VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Ajour pr 2. november 213 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Faktisk befolkningsutvikling i Akershus Boligstrukturen i Vestby Boligbygging i Vestby BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Brevik skolekrets Risil ungdomsskole og ny ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole

3 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 1.1 Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Det vises til hovedmål 2 i kommuneplanen (mål for utviklingen), der det blant annet heter at boligbyggingen skal styres slik at kapasiteten på eksisterende og planlagt infrastruktur ikke overskrides. Det har i de senere årene vært og vil bli investert betydelig i skolesektoren, hvilket ikke gir noen akutt fare for en slik overskridelse. Imidlertid begynner kommunen nå å bli så befolkningsrik at tilleggsutfordringer må påregnes innenfor helse og sosialsektoren, samt for kommunalteknisk sektor. Det bør derfor fortsatt være en målsetting å tilrettelegge for at boligtilveksten blir moderat gjennom å utnytte de eksisterende utbyggingsområdene før nye, større områder legges ut til boligbygging. 1.2 Faktisk befolkningsutvikling i Akershus I Akershus ligger Vestby klart høyest i befolkningsutvikling i 212 med en øking på 3.1 %. På andreplass finner vi kommunene Aurskog-Høland, Nittedel, Eidsvoll og Ullensaker med 2.4 %. I Follo kommer Oppegård på andre plass (2.1 %) fulgt av Ås (1.6 %), Ski (1.2 %), Nesodden (1.1 %) og Enebakk (,7 %). Gjennomsnittlig vekst for Follo i 212 er 1.6 %. Vestby har således dobbelt så høy vekst som i Follo ellers. Øvre Romerike har hatt en gjennomsnittlig vekst på 2. %, Nedre Romerike 1.9 %, Asker og Bærum 1.8 % og Oslo 1.7 %. Akershus har en samlet befolkningsvekst på 1.8 % (landgjennomsnittet ligger på 1.3 %). Tallene er hentet fra Akershus fylkeskommune og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå har beregnet at Akershus kan forvente en sterk øking i innvandrerandelen i befolkningen. Andelen kan bli 28 prosent fram mot 24. Follo og Asker/Bærum kan forvente en økning på ca. 15 %. Resultatet avhenger av mange faktorer for eksempel arbeidsmarked, innvandringspolitikk etc. Pr utgjorde innvandrere og norskfødte av to utenlandske foreldre 13.5 % av befolkningen i Vestby. Befolkningsendring i Vestby Tabell 1: Oversikt over befolkningsendringer i Vestby Folketall Fødte Døde Fødselsover Innflytting Utflytting pr skudd Netto innflytting Folketilvekst i % (absolutte tall i parentes) ,6 (426) ,2 (274) ,7 (29) ,9 (11) ,2 (156) ,3 (169) ,9 (255) (411) (267) (287) (335) (435) (462) Kilder: Statistisk sentralbyrå 3

