Foto: Harald Sveian. NGU Rapport Kvartærgeologisk kartlegging av Nesnahalvøya, Nesnaøyene og Løkta

Transkript

1 oo arald Sveian NG appor varærgeologisk karlegging av Nesnahalvøya, Nesnaøyene og Løka

2 Norges geologiske undersøkelse Posboks 6315 Sluppen 7491 ONI lf elefaks APPO

3 Innhold 1. INNLNING O va viser kvarærgeologiske kar? OÅSILS OG AÆGOLOGIS ISOI Områdebeskrivelse av Nesnahalvøya, Nesnaøyene og Løka varærgeologisk hisorie Isavsmeling Landheving Jordskjelvakivie AÆGOLOGIS ALJA Nesnahalvøya (edlegg 1) Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire andnesøya (edlegg 2) Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire omma (edlegg 3) Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire ugla (edlegg 4) Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire Løka (edlegg 5) Løsmassefordeling og landformer Skredakivie, erosjon og leire A ANS... 37

4 LGG edlegg 1. varærgeologisk kar 115 NSNAALYA* edlegg 2. varærgeologisk kar 115 ANNSYA* edlegg 3. varærgeologisk kar 115 OA* edlegg 4. varærgeologisk kar 115 GLA edlegg 5. varærgeologisk kar 115 LA *aakvalieen er 15 eller bedre i områdene over ca 11 moh

5 1. INNLNING varærgeologiske kar (løsmassekar) er grunnlagskar som gir oversik over løsmassenes ubredelse i landskape og danner basis for forsåelse av landskapes oppbygging og uvikling siden isiden. Slike kar kan brukes i flere sammenhenger som omhandler naurgrunnlage. lan anne er karene e vikig ugangspunk for karlegging av områder poensiel usae for skred, da de viser de generelle egenskaper il løsmassene sam spor eer idligere skred og erosjon. arene kan dermed forelle noe om hvor skredusa e område kan være. e er slik kvarærgeologisk karlegging som med dee rapporeres for Nesna kommune og deler av ønna kommune i Nordland. arleggingsområde er valg eer avale med N, som også har finansier hovedparen av karleggingen. elarbeide i områdene fan sed i 212 og 213. arleggingen er ufør i målesokk 115. i områder under om lag 11 moh. Over dee nivåe er karleggingen ufør i målesokk 15. eller bedre. 2. O 2.1 va viser kvarærgeologiske kar? varærgeologiske kar viser ubredelse av forskjellige løsmasseyper i overflaen og er inndel med ulike farger eer dannelsesmåe og miljø. arene har en rekke symboler som gir opplysninger om for eksempel kornsørrelser, overflaeformer, lagfølge og ykkelse. I illegg blir akiv erosjon, lien uglidning eller grunnvannsuslag angi dersom dee er observer. arin leire opprer innen løsmasseypen hav- og fjordavseninger og finnes bare under de høydenivåe som kalles marin grense (G). enne grensen represenerer de høyese nivåe have har så eer sise isid. av- og fjordavseninger vises med blå farge på de kvarærgeologiske kare. an bør imidlerid være klar over a leire kan mange ganger oppre i dype under andre avseninger, slik som srandavseninger (mørkere blå), elve- og bekkeavseninger (gul) eller myr (brun). ee er illusrer i igur 1. or mer informasjon om G og om hvordan man kan bruke G sammen med de kvarærgeologiske kare som ugangspunk for å finne marin leire se hpwww.ngu.nonohmnorges-geologilosmasserarin-grense. igur 1. Skisse som viser ypisk geologisk oppbygging av en dalfylling under marin grense (G) (odifiser fra ansen e al. 214). 5

6 I de sise årene har NG eabler en digial arbeidsløype innen kvarærgeologisk karlegging på land fra daainnsamling i fel il digial bearbeiding, sammensilling og ilpasning av daa il løsmassedaabasen og endelig fremsilling av karproduker. arleggingen følger i hovedsak NGs felinsruks for generell kvarærgeologiske karlegging (ergsrøm mfl. 21, redin mfl. 214). arleggeren analyserer digiale flyfoografier sereoskopisk, har med seg lapop med sporingsenhe (GPS) i fel for regisrering av geologi og e le håndredskap il besemmelse av sedimenyper. olkning av avseningsyper krever geologisk kompeanse, erfaring, og en god helhelig forsåelse for landskap og deres uvikling i id og rom. I karleggingen for denne rapporen er de lag vek på å finne ubredelsen av hav- og fjordavseninger, alle yper skredavseninger sam regisrering av skredgroper, lokale fjellbloninger, og områder hvor de foregår akiv erosjon. er hvor løsmassene er bloe i dype og illaer de, er lagfølge, ykkelse og løsmassenes romlige oppbygging beskreve. nkele seder er karleggingen suppler med for eksempel geofysiske undersøkelser (georadar) for bedre å forså geologien. isse undersøkelsene rapporeres senere, men e eksempel er a med i denne rapporen. Georadarmeoden er beskreve i auring mfl. (1995). I enkele områder har kulivering og planering modifiser errenge noe, slik a løsmasseyper og landformer er vanskelige å idenifisere. ee har imidlerid ofe lien beydning for den generelle geologiske forsåelsen av område. Sni i f.eks. små dreneringsgrøfer, illaer ofe undersøkelse av mer uforsyrrede sedimener. Sudier av eldre flyfoo er også benye for å få innrykk av geologien før kuliveringen. 3. OÅSILS OG AÆGOLOGIS ISOI 3.1 Områdebeskrivelse av Nesnahalvøya, Nesnaøyene og Løka Nesnahalvøya, Nesnaøyene og Løka ligger langs den vakre elgelandkysen i Nordland fylke. Nesnaøyene i Nesna kommune besår av andnesøya, ugla og omma. Løka finnes sørves for Nesnaøyene i ønna kommune (igur 2). Område preges av e høy relieff med fjellopper på mellom 6 og 9 moh og dybder i fjordene ned il 5-6 m. eboerne på øyene ernærer seg ved landbruk og fiskeoppdre, mens Nesnahalvøya har e mer varier næringsliv. yene er e urismål og de finnes mange arkeologiske minner (se hpwww.riksanikvaren.nonorskaskeladden).idevannsforskjellen er rund 2 m ved Nesna. varærgeologien i område er idligere karlag i grov målesokk 125. (argel 2). 6

7 igur 2. Oversikskar over Nesnahalvøya, andnesøya, ugla, omma og Løka i henholdsvis Nesna og ønna kommuner i Nordland. ra hpkar.sakar.no. 7

