RAPPORT GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf

Transkript

1

2 APPO GOLOGI O SANN Norges geologiske undersøkelse Posboks 6315 Sluppen 7491 ONDI lf

3 INNOLD Innhold 1. INNLDNING OD va viser kvarærgeologiske kar? OÅDBSILS OG AÆGOLOGIS ISOI Områdebeskrivelse av Leirfjordområde varærgeologisk hisorie Isavsmeling Landheving og havnivåuvikling AÆGOLOGIS A N OSI LÅONG - IND LIJODN (edlegg 1) Låvongsområde Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire anelva-sillelva Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire Sorvane-Leirelva Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire LLAND AGIA (edlegg 2) Leland-lvangsøya Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire Angarsnes-agervika Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire SANDNSSJØN (edlegg 3) Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire SND (edlegg 4) Nylandselva Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire Sundøya Løsmassefordeling og landformer... 35

4 .2.2 Skredakivie, erosjon og leire Lading Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire JLLOÅD, en samle oversik (edlegg 1-5) A ANS... 4

5 DLGG edlegg 1. varærgeologisk kar 12 LÅONG-IND LIJODN* edlegg 2. varærgeologisk kar 12 LLAND-AGIA* edlegg 3. varærgeologisk kar 12 SANDNSSJØN edlegg 4. varærgeologisk kar 12 SND edlegg 5. varærgeologisk kar 135 ØLNSJLL *over 12 moh er karleggingen ufør i 135 eller bedre

6 1. INNLDNING varærgeologiske kar (løsmassekar) er grunnlagskar som gir oversik over løsmassenes ubredelse i landskape og danner basis for forsåelse av landskapes oppbygging og uvikling siden isiden. Slike kar kan brukes i flere sammenhenger som angår naurgrunnlage. Blan anne er karene er e vikig ugangspunk for karlegging av områder poensiel usae for skred, da de viser ubredelsen og de generelle egenskaper il løsmassene sam spor eer idligere skred og erosjon. arene kan dermed forelle li om hvor skredusa e område er. De er slik kvarærgeologisk karlegging som nå rapporeres for deler av Leirfjord og Alsahaug kommuner i Nordland. arleggingsområde er valg eer avale med N, som også har finansier hovedparen av karleggingen. elarbeide i områdene fan sed imellom 211 og 214. arleggingen er ufør i målesokk 12. og 135. avhengig av område. ørsnevne gjelder primær områder under c. 12 moh. Sisnevne gjelder spesiel fjellområdene, og er i hovedsak baser på olkning av flyfoos. 2. OD 2.1 va viser kvarærgeologiske kar? varærgeologiske kar viser ubredelse av forskjellige løsmasseyper i overflaen og er inndel med ulike farger eer dannelsesmåe og miljø. arene har en rekke symboler som gir opplysninger om for eksempel kornsørrelser, overflaeformer, lagfølge og ykkelse. I illegg blir akiv erosjon, lien uglidning eller grunnvannsuslag angi dersom dee er observer. arin leire opprer innen løsmasseypen hav- og fjordavseninger og finnes bare under de nivåe som kalles marin grense (G). Denne grensen represenerer de høyese nivåe have har så eer sise isid. av- og fjordavseninger vises med blå farge på de kvarærgeologiske kare. an bør imidlerid være klar over a leire kan mange ganger oppre i dype under andre avseninger, som srandavseninger (mørkere blå), elve- og bekkeavseninger (gul) eller myr (brun) men kun under G. Dee er illusrer i igur 1. or mer informasjon om G og om hvordan man kan bruke G sammen med de kvarærgeologiske kare som ugangspunk for å finne marin leire se hp// igur 1. Skisse som viser ypisk geologisk oppbygging av en dalfylling under marin grense (G) (odifiser fra ansen e al. 214). 6

7 I de sise årene har NG eabler en digial arbeidsløype innen kvarærgeologisk karlegging på land ra daainnsamling i fel il digial bearbeiding, sammensilling og ilpasning av daa il løsmassedaabasen og endelig fremsilling av karproduker som eerhver legges på ne. arleggingen følger i hovedsak NGs felinsruks for generell kvarærgeologiske karlegging (Bergsrøm mfl. 21, redin mfl. 214). arleggeren analyserer digiale flyfoografier sereoskopisk, har med seg lapop med sporingsenhe (GPS) i fel for regisrering av geologi og e le håndredskap il besemmelse av sedimenyper. olkning av avseningsyper krever geologisk kompeanse, erfaring, og en god helhelig forsåelse for landskap og deres uvikling i id og rom. I karleggingen er de lag vek på å finne ubredelsen av hav- og fjordavseninger, alle yper skredavseninger sam regisrering av skredgroper, lokale fjellbloninger, og områder hvor de foregår akiv erosjon. Der hvor løsmassene er bloe og illaer de er lagfølge, ykkelse og løsmassenes romlige oppbygging beskreve. nkele seder er karleggingen suppler med for eksempel geofysiske undersøkelser (marin seismikk eller georadar) for bedre å forså geologien (ønnesen & Drevik 215). I enkele områder har kulivering og planering modifiser errenge noe, slik a løsmasseyper og landformer er vanskelige å idenifisere. Dee har imidlerid ofe lien beydning for den generelle geologiske forsåelsen av område og sni i f.eks. små dreneringsgrøfer illaer ofe undersøkelse av mer uforsyrrede sedimener. 3. OÅDBSILS OG AÆGOLOGIS ISOI 3.1 Områdebeskrivelse av Leirfjordområde Leirfjorden ligger langs elgelandkysen i Nordland fylke. Leirfjorden munner u i lvangen mo ves, og langs Leirfjordens sørside er de konak gjennom Sunde il efsnfjorden (igur 2 og igur 3). Område preges av e høy relieff med fjellopper på mellom 6 og 9 moh og fjorddybder ned mo 3 og 4 m. idevannsforskjellen er rund 2 m. varærgeologien i område er idligere karlag i en oversiklig målesokk i 125. (Bargel 2). Berggrunnen besår hovedsakelig av ulike yper grani, glimmergneis, glimmerskifer og kalkspamarmor (Gusavson & Gjelle 1991; Gjelle mfl. 1992; se også hp//geo.ngu.no/kar/berggrunn/). Overordne se er berggrunnen folde med brae bergarsgrenser, og berggrunnsypene ligger dermed i brede beler som er oriener N-S. lere dalsrøk og fjordarmer følger disse overordnede srukurene, heriblan Leirfjorden. 7

8 igur 2. Oversikskar over de karlage områdene rund Leirfjorden i henholdsvis Leirfjord og Alsahaug kommuner i Nordland. ommunenavn er innramme i rød og kommunegrensene er siple i grå. ra hp//kar.sakar.no/

9 3.2 varærgeologisk hisorie Isavsmeling Nordland var dekke av ykk is under sise isids maksimum (om lag 2. år siden) da isdekke rakk lang u over den nåværende kyslinjen. (Olsen mfl. 21, se oppsummering i amberg mfl. 26). er dee smele isen ilbake fra sokkelen og inn mo kysen, samidig som den ble ynnere over innlande. I enkele perioder kunne bredekke sagnere eller gjøre midleridige fremrykk. fremrykk skjedde for ca. 14. år siden (assdalsrinne, eldre dryas, asmussen 191; Olsen 22). av de mes markere fremrykkene (jøa-rinne) skjedde for år siden i saren av den under kuldeperioden som kalles for yngre dryas (se oppsummering i amberg mfl. 26). Dee fremrykke avsae markane morenerygger som kan følges over sore deler av lande. På Søndre elgeland kalles dee for jøa-rinne (Andersen mfl. 192, Andersen mfl. 1995; igur 3). I denne perioden flø de massive bresrømmer u gjennom Leirfjorden og anafjorden. De ble avsa sporadiske morenerygger på land og enorme endemorener på fjordbunnene, for eksempel ved munningen av anafjorden. yngre fremrykk lengre øs har bli kal for Nordli-rinne (c. 12. år siden), men sporene eer dee er mer usammenhengende (igur 3). igur 3. Israndlinjer i Nordland, fra Andersen mfl. (1995) modifiser fra Andersen mfl. (192). Israndslinjene er marker med solid linje og er siple der man anar isen har befunne seg. Legg merke il de markane israndrinne fra 9

10 idlig yngre dryas ved jøa (jøa-rinne). Dee kan følges nordover via sore morenerygger på fjordbunnene, blan anne ved munningen av Leirfjorden. or eer de li yngre Nordli-rinne finnes øs for jøa-rinne Landheving og havnivåuvikling Som en følge av a lande var bli serk nedpresse under veken av de skandinaviske isdekke, oversvøme have sore landområder da breene rakk seg ilbake mo sluen av isiden. ave so høyes den førse iden eer isavsmelingen, mens den påfølgende landhevingen gjorde a de relaive havnivåe sank sadig lavere. Denne srandforskyvningen gikk generel se hurigs i saren, mens den har ava mo dagens havnivå. De er variasjoner i dee mønsre og en periode med sakere havnivåendring under de overordnede havnivåfalle eer isiden, evenuel med en midleridig signing, refereres ofe il som apes. Den oale landhevingen har vær sørs inners i Boenviken i Sverige hvor isdekke var ykkes. Den skjeve landhevingen forklarer hvorfor vi i dag kan se a gamle srandlinjer finnes høyere i errenge jo lenger inn i lande man kommer. De høyese nivåe som have har så eer sise isid kalles marin grense (G). De høyese nivåe i Norge er c. 22 m nord for Oslo. G varierer fra om lag 15 og 11 moh innenfor de karlage område (igur 4). igur 4. Oversik over marin grense (G) i de karlage område. egisrer marin grense er angi med all i blå boks. G faller generel fra sørøs mo nordves. G er rund 1 moh på Løka (ansen mfl. 214). odeller marin grense er angi med en siple blå linje. Arealer over marin grense er skraver. ra hp//geo.ngu.no/kar/losmasse/ (velg kar arin grense). 1

