VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET 22 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING 1. NOVEMBER

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Befolkningsutvikling i Akershus fra til Befolkningsutviklingen i Vestby Boligstrukturen i Vestby Framtidig boligbygging i Vestby... 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Forutsetninger for framskrivinger Utvidet framskrivingsperiode KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Son skolekrets Brevik skolekrets Vestby ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole OPPSUMMERING VURDERING AV HELE KOMMUNEN Barn -5 i hele kommunen Barn -12 i hele kommunen Ungdomsskoleelever i hele kommen Eldre (+) i hele kommunen Eksempel på lig aldersfordeling i kommunen Befolkningsframskriving for hele kommunen Forskjell i relativ vekst mellom fjorets og ets framskrivinger... 2

3 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Vestby kommune gjennomfører lige befolkningsframskriving basert på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for kommunen på skolekretsnivå. Kommunens framskrivinger har fortrinnsvis fokusert på barn i skolealder. I er det i tillegg gjort bearbeiding av data for barn fra - og eldre (+). Framskrivingsperioden er også utvidet fra 1 til, dvs. fram til og med Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Kommuneplanen viderefører krav om sentralisert og begrenset utbygging. Forestående sentrumsutbygging i Vestby er i samsvar med statlige og regionale krav om at % av ny boligbygging skal skje i Vestby sentrum som kollektivknutepunkt. De resterende 2% er avsatt til øvrige tettstedsområder. Det er lagt ut noen nye, mindre boligområder i Son og Hølen i tillegg til tidligere utlagte områder i Vestby, Bjørlien og Brevik. Kommuneplanen legger derfor opp til reduksjon av spredt boligbygging gjennom betydelige innstramminger i planens arealdel og bestemmelser. 1.2 Befolkningsutvikling i Akershus fra til 1.1. Den kraftige befolkningsveksten i Akershus fortsetter, men med noen endringer i veksten for Tabell 1: De største vekstkommuner i Akershus de enkelte kommunene. Som i fjor Kommune 5 Vekst %-Vekst kommer Vestby på fjerde plass, nå Lørenskog ,5 sammen med Ås og Ullensaker med Nannestad ,2 2.% vekst etter Lørenskog, Hurdal 2 5 3,1 Nannestad og Hurdal. Nannestad og Sørum er nye på lista over kommuner Vestby , med over 2% vekst, mens Oslo, Asker Ås , og Rælingen nå har falt ut fra denne. Ullensaker , Likevel har disse kommunene Eidsvoll 2,5 Selvfølgelige en sterk vekst i antall Sørum ,1 personer. N det gjelder de andre Kilde: Akershus fylkeskommune Follokommunene har Ski en øking på 1,%, Nesodden 1.4%, Enebakk 1%, Oppegd.% og Frogn.2%. Til sammen har Follo en Gjennomsnittlig befolkningsøking det siste et på 1.3%. Innvandringen er utslagsgivende for befolkningsutviklingen. Mange innvandrere flytter også til Akershus fra andre kommuner i landet. 1.3 Befolkningsutviklingen i Vestby Fra 19 til 1994 hadde kommunen en stabil befolkningsmengde varierende mellom personer, en gjennomsnittlig vekst på under 1% for hele denne perioden etter at veksten fra den store utbyggingen på -tallet hadde stabilisert seg. Fra 1995 til 1999 begynte en svak befolkningsvekst fra 11 til 11 i perioden, det vil si ca. 2.% for dette tidsrommet. Fra og med 2 har kommunen en hatt sterk, lig befolkningsutvikling som det framg av tabell 2. 3

4 Tabell 2: Oversikt over befolkningsutviklingen i Vestby 2-4 År Folketall pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto innflytting Folketilvekst i % (Absolutte tall i parentes) , () ,2 (24) , (29) ,9 (11) ,2 (15) ,3 (19) ,9 (2) (411) (2) (2) (5) (5) () (9) (3) (419) 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vi ser av tabell 2 at det er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) Diagram 1 som er hovedsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen Fødselsoverskudd og netto mellom fødte og døde) er en viktig faktor. innflytting Nettoflyttingen best av både innvandring og innflytting fra andre kommuner. Til sammen har kommunen i perioden 2 til 5 hatt en samlet befolkningsøkning på 3%. Enkelte har hatt en øking på over 3%. I var befolkningsveksten lavest med.9%, men dette er likevel en god svekst i nasjonal sammenheng F.overskudd Netto inn-flytting I ser vi av Diagram 1 at nettoinnflyttingen for perioden var rekordlav med kun 1 personer, mens fødselsoverskuddet var høyt med 92 personer. Kilde: SSB For ene 24 og 25 var det også en relativt lav befolkningsvekst, men nettoflyttingen begynte å stige mens fødselsoverskuddet sank til under halvparten av -nivået. Fra 2 ser vi en klar øking i begge komponenter fram til 4 der fødselsoverskuddet igjen synker, 4

