ttt;7,1fylkesmannen i Nord-Trøndelag Advokatfirmaet Welde v/advokat Line Gulbrandsen Postboks Stjørdal

Transkript

1 ttt;7,1fylkesmannen i Nord-Trøndelag t H11 Noerhte-Troondelagen fylhkenalma Advokatfirmaet Welde v/advokat Line Gulbrandsen Postboks Stjørdal Var dato: Vår ref.: /7165 Deres dato: Deres ref.: / Klage på Stjørdal kommunes vedtak om godkjennelse av bakkeparkering, tillatelse til oppføring av tomannsbolig og dispensasjon fra indre byggegrense for oppføring av sportsbod /99, Meierivegen 7, Stjørdal - kommunens vedtak stadfestes Sammendrag Saken gjelder klage på kommunens dispensasjon fra indre byggegrense for oppføring av sportsbod, godkjenning av bakkeparkering og oppføring av tomannsbolig på ovennevnte eiendom. Etter en konkret vurdering er Fylkesmannen kommet fram til at vilkårene for å dispensere fra indre byggegrense er oppfylt. Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering av at dispensasjon ikke er nødvendig for bakkeparkeringen. Vi har ingen merknader til kommunens vurdering av tillatelse til oppføring av tomannsboligen. Stjørdal kommunens vedtak stadfestes. Fylkesmannen viser til Stjørdal kommunes oversendelse av , hvor ovennevnte klagesak ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl.) 1-9 fjerde ledd og delegering fra overordnet departement. Sakens bakgrunn I brev av , ingsøknad av , søkte Norgeshus AS om oppføring av vertikaldelt tomannsbolig, riving av eksisterende garasje og oppføring av en åpen carport tilknytning til eksisterende bolig. Videre søkes det om dispensasjon fra sentrumsplanens reguleringsbestemmelse punkt 2.3 for a etablere bakkeparkering, og fra sentrumsplanens bestemmelse punkt 2_1 om indre byggegrense for plassering av sportsbod. Det anføres at situasjonsplanen tilsier at det er mulig å oppna tilfredsstillende parkeringsplasser, snuareal, og uteplasser med gode solforhold uten a bygge parkeringskjeller. For sportsbodens del er det anført at plasseringen vurderes som den mest hensiktsmessige pa tomta, og at den ikke vil forringe solforhold eller øvrige kvaliteter pa tilstøtende eiendommer. Det er godtgjort at det fra tiltakshavers side ble sendt ut nabovarsel om tiltakel Likelydende merknader til tiltaket ble sendt den 11_ fra eiere og beboere av Meierivegen 3B, 5, 9A, 9B og 9C. Naboene anfører at tiltaket vil forringe bokvaliteten blant annet gjennom darligere solforhold, og økt innsyn til eiendommene. Boligornradet som helhet vil bli forringet med økningen av antall boenheter på eiendommen. Videre oppfordrer de Stjørdal kommune til a utarbeide en ny område- eller reguleringsplan, for a sikre forutsigbarheten for framtidig bruk i området. Hva angår søknaden om dispensasjon fra parkeringskjeller, viser naboene til Stjørdal kommunes uttalelser om at parkeringskjeller er nødvendig på nevnte eiendom. Norgeshus AS kom med kommentarer til nabomerknadene i brev av Ansvarlig søker anfører at det vedlagte soldiagrammet viser at solforholdene for nevnte uteareal ikke Postadresse: Besoksadresse: : Teleton: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandvelen 38 ' ' Sigurd EttaeSletten 7734 Steinkjer Org.nr: frnntpost@fylkesmannen.no fmntsbs@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 vil bli vesentlig forringet av tiltaket. Videre pekes det på at oppholdsrommene i boligen hovedsakelig vender seg i retning øst/vest, og vil dermed ikke gi direkte innsyn til naboeiendommene. Vedrørende parkering skriver søker: «Bakkeparkering kan etableres dersom «tillredsstillende utearealer er mulig på egen toml». Tiltaket etablerer etter søkers vurdering tilfredsstillende uteareal både for eksisterende bygg på tomta og nybygg.» Stjørdal kommune fattet vedtak i saken den , sak 275/13. Kommunen viste til Fylkesmannens vedtak av , hvor Fylkesmannen stadfestet en dispensasjon fra indre byggegrense for oppfønng av tomannsboligen. Kommunen mener at vedtaket fortsatt er gyldig, og at de kan legge detle til grunn ved behandlingen av nåværende sak. Kommunen godkjente dermed søknaden om oppføring av vertikaldelt tomannsbolig. Når det gjelder spørsmålet om dispensasjon fra regulert indre byggegrense for oppføring av sporlsbod elter pbl. 19-2, uttalte kommunen at det ikke foreligger noen begrunnelse for den indre byggegrensen i reguleringsplanen. Byggegrensen framstår derfor som urimelig for omsøkte eiendom, og den begrenser utnyttelsen av eiendommen i vesenthg grad. Av denne grunn konkluderte kommunen med at oppføringen av sportsboden ikke ville medføre en vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak bestemmelsen. Ansvarlig søker har framlagt et soldiagram som viser at naboenes solforhold ikke vil bli vesentlig forringet av tiltaket. For omsøkte eiendom vil plasseringen av sportsboden gi bedre uteoppholdsarealer, og den vil hindre innsyn og utsyn til noen av de omkringliggende eiendommene. Kommunen kom til at fordelene ved å gi dispensasjon var klart større enn ulempene. Dispensasjon fra bygging i indre byggegrense, og oppføring av sportsbod som omsøkt ble dermed godkjent av kommunen. Når det gjelder søknaden om bakkeparkering, viste kommunen til pkt. 2.3 i reguleringsbestemmelsene hvor det star følgende: «Ved oppføring av ny bebyggelse (riving av eksisterende) skal del bygges parkeringskjeller. Parkeringskjeller kan bygges uavhengig av byggegrenser og formål. På eiendommer hvor bakkeparkering og tilfredsstillende utearealer er mulig på egen tomt kan dette vurdereå» Kommunen viste til at bestemmelsen kommer til anvendelse der eksisterende bebyggelse rives, og ny bebyggelse oppføres. Da dette ikke er tilfelle i denne saken, mente kommunen at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse, og bakkeparkering ble dermed godkjent. Vedtaket ble påklaget i brev av fra naboene Mona og Arne Hustad, Lill og Jørgen Daling, Solveig M. Fordal, Solfrid Flekstad og Mads Støre v/advokat Line Gulbrandsen Det anføres at vedtaket er ugyldig etter forvaltningslovens 41. Klageme mener at kommunen har lagt feil forståelse av reguleringsbestemmelsen punkt 2.3 til grunn for vedtaket. De anfører at reguleringsbestemmelsen kommer til anvendelse også i filfellet der man oppfører en ny tomannsbohg på eiendommen, i tillegg til eksisterende bolig. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre tilfredsstillende parkeringsforhold i området, og behovet for parkering blir enda større når det skal være tre boenheter på eiendommen, og ikke en. Klageme mener derfor at spørsmålet burde blitt behandlet som en dispensasjonssak fra kommunens side, jf. pbl Med klagen fulgte et notat utarbeidet av klageme selv, datert , hvor de redegjør for behovet for parkeringskjeller. Det vises til formingsbestemmelsen til kommunedelplan for Stjørdal tettsted, vedtatt i kommunestyret den , hvor det star at parkering i kjeller skal tilstrebes. Klageme skriver at det allerede nå, til enhver tid, står 2-3 biler på tomta ved eksisterende boenhet og stiller spørsmålstegn ved hvordan dette vil forløpe seg når tornannsboligen blir oppførl. Videre mener de at det faktisk skal rives bebyggelse på eiendommen (garasjen), og at reguleringsbestemmelsen da gjelder. Klageme anfører at de ikke ser hvordan det kan foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i denne saken I tillegg siterer de rådmannens uttalelse til en dispensasjonssak i Husbyveien 31 A: «Gjeldende reguleringsplaner er blitt til gjennom en grundig vurdering av området.