11 4. AÆGOLOGIS A N OSI De karlage områdene rund Leirfjorden karakeriseres av relaiv høyliggende fjellparier og lavereliggende områder dominer av sedvis ykke løsmasser. Lavområdene har vær fokuse for denne karleggingen og karinndelingen er gjor slik a de sammenhengende områder med beydelige løsmassedekker hver preseneres på fire karblad (edlegg 1-4). Delområder innen for hver karblad beskrives i de følgende mh løsmassefordeling, landformer, skredakivie, spor eer erosjon og ubredelse av leire. Dee følges av en kor, samle beskrivelse av fjellområdene i Leirfjordområde (inklusive vedlegg 5). 11

12 5. LÅONG - IND LIJODN (edlegg 1) 5.1 Låvongsområde De karlage område srekker seg parallel med anafjordens sørside på begge sider av Låvongsbuka (igur 2). Område har varierende opografi med knauser opp mo ca. 65 moh. I sør reiser de seg brae fjellskråninger som når opp mo 5 moh (igur 5) Løsmassefordeling og landformer Område karakeriseres av avlange berggrunnsrygger som er oriener parallel med fjorden. ellom disse ligger beler av løsmasser - hovedsakelig hav- og fjordavseninger sedvis med dekker av srandavseninger og myr. Srandavseningene er ypisk groves rund bergrunnsryggene. yggene er ilnærme fri for løsmasser, sannsynligvis på grunn av srandvasking under e høyere havnivå. orenemaeriale er også regisrer nær noen av disse berggrunnsrygger. De finnes mindre parier med sandige elveavseninger. Georadarmålinger viser a slike avseninger med små delaskrålag finnes på rund 35 moh langs elsvågelva (ønnesen & Drevik 215). Denne avseningen kan være danne i en periode med sake havnivåendring under de overordnede havnivåfalle eer isiden (apes). De brae skråningene mo sør domineres av bar fjell, humusdekke fjell og skredavseninger hovedsakelig fra seinsprang og snøskred (igur 5). Sør i Låvongsbuka domineres avseningene av srandavseninger og morenemaeriale. igur 5. ypisk erreng i område ved Låvong. Dyrkede flaer på marine avseninger veksler med bare fjellknauser. errenge er i sør avgrense av brae fjellskråninger med skredavseninger fra primær seinsprang og snøskred. esiel sisnevne prosess ser u il å være akive flere seder i dag og eksempler på skredløp er vis med sore piler. oo Louise ansen 12

13 igur 6. laen på bilde i forgrunnen represenerer en bevar breelverrasse langs fjellskråning i Låvongsområde. errassen avspeiler en marin grense på ca. 11 moh (igur 4). oo Louise ansen Skredakivie, erosjon og leire De brae, nordvende fjellskråninger sør for område er dominer av skredmasser primær fra seinsprang og snøskred (igur 5). esiel den sisnevne prosessen ser u il å være akiv flere seder. I nyere id har de også forekomme dødsfall i forbindelse med snøskred ved Låvongsbuka. Denne hendelsen er beskreve i hp//alas.nve.no Leirfjord. elgeland. Låvong (Levang). Den 27. mars 1997 omkom o fjellklararar begge 31 års gamle frå Leirfjord og Niedal, og var a av ei snøskred. Dei var i ferd med å klare ned de 6 meer høge vannfjelle frå Levangsskare i Leirfjord kommune. Dee er aus for ågen i Låvong. På reur var dei o klararane a av ei flakskred på 2 x 1 meer på ein snøflanke nær usege, og før u over veggen dei neopp hadde klara. De var ein omfaande leie- og redningsaksjon. arreferansen er omrenleg. Se plasseringen av snøskredshendelsen i øverse høyre hjørne av igur 7. De er også spor eer li sørre seinskredshendelser i den øsligse del av de karlage område. De range dalføre sør for Låvongsbuka er dominer av seinsprangsavseninger og mins én sørre seinskredsavsening. 13

14 igur 7. Oversik over regisrere skredhendelser i Leirfjordområde. ra hp//alas.nve.no/. igur. ydelig spor eer uglidning i marin leire langs lubbelva, umiddelbar øs for Låvongsbuka (svare piler). De er akiv erosjon i leire langs bekken (hvie piler). oo Louise ansen 14

15 De forekommer enkele spor eer mindre uglidninger i hav- og fjordavseninger som er dominer av leire. Dee er ilfelle i den nordøsligse delen av område inners i Langnesvågen, og ydelige skredgroper forekommer langs en mindre bekk (lubbelva) umiddelbar øs for Låvongsbuka (igur ). De er ydelig akiv erosjon langs den samme bekk. Lokale beboere som har bodd i område i flere iår, kunne ikke huske å ha hør noe om, eller selv opplevd uglidninger i nyere id. Gropene må derfor være av eldre dao. På vessiden av Låvongsbuka finnes de også hav- og fjordavseninger i overflaen eller sedvis under srandavseninger/myr. lere seder er hav- og fjordavseningene relaiv sandige eller silige. er finkornig leire er regisrer noen seder i bekkenivå. Leire er også regisre i srandsonen ved campingplassen langs Låvongsbuka der lokale beboere beskriver leira som relaiv myk. Sør i Låvongsbuka er de enkele sede regisrer marin leire, men denne synes mege kompak. Dee kan skyldes belasing på grunn av e brefremrykk over område ved sluen av isiden. 15

16 5.2 anelva-sillelva Dalføre langs anelva og Sillelva, som munner u hel øs i Leirfjorden, er omren 1 km lang og opp il 2 km bred. Dalsidene i fjell er relaiv brae, spesiel den nordveslige siden som srekker seg over 4 moh Løsmassefordeling og landformer De brae dalsidene besår hovedsakelig av bar fjell og humusdekke fjell. umusdekke/bar fjell eller fjell med yn/usammenhengende dekke av løsmasser finnes i langsrake rygger langs dalbunnen. De er lokal regisre groper som sannsynligvis kan knyes il oppløsningsfenomener i kalksein (kars). alksein kan observeres flere seder langs elva. ange seder eroderer Sillelva seg ned i berggrunnen, noe som begrenser bredden av løpe (igur 9). ed munningen av Sillelva skjærer den også seg ned gjennom morenemaeriale (igur 9). Srandavseninger er mange seder uvikle over morenemaeriale eller hav- og fjordavseninger (igur 1). Srandavseningene kan være flere meer ykke og sandige avseninger avsa på grun vann (sublioral) er inkluder i denne kaegorien. Srandavseninger langs fjellskråninger kan være ganske grove (igur 11). Dalbunnen dekkes av sore orv- og myrområder, noe som indikerer a de sannsynligvis ligger ee masser flere seder mellom bergrunnsryggene. Dee bekrefes i flere mindre sni og grøfer der hav- og fjordavseninger finnes under orv- og srandavseninger (igur 12). De er også flere områder der hav- og fjordavseninger ligger i eller nær overflaen. indre sni i område viser a hav- og fjordavseningene varierer i sammensening fra å være relaiv grove med sil, sand og sein, il å beså av sor se ren leire (igur 1 og igur 12). igur 9. I bakgrunnen eroderer Sillelva seg dyp ned i berggrunnen, noe som over lange srekk begrenser Sillelvas bredde. I forgrunnen eroderer elven seg ned i morenemaeriale. oo Louise ansen 16

17 igur 1. av- og fjordavseninger med innhold av sand, sein og skjell under myr øs for ovåsmyran. I bakgrunnen er avseningene overlagre av flere meer ykke sandige avseninger avsae på grun vann. oo Louise ansen igur 11 onsenrasjon av sein og blokker i overflaen som følge av idligere bølgevasking langs skråning nedenfor humusdekke fjell ved elkaremmen ves for Sillelva. erk den slake hellingen på løsmassene mo høyre i bilde (øslig rening). Denne sammenfaller med en mindre kornsørrelse i overflaen. Dee kan forklares ved lavere bølgekraf fjernere fra fjellskråningen. Denne delen er sannsynligvis også påvirke noe av menneskelig akivie for eksempel ved fjerning av sein i overflaen. oo Louise ansen. 17

18 igur 12. av- og fjordavseninger besående av leirig sil under myr. Gravearbeide ble ufør i forbindelse med veibygging på vers av dalen. oo Louise ansen Skredakivie, erosjon og leire De forekommer spor eer seinsprang og snøskred langs den nordveslige side av dalen. De er regisrer hav- og fjordavseninger flere seder med kornsørrelser som varierer fra leirig sil il sand og seinholdig sil (igur 1 og igur 12). De er ingen ydelige spor eer sørre leirskred. nkele anae leirskredsgroper langs Sillelva vise seg å være elvenedskjæringer med hellende fjell under. De er kun mindre spor eer akiv erosjon i hav- og fjordavseninger. 1