5 mens netto innflytting øker sterkt til 3 personer i 5. Fødselsoverskuddet for 5 har imidlertid sunket til personer, det laveste siden 29. Innvandrere i Vestby Vestby har ca. 2 innvandrere. Som vi ser av Diagram 2 er europeere den største innvandringsgruppen til Vestby med til sammen 14 personer. Av disse kommer flest fra Polen og Sverige. I perioden -5 økte antall polakker fra 93 til og svensker fra 12 til 24. Ved utgangen av 5 utgjorde resten av europeerne ca. 11 personer hvorav godt over kom fra andre østeuropeiske land enn Polen. For øvrig er det Asia og Afrika som utgjør de største innvandringsgruppene med henholdsvis 92 og personer. Fra Asia er det Irak, Iran og Pakistan som dominerer med henholdsvis 115, 59 og 9 personer. Fra Afrika er det Somalia og Eritrea som er størst med henholdsvis 12 og 5. Diagram 2 Diagrammet viser innvandring til Vestby pr for ene -. Oceania er utelatt da det her kun dreier seg om 3-4 personer pr Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vestby Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Total innvandring Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en viktig faktor i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Diagram 3 viser oversikt over boligmassen i Vestby i perioden -. Tomannsboliger har økt fra 3 til 9 i perioden, det vil si ca. 13%, mens rekkehus etc. har økt fra 22 til 12 (22%). Blokkleiligheter har hatt størst øking fra 59 til 3 (%), de fleste er imidlertid mindre leiligheter på 2 og 3 rom. Eneboliger har økt fra 94 til det vil si ca..5% i perioden. SSB har imidlertid foretatt en metodeendring i som fører til færre registrerte boliger, spesielt eneboliger som det blir 2 færre av i 4 nå enn det var for 4 med den tidligere metoden 1 (4 er det siste et som gir grunnlag for sammenlikning). 1 SSB: «I forbindelse med Folke- og Boligtellingen i 1 ble det innført imputering av i underkant av boliger der det over tid hadde vært flere husholdninger enn boliger i samme bygg. Dette viste seg imidlertid å gi utilsiktede svingninger og manglende samsvar med igangsettingstall i byggearealstatistikken. Det imputeres imidlertid fortsatt boliger der folkeregisteret tilsier at fritidsboliger brukes som helsboliger. Folkeregisteret brukes også til å overstyre informasjon, eksempelvis ved manglende ferdigattest, dersom det er registrert bosatte i bygningen». 5

6 Diagram 3: Kilde: SSB Eksisterende boliger i Vestby fordelt på boligtype Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk enebolig Framtidig boligbygging i Vestby Status for boligbygging (tabell 3) inng som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er nylig ferdigstilte. Sentrumsplanen i Vestby sentrum er sendt på høring etter førstegangsbehandling. Forslaget har lagt til grunn at det legges til rette for en utbygging på ca. 3 boliger i løpet av framskrivingsperioden bare i Vestby sentrumsområde. Dette innebærer en økt satsing på leiligheter. Kommunen ønsker en blandet bosetting og vil prøve å legge til rette for dette, men sentrumsnære leiligheter blir ofte for dyre for familier i etableringsfasen. Ellers forventes videre utbygging på Pepperstad/Krusebyen og på Sole IV der det vil være en kontinuerlig utbygging framover mot ca. 5. Vestby syd (Brevik og Son) har hatt en sterk utbygging de seneste ene og har nå over innbyggere. Av tidligere prosjekter er det nå OBOS på Store Brevik med ca. 14 leiligheter som gjenst. Utbyggingen vil skje puljevis og er i gang, men her skjer det stadig prosjektendringer så det er vanskelig å forutse progresjonen. I kommuneplanen er det lagt ut et boligområde med anslagsvis 1 boliger på Kolås. Videre er et mindre område med 1 eneboliger på Labo klargjort for utbygging og formålsendring fra hytte til bolig på Skoglundåsen kan gi plass til opp mot 1 boliger. Reguleringsarbeidet her er i gang. Disse prosjektene inng i befolkningsframskrivingen. Det vil fortrinnsvis være eneboliger og rekkehus/tomannsboliger i disse områdene, samt omsorgsboliger på Solhøy i Son. Til sammen har Vestby en boligreserve på nærmere boliger som antas ferdigstilt i løpet av framskrivingsperioden. Utbyggingshastigheten vil selvfølgelig være konjunkturavhengig, men med så mange utbyggingsområder i kommunen (og nabokommunene), blir det konkurranse mellom prosjektene. Dette kan gå utover antatt framdrift i Vestby sentrum. Nye utbyggingsområder,

7 reguleringsendringer eller endring av utbyggingsavtaler som gir økt byggevolum bør derfor unngås. Dette vil også øke presset på kommunale forvaltningsoppgaver og motvirke vedtatt fortettingsstrategi der boligbygging først og fremst skal skje i tilknytning til kollektivknutepunktet Vestby sentrum. Som medlem av Follorådet har Vestby kommune, sammen med de andre Follokommunene, forpliktet seg til å begrense spredt boligbygging ved at % av nye boliger skal være sentralisert (Vestby sentrumsutvikling) og kun 2 % til andre eksisterende tettsteder, hvilket også er i tråd med nasjonale føringer for areal og transportutvikling. Kommuneplanen har derfor ikke lagt til rette for vesentlig ny utbygging. Tabell 3 gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretser og antatt utbyggingstempo i framskrivingsperioden. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, men kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med en god befolkningsvekst må derfor fortsatt antas å ligge fast da tilbudet på nye boliger vil være godt i lang tid framover med hovedvekt på Vestbys sentrumsområde.

8 Tabell 3: Oversikt over boligbygging 22 og 2 24 Skolekrets Boligfelt Utbygger status* Ant. Planlagt bygd -2 Sum Bygges Pepperstad D Block Watne R/S Pepperstad N Block Watne R/E/S Bjørlien Pepperstad F Grinda Nytt felt 4 4 Krusebyen R/E/S Hvitsten Fortetting R/E SUM Sentrum Knutepunktfort Sentrum Randsonefort Sole Såner Invest R/B Vestby Randem Husjordet AS SUM Garder Generelt Fortetting R/E SUM Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S 14 1 Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E SUM Alicenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo/nytt felt Fortetting R/E N. Brevik Fortetting Son Skoglundåsen Nytt felt R/S/E Kolås Fortetting K/S/E Solhøy oms. Nytt felt R/S 95 2 SUM Grand total R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering. 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivingene gjennomføres lig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av SSB og er basert på en demografisk kohortmodell som tar utgangspunkt i de siste enes registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innvandreroverskudd og innenlands flytting. SSB s forrige befolkningsframskriving ble gjort i 4. Den siste, som danner grunnlag for ets framskriving, er fra medio juni.