3 Side 3 av 8 Dispensasjoner vil i økt omfang medføre lite forutsigbarhet for alle parter ved utbygging. Gjennom planprosesser sikrer man apenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. jf plan- og bygningsloven 1-1. I tillegg far man foretalt en helhetsvurdering av alle forhold for hele området, og ikke bare den enkeltes eiendom. Faren ved enkeltmspensasjoner er at vurderingene for sterkt knyttes til utbyggers interesser, og at man ikke klart nok ser at reguleringen også innebærer andre interesser.» Komite plan behandlet klagesaken den og besluttet at den skulle utsettes for å foreta befaring. I tillegg ble det besluttet utsatt iverksetting av igangsettingstillatelsen. Rådmannen hadde innstilt på at klagen ikke skulle tas bl følge Komite plan var på befaring på eiendommen den , og fattet samme dag vedtak om å utsette saken i pavente av en omradeplan. Radmannen fremmet saken pa nytt for komite plan som den fattet følgende vedtak: «1. Komite Plan tar klagen til følge, og vedtak i delegert sak 275/13 oppheves. Komite Plan ber radmannen starte en prosess med utarbeidelse av områdeplan for eiendommene i Meierivegen fra kryss med E14 og fram til Meierilunet, jamfør PBL Komite Plan ber radmannen forberede en sak om byggeforbud i omradet inntil ny områdeplan er vedtatt, jamfør PBL 13-1.» Vedtaket hadde følgende begrunnelse- «Område Meierivegen fra kryss E14 til Meieritunet er meget sentrumsnært og ma betrakles som en del av Stjørdal sentrum. Det er derfor ønskelig at fremtidig utbygging i omradet må ha en høy ulnytting med fortrinnsvis leilighetsbygg. Antall etasjer og utnyttingsgrad må fremkomme som en del av prosessen i utarbeidelsen av områdeplanen.» Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver v/advokat Dag Herrem i brev datert Han anfører at komiteens vedtak verken er begrunnet eller hjemlet i plan- og bygningsloven, og at komiteen har fattet et vedtak med nytt materielt innhold, som ikke er i samsvar med søknaden. Manglene har apenbart virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41, og er ugyldig. Det anføres videre at tiltaket er i samsvar med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bdligere vedtak for eiendommen. Han hevder også at vedtaket ikke er gitt oppsettende virkning, jf. fvk 42, og skriver videre at: «Et vedtak om midlertidig forbud, jf. pbl inntil ny omradeplan er vedtatt, har ikke virkning for innvilgede søknader, jf Rt. 2002s. 683.» Naboene v/advokat Gulbrandsen kom med merknader til klagen i brev av Her anføres at komiteens vedtak av ikke var en omgjøring av vedtak, men en presisering av formell karakter. Det pekes på at kommunen har hjemmel til a oppheve eller endre vedtak dersom den finner klagen begrunnet, jf. fvl. 33 annet ledd annet punklum. Videre skriver advokat Gulbrandsen at: «På vegne av liltakshaver er det anført at et midlertidig byggeforbud ikke har virkning for innvilgede søknader. Dette gjelder imidlertid kun i forhold til rettskraftioe byggetillatelser. Dette fremgår av Rt s. 683, som henviser til Sivilombudsmannens arsmelding for 1989 Dok. 4 for på side , hvor Sivilombudsmannen etter en inngående drøftelse konkluderle med at verken ny regulering eller byggeforbud kan gis virkning i forhold til en rettskraftig byggetillatelse» Advokat Gulbrandsen anførte at i denne aktuelle saken ble vedtaket opphevet i forbindelse med

4 Side 4 av 8 klagebehandlingen, og at filtakshaver derfor ikke har noen innvilget søknad/byggetillatelse per i dag. Komite plan behandlet klagen den , og fattet følgende vedtak: «1. Klagen tas til følge. 2. Komite plan ber radmannen starte en prosess med utarbeidelse av områdeplan for eiendommene i Meienvegen fra kryss med E14 og fram til Meieritunet, jamfør PBL Komile plan ber rådmannen forberede en sak om byggeforbud i området inntll ny områdeplan er vedtatt, jamfør PBL 13-1.» Vedtaket siterte klagers anførsler, og hadde følgende begrunnelse: «Rådmannen slutter seg til klagers anførsler, og anbefaler at klagen tas til følge. Del vises fil saksfremlegg til sak 128/13 fra rådmannen hvor de punkter som er omtalt i klagen er redegjort for. Rådmannen fastholder de vurderinger som der er gjort. Når det gjelder forholdet knyttet til oppsettende virkning, ble vedtak om dette