4 Ser vi på de seneste års befolkningsutvikling (Tabell 1) er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning på befolkningsøkningen. I tiårs perioden før 2 hadde Vestby en befolkningsøking som varierte mellom ca.,2 % og 1 %. Fra 23 har utviklingen vært jevnt økende og var i på henholdsvis 2,3 %, 3 % og 3.1 %. En befolkningsvekst på 1 % regnes som sterk vekst. Befolkningsveksten i Vestby kan derfor bli krevende også i årene framover i forhold til å levere en god tjenesteproduksjon til innbyggerne. Tabell 2: Oversikt over årlige befolkningsframskrivinger i Vestby Framskriving Øking pr år Øking i % 2,3 % 2,9 % 2,8 % 2,5 % 1,5 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,1 %,9 %,9 % Kilde: Kompas Tabell 2 viser framskrivingsresultatene for befolkningen i Vestby totalt. Befolkningsøkingen synes å bli høyest i handlingsprogramperioden med nærmere 3 %. Etter dette blir den jevnt avtagende til ca. 1 % mot slutten av framskrivingsperioden. Dette viser en fortsatt sterk befolkningsøking der vi mot slutten av perioden vil få godt over 19 innbyggere. 1.3 Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en av indikatorene i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Diagram 1 viser oversikt over boliger i kommunen i perioden Eneboliger dominerer og har i perioden økt med ca. 5 til over 38 boliger. Rekkehus og tomannsboliger har økt med ca. 1 enheter i perioden til ca. 86. Det forventes en sterkere øking i dette segmentet etter hvert som igangsatte og planlagte boliger spesielt på Bjørlien og i Vestby ferdigstilles. Blokkbebyggelse har økt fra ca. 215 til 79 i perioden. Behovet for leiligheter antas å stige sammen med fortsatt økt utbyggingstakt og mer sentralisert boligbygging, spesielt nord i kommunen i tilknytning til knutepunktsfortetting. Sentraliseringstendensen er i tråd med den strategi som er lagt for rullering av kommuneplaner i Follo og for intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men blant annet i forhold til infrastruktur, skole og helsetilbud. Når Follobanen kommer (og eventuelt IKEA) vil Vestby øke sin attraktivitet som boligområde. Nye boligfelt er det derfor ikke behov for i kommunen på lang tid. 4

5 Diagram Enebolig 211 Vestby Tomannsbolig 211 Vestby Rekkehus, kjedehus og andre småhus 211 Vestby Boliger etter bygningstype i Vestby Boligblokk 211 Vestby Enebolig 211 Vestby Tomannsbolig 211 Vestby Rekkehus, kjedehus og andre småhus 211 Vestby Boligblokk 211 Vestby Bygning for bofellesskap 211 Vestby Bygning for bofellesskap 211 Vestby Kilde: Statistisk sentralbyrå 1.4 Boligbygging i Vestby Oversikten over boligbygging (tabell 3) inngår som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er kun et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er ferdigstilt. Fortettingspotensialet i Vestby sentrum er ikke tatt med. Ventelig vil det kunne komme 2-4 boliger i dette området med blandet bebyggelse. For Vestbys vedkommende betyr bygging av leiligheter sentralt at en del godt voksne flytter inn i disse og frigir eneboliger til barnefamilier. Det er vanskelig å beregne effekten av dette og befolkningsframskrivingen tar ikke spesielt hensyn til dette forholdet. Som det framgår av tabell 3, forventes størst utbygging i Vestby nord med sentralisert boligbygging på Pepperstad og i Vestby sentrumsområde. I Vestby sentrumsområde er det fremdeles store utbyggingsmuligheter, spesielt for Sole IV. Her forventes kontinuerlig utbygging framover. Til sammen har Vestby en boligreserve på ca. 3 boliger som er klarert for utbygging. I Vestby syd (Brevik og Son) er det færre byggeplaner. Dette området har hatt en sterk utbygging de seneste åra og har nå nærmere 6 innbyggere. Det største gjenstående prosjektet her er OBOS på Store Brevik med 164 leiligheter. Utbyggingen forventes å starte opp i løpet av de nærmeste par årene. I tillegg kommer Liaveien med ca. 3 boliger som er under oppføring og ca. 25 boliger i Son sentrum (Kiwi-området) som forventes utbygd snart. For øvrig vil transformering av hytteområder til bolig, samt enkelte nye boligområder bli vurdert i forestående kommuneplanrullering, hvilket på lenger sikt kan medføre økt 5