9 2.1 Forutsetninger for framskrivinger Befolkningsframskrivingene er et resultat av videreføring av historiske data sammen med skjønnsmessige forutsetninger om saksvariabler til befolkningsutviklingen. En del av disse forutsetningene er knyttet til antakelser om økonomi, fruktbarhet, dødelighet og innvandring der SSB forsøker å forutsi utviklingstrendene som framskrives i en rekke alternativer. I ve framskrivinger benyttes SSB's hovedalternativ (MMMM= middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) som grunnlag for kommunens beregninger. I tillegg gjør kommunen egne forutsetninger om boligbygging gjennom sin boligbyggeplan, en vurdering av utbyggingspotensialet i kommuneplan, reguleringsplaner, utbyggingsavtaler etc. der også utbyggernes antakelser om boligtyper og framdrift legges til grunn. Boligbyggeplanen er viktig for beregning av nettoflytting som den viktigste saken til befolkningsutviklingen. SSB antar i sine framskrivinger at arbeidsinnvandringen vil avta samtidig som det forutsettes en økt tilbakeflytting av arbeidsinnvandrere, spesielt til Sverige, Polen og andre østeuropeiske land. En svakere økonomisk situasjon i forhold til Europa vil også kunne gi lavere innvandring generelt i framskrivingsperioden da Norge kan framstå mindre attraktivt. Videre ser det ut til at fruktbarheten g ned og at kvinner stadig føder senere, hvilket kan medføre at mange ikke «rekker» å oppnå samme gjennomsnittlige fruktbarhet som i toppet 29 (1.9 barn pr. kvinne). Dødeligheten g også ned og medfører at befolkningen gjennomsnittlig blir eldre med færre kvinner i fruktbar alder. SSB har også endret beregningsmodellen for antall eksisterende boliger i kommunene hvilket for Vestby gir et lavere beregningsgrunnlag som beskrevet i punkt 1.4 med fotnote. 2.2 Utvidet framskrivingsperiode Framskrivingsperioden er i utvidet til mot tidligere 1. Dette øker usikkerheten og etter vanlig framskrivingsperiode på 1 ser vi at det utenom sentrumsutviklingen og Sole blir stadig færre boligprosjekter som ikke er ferdigstilt. De siste 5 ene av framskrivingsperioden er det ikke lagt inn nye boligprosjekter. N tilbudet på nye boliger blir mindre gir dette også lavere befolkningsutvikling generelt. Det er likevel viktig, spesielt i den situasjonen vi er i med «eldrebølgen», også å vurdere befolkningsutviklingen på lengre sikt for å få en oversikt over investeringsbehovet. Usikkerheten i tilknytning til et så langt tidsperspektiv må imidlertid understrekes. Dataene brytes også ned i aldersgrupper innenfor små geografiske områder(skolekretser) som medfører små utvalg som sammen med det utvidede tidsrommet gir økt usikkerhet. 2.3 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger SSB utarbeider ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å analysere mindre områder (for eksempel skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem). KOMPAS kan også håndtere data for planlagt boligbygging. Dette er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 4). SSB s data tar ikke hensyn til boligbygging, kun eksisterende boliger. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Befolkningsutviklingen framskrives spesielt med hensyn på barn fra -5, eldre + og skolebarn fordelt på grunnskoler og ungdomsskoler. Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Vestby ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son. 9

10 3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Framskrivingene bygger på forutgående statistikk med observerte tall. Disse tallene vil for skolebarn variere noe i forhold til det tilsvarende registrerte elevtallet (GSI) ved skolene, hvilket er naturlig da innskrivningsdata ikke nødvendigvis sammenfaller helt med de registrerte befolkningsdata for aldersgruppen i skolekretsen. Dette fordi en del barn kan gå på privatskoler, spesialskoler eller andre offentlige skoler. I det følgende vil den enkelte skolekrets framskrives til 24 der også barnehagedekning, behov for omsorgsplasser for eldre og skolekapasitet vurderes. Det presiseres at jo lenger ut i perioden vi kommer, jo mer usikre blir tallene. Grafene viser framskriving av de tre prioriterte befolkningsgruppene fordelt på sklasser for hver skolekrets og til slutt med en oppsummering av disse for hele kommunen gjennom framskrivingsperioden. Framtidig utbyggingstakt er det vanskelig å ha eksakt kunnskap om da dette også i stor grad styres av utbygger og boligmarkedet innenfor utbyggingsavtaler. N skolekretser deles uavhengig av grunnkretser svekkes muligheten til framskriving og resultater her blir en «manuell» beregning (gjelder nå spesielt Hølen og Brevik). Antall personer registrert i diagrammene henter data fra datamatrisen som har mange desimaler for beregningen som foretas. Maskinell bearbeiding kan derfor spesielt ved små utvalg gi et litt ujevnt samsvar mellom oppgitte tall og grafisk illustrasjon. 3.2 Bjørlien skolekrets Bjørlien er den tredje største skolekretsen i kommunen med 5 innbyggere pr Området ble kraftig utbygd på Pepperstad i -a med videre kontinuerlig utbygging på 2 tallet. Likevel forventes ikke barnetallet å øke like mye som anslått i tidligere da området, til tross for mange nye boliger, også har mange husholdninger med voksne uten hjemmeboende barn. I henhold til framskrivingene vil det om 1 og bli henholdsvis 393 og 39 innbyggere i plansonen. Utover de byggeprosjekter som er tatt med i framskrivingene over lengre tid, er det ikke åpnet opp for nye prosjekter, bortsett fra noe fortetting i Hvitsten. Etter antas planlagt utbygging i skolekretsen å være avsluttet, men fram til da forventes en utbygging på ca. - boliger pr., for det meste eneboliger, kjedede boliger og rekkehus. Felt D på Pepperstad er i avslutningsfasen og det siste feltet (N) forventes utbyggingen å starte om få. Utbyggingen er spesielt rettet mot boliger for barnefamilier, men det forventes også bygd mindre leiligheter. 1