19 5.3 Sorvane-Leirelva Dalføre langs Leirelva srekker seg fra Sorvane il indre Leirfjorden og er 3 km lang og ca. 1 km bred. Dalsidene er brae med varierende dekke av vegeasjon (igur 13 og igur 14). igur 13. sik mo nordøs langs Sorvane nær uløpe il Leirelva som leder vanne videre u i Leirfjorden. erk de brae fjellsidene med blokkrike skredavseninger langs vanne. Disse skyldes hovedsakelig seinsprangsakivie. oo Louise ansen. igur 14. Del av dalføre langs Leirelva se mo sør. I dalsidene finnes de morenemaeriale med innslag av breelvavseninger (marker med aserisk), som sedvis er overlagre av sandige/silige hav- og fjordavseninger (igur 15). lveavseninger finnes i de laves liggende områdene langs elven. Skredavseninger, spesiel fra seinsprang, dominerer langs fjellsidene i bakgrunnen. il høyre over nyanlag veg ses en seinipp i forbindelse med ugraving av fjellunnel. oo Louise ansen 19

20 5.3.1 Løsmassefordeling og landformer Løsmassene i dalføre varierer, men domineres av morenemaeriale, breelvavseninger og av havog fjordavseninger (igur 14). av- og fjordavseningene er relaiv silige med innhold av sand og sein (igur 15). n lokal beboer ved Nordli foreller om e idligere forsøk på boring eer grunnvann, hvor de ble bore mange ialls meer gjennom noe som beskrives som mege kompak leire. orenemaeriale ligger noen seder over hav- og fjordavseninger og avseningene bærer preg av deformasjon, mulig forårsake av e mindre brefremsø ved sluen av isiden (igur 16). slik brefremsø kan sannsynligvis forklare hvorfor leiren i dalfyllingen er så kompak. Georadarmålinger søer a morenemaeriale og finsoff ligger nær overflaen i sore deler av område (ønnesen & Drevik 215). Avseningene er flere seder dekke av myr, elveavseninger eller srandavseninger (igur 17). De finnes seinsprangs- jordskreds-, og snøskredsavseninger langs med sørøslige dalsiden og i de brae dalsidene langs Sorvane (igur 1). igur 15. av- og fjordavseninger med lag av grus, sand og sil bloe i mindre sni langs nyanlag veg nær inngang il fjellunnel. Lokalieen ligger i bakgrunnen på igur 14 il høyre for marker aserisk. oo Louise ansen. 2

21 igur 16. asseak i dalføre langs Leirelva med morenemaeriale i illegg il sein- og skjellholdig leire. I oppen er e dekke av srandgrus og myr. Leiren bærer preg av deformasjon, noe som rolig skyldes brebevegelse over område på sluen av sise isid. oo Louise ansen igur 17. Grøf langs vei i Leirelvadalen med sandholdige hav- og fjordavseninger overlagre av lys grå, sandige il grusige srandavseninger (svar pil). Den svak hellende flaen med blokker bak grøfen er også danne ved bølgevasking. oo Louise ansen. 21

22 5.3.2 Skredakivie, erosjon og leire De brae fjellskråningene, primær i sør, bærer preg av seinsprang, i illegg il noe jordskred og snøskredsakivie (igur 1). Dee gjelder også de brae fjellsidene langs Sorvane. De høye og brae elvenedskjæringene langs Leirelva er olke il a beså av morenemaeriale og kompak leire. De er lokale sår eer erosjon i hav- og fjordavseninger, men de er ikke regisrer spor eer leirskred. igur 1. Bra dalside sør for Leirelva med blokkrike avseninger fra seinsprang og jord/sørpeskred. erske spor eer seinsprang kommer frem ved en lysere grå farge (hvie piler). Den kanallignende formen (svar pil) og avseningene under er danne av jord- og/eller sørpeskred. egeasjonsdekke viser a skredakivieen sannsynligvis var mer akiv idligere. I forgrunnen ligger de hovedsakelig morenemaeriale med e dekke av orv og myr. oo Louise ansen 22

23 6. LLAND AGIA (edlegg 2) ellom Leirfjorden, lvangen og anafjorden ligger en fremredende og langsrak halvøy med fjellparier opp mo 6-7 moh (igur 2). Område avgrenses i ves av Angarsnes. De ykkese løsmasser her finnes langs kyslinjen og beskrives i de følgende. Beskrivelsene dekker henholdsvis kyslinjen fra Leland langs Leirfjorden mo lvangsøya og Angarsnes, og kyslinjen langs lvangen fra Angarsnes mo agervika i nordøs (igur 2). 6.1 Leland-lvangsøya De lavereliggende områder langs Leirfjorden preges av ykke dekker av løsmasser mellom avlange fjellrygger som mer eller mindre følger srandlinjen (igur 19). igur 19. Oversik over Leirfjorden og Lelandsområde med lavere liggende, undulerende landområder som grenser opp il høyereliggende fjellområder i forgrunnen. oo redrik øgaas Løsmassefordeling og landformer av- og fjordavseninger dominerer. Disse forekommer i overflaen eller er dekke av myr eller srandavseninger. Lokale, relaiv ykke grusavseninger klassifiseres som srandavseninger avsa i e grunnmarin miljø (sannsynligvis ved oddeubygging) under landhevingen eer isiden (grusak, igur 2). De finnes mindre innslag av elveavseninger i dalføre ved Bøen. jellryggene preges av humusdekke og lokal innslag av morenemaeriale. De finnes enkele skredavseninger, primær i form av seinsprang, langs fjelle mo nord. 23

24 igur 2. Lie grusak med horisonale opplag over skrålag langs mindre veg nord for Leland. Avseningen, som ligger c. 65 moh, er olke som avsa ved srandprosesser og oddeubygging under e generel fallende havnivå eer avsluningen på isiden. oo Louise ansen Skredakivie, erosjon og leire De er lie spor eer skred på land. De er idligere kun regisrer enkele seinsprangs/seinskredshendelser langs vei ved eisfjorden fra (igur 7). De er ingen informasjon om hendelsene, men en enkel av disse fan sed i en veiskjæring. llers begrenses skredhendelser i bra errenge generel il fjellskråningene mo nord, hvor seinsprang og snøskred dominerer (igur 22). Bekker i område er begrense av fjell og de er kun observer mindre spor eer erosjon i hav- og fjordavseninger (igur 21). De er regisrer e idligere leirskred ved Leland den 16. mai 1979 (igur 7). 24

25 igur 21. Små erosjonssår vises ved bloe, finkorne sedimen langs bekkenedskjæring, Lelandsområde. oo redrik øgaas. igur 22. Snøskredsgrop med lien innsjø i fjellskråningen nord for Leland. oo redrik øgaas. 25

26 6.2 Angarsnes-agervika De lavereliggende områdene langs lvangen karakeriseres av vekslende fjell og løsmasser Løsmassefordeling og landformer De finnes e markan morenebele ved Angarsnes som forseer u i fjorden. Dee morenebele olkes som randmorene og markerer den maksimale posisjon av en bre i Leirfjorden ved sluen av sise isid (jøa rinne under yngre dryas, se igur 3). andmorenebele kan følges oppover i høyden il en laeralmorene på Angersnesåsen (igur 23). Srandavseninger, hav- og fjordavseninger, myr og elve- og bekkeavseninger veksler med bar eller humusdekke fjell i e,5 km bred bele mellom Angarsnes og agervika. I agervika område er de flere løsmasseyper som veksler mellom hverandre. er finnes de også randmorener/morenebeler som markerer den maksimale ubredelse av breer i anafjorden ved sluen av isiden (igur 3). Poensiel represenerer avseningene o brefremrykk, e for ca. 14. år siden (assdalsrinne) og e for ca år siden (jøa-rinne, se igur 3). orenemaeriale kan følges langs nese u i fjorden der de finnes en sor brefronavsening (Andersen mfl. 1995, igur 3). Nese vises i igur 24. I samme område finnes de breelvavseninger, hav- og fjordavseninger, srandavseninger og elve- og bekkeavseninger. Grove og veluviklede srandavseninger med srandvoller finnes hel opp il en marin grense på 99 moh (igur 25). De finnes sprede parier med sammenhengende, usammenhengende morenemaeriale og enkele skredavseninger, primær fra seinsprang langs de brae fjellskråninger mo anafjorden. I øvre del av skråningene langs anafjorden øs for agervika finnes e bele av morenerygger som ble avsa da de lå en ykk isbre i fjorden og er muligens samidig med randmorenene/randmorenebelene ved agervika. igur 23. Blokkrik laeralmorene på sørveslige del av Angersnesåsen. sik mo Dønna i ves. Denne moreneryggen svarer il jøa-rinne. oo Ola redin. 26

27 igur 24. Blokkansamling fra randmoreneavsening ved agervika. Avseningene kan følges langs nese u i fjorden, der de finnes en sor undersjøisk brefronavsening (Andersen mfl. 1995, igur 3). oo Lars Olsen. igur 25. Srandvoller av grov maeriale som har bygd seg opp e par meer over marin grense på ca. 99 moh. Sein og blokk har bli runde av krafig bølgevasking. oo Lars Olsen Skredakivie, erosjon og leire De er lie spor eer skred og erosjon i område. Lokale spor forekommer eer seinsprang langs brae fjellskråninger som nevn ovenfor. De finnes enkele spor eer leirskred i hav- og fjordavseningene ved agervika. 27

