplass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Opplæringslovens 8-1 Skolen, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Konsekvensene av nærskoleprinsippet kan gi utfordringer når skolene ligger tett fordi det blir vanskelig å fordele elever fra fulle skoler til skoler med ledig elevkapasitet. I Karmøy kan korte avstander og mange barneskoler gi kommunen utfordringer med å fordele elevene til skoler med plass til flere elever. Kommunale forskrifter som legger vekt på kapasitet, kan gi kommunen et bedre styringsverktøy for å fordele elever i pressområder fordi forskriften kan spesifisere og tydeliggjøre hvilke skole elevene sokner til. I svar på Fylkesmannen i Buskerud sitt spørsmål om praktisering av nærskoleprinsippet og en kommunes adgang til å fastsette forskrifter om skolegrenser skriver Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende: Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf. NOU: og Ot.prp. nr. 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 121 av 138

155 SKOLEBRUKSPLAN Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den konkrete sak. Det vil imidlertid være forskjeller mellom kommunene når det gjelder skolestruktur (både geografisk plassering og inndeling av barne- og ungdomstrinn), standard på vei, topografi osv. Den kommunale adgangen til å fastsette forskrift om skolekretsgrenser vil derfor innebære en forvaltning av nærskoleprinsippet slik loven tillater at det kan praktiseres i den enkelte kommune. I distriktskommuner kan topografiske forhold som elv, skog, farlig vei og rasfare (herunder trygg skyssordning) kunne tilsi at geografiske nærhet må vike for konkret vurdert sterkere hensyn. I byen kan ofte trafikale- eller bygningstekniske forhold tilsi at en skole ikke kan bygges ut. I tillegg kan eksisterende boligområder oppleve generasjonsendringer med økt barnetetthet, noe som er utenfor kommunens kontroll, i motsetning til utlegging av nye boligområder. Dette kan sprenge kapasiteten på den enkelte skole. Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full Formålstjenlige grunnskolebygg Opplæringsloven sier i 9-5. Skoleanleggene: Skoleskyss «Kommunen skal sørge for tjenlige grunnskoler. Til vanlig bør det ikke etableres grunnskoler med mer enn 450 elever». Opplæringslova 7-1 gir elever følgende rettigheter til skyss: «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda». Reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei. Kommunen vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Tidligere var det også anbefalt hvor lang reisetid elever på ulike årstrinn maksimalt kunne ha til skolen. I dag er dette endret til at elever skal ha en akseptabel reisetid mellom hjem og skole. Reisetid regnes i forhold til skolens ordinære start- og sluttider Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir " full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges Forskrift om miljørettet helsevern Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 122 av 138

156 SKOLEBRUKSPLAN at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Kommunelegen er godkjennings- og tilsynsmyndighet. Deler av brakkebygget (klassedelen i SFO-bygget) på Avaldsnes skole, er bla. stengt med bakgrunn i denne forskriften Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager og skoler er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehager og skoler, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabilitering. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming er et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft fra juli I tillegg følger en rekke lover, forskrifter med veiledninger som må oppfylles. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg. 5.2 Lokale premisser og fokusområder Behovs- og kapasitetsfokuset - En skolestruktur som samsvarer med behovene All kommunal tjenesteproduksjon dreier seg om å gi gode tjenester til sine innbyggere. I skolesammenheng handler dette om å sikre skolekapasitet og gi et kvalitativt opplæringstilbud i tråd med lovmessige krav. Rett kapasitet og dimensjonering av skoleanleggene, samt kvalitet i opplæringen er viktige fokusområder for grunnskoletjenestene. Skolebruksplaner fokuserer på hvordan kommunen kan løse de kapasitetsmessige utfordringene i grunnskolene gjennom organisering av skoleanleggene innenfor skolestørrelse, skoletyper og lokalisering (struktur). Valg av struktur gir føringer for ut- og ombyggingsbehov. Skoler der hvor elevene bor og kommer til å bo Det er behovene for kommunale grunnskoletjenester som legitimerer skolestedet og omfanget av tjenesten. Hvor elevene bor og hvor elevene kommer til å bo i fremtiden - gir de viktigste føringene for hvor grunnskoletjenestene bør lokaliseres og driftes. Befolkningsprognosene viser stor vekst i hele kommunen generelt, men spesielt på fastlandssiden og rundt Kopervik / Eide området. Utnytte allerede investert og utbygd skolekapasitet Skoleanlegg som er utbygd og ferdigstilt bør søkes fylt opp og utnyttet. Derfor må helhetlige skolestrukturvurderinger søke løsninger som utnytter og optimaliserer eksisterende skoleanlegg. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 123 av 138