11 Barn -5 Diagram BJØRLIEN -5 ÅR Bjørlien Bjørlien 1 Bjørlien 2 Bjørlien 3 Bjørlien 4 Bjørlien Diagram 4 viser at antall -5 inger samlet vil ha en tilbakegang fram mot 2fra ca. barn ned mot 2 barn. Antall barn øker i de påfølgende ene fram til 22 med totalt 3 barn. Det blir så igjen en jevn nedgang fram til 2 for deretter å stige jevnt til 5 i 24. I Bjørlien skolekrets er det i dag 22 barnehageplasser for 3-5 inger. De enkelte sklasser varierer mellom ca.4 og barn pr. slik det framg av diagram 4. Skolebarn -12 Antall barn i skolealder vil øke opp mot 4 i for så ha gå noe ned mot 2 hvorpå veksten av antall barn i grunnskolealder øker noe og så vidt passerer 4 igjen fram til 2 da det blir en nedgang med bunn i 241 på 3 barn, stigende igjen til 4 i 24. Antall grunnskolebarn pr. varierer mellom ca. og slik det framg av diagram 5 11

12 Diagram BJØRLIEN ELEVER -12 ÅR Bjørlien Bjørlien Bjørlien Bjørlien 9 Bjørlien 1 Bjørlien 11 Bjørlien Skolekapasitet: Skolen er nå fullt besatt og undervisningen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Diagram viser at skolen i perioden til kan få en kapasitetsutfordring. Klasseromsstrukturen gjør at fleksibiliteten til å tilpasse seg ikke er spesielt god. Risil ungdomsskole er revet og kan ikke brukes til avlastning. Ny skole blir en tre-parallell skole med plass til elever som vil dekke behovet med god margin ut hele planperioden. Utfordringer ligger i perioden fram til ny skole tas i bruk i august. Som det framg av Diagram vil antall skolebarn øke fra til nesten 4 fra -. Det reelle elevtall kan imidlertid bli noe mindre da KOMPAS-data ikke samsvarer helt med GSIdataene (jfr. 3.1). Det forventes ikke ny byggeaktivitet i området utover det som er avsatt (godkjent) i kommuneplanen. Det midlertidige presset som kan forventes ved skolesituasjonen vil være relativt begrenset og etter ferdigstillelse vil ny skole ha god kapasitet ut hele framskrivingsperioden. 12

13 Diagram BJØRLIEN -12 ÅR Kapasitet Bjørlien Totalt Kilde: Kompas Eldre + Diagram Bjørlien + Bjørlien + Bjørlien er, som nevnt, et etablert boligområdet fra - a der vi framover vil se en markant øking i antall eldre over. Fra dagens nivå på personer fram til 1 personer i 2, en øking på 4% i løpet av en 15-s periode. Etter ca. 2 flater kurven ut, men det blir fortsatt en liten øking fram mot 24 der vi antar å ende opp med litt over 1 personer i aldersgruppa +. 13

14 Diagram BJØRLIEN - ANTALL ELDRE Diagram viser antall personer registrert i kommunen pr fordelt på sklasser. Dette framskrives for ene 22 og 24. Personer over antas å øke betraktelig framover. Som diagrammet viser, ble det i 5 registrert 4-5 personer på hvert strinn mellom og 5. Personer over denne alderen finner vi kun en og annen av. Ser vi på framskrivingset 22 er det et betydelig økt antall eldre i skolekretsen, spesielt i aldergruppen -4. Den største forskjellen finner vi hos 3-inger som det er 4 av i 5 og henholdsvis 22 av i 22 og 15 i 24. Dette tilsvarer en øking på % og 35%. Fra ca. 91 synker 5 registreringene og 22 framskrivingene sterkt, mens det i 24 er dobbelt så mange i alderen 9+ som i de to andre periodene. 3.3 Vestby skolekrets Vestby er den største skolekretsen i kommunen med 49 innbyggere pr Området best av mange boliger fra -tallet spesielt på Randem og i sentrumsområdet. Det har også vært en kontinuerlig sterk utbygging blant annet på Husjordet i den sydlige delen av Randem. Dette feltet er nesten ferdigstilt. Sole har hatt en sterk utbygging og her bygges det ca. nye boliger lig fram til midten av 2-tallet. Ved knutepunktsfortetting av sentrum antas det en utbyggingstakt med inntil 1 boliger pr. fram mot slutten av framskrivingsperioden. Sentrumsfortettingen forventes å gi ca. 3 boliger og i tillegg 1 boliger til n Sole og Randem er ferdig utbygd. I henhold til framskrivingene antas det om 1 og bli ca. 1 og 12 innbyggere i plansonen. Området er kommunens prioriterte utviklingsområde og vil stå for mesteparten av boligveksten framover. Sentrumsprosjektet er ikke tidligere tatt særlig hensyn til i framskrivingene da det før nå ikke har vært konkrete nok avklaringer til å tallfeste dette (nå er imidlertid et forslag til områderegulering førstegangsbehandlet og sendt på høring). Hvordan befolkningssammensetningen endelig vil bli avhenger av om kommunen lykkes med en politikk som sikrer en blandet bosetting i de attraktive sentrumsområdene eller om dette utvikles til et kjøpesterkt + område. Nedenfor beskrives antatt befolkningsutvikling der det er lagt til grunn en normal befolkningssammensetning der blokker dominerer, men der det også endel småhus/rekkehusleiligheter. Den sterke befolkningsutviklingen stabiliserer seg den siste 5-s perioden av framskrivingstidsrommet. Dette skyldes, i tillegg til usikkerheten så langt fram i tid, også at sentrumsutviklingen da antas stort sett å være ferdig og at det ikke er lagt inn nye boligområder så langt fram. 14

