VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING. NOVEMBER 21

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Befolkningsutvikling i Akershus fra til Befolkningsutviklingen i Vestby Boligstrukturen i Vestby Framtidig boligbygging i Vestby... 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Forutsetninger for framskrivinger Utvidet framskrivingsperiode KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Son skolekrets Brevik skolekrets Vestby ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole OPPSUMMERING VURDERING AV HELE KOMMUNEN Barn -5 i hele kommunen Barn -12 i hele kommunen Ungdomsskoleelever i hele kommen Eldre (+) i hele kommunen Eksempel på lig aldersfordeling i kommunen Befolkningsframskriving for hele kommunen Forskjell i relativ vekst mellom fjorets og ets framskrivinger... 2

3 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Vestby kommune gjennomfører lige befolkningsframskrivinger basert på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for kommunen på skolekretsnivå. SSB har ikke oppdatert data i 21. Datagrunnlaget fra byrået er derfor det samme som i fjor, men oversikten over forventet boligbygging er oppdatert i 21 av kommunen. Framskrivinger fokuserer på førskolebarn, skolebarn og eldre (+). Framskrivingsperioden er satt til 3, dvs. fram til og med Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Kommuneplanen viderefører krav om sentralisert og begrenset spredt utbygging. Forestående sentrumsutbygging i Vestby er i samsvar med statlige og regionale krav om at % av ny boligbygging skal skje i Vestby sentrum som kollektivknutepunkt. De resterende 2 % er avsatt til vedlikeholdsvekst for øvrige prioriterte tettstedsområder. Det er i gjeldende kommuneplan lagt ut noen nye, mindre boligområder i Son og Hølen i tillegg til tidligere avsatte boligområder i Vestby, Bjørlien og Brevik. Kommuneplanen legger opp til reduksjon av spredt boligbygging gjennom betydelige innstramminger i planens arealdel med bestemmelser. Dette arbeidet videreføres og forsterkes i pågående kommuneplanrullering. 1.2 Befolkningsutvikling i Akershus fra til Tabell 1: De største vekstkommuner i Akershus med lig vekst over 2 % Kommune Vekst %- Vekst Gjerdrum ,5 Nannestad ,2 Lørenskog ,9 Vestby , Ullensaker , Hurdal , Eidsvoll ,5 Nes (Akershus) ,2 Kilde: Akershus fylkeskommune Den kraftige befolkningsveksten i Akershus fortsetter, men med noen endringer i veksten for de enkelte kommunene. Som i fjor kommer Vestby på fjerde plass, nå sammen med Ullensaker med 2.% vekst etter Lørenskog, Nannestad og Gjerdrum, sistnevnte på førsteplass med 3.5 % vekst. Sørum har falt ut av lista med over 2 % og er erstattes av Nes i Akershus med 2.2 %. Nes er ny på lista over kommuner med over 2 % vekst, mens Oslo, Asker og Rælingen har falt ut. Likevel har sistnevnte kommuner selvfølgelig en sterk vekst i antall personer. N det gjelder de andre Follokommunene har Ås en øking på 1, %, Ski en øking på 1,4 %, Nesodden 1.3 %, Enebakk.5 %, Oppegd. % og Frogn.3 %. Innvandringen er 3

4 utslagsgivende for befolkningsutviklingen. Mange innvandrere flytter også til Akershus fra andre kommuner i landet. 1.3 Befolkningsutviklingen i Vestby Fra 19 til 1994 hadde kommunen en stabil befolkningsmengde varierende mellom personer, en gjennomsnittlig vekst på under 1% for hele denne perioden etter at veksten fra den store utbyggingen på -tallet hadde stabilisert seg. Fra 1995 til 1999 begynte en svak befolkningsvekst fra 11 til 11 i perioden, det vil si ca. 2.% i dette tidsrommet. Fra og med 2 har kommunen en hatt sterk, lig befolkningsutvikling som det framg av tabell 2. Tabell 2: Oversikt over befolkningsutviklingen i Vestby 2-21 År Folketall Fødte pr Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto inn innflytting Folketilvekst % (Absolutte tall i parentes) , (4) ,2 () , (29) ,9 (11) ,2 (1) ,3 (19) ,9 (5) (411) () (2) (335) (5) (4) (3) (3) (419) (4) Kilde: SSB 4

5 Diagram Kilde: SSB Fødselsoverskudd og netto innflytting Fødselsoverskudd Netto innflytting Vi ser av tabell 2 at det er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) som er hovedsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) er en viktig faktor. Nettoflyttingen best av både innvandring og innflytting fra andre kommuner. Til sammen har kommunen i perioden 2 til 21 hatt en samlet befolkningsøkning på ca. 41 %. Enkelte har hatt en øking på over 3%. I 23 ser vi av Diagram 1 at nettoinnflyttingen for perioden var rekordlav med kun 1 personer, mens fødselsoverskuddet var høyt med 92 personer. For ene 24 og 25 var det også en relativt lav befolkningsvekst, men nettoflyttingen begynte å stige mens fødselsoverskuddet sank til under halvparten av 23- nivået. Fra 2 ser vi en klar øking i begge komponenter fram til 214 der fødselsoverskuddet igjen synker, mens netto innflytting øker sterkt til 3 personer i 215. Fødselsoverskuddet for 215 har imidlertid sunket til personer, det laveste siden 29. I 21 har fødselsoverskuddet økt igjen til 11 personer mens netto innflytting har falt litt til 33 personer. Diagrammet viser at det er netto innflytting som betyr mest for befolkningsøkningen. Innvandrere i Vestby Vestby har ca. 2 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Som vi ser av Diagram 2 er europeere den største innvandringsgruppen til Vestby med til sammen 1 personer ved inngangen til 21. Av disse kommer flest fra Polen og Sverige. I perioden økte antall polakker fra 93 til 3 og svensker fra 12 til 2. Ved utgangen av 21 utgjorde resten av europeerne 9 personer, hvorav ca. kommer fra andre østeuropeiske land enn Polen. For øvrig er det Asia og Afrika som utgjør de største innvandringsgruppene med henholdsvis og 3 personer. Fra Asia er det Irak, Iran og Pakistan som dominerer med 129, og 113 personer. Fra Afrika er det Somalia og Eritrea som er størst med henholdsvis og personer. 5