157 SKOLEBRUKSPLAN Ledig kapasitet og «halvfulle» klasser oppleves gjerne som ideelle pedagogiske størrelser, men gir dyre og lite kostnadseffektive strukturer. Justering av inntaksområdene Mange kommuner justerer inntaksområdene for å få en mer optimalisert fordeling av elevene ofte fra fulle skoler til skoler med ledig kapasitet. En slik justering må samsvare med nærskoleprinsippet i opplæringsloven. Justering av inntaksområdene kan gi en bedre flyt av elever og en bedre utnytting av kommunens samlede skolekapasitet. Men dersom kommunen justerer skolenes inntaksområder ofte, vil det kunne skape en usikkerhet og uforutsigbarhet blant foreldre om hvor barna skal gå på skole og om de kommer på samme skole som søsken. Derfor bør strukturomlegginger vurderes og vedtas på bakgrunn av en helhetlig plan som denne Skolebruksplanen - framfor årlige og sporadiske vedtak. 5.3 Planfokuset - En grunnskoletjeneste som er avstemt med den langsiktige samfunnsutviklingen Karmøy kommune er en kommune med relativt korte avstander og mange skoler Skolenes inntaksområder avspeiler i stor grad en tid med andre samfunnsmessige forutsetninger, infrastruktur, tidligere kommunegrenser og teknologi. Geografisk og topografisk er Karmøy en oversiktlig kommune med relativt korte avstander i et delvis godt utbygd veinett. Kommunen driver i skoleåret 2014/15 hele 22 grunnskoler noe som er et høyt tall med tanke på de korte avstandene mellom skolene. Med få unntak er skolene i Karmøy også godt utnyttet og avstemt i forhold til elevmengdene de er satt til å betjene. I kartet under ser vi skyssgrensen for 1. klassingene (utenom Skudenes) målt i 2 km luftlinje fra skolen. Kartet illustrerer at svært mange elever kan nå flere barneskoler innen en radius på 2 km. Figur 1- Luftlinje 2 km fra utvalgte barneskoler (rød=barneskole, grønn=ungdomsskoler, gul= private skoler) \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 124 av 138

158 SKOLEBRUKSPLAN Når skyssgrensen i illustrasjonen utvides til 4 km ( luftlinje) som er grensen for trinn, vil dette forsterke bildet av korte avstander mellom barneskolene i Karmøy. Kartet under illustrerer avstandene for barneskolene fra Håvik skole i nord til Ferkingstad skole i sør. Flere innbyggere på fastlandssiden og flere innbyggere i etablerte tettsteder De kommunale grunnskolene på fastlandssiden nær Haugesund sentrum får den største elevtallsveksten. Videre kommer det elevtallsvekst i og rundt etablerte kommunesentra og tettsteder. I flere områder ser en tendenser til at etablerte tettsteder og skoleområder i større grad vokser sammen. Rundt Åkra er denne utbyggingstrenden synlig. Denne utbyggingsprofilen kan være med på å viske ut de tydelige skillene mellom skoleområdene / grendene. 5.4 Pedagogisk og organisatorisk fokus Hvor store skal barneskolene være? Det er i dag ingen øvre grense for hvor store grunnskoler kommunene kan etablere, men når elevtallet ved en grunnskole blir større enn 450 elever, bør kommunen ha tenkt gjennom hvor store enheter de vil ha i fremtiden. Opplæringsloven råder kommunene om ikke å etablere skoler større enn 450 elever. Dette er et råd som trolig er svært «sovende» og som på mange måter ikke tar innover seg de demografiske sentraliseringsendringene i Norge de siste 20 årene. I tabellen under er det gjort et uttrekk fra KOSTRA om skolestørrelser (skoleåret 2012/13). Her ser vi at over halvparten av elevene i Norge i dette skoleåret gikk på grunnskoler større enn 300 \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 125 av 138

159 SKOLEBRUKSPLAN elever. 21 prosent av elevene går på skoler større enn 450 elever. Kun 7,5 prosent av elevene i Norge går på skoler med færre enn 100 elever. Norske kommuner har i løpet av de siste 20 årene vært gjennom en periode med sentralisering og etablering av større grunnskoler med flere elever og lærere. Denne trenden samsvarer også mye med samfunnsutviklingen ellers, gjennom økt tilflytting til byene/tettstedene med påfølgende stor vekst i randsonene rundt byene/tettstedene. Skolestørrelse GSI-tall 12/13 %-andel skoler %-andel elever 0-99 elever 32,2 % 7,5 % elever 40,1 % 37,5 % elever 19,5 % 34,1 % Over 450 elever 8,2 % 20,9 % Denne planen legger opp til å etablere grunnskoler i Karmøy med størrelser i hovedsak mellom elever. Grunnskolestørrelser med dette elevtallet gir funksjonelle og gode pedagogiske elev- og fagmiljøer som gir gode muligheter for samarbeid på tvers og som er robuste økonomiske enheter. Med videreføring av dagens skolestruktur, vil kommunen få en relativ stabil situasjon med tanke på skolestørrelse. Hovedvekten av skolene vil ligge mellom elever. I løpet av planperioden vil Kopervik skole, Vormedal ungdomsskole, og Eide skole ha potensialet til å bli skoler med et elevtall rundt 450 elever. Kommunen har ingen kommunale barneskoler som er eller kommer til å bli færre enn 100 elever. Uten strukturendringer vil en fortsatt ha flere grunnskoler med under 200 elever i Flere «homogene» og mer like skolestørrelser på barnetrinnet og ungdomstrinnet kan gi noen organisatoriske fordeler En skolestruktur som tar utgangspunkt i like skoletyper og skolestørrelser og som innebærer mer homogene skoler, kan gi enheter som også har relativt like organisatoriske utfordringer og driftsoppgaver. Å drive ledelse gjennom organisasjoner med samme sett av problemstillinger kan forenkle implementering av politiske vedtak, utviklingsarbeid og kompetansebygging i de kommunale grunnskolene. Skolene kan i enklere grad relatere seg til hverandre når organisasjonene har omtrentlige samme forutsetninger og rammevilkår. Når skolene blir mer like, kan en i større grad tildele ressurser på bakgrunn av elevtall som en ramme som skolene selv disponerer til undervisning. Færre og større skoler vil gi en mer effektiv administrativ oppfølging, gi redusert tidsbruk for deler av støtte- og stabstjenestene i andre kommunale tjenester (vedlikehold, økonomi, personal, mv.), forenkle ledelse ved at kommunen har færre enheter å forholde seg til og kan gi fordeler i organiseringen av utviklings- og kompetansearbeid. I noen sammenhenger kan det også se ut som at det er enklere å rekruttere høyt kvalifiserte lærere til skoler med store fag- og elevmiljø. Skolestørrelse og elevprestasjoner Studier viser at det er noe forskningsmessig belegg for å hevde at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 126 av 138