6 boligbygging i området hvis en slik transformering og/eller nye boligfelt blir aktuelt. Dette er det naturlig å ta hensyn til i senere befolkningsframskrivinger når nye arealer eventuelt blir formålsendret til bolig. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, samtidig som kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med sterk befolkningsvekst må derfor fortsatt antas å ligge fast. Den framtidige befolkningsveksten har utfordringer i en antatt sterkt økt innvandring, samtidig som befolkningen eldes raskt. Dette vil også kunne få konsekvenser for boligstrukturen, der det også bør fokuseres på eldres boligbehov. Diagram 2 viser hvor i kommunen den eldre del av befolkningen vil være bosatt. Det er i Vestby sentrum den klart største delen av de eldre vil bo. Her er det også best tilrettelagt for disse gjennom et større tilbud av leiligheter. I de andre områdene ser vi at Bjørlien, Brevik og Son vil ha den største økingen i denne befolkningsgruppa, men en langt mer moderat øking enn Vestby. Det må antas at disse eldre gjerne bor i eneboliger der en del vil ha behov/ønske om å flytte til leilighet. Det er viktig at også denne delen av befolkningen ivaretas ved planlegging av boligbygging. Diagram Personer over 67 år Bjørlien Vestby Garder Hølen Son Brevik Kilde: Kompas 6

7 Tabell 3: Oversikt over boligbygging og Skolekrets Boligfelt Utbygger status Ant. Planlagt bygd år Bygges Bygges Rest Pepperstad D Block Watne R/S Pepperstad N DNB eiendom R/E/S Bjørlien Pepperstad F Berg Opprydding R/E Grinda Nytt felt 4 4 Hvitsten Fortetting R/E SUM Sole IV Såner Invest R/B Randem MG-prosjekt R/E/S Randem Trysilhus R/S Nordby 11/91 Stift. Mangård R/B Randemfaret Stift. Mangård R/B SUM Garder SUM Fortetting R/E Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E Svingen Nytt felt R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S Liaveien R/E Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E Sø. Brevik Småbåthavn R/E SUM Alisenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo Fortetting R/E N. Brevik Fortetting R/E Son KIWI Nytt felt R/B Son Golf Nytt felt R/B 16 Kolås Fortetting K/S SUM R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering. Tabellen gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretsene og gruppert i intervaller av framskrivningsperioden 7

8 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivningene gjennomføres årlig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av Statstisk sentralbyrå (SSB) og er basert på en demografisk modell som tar utgangspunkt i de siste årenes registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innvandreroverskudd og innenlands flytting. SSB har laget flere framskivingsalternativer, men standard alternativet baserer seg på MMMM (middels nasjonal vekst med forutsetning om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring). 2.1 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger SSB selv gjør ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å analysere mindre områder (for eksempel skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem) der SSB s MMMM-alternativ er valgt som analysegrunnlag. KOMPAS kan også håndtere data for planlagt boligbygging. Dette er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 3). KOMPAS tar i sine beregninger utgangspunkt i statistiske grunnlagsdata (inndata) som behandles i henhold til et matematisk regelverk der resultatet leveres som framskrivingsresultater. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik antatt utvikling av boligbyggingen etter en skjønnsmessig fordeling på boligtyper pluss boligskifter i bruktboligmarkedet. Utflytting for sonene beregnes for eksterne utflyttere i henhold til observert utflyttingsmønster i statistikkperioden (2 212). Interne utflyttere beregnes proporsjonalt med boligbehovet. Videre beregnes aldring, fødsler og dødsfall som del av framskrivingskriteriene. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Risil ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son 3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser I det videre beskrives enkelte skolekrets med hensyn på elevgrunnlaget i skolekretsene. Dette vil i statistikkperioden variere noe i forhold til tilsvarende registrerte elevtallet ved skolene. Den generelle befolkningsutvikling i skolekretsene er gjengitt i diagram 3. Det er skolekretsene Vestby, Bjørlien og Brevik som vil vokse mest. Garder, Hølen og Son vil ha en lavere forventet befolkningsutvikling. I Son har det vært en sterk utbygging de siste årene og det foreløpig ikke er satt av nye, større boligområder. Hølen og Garder har en forholdsvis lav befolkning og større utbyggingsplaner er ikke forventet med det første utover en leilighetsvis fortetting, så det forventes en flat utvikling her. 8