28 7. SANDNSSJØN (edlegg 3) Sandnessjøen ligger i norddelen av e undulerende og lavereliggende landområde nordves for Alsa med fjellparie Syv Søsre (igur 4). Ingen høyder innen de karlage område ligger over 2 moh Løsmassefordeling og landformer Srukurer i berggrunnen er årsaken il a de fremsår berggrunnsrygger i landskape oriener i nordøs-sørveslig rening. yggene er enen karakeriser av bar fjell eller av ynne/usammenhengende løsmassedekker av bre- eller hav-/fjord/srandopprinnelse. ellom ryggene ligger de ykkere løsmassedekker der srandavseninger dominerer. orenemaeriale finnes i dagen primær i den sørøslige delen av område, men de er også regisrer noen områder med randmoreneavseninger, for eksempel ved Sandnessjøen kommunehus (igur 26). Denne randmorenen er ana avsa under jøa-rinne ved den maksimale ubredelse av en bre u Leirfjorden under yngre dryas perioden (igur 3). nkele andre områder er karakeriser av usammenhengende eller ynne morenedekker. av- og fjordavseninger er regisere i sør langs en forsenkning oriener i sørves/nordveslig rening. Disse avseningene domineres av sil og sand. o nordøs er disse overlagre av sandige elve- og bekkeavseninger. indre raviner preger noen av skråningene. orv og myr er vanlig i område. Anropogene fyllmasser karakeriserer flere områder i srandsonen. igur 26. Sore blokker i en randmoreneskråning ved kommunehuse i Sandnessjøen. Skråningen er også påvirke av srandprosesser. oo Louise ansen 2

29 7.1.2 Skredakivie, erosjon og leire De er ingen synlige spor eer skred i område. av- og fjordavseningene er dominer av sil og sand. rosjon på land begrenser seg il mindre ravinering og muligens marin abrasjon enkele seder i srandsonen som ellers er prege av fjellbloninger. I nyere id er de imidlerid regisrer o sørre undervannsskred ved angen i Sandnessjøen med påfølgende flodbølger (igur 7). ølgende beskrivelser av hendelsene er hene fra hp//alas.nve.no. De nordligse regisrere punk i igur 7 er beskreve førs. Alsahaug. Sandnessjøen. vernåsangen. i undersjøisk leirskred skjedde måndag 15. juli De skjedde kl og folk i område høyrde brå ei sus og brus som frå sorm og orever, og såg a sjøen i Sandnesvågen pluseleg kom i kok, og så slo 2-3 meer høge bølgjer inn mo vernåsangen, høgs mo Wallekaia som låg ue på angen, ikkje lang får dagens kaierminal. (e innanfor fyrlyka.). Sjøen var i opprør langs heile fjellsida inners i vernåsangen. Bølgjene gjorde ikkje nemneverdig skade. Den kom ei sørre undersjøisk skred i om lag same område i 1967, sjå idnr arreferansen er plasser om lag der bølgene var sørs. Alsahaug. Sandnessjøen. Andvågen. i undersjøisk leirskred på ca. 1 mill. m3 gjekk den 1. juni oal lengde var på 11 m. anfor ovding skipsopphogging i Andvågen kom ei sor undersjøisk skred frå om lag 2 meers djupn. De var fin, sille vêr, og i ågen og hamneområde oppsod brå sore flodbølgjer. olka var gå for dagen slik a bølgjene gjorde berre maerielle skadar. Dei råka også ferjeleie på andre sida av vågen, og var 4-5 meer høge mo land på den sida. De var skadar på småbåar, kabel, lagerbygg. in bå ver ferjeleie med seks personar var kasa på land og knus, men ingen kom alvorleg il skade. De gjekk ei noko mindre undersjøisk skred i om lag same område i 1936, sjå idnr De fremgår også av igur 7 a e uspesifiser løsmasseskred skjedde på land ved angen 15. Juli De foreligger imidlerid ikke informasjon om sørrelse eller nærmere omsendigheer for hendelsen. 29

30 . SND (edlegg 4) Områdene rund sunde karakeriseres av ykke løsmassedekker mellom fjellområder. Løsmassene finnes innen re delområder som beskreve i de følgende..1 Nylandselva.1.1 Løsmassefordeling og landformer Dalføre langs Nylandselva er ca. 4 km lang og omren,5 km bred og domineres av hav- og fjordavseninger som finnes i dagen eller lokal dekke av elveavseninger, myr og srandavseninger (igur 27). lveerrasser og elvenedskjæringer er vanlige, men skredgroper er også regisrer, se herunder. Dalføre begrenses av bar eller humusdekke fjell og flere fjellbloninger finnes langs elven. Både nord og sør for dalføre er de mye humusdekke fjell og myrområder. laøsers og andre yper skjell ble funne i en ugrave grøf i assmyra sør for Nylandselva av verlande skole under en ur i 212. Skjelle ble daer il rund 9 år. laøsersen, som er vanlig i middelhavsområde, har sin nordligse ubredelse i dag ved røndelag (kilde avforskningsinsiue). igur 27. Dalføre langs Nylandselva ved munningen mo Sunde i høyre bildekan. lva eroderer seg ned i finkornige hav- og fjordavseninger. Skålformene i skråningene nedenfor husene olkes som skredgroper. Avseningene husene i oppen skråningene sår på, besår av grovere srand- og elveavseninger. Bilde er a mo sør. nærbilde av grop ved aserisk er vis i igur 2. oo Louise ansen..1.2 Skredakivie, erosjon og leire De er spor eer mindre leirskred i dalføre (skredkaner og masser) og lokale beboere foreller også om mindre leirskredhendelser (igur 27; igur 2). Noen groplignende former langs elven kan være danne ved en kombinasjon av erosjon i leire, sig og/eller mindre leirskred. De er flere spor eer akiv erosjon i leire langs elveyersving og enkele raviner (igur 2; igur 29; igur 3). De er lie spor eer skred i bra erreng, men de er regisrer noen seinskredshendelser og e uspesifiser løsmasseskred langs vei (igur 7). 3

31 igur 2. Grunn uglidning i bakkan av grop vis med aserisk i igur 27. glidningen avdekker e lag med skjellholdig grusig sand i oppen av skråningen, mens flaen ved foen domineres av hav- og fjordavseninger. glidningen kan henges sammen med elesmeling om våren og er muligens en ilbakevendende prosess. Slike uglidninger kan på sik påvirke sabilieen av skråningen, hvilke kan være uheldig dersom de er dårlige grunnforhold. oo Louise ansen. igur 29. indre uglidning i finkornige hav- og fjordavseninger langs bekk som munner u i Nylandselva. oo Louise ansen. 31

32 igur 3. Grunne uglidninger i finkornige hav- og fjordavseninger i skråning ved elveyersving langs Nylandselva. Bakkanen av uglidningene er vis med røde piler. oo Louise ansen. 32

33 .2 Sundøya Sundøya ligger ves for Sunde og er karakeriser av sore flae områder med myr og løsmasser opp il 7 moh (igur 31). o ves avgrenses område av fjell opp mo 7 moh (Sorklubben). På den nordlige delen av Sundøya ligger ellesvik med ellesvikelvas uløp (igur 32). sørre bekkesysem har uløp i Sundosen i øs (igur 31). igur 31. Oversik mo Sundøya og Sundosen fra øssiden av Sunde. oo Louise ansen. igur 32. sik mo nord over ellesvik på Sundøya. oo Louise ansen. 33

34 igur 33. Sore flaer på Sundøya er dominer av hav- og fjordavseninger under myr (øvers) eller seinholdige srandavseninger (neders) oo Louise ansen. igur 34. sik mo de sørøsvende skråningene av Sundøya. Skråningene er karakeriser av raviner i morenemaeriale og silige/sandige hav- og fjordavseninger. llers er Sundøya dominer av sore, flae områder med orv over hav- og fjordavseninger. oo Louise ansen. 34

35 .2.1 Løsmassefordeling og landformer Sundøya karakeriseres av sore flae områder dominer av hav- og fjordavseninger som flere seder er overlagre av myr eller srandavseninger (igur 33). errasseflaene avgrenses i sør mo fjorden av høye skråninger med raviner (igur 34; igur 35). er finnes de sandig og silige havog fjordavseninger som veksler med morenemaeriale og enkele fjellbloninger i srandlinjen. orenemaeriale gir seg urykk i sørre ansamlinger av blokker i skråninger og i raviner sam lokal kompake avseninger regisrer i sni. indre srandhakk i marin leire og noe uvaske sein i overflaen karakeriserer områder med hav- og fjordavseninger (igur 36). Srandavseninger virker å være veluvikle der de er morenemaeriale eller fjellbloninger i nærheen. nivå med srandvoller rund 35 moh er fremredende sør for Sundosen (apes?). er ble de avsa morenemaeriale i randen av en bre som bevege seg mo nord fra efsenfjorden gjennom Sunde mo sluen av isiden (igur 37, se også igur 3). n randmorene fra dee brefremsøe er regisrer på mosa side av Sunde. A denne breen eksisere bekrefes av seismikk i Sunde som viser en markan iskonakskråning (igur 3). Samidig viser seismikken a de ble avsa ykke hav- og fjordavseninger i forbindelse med dee brefremsøe. Denne hisorien forklarer også lang på vei fordelingen og sammenseningen av avseningene som finnes på land. På sørøslige Sundøya er hav- og fjordavseningene sandige/silige med sprede sein og blokker med raviner (igur 34 og igur 35). Lengre mo nord er hav- og fjordavseningene mer finkornige med undulerende erreng og sørre forsenkninger med forgrenede elve/bekkesysemer og raviner som munner u i henholdsvis ellesvika og Sundosen (igur 31; igur 32). ellom forsenkningene finnes de oppsikkende fjell og errasseflaer med hav- og fjordavseninger og srandavseninger (igur 33). I forsenkningene dominerer hav- og fjordavseninger, men elveavseninger og fjellbloninger finnes også. lere errassekaner rund forsenkningene er sannsynligvis danne av en kombinasjon av uglidninger i leire og marin abrasjon fra da have so høyere enn idag (igur 39). De finnes også kaner og avseninger eer sørre leirskred, se nese avsni. 35