160 SKOLEBRUKSPLAN for elevene. All forskning viser at det er kompetansen hos læreren og at læreren er den viktigste enkeltkomponenten for læringskvalitet og faglig utbytte. Tone Sollien i Asplan Viak har gjort en sammenfatning av forskning på kvalitet i små og store skoler (Sollien: 2008). Hennes oppsummering omhandlet både faglig utbytte, sosial kompetanse, motivasjon, elevmedvirkning, tilpasset opplæring, skole-hjem samarbeidet slik; Faglig utbytte for elevene Det er noe forskningsmessig belegg for å hevde at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er ikke grunnlag for å si at skolestørrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene Elevenes sosial kompetanse (mobbing, trivsel, mv) Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevens motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring Elevmedvirkning Det er ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene til elevmedvirkning i skolen. Tilpasset og differensiert opplæring Forskning gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Men mindre skoler i internasjonal forskning er adskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er noe forskning som ser på muligheten på å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Denne forskningen er opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene kan spille i nærmiljøet, samt muligheten ved aldersblanding i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale tall / data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og skole-hjem samarbeidet. Samarbeid med nærmiljøet Det er noe forskningsmessig belegg å hevde at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og nærmiljøsærlig det å integrere skolen læringsaktiviteter i nærmiljøet (under 50 elever). Det er mange andre faktorer i skoledriften som har større betydning for kvaliteten enn selve størrelsen på skolene. Internasjonal forskning på dette området er ofte heller ikke relevant for norske forhold, men undersøkelser i Norden viser at skolestørrelse har ingen eller liten betydning for læringsresultatene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 127 av 138

161 SKOLEBRUKSPLAN Skoletyper Karmøy kommune har satset på å etablere fulldelte barneskoler og rene ungdomsskoler. Dette gir et skille mellom barnetrinn og ungdomstrinn, samt overgang og miljøskifte for elevene fra barnetrinnet og ungdomstrinnet. Denne sammensetningen er prøvd videreført i konseptene og i forslagene til strukturalternativene i dette plandokumentet. Kombinerte 1-10 skoler kan også være skoletyper som egner seg for enkelte områder. Det er i utgangspunktet bare Skudenes-området som har forutsetningene for å vurdere en sammenslåing av barneskolen og ungdomsskolen til en felles 1-10 skole. Ungdomsskolene en eventuell overføring av elevene ved Skudenes ungdomsskole til Åkra ungdomsskole Skolestrukturen på ungdomstrinnet med fem kommunale ungdomsskoler er godt avstemt geografisk og i forhold til de elevene skolene er satt å betjene. Etableringen av Danielsen ungdomsskole har medført at strukturen på ungdomstrinnet er økt med en skole. Dette har resultert i at Åkra ungdomsskole har ledig kapasitet. De kapasitetsmessige utfordringene på ungdomstrinnet ligger i å fornye bygningsmasse, samt å sørge for å utnytte ledig kapasitet ved Åkra ungdomsskole. Det er plass til elevene ved Skudenes ungdomsskole på Åkra ungdomsskole. En slik elevoverføring sikrer at denne moderne skolen blir utnyttet og får det elevtallet den er bygd for. Åkra ungdomsskole inkludert elevene fra Skudenes vil gi en ungdomsskole med elever innover i planperioden Dette gir driftsgrunnlag som en 7 parallell ungdomsskole. 5.5 Økonomifokuset - økte krav til effektiv økonomisk grunnskoledrift Sammenhengen mellom antall skoler, skolestørrelse, antall klasser og totalkostnad Det er en klar sammenheng mellom antall skoler, størrelsen på skolene, antall klasser og tallet på elevene i klassene og størrelsen på kostnadene. Store skoler med godt utnyttet kapasitet, er rimeligere å drifte enn små skoler, fordi den totale kostnaden blir fordelt på flere elever. Derfor vil kostnad pr. elev nesten alltid være lavere ved de største skolene. De største skolene har ofte lavest kostnad pr. elev. Kostnad pr. klasse følger ikke alltid samme logikk. Ofte er de «dyreste» skolene de som har lavt elevtall pr. klasse. Det er de store skolene som bidrar til økonomisk og kostnadseffektiv drift ved at lærerne her, underviser flere elever enn ved skoler med få elever og små grupper. Den største kostnaden i Karmøyskolen er lønnskostnader og drift av klasser. Det betyr at dersom kommunen ønsker en vesentlig effektivisering og innsparing i de kommunale grunnskoletjenestene må antall elever i klassene økes for å redusere antall klasser. Dette kan bare gjøres gjennom strukturelle grep hvor antallet skoler reduseres, og gjennom endring av inntaksområdene. En desentralisert skolestruktur med 20 grunnskoler og «halvfulle» klasser gir store kostnader, sammenlignet med en struktur med færre skoler og «fulle» klasser. Høy grad av klassedeling og mange klasser på «vippen». Karmøy kommune drifter inneværende skoleår mange klasser med godt under 20 elever i klassene. Kommunen følger en ressurstildelingsmodell som bl.a. er basert på de gamle delingstallene i opplæringsloven, som innebærer at det blir opprettet nye klasser når den 29. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 128 av 138