15 Barn -5 Diagram Antall VESTBY -5 ÅR Vestby Vestby 1 Vestby 2 Vestby 3 Vestby 4 Vestby Som det framg av Diagram 9 vil det før 22 være ca. 3 barn i aldersgruppa -5 i skolekretsen, men etter dette vil det være en sterk og jevnt utvikling som stopper opp i 241 med ca. barn. Dette høye nivået holder seg ut planperioden. Antallet barn for hvert strinn og framskrivings framg av diagrammet. Antallet varierer fra ca. til 1 for hvert strinn gjennom framskrivingsperioden. Vestby skolekrets har i dag totalt 3 barnehageplasser for 3-5 inger. Dette gjelder både private og kommunale barnehager. 15

16 Elever -12 Diagram 1 VESTBY ELEVER -12 ÅR Den samlede befolkningsutviklingen av barn i grunnskolealder er høy og sterkt økene i Vestby skolekrets. Dette varer gjennom hele perioden. I 5 varierer sklassene mellom ca. og barn, mens i 24 har forskjellen mellom sklassene stabilisert seg på ca. 12. Antallet barn for hvert strinn og framskrivings framg av diagrammet. 1

17 Diagram 11 KAPASITET VESTBY GRUNNSKOLE År Kilde: Kompas Kapasitet Vestby Totalt Kapasitet Vestby Totalt Skolekapasitet Skolen vil ha god kapasitet i et 1-s perspektiv. Fra 2 blir imidlertid skolen fullt besatt og etter dette øker antallet skolebarn sterkt fram til 24 med anslått 3 barn. Det vil bli overført 15-1 elever på lig basis fra Svingen i Hølen da den nye grunnskolen her kan få noe kapasitetsproblem fram til 22. Denne overflyttingen ser Vestby skole ut til å ha kapasitet til å ta for gjeldende tidsrom. Eldre + Diagram VESTBY Som de framg av diagram 12 vil Vestby skolekrets i framskrivingsperioden få en betydelig øking av eldre over, fra ca. 19 til 1, dvs. en øking på 4%. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for boliger for eldre dette området. Dette gjelder ikke kun heldøgns omsorgsplasser men også serviceboliger eller andre typer tilpassete boliger. Økingen i antall eldre stiller også krav til mer omfattende helsetjenester og ikke minst forebyggende folkehelsetiltak som er spesielt viktig for denne aldersgruppa. Dette kan det tilrettelegges for også i forbindelse med den forestående sentrumsutviklingen der det bør

18 tas tilstrekkelig hensyn til blant annet universell utforming i tilrettelegging av området. Dette blir ikke minst viktig n vi ser på den atypiske kurven for Vestby skolekrets, der antall eldre ikke flater ut etter den ordinære 1-s framskrivingen slik tendensen er for de andre skolekretsene, men utviklingen her er bratt stigende gjennom hele framskrivingsperioden. Diagram 13 Diagram 13 Viser hvordan VESTBY + personer på og eldre fordeler seg etter alder i 5 og hvordan denne utviklingen vil se ut i ordinær framskrivingsperiode 22 og forlenget framskriving til 24. Vi ser at det i denne plansonen er 2 personer på i 5, i 22 blir det 2 på som i 24 øker til 12. Dette tilsvarer en øking på 1% og 39% i forhold til dagens nivå. Etter hvert som alderen øker, minker selvfølgelig antall gjenlevende personer, men forskjellen mellom aldersutviklingen i de tre tidskategoriene er fortsatt stor. I 5 og første framskrivingsperiodene nærmer framskrivingene seg hverandre fra salder og er nærmest sammenfallende fra 9-s alder, men det er her mot slutten kun snakk om ca. fem personer. I 24, ser vi imidlertid at de eldre blir betydelig eldre og sammenfaller med de andre kurvene først ved ca. 9-9 s alder. 3.4 Garder skolekrets Garder er den minste skolekretsen i kommunen med 1 innbyggere pr I kommuneplanen er det vist tilbakeholdenhet med å avsette nye boligområder i spredtbygde strøk og det er innført strenge bestemmelser for boligbygging med krav om reguleringsplan i disse områdene for ikke å stimulere til mer spredt boligbygging i kommunen i tråd med kommunale og overordnede myndigheters krav om sentralisert utbygging. Det er derfor ikke lagt opp til nye boligprosjekter i skolekretsen, men det har nylig vært en del utbygging blant annet på Bjørkeskaug som har bidratt til en vedlikeholdsvekst. Det er også noen mindre avsatte boligområder i kommuneplanens arealdel spredt rundt i Garder og som det hittil ikke har vært stor interesse for å utnytte. Selv om noe av dette skulle realiseres, forventes antall barn i skolealder å holde seg relativt stabilt i skolekretsen. I henhold til framskrivingene vil det om 1 bli ca. 4 og om ca. innbyggere i plansonen. Dette vil være litt lavere enn dagens nivå. Barn -5 Det er nå nærmere barn mellom og 5 i skolekretsen. Barnetallet ser ut til å avta utover i framskrivingsperioden og stabilisere seg på - barn pr. strinn, dvs. at det totale antall barn i denne aldersgruppen vil bli liggende på ca. personer etter 22. Grafen gir imidlertid inntrykk av at det vil øke litt på etter 24. Dette fordi dataene er basert på sekssifrede 1

19 desimaler og grafene blir da gjenstand for forhøying, mens i framstillingene bruker vi hele tall for personer. Barnehagedekningen i området for barn fra 3 og oppover er på 4 plasser. Diagram 14 GARDER -5 ÅR Garder Garder 1 Garder 2 Garder 3 Garder 4 Garder