6 Antall boliger Diagram 2 Diagrammet viser innvandring til Vestby pr for ene 21 til 21. Oceania er utelatt da det her kun dreier seg om 3-4 personer pr. Kilde: SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vestby Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en viktig faktor i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Diagram 3 viser oversikt over boligmassen i Vestby i perioden 213 til Diagram 3: Eksisterende boliger i Vestby fordelt på boligtype Enebolig 3 1 Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk År Kilde: SSB Modell for avgrensing av boligpopulasjonen er nå endret, slik at det blir et brudd i statistikken før og etter 212. Vi forholder oss derfor til perioden der tallene viser boligmengden ved inngangen av hvert, dvs. pr Vi ser av diagram 3 at eneboliger har økt fra 3 til 1 i perioden, en øking totalt på 2 boliger (ca..5 %). Tomannsboliger har økt fra 23 til 9, en øking på 129 boliger (ca %). Rekkehus, kjedehus og andre småhus har økt fra til 129 med til sammen

7 Antall boliger i prosent 14 leiligheter (ca. 2 %). Blokkleiligheter har hatt størst øking fra 92 til 9 dvs. (ca %), de fleste er imidlertid mindre leiligheter på 2 og 3 rom. Ser vi på den prosentuelle, lige økingen i forhold til boligtyper de siste fire ene (Diagram 4) har utviklingen i antall eneboliger holdt seg ganske stabilt med en øking de to tre siste ene på gjennomsnittlig ca. 1. %. Tomannsboliger har, bortsett fra en liten nedgang i 215 en relativt sterk vekst på nærmere 5 % ved inngangen til 21. Gjennomsnittet for perioden er 3.5 %. Rekkehus, kjedehus og andre småhus har hatt en lavere øking med ca. 2.5 % i 21 i forhold til ca. % i 21. Gjennomsnittlig for de aktuelle ene har denne boligtypen hatt ca. 4. % øking. Blokkleiligheter har økt med ca. 5 % i 21. Oppsummert viser diagram 4 at eneboliger har en forholdsvis svak vekst på i underkant av 2 %, men med over 4 slike boliger i kommunen er likevel tilveksten god. Tomannsboliger har med en lig vekst på 4-5 % også en betydelig utvikling som nå har flatet litt ut. Rekkehus, kjedehus og andre småhus viser etter en oppgang i nå en avtagende tendens i 21. Boligblokker har også hatt en god utvikling de siste ene, spesielt i 21 med ca. 5 % øking i forhold til utgangen av 215 med ca. 2 %. Diagram 4 Ferdigstilte boliger fordelt på boligtype i prosent lig vekst 1, 1, 1, 15, 14, 13, 12, 11, 1, 9,,,, 5, 4, 3, 2, 1,, År Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Kilde: SSB 1.5 Framtidig boligbygging i Vestby Status for boligbygging (tabell 3) inng som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er nylig ferdigstilte. Innenfor området for Sentrumsplanen er det lagt til grunn en utbygging på ca. 3 boliger der en vesentlig del forventes ferdigstilt innen 2, resten fordeler seg videre utover i framskrivingsperioden til ca. 24. Det blir fortsatt en sterkt økt satsing på leiligheter. Kommunen ønsker en blandet bosetting og vil prøve å legge til rette for dette, men sentrumsnære leiligheter blir ofte dyre for familier i etableringsfasen. Det forventes videre utbygging på Pepperstad og på Sole IV framover mot ca. 235.

8 Vestby syd (Brevik og Son) har hatt en sterk utbygging de seneste ene og har nå over innbyggere. Av tidligere prosjekter st det nå igjen ca. 2 boliger på Store Brevik der OBOStomta nord for vanntnet er det største prosjektet som igangsettes så snart reguleringsplanen er godkjent. Øra-jordet vil også i nær framtid utbygges så snart kommunen har regulert eiendommen. Det foreligger ikke detaljerte planer ennå, men vi har tatt utgangspunkt i minimum leiligheter. I kommuneplanen er det også lagt ut et boligområde med minst 1 boliger på Kolås. Videre er et mindre område med 1 eneboliger på Labo klargjort for utbygging og formålsendring fra hytte til bolig på Skoglundåsen gir plass til minst 1 boliger. Området er under regulering. Disse prosjektene inng i befolkningsframskrivingen. Det vil fortrinnsvis være eneboliger og rekkehus/tomannsboliger i disse områdene, samt omsorgsboliger på Solhøy i Son. Til sammen har Vestby en boligreserve på ca. boliger som antas ferdigstilt i løpet av framskrivingsperioden. Utbyggingshastigheten vil selvfølgelig være konjunkturavhengig, men med så mange utbyggingsområder i kommunen (og nabokommunene), blir det konkurranse mellom prosjektene. Dette kan gå utover antatt framdrift i Vestby sentrum. I tillegg ser boligmarkedet nå ut til å «kjølne» noe, selv om dette kan sies å ha fått utslag for boligmarkedet i Vestby så langt. Nye utbyggingsområder, reguleringsendringer eller endring av utbyggingsavtaler som gir økt byggevolum utenfor sentrumsområdet bør unngås. Dette vil eventuelt øke presset på kommunale forvaltningsoppgaver og motvirke vedtatt fortettingsstrategi der boligbygging skal skje i tilknytning til kollektivknutepunktet Vestby sentrum. For å imøtekomme kravet om /2 % henholdsvis knutepunkts- og vedlikeholdsvekst har kommuneplanen ikke lagt til rette for vesentlig annen ny utbygging. Tabell 3 gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretser og antatt utbyggingstempo i framskrivingsperioden. Tabell 4 gir en nærmere spesifisering av sentrumsutbyggingen. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, men kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med høy befolkningsvekst må derfor antas å ligge fast da tilbudet på nye boliger vil være godt i lang tid framover med hovedvekt på Vestbys sentrumsområde.