8 3.2 varærgeologisk hisorie Isavsmeling Nordland var dekke av ykk is under sise isids maksimum (om lag 2. år siden) da isdekke rakk lang u over den nåværende kyslinjen. (Olsen mfl. 21, se oppsummering i amberg mfl. 26). er dee smele isen ilbake fra sokkelen og inn mo kysen, samidig som den ble ynnere over innlande. I enkele perioder kunne bredekke sagnere eller gjøre midleridige fremrykk på grunn av klimaforverringer. av de mes markere fremrykkene skjedde for år siden i førse del av kuldeperioden som kalles for yngre dryas ( år siden, se oppsummering i amberg mfl. 26). ee fremrykke avsae markane morenerygger som kan følges over sore områder på land og særlig på vers av mange fjorder over hele lande (for eksempel ved munningen av anafjorden, se Lyså mfl. 24). På Søndre elgeland kalles dee for jøa-rinne (Andersen mfl. 192, Andersen mfl. 1995; igur 3). li yngre fremrykk lengre øs har bli kal for Nordli-rinne, men sporene eer dee er mer usammenhengende (igur 3). I yngre dryas var de en krafig bresrøm u gjennom den dype anafjorden, og også en bresrøm u Sjona som er nese fjord nordenfor. issse o hovedsrømmene hadde sideunger som må ha møes i sunde Lij-Sjona der isoverflaa lå omren 2 moh under dee sadie. Isskuringssriper på bergknauser langs sranda omkring Nesna senrum viser ydelig a bresrømmen i ana da dele seg i o, en sørvesgående på sørsida av ugla og en nordgående mo andnesøya. ra Sjona i nord har isbevegelsen inn i Lij-Sjona bare en rening, mo sørves. øe mellom de o breungene i Lij-Sjona gjenspeiler seg i moreneavseningene noen km nordøs for Nesna senrum.

9 igur 3. Israndlinjer i Nordland, fra Andersen mfl. (1995) modifiser fra Andersen mfl. (192). Legg merke il de gjennomgående yngre dryas israndrinne ved jøa (jøa-rinne) som kan følges nordover via sore morenerygger på fjordbunnene og delvis på land ved ugla (u) og andnesøya (a). jelloppene på Nesnahalvøya sakk opp over isdekke på dee sadie Landheving Som en følge av a lande var bli serk nedpresse under veken av de skandinaviske isdekke, oversvøme have sore landområder da breene rakk seg ilbake mo sluen av isiden. ave so høyes den førse iden eer isavsmelingen, mens den påfølgende landhevingen gjorde a de relaive havnivåe sadig sank lavere. enne srandforskyvningen gikk generel se hurigs i saren, mens den har ava mo dagens havnivå. en oale landhevingen har vær sørs lengre øs isdekke var ykkes under isiden. e er derfor vi i dag ser a gamle srandlinjer på norskekysen ligger høyere i errenge jo lenger inn i lande man kommer. e høyese nivåe som have har så eer sise isid kalles marin grense (G). G varierer fra om lag 1 il 11 moh innenfor de karlage område (igur 4). 9

10 igur 4. Oversik over marin grense i de karlage område. egisrer marin grense er angi med all i blå boks. G faller generel i nordveslig rening. odeller marin grense er angi med en siple blå linje. Arealer over marin grense er skraver. ra hpgeo.ngu.nokarlosmasse (velg kar arin grense) Jordskjelvakivie ysområdene i Nordland, blan anne rund anafjorden, har høyere seismisk akivie (jordskjelv) enn andre seder i Nord-Skandinavia. ee gjelder spesiel andnesøya (igur 5). Slik seismisk akivie eer isiden kalles neoekonikk. e er sannsynlig a denne akivieen srekker seg bakover i id og enkele av de sprekkene som i dag ses i fjellene kan ha vær akive i nyere id. 1

11 igur 5. egisrere jordskjelv i anaområde mellom augus 1997 og januar Sørrelsen på symbolene angir sørrelse på jordskjelvene og fargen angir dybden på dem (fra icks m.fl. 2). 11

12 4. AÆGOLOGIS ALJA e karlage områdene er kor beskreve mh løsmassefordeling, landformer, skredakivie, erosjon og leire. 4.1 Nesnahalvøya (edlegg 1) Nesnahalvøyas sørlige srandlinje følger anafjorden mens den nordveslige srandlinje følger sunde Lilsjona (igur 2). Srede mellom Nesnahalvøya og ugla, ved Nesna senrum, heer Nesnakroken (igur 2). Nesnahalvøyas sørveslige del preges av fjell oppil ca. 77 m høye der ammarøyfjelle og Grønnliinden er de høyese pariene (igur 2). Langs srandsonen og sedvis opp il 15 2 moh finnes lavereliggende landområder som domineres av løsmasser. unnak er den øslige delen av srandlinjen langs anafjorden der fjellsidene super re i fjorden. erggrunnen på Nesnahalvøya besår hovedsakelig av glimmerskifer, glimmergneis, kalksilikagneis, kalksilikaskifer og andre yper av gneis og marmor (hpgeo.ngu.nokarberggrunn). jelloverflaen er forvire i varierende grad flere seder og mes der de er glimmerskifer Løsmassefordeling og landformer e høyereliggende deler av halvøya domineres av bar fjell og humusdekke fjell. es for ammarøyfjelle har fjelloverflaa sor se sammenhengende eller usammenhengende forviringsmaeriale. øy il fjells finnes en relaiv smal israndsone med usammenhengende dekke av morenemaeriale der de også er enkele små rygger olke som randmorener av samme alder som jøarinnes morenerygger ue på øyene. like yper av skredmaeriale er ganske vanlig i brae skråninger langs mange fjellsider. ee gjelder mes seinsprangavseninger, men også snøskredavseninger og noen jordskredavseninger. e mes markane jordskredavseninger finnes som vifer der errenge flaer u ved munningen av mindre bekkeløp. e lavereliggende deler av nordvessiden av halvøya har mye løsmasser. I høydeinervalle 1 2 moh domineres de av sørre parier med morenemaeriale. I områdene fra skyebanen og nordover il ederåsmyra preges moreneavseningene av a de foregikk en del smelevannsvasking i avseningsfasen. ee har gi e løs lagre og grusig, seinholdig maeriale med delvis sorering som lokal er en melloming mellom morenemaeriale og breelvavseninger. Avseningsypen avgrenses mo ves av en bra iskonakskråning. I de samme område er e pari karakeriser som breelvavsening. er hvor massene er mes påvirke av smelevann er dee angi med oransje farge på kare (igur 6). er kan man i e mindre masseak også observere lagdeling danne ved srømmende vann (igur 7). Område preges av små rygger og hauger, noe som yder på usmeling av mindre, begravde iskropper. enne olkningen søes av mønsere på løsmassenes inerne srukurer (suder i gravde sni og på georadarprofiler) og av ilsedeværelsen av iskonakskråningen som yder på akkumulasjon av løsmasser mellom fjellsiden og en sise ynn iskropp i Lij- Sjona. enne akkumulasjonen er rolig relaer il nedsmelingen umiddelbar eer jøarinne. e er idligere ufør georadarmålinger i nærområde i forbindelse med grunnvannsundersøkelser (auring & ønnesen 1996). I moreneområdes nordlige del, ved Skogselva, ligger en breelverrasse med horisonal overflae på 17 moh. ee represenerer sedes marine grense (G). 12