20 Skolebarn -12 Diagram15 GARDER -12 ÅR Garder Garder Garder Garder 9 Garder 1 Garder 11 Garder Fram til ca. 224 vil det være ca. - barn i grunnskolealder i Garder. De første ene vil, som det framg av diagrammet, antall personer i de forskjellige skull variere en del, men dette ser ut til å stabilisere seg fra 2 med ca. - personer i hvert skull. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen er fådelt med tre grupper der trinnene 1-4 og 5- g sammen. 2

21 Antall Diagram 1 GARDER -12 ÅR Kapasitet Garder Totalt 1 År Kapasitet Garder Totalt På bakgrunn av den nylige gjennomførte boligbyggingen på bl.a. Bjørkeskaug, er elevtallet Noe høyere (5- flere barn i skolealder) fram til 222 enn i forhold til fjoret. Ellers ligger nivået likt framover. Skolekapasiteten er god i hele planperioden. Eldre Det er for få eldre i skolekretsen til at deg gir noen mening og framstille dette grafisk. I 5 er det 13 personer mellom og 93 og i 22 og 24 er det personer i denne aldersgruppa. 3.5 Hølen skolekrets Hølen er den nest minste skolekretsen i kommunen med 1 innbyggere pr Hølen er et veletablert boligområde, preget av eneboliger/tomannsboliger. De siste par tre ene har det vært stor utbygging, først i Svingen og nå på Molvika. Sistnevnte antas å ferdigstilles i løpet av 4-5. Det bygges fortrinnsvis eneboliger og kjedede boliger i Hølen. I henhold til framskrivingene vil det om 1 og bli henholdsvis ca. 2 og 2 innbyggere her.

22 Barn -5 Diagram HØLEN -5 ÅR Hølen Hølen 1 Hølen 2 Hølen 3 Hølen 4 Hølen 5 Den beskrevne utbyggingen medfører at antall barn fra -5 fram mot 22 øker med en topp på ca. 195 i 9. Deretter g antall barn i denne aldersgruppa noe tilbake og stabiliserer seg på ca barn, men med en svakt vekst mot 15 barn de siste 5 ene i framskrivingsperioden. Fordelingen på strinn i det enkelte av framskrivingsperioden vises i diagrammet. 22

23 Barn -12 Diagram Diagrammet viser at det vil bli en markant vekst i antall barn i skolealder fra 1 i 5 og opp til nesten 22 i 2. Deretter stabiliserer veksten seg på ca. 2 elever fram til 2 der vi f en moderatøking mot elever de siste 5 ene av framskrivingsperioden. Fordelingen av antall barn i skolekretsen pr. strinn for det enkelte framskrivings framg av diagram 1 som ikke tar hensyn til nedenfor omtalte flytting av skolegrense. For dette henvises det til diagram 19. Kapasitet HØLEN -12 ÅR Hølen Hølen Hølen Hølen 9 Hølen 1 Hølen 11 Hølen Ny skole er åpnet og Hølenelevene som har gått på Son skole har flyttet tilbake til den nye skolen. Denne er også som den gamle skolen bygd som en-parallell skole med plass til 2 elever. Fjorets framskrivinger viste at kapasiteten ville være god fram til 22 for så å være fullt besatt. Årets framskrivinger tyder på at skolen alt vil få kapasitetssprekk i, som det framg av diagram 19. I perioden 9 til 22 vil det være ett overbelegg med topp i Dette flater ut i 22 da det vill være ca. 2 elever stabilt fram til 2 hvor det igjen

24 Antall kan forventes en kapasitetsbrist. Forskjellen mellom fjorets og ets framskriving kan tilskrives en raskere utbygging av feltene enn tidligere antatt. Underkapasiteten de nærmeste ene kan kompenseres ved at dette er en helt ny skole med gode tilpasningsmuligheter. Diagram 19 HØLEN -12 ÅR Kapasitet Hølen Totalt Hølen-Svingen År Kapasitet Hølen Totalt Hølen-Svingen Kilde; KOMPAS Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom GSI-tallene og framskrivinger (jfr. 3.1). Det er også blitt besluttet at elever fra Svingen skal overflyttes til Vestby skole. Dette fanger ikke befolkningsframskrivingene opp, men med utgangspunkt i de barn i skolepliktig alder som nå bor i Svingen er det foretatt en relativ, lig beregning av hvordan dette innvirker på skolekapasiteten. Det dreier seg om henholdsvis 15 og 1 barn færre avhengig av hvilket det gjelder. Denne justerte kapasiteten er vist ved den grønne linja i diagram 19. Vi ser her at skolen vil være fullt besatt i selv med elever overflyttet til Vestby. Før og etter dette vil det være god kapasitet ved skolen, men hvis Svingen fortsatt skulle ha tilhørt Hølen skole, ville skolen være fullt besatt ut hele framskrivingsperioden og i tillegg ha noe kapasitetsproblemer fra til

25 Eldre (+) i Hølen Diagram Hølen + Hølen + Antall eldre vil som det framg av diagram 2 ha en forholdsvis moderat øking av personer + fram til ca Deretter øker antallet sterkt fra ca. eldre til 1 i 2. Etter dette avtar økingen og ender på ca. 11 personer i 24, hvilket tilsvarer en øking på 5% i framskrivingsperioden. Hølen er et gammelt, veletablert tettsted og vil derfor også få en høy andel av eldre i plansonen. Fra ca. 5 ser veksten ut til å avta, men stabiliserer seg på ca. 11 personer. Diagram Viser hvordan personer på og eldre vil fordeler etter registrert alder i 5 og hvordan denne utviklingen vil se ut i slutten av 1-s framskrivingsperioden (22) og forlenget framskriving (24). Den største forskjellen mellom disse tidsintervallene finner Diagram HØLEN vi blant 2-inger der det i 5 er 2, mens det i 22 og 24 er henholdsvis 13 og 1. Etter hvert som alderen øker, minker selvfølgelig antall gjenlevende personer, men forskjellen mellom aldersgruppene er fortsatt stor i de tre tidskategoriene, før det begynner å jevne seg ut for de to første tidskategoriene ved 9-9 salderen for så raskt å nærme seg, mens det i 24 fortsatt vil være noen igjen fram til 99. Dette gjelder ganske få personer, så tallene blir noe usikre.