162 SKOLEBRUKSPLAN eleven kommer på barnetrinnet og ved den 31. eleven på ungdomstrinnet. Videre er det noen få klasser som blir delt ved språkdeling. På mange måter er det antallet klasser - uavhengig av ressurstildelingsmodell som gir de store driftskostnadene til undervisning. Færre og større skoler, vil redusere det totale antall klasser på trinnene og dermed vil kostnadene også reduseres. Målet om like skoletjenester internt i kommunen Elevene er hovedmålgruppen for grunnskoletjenestene, og læring, trygghet og trivsel for barn og unge har hovedfokus. I kommunal tjenesteproduksjon bør målet være å tilby mest mulig like tjenester til alle brukerne. En helhetlig strukturgjennomgang bør derfor ha et sterkt fokus på å gi alle elever gode utviklingsmuligheter i et fysisk læringsmiljø som gir gode rammer for både skolens læringsarbeid og elevenes trygghet, helse og trivsel. Et godt fysisk læringsmiljø tilpasset den pedagogiske virksomheten vil derfor ha betydning for kvaliteten i kommunens samlede opplæringstilbud. Høy «lærertetthet» i grunnskolen blir gjerne vurdert som et gode. En desentralisert skolestruktur med til dels store variasjoner i lærertettheten kan bidra til en ulik fordeling av dette godet. De minste skolene har ofte høyere lærertetthet og på mange måter er det da de store skolene med mange elever pr. lærer som «subsidierer» de små skolene. Dette er en dimensjon som fort blir oversett og tatt som en selvfølge. Kostnadene til økt skoleskyss får ofte stor plass i de lokale strukturdrøftingene og det offentlige ordskiftet, men utgjør bare en marginal del av kommunens samlede kostnader til grunnskoleformål. 5.6 Bygningsmessig fokus Likeverdige fysiske læringsmiljø langsiktig etablering av funksjonelle skoleanlegg Et godt læringsmiljø må stå i fokus i tilrettelegging av nye skoleanlegg og framtidig skolestruktur. Det er mange element som er viktige for å skape en god skole, bl.a. at virksomheten skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og areal, både inne og ute, som er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Karmøy kommune er godt i gang med dette arbeidet og det er i de siste årene brukt nær 660 mill. kroner til fornyelse og utbedring av skoleanleggene i kommunen. Høsten 2015 åpner Torvastad skole og kultursenter som den nyeste skolen i Karmøy. Skolens uteområde er en viktig del av det fysiske læringsmiljøet. Det er ikke bare størrelsen på tomten som er avgjørende, men også hvordan uteområdet kan legges til rette for det antallet barn/elever anlegget blir planlagt for. Nærliggende areal som kan benyttes i undervisning og pauser må også tas med i vurderingen. Karmøy kommune har satset mye på gode, varierte og funksjonelle uteområder for alle sine grunnskoler og ofte vil kvaliteten på uteområdene være viktigere en selve størrelsen på uteområdet. Et viktig prinsipp ved endringer i kommunal skolestruktur bør være at elevene som bytter skole skal få et godt fysisk læringsmiljø på den nye skolen. Planlagte bygningsmessige tiltak bør derfor være ferdige før elevene flyttet til ny skole. Hvilke skoleanlegg bør det satses på i framtiden Et moment som bør vurderes i forbindelse med strukturelle endringer, er den enkeltes skoles bygningsmessige standard og beskaffenhet. En bør vurdere om skoleanlegg med dårlig teknisk og bygningsmessig kvalitet, kombinert med lav pedagogisk funksjonalitet, skal videreføres som pedagogiske virksomheter i framtiden. Denne vurderingen kobles så til økonomiske analyser og \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 129 av 138