36 igur 35. Nærbilder fra den sørøsvende skråningen av Sundøya som er dominer av silige og sandige hav- og fjordavseninger. Øverse bilde viser blokker plasser i rekke opp en skråning. Blokken i forgrunnen er vaske frem gjennom srandlinjeerosjon. Nederse bilde viser en markan ravine med blokker i skråningene og i bekken. oo Louise ansen. igur 36. Grøf gjennom mark på Sundøya (øs for Brunesmyra) som bloer silige/sandige hav- og fjordavseninger. De er en mindre konsenrasjon av sein i overflaen som er vaske frem ved bølgeakivie under e idligere, høyere havnivå. Bølgeerosjon har også resuler i e fossil srandhakk, som ses i bakgrunnen. oo Louise ansen. 36

37 igur 37. erikalfoo fra over den nordlige del av Sundøya og Sunde. De hvie og røde linjene, som represenerer henholdsvis errassekaner og skredkaner, omgir en sor forsenkning på Sundøya. igur 3. olke seismisk profil gjennom Sunde. Dypden i meer er beregne u fra en seismisk hasighe på 15 m/s. 37

38 igur 39. Bloe fjell er vanlig flere seder langs srandsonen av Sundøya; her blan anne vis ved ydelige rundsva (hvalskrofjell). Den slake side som vender mo sør gjenspeiler en idligere brebevegelse mo nord i Sunde. errassekanen i løsmasser il høyre er sannsynligvis danne av en kombinasjon mellom uglidning i leire og marin abrasjon. Disse prosessene har bidra il dannelse av forsenkningen bak fjellbloningene. oo Louise ansen..2.2 Skredakivie, erosjon og leire Som beskreve ovenfor finnes de en sørre forsenkning med e forgrene bekkesysem som munner u i Sundosen. De finnes også andre mindre forsenkninger i dee område (igur 39). Langs forsenkningene er de enkele kaner som olkes som skredkaner blan anne på grunn av mindre hauger med skredmasser ved foen (igur 4; igur 41; igur 42). Andre errassekaner kan være danne ved en kombinasjon av leirskred og marine prosesser (se for eksempel igur 39). lve-/bekkeerosjon spiller sannsynligvis også inn, og errenge innen den sørre forsenkningen ved Sundosen viser ikke enydig om de er én eller flere leirskredshendelser. Imidlerid bekrefer de seismiske profil gjennom Sunde a de finnes ykke skredmasser i fjorden, og a de sannsynligvis kan være snakk om sørre leirskred fra den sore forsenkningen (igur 3, igur 4, igur 41). Noe av hav- og fjordavseningene på land langs Sundosen besår sannsynligvis av leirskredmasser. n hurig vurdering av høyese nivå for bølgevask og en omrenlig havnivåkurve for område indikerer a skredakivieen skjedde for rund 2 år siden (igur 43). De er regisrer akiv erosjon flere seder i område, blan anne i en sideravine nær bekkesysemes uløp i Sundosen (igur 44). De er også regisre spor eer sørre leirskredsakivie langs ellesvikelva. Dee gjelder skredkaner og groper av ulik sørrelse (igur 45; igur 46). ilsedeværelse av marin leire og den lave vinkelen på errenge med skredgroper peker på a kvikkleire kan ha vær involver. De er finnes også ubredde skredmasser langs elven med hauger og rygger (igur 47). Nivåe av skredmasser nær dagens elv foreller a noe av skredakivieen er skjedd i nær (for)hisorisk id. De er akiv erosjon i marin leire flere seder langs ellesvikelva. I en elveyersving finnes de en mindre uglidning (igur 4). orsa erosjon på dee sede kan poensiel føre il e sørre skred dersom dårlige grunnforhold er ilsede. 3

39 igur 4. orsenkning i den nordøslige delen av Sundøya som olkes som en skredgrop i leire. I bakgrunnen ses ydelige skredkaner (se små røde piler). Skredkanene er mer diffuse rund de andre delene av gropen. oo Louise ansen. igur 41. oo mo en forsenkning i leirområde hvor leirskred har ha sor beydning for landskapsuformingen. Skråningen i bakgrunnen olkes som danne ved leirskred. oo Louise ansen. 39

40 igur 42. Øvers sees bakkanen av en sørre leirskredsgrop ved Djupdalen. De små haugene i skråningen er skredmasser. oo Louise ansen. igur 43. Sammensilling av geologiske informasjon rund Sundosen kan yde på a sore skredmasser ble ransporer u i fjorden på e idspunk da havnivåe var rund meer høyere enn i dag. Dee nivåe baseres på e lokal, øverse nivå for innslag av grovere sedimener i overflaen. Dee anas å avspeile høyese nivåe for elve- og srandprosesser i skredmasser eer skred u i Sundosen. n lien, fersk og grunn skredgrop viser a srandsonen sadig 'juseres' eer hendelsen(e). På grunn av en enkel modeller havnivåkurve over område (øller & olmesle 212), er de mulig å ana en alder på ca. 2 år på denne hendelsen. De krever imidlerid flere daa for bekrefe/avkrefe denne foreløpige alderen. oo Louise ansen. 4

41 igur 44. Slike unger i myk leire i brae ravineskråninger er e egn på rask erosjon. oo fra en bekkeravine som munner u i Sundosen. oo Louise ansen. igur 45. Skråning danne ved idligere leirskred e sykke oppsrøms for munningen av ellesvikelva. il vensre ses en haug som represenerer en sørre skredblokk. oo Louise ansen. 41

42 igur 46. Grop eer leirskred nær munningen av ellesvikelva. ormen på gropen (slak bunn) ilsier a kvikkleire kan ha vær involver. Bilde er a mo bakkanen av skredgropen. oo Louise ansen. igur 47. De hvie piler viser lave rygger i leirskredsmasser langs ellesvikelva. ooe er a mo elven i skredes ubredelsesrening. oo Louise ansen. 42

43 igur 4. indre uglidning i leire i elveyersving nær munningen av ellesvikelva. n slik uglidning kan, hvis de er dårlige grunnforhold i skråningen bak, poensiel uløse e sørre skred. oo Louise ansen. 43

44 .3 Lading Lading ligger på den øslige side av Sunde. Område gjennomskjæres av Dagsvikelva og Landselva, og avgrenses mo øs av opp il 25 m høye fjell (igur 49). igur 49. Oversik over Lading fra Sundøya med høye fjell i bakgrunnen. Landselvas uløp sees il høyre i bilde. oo Louise ansen..3.1 Løsmassefordeling og landformer Løsmassene i Lading-område domineres av hav- og fjordavseninger. Srandavseninger er vanlige i de høyereliggende områder. yr er også vanlig. indre elve- og bekkeavseninger finnes primær langs Dagsvikelva. aviner og elvenedskjæringer er vanlige. Bar eller humusdekke fjell er il sede flere seder i bekkeløpene (igur 5). el i sør finnes de en mindre randmorene som svarer il en idligere iskonakskråning i fjorden (igur 37). igur 5. lae områder represenerer idligere fjordbunn rund Lading. laen er sedvis dyp nedskåre av Dagsvikelva, og skråningen i elveskjæringen preges flere seder av humusdekke fjell. oo Louise ansen. 44

45 .3.2 Skredakivie, erosjon og leire De finnes akiv erosjon i hav- og fjordavseninger langs de dype bekkenedskjæringene og i noen raviner (igur 51). I illegg er de i 213 regisrer e mindre jordskred langs skråningen il Dagsvikelva (igur 7). De er imidlerid ikke synlige spor eer sørre leirskred i hav- og fjordavseningene. Avseningene er relaiv silige med innslag av sand (igur 51). De finnes få spor i errenge eer seinsprang langs fjellene i øs. De er regisrer seinsprang/snøskredshendelser langs veien i sørligse del av område (igur 7). 45

46 igur 51. Øvers akiv bekkeerosjon i skråning langs Dagsvikelva. Neders ses bloning i lagdel leire langs Dagsvikelva. Lagdelingen skyldes mindre variasjoner i kornsørrelse og inkluderer ynne finsandslag. Avseningen avspeiler hurig og varier (rymisk) avsening av sedimen foran en fjordbre i Sunde ved sluen av sise isid. oos Louise ansen. 46

47 9. JLLOÅD, en samle oversik (edlegg 1-5) jellområdene rund Leirfjorden preges av bar og humusdekke fjell med sprede forekomser av morenemaeriale og lokale skredavseninger ved brae fjellskråninger (igur 52). De er enkele områder med li ykkere morenemaeriale med hauger og/eller mindre rygger i fjellområdene mellom Leirfjorden og anafjorden. ygger parallel med fjorder og dalfører olkes som randmorener danne langs breunger på sluen av isiden. I e mindre avsides dalsrøk nord for ølnhusfjelle, orslandsdalen, er de fra analyse av fjernanalyse regisrer en marin grenselokalie på 11 moh (edlegg 5). igur 52. ølnhusdalen se re mo nord fra ryggen sør for ølnhusfjelle. De høyliggende områder preges av bar fjell. ynn morene med grønlig vegeasjonsdekke finnes sedvis i bunnen av ølnhusdalen. ynn seinsprangsavsening er marker med aserisk. oo Ola redin. 47