13 igur 6. Landskap ved de sørse masseake som ligger i breelvavseningen (ca 14 moh) omal i avsni , syn mo nord med ederåsmyra il vensre og ederåsen il høyre i bakgrunnen. oo arald Sveian. igur 7. årlig sorer grus med lagdeling som heller i ulike reninger i de sørse masseake. Avseningen har morenepreg over de hvie seinene neders il høyre. ooe er a mo nordves. gravingen ligger umiddelbar il høyre for gravemaskinen vis i igur 6. oo Louise ansen. 13

14 lere områder under ca. 1 moh domineres av srandavseninger, med kornsørrelse varierende fra sand il blokk i overflaen. er er enkele hevede srandlinjer og abrasjonskaner, og abrasjonskaner ses også langs dagens srandlinje. Noe ravinering er regisrer lokal. indre sni, for eksempel i grøfer, viser a srandavseningene noen seder ligger over morene, spesiel i de høyereliggende delene av errenge og ellers der hvor frekvensen av sore blokker i overflaen er høy. I de lavere(laves)liggende områdene er de mes vanlig å finne hav- og fjordavseninger (hovedsakelig sil og leire) under srandavseningene. av- og fjordavseninger, uen nevneverdig srandavseninger i overflaen, finnes i førse rekke i hele senrumsbebyggelsen og sørover il ånese (igur ; edlegg 1). indre soner er regisrer lenger nord ved Skog og ved Solheim (edlegg 1). lve- og bekkeavseninger finnes på de lavese sleene ved uløpe av Langseelva. Overflaen her er noe påvirke av srandvasking. yr finnes ofe i ilknyning il srandavseningene og hav- og fjordavseningene i fla erreng, og ellers også i forsenkninger og flae parier i erreng med morenemaeriale, bar fjell eller grunnlend mark. indavseninger (fossile flygesandavseninger) finnes sporadisk på noen av de høyesliggende srandavseningene og er angi med "" på kare. igur. Graving i ørre, silige leirmasser ved Nesna senrum. oo arald Sveian. 14

15 4.1.2 Skredakivie, erosjon og leire Skred- og seinsprangavseninger er mye ubred langs de brae, nordvesvende skråningene på Nesnahalvøya og viser a skred geologisk se er en vanlig prosess i dee område. ee gjelder seinsprang, snøskred og jordskred, noe som avspeiles i avseningsypene. Jordskred med lengre rekkevidde enn de andre skredypene kan forekomme ved munningen av bekker der de finnes vifer av jordskredavseninger. I sør langs anafjorden, der veiene sluer lengs mo øs, forekommer jordskred langs bekker fra fjelle. Seinsprang forekommer også i dee område. seinskred (beskreve som fjellskred >1. m 3 ) skjedde 15. juli 15 (fra hpalas.nve.no) "Årsale 15 er ca. Nesna. andskebak (anda?) eller andadalsbakken, ved garden ammarøya i Nesna. in god del av jorda var feia vekk av ei fjellskred frå ammarøyfjelle på denne ida, men skrede ok ikkje husa. er gjekk også ei seinskred i Aspervik i 195 (garden ik på øya ugla?)". arin leire (hav- og fjordavseninger) er ganske ubred langs srandsonen som beskreve ovenfor, blan anne i Nesna senrum (igur 9). er er de regisrer blø leire eller kvikkleire flere seder i senrum, f.eks. ved øgskolen i Nesna, ved agevegen og i deler av havneområde (jfr opplysninger fra Nesna kommune). e er regisrer fjell på 4 m dyp ved rundkjøringen i de sørveslige hjørne av idresplassen i Nesna senrum. Leire er regisrer som fas i nordveslig, sørveslig og øslig rening fra rundkjøringen (jfr Nesna kommune). e er forea ufylling i srandsonen, og flere seder på leire, ulike plasser nær Nesna havn. e er regisrer enkele mindre skred langs srandsonen i havneområde. ee fremgår for eksempel av eks fra hpalas.nve.no "Om kvelden. juni 1966 kom ei jordskred på ca. 1 m 3 i havneområde ved Nesna fabrikkar. Skrede kom heil inn il husveggen og gjekk i sjøen. Skrede kom like eer a de hadde vore ufør mudringsarbeid i hamneområde her. arreferansen er plasser vilkårleg ved Nesna hamn." er opplysning fra kommunen gikk de også e ras rund 197 under fylling i srandsonen i den sørligse del av buken umiddelbar øs for Nesna Camping. I illegg er blø leire bli regisrer i den sørveslige skråningen i samme buk. uken og skråningen i bakkanen (vis i igur 1) er danne ved marin abrasjon, hvilke også er marker på de kvarærgeologiske kare (igur 9). rosjonen er forsa akiv, men er nå en relaiv langsom prosess. Seinene i buken er rolig droppsein som gjennom lengre id er bli vaske frem fra hav- og fjordavseningene som idligere lå der buken er nå (igur 1). 15

16 igur 9. sni av de kvarærgeologisk kare fra Nesna senrum. or full egnforklaring se vedlegg 1. igur 1. rede blokker på idevannsflaen med en flere meer høy abrasjonskan med slak skråning. ooe er a i øslig rening øs for Nesna camping. e er lag en mindre fylling inners i buken som sees il høyre på fooe. oo Louise ansen. 16

17 e er regisrer en sørre skredgrop i leirerreng langs srandsonen e par km sør for Nesna senrum (igur 12). Gropen er vis på de kvarærgeologiske kare. endelsen er omal i eks fra hpalas.nve.no "Årsale er anen 1937 eller 193. Nesna. I umarka mellom Nesna presegard og garden Sandnes gjekk na il 17. mai ei sor leirskred, meir enn 1 m brei ned mo sjøen. ee var i same område som i , men dee gav sørre skadar på jorda og skogen, sam øydela fylkesvegen i ei lang srekning". illeggsinformasjon fra samme område "Nesna. 17. mai 193 gjekk ei sor jordskred mellom Nesna og Srandlande. Skrede var ca. 2 m brei, og de gjekk over 2 mål. leire usen m 3 rasa u." e er ikke mulig å urede årsaken il dee skrede u fra de ilgjengelige opplysningene. Imidlerid ilsier spor eer abrasjon langs deler av srandsonen a denne naurlige prosessen kan ha vær medvirkende il å senke sabilieen lokal. e er enkele skredgroper og abrasjonskaner (eller en kombinasjon av disse) i områdene ved uske ca 6 km nordøs for Nesna senrum. lere av disse finnes langs dagens srandlinje. er er de også sannsynlig a abrasjon har vær med på å senke sabilieen, og abrasjonsprosessene kan ha forsa i eerkan av skrede. Sedsnavne Leirfalle yder på uglidning ved uskebakk. e er også regisrer flere mindre skredgroper langs srandsonen av anafjorden. n fersk skredgrop langs srandsonen som gikk idlig om våren er vis i igur 13. enne ypen skred er relaiv grunne og knyes sannsynligvis il øk porerykk på grunn av snøsmelning kombiner med bølgeabrasjon langs foen av skråningen. I geologisk perspekiv har denne ypen uglidninger rolig vær relaiv vanlige. Prosessen har medvirke il a de i dag er vaske fram en rekke smale fjellbloninger langs srandkanen, noe som har en sabiliserende effek. I de øsligs karlage områdene med srandavseninger langs anafjorden er de flere mindre laguner (igur 14). glidning og kryp i srandsonen kombiner med bølgeabrasjon kan ha vær med il å danne disse lagunene. I område er de også regisrer løsmasseskred langs veien (hpalas.nve.no). nkele raviner er regisrer i løsmassene på Nesnahalvøya. 17