163 SKOLEBRUKSPLAN ofte viser det seg mer hensiktsmessig å bygge nytt framfor omfattende rehabiliteringer og ombygginger av gamle skoleanlegg. Skolebyggene ved Åkra skole og Eide skole blir i alle løsningsforslagene foreslått erstattet av nye bygg. Videre er det foreslått omfattende ombygginger og rehabiliteringer av deler av eksisterende bygningsmasse. Det bør utarbeides tilstandsanalyser for de aktuelle skoleanleggene som det vurderes omfattende tiltak i, for å kvalitetssikre at det utføres rett tiltak i anleggene. Livsløpsfokus gode kvaliteter lønner seg i lengden Noe av formålet med skolebruksplanen kan være å definere hvilken kvalitet kommunen ønsker å tilby innenfor skolesektoren. Dette kvalitetsbegrepet omfatter i første rekke pedagogisk funksjonalitet, utforming av læringsarenaer og arealnorm. Men opplevd kvalitet for både elever og voksne i skolen omfatter også bygningsteknisk tilstand for skolebyggene og uteområdene. Det kan være ønskelig å fokusere på skolevedlikeholdet. Skolevedlikeholdet kan inneholde flere elementer, men hovedfokuset er gjerne disse: Vedlikeholdsbudsjett / m2 BTA Responstid ved hærverk, tagging og skader Bygningsdrift teknisk Bygningsdrift organisatorisk Det har de senere år været økende fokus på vedlikehold av skolebygg. Forsømt vedlikehold har ofte en negativ innvirkning på elevenes læringsmiljø og på voksnes arbeidsmiljø. For kommunen er det dermed viktig å klare å holde vedlikeholdsinnsatsen på et nivå som sikrer at byggene, med deres ulike alder, er mest mulig optimale for den bruk de skal ha. Basisdefinisjon av vedlikehold er å opprettholde den standard et bygg eller en bygningsdel hadde da den var ny, men ved utskiftninger og erstatninger er det nødvendig å skifte til dagens standard. Det er også slik at vedlikeholdsutgifter for et bygg varierer betydelig over tid. Ulike bygningsdeler har ulik levetid og ulik kostnad. Når levetiden er nådd må det gjøres en utskifting, som kan være kostbar, og som også kan medføre følgekostnader for andre bygningsdeler. Forsømt vedlikehold kan i verste fall føre til at hele bygg må fornyes. Det som da skjer er at kostnader flyttes fra driftsbudsjettet (vedlikehold) til investeringsbudsjettet (rehabiliteringsprosjekt). Karmøy har et gjennomgående godt vedlikehold på sine skoleanlegg. Det er lite hærverk og driftspersonellet er raskt ute på skolene for å ta forefallende arbeid. Skolene er fornøyde med vedlikeholdsarbeidet, men mange av skoleanleggene er gamle og store deler av inventaret er det samme som bygningsåret. Det er utfordrende å vedlikeholde gamle bygg med samme materialbruk som opprinnelsesåret. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 130 av 138

164 SKOLEBRUKSPLAN Grende- og nærmiljøfokuset Skolene som ressursarena og identitetsbyggere i sine bygder, grender og skoleområder Skolene som samlingspunkt og tradisjonsbærere Debatter om lokal skolestruktur fremhever ofte nærskolenes viktige plass som felles samlingspunkt for innbyggerne i skolekretsen. De fleste innbyggerne i et skoleområde har et nært og personlig forhold til sin skole. Nærskolen er gjerne forbundet med gode minner og personlige opplevelser. Forslag som innebærer sammenslåing av skoler og nedleggelser av enkeltskoler berører og engasjerer nærmiljøene. Kommunen har et ansvar for å gi et godt skoletilbud til alle elevene uavhengig av bosted. For mange innbyggere er særlig desentraliserte skoler en viktig faktor for lokal etablering og husbygging i utkantstrøk. Det vil selvfølgelig være forskjell på hva som menes med utkantstrøk og nærskole fra kommune til kommune og landsdel til landsdel. I Finnmark er kanskje en reisevei på 1 time en vei - vurdert som akseptabelt, mens dette i Karmøy ville vært ansett som uakseptabelt. Skyss, avstand og reisetid Elever har etter opplæringsloven rett til skoleskyss når skoleveien blir lang, er særlig farlig eller vanskelig. For elever i 1. klasser er skyssgrensen 2 km, mens den for klasse er 4 km. I tillegg er det en grense for hvor lang gangavstand eleven kan ha fra hjemmet og til offentlig transportmiddel før eleven har krav på særskilt skyss på denne strekningen. Grensen for elever i 1. klasse er satt til 1 km, mens den for elever i klasse er 2 km. Den tidligere anbefalte totale reisetiden mellom hjem og skole for elever i grunnskolen er ikke lenger gjeldene. I merknad til Ot.prp.nr /1998 til 16-4 står det: «Departementet understrekar at skoleskyssen må organiserast slik at elevane får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. Det kan til dømes ikkje leggjast til grunn at avstanden fram til offentleg kommunikasjon kan vere to kilometer for 1. klasse/førskolen og fire kilometer for dei andre klassestega. Desse skyssgrensene løyser ut skyssretten, og det må leggjast til grunn at skysstilbodet må dekkje størstedelen av totaldistansen. På den andre sida kan elevane vanlegvis ikkje krevje skyss heilt frå heimen. Det må kunne krevjast at eleven går ein rimeleg distanse fram til ein oppsamlingsplass. Kva som er rimeleg distanse, må avgjerast etter ei konkret vurdering, der ein blant anna legg vekt på alderen til eleven og på trafikktryggleik og på kor framkommeleg distansen er. Ettersom det her er tale om konkrete vurderingar, legg departementet ikkje fram noka spesiell lovregulering, men legg til grunn at desse forholda må vere med når ein vurderer om retten til skyss er oppfylt.» Det blir i denne planen vurdert at ingen av de foreslåtte skolestrukturendringene overskrider, eller gir uakseptabel reisetid for elevene i kommunen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 131 av 138