48 1. A ange akk il mange lokale beboere for nyig informasjon. n særlig akk il verlande skole for fremvisning av deres fine skjellsamling. åvard Drevik uføre georadarmålinger med hjelp fra Lars Løkeland Slåke (sudenmedhjelper). akk il arald Sveian for diskusjoner i fel. ange akk il enaa iola og Åse ønningen for uvurderlig hjelp ved sammensilling av digiale kar og layou. Også akk il N for ålmodighe mh. karleveranser, i en id da karproduksjonen var under uvikling av en full digial arbeidsfly av NGs kvarærgeologiske karlegging. 11. ANS Andersen, B.G., Bøen,., asmussen, A., okoengen,. & allevik, P.N. (192) he jøa glacial even in souhern Nordland, Norh Norway. Norsk Geologisk idsskrif 1, Andersen, B. G., angerud, J., Sørensen,., eie, A., Sveian,., horesen,. & Bergsrøm, B. (1995) Younger Dryas ice-marginal deposis in Norway. Quaernary Inernaional 2, Bargel,. (2) Nordland fylke. varærgeologisk manuskripkar i Norges geologiske undersøkelse. Bergsrøm, B., eie, A., Sveian,. & Olsen, L. (21) elruiner, karleggingsprinsipper og sandarder for kvarærgeologisk karlegging ved NG. NG Inern appor redin, O., Lyså, A., Sveian,. & iola,. (214) varærgeologisk karlegging ved NG - Informasjon og insruks. NG Inern rappor Gjelle, S., Nissen, A. & Søvegjaro,. (1992) Berggrunnskar Nesna Gusavson,, Gjelle, S.. (1991) Geologisk kar over Norge. Berggrunnskar O I ANA, Norges geologiske undersøkelse. ansen, L., øgaas,., Sveian,., Olsen, L. & indsad, B.I. (214) Quaernary Geology as a Basis for Landslide Suscepibiliy Assessmen in ine-grained, arine Deposis, Onshore Norway. Chaper 29 in J.-S. L eureux e al. (eds.), Landslides in Sensiive Clays rom Geosciences o isk anagemen, Advances in Naural and echnological azards esearch 36, DOI 1.17/ _29, ringer Science+Business edia Dordrech ansen, L., øgaas,. & Sveian,. (214) varærgeologisk karlegging av Nesnahalvøya, Nesnaøyene og Løka. NG rappor icks,.c., Bungum,. & Lindholm, C.D. (2) Seismic aciviy, inferred crusal sresses and seismoeconics in he ana region, Norhern Norway. Quaernary Science eviews auring,., oziel, J., Laurisen,., ønning, J.S. & ønnesen, J.. (1995) ålinger med georadar. eori, anvendelse, eknikker og eksempler på oppak. NG rappor øller, J., olmesle, B.. (212) aves hisorie i ennoskandia og N ussland. Web-base sea-level modelling ool. hp//geo.phys.ui.no/sealev/. 4

49 Olsen, L. (22) id and Lae Weichselian, ice-shee flucuaions norhwes of he Svarisen glacier, Nordland, norhern Norway. Norges geologiske undersøkelse Bullein 44, Olsen, L., Sveian,. & Bergsrøm, B. (21) apid adjusmens of he wesern par of he Scandinavian ice shee during he id- and Lae Weichselian - a new model. Norges Geologiske idsskrif 1, amberg, I.B., Bryhni, I. & Nøved, A. (26) Lande blir il. Norges geologi. Norsk Geologisk forening 6 pp. asmussen, A. (191) he deglaciaion of he coasal area NW of Svarisen, norhern Norway. Norges geologiske undersøkelse 369, ønnesen, J.. & Drevik,. (215) Georadarmålinger i kommunene Leirfjord og Nesna i 213. NG rappor

50 GNOLAING Legend LØSASS Superficial deposis orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock varærgeologisk kar LÅONG - IND LIJOD orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places andmorene/randmorenebele arginal moraine/zone of marginal moraines Leirfjord kommune Avsmelningsmorene (Ablasjonsmorene) el-ou ill (Ablaion ill) Innsjøavsening (Lakusrin avsening) Lacusrine deposi 41 Daakvalie 135. eller bedre i områdene over ca 12 moh lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi 1 Nesna Srandavsening innsjø og/eller bresjø Beach deposi lacusrine/glacilacusrine ana Breelvavsening (Glasifluvial avsening) Glacio-fluvial deposi Dønna av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over bedrock emnes Leirfjord av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen /SiL erøy Alsahaug 4 umusdekke/yn orvdekke over berggrunn umus cover/hin pea cover over bedrock 6 efsn arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover en d r f jo a n a orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places 3 Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin cover 39 Snøskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Snow avalanche deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places 31 Snøskredavsening, usammenhengende eller yn dekke Snow avalanche deposi, disconinuous or hin cover 31 Jordskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Debris flow deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places 313 Snø- og jordskredavsening, sammenhengende dekke Snow avalanche and debris flow deposi, coninuous cover 1 Skredmaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Colluvium (landslide maerial), coninuous cover, wih grea hickness in places 2 Skredmaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen Colluvium (landslide maerial), disconinuous or hin cover over bedrock Geologiske kar og daa på inerne BA JLL xposed bedrock Låvangsbuka orenemaeriale ill Breelvavsening Glacio-fluvial deposi Srandavsening fra bresjø/innsjø Glacilacusrine/lacusrine beach deposi av- og fjordavsening arine deposi arin srandavsening arine beach deposi lve- og bekkeavsening luvial deposi orviringsmaeriale Weahered maerial 3 3 B vanfjelle Sl Ss Z Skredmaeriale, uspesifiser apid mass-movemen deposi Seinsprangmaeriale ock fall deposi Løsmasseskredmaeriale Debris avalanche deposi Snøskredmaeriale Snow avalanche deposi orv og myr Pea and bog umusdekke og yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea over bedrock yllmasse Anropogenic maerial 3 Lien fjellbloning Small bedrock exposure SÅ LL ANSLIG AGNSBA ASNING I OÅD DOIN A AND LØSASS / BA JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock 3 n elsvåge Bar fjell xposed bedrock ONSØLS Grain size Blokk (Bl) >256mm Boulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G) 64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay + 3 / /SSi Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass. Combined symbols are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las. Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% SPL xamples elvågsfjelle a 3 lva nae 1 5 usfjelle /SSi Den karlage avseningen er 1 m mekig, under er de silig sand. he hickness of he mapped deposi is 1 m sily sand. 1GS/j Den karlage avseningen besår av 1 m grusig sand over fjell. he mapped deposi consiss of 1 m gravelly sand over bedrock. 1/,5/>1 nder 1 m orv er de,5 m srandavsening og under dee er de hav- og fjordavsening som er mer enn 1 m mekig. 1 m pea is underlain by,5 m beach deposis over a marine deposi wih a hickness exceeding 1 m. /SiL Den karlage avseningen er m mekig, under er de silig leire. he hickness of he mapped deposi is m over sily clay. 34 Den karlage avseningen er,5 m mekig, under er de silig sand. he hickness of he mapped deposi is,5 m sily sand ,5/SSi Den karlage avseningen er,5 m mekig, under er de 3 m silig sand over fjell. he mapped deposi is,5 m hick; his is underlain by 3 m sily sand over bedrock. 1,5/3SiS/j IG OG LAGØLG hickness and sraigraphy 2 3 ISBGLSSNING Direcion of ice movemen ryssende isskuringssriper, økende anall haker med økende relaiv alder Crossing glacial sriaions, increasing number of icks indicae increasing relaive age Parabelriss, isbevegelse mo observasjonspunke Crescenic fracures, ice movemen oward poin of observaion Ø 3 Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke Glacial sriaion, movemen owards he observaion poin OLAO Surface morphology 1 7 Sor dødisgrop Large kele-hole lva 3 Sille 1 39 S e n a orv 3 en ås r i Le Smelevannsløp (spylerenne) elwaer channel (laeral drainage channel) idligere elve/bekkeløp Abondoned fluvial channel ron av fjellskredsavsening Ouer limi of rock avalanche deposi Skredvife, yerkan Landslide/snow avalanche/debris flow dominaed fan 4 31 c 31 ygg idge aug og ryggforme overflae ound and ridge-shaped surface Lien uglidning Small slope failure/slide Ç Jeegrye Pohole ars ars 1 73 Skredløp, ydelig Snow avalanche/landslide /debris flow rack c lva Skredkan Landslide scarp L e eir Ø 1GS/j avine avine Abrasjonskan Abrasion scarp 3 5,5/3SiS/j ifeform, elv/breelv an shape of fluvial or glaciofluvial origin Ø Ø Ø Ø 3 1/, 5/>1 Gjel, elv/breelv Gorge/canyon/river/glacier sream in bedrock Srandlinje, løsmasser Shoreline, superficial deposi lve/bekkenedskjæring luvial erosion scarp erassekan errace edge Gjel, breelv (lie) Gorge/canyon, glaciofluvially eroded (small) úú AND SYBOL Oher symbols den r o j rf Lei, m 2 eferanse il kare ansen, L., ubensdoer, L. og øgaas., 215 Låvong - Indre Leirfjorden, kvarærgeologisk kar, 12, Leirfjord kommune edlegg 1 il NG-rappor opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 Digial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon Juli 215 s 29 D 29m.N kvidisanse 2 m þ p * m. Ø øy blokkinnhold i overflaen igh conen of boulders on he surface Grop danne av snøskred Pi formed by snow avalanche Sor blokk Large boulder Seinsprang/seinskredsblokk ockfall boulder Akiv elve-/bekke- eller grunnvannserosjon i e lie område Acive river/sream or groundwaer erosion in a small area Skjellokalie Shell localiy asseak, nedlag eller i sporadisk drif Gravel pi, disconinued or in sporadic operaion asseak i drif Gravel pi in operaion Bakkeplanering ill levelling arin grense (moh) arine limi (masl)