9 Tabell 3: Oversikt over boligbygging og Skolekrets Boligfelt Utbygger status* Ant. Planlagt bygd Sum Bygges Pepperstad DBlock Watne R/S Pepperstad N Block Watne R/E/S Bjørlien Pepperstad F Grinda Nytt felt 4 4 Krusebyen R/E/S Hvitsten Fortetting R/E SUM Sentrum Knutepunktfort Sentrum Randsonefort Sole Såner Invest R/B Vestby Randem Husjordet Norde Randem Vestbyhagen SUM Garder Generelt Fortetting R/E SUM Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E SUM Alicenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo/nytt felt Fortetting R/E N. Brevik Fortetting Son Skoglundåsen Nytt felt R/S/E 3 Kolås Fortetting K/S/E Solhøy oms. Nytt felt R/S Ørajordet SUM Grand total R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering. Tabell 4: Anslagsvis fordeling av sentrumsutbyggingen i fase 1 og 2 Grunneier Nr. Antall År sum Gunvald Andersen B3 og B Gunvald Andersen S Vestby kommune S 1 1 Gunvald Andersen BT1 3 3 Vestby kommune B Coop S JI bygg S12 og S JI bygg/vestby kommune S3 og S Vestby kommune S Støttumvn. AS

10 Tabell 4 viser en detaljering av sentrumsutbyggingen for de to første fasene innenfor kommuneplanperioden fram til 23. Overslagene baserer seg på sentrumsplanen og opplysninger om utbyggingstakten fra PBG og utbyggere så langt det er mulig å vurdere dette. Anslagene er usikre, men gir et bilde av utviklingen så langt dette er mulig på nåværende tidspunkt. 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivingene gjennomføres lig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av SSB og er basert på en demografisk kohortmodell som tar utgangspunkt i de siste enes registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innvandreroverskudd og innenlands flytting. SSB s siste befolkningsframskriving ble gjort i 21. Disse danner derfor også grunnlaget for framskrivingen i 21, men nye datakjøringer er gjort på bakgrunn av ny revisjon av boligbyggingsoversikten der også nye opplysninger om sentrumsutbyggingen er tatt med. 2.1 Forutsetninger for framskrivinger Befolkningsframskrivingene er et resultat av videreføring av historiske data sammen med skjønnsmessige forutsetninger om saksvariabler til befolkningsutviklingen. En del av disse forutsetningene er knyttet til antakelser om økonomi, fruktbarhet, dødelighet og innvandring der SSB forsøker å forutsi utviklingstrendene som framskrives i en rekke alternativer. I ve framskrivinger benyttes SSB's hovedalternativ (MMMM= middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) som grunnlag for kommunens beregninger. I tillegg gjør kommunen egne forutsetninger om boligbygging gjennom sin boligbyggeplan, en vurdering av utbyggingspotensialet i kommuneplan, reguleringsplaner, utbyggingsavtaler etc. der også utbyggernes antakelser om boligtyper og framdrift legges til grunn. Boligbyggeplanen er viktig for beregning av nettoflytting som den viktigste saken til befolkningsutviklingen. SSB antar i sine framskrivinger at arbeidsinnvandringen vil avta samtidig som det forutsettes en økt tilbakeflytting av arbeidsinnvandrere, spesielt til Sverige, Polen og andre østeuropeiske land. En svakere økonomisk situasjon i forhold til Europa vil også kunne gi lavere innvandring generelt i framskrivingsperioden da Norge kan framstå mindre attraktivt, slik situasjonen var ved siste framskrivingstidspunkt. Videre ser det ut til at fruktbarheten g ned og at kvinner stadig føder senere, hvilket kan medføre at mange ikke «rekker» å oppnå samme gjennomsnittlige fruktbarhet som i toppet 29 (1.9 barn pr. kvinne). Dødeligheten g også ned og medfører at befolkningen gjennomsnittlig blir eldre med færre kvinner i fruktbar alder. Konjunkturene i boligmarkedet har de siste ene vært gode, men tendensene nå i høst viser en mer moderat utvikling der boligprisene viser fallende tendens. Hva dette de nærmeste ene eventuelt vil si for boligbyggingen i Vestby er det ikke tatt hensyn til i denne framskrivingen. 2.2 Utvidet framskrivingsperiode Framskrivingsperioden er utvidet til 3 mot tidligere 1. Dette øker usikkerheten og etter vanlig framskrivingsperiode på 1 ser vi at det utenom sentrumsutviklingen og Sole blir stadig færre boligprosjekter som ikke er ferdigstilt. De siste 5 ene av framskrivingsperioden er det ikke lagt inn nye boligprosjekter. N tilbudet på nye boliger blir mindre gir dette også lavere befolkningsutvikling generelt. Dødssannsynligheter er heller ikke beregnet av SSB etter 24 så disse sannsynligheter er for de siste ene i kommunens framskrivinger estimert med trend. Det er likevel i den situasjonen vi er i med «eldrebølgen» 1