165 SKOLEBRUKSPLAN Kjennetegn, utfordringer og muligheter Dette kapittelet trekker fram noen kjennetegn, utfordringer og muligheter for grunnskolen i Karmøy. De ulike mulighetene og konseptene viser hvordan kommunen kan møte de utfordringene skolesektoren står overfor. Det er lagt vekt på å skissere langsiktige og varige løsninger som er basert på føringene i kommuneplanen, elevtallsutviklingen, fysiske og pedagogiske læringskrav, samt behovet for å tilpasse de kommunale grunnskoletjenestene til en mer effektiv og bærekraftig driftsøkonomi. 6.1 Noen kjennetegn og utfordringer Høy elevtallsvekst nær 950 flere elever i planperioden (over 16 år), skal ha skoleplass i den kommunale og den private grunnskolen. o o o o o o Stor vekst særlig på fastlandssiden og i/rundt Kopervik. Skoler med vurdert kapasitetsutfordringer på kort/mellomlang sikt: Norheim skole, Eide skole, Kopervik skole, Åkra skole, Veavågen skole og Vormedal ungdomsskole. Skoler med kapasitetsutfordringer på mellomlang / lang sikt: Kolnes skole, Mykje skole og Ferkingstad skole. Skoler med god kapasitet / ledig kapasitet: Avaldsnes skole, Grindhaug skole, Sevland skole, Skudeneshavn skole, Åkra ungdomsskole og Skudenes ungdomsskole. Skoler med godt utnyttet kapasitet: Torvastad skole og kultursenter (fra høsten 2015), Håvik skole, Stokkastrand skole, Ådland skole, Bø ungdomsskole og Stangeland ungdomsskole Åkra ungdomsskole har svært mye ledig kapasitet med gode fysiske læringsmiljø. Kommunen bør søke løsninger som «fyller» opp denne kapasiteten. (Kartet på neste side viser den vurderte kapasitetsutnyttelsen av de kommunale grunnskolene). Store deler av skolebyggene på Eide og Åkra har dårlig bygningsmessig standard kombinert med liten pedagogisk funksjonalitet. Disse skolene blir foreslått sanert. Høyt antall grunnskoler (private og kommunale) i kommunen. Svært korte avstander mellom skolene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 132 av 138

166 SKOLEBRUKSPLAN Skoletyper: Ingen kommunale skoler blir fådelt 1 eller vil få et elevtall under 120 elever med dagens skolestruktur. Kombinert 1-10 skole kan vurderes for Skudenes-området. Kartet ovenfor viser de skolene med vurdert god kapasitet (grønn sirkel) og de skolene med vurdert for liten kapasitet (gul sirkel) for å møte elevtallet i prognosen. Elevtallsprognosene viser at Mykje skole kan få kapasitetsutfordringer mot slutten av planperioden. Strukturmulighetene som blir presentert i dette kapittelet tar utgangspunkt i å løse de utfordringene som er skissert ovenfor. 6.2 Muligheter og konsepter Mulighetene er vist etter skolenes inntaksområder og tar utgangspunkt i å sikre at følgende forutsetninger blir innfridd: Utnytte skoler med ledig kapasitet og som er gode fysiske læringsarenaer og som begrenser behovene for nybygg og nyinvesteringer. I størst mulig grad få grunnskoler som ikke er for små og som ikke i altfor stor grad overskrider opplæringslovens råd om skolestørrelser over 450 elever. Denne planen har prøvd, der det er mulig, å etablere skolestørrelser mellom elever. Dette er 1 Fådelt: Flere årstrinn i samme klasse. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 133 av 138