26 3. Son skolekrets Son er den fjerde største skolekretsen i kommunen med 2 innbyggere pr Området best av stort sett gammel utbygging i Son sentrum og på -tallet utbygges blant annet Kolås, Nordre Brevik, Deør og Strømbråten. Det har hele tiden pågått en del utbygging i form av fortetting og mindre prosjekter, men tidlig på 2-tallet skjøt denne utbyggingen fart, men er nå stort sett ferdigstilt bortsett fra noen nye prosjekter på Kolås, Labo, Skoglundåsen og Alicenborg, samt omsorgsboliger på Solhøy. Til sammen utgjør dette et utbyggingspotensiale på ca. boliger som forventes ferdigstilt i løpet av en ti-s periode. Dette er det tatt hensyn til i framskrivingene der det om 1 og bli henholdsvis ca. 29 og 2 innbyggere i Son. Det vil for det meste bygges eneboliger og kjedede boliger i skolekretsen. Barn -5 Diagram SON -5 ÅR Son Son 1 Son 2 Son 3 Son 4 Son Son hadde i 5 ca. 14 barn under. Fra til synker dette til ca. 1 barn for så å ta seg opp til et maksimum på nær 1 i 2. Deretter vil utviklingen være avtagende til rundt 24 med ca. 1 barn på det laveste. Fra 2 tar igjen antall barn seg opp noe og 2

27 ender på ca. 14 i 24. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivings framg av tabellen. Skolebarn -12 Diagram SON -12 ÅR Son Son Son Son 9 Son 1 Son 11 Son Antall barn i grunnskolealder i Son var ved utgangen av 5 ca. 24. Dette vil synke fram mot 22 hvoretter antallet tar seg noe opp med maksimum i 2 på 2 barn for så å avta noe mot 24, ned til ca.. De siste ene blir det så noe øking mot 22 barn. Fordelingen av antall barn pr sklasse og framskrivings framg av diagrammet. Skolekapasitet Son skole har stor overkapasitet i hele planperioden, også med de elever som er overført fra Brevik skolekrets. Siden skolen knapt er halvfull og vil holde seg slik ut planperioden, er det ingen hensikt å gjøre beregninger for tillegget av «Brevik-elever» på skolen. For estimering av dette antallet, henvises til Brevik skolekrets nedenfor. Elevene fra Hølen som en periode gikk på Son skole har nå flyttet tilbake til Hølen skole. 2

28 Antall Diagram 24 SON -12 ÅR Kilde: Kompas År Kapasitet Son Totalt Som det framg av diagram 24 vil skolekapasiteten på Son skole være god i hele framskrivingsperioden. Eldre + Diagram SON + 2 Det vil gjennom framskrivingsperioden også i Son være en markant øking av personer over. Det er nå ca. personer som vil øke til ca. 2 ved utgangen av 1- sframskrivingen i 22. Etter dette avtar veksten noe men er betydelig fram til 5 da det flater ut på ca. 2 personer. Eldre i Son bor ofte i eneboliger. Med dagens høye, sentrale leilighetspriser er det mindre sannsynlig at disse vil flytte til leilighet og frigi eneboligene sine til barnefamilier. Dette er en medvirkende sak til at barnetallet i Son ser ut til å synke framover, selv med noen nye, mindre prosjekter.

29 Diagram Diagram 2 viser hvordan personer på og eldre vil fordeler etter registrert alder i 5 og hvordan denne utviklingen vil se ut i slutten av 1-s framskrivingsperioden (22) og forlenget s framskriving (24). Data for Son 5 viser at det er mellom 14 og 1 personer i begynnelsen av -a. For 22 er det på, hvilket også er over 1 flere enn i 24. Imidlertid faller også antallet eldre i 22 raskt fra ca. 1 på - til en 95 ing. I 24 det noen flere eldre fra, men dette er små tall. Tendensen er imidlertid at de eldre lever lenger for lenger ut i framskrivingsperioden en kommer. 3. Brevik skolekrets 9 SON Brevik er den nest største skolekretsen i kommunen med 35 innbyggere pr Utbygging i skolekretsen tok for alvor fart i 19 og det har senere vært en kontinuerlig utbygging i store deler av Brevik, både eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse. Utbyggingen er nå avtagende og det st igjen ca. et par hundre boliger som er klare for utbygging de neste ene. Også her begynner befolkningen og eldes og barna flytter ut. Man må anta det vil ta tid før mange av disse eneboligene frigjøres til barnefamilier med de høye leilighetsprisene som gjør at eldre i større grad antas å være tilbakeholdne med å flytte. I henhold til framskrivingene vil Brevik om 1 ha 3515 innbyggere og om 35. Dette er en liten nedgang i forhold til dagens situasjon, men boligtilbudet anses å bremse opp etter hvert som de siste feltene ferdigstilles. Nye boligområder er ikke avsatt i kommuneplanen

30 Barn -5 Diagram 2 BREVIK -5 ÅR Brevik Brevik Brevik Brevik Brevik Brevik Antall Det er ca. 2 barn under på Brevik. Dette synker sakte fram mot 22 til ca. 2 barn og videre ned mot 22 i 24. Tallet stiger noe igjen de siste ene av framskrivingsperioden og ender på ca. 2 barn i 24. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivings framg av diagram 2. Barn -12 Antall barn i denne aldersgruppa er høyest i med 41 barn. Antallet g jevnt nedover til 22 med ca. 5 barn. Dette nivået holder seg ut framskrivingsperioden. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivings framg av diagram 2. Diagrammet viser tallene for antall skolebarn som antas å bo i den opprinnelige Brevik skolekrets. N det gjelder fordelingen mellom Son og Brevik skole vises det til diagram.