11 og en offensiv utbyggingspolitikk viktig også å vurdere befolkningsutviklingen på noe lengre sikt for å få en oversikt over investeringsbehovet i offentlig sektor, selv om det er større usikkerhet knyttet til et slikt langt perspektiv. Dataene brytes også ned i aldersgrupper innenfor mindre geografiske områder (skolekretser) som medfører små utvalg som sammen med det utvidede tidsrommet gir ytterligere økt usikkerhet, men igjen blir dette vurderinger som likevel gir en viktig pekepinn om utviklingen. 2.3 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger SSB utarbeider ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å analysere mindre områder (skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS (kommunenes plan- og analysesystem). KOMPAS kan også håndtere data for planlagt boligbygging. Dette er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 4 gir en oppsummering av datagrunnlaget for dette). SSB s data tar ikke hensyn til boligbygging, kun eksisterende boliger. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET Befolkningsutviklingen framskrives spesielt med hensyn på barn fra -5, skolebarn fordelt på grunnskoler og ungdomsskoler og eldre +. Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Vestby ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son. 3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Framskrivingene bygger på forutgående statistikk med observerte tall. Disse tallene vil for skolebarn variere noe i forhold til det tilsvarende registrerte elevtallet (GSI) ved skolene, hvilket er naturlig da innskrivningsdata ikke nødvendigvis sammenfaller helt med de registrerte befolkningsdata for aldersgruppen i skolekretsen. Dette bl.a. fordi en del barn kan gå på privatskoler, spesialskoler eller andre offentlige skoler. I det følgende vil den enkelte skolekrets framskrives til 24 der barnehagedekning, behov for omsorgsplasser for eldre og skolekapasitet vurderes. Grafene viser framskriving av de tre prioriterte befolkningsgruppene fordelt på sklasser for hver skolekrets og til slutt med en oppsummering av disse for hele kommunen gjennom framskrivingsperioden. Framtidig utbyggingstakt er det vanskelig å ha eksakt kunnskap om da dette i stor grad styres av utbygger og boligmarkedet. N skolekretser deles svekkes muligheten til framskriving og resultater her blir rene estimater (gjelder spesielt Hølen og Brevik). 3.2 Bjørlien skolekrets Bjørlien er den tredje største skolekretsen i kommunen med 33 innbyggere pr Området ble kraftig utbygd på Pepperstad i -a med videre kontinuerlig utbygging på 2 tallet. I henhold til framskrivingene vil det om 1 og 3 bli henholdsvis og 19 innbyggere i plansonen. Utover de byggeprosjekter som er tatt med i framskrivingene over lengre tid, er 11

12 det ikke åpnet opp for nye prosjekter, bortsett fra noe fortetting i Hvitsten. Etter ca. 232 antas planlagt utbygging i skolekretsen å være avsluttet, men fram til da forventes en utbygging på ca. 3-4 boliger pr., for det meste eneboliger, kjedede boliger og rekkehus. Felt D på Pepperstad er i avslutningsfasen og det siste feltet (N) er under utvikling. Utbyggingen er spesielt rettet mot boliger for barnefamilier, men det forventes også bygd mindre leiligheter. Diagram 5 BJØRLIEN -5 ÅR Bjørlien Bjørlien 1 Bjørlien 2 Bjørlien 3 Bjørlien 4 Bjørlien

13 Diagram 5 viser at antall -5 inger samlet vil ha en tilbakegang fram mot 22 fra ca. 295 til ned mot barn. Antall barn øker så i de påfølgende ene fram til 232 med totalt 3 barn. Det blir så en jevn nedgang resten av perioden med 3 barn i 24. De enkelte sklassene varierer med ca. 4 barn slik det framg av diagram 5. Skolekretsen har 23 barnehageplasser. Diagram BJØRLIEN ELEVER -12 ÅR Bjørlien Bjørlien Bjørlien Bjørlien 9 Bjørlien 1 Bjørlien 11 Bjørlien Skolebarn -12 Antall barn i skolealder øker til 4 i 21. Deretter synker antall skolebarn litt til 3 i 2 for så å øke på igjen opp til 4 i 235. Deretter faller det noe igjen fram til 24 da det ender på 41 barn i grunnskolealder. Antall grunnskolebarn varierer mellom ca. og for hver sklasse slik det framg av diagram. 13

14 Antall Skolekapasitet: Skolen er nå fullt besatt og undervisningen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Diagram viser at skolen i perioden 21 til 21 kan få en kapasitetsutfordring. Klasseromsstrukturen gjør at fleksibiliteten til å tilpasse seg ikke er spesielt god. Risil ungdomsskole er revet og kan ikke brukes til avlastning. Ny skole blir en tre-parallell skole med plass til elever. Som det framg av Diagram vil antall skolebarn øke fra 33 til ca. 4 fra Det forventes ikke ny byggeaktivitet i området utover det som er avsatt i kommuneplanen. Det midlertidige presset som kan forventes i skolesituasjonen vil være relativt begrenset og etter ferdigstillelse vil ny skole ha god kapasitet ut hele framskrivingsperioden. Utfordringen ligger i perioden før ny skole tas i bruk. Fra 21 2 f vi en svak nedgang fra ca. 4 i 21 til ned mot ca. 35 elever. Fra øker antall barn i grunnskolealder til ca. 4 for så å falle svakt resten av perioden til ca. barn i 24. Diagram BJØRLIEN -12 ÅR Kapasitet Bjørlien Totalt 1 År 14

15 Eldre Bjørlien + Diagram BJØRLIEN + Bjørlien + Bjørlien er, som nevnt, et etablert boligområde fra -a der vi framover vil se en sterk øking i antall personer på og eldre. Fra dagens nivå på ca. 3 personer fram vil ca. 1 personer i 23, en øking på 4 % i løpet av en 15-s periode. Etter denne perioden flater veksten ut fram mot 24 der den antas å ende på drøyt 1 personer i denne aldersgruppa. Diagram BJØRLIEN + Bjørlien Diagram 9 viser antall personer over i skolekretsen fordelt på tre tidsserier med registrerte data for 21 og framskrivinger for 23 og 24. Personer over antas å øke betraktelig framover. Som diagrammet viser, ble det i 21 registrert 5-3 personer på hvert strinn mellom og 5. Personer over denne alderen finner vi kun en og annen av. Ser vi på framskrivningset 23 er det et betydelig økt antall eldre i skolekretsen, spesielt i aldergruppen -4. Den største forskjellen finner vi hos 3-inger som det er 3 av i 21 og henholdsvis 1 av i 23 og 14 av i 24. Dette tilsvarer en øking på henholdsvis ca. 3% og ca. 3 %. Fra ca. 91 synker 21 registreringene og 23 framskrivingene sterkt, mens det i 2 er dobbelt så mange i alderen 9+ som i de to andre periodene, selv om dette likevel er små tall. 15