167 SKOLEBRUKSPLAN Sone 1: skolestørrelser som gir gode økonomiske enheter, lite klassedeling og som samtidig gir gode pedagogiske størrelser i elev- og fagmiljø. Bygge ut skolekapasiteten i inntaksområder i tråd med elevtallsvekst og behov. Sørge for en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med føringene i overordna planer. Tilrå løsninger som har en «holdbarhet» utover planperioden. En skolestruktur som på lang sikt gir en mest mulig lik standard på kommunens skoler basert på foreslått felles arealnorm for å øke den pedagogiske og organisatoriske funksjonaliteten og de bygningsmessige kvalitetene. Løsninger som innebærer at midlertidige brakker i størst mulig grad fases ut i løpet av planperioden (fram til 2030). Kommunale skoler i sonen: Skudeneshavn skole, Ferkingstad skole og Skudenes ungdomsskole Strukturmuligheter: Videreføring av dagens skolestruktur Muligheten for å etablere en felles skole for Skudenes-området Skudenes ungdomsskole kan overføres til Åkra ungdomsskole (ledig kapasitet) Sone 2: Ferkingstad skole er ikke forslått endret, hverken mot Ådland eller Skudeneshavn skole. Flesteparten av elevene ved Ferkingstad skole vil etter nærskoleprinsippet sokne til Ådland skole. Dersom 80 prosent av elevene fra Ferkingstad skole skulle sokne til Ådland skole vil dette gi en skolestørrelse på mellom elever. Dette krever stor utbygging på Ådland. Videre vurderes Ferkingstad som et tydelig definert sted og med noe stor avstand (Karmøymålestokk) til nabotettstedene Åkra og Skudenes. Derfor er det ikke foreslått å overføre denne skolen til eventuelle naboskoler. Med enkle tiltak vil (utbedring av klasserom) Skudeneshavn skole kunne ta imot elevene ved Sørhåland skole. Kommunale skoler i sonen: Ådland skole, Grindhaug skole, Åkra skole, Sevland skole, Veavågen skole og Åkra ungdomsskole I denne sonen er det liten avstand mellom skolene. Kommunens utbyggingsplaner tilsier høy boligutbygging. Nye utbyggingsområder i kommuneplanen innebærer at skoleområdene blir sammenbygget av boliger med konsekvens for at de tradisjonelle skolegrensene viskes ut. Strukturmuligheter: Videreføring av dagens skolestruktur, men nytt skolebygg for Åkra skole. Sammenslåing av Åkra skole og Ådland skole i nytt skolebygg \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 134 av 138

168 SKOLEBRUKSPLAN Sammenslåing av Åkra skole og Sevland skole i nytt skolebygg, samt at elevene fra Ådland skole overføres til Grindhaug skole Sone 3: Kommunale skoler i sonen: Stokkastrand skole, Eide skole, Kopervik skole og Stangeland ungdomsskole. Strukturmuligheter: Utvidelse av inntaksområdet for Eide skole mot Kopervik skole (Straumsund bro/eidsbotn). Nytt skolebygg for Eide skole Stokkastrand skole og Eide skole slås sammen. Nybygg på ny tomt i Stangelandsområdet Sone 4: Kommunale skoler i sonen: Avaldsnes skole, Håvik skole, Torvastad skole og kultursenter og Bø ungdomsskole. Videreføring av dagens skolestruktur (Håland skole og Hauge skole overføres til Torvastad skole og kultursenter fra høsten 2015) Håvik skole overføres til Avaldsnes skole (ca. 70% av elevene) og til Kopervik skole (ca. 30%av elevene) Sone 5: Kommunale skoler i sonen: Norheim skole, Mykje skole, Kolnes skole og Vormedal ungdomsskole Strukturmuligheter: Videreføring av dagens struktur, nytt skolebygg på Kolnes på noe lengre sikt. Ingen endringer i skolestrukturen utover videreføring av dagens situasjon med kapasitetsutbygging. Organiseringen og lokaliseringen av kommunens grunnskoler i sone 5 gir en god geografisk spredning som samsvarer med kapasitetsbehovene. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 135 av 138

169 SKOLEBRUKSPLAN Skisserte investeringsbehov ved videreføring av dagens skolestruktur med 21 kommunale grunnskoler På bakgrunn av areal- og funksjonsvurderingen som er gjort av skolebyggene, er det utarbeidet grove kostnadsestimater knyttet til mulige utbedringstiltak Investeringskostnader Kostnadsestimatene tar utgangspunkt i følgende forutsetninger (2014 kroner): Behov Kostnad («2014 kroner») Rive / saneringskostnader Kr kr/m 2 Ombygging / Rehabilitering* kr/m 2 Nybygg kr/m 2 Det er relativt store variasjoner i kostnader knyttet til ombygging/rehabilitering. Kostnadene varierer gjerne mellom kr/m 2, avhengig av omfang kr/m 2 er valg som et grunnlagstall for estimatet. De faktiske kostnadene kan ligge både lavere og høyere Nybyggareal og tilbyggsareal (inkl. mva.) Det er valgt å bruke en prosjektkostnad på kr ,- / m 2 bruttoareal (BTA) for nybygg inkludert infrastruktur og grunnarbeid. Prosjektkostnader vil variere avhengig av omfanget av infrastrukturløsninger og hvilke eiendomsinnløsninger som må gjennomføres i forbindelse med prosjektet. Nybyggpris er inklusiv merverdiavgift og er ført i investeringsprogrammet som brutto kostnader. Kommunen har krav på refusjon for merverdiavgift på disse investeringene, slik at investeringene reelt sett er 25 prosent lavere Investerings- og bygningsmessige konsekvenser Oversikten nedenfor viser grove kostnadsestimater for mulige investeringer i skolesektoren i løpet av planperioden. Kostnadsestimatet legger til grunn at dagens skolestruktur videreføres. Det betyr at kalkylene for de tre nye skolene kun legger elevtallsprognoser for egen skolekrets til grunn for kostnadsberegningen. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 136 av 138