51 c c Z Z Z c c c c c c c Z c r de n úú { / s / p D 4 D B il dee kare Olsen,L., ubensdoer, L., redin, O., øgaas,. og ansen, L. 215 Leland - agervika, kvarærgeologisk kar, 12, Leirfjord kommune edlegg 2 il foreløpig NG rappor / eferanse 2 kvidisanse 2 m / 3 m 2 1,5 ekigheen il den karlage avseningen er 1 m over fjell. he mapped deposi is 1 m hick over bedrock. Den karlage avseningen er 2 m mekig, under er de silig sand. he mapped deposi is 2 m hick; his is underlain by sily sand. ekigheen il den karlage avseningen er 3 m; under er de hav- og fjordavsening. he hickness of he mapped deposi is 3 m; his is underlain by marine deposis. Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke Glacial sriaion, movemen owards he observaion poin ryssende isskuringssriper, økende anall haker med økende relaiv alder Crossing glacial sriaions, increasing number of icks indicae increasing relaive age undsva oche mouonnée, poin of observaion a he ip of he arrow Gjel, breelv (lie) Gorge/canyon, glaciofluvially eroded (small) Iskonakskråning Ice conac slope idligere elve/bekkeløp Abondoned fluvial channel Gjel, elv/breelv Gorge/canyon/river/glacier sream in bedrock ifeform, elv/breelv an shape of fluvial or glaciofluvial origin avine avine Srandvoll Beach ridge Skredkan Landslide scarp Skredvife, yerkan Landslide/snow avalanche/debris flow dominaed fan Skredløp, ydelig Snow avalanche/landslide /debris flow rack ygg idge Lien flygesanddyne/sanddyner Small eolian (sand) dune/sand dunes aug og ryggforme overflae ound and ridge-shaped surface Lien uglidning Small slope failure/slide ars ars Sigejordsunge (solifluksjonsunge) Soil creep ongue (soliflucion lobe) AND SYBOL Oher symbols ekigheen il den karlage avseningen er 1,5 m over fjell. he mapped deposi is 1,5 m hick over bedrock. ///////// Den karlage avseningen besår av,7 m grusig sand, under er de hav- og fjordavsening som er mer enn 2 m mekig. he mapped deposi consiss of,7 m gravelly sand; his is underlain by marine deposis, which exceeds a hickness of 2 m. Srandlinje, fjell Shoreline, bedrock fjo L ei r ekigheen il den karlage avseningen er,7 m; under er de hav- og fjordavsening som er mer enn 1 m mekig. he hickness of he mapped deposi is,7 m; his is underlain by marine deposis, which exceeds a hickness of 1 m. erassekan errace edge Den karlage avseningen er,5 m mekig, under er de mer enn,5 m sil. he mapped deposi is,5 m hick; his is underlain by sil which exceeds a hickness of,5 m. Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass. Combined symbols are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las. Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% lve/bekkenedskjæring luvial erosion scarp SPL xamples errassekan (glasial) errace edge (glacial) 29 # # # 95 yllmasse Anropogenic maerial Z ISBGLSSNING Direcion of ice movemen umusdekke og yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea over bedrock ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 5 m. he hickness of he mapped deposi exceeds 5 m opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 Digial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon Juli m.Ø Leland orv og myr Pea and bog ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 3 m. he hickness of he mapped deposi exceeds 3 m 3 c c c c Løsmasseskredmaeriale Debris avalanche deposi Sl OLAO Surface morphology >5 1 >1,7/>1 c 5 / >3 26m.N Seinsprangmaeriale ock fall deposi ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 1 m. he hickness of he mapped deposi exceeds 1 m 73 >5 / 2/SSi / / / >1 / / 3/ $$ 3 { { p 2/SSi 1/j 73 Z 1,5/j,7GS/>2 1 lvangsøya en fjord ei s 2 1,7GS/>2 1 / // // /,7/>1 D 1 2 /,5/Si>, / Z 3 1,5/j Skredmaeriale, uspesifiser apid mass-movemen deposi IG OG LAGØLG hickness and sraigraphy 32 3 s / p p / / Blokk (Bl) >256mm Boulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G) 64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay + úú 3,5/Si>,5 Angarsnes 3 4 ONSØLS Grain size úú orviringsmaeriale Weahered maerial 33 D 3 lve- og bekkeavsening luvial deposi úú úú Sl arin srandavsening arine beach deposi av- og fjordavsening arine deposi Breelvavsening Glacio-fluvial deposi B Lien fjellbloning Small bedrock exposure orenemaeriale ill >3 s / c Bar fjell xposed bedrock SÅ LL ANSLIG AGNSBA ASNING I OÅD DOIN A AND LØSASS / BA JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock BA JLL xposed bedrock Lihaue lle je e sf ein 3 1 en g n l va 5 úú llan Skredmaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Colluvium (landslide maerial), coninuous cover, wih grea hickness in places Skredmaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen Colluvium (landslide maerial), disconinuous or hin cover over he bedrock Bøfjelle 1 Jordskred- og seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke Debris flow and rockfall deposi, disconinuous or hin cover 3 Jordskredavsening, usammenhengende eller yn dekke Debris flow deposi, disconinuous or hin cover Lifje 3 Snøskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Snow avalanche deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places Jordskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Debris flow deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin cover 3 Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places 39 úú 32 Sl yllmasse (anropogen maeriale) ill maerial (anhropogenic maerial) orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) umusdekke/yn orvdekke over berggrunn umus cover/hin pea cover over bedrock c c arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover D 3 úú av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over bedrock av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen 3/ lomavsening, usammenhengende/yn dekke lood deposi, disconinuous/hin cover 5 37 Breelvavsening (Glasifluvial avsening) Glacio-fluvial deposi Geologiske kar og daa på inerne Sl Avsmelningsmorene (Ablasjonsmorene) el-ou ill (Ablaion ill) lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi 3 # andmorene/randmorenebele arginal moraine/zone of marginal moraines # # # / 1 B / s 35 / ika agerv / 1/j / / / # 2 // 99 1 efsn s /// / // / / // Z # # # # # # # # # 3 Leirfjord Dønna 3 # # # # # # # # c c cc # # orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places # # en a 39 ord nafj Nesna 73 Daakvalie 135. eller bedre i områdene over ca 12 moh 31 LØSASS Superficial deposis orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock 12. GNOLAING Legend 31 erøy Alsahaug 3 Leirfjord kommune 36 9 LLAND - AGIA 37 5 / / / / / c 99 / 9 varærgeologisk kar / c 97 / cc Ø 94 / 9 øy blokkinnhold i overflaen igh conen of boulders on he surface Grop danne av snøskred Pi formed by snow avalanche Sor blokk Large boulder Skjellokalie Shell localiy asseak, nedlag eller i sporadisk drif Gravel pi, disconinued or in sporadic operaion asseak i drif Gravel pi in operaion arin grense (moh) arine limi (masl)

52 GNOLAING Legend LØSASS Superficial deposis orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places andmorene/randmorenebele arginal moraine/zone of marginal moraines varærgeologisk kar SANDNSSJØN Alsadhaug kommune 12. Nesna ana lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over bedrock av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen Dønna Leirfjord emnes angen arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover umusdekke/yn orvdekke over berggrunn umus cover/hin pea cover over bedrock orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) yllmasse (anropogen maeriale) ill maerial (anhropogenic maerial) Alsahaug efsn m.n 1 1 4s/l 1 1/j Lyngåsmyra rodden Lyngåsen Sandnessjøen Sandnesdalen Srandåsen >3 Sandnesbekken Skarmyra Sandnesvågen røkmoen Siva orvnesåsen Bonfjorden,5 1 2 m kvidisanse 2 m opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 Digial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon Juli BA JLL xposed bedrock Small Bar fjell xposed bedrock Lien fjellbloning bedrock exposure SÅ LL ANSLIG AGNSBA ASNING I OÅD DOIN A AND LØSASS / BA JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock ONSØLS Grain size + / orenemaeriale ill av- og fjordavsening arine deposi arin srandavsening arine beach deposi lve- og bekkeavsening luvial deposi Blokk (Bl) >256mm Boulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G) 64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay IG OG LAGØLG hickness and sraigraphy 1/j >3 4s/l Z SPL xamples orviringsmaeriale Weahered maerial orv og myr Pea and bog yllmasse Anropogenic maerial ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 3 m. he hickness of he mapped deposi exceeds 3 m. Den karlage avseningen er 1 m mekig, under er de fjell. he hickness of he mapped deposi is 1 m over bedrock. Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass. Combined symbols are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las. Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% Den karlage avseningen besår av 4 m sand, under er de moreneleire. he mapped deposi consiss of 4 m sand; which is underlain by boulder clay. ISBGLSSNING Direcion of ice movemen OLAO Surface morphology ///////// AND SYBOL Oher symbols D s Geologiske kar og daa på inerne Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke Glacial sriaion, movemen owards he observaion poin lve/bekkenedskjæring luvial erosion scarp avine avine Srandvoll Beach ridge ygg idge Sor blokk Large boulder asseak, nedlag eller i sporadisk drif Gravel pi, disconinued or in sporadic operaion øy blokkinnhold i overflaen igh conen of boulders on he surface Skjellokalie Shell localiy eferanse il kare Olsen, L. og ansen, L. 215 Sandnessjøen, kvarærgeologisk kar, 12, Alsahaug kommune edlegg 3 il NG rappor m. Ø