9 Diagram Befolkningsutvikling i skolekretsene Bjørlien Vestby Garder Hølen Brevik Son Kilde: Kompas I det følgende vil den enkelte skolekrets og skolesituasjonen framskrives til 226 for elevgrunnlaget fordelt på kommende handlingsprogramperioder. Det presiseres at for lenger ut i perioden vi kommer, jo mer usikre blir tallene. Grafene som presenteres viser framskriving av skolebarn i forhold til skolekapasiteten. Befolkningsdataene gir ikke grunnlag for å vurdere problematikken rundt klassedeling. Vestby har nå flere nye skoler som byggteknisk gir en mer fleksibel undervisningssituasjon enn gamle skoler. Klasseromsstrukturen har således ikke samme betydning som tidligere. Det er også knyttet usikkerhet til befolkningsframskrivinger når utvalgene blir små som ved skolekretser som igjen deles opp i aldersgrupper med få enheter i hver kategori. Framtidig boligbygging er det også vanskelig å ha eksakt kunnskap om da dette i stor grad styres av utbygger og marked. 3.2 Bjørlien skolekrets Tabell 4: Bjørlien Framskrivingsperiode BJØRLIEN BS Antall år Gjen.periode i % 15,3 % 23.2 % 6,4 % Gj. Pr år i periode 3,8 % 5,8 % 1.6 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse I de tre handlingsprogramperiodene forventes det sterk vekst i hver periode, spesielt for de to første periodene. Dette kan tilskrives stor planlagt boligbygging i området på Pepperstad der Block Watne nå er i full gang med utbygging på felt D og DnB eiendom forventes i løpet at et par tre år å starte utbygging av felt N. Utbyggingen er spesielt rettet mot barnefamilier og gir Bjørlien skolekrets den sterkeste veksten av grunnskoleelever. 9

10 Klasseromsvurdering Kapasiteten på skolen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Skolen er bygd som en toparallell skole med plass til 14 klasser. Med det nye SFO-bygget, kan man beregne plass til 16 klasser eller 375 elever. Av rommene på skolen er fem klasserom så små at de har plass til kun 2 elever. Tre klasserom har kapasitet til 25 elever. Skolen bruker i dag Venus, det nye SFO-bygget, til gruppe- og spesialundervisning. Musikkundervisningen holdes i grendesenteret. Denne situasjonen vil bedre seg etter at ny ungdomskole står ferdig (se skolekapasitet nedenfor). Diagram 4: Bjørlien 6 Bjørlien barneskole Framskrivning 6-12 år Kapasitetsgrense 1 Skolekapasitet: Diagram 2 viser at skolen klarer seg fram til ca. 216, men etter dette forventes en betydelig vekst i barneskoleelever. Vi ser av diagrammet at den sterke veksten flater ut i 22/221, men kan eventuelt øke på noe igjen fra 225/226. Den nye ungdomsskolen ferdigstilles i august 215. Dette frigjør betydelige arealer ved at den gamle ungdomsskolen da kan brukes som barneskole slik at den forventede elevøkingen til barneskolen kan håndteres på en god måte. Trenden fra årets framskriving gir høyere vekst enn fjorårets. Dette skyldes både en generelt sterkere befolkningsutvikling enn forventet samtidig som de store utbyggingene i skolekretsen nå realiseres og forventes ferdigstilt i løpet av de nærmeste årene. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Tidligere utbyggingsavtaler er i 27 erstattet med ny avtale som regulerer boligbyggingen i området med hensyn til bl.a. skolekapasiteten. Dette innebærer en potensiell utbygging på ca. 5 boliger. Med den nye ungdomsskolen vil utbyggingsavtalene for Pepperstad gi utbygger anledning til å bestemme framdriften av utbyggingen som nå er i full gang. Reguleringsplanene Strandåsen/Hvitsten gir utbyggingsrett, men da områdene er oppryddingsog fortettingsområder forventes det et relativt lavt utbyggingstempo men potensialet tilsier at det etter hvert kommer en del nye boliger her også 1