16 3.3 Vestby skolekrets Vestby er den største skolekretsen i kommunen med 33 innbyggere pr Området best av mange boliger fra -tallet spesielt på Randem og i sentrumsområdet. Det har også vært en kontinuerlig sterk utbygging blant annet på Husjordet i den sydlige delen av Randem. Sole har hatt en sterk utbygging og her bygges det ca. 3-4 boliger lig i framskrivingsperioden. Ved knutepunktsfortetting av sentrum antas det en utbyggingstakt med 2 4 boliger pr. fram til ca. 2. Sentrumsfortettingen forventes å gi ca. 3 boliger og i tillegg ca. 1 boliger til n Sole og Randem er ferdig utbygd. I henhold til framskrivingene antas det om 1 og 3 bli ca. 1 og 12 innbyggere i plansonen. Området er kommunens prioriterte utviklingsområde og vil stå for mesteparten av boligveksten framover. Sentrumsprosjektet er ikke tidligere tatt særlig hensyn til i framskrivingene, da det før nå ikke har vært konkrete nok avklaringer til å tallfeste dette. Nedenfor beskrives antatt befolkningsutvikling der det er lagt til grunn en normal befolkningssammensetning der blokker dominerer, men også med endel småhus/rekkehusleiligheter. Den sterke befolkningsutviklingen stabiliserer seg den siste 5-s perioden av framskrivingstidsrommet. Dette skyldes, i tillegg til usikkerheten så langt fram i tid, også at sentrumsutviklingen da antas stort sett å være ferdig og at det ikke er lagt inn nye boligområder så langt fram. 1

17 År Barn -5 Diagram 1 VESTBY -5 ÅR Vestby Vestby 1 Vestby 2 Vestby 3 Vestby 4 Vestby Antall Som det framg av Diagram 1 vil antall barn -5 fra 21 til 2 øke med hele 2 barn fra ca. 415 til 15. Det blir så i perioden 23-2 en moderat tilbakegang i antallet førskolebarn på ca. med ca. til barn i denne perioden. Etter dette blir det en svak oppgang i antall barn som i 241 ender med ca. 2 for så å avta igjen til ca. førskolebarn helt mot slutten av perioden. Den sterke utviklingen som nå kommer ganske raskt, skyldes informasjonen om at sentrumsutbyggingen er nær forestående i et stort volum. Antallet barn for hvert strinn og framskrivings framg av diagrammet. Antallet varierer fra ca. til 1 i framskrivingsperioden. Vestby skolekrets har i dag totalt barnehageplasser. Dette gjelder både private og kommunale barnehager. 1

18 Elever -12 Diagram VESTBY ELEVER -12 ÅR Vestby Vestby Vestby Vestby 9 Vestby 1 Vestby 11 Vestby 12 Den samlede befolkningsutviklingen av barn i grunnskolealder øker i perioden 21 2 med 3 barn fra ca. 4 til. Etter dette blir det en jevn, men svakere øking som kulminerer med ca. 2 3 grunnskolebarn mot slutten av framskrivingsperioden. I 21 varierer sklassene mellom ca. og barn, men fra ca. 23 minker forskjellen mellom antall skolebarn i de forskjellige skullene. I 2 har forskjellen mellom sklassene stabilisert seg på et nivå på ca Antallet barn for hvert strinn og framskrivings framg av diagrammet. 1

19 Antall Diagram 12 KAPASITET VESTBY GRUNNSKOLE Kapasitet Vestby Vestby Med Svingen Framskrivings Skolekapasitet Som vi ser av diagram 12, hadde skolen hadde god kapasitet fram til 22 i henhold til framskrivingen i 21. Da ble det først et varig kapasitetsproblem fra 229. De nye opplysningene vi har fått om utbyggingstakten, spesielt i Vestby sentrum, har imidlertid endret situasjonen for grunnskolen som diagrammet også viser. Framskrivingene for 21 viser at alt i 22 overstiger antall skolebarn skolekapasiteten. Dette øker sterkt på fram til 22 med ca. skolebarn inkludert et gjennomsnitt på ca. 15 elever fra Svingen i Hølen som er overført til Vestby skole. Dette elevtillegget er illustrert med gul kurve i diagrammet. Mellom 22 og 24 f vi også en jevn øking til ca. skolebarn. Fra 241 flater begge framskrivingsalternativene ut og er stort sett sammenfallende ut perioden på dette nivået. 19

20 Vestby eldre + Diagram Som de framg av diagram 13 vil Vestby skolekrets i framskrivingsperioden få en betydelig øking av eldre over, fra ca. 195 til 11, dvs. en øking på nær 4%. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for boliger for eldre i området. Dette gjelder ikke kun heldøgns omsorgsplasser men også serviceboliger eller andre typer tilpassete boliger. Økingen i antall eldre stiller også krav til mer omfattende helsetjenester og ikke minst forebyggende folkehelsetiltak som er spesielt viktig for denne aldersgruppa. Dette kan det tilrettelegges for også i forbindelse med den forestående sentrumsutviklingen der det bør tas tilstrekkelig hensyn til blant annet universell utforming i tilrettelegging av området. Dette blir ikke minst viktig n vi ser på den atypiske kurven for Vestby skolekrets, der antall eldre ikke flater ut etter den ordinære 1-s framskrivingen slik tendensen er for de andre skolekretsene, men utviklingen her er bratt stigende gjennom hele framskrivingsperioden. Diagram VESTBY VESTBY + Vestby Diagram 14 viser hvordan personer på og eldre fordeler seg etter alder i 21 og hvordan denne utviklingen vil se ut i 23 og i slutten av framskrivingen i 24. Vi ser at det i denne plansonen er 3 personer på i 21. I 23 blir det ca. på og i 24 ca. 13. Dette tilsvarer en øking på nærmere135 % og 335 % i forhold til dagens nivå. Etter hvert som alderen øker, minker selvfølgelig antall gjenlevende personer, men forskjellen mellom aldersutviklingen i de tre tidskategoriene er fortsatt stor. I 21 og 23 nærmer kurvene seg hverandre fra ca. salder og er nærmest sammenfallende fra 9-s alder. I 24, ser vi imidlertid at de eldre blir betydelig flere og sammenfaller med de andre kurvene først ved ca. 9-9 s alder