18 igur 11. Langs srandkanen sør for senrum er de ypisk veksling mellom grunne buker i idevannssonen og oppsikkende små fjellknauser som begrenser bukene. Skredgropa fra 193-alle ligger i nedre billedkan der veien er skjul av skog (hvie piler). oo arald Sveian. igur 12. eien er bygd på vers av skredgropen (skogkledd forsenkning). erk idevannsflaen med blokker og sein il vensre i bilde. enne flaen er danne ved langvarig erosjon av bølger og idevann. oo Louise ansen. 1

19 igur 13. glidning i hav- og fjordavseninger i srandsonen på sørsiden av Nesnahalvøya, langs anafjorden. dligningen skjedde idlig på våren i 212. erk a fjell sikker frem il vensre for skredgropen. oo Louise ansen. igur 14. Lagune avgrense av en lav srandvoll mo sjøen og en ca. 2 m høy skråning i hav- og fjordavseninger mo land. n lien bekk munner u i lagunen. glidning og kryp i srandsonen kombiner med bølgeabrasjon kan ha vær med il å danne denne landskapsformen. lokkene er vaske frem fra avseningene. oo Louise ansen. 19

20 4.2 andnesøya (edlegg 2) andnesøya er ca. 5 km bred og omren 15 km lang og srekker seg fra nordøs il sørves. ya er 6 m høy med relaiv brae skråninger dominer av fjell som er omkranse av e smal, lavereliggende bele langs sjøen dominer av løsmasser. På oppen av andnesøya er de e ujevn fjellplaå med sørre permanene innsjøer med klar vann (jfr. lokal beboer), hvilke yder på høyliggende eller hengende grunnvann. erggrunnen på andnesøya i overordnede rekk av glimmerskifer med varierende innhold av grana og kalk. e finnes også mindre innslag av ulike yper gneis og kalkspamarmor (hpgeo.ngu.nokarberggrunn). e finnes forviringsmaeriale i forbindelse med mindre områder med onaliisk gneis. Lagdelingen i berggrunnen heller parallel med den sørøslige skråning av øya som også preges av mange forkasninger. en bra hellende lagdeling i fjelle og sprekkesoner som følger forkasningene preger landskape med brae skråninger, smale fjellrygger og gjel. Glimmerskiferen sprekker opp langs svakere horisoner i den bra hellende lagdelingen og eroderes le. jelle smuldrer og bidrar il dannelse av e rødlig, glimmerrik sandig lag (lokal kalle 'rødsanden') og kan inneholde sein og skiferfragmener. en røde fargen skyldes sannsynligvis jern(hydr)oxider fra forviring av fjelle. Sedimene skylles og frakes ned i forsenkninger og danner sedvis e jevn dekke Løsmassefordeling og landformer Over 75-1 moh er landoverflaen prege av bar fjell eller humusdekke fjell. I flere områder bærer fjelle preg av forviring. På nordsiden av øya er de beler med seinsprang og muligens enkele seinskred- eller fjellskredsavseninger. Noen områder i de høyereliggende fjellparier er karakeriser av seinrik sigende skråningsmaerial der forviring sannsynligvis har spil en rolle. I e område er de regisrer ydelige jordskredsavseninger. orene-lignende avseninger med sore, ildels rundee blokker draperer fjelle enkele plasser på sørøssiden av øya. isse avseningene er prege av li sig og bekkeerosjon. Snøskredsørpeskred og andre skråningsprosesser har sannsynligvis også spil inn. Snøskredsørpeskred er hovedansvarlig for de ydelige skredløp som er regisrer på denne side av øya. e er kun ufør enkele befaringer på disse skråninger og avgrensningen av løsmasseavseninger er derfor relaiv generell. nder 75-1 moh er srandavseninger den dominerende løsmasseypen og draperer andre løsmasseyper eller fjell. Avseningenes fordeling avspeiler de generel fallende havnivå siden isiden. G er rund 15 moh i dee område. Srandavseningene på land varierer i kornsørrelse fra sand il sein og blokker. e varierer ilsvarende langs den nåværende srandlinje der maeriale ofe preges av sore kanede, løsrevne blokker av lokale bergarer nær brae felbloninger. øyere i errenge finnes både sore flae, kanede blokker av glimmerskifer, rundee blokker eller en blanding av begge (igur 15). ee er ypisk i erreng med noe helling og benyes il beie. Srandavseninger i henholdsvis grusig sein og seinrik grus er vanlig på mer jevn hellende flaer. inere kornsørrelser karakeriserer flaere erreng. isse områdene som regel oppdyrke (igur 15). auger med sein og blokker flye fra markene viser imidlerid a disse kornsørrelser også har vær il sede på flaene. ee grovere maeriale kan ha vær vaske u fra underliggende avseninger, slik som morenemaeriale eller hav- og fjordavseninger med innhold av for eksempel droppsein fra isfjell under deglasiasjonenisavsmelingen. nder de grovese srandavseninger i relaiv bra hellende erreng er de sannsynligvis grun il fjell eller moreneavseninger. Sore kanee blokker kan imidlerid også ha vær ransporer av snøskred. av- og fjordavseninger er regisrer enkele seder i landoverflaen og flere seder re under srandavseningene, spesiel i lavereliggende områder med lav helling (bebodd og oppdyrke). eboere på øya har foral om sedvis ubredelse av leire under grussand, men fjelle virker å ligge grun flere plasser. sed ble de rapporer leire over denne grusen med 2