31 Diagram 2 BREVIK -12 ÅR Brevik Brevik Brevik Brevik 9 Brevik 1 Brevik 11 Brevik Klasseromsvurdering. Skolen har i dag til dels små klasserom med plass til elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er nå ca. elever. Dette til ny skole st ferdig i januar.

32 Antall barn i grunnskolealder Diagram SKOLEKAPASITET BREVIK -12 ÅR MED ANSLAG FOR ELEVFORDELING TIL SON År Kapasitet Brevik Totalt Brevik delt Som det framg av diagram vil Brevik skole udelt være fullt besatt fram til og med. Etter vil antall barn i grunnskolealder i den opprinnelige Brevik-kretsen ligge på ca. elever ut hele planperioden. Det er vedtatt å bygge ny tre parallell skole på Brevik som skal stå ferdig i januar med kapasitet til elever. Kommuneplanen åpner ikke opp nye utbyggingsprosjekter i skolekretsen bortsett fra noe fortetting. Ny skole vil få overkapasitet i hele planperioden. For å utnytte ny kapasitet bedre, kan det være en mulighet å gå tilbake til den opprinnelige Brevik skolekrets. Dette vil redusere elevtallet ved Son barneskole noe, men uansett vil det også her være en betydelig overkapasitet i hele planperioden. For å vise belegget ved skolen med den ordinære Brevik skolekrets, er det lagt inn en linje i diagrammet (Brevik udelt) som illustrerer dette. For disse tallene ligger det til grunn et estimat der det er ca. % barn i barneskolealder i hver av de delte sonene i skolekretsen. I tillegg antas at ca. 1 % av elevene som skulle gått på Son skole har fått anledning til å gå på Brevik skole, slik at vi f en relativ fordeling på Brevik Son med ca. % og 4 %. Disse tallene er ikke framskriving, men beregninger med grunnlag i framskriving av hele Brevik skolekrets. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: OBOS-prosjektet på Store Brevik utbygges nå med tilsammen ca.14 gjenstående boliger. Det antas at denne utbyggingen er ferdigstilt i løpet av en 1-speriode.

33 Eldre + Diagram Brevik + Det er i 5 registrert 93 personer på eller eldre i Brevik skolekrets. Som for de andre skolekretsene vil også antall eldre øke sterkt her til ca. 2 i 2. Veksten jevner seg da ut og synker litt de siste 5 ene 5ene fram til 24 er det ender opp med ca. 2. Diagram viser antall personer registrert i kommunen pr fordelt på sklasser. Dette framskrives for ene 22 og 24. Fra - s alder ser vi øking fra ca. 5 til 12 personer i Brevik i 5 før antall eldre avtar Diagram mot ved 99. I grafen for BREVIK + 22 ser vi en betydelig øking der - inger utgjør personer i perioden. På det meste utgjør dette en forskjell på 2% flere i 22. For 24 grafen er imidlertid situasjonen litt annerledes da det i dette et er 5 litt færre eldre mellom og (22-1 i perioden). Fra 5 s alder blir det flere over 5 i 24 og helt fram mot 99. På det meste er det -9 personer mer i 24 enn både i 5 og

34 3. Vestby ungdomsskole Diagram VESTBY ÅR Bjørlien krets Vestby krets Garder krets Kapasitet Vestby ungdomsskole År Bjørlien krets Vestby krets Garder krets Kapasitet Vestby ungdomsskole Kilde: kompas Skolekapasitet Vestby ungdomsskolekrets vil ifølge framskrivingene ha en jevn øking fra 5 og fram til slutten av framskrivingsperioden med ca. til 5 personer i ungdomsskolealder. Ungdomsskolen ble ferdigstilt i august 5 og vil ha god kapasitet fram til 24 da den nærmer seg fullt belegg. N Det gjelder antall elever fra de enkelte skolekretsene, ser vi at Det for Garder dreier seg om ca. 2 personer i ungdomsskolealder for hele framskrivingsperioden. Bjørlien har nå 13 barn i aldersgruppa og dette vil øke til 1 i løpet av perioden. Vestby har det største antall barn i ungdomsskolealder og den sterkeste økingen. Det er i 5 11 personer og dette stiger til i 24. Utviklingen av Vestby sentrum ser likevel ikke ut til å skape spesielle problemer for ungdomsskolen.

35 3.9 Grevlingen ungdomsskole Diagram GREVLINGEN ÅR Brevik krets Hølen krets Son krets Kapasitet Grevlingen Skolekapasitet Diagram viser at det vil være tilfredsstillende kapasitet fram til 224, men enkelte tangerer antall ungdomsskolebarn i skolekretsen skolens kapasiteten. Etter 2 f skolen bedre kapasitet. Antall barn i ungdomsskolealder i inntaksområdet synker da sakte ned mot personer i 5. Senere f vi en svak øking mot i 24. Hølen har færrest personer som skal begynne på skolen, stykker i 5 som øker jevnt til ca. mot slutten av perioden. Son har i 5 95 i grunnskolealder som øker på til ca. 11 om 1, for deretter å synke svakt til 1 personer i 24. Brevik tilfører flest personer til Grevlingen skole, ca. 1 i 5. Dette øker noe på fram til 9 hvor det sakte g noe tilbake og ender opp med ca. 14 personer i