21 3.4 Garder skolekrets Garder er den minste skolekretsen i kommunen med 3 innbyggere pr I kommuneplanen er det vist tilbakeholdenhet med å avsette nye boligområder i spredtbygde strøk og det er innført strenge bestemmelser for boligbygging med krav om reguleringsplan i disse områdene for ikke å stimulere til mer spredt boligbygging i kommunen i tråd med kommunale og overordnede myndigheters krav om sentralisert utbygging, hvilket kan bli ytterligere vektlagt i pågående kommuneplanrullering. Det er derfor ikke lagt opp til nye boligprosjekter i skolekretsen, men det har nylig vært en del utbygging blant annet på Bjerkeskaug som har bidratt til vedlikeholdsvekst. I henhold til framskrivingene vil det om 1 bli ca. 4 og om 3 ca. innbyggere i plansonen. Dette vil være litt lavere enn dagens nivå. Barn -5 Diagram 15 G ARDER -5 ÅR Garder Garder 1 Garder 2 Garder 3 Garder 4 Garder Barn -5 Det er i 21 registrert barn mellom og 5 i skolekretsen som antas å øke til ca. i 21. Barnetallet ser ut til å avta utover i framskrivingsperiode med ca. barn i 22. Dette faller videre ned mot 4 barn i 23 og 3 fra ca. 24 ut perioden. Det minnes om at dette er små tall som øker usikkerheten i framskrivingene. Fram til 219 er det opp til 1 15 barn i enkelte av skullene. Dette stabilisere seg på - barn pr. strinn fra ca. 2. Barnehagedekningen i området er på plasser. 21

22 Skolebarn -12 Diagram1 GARDER -12 ÅR Garder Garder Garder Garder 9 Garder 1 Garder 11 Garder Fram til ca. 22 vil det være ca. - barn i grunnskolealder i Garder. Det vil så være en øking fram til 2 med opp til barn hvorpå antall barn avtar ned mot i 235 og stabiliserer seg på i underkant av for resten av perioden. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen er fådelt med tre grupper der trinnene 1-4 og 5- g sammen. 22

23 Antall Diagram 1 GARDER -12 ÅR Kapasitet Garder Totalt År Kapasitet Garder Totalt Det vil i 219 til 2 være noen flere barn i skolepliktig alder enn det er kapasitet til. Imidlertid g flere barn fra Garder på Vestby grunnskole etter søknad (i ), så noe praktisk kapasitetsproblem vil det neppe være. Etter 2 vil antall barn i alderen -12 avta sakte ned mot 4 i slutten av framskrivingsperioden med god skolekapasiteten. Eldre Det er for få eldre i skolekretsen til at deg gir noen mening og framstille dette grafisk. Fram til 2 vil det være personer i + gruppa. For resten av perioden vil det øke svakt til 23 personer mot slutten av framskrivingsperioden. 3.5 Hølen skolekrets Hølen er den nest minste skolekretsen i kommunen med 19 innbyggere pr Hølen er et veletablert boligområde, preget av eneboliger/tomannsboliger. De siste par tre ene har det vært stor utbygging, først i Svingen og nå på Molvika. Det bygges fortrinnsvis eneboliger og kjedede boliger i Hølen. I henhold til framskrivingene vil det om 1 og 3 bli henholdsvis ca. 12 og 19 innbyggere i skolekretsen, det vil si at folketallet framover vil holde seg ganske stabilt. 23

24 Barn -5 Diagram 1 HØLEN -5 ÅR Hølen Hølen 1 Hølen 2 Hølen 3 Hølen 4 Hølen Den beskrevne utbyggingen medfører at antall barn fra -5 fram mot 22 øker med en topp på 1 barn i 21. Etter 219 g antall barn i denne aldersgruppa noe tilbake fram mot 23 til ca. 14. Etter dette fortsetter nedgangen, men i et mindre tempo og endre på ca. 133 førskolebarn ved utgangen av framskrivingsperioden. Antallet barn for hvert strinn og framskrivings framg av diagrammet.

25 Barn -12 Diagram HØLEN -12 ÅR Diagram 19 viser at det vil bli en stor vekst i antall barn i skolealder fra 1 i 21 og opp til 213 i 222. Deretter faller antallet fram til 19 i 22. Nedgangen fortsetter også etter dette med en svak fallende tendens og ender på 19 personer i 24. Fordelingen av antall barn i skolekretsen pr. strinn for det enkelte framskrivings framg av diagram 19 som ikke tar hensyn til den nedenfor omtalte flytting av skolegrense. For dette henvises det til diagram 2. Kapasitet Ny skole er åpnet og Hølenelevene som har gått på Son skole har flyttet tilbake til den nye skolen. Den nye skolen, er også som den gamle, bygd som en-parallell skole med plass til 2 elever. Årets framskrivinger tyder på at skolen vil være fullt besatt i perioden Dersom elever fra Svingen ikke skulle ha vært overflyttet Vestby skole, vil Hølen skole i nevnte periode kunne ha noen flere elever enn kapasiteten tilsier slik det framg av diagram 2. Fra 22 faller antall grunnskolebarn ned mot ca. 1 slik at skolen f god kapasitet ut resten av framskrivingsperioden selv hvis «Svingen-elevene» skulle bli tilbakeført til Hølen skole Hølen Hølen Hølen Hølen 9 Hølen 1 Hølen 11 Hølen 12

26 Antall Diagram 2 HØLEN -12 ÅR Kapasitet Hølen Totalt Hølen-Svingen Kapasitet År Hølen Totalt Hølen-Svingen Kilde; KOMPAS N elever fra Svingen overføres til Vestby skole fanges ikke dette opp av befolkningsframskrivingene. Det er derfor foretatt en estimering av det utslag dette gir med utgangspunkt i de barn i skolepliktig alder som bor i Svingen. Det dreier seg om henholdsvis ca.15-1 personer lig. Denne justerte kapasiteten er vist ved den grønne linje i diagram 2, Hølen Svingen. Eldre (+) i Hølen Diagram HØLEN Antall eldre vil, som det framg av diagram 21, ha en forholdsvis moderat øking av personer + fra ca. 3 i 21 til 5 i 23 for så å stabilisere seg på dette nivået ut hele framskrivingsperioden der det ender opp med personer i 24. Dette tilsvarer en øking på nærmere 25 % i 24 i forhold til 21.