21 einegrener og rødsand på oppen. enne leireavseningen kan skyldes en mindre forhisorisk uglidning i leire høyere i errenge. Snøskredsavseninger finnes flere seder langs fjellskråningene på sørøssiden av øya, men er, ikke mins på grunn av menneskelig akivie, vanskelig å skille fra andre grove avseninger og derfor angi som boksavsymbol kare. Snøskredsavseninger kan ha 'rødsands-preg' med kanee sein. nkele seder på sørøssiden av øya ligger de sore blokker som kan ha vær ransporer av innlandsisen eller av forhisoriske snø- og sørpeskred. Lokale beboere har foral om en sor blokk i srandsonen ved Ankerskogan som ble spreng bor. en sørveslige spissen av øya er karakeriser av en sone med yk løsmassedekke og mye blokker som olkes som en randmorenesone. enne har vær krafig påvirke av srandprosesser under landhevingen og er draper med srandsedimener som grus og sand. indavseninger finnes primær i 'lommer' langs den nordveslige siden av øya. igur 15. I forgrunnen er de bra hellende erreng med sein og blokk. er er de sannsynligvis grun il fjell eller morene. Nærmere sjøen er errenge flaere og oppdyrke. I dee område er de noen seder regisrer havog fjordavseninger i grøfer under overflaens srandavseninger. oo Louise ansen Skredakivie, erosjon og leire Skredavseningene som er nevn ovenfor viser a skred er en vanlig prosess på øya. Seinsprang dominerer på nordvessiden og snøsørpeskred på sørøssiden av øya, hovedsakelig langs bekkeløpene. e er også regisrer jordskredsavseninger i de høyliggende fjellpariene. Skredløpene il snø- og sørpeskred er sannsynligvis ansvarlig for flere 'beler' ned langs sørøssiden av øya med reduser vegeasjon. enne ypen skred har sannsynligvis forårsake skogløse områder langs fjellskråningene slik, som foral av lokale beboere. agens vegeasjonsdekke reduserer faren for snøskred med lang rekkevidde. nkele 21

22 snø- og jordskredshendelser er regisrer i nejenesen hpalas.nve.no. På dee nesede er de beskrivelser av skader og omkomne eer hendelsene ved Lilseiro (se igur 16). Snøskredshendelser "På andnesøya, over garden Lil-seiro (Seira) i Seirogrenda gjekk fleir sore våsnøskred sundag 15. januar e sørse ok busadhus, løe og andre bygningar, sam gjorde skade på bygningar på ei gard noko uanfor. I al sju bygningar var øydelagde. På Seira døde o personar. en eine var ein mann på 44 år som akkura var uom huse for å hene noko. en andre som omkom var ei kvinne. e var også eke ei busadhus i nabolage, men her var ilfeldigvis ingen heime. Skrede kom frå Seiroinden (594 m). I al kom 1-15 skred om lag samsundes. e var krafg snøfall og uvêr. usenaden er no flya noko unna skredfare. e var sara ein innsamlingsaksjon for å hjelpe dei skadelidne." Jordskredshendelse "Årsale 1945 er ca. Nesna. i nokså sor jordskred gjekk på Lille Seira (Lilseiro) som ligg ved fjorden aus for garden Seiro, og skrede ok drifsbygning og skogsveg, sam gjorde jordskade." Lokale beboere på andnesøya (fam. Lyngås) forale oss dealjer om hendelser som pr. i dag ikke er regisrer, eller som avviker fra de som fremgår av nejenesen nevn ovenfor. Snøskredhendelsene, i form av sørpeskred, skjedde idlig morgen 16. jan ør dee hadde de vær barfros og krafig snøfall (ca..5 m), og eer dee e krafig regn som ikke kunne renge ned i bakken på grunn av is. Skredene sare på de brae skråningene mo de bebygde områdene, dvs ikke fra øvers i fjelle. n mann omkom da han ble a av snøskrede og kase u på fjorden. an ble frake i land og lag i e naus, men dagen eer gikk e ny skred som feide mannen og nause på fjorden. N har produser en reporasjefilm om skredhendelsene, og ana useum har eer sigende en kopi av denne. Jordskredshendelsen skjedde rolig i Skrede løsne på fjelle over skoggrensen og var ca. 15 m bred. Skrede skjedde sen på høsen og var sannsynligvis uløs av mye regn. e er idag regisrer relaiv unge jordskredsavseninger i de høyereliggende fjellområder i kildeområde il Lilseiraelva (vedlegg 2, igur 17). Avseningene synes å forekomme i e område med en del forvire fjell. På flyfoo synes de å være spor eer en (eller flere) skredhendelse(r) på de e bevokse skråningene langs Lilseiraelva ("" på igur 17). e krever felbefaring å få endelig avklaring av hva observasjonene fakisk represenerer. efaring var ikke mulig under felarbeid på grunn av snø. igur 16. Sedene der skredulykkene skjedde på andnesøya ved Lilseiro. vi firkan angir snøskredsulykken og brun firkan angir jordskredsulykken. ra hpalas.nve.no. 22

23 igur 17. jellparie nordøs for Seiragrova. A ydelige spor eer snøsørpeskred. oo Louise ansen. Orofoo fra av område nordøs for Seiragrova (se kar i igur 16 for oversik). Sarområder for jordskred er marker med sore piler. Jordskredsavseninger er karlag nedenfor (se vedlegg 2). "" markerer e område der de ilsynelaende er spor eer en (eller flere) skredhendelse(r) ned mo Lilseiraelva. en siplede linjen angir den anae bakkan av skrede (se eks). en hvie pilen angir ydelige spor eer snøsørpeskred. 23

24 rosjon e er observer flere mindre ravinerbekkenedskjæringer på andnesøya men ingen virker å grave dypere enn høys e par meer i leire. jelle ligger grun mange seder og hindrer dyp bekkenedskjæring. e finnes mindre abrasjonskaner u mo fjorden som viner om sjøens gradvise erosjon av løsmassene på land. ee ble for eksempel observer på nordøssiden av uløpe av Lilseiraelva ved Lilleseiro (igur 17 og igur 1). er blolegges finkornige avseninger under seinrik srandmaeriale. e var mulig å føre en sikksang lang ned i avseningene uen noe nevneverdig mosand. ee yder på høy grunnvannsrykk og kanskje usabile forhold. jell ligger imidlerid grun flere seder i nærheen, blan anne langs elva og på mosa side av elvens munning (igur 1). e er også spor eer abrasjon i morenemaerial langs sørvesspissen av øya. Leire e finnes leire under srandavseninger mange seder på øya, og informasjon yder på a de lokal kan ha gå mindre uglidninger i leire (se herover). n gårdeier ved andsein forale om problemer med blø leire (under srandavseninger) ved eablering av e siloanlegg på nordsiden av øya. igur 1. Seinrik srand i foen av ei skråning hvor de foregår akiv marin abrasjon. inkorne maeriale er blolag i skråningen. jell sikker frem på den andre side av bekkens munning, ved personen som ses i bakgrunnen. oo Louise ansen. 24

25 4.3 omma (edlegg 3) omma er omren 1 km i diameer og er omringe av mange mindre øyer og skjær. ya har re høyliggende fjellparier (igur 2), hvor reiinden, reiomma og omskjevelen er de høyese oppene med henholdsvis 1, 3 og 922 m over have. e re fjellområdene skilles av o mindre dalfører; omsvikdalen og innvikdalen. e er mindre innsjøer i fjellområdene og i de mindre dalførene. e høyliggende fjellpariene er omkranse av relaiv brae fjellskråninger. e finnes e smal, lavereliggende bele med løsmasser langs sjøen rund hele øya unna i den nordøslige delen der relaiv bra fjell går re i sjøen. erggrunnen på omma besår primær av gneis og granaglimmergneis med innslag av kalkspamarmor, granaglimmerskifer, gabbro, granisyeni, diori og kvarsi (hpgeo.ngu.nokarberggrunn). ergrunnen er forvire lokal. igur 19. oo mo sørøssiden av omma. erk de markane, horisonale hakke i fjell (mellom hvie piler). akke følger e marker nivå i fjelle rund 1 moh som sannsynligvis kan knyes il havnivåe (hovedsrandlinja) under kuldeperioden yngre dryas på sluen av sise isid. ange av seinsprangsavseningene som finnes i ilknyning il brakanene over hakke er rolig fra iden umiddelbar eer isiden. Skråningene her virker ikke veldig akive i dag, noe som bekrefes av e eabler vegeasjonsdekke. oo Louise ansen. 25