170 SKOLEBRUKSPLAN Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad (NOK) Videreføring av dagens situasjon Dimensjonere nde elevtall jf. prognose Areal pr. nov 2013 Arealbehov iht elevtall Riving/ sanering Ombygging Nybygg Riving/ sanering Ombygging Nybygg Investeringskostnad Kolnes skole ,1 mill 149,1 mill Norheim skole inklusiv U.etg (Folkebibliotek) ,0 mill - 12,0 mill Mykje skole Torvastad skole og kulturhus (eks. idrett) Avaldsnes skole (ekskl. paviljong) ,4 mill - - 0,4 mill Håvik skole (ekskl. idrett/ inkl. SFO/klasserom) ,8 mill 19,8 mill Kopervik skole (inkl. spesialavdelinga) ,8 mill 55,1 mill 58,9 mill Eide skole ,8 mill - 186,0 mill 190,8 mill Stokkastrand skole ,8 mill - 31,3 mill 32,2 mill Veavågen skole ,2 mill 7,5 mill 73,9 mill 82,6 mill Sevland skole Åkra skole ,4 mill - 128,5 mill 131,9 mill Grindhaug skole Ådland skole Ferkingstad skole ,6 mill 24,6 mill Skudeneshavn skole ,3 mill - 2,3 mill Vormedal ungdomsskole (ekskl. svømmehall) ,5 mill 38,2 mill 90,7 mill Bø ungdomsskole (inkl. spes.avd.) ,0 mill - 30,0 mill Åkra ungdomsskole Stangeland ungdomsskole Skudenes ungdomsskole (eks svømmehall) ,3 mill - 11,3 mill Sum ,5 mill 119,3 mill 706,5 mill 836,3 mill \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 137 av 138

171 SKOLEBRUKSPLAN Oversikten viser et estimert investeringskostnader i den langsiktige planperioden på ca. kr. 836 mill. fram til De tre nye foreslåtte grunnskolene ved Eide, Åkra og Kolnes er kostnadsvurdert til nær kr. 472 mill. (2014-kroner), over halvparten av de totale investeringskostnadene. Videre er det vist kostnadestimater for betydelige moderniseringer og kapasitetsutvidelser ved Kopervik skole, Veavågen skole og Bø ungdomsskole. Større tiltak er også lagt inn for Håvik skole, Stokkastrand skole, Ferkingstad skole og Skudenes ungdomsskole. Mindre ombygginger og oppgraderinger er vist ved Norheim skole, Avaldsnes skole og Skudeneshavn skole. Ved Norheim skole forutsetter kostnasberegningen at skolen utvider eksisterende klasserom / grupperom og overtar bibliotekarealene i underetasjen til skoleformål. Det medfører at biblioteket må samordnes med skolebiblioteket, eller etableres i andre lokaler. Ved Avaldsnes skole rives klassedelen i brakkebygget. Denne mangler godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern. Ved Skudeneshavn skole rehabiliteres noen klasserom. Utbyggingen ved Åkra skole inkluderer idrettsareal (gymnastikksal). Dersom det finansieres en egen idrettshall ved skolen, vil investeringskostnaden ved Åkra skole reduseres. Ved Vormedal ungdomsskole forutsettes det at det planlagte utbedringsarbeidet gjennomføres med det kostnadsestimatet som ligger inne i økonomiplanen. Bø ungdomsskole har knappe areal til lærerarbeidsplasser. Videre er det behov for flere grupperom og rehabilitering av spesialrom. Håvik skole mangler ca. 550 m 2 BTA for å tilfredsstille foreslåtte arealnorm. Skolen har få grupperom, manglende spesialrom og små og ikke tilfredsstillende lærerarbeidsplasser. SFO og klasseromsfunksjoner er etablert i Håvikhallen. Rommet som brukes til klasserom i idrettshallen er kafélokale ved håndballkamper i helgene. Dette er ikke en god sambruk. En utbygging på ca. 550 m 2 BTA innebærer utvidet klassromsareal, oppgradering/etablering av spesialiserte læringsarealer og utvidelse og utbedring av lærernes arbeidsplasser. Arealet til lærerarbeidsplassene tilfredsstiller ikke normen med dagens elevtall. Ved Stokkastrand skole er det foreslått å rive «gamleskolen», samt utvide manglende funksjoner i hovedbygget. Dette gir et nybyggbehov på ca. 900 m 2 BTA. Dette er vurderinger som særlig er gjort ut fra «gamleskolens» bygningsmessige standard. Bruken av «gamleskolen» til SFO, klasserom for 1. klasse og sløyd er likevel funksjonell og kan sikkert fungere som løsning i noen år fremover. Kostnadsestimatet legger til grunn en helhetlig utbyggingsløsning for Stokkastrand skole i fremtiden. \\admfs\felles$\skole-kultur\skolebruksplan \skolebruksplan docx Side 138 av 138

172 SAKSPROTOKOLL - SKOLEBRUKSPLAN Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 4/15 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Skolebruksplan for Rådmannen får i oppdrag å prioritere mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 3. Rådmannen får i oppdrag å utrede mulige løsningsalternativer for skoledriften i sone 2. Planleggingen ved Vormedal skole fullføres i 2015.

173 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4468 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne REFERATLISTEN - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Saksprotokoll Budsjett- og økonomiplan Saksprotokoll Opprettelse av pårørendeutvalg/brukerråd for sykehjemmene 3. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg Brev sendt Samferdseldepartementet, Vegdirektoratet, Barne- og likestillings- og inkluderingsministeren vedrørende parkeringstillatelse for forflytningshemmede og fritak for bomavgift 5. Aktuelt om universell utforming

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191

192