53 GNOLAING Legend LØSASS Superficial deposis varærgeologisk kar SND orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places Leirfjord kommune lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi Breelvavsening (Glasifluvial avsening) Glacio-fluvial deposi 34 ana Nesna av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over he bedrock av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen emnes Dønna arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover Leirfjord erøy umusdekke/yn orvdekke over berggrunn umus cover/hin pea cover over bedrock erøy 2 andmorene/randmorenebele arginal moraine/zone of marginal moraines Alsahaug orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) 2 efsn Leirskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Clay-slide deposi, coninuous coverage, wih grea hickness in places 1 Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin cover 2 Skredmaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Colluvium (landslide maerial), coninuous cover, wih grea hickness in places BA JLL xposed bedrock Skogviknese 1 B S e d un + 1 / Dagsvikbuka ,5/SiL ekigheen il den karlage avseningen er,5 m, under er de silig leir. he hickness of he mapped deposi is,5 m over sily clay.,5/,2/sil>3 ekigheen il den karlage avseningen er,5 m, under er de,2 m srandavsening over silig leir, som er mer enn 3 m mekig. he mapped deposi is,5 m hick; his is underlain by a beach deposi of,2 m over sily clay, which exceeds a hickness of 3 m ,5/SiL 1,1/SiL a 21 73,5 1 2 m kvidisanse 2 m 2 95m.Ø D eferanse il kare ansen, L., omundse, A., og redin, O., 215 Sunde, kvarærgeologisk kar, 12, Leirfjord kommune edlegg 4 il NG rappor opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 Digial karproduksjon Geomaikk, NG PloeversjonJuli 215 undsva, observasjonspunke i pilspissen oche mouonnée, poin of observaion a he ip of he arrow lve/bekkenedskjæring luvial erosion scarp idligere elve/bekkeløp Abondoned fluvial channel ifeform, elv/breelv an shape of fluvial or glaciofluvial origin avine avine erassekan errace edge Srandvoll Beach ridge Abrasjonskan Abrasion scarp Skredkan Landslide scarp ygg idge Lien uglidning Small slope failure/slide Plasiske former i overflaen Plasic shapes on he surface AND SYBOL Oher symbols 3 1 1,5/SiL 1 21m.N 2 3,3/SiL 55 e d n Su 4 1,5/,2/SiL> Ø Ø Ø Ø c ////////// Landsbuka 55 2 ekigheen il den karlage avseningen er,3 m, under er de silig leir. he hickness of he mapped deposi is,3 m over sily clay. OLAO Surface morphology ekigheen il den karlage avseningen er,1 m, under er de silig leir. he hickness of he mapped deposi is,1 m over sily clay.,3/sil D 4 S Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass. Combined symbols are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las. Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1%,1/SiL $$ Sundosen SPL xamples ISBGLSSNING Direcion of ice movemen 3 n Blokk (Bl) >256mm Boulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G) 64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay yllmasse Anropogenic maerial Z 2 bbe indavsening olian deposi umusdekke og yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea over bedrock ellesvika 4 lu ork lve- og bekkeavsening luvial deposi orv og myr Pea and bog 24 4 arin srandavsening arine beach deposi Seinsprangmaeriale ock fall deposi 24 5 av- og fjordavsening arine deposi Skredmaeriale, uspesifiser apid mass-movemen deposi IG OG LAGØLG hickness and sraigraphy Breelvavsening Glacio-fluvial deposi orviringsmaeriale Weahered maerial 1 3 orenemaeriale ill ONSØLS Grain size assmyra 1 Lien fjellbloning Small bedrock exposure SÅ LL ANSLIG AGNSBA ASNING I OÅD DOIN A AND LØSASS / BA JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock rden o j f r Lei Bar fjell xposed bedrock Geologiske kar og daa på inerne vaske overflaelag, underliggende masser er mer finkornige Washed-ou surface layer, underlying masses are more fine-grained øy blokkinnhold i overflaen igh conen of boulders on he surface Skredmasser fra leirskred Clay slide deposi Sor blokk Large boulder Akiv elve-/bekke- eller grunnvannserosjon i e lie område Acive river/sream or groundwaer erosion in a small area asseak, nedlag eller i sporadisk drif Gravel pi, disconinued or in sporadic operaion arin grense (moh) arine limi (masl)

54 3 3 3 Ø ONSØLS Grain size 16, kvidisanse 2 m 1 3 m Snøskredmaeriale Snow avalanche deposi Ss orv og myr Pea and bog umusdekke og yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea over bedrock yllmasse Anropogenic maerial Z 19 SPL xamples 22 ISBGLSSNING Direcion of ice movemen 5 $$ Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke Glacial sriaion, movemen owards he poin of observaion ryssende isskuringssriper, økende anall haker med økende relaiv alder Crossing glacial sriaions, increasing number of icks indicae increasing relaive age undsva, observasjonspunke i pilspissen oche mouonnée, poin of observaion a he ip of he arrow Sigdbrudd, isbevegelse mo observasjonspunke Crescenic gouges, ice movemen oward poin of observaion Parabelriss, isbevegelse mo observasjonspunke Crescenic fracures, ice movemen oward poin of observaion Gjel, breelv (lie) Gorge/canyon, glaciofluvially eroded (small) ylefel Glaciofluvially washed area lve/bekkenedskjæring luvial erosion scarp idligere elve/bekkeløp Abondoned fluvial channel Gjel, elv/breelv Gorge/canyon/river/glacier sream in bedrock erassekan errace edge Skredvife, yerkan Landslide/snow avalanche/debris flow dominaed fan 55 Ç Skredløp, ydelig Snow avalanche/landslide /debris flow rack ygg idge Plasiske former i overflaen Plasic shapes on he surface Jeegrye Pohole AND SYBOL Oher symbols 15 Seinsprangmaeriale ock fall deposi 14 Blokk (Bl) >256mm Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Boulder Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med Sein (S) 256mm - 64mm mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. Cobble he symbols are employed individually when one fracion Grus (G) 64mm - 2mm exceeds % of he oal mass. Combined symbols are used when Gravel several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed Sand (S) 2mm -.63mm las. Sand Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sil (Si).63mm -.2mm Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Sil Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Leir (L) -.2mm Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Clay Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% / 23 opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 Digial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon Juli 215 orviringsmaeriale Weahered maerial Skredmaeriale, uspesifiser apid mass-movemen deposi OLAO Surface morphology lve- og bekkeavsening luvial deposi 25 + arin srandavsening arine beach deposi av- og fjordavsening arine deposi Lien fjellbloning Small bedrock exposure Innsjøavsening Lacusrine deposi Geologiske kar og daa på inerne Bar fjell xposed bedrock orenemaeriale ill In Jordskred- og seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke Debris flow and rockfall deposi, disconinuous or hin cover Ø Ø Ss m.ø Ss Snø- og jordskredavsening, usammenhengende eller yn dekke Snow avalanche and debris flow deposi, disconinuous or hin cover Snøskredavsening, usammenhengende eller yn dekke Snow avalanche deposi, disconinuous or hin cover SÅ LL ANSLIG AGNSBA ASNING I OÅD DOIN A AND LØSASS / BA JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed 26 bedrock 6 / / 3 Ø Ø 6 7 ølnhusfjelle Ss Ss 27 3 Snøskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Snow avalanche deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places BA JLL xposed bedrock Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin cover Ø efsn Ø Ø / Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places 3 / 3 5 emnes Alsahaug orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) ana Leirfjord umusdekke/yn orvdekke over berggrunn umus cover/hin pea cover over bedrock 7 3 / 11 6 av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen orslandsdalen 3 2 / Ç / / $$ 3 c Ø sdalen ølnhu Z 23 Ø / / a a 3 Dønna av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over bedrock D / / 24 a 2 D / / / / / lva 3 ne Ø / Da Nesna Breelvavsening (Glasifluvial avsening) Glacio-fluvial deposi In 3 In 2 Ø 3 lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi 39 In In In 7321 m.n 1 Z Ø Ø ccc Z c c cc cc c cc cc B 55 c orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places D 7 Leirfjord kommune orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock 7 B 7 varærgeologisk kar ØLNSJLL GNOLAING Legend LØSASS Superficial deposis 6 32 Ø B B B Z / Sl Sl Sl 19 Z Z Z / / / B / / B / / / Sl Sl B / / / 1 Ss Ss Ss 7 / 17 / / * * / Z / p 16 / / þ þ B / 29 / / / / / D / / / p 733 / / B / 15B B B / / / 2 2 / B B / 12 úú D úú úú ú úú ú 11 Grop danne av snøskred Pi formed by snow avalanche Sor blokk Large boulder øy blokkinnhold i overflaen igh conen of boulders on he surface arin grense (moh) arine limi (masl) eferanse il dee kare redin, O og ansen, L., ølnhusfjelle, kvarærgeologisk kar, 135 Leirfjord kommune edlegg 5 il NG rappor 215.2

55