fattet i utv.sak 108/13, 26. juni 2013» Naboene v/advokat Gulbrandsen kom med en foreløpig klage på vedtaket i brev av I medhold av fvl. 42 anmodet de om utsatt iverksetting av Komite plans vedtak, inntil klagen er endelig avgjort. Del anføres at dersom vedtaket iverksettes før klagen er avgjort, vil klagebehandlingen bli illusorisk. Naboene v/advokat Gulbrandsen leverte en utdypende klage i brev datert Her stilles spørsmål ved hva som er vedtatt pr dags dato, og hvilket vedtak som er gjeldende. Det bemerkes at dersom det er vedtak 275/13 som er gjeldende, så gjelder klagen av med utfyllende anførsler. Det anføres at komiteens vedtak av er ugyldig da saken ikke var godt nok opplyst før vedtaket ble fattet, fvl. 17, jf. fvl. 41. Saksframlegget, som komiteen skal bygge sin avgjørelse pa, inneholdt kun opplysninger som talte til gunst for tiltakshaver. Tiltakshavers klage var inntatt ordrett i vedtaket, mens klagers anførsler ikke ble nevnt. Dette er en saksbehandlingsfeil som apenbart kan ha virket bestemmende pa vedtakets innhold, og av denne grunn er vedtaket ugyldig. Subsidiært anføres det at komiteens vedtak av er innholdsmessig feil. Det var ikke grunnlag for å ta tiltakshavers klage pa komiteens vedtak av til følge, da dette vedtaket verken led av saksbehandlingsfeil eller mangler for øvrig. I denne forbindelse vises til naboenes merknad til tiltakshavers klage datert Tiltakshaver v/advokat Herrem kom med merknader til klagen i brev datert Det anføres at vedtaket av er gyldig, og at saken er tilstrekkelig opplyst. Radmannens saksframlegg er utarbeidet i samsvar med god forvaltningsskikk Det er god forvaltningsskikk a gjengi de anførslene som klagen bygger pa. Kommunen behandlet den anmodningen om utsatt iverksetting av vedtak av Anmodningen ble ikke etterkommet. Komite plan behandlet naboenes klage den , og tok ikke klagen til følge. Det uttales at det er kommunens vedtak av som er det gjeldende vedtaket. Dette følger av vedtaket gjort av komite plan den Videre står det i begrunnelsen at: «Når det gjelder forholdet til komiteens vedtak punkt 3, hvor rådmannen ble bedt om å forberede en sak om byggeforbud i området, har komiteen, etter radmannens opplatning, ikke lagt til grunn at et evt byggeforbud skal omfatte del omsøkte tiltakel. Hadde komiteen

5 Side 5 av 8 ment at omsøkte tillak skal omfattes av et evt. fremtidig byggeforbud, ville ikke komiteen tatt klagen fra tiltakshaver til følge.» Det fastholdes at det ikke kreves dispensasjon fra sentrumsplan Sfiørdal punkt 2.3 for å bllate bakkeparkering. Krav om parkeringskjeller gjelder kun ved riving. Selv ved nving åpner bestemmelsen for at kommunen etter sitt skjønn kan tillate bakkeparkering etter en konkret vurdering, der hvor blfredsstillende uteareal gjør dette mulig på egen tomt. Tiltaket er derfor i overenstemmelse med reguleringsbestemmelsen i punkt 2 3. Videre uttales det at saken var tilstrekkelig opplyst før komiteen fattet vedtak i saken, jf. forvaltningsloven 17. Det var henvist til naboenes merknader i sin helhet, og det var i tillegg listet opp i vedleggslisten i saksframstillingen. Til slutt uttales det at komiteen hadde hjemmel til å ta tiltakshavers klage pa komiteens vedtak av til følge Etter fvl. 33 annet ledd er det intet krav at et vedtak skal ha mangler eller saksbehandlingsfeil for at underinstansen kan endre sitt vedtak etter klage. Dette gjelder kun ved endring uten klage Saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling ved brev av Fylkesmannen behandlet spørsmålet om utsatt iverksetting den , og fant grunnlag for å beslutte at Stjørdal kommunes vedtak ikke kan iverksettes før vårt vedtak i klagesaken foreligger, jf. forvaltningsloven 42. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens myndighet som klageinslans følger av forvaltningsloven (fvl.) 34, og av andre følger del at vi kan prøve alle sider av saken, og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsrnessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til pa lovlig mate I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygge på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandhngen. Med detle rnenes om vedtaket innebærer såkalt «myndighetsmisbruk», dvs, om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usakhg forskjellsbehandling. I fvl. 34 annet ledd siste punktum er det imidlertid bestemt at statlige organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge vekt pa hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Saksbehandlirmsfeil I brev av anførte naboene v/advokat Gulbrandsen prinsipalt at komiteens vedtak av var ugyldig da saken ikke var godt nok opplyst før vedtaket ble fattet, fvl. 17, jf. fvl. 41. Saksframlegget, som komiteen skal bygge sin avgjørelse på, inneholdt kun opplysninger som talte til gunst for tiltakshaver. Tiltakshavers klage var inntatt ordrett i vedtaket, mens klagers anførsler ikke ble nevnt. Subsidiært anføres det at komiteens vedtak av er innholdsmessig feil. Det var ikke grunnlag for å ta tiltakshavers klage på komiteens vedtak av til følge, da dette vedtaket verken led av saksbehandlingsfeil eller mangler for øvrig. Det er klart at saksframlegget inneholdt store deler av tiltakshavers anførsler, og at klagers anførsler ikke ble sitert Det ble i Radmannens saksframlegg henvist til at naboene hadde anført at det ikke var grunnlag for a ta klagen til følge. Det ble videre opplyst hvor naboenes merknader var å finne i vedleggene. Komiteen er selv ansvarlig for a sette seg inn i saken og dens dokumenter Fylkesrnannen kan ikke se at naboenes merknader inneholdt nye momenter i forbindelse med klagebehandlingen. Videre er det klaff at komiteen hadde behandlet saken flere ganger allerede, og av denne grunn var kjent med naboenes tidligere argumentasjon.

6 Side 6 av 8 Naboenes anførsel om at det ikke var grunnlag for å ta tiltakshavers klage til følge på grunn av at det verken led av saksbehandlingsfeil eller mangler, kan følgelig ikke føre fram. Det følger av fvl. 33 annet ledd at kommunen «kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet». Det er således ikke krav om verken saksbehandlingsfeil eller mangler for at kommunen tar en klage til følge Bvqqe- og deleforbud Kornite plan fattet den følgende vedtak: «Saken utsettes ipavente av en områdeplan». Selv om vedtaket ikke eksplisitt nevner det, frarnstår det som rimelig klart at komiteens intensjon har vært å vedta bygge- og deleforbud, jf. pbl Et slikt vedtak er et enkeltvedtak som må følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. I dette tilfellet er det på det rene at kommunen blant annet ikke har forhåndsvarslet etter forvallningsloven 16 eller hjemlet og begrunnet vedtaket etter forvaltningsloven 24 og 25. Videre framgår det heller ikke av vedtaket hvilket omrade det legges ned forbud for_ Komiteens vedtak av er derfor etter Fylkesmannens oppfatning klart ugyldig Forsøket pa a legge ned bygge- og deleforbud er ikke videreført i komiteens vedtak av Planstatus Gjeldende reguleringsplan for omsøkte tiltak er Sentrumsplanen, stadfestet Del aktuelle omradet er regulert til byggeomrade for bolig. Reguleringsbestemmelsen i punkt 2.3 har følgende ordlyd: «Ved oppføring av ny bebyggelse (riving av eksisterende) skal del bygges parkeringskjeller. Parkeringskjeller kan bygges uavhengig av byggegrenser og formål. På eiendommer hvor bakkeparkering og tilfredsstillende utearealer er mulig på egen tomt kan dette vurderes.» Bebyggelsen skal oppføres innenfor gitte byggegrenser. Det omsøkte tiltaket, sportsboden, er i strid med byggegrensen, og krever dispensasjon dersom det skal tillates. Oppførinq av tomannsboliq Kommunen viste fil Fylkesmannens vedtak av , sak 11/3764, hvor Fylkesmannen sladfestet en dispensasjon fra indre byggegrense for oppføring av tomannsboligen. Kommunen mener at vedtaket fortsatt er gyldig, og at de kan legge dette til grunn ved behandlingen av nåværende sak Kommunen godkjente dermed søknaden om oppføring av vertikaldelt tomannsbolig. Klager har ikke konkrete anførsler vedrørende oppføringen av tomannsboligen. Fylkesmannen vurderer det slik at søknaden om oppføring av tomannsbohgen tilfredsstiller reguleringsplan, plan- og bygningslovens bestemmelser og er i samsvar med Fylkesmannens vedtak av 09_09_11. Vi har ikke merknader knyttet til kommunens behandling av søknaden om byggetillatelse. Bakkeparkerinq Det anføres at kommunen har lagt feil forståelse av reguleringsbestemmelsen punkt 2_3 til grunn for vedtaket, da de mener reguleringsbestemmelsen kommer til anvendelse også i tilfellet der man oppfører en ny tomannsbolig på eiendommen, i tillegg til eksisterende bolig Naboene anfører at etablering av bakkeparkering forutsetter en dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelse etter pbl Fylkesmannen tolker reguleringsbestemmelsen dithen at den åpner for bakkeparkering, og at dette gjelder selv ved oppføring av ny og riving av eksisterende bebyggelse. Vurderingstemaet er om bakkeparkering og filfredsstillende utearealer er mulig pa egen tomt. Deretter kan det vurderes om det kan gis samtykke til dette_ Bestemmelsen tilsier at det kun