27 Diagram Hølen Hølen Diagram 22 Viser hvordan personer på og eldre fordeler seg etter registrert alder i 21 og hvordan denne utviklingen i vil se ut i 23 og på slutten av framskrivingsperioden 24. Den største forskjellen mellom disse tidsintervallene finner vi fram til ca. 9 der det er en del flere i framskrivingsperiodene enn det er i 21. Det er f. eks. kun en 3-ing i 21, men 11 i begge framskrivingsperiodene. Dette jevner seg ut etter 9. Det dreier seg imidlertid om små tall. 3. Son skolekrets Son er den fjerde største skolekretsen i kommunen med 29 innbyggere pr Området best av stort sett gammel utbygging i Son sentrum og på -tallet utbygges blant annet Kolås, Nordre Brevik, Deør og Strømbråten. Det har hele tiden pågått en del utbygging i form av fortetting og mindre prosjekter, men tidlig på 2-tallet skjøt denne utbyggingen fart og er nå stort sett ferdigstilt bortsett fra noen nye prosjekter på Kolås, Labo, Skoglundåsen og Alicenborg, samt omsorgsboliger på Solhøy. I tillegg kommer leiligheter på Øra-jordet. Til sammen utgjør dette et utbyggingspotensiale på ca. boliger som forventes ferdigstilt i løpet av en 1-15 s periode. Dette er det tatt hensyn til i framskrivingene der det om 1 og 3 ser ut til å bli henholdsvis ca. 3 og 322 innbyggere i Son. Det vil for det meste bygges eneboliger og kjedede boliger i skolekretsen. 2

28 Barn -5 Diagram SON -5 ÅR Son Son 1 Son 2 Son 3 Son 4 Son Son hadde i 21 registrert 1 barn under, et nivå som ser ut til å holde seg fram til 219 da vi f en øking til ca. 1 barn som fortsatt vi øke noenlunde jevnt fram til 232 med et maksimum på 232 barn i førskolealder. Deretter f vi en svak nedgang til 24 med 212 barn, et nivå som ser ut til å holde seg ut framskrivingsperioden. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivings framg av tabellen. Det er 23 barnehageplasser i Son. 2

29 Skolebarn -12 Diagram Son Son Son Son Son 9 Son 1 Son 11 Son 12 Antall barn i grunnskolealder i Son var ved utgangen av 21 var 1. Dette vil synke noe fram mot 22 hvoretter antallet tar seg noe opp med maksimum i 2 med 3. Deretter stabiliseres antallet, men med en svak nedgang mot slutten av perioden som ser ut til å ende på ca. barn i grunnskolealder. Fordelingen av antall barn pr sklasse og framskrivings framg av diagrammet. Skolekapasitet Son skole har overkapasitet i hele planperioden, også med de elever som er overført fra Brevik skolekrets. 29

30 ANTALL Diagram SON -12 ÅR ETTER DAGENS KRETS OG OPPRINNELIG KRETS SAMT BEREGNET ANTALL ELEVER FRA BREVIK ÅR Kapasitet Opprinnelig krets Dagens krets Elever fra Brevik Som det framg av diagram vil skolekapasiteten på Son skole være god i hele framskrivingsperioden der elevtallet fra opprinnelig krets vil øke fra ca. i 21 mot ca. 3 i 23, hvorpå dette nivået holder seg ut framskrivingsperioden. N vi ser elevantallet samlet med elevene fra Brevik ser vi at skolen f et langt bedre belegg med opp mot ca. elever fra 23 til 23 hvoretter det blir en svak nedgang. Skolen ser likevel ut til å ha en god kapasitet ut hele framskrivingsperioden. 3

31 Eldre + Diagram Son + Det vil gjennom framskrivingsperioden også i Son være en sterk øking av personer over. Det er nå personer i 21 som vil øke til ca. 23 i 23, en øking på ca. 2 personer. Etter dette avtar veksten noe men ender på ca. 2 personer i 24. Son har i stor grad veletablerte bomiljøer der det kan forventes en sterk øking i antall eldre slik figuren viser. Diagram SON Son Diagram 2 viser hvordan personer på og eldre fordeler seg etter registrert alder i 21 og framskrevet alder i 23 og 24. I 21 vil det være 11 personer på 1 mens det i framskrivingsperiodene vil være ca. 2 personer. Antallet minker med alderen utover i framskrivingsperiodene, men der levealderen likevel øker framover i tid, mest i 24 som forventet. 3. Brevik skolekrets Brevik er den nest største skolekretsen i kommunen med innbyggere pr Utbygging i skolekretsen skjøt for alvor fart i 19 og det har senere vært en kontinuerlig utbygging i store deler av Brevik, både eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse. Utbyggingen er nå avtagende og det st igjen ca. et par hundre boliger som er klare for utbygging de neste ene. Også her begynner befolkningen og eldes. Man må anta det vil ta tid før mange av disse

