Strategi for mjølkeproduksjonen i Hordaland

Transkript

1 Strategi fr keprduksjnen i Hrdaland Slstrand 26. februar 2013 Lars Istad Tine Vest 1

2 Strategi fr keprduksjnen i Hrdaland Reginalt bygdeutviklingsprgam Reginalt næringsprgram Delstrategiar (k, sau, frukt, skg, bygdenæring) 2

3 Mjølkestrategien er utvikla i samarbeid mellm: Fylkesmannen Innvasjn Nrge Bndelaget Bnde- g småbrukarlaget Nrtura TINE Strfeprsjektet Landbruksrådgjevinga Lars Istad, leiar 3

4 Kuk i Hrdaland Kuk står fr 41% av verdiskapinga i jrdbruket i Hrdaland Hrdaland sin relative del av nrsk keprduksjn vre ganske stabil dei siste åra Kvtefyllinga er derimt låg g var heilt nede i 87% i 2011 (92% på landsbasis) Framleis str trng fr investering Svak rekruttering 4

5 Figuren viser levert til meieri i 2008 g 2011 fr kmmunar med >1 millin liter i ttal kekvte. 5

6 6

7 TINE sin medlemsundersøking frtel at brtimt 1/3 av prdusentane ikkje trur eller er usikre på m det er k på bruket m 5 år! 7

8 Hvudmål i kestrategien: Meir k i Hrdaland auke meierileveransen med 4 mill liter (2017) 8

9 Nye prsjekt: Vi satsar på k i Hrdaland v/tine Grvfôr i Pluss v/nlr Elles blant anna arbeide fr å få: - betre kvtefylling - meir investeringsmidlar til k - meir grøfting, betre grvfôr g større avlingar - psitiv marknadsføring (snakke pp!) - gde byggeløysingar - betre byggeleiing - fleire til å ta ver kebruk - sikre tilgang til avløysing - frsking der det er behv 9

10 Hvudmål: Meir k i Hrdaland - auke meierileveransen med 4 mill liter i Delmål: A. Frbetre inntektsmuligheiter B. Større g betre avling C. Større finansieringsramme g målretta bruk av midlane D. Prfilering g synleggjering E. Sikre gde byggeprsjekt F. Sikre rekruttering G. Sikre ferie- g fritidsrdningar H. Gd frsking g utvikling 10

11 Sam an i nytt kepr sjek t F.T.: Jan Nik. Hans en, Glp pen g er:å rleg vert det prd user t m lag 26 mill. liter k i Glp pen g er. N går dei t km mun ane sam an m eit femårig kepr sje kt fr å auke prd uksj ne n ytter legar e. Dei t stre kek mmu nane vil ha meir k. F.v. rdfø rar i Glp pen Ande rs Ryss dal, rådgj evar Nils Einar Kjøs nes g rdfø rar i er Odd mun d Klak egg. I fleire år det vre ein liten nedg ang i kepr duk sjne n i Glp pen, men i 2012 snud de det. Tala viser at prd uksj nen auka med 9 prs ent til ver 15 mill. liter. I er det årleg vre 4-5 prs ent auke i fleire år. Her var kepr duk sjne n m lag 11 mill. liter i fjr. Sida n 2003 det vre gjenn mfø rt eit kepr sjek t i Sgn g Fjrd ane g på Sunn mør e i regi av Tine på Byrkj el. Prsj ektet resul tert i stre årleg e inves terin gar g ei rekkj e nye felles fjøs der ker btan e gjrt sitt innt g. Utvik linga vre særl eg psiti v i Glp pen g er. Dei t km mun ane fram står sm eit lk mti v innan k- g kjøtp rdu ksjn en i vårt fylke med 25 prs ent av prd uksj nen. N er det ikkje særl eg pten siale fr fleire sam drifte r, knst atere r rdfø raran e Ande rs Ryss dal g Odd mun d Klak egg. Dei t km mun ane gått sam an m å start e eit eige kepr sjek t der måle t er å stim ulere enkel tbruk til å inves tere fr å vidar eføre g auke prd uksj nen. Eg innse r at vi ikkje lenge r greie r å halde ppe alle bruk a i ei gren d, men greie r vi nkr e, vil det vere svær t psiti vt, seier errdfø rar Odd mun d Klak egg. Klak egg gjrt ei grv ppte ljing g km e til at i er ålein e sit 25 bønd er på gjerd et g vurd erer m dei skal inves tere eller trapp e ned. Ders m vi greie r å få med 15 av dei, vi berg a prd uksj nen g næri nga i dess e gren dene, seier Klak egg. Trs dag pres enter te han sam an med klle Saman i nytt keprsjekt F.T.: Jan Nik. Hansen, Glppen g er:årleg vert det prdusert m lag 26 mill. liter k i Glppen g er. N går dei t kmmunane saman m eit fem-årig keprsjekt fr å auke prduksjnen ytterlegare. I fleire år det vre ein liten nedgang i keprduksjnen i Glppen, men i 2012 snudde det. Tala viser at prduksjnen auka med 9 prsent til ver 15 mill. liter. I er det årleg vre 4-5 prsent auke i fleire år. Her var keprduksjnen m lag 11 mill. liter i fjr. Sidan 2003 det vre gjennmført eit keprsjekt i Sgn g Fjrdane g på Sunnmøre i regi av Tine på Byrkjel. Prsjektet resultert i stre årlege investeringar g ei rekkje nye fellesfjøs der kerbtane gjrt sitt inntg. Utviklinga vre særleg psitiv i Glppen g er. Dei t kmmunane framstår sm eit lkmtiv innan k- g kjøtprduksjnen i vårt fylke med 25 prsent av prduksjnen. N er det ikkje særleg ptensiale fr fleire samdrifter, knstaterer rdførarane Anders Ryssdal g Oddmund Klakegg. Dei t kmmunane gått saman m å starte eit eige keprsjekt der målet er å stimulere enkeltbruk til å investere fr å vidareføre g auke prduksjnen. Eg innser at vi ikkje lenger greier å halde ppe alle bruka i ei grend, men greier vi nkre, vil det vere svært psitivt, seier er-rdførar Oddmund Klakegg. Klakegg gjrt ei grv ppteljing g kme til at i er åleine sit 25 bønder på gjerdet g vurderer m dei skal investere eller trappe ned. Dersm vi greier å få med 15 av dei, vi berga prduksjnen g næringa i desse grendene, seier Klakegg. Trsdag presenterte han saman med kllega Anders Ryssdal planane fr det fem-årige prsjektet der målet er å få fleire enkeltbruk til å satse. 11

12 Kva kan du gjera fr å auka keprduksjnen i Hrdaland? 12