26 igur 2. God rundede sein på srandavseninger i e område rik på srandvoller. e sore kanede blokkene skyldes seinsprang fra fjellveggen il høyre for foografen. ra ves på omma. oo Louise ansen. igur 21. lae der de skjer marin abrasjon på grunn av bølger, srømmer og idevann. av- og fjordavseninger av leirig sil sikker frem i den lille skråningen i forgrunnen. lokkene som synes ved lavvann på den eksponere havbunnen i bakgrunnen er mes sannsynlig vaske u fra finkornige sedimen i buken. oo Louise ansen. 26

27 4.3.1 Løsmassefordeling og landformer ar fjell dominerer den senrale delen av øya som sor se besår av gneisige bergarer. umusdekke fjell finnes flere seder og ofes der bergrunnen besår av kalkspamarmor og granaglimmerskifer, som på øssiden av øya og nord for usby. e svak hellende flaene langs sjøen domineres av srandavseninger med fjellbloninger som sikker opp flere seder. yr er ubred i enkele områder. Srandavseninger er regisrer opp il maksimal 5 moh på øssiden av øya. ornsørrelsen varierer fra sein il sand. Skjellsand er regisrer enkele plasser sør på øya. e mes markane srandvollene finnes på vessiden av øya. er finnes de også ydelige spor i fjelle eer bølgenes erosive krefer. ee gjelder mindre gjel og huler som er produser ved undergraving av bølger. e finnes også plasiske former som minner om jeegryer. isse er rolig danne ved bølgekraf. På øssiden av øya sees markane, horisonale hakk i fjelle (igur 19). akke følger e marker nivå i fjelle rund 1 moh som sannsynligvis kan knyes il havnivåe (hovedsrandlinja) under kuldeperioden yngre dryas på sluen av sise isid. Akive frosprosesser og mye sjøis har sannsynligvis vær en forusening for dannelsen av slike hakk. or mer dealjer beskrivelse av slike fenomener fra andre områder se øgaas & Sveian (214) og Sveian & øgaas (214). or flere vienskaplige dealjer og referanser il idligere arbeider om dee se øgaas & Sveian (215). Srandavseninger finnes også lokal som markane rygger langs sjøen. n særlig sor, markan rygg finnes ved munningen av innvikdalen og er rolig danne ved en kombinasjon av bølge- og srømakivie under landhevingen og påfølgende elveerosjon (igur 22). aviner og elve- og bekkenedskjæringer har skåre seg ned i srandavseningene flere seder på øya. ee er i enkele ilfeller ledsage av elve- og bekkeavseninger. I de sørre bekkenedskjæringene er de observer andre løsmasseyper under srandavseningene. ee gjelder for eksempel i den lavereliggende delen av innvikdalen der elva skjærer seg ned i ykke sandige srandavseninger (inklusiv grunnmarin sand), anae breelvavseninger besående av sein og grus og silige hav- og fjordavseninger. I bekkenedskjæringer på sørøssiden av øya er de regisrer ykke hav- og fjordavseninger, men disse er ganske sandige, spesiel i den nedre del av skjæringene. indavseninger er vanlige i ilknyning il srandavseningene. ee gjelder spesiel i de lavereliggende deler av innvikdalen der disse avseningene er ganske ykke. er er de også mindre sandflukgroper, hvor vinden ydelig har eroder i underlage. en dominerende ypen skredavseninger på øya er seinsprang og seinskred, med enkele innslag av fjellskred og snøskred. isse avseningene er ydelige langs de brae skråningene på hele øya. I noen områder med humusdekke fjell er seinsprangsavseningene delvis skjul av vegeasjon hvilke yder på a seinsprang har vær mer akiv idligere. I mindre områder senral på øya er de regisrer yn eller yk dekke av morene maeriale. indre randmorener er også observer. arkane, sammenhengende randmorener er funne på nordsiden av omskjevelen. isse ryggene er sannsynligvis danne av en lokal bre under kuldeperioden yngre dryas mo sluen av sise isid. 27

28 igur 22. Georadarprofil på vers av ryggen i munningen av innvikdalen. Georadardaa ble samle inn med 1 z-anenner (Pulsekko-sysem) med 1 m anenneseparasjon vinkelre på profilrening og måleinervaller på ca.,5 m. n signalhasighe på.1 mns ble bruk ved dypdekonverering. erk den svak hellende lagdelingen i srand- og lavmarine avseninger. Lagdelingen er kue i S av elveerosjon og i N av bølgeerosjon. or full egnforklaring for de kvarærgeologiske kare, se vedlegg Skredakivie, erosjon og leire Selv om de er egn på a akivieen har vær sørre idligere, er seinsprang en relaiv vanlig prosess i de brae skråninger. e er ikke regisrer spor eer leirskred, med unnak av en mindre uglidning som skjedde langs srandsonen i en lien buk sørøs på omma. glidningen hende i forbindelse med maskinarbeid i seinbrudde nær fergeleie (kilde Nesna kommune). ee viser a leire nær havnivå kan være relaiv blø. e er mindre uglidninger i hav- og fjordsedimener i en bekkenedskjæring sørøs på øya (igur 23). e er regisrer kaner eer marin abrasjon enkele seder langs sjøen. Slike vegeasjonsdeke kaner finnes på sørøssiden av omma inne i buken nordves for Alsøy (se igur 2). Abrasjonen kan ha vær mer akiv da buken var e akiv sund under foridens høyere havnivå. 2

29 igur 23. Grunne uglidninger i silige il sandige hav- og fjordavseninger i en bekkeskjæring sørøs på omma. 29