11 3.3 Vestby skolekrets Tabell 5: Vestby skolekrets Framskrivingsperiode VESTBY BS Antall 6-12-år Gjen.periode i % 8,7 % 3 % -2.1 % Gj. Pr år i perioden 2,2 %,8 % -,5 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse I de to første handlingsprogramperiodene vil det være en forholdsvis god vekst av grunnskolebarn, en vekst som avtar utover i spesielt siste del av den tredje perioden. Vestby skolekrets har den største boligtilveksten. Grunnen til at antall grunnskolebarn her likevel har lavere vekst enn Bjørlien henger sammen med en mer blandet bebyggelse med mange leiligheter også uten barnefamilier. På Sole IV er det også mange seniorboliger. Dette er det nå korrigert for i framskrivingen. Det forventes en relativt flat utvikling av barn i grunnskolealder i skolekretsen. Klasseromskapasitet Skolekretsen har ny grunnskole med god kapasitet og muligheter for fleksible undervisningsløsninger. Diagram Vestby barneskole Framskrivning 6-12 år Kapasitetsgrense 1 Skolekapasitet Skolen vil ha god kapasitet i hele planperioden for de nærmere 5 elevene. Utbyggingen i området forventes å øke forholdsvis jevnt. I tillegg til Sole IV og andre byggeklare prosjekter, inngår skolekretsen i tettstedsutviklingsområdet for kommunedelplan Vestby nord. Dette vil naturlig påvirke befolkningsutviklingen på lang sikt, men andelen av barnefamilier ved fortetting av sentrum er foreløpig usikker. Dette vil avhenge av den boligstruktur det legges opp til, blant annet gjennom den igangsatte områdeplanen for Vestby sentrum. 11

12 Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Sole IV har en utbyggingsavtale som gir anledning til å bygge inntil 1 boenheter i året. Over 11 boliger gjenstår. Tiltakshaver anslår at det i dagens situasjon vil bli ferdigstilt 3-4 boliger pr. år framover. I tillegg foreligger tillatelse til utbygging av ca. 2 boliger ellers i skolekretsen der utbygging alt er godt i gang. Dette ligger innenfor de rammer dagens skolekapasitet har. Utviklingen ligger noe under fjorårets framskriving spesielt for siste handlingsperiode. Dette blant annet fordi det nå er tatt hensyn til seniorboliger i området. Ingen av framskrivingene viser imidlertid noen kapasitetsproblemer innenfor planperioden. 3.4 Garder skolekrets Tabell Garder Framskrivingsperiode GARDER BS Antall år Gjen.periode i % 27 % 6, % -6,9 % Gj. Pr år i periode 6.8 % 1.5 % -1.7 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Garder ser ut til å få noe vekst i de to første periodene for så å få en litt negativ utvikling i den siste handlingsprogramperioden. På grunn av svært få personer i utvalget blir den prosentuelle forskjellen stor, men i forhold til antall personer vil situasjonen være relativt stabil. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen drives som en to-paralell skole der trinnene 1-4 og 5-7 går sammen. Diagram Garder barneskole Kapasitet 6-12 år Skolekapasitet: Det er, som diagram 6 viser, en overkapasitet av elevplasser ut hele planperioden. Tendensen på antall grunnskolebarn er som ved forrige framskriving. 12