32 Aksetittel eneboligene frigjøres til barnefamilier med dagens høye leilighetsprisene som gjør at eldre i noe større grad antas å være mer tilbakeholdne med å flytte. I henhold til framskrivingene vil Brevik om 1 ha 12 innbyggere og om 3 4. Dette er en liten nedgang i forhold til dagens situasjon, men boligtilbudet anses å bremse opp etter hvert som de siste feltene ferdigstilles. Nye boligområder er ikke avsatt i kommuneplanen, men framskrivingene inkluderer det siste, større feltet til OBOS/MG på Store Brevik nord for vanntnet som nå ser ut til å bli utbygd i løpet av de nærmeste ene. Barn -5 Diagram 2 BREVIK -5 ÅR Brevik Brevik 1 Brevik 2 Brevik 3 Brevik 4 Brevik 5 Det er i underkant av 3 barn under på Brevik. Dette øker litt ujevnt fram mot 2 med 322 barn. Deretter synker antall barn i førskolealder igjen i resten av framskrivingsperioden og ender på ca. 2 i slutten av perioden. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivings framg av diagram 2. Det er 2 barnehageplasser på Brevik. 32

33 Barn -12 Antall barn i denne aldersgruppa varierer mellom 4 og 41 fram til 221. Deretter øker det jevnt til 4 i 22 for så igjen å avta noe videre framover i framskrivingsperioden og ender på i underkant av i slutten av perioden. Fordelingen av de enkelte alderstrinn etter framskrivings framg av diagram 29. Diagrammet viser tallene for antall skolebarn som antas å bo i den opprinnelige Brevik skolekrets. N det gjelder fordelingen mellom Son og Brevik skole vises det til diagram 3. Diagram 29 BREVIK -12 ÅR Brevik Brevik Brevik Brevik 9 Brevik 1 Brevik 11 Brevik Klasseromsvurdering. Skolen har i dag til dels små klasserom med plass til elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er nå ca. 32 elever. Dette til ny skole st ferdig i januar

34 Antall barn i grunnskolealder Diagram 3 SKOLEKAPASITET BREVIK -12 ÅR MED ANSLAG FOR ELEVFORDELING TIL SON År Kapasitet Brevik Totalt Brevik delt Kapasitet Brevik Totalt Brevik delt Som det framg av diagram 3 vil Brevik skole udelt ha noe overbelegg til ny skole tas i bruk. Etter 21 vil antall barn i grunnskolealder i den opprinnelige Brevik-kretsen ligge på ca. 32 elever ut hele planperioden. Den nye skolen blir en tre parallell skole med plass til elever. Kommuneplanen åpner ikke opp for nye utbyggingsprosjekter i skolekretsen bortsett fra noe fortetting. Den nye skolen vil få overkapasitet i hele planperioden som det framg av diagram 3. For å utnytte ny kapasitet bedre, kan det være en mulighet å gå tilbake til den opprinnelige Brevik skolekrets. Dette vil redusere elevtallet ved Son barneskole noe, men uansett vil det også her være en betydelig overkapasitet her i hele planperioden. For å vise belegget ved skolen med den ordinære Brevik skolekrets, er det lagt inn en linje i diagrammet (Brevik udelt) som illustrerer dette. For disse tallene ligger det til grunn at ca. halvparten av skolebarna bor i den delen av Brevik som sogner til Son skole og den andre halvparten tilhører Brevik skole. I tillegg antas at ca. 1 % av elevene som skulle gått på Son skole likevel har fått anledning til å gå på Brevik skole, slik at vi f en relativ fordeling på Brevik Son med ca. % og 4 %. Disse tallene er ikke framskriving, men beregninger med grunnlag i framskriving av hele Brevik skolekrets. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett:

35 OBOS-prosjektet på Store Brevik utbygges nå med tilsammen ca.14 gjenstående boliger. Det antas at denne utbyggingen er ferdigstilt i løpet av en 1-speriode. Eldre + Diagram Brevik + Det er pr registret 9 personer på eller eldre i Brevik skolekrets. Som i de andre skolekretsene vil også antall eldre her øke sterkt i ene framover. Mellom ca. 223 og 2 øker det fra ca. 12 til ca. personer. Deretter blir økingen jevn, men noe mindre til den ender på ca. personer ved slutten av framskrivingsperioden, slik det framg av diagram. Diagram Brevik Brevik Diagram 32 viser antall personer + registrert i kommunen pr fordelt på sklasser. Dette framskrives for ene 23 og 24. Fra - s alder ser vi først et fall fra 14 til 4 personer i alderen 2 i 21. Det blir så noen flere 3- inger ca. -9 personer før det flater ut til ca. 5 personer for 9-inger og ned mot etter 95 s alder. Framskrivingen for 23 viser samme trend, men før 9 ligger nivået her en del høyere der 1-inger er på topp med personer mens det er 2 personer på. Den siste framskrivingen for 24 viser samme trend og nivå som 23 framskrivingen bortsett fra at det nå blir flere eldre over 9, dvs. ca. 15 i 9 salder som synker gradvis mot 3-4 personer på

36 3. Vestby ungdomsskole Diagram VESTBY ÅR Bjørlien Totalt Vestby Totalt Garder Totalt Kapasitet Vestby ungdomsskole Skolekapasitet Vestby ungdomsskolekrets vil ifølge framskrivingene ha en jevn øking fra 21 og fram til slutten av framskrivingsperioden fra ca. 3 til personer i ungdomsskolealder i 241. Antallet synker litt helt mot slutten av framskrivingsperioden til 5 personer i 24. Ungdomsskolen ble ferdigstilt i august 215 og vil nå sin kapasitetsgrense i 233. Etter dette vil det være ca flere personer mellom 13 og 15 i gjeldende skolekretser enn skolens kapasitet tilsier. N Det gjelder antall elever fra de enkelte skolekretsene, ser vi at det for Garder dreier seg om stort sett ca. 2- personer i ungdomsskolealder i framskrivingsperioden. Bjørlien har nå 1 barn i aldersgruppa og dette vil øke til ca. 19 mellom 235 og 2 for så å falle litt ned mot 1 etter 2. Vestby har det største antall barn i ungdomsskolealder og den sterkeste økingen. Det er i personer og dette stiger jevnt utover i perioden med maksimum på 3 personer i 241. Deretter f vi en svak nedgang mot slutten av perioden. Utviklingen av Vestby sentrum er hovedsaken til at skolen etter hvert ser ut til å kunne få noe kapasitetsproblemer. 3