30 4.4 ugla (edlegg 4) ugla er omlag 7 km lang og 4 km bred og srekker seg i nordøslig-sørveslig rening. ya domineres av fjellområder, hvor uglinden (624 moh) er de høyese punke (igur 2). e finnes flere mindre innsjøer over 2 moh. Løsmasser finnes i all hovedsak under G som er 1-15 moh, (se igur 4) og er mes ubred og ykkes i de lavereliggende områdene av øya (<75 moh). isse områdene unyes primær il landbruk i dag. erggrunnen på ugla besår hovedsakelig av glimmerskiferkalksilikaskifer, glimmergneis, graniporfyrgrani med innslag av graniisk gneis og kalkspamarmor. e finnes også amfiboli, forskjellige yper gneis og granodiori på eøya, en lien lavliggende øy sør for ugla (hpgeo.ngu.nokarberggrunn) Løsmassefordeling og landformer ar og humusdekke fjell dominerer den senrale del av øya. umusdekke er som regel svær yn (<,2 m), men på grunn av kalkholdige bergarer oppleves øya veldig frodig. nder 75 moh domineres øya av srandavseninger som har bli avsa under landhevingen eer isiden og frem il i dag. Over 75 moh er errenge generel for bra og her er slike sedimener ikke bevar. av- og fjordavseninger er kun lokal regisrer på øssiden av øya og under srandsedimener, noe som bekrefes ved sni i f.eks. bekkeskjæringer og grøfer. e er en markan randmorenerygg som er avsa på plaåe øs for Sorvane. enne ryggen knyes il e brefremsø i yngre dryas på sluen av sise isid (igur 3). Løsmassene på odden nga på nordsiden av øya olkes il å være en forseelse av randmorenen u i fjorden il sørvesspissen av andnesøya (igur 3). I illegg er en blokkrik rygg på sørvesspissen av ugla olke å være en randmorene. enne er spesiel god synlig i gamle flyfoo, men i dag er den mer planer u og mer uydelig på grunn av kulivering. andmoreneavseningene på ves- og nordsiden av øya er også ydelig prege av å ha bli vaske av have under landhevingen. e finnes noe morenemaeriale i ilknyning il ryggen oppe på plaåe, men ellers er de lie av dee på øya. Isskuringsobservasjoner på sørlige delen av øya anyder idligere veslig il nordveslig brebevegelse. Sannsynligvis kan den veslige reningen knyes il brebevegelser i yngre dryas, da breene var mer begrense il dal- og fjordsrøkene (igur 3). Skredavseninger finnes spesiel på nordsiden av øya, men ellers også under brae skråninger og overheng. Seinsprangsavseninger dominerer, men i enkele parier på nordsiden er blokkene så sore a de synes å kunne ilknyes il sørre seinskredshendelser, som f.eks. ved rykkavlasing eer isiden eller ved jordskjelv. I forbindelse med en relaiv nylig seinsprangshendelse er en sor blokk ras u på erraskare på nordsiden av øya. anen il blokken kan følges på flyfoo og har danne en ydelig søvoll der hvor den lande il slu. jellparie mid på øya er gjennomsa av flere sprekker og da spesiel en mege markan forkasning på vers av øya i dens lengderening (rening S-N). e finnes flere mindre gjel og braskråninger langs fjellskråningene rund øya. Noen av disse kan knyes il forkasningersprekker i berggrunnen. Seinsprangsavseninger ligger i og ved foen av gjel og brae skråninger Skredakivie, erosjon og leire e er sannsynligvis noe nyere seinsprangakivie på øya, jf. blan anne omale og karlage hendelse på nordsiden. ye vegeasjon i skråningene yder imidlerid på a de var mer akive idligere. e er ydelig egn på erosjon langs flere av bekkene på øya - spesiel Gårdselva har eroder flere meer ned i srandsedimenene. lere seder er de også egn på akiv erosjon og underkuing av sedimener i elveleiene. Som følge av denne erosjonen er hav- og fjordavseninger (marin leire) bli blolag (igur 24). e er likevel ikke egn på massebevegelser i marin leire. ed eablering av fabrikken på ikholmen er de sag å ha gå e delvis undersjøisk ras, men sørrelsen er uviss og de er usikker presis hvor eller når dee 3

31 skjedde. e er beskreve e skred på ugla under hendelsene ved andskebakammarøya 15. juli 15 ved Nesna. Se eks for Nesnahalvøya herover. igur 24 Akiv erosjon i marin leire langs Gårdselva på ugla. oo redrik øgaas. 31

32 4.5 Løka (edlegg 5) Løka er mindre enn 7 km i diameer. e høyese punk er Sandåkerfjelle på 23 moh på den sørlige siden av øya. ee fjellparie er omgi av høye, brae skråninger (igur 25). ya er karakeriser av mange fjellknauser omgi av jordbruksarealer. erggrunnen på Løka besår primær av granaglimmerskiferglimmergneis, graniforfyrgrani, øyegneis og kalkspamarmor (hpgeo.ngu.nokarberggrunn). igur 25. oo a i sørveslig rening, mo Sandåker på Løka. Sandåkerfjelle ses il vensre. Legg merke il gjele med seinsprangsmaeriale ved foen (1) og hakke med overheng (2) som begge er plasser over 1 m- nivåe (se eks). Løsmassene i lavlandsområdene karakeriseres mange seder av sandige il seinrike srandsavseninger. av- og fjordavseninger er vanlig under srandavseningene. jellbloninger sikker frem flere seder (il vensre bak rød bygning). I bakgrunnen ses fjellparier på ønna. oo Louise ansen Løsmassefordeling og landformer Avrundee knauser av bar og humusdekke fjell er vanlig over hele øya (igur 25). ellom disse finnes de hevede srandflaer med løsmasser av varierende ykkelse som i overflaen domineres av srandavseninger og myr. nkele seder er de regisrer hav- og fjordavseninger i overflaen eller i skråninger, og slike avseninger forvenes å forekomme nær overflaen under srandavseningenemyrene. ee bekrefes ved enkele sni i grøfer og forellinger fra lokale beboere. e finnes lokale forekomser av skredavseninger (primær seinsprang) ved brae fjellparier, morenemaerial (noe modifiser av srandprosesser) og vindavseninger. jellknausene og -pariene er vanligvis runde og med mange sprekker og lokale gjel (igur 25). lere ydelige brae gjel og brae skråninger finnes rund Sandåkerfjelle der flere synes å forkomme noe over 1 moh-nivåe (igur 2). Seinsprangavseninger ligger ved foen 32

33 av, og er primær knye il disse brae skråninger. e er sannsynligvis noe nyere seinsprangsakivie, men vegeasjon yper på a de var mer akive idligere. n sannsynlig forklaring på disse fenomenene, og på deres plassering i e viss høydenivå, er a de er knye il e idligere, høyere havnivå kor id eer isiden or id eer a breene forsvan fra område, var de var en mege kald periode (yngre dryas). ombinasjonen av is, frosprosesser og bølgeakivie under denne perioden var sannsynligvis effekiv mh erosjon. e er mulig a en del av disse gjelenebraskrenene, og ilhørende seinurer, kan knyes neopp il yngre dryas. e nøyakige høyese havnivåe anas å være rund 1 moh. n implikasjon av disse olkningene er a seinsprangakivieen var lang høyere mo sluen av isiden. Srandavseninger og myr ugjør flere seder e forholdsvis yn dekke i overflaen (rund 1 m). gravde sni viser likevel a srandavseningene er ykkere lokal, sannsynligvis der hvor de idligere har vær ubygging av srandodder. er domineres avseningen av sand og er ofe rik på skjellmaeriale. På enkele lokalieer er srandavseningene dominer av skjell. ee gjenspeiler sannsynligvis en periode med e ilnærme sabil havnivå under landhevningen. Srandavseningene varierer fra å være sandige il å være grove avseninger dominer av sein eller blokk. Sandige avseninger er ubred på flaene i li avsand fra fjellbloningene. lokk er som regel ilfelle i nærheen av foen av fjellbloninger, der seinsprang sannsynligvis har virke i kombinasjon med bølgeprosesser (igur 26). av- og fjordavseningene varierer fra silig leire il sil med innslag av sand. Leiravseningene kan inneholde sein og enkele marine skjell. av- og fjord avseningene er ofe regisrer i sni under srandavseninger av sand, sein ogeller blokker (igur 27). Sand er a med av bølger og srømmer og avsa i mer beskyede viker. nkele seder er de regisrer grove masser med blokker av ulik sammensening og runding. ee kan yde på a de lokal er morenemaerial il sede. orenemaeriale er likevel sannsynligvis bli påvirke av bølgeprosesser under landhevingen. Lokale beboere fra den sørøslige del av øya har foral om kompake seinholdige avseninger (mulig morenemaeriale) under srandavseninger nær oppsikkende fjellbloninger. indavseninger, som besår av rødlig sand, finnes lokal ovenpå srandavseningene og gjenspeiler idligere perioder med sandfluk. 33