13 3.5 Hølen skolekrets Tabell 7 Hølen Framskrivingsperiode HØLEN BS Antall år Gjen.periode i % 1.7 % 11.6 % -1.2 % Gj. Pr år i periode 2,7 % 2,9 % -,3 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Det er forventet at folketallet i aldersgruppa 6-12 år vil øke med ca % i de to første handlingsprogramperiodene for å flate ut i den siste perioden. Det ser nå ut til at Molvikaområdet kan bli utbygd i tillegg til noe fortetting og utbygging av Svingen. Dette gir grunnlag for noe vekst også i aldersgruppen 6-12 år. Klasseromsvurdering/kapasitet Elevene ved Hølen skole går for tiden på Son skole i påvente av ny skole. Skolekretsen vil ha overkapasitet på grunnskolenivå i hele planperioden slik diagram 7 viser. Sammenlignet med fjorårets framskriving er tendensen den samme, men elevantallet har økt noe i årets framskriving. Utvalget er lite og resultatet usikkert, men den antatte befolkningsveksten vil ikke få negative konsekvenser for skolekapasiteten. Ny skole skal stå klar i Hølen i august 215 og elevene tilbakeflyttes da fra Son skole. Diagram 7: Hølen 25 Hølen barneskole Framskrivning 6-12 år Kapasitetsgrense 13

14 Antall Son skolekrets Tabell 8 Framskirvingsperiode SON BS Antall år Gjen.periode i % % % -4 % Gj. Pr år i periode 4.3 % -3.6 % -1 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Tabell 8 viser at skolekretsen (Son skole) nå har ca. 45 elever, men synker sterkt i første handlingsprogamperiode. Dette skyldes at elevene fra Hølen skole, som nå går på Son skole, tilbakeføres til Hølen skole i august 215. Videre ser vi en fortsatt nedgang på ca % i andre periode, selv om nedgangen her egentlig er liten slik det framgår av diagram 8. Dette skyldes at elevene fra Hølen fortsatt ligger inne i første periode og påvirker gjennomsnittet for både første og andre periode. Tabellen kan derfor gi inntrykk et for høyt elevnivå i første periode og en for høy relativ øking i andre periode som er beregnet i forhold til første periode. Fra 218 er det en svak nedgang som kan tilskrives at skolekretsen stort sett ferdig utbygd med kun ett mindre gjenstående prosjekt (Kiwiutbyggingen) i tillegg til noe fortetting. Skolekapasitet Det er i framskrivingen tatt hensyn til at også opptaksgrensen mellom Brevik og Son er justert slik at en del elever fra nordre del av Brevik skolekrets nå inngår i Son skolekrets. Det er ikke mulig å endre grunnkretsene som skolekretsene er bygd opp av og som danner grunnlaget for framskrivingene. Justeringen gjøres manuelt. Denne skolekretsen er derfor noe atypisk både ved dette og ved at Hølenelevene midlertidig går på Son skole. Diagram 8: Son Son barneskole Kapasitet 6-12 år Klasseromsvurdering Son skole er en ny skole med fleksible undervisningsmuligheter. Det som kan være en utfordring er elevmengden på enkelte klassetrinn. I år er det for eksempel 85 elever på 1. trinn, hvilket er 2 flere enn i fjor. 14

15 Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Ca. 25 boliger kommer i Kiwiplanen, sistnevnte antas ferdigstilt i løpet av handlingsprogramperioden Det har også vært mye fortetting i området de senere år. 3.6 Brevik skolekrets Tabell 9: Brevik skole Framskirvingsperiode BBREVIK BS Antall år Gjen.periode i % 4,5 % 9,8% 1,6 % Gj. Pr år i periode,5 % 2.5 %,4 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Det er også for Brevik skolekrets tatt hensyn til grensejusteringer som overfører elever fra Brevik skolekrets til Son. Ifølge framskrivingen vil veksten i antall barn i grunnskolealder likevel øke med ca. 4.5 % til ca. 1 % i de to første periodene (Utbygging OBOS på Brevik og Liaveien) for så å flate ut mot slutten av framskrivingsperioden. Planlagte byggeprosjekter antas da ferdigstilt og nye tiltak som vil gi sterk vekst i området er ikke på nåværende tidspunkt planlagt, men kommunestyret har vedtatt å vurdere noe mer utbygging forbindelse med kommuneplanrulleringen. Klasseromsvurdering. Skolen har i dag til dels små klasserom med plass til 25 elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er nå ca. 32 elever, men skolen er vedtatt utbedret for 75 millioner kroner. Innenfor denne rammen vil det bli nye lokaler i tilbygg med personal i første etasje og klasserom i andre. For øvrig blir det rehabilitering av eksisterende bygg. Grunnlaget for anbudskonkurransen legger opp til en kapasitetsøking til 376 elever. Om dette kan innfris vil først bli klart når anbudskonkurransen er gjennomført primo desember 213. Byggestart forventes i februar/mars 214. Diagram 9: Brevik Brevik barneskole Kapasitet 6-12 år 15