7 Sidc 7 av 8 er et krav om parkeringskjeller der bakkeparkering ikke er mulig på grunn av utilfredsstillende utearealer. I søknaden er det redegjort for at nåværende garasje skal rives, og at åpen carport skal oppføres. Det er opplyst at summen av tiltakene vil holde seg innenfor maksimal utnyttelsesgrad. Ut fra situasjonsplanen framstår det som at utearealet muliggjør bakkeparkering. Vi har derfor ingen merknader til at kommunen har lagt til grunn at det omsøkte tiltaket er i samsvar med reguleringsbestemmelsen i punkt 2.3. Det er dermed ikke nødvendig med dispensasjon for å tillate bakkeparkering. Vurderinq av dispensasion for plasserinq av sportsbod Det søkes dispensasjon fra indre byggegrensen for å oppføre sportsbod 1 meter fra nabogrensene i nord og øst Boden vil få en BYA på 12,5 m2 og skal oppføres i en etasje. Etter bestemmelsene i pbl. kapittel 19 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene som er gitt i loven, eller blant annet i kommunens planverk, jf. pbl En slik dispensasjon krever grunngitt søknad, jf. pbl Før vedtak treffes skal naboer varsles. Dersom det skal gis dispensasjon, skal også saken ut på høring til statlige og regionale myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt. Dispensasjon kan i følge pbl bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, kke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene med å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret Planene omfatter dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Vurderingen av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken, og som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for det første vurdere om hensynene bak bestemmelsen vil bli satt vesentkg til side ved en dispensasjon. Videre må Fylkesmannen vurdere om dispensasjon vil medføre klart større fordeler enn ulemper. I kommunens dokumenter vedrørende reguleringsplanen foreligger det ingen begrunnelse for fastsellelsen av byggegrensen på eiendommen. Det framgår av kommunens opprinnelige planforslag at det er lagt inn en søndre byggegrense på et område øst for det aktuelle området i Meierivegen. Denne sikrer en viss avstand til forsvarets områder på Værnes. Byggegrensen det er aktuelt å dispensere fra i denne aktuelle saken er satt nord på tomta mot annen eksisterende bebyggelse. Formålet med slike byggegrenser vil generelt være a sikre eiendommer gode lys- og siktforhold samt brannhensyn. Fylkesmannen kan ikke se at innvilgelse av søknad om dispensasjon fra indre byggegrense for oppføring av sportsbod vil påvirke sol- eller siktforhold. Idensynene bak bestemmelsen gjør seg derfor ikke gjeldende i nevneverdig grad. Den omsøkte plasseringen vil gi eiendommen bedre uteoppholdsarealer og tiltaket vil øke lagringsplassen. Videre vil boden hindre innsyn og utsyn til noen av de omkringliggende eiendommene. Fylkesmannen kan ikke se at en dispensasjon vil medføre ulemper for

8 Såle 8 av 8 omgivelsene, mens tiltakshaver vil ha fordeler av bedre arealutnyttelse. Vilkårene for å gi dispensasjon er dermed oppfylte. På bakgrunn av det ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Stjørdal kommunes vedtak av , sak 275/13, stadfestes. Vedtak er endelig, og kan ikke paklages videre i forvallningen, jf. fvl 28. Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f.) Sigurd Bøe Sletten Assisterende kommunaldirektør Rådgiver Kommunalavdelingen Kommunalavdelingen Dokumentet er eleklronisk godkjent og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Stamnæs Engelsen Advokatfirma DA Nordregate TRONDHEIM Stjørdal kommune Arealavdelingen Postboks STJØRDAL