34 igur 26. ksempel på blokker som er løsreve fra fjellbloning, sannsynligvis som følge av en kombinasjon av bølgeprosesser og seinsprang da have so høyere enn i dag. I hagen i forgrunnen finnes planere sandige srandsedimener, hvor sørre sein er flye il siden. oo Louise ansen. igur 27. Grøf langs åker der hav- og fjordavseninger (leire) sikker frem. Seineme i grøfen sammer fra e yn lag av srandavseninger over leiren. oo Louise ansen. 34

35 igur 2. Infrarød flyfoo over Sandåkerfjelle. øydekurver for 1 og 11 moh er egne inn med blå konurer. e hvie pilene fremhever veldefinere gjel med braeverikale fjellsider og mye seinsprangsmaerial ved foen. Sjernen markerer plassering av hakke i fjellveggen som synes på igur 25. or nærmere forklaring se eks Skredakivie, erosjon og leire e flese spor eer seinsprangsakivie og kanskje mindre seinskred, er knye il skrenene rund Sandåkerfjelle. ye av denne akivieen regnes for å være forhisorisk (se eks ovenfor). e er små raviner i leire, men de er ikke observer spor eer leirskred. Imidlerid er de regisrer spor eer marin abrasjon i flere områder og her finnes hav- og fjordavseninger i skrenene mo sjøen (igur 29). eboere i den sørøsligse del av øya nær srandsonen har foral om problemer med myk leire under byggearbeid. 35

36 igur 29. idevannsflae på vessiden av Løka, der de har foregå marin abrasjon i hav- og fjordavseninger. Abrasjonskanen, som er e par meer høy, ses lengs il vensre i bilde. erk de sprede blokkene på sandflaen, som er eroder frem fra leiravseningene. il høyre i bilde er sranden mer eksponer for bølgeprosesser og derfor mer seinrik. jell sikker frem ved den seinrike sranden og én enkel plass langs abrasjonskanen il vensre. oo Louise ansen. 36

37 5. A ange akk il mange lokale beboere for nyig informasjon. Ikke mins akk il folk på andnesøya for gjesfrihe og hjelp. åvard revik uføre georadarmålinger med hjelp fra Lars Løke Slåke (sudenmedhjelp). ange akk il enaa iola for uvurderlig hjelp ved sammensilling av digiale kar og il Åse ønningen for endelig oppse av karene. 6. ANS Andersen,.G., øen,., asmussen, A., okoengen,. & allevik, P.N. (192) he jøa glacial even in souhern Nordland, Norh Norway. Norsk Geologisk idsskrif 1, Andersen,. G., angerud, J., Sørensen,., eie, A., Sveian,., horesen,. & ergsrøm,. (1995) Younger ryas ice-marginal deposis in Norway. Quaernary Inernaional 2, argel (2) Nordland fylke. varærgeologisk manuskripkar i Norges geologiske undersøkelse. ergsrøm,., eie, A., Sveian,. & Olsen, L. (21) elruiner, karleggingsprinsipper og sandarder for kvarærgeologisk karlegging ved NG. NG Inern appor redin, O., Lyså, A., Sveian,. & iola,. (214) varærgeologisk karlegging ved NG - Informasjon og insruks. NG Inern rappor Gusavson,, Gjelle, S.. (1991) Geologisk kar over Norge. erggrunnskar O I ANA, Norges geologiske undersøkelse. ansen, L., øgaas,., Sveian,., Olsen, L. & indsad,.i. (214) Quaernary Geology as a asis for Landslide Suscepibiliy Assessmen in ine-grained, arine eposis, Onshore Norway. Chaper 29 in J.-S. L eureux e al. (eds.), Landslides in Sensiive Clays rom Geosciences o isk anagemen, Advances in Naural and echnological azards esearch 36, OI _29, ringer Science+usiness edia ordrech icks,.c., ungum,. & Lindholm, C.. (2) Seismic aciviy, inferred crusal sresses and seismoeconics in he ana region, Norhern Norway. Quaernary Science eviews øgaas,. & Sveian,. (214) ovedsrandlinja på Leka ydelig isidsminne. GO nr. 3. GeoPublishing AS, rondheim. øgaas,. & Sveian,. (215) he Younger ryas ain Line on Leka, Norway, as deermined from a high resoluion digial elevaion model derived from airborne LiA daa. Geomorphology 231, Lyså, A., Sejrup,.P., Aarseh, I. (24) he lae glacial olocene seismic sraigraphy and sedimenary environmen in anafjorden, norhern Norway. marine Geology 211, auring,., oziel, J., Laurisen,., ønning, J.S. & ønnesen, J.. (1995) ålinger med georadar. eori, anvendelse, eknikker og eksempler på oppak. NG rappor

38 auring,. & ønnesen, J.. (1996) Georadarmålinger i forbindelse med grunnvannsundersøkelser ved Slååsen, Nesna kommune, Nordland. NG rappor Olsen, L., Sveian,. & ergsrøm,. (21) apid adjusmens of he wesern par of he Scandinavian ice shee during he id- and Lae Weichselian - a new model. Norges Geologiske idsskrif 1, amberg, I.., ryhni, I. & Nøved, A. (26) Lande blir il. Norges geologi. Norsk Geologisk forening 6 pp. Sveian,. & øgaas,. (214) Srandlinjer høy over have på Leka. I Jünge, Å. (ed.) Årbok for Nord-røndelag isorielag, 9. årgang. esignrykk AS. ISN sider. p

39 13 " 11 " _ 1 _ se ng La c 4 6 c c _ 1 5 c c "" "" 5j > " " ammarøya an en d r a fjo 42 Srand 1j,5>3,5>4 ånese 1 m ,5>7,5>5, m kvidisanse 2 m 41 opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 igial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon esember m. N " " " " > _ > "" " " " amarøyfjelle Sl Sl3