16 Som det framgår av diagram 9, vil skolen ha god kapasitet i hele planperioden hvis overnevnte forutsetninger innfris. Hvis forventet kapasitetsutvidelse uteblir, ser skolen likevel ut til å kunne greie seg gjennom planperioden med den oppgradering/utvidelse som foretas. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: OBOS-prosjektet på Store Brevik kan nå iverksettes etter at skolesituasjonen for Brevik skole er avklart gjennom flytting av opptaksgrensene og utbedring av skolen. Når det gjelder Liaveien er denne utbyggingen snart ferdigstilt. 3.7 Risil ungdomsskole og ny ungdomsskole Tabell 1: Risil Framskrivingsperiode RISIL US Antall år Gjen.periode i % 7,7 % 8,8 % 14,9 % Gj. Pr år i periode 1,9 %,6 % 3,7 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Risil ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Bjørlien, Vestby og Garder. Aldersgruppa år øker med ca. 8-9 % i de to første handlingsprogramperiodene og ca. 15 % i den siste perioden. Det har de siste par år vært et spesielt lavt belegg på skolen (ca. 29 elever i 212 og 213). Dette er det korrigert for ved at estimert inntak på 327 i 213 er lagt til grunn (faktisk elevtall 313 er 32). Det er forventet en sterk elevøking til skolen på bakgrunn av den høye utbyggingen og befolkningsveksten i disse områdene. Diagram 1: Risil 6 Risil + ny ungdomsskole Kapasitet år 1 16

17 Skolekapasitet Risil ungdomsskole vil ifølge framskrivingene nå sin kapasitet i ca. 216, året etter at elevene overføres til ny ungdomsskole. Fra 219 og fram til slutten av framskrivingsperioden vil elevtallet stige med 5-6 elever. Det vil være god kapasitet på den nye skolen i hele framskrivingsperioden til å møte utviklingen. 3.8 Grevlingen ungdomsskole Tabell 11 Framskrivingsperiode GREVLINGEN US Antall år Gjen.periode i %,3 % 11 %,3 % Gj. Pr år i periode,1 % 2,8 %,1 % Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse Grevlingen ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Son, Brevik og Hølen. Vi ser av tabellen at situasjonen er stabil i kommende handlingsprogramperiode. Den neste perioden er preget av en sterk øking på 11 % for igjen å falle tilbake til en flat utvikling i siste handlingsprogramperiode. Dette er imidlertid gjennomsittstall og en topp kan komme i 225. Diagram11: Grevlingen Grevlingen ungdomsskole Kapasitet år Skolekapasitet Med sin ordinære kapasitet på 31 elever ville skolen fra 217 har fått et betydelig kapasitetsproblem. Utbygging gir imidlertid økt kapasitet til 36 elever fra august 214. Dette betyr at skolen vil være fullt utnyttet fra 217 med enkelte topper som svakt overstiger kapasiteten. Det kan ligge an til et midlertidig større hopp i 225, men dette er langt fram og det er usikkert i hvilken grad dette vil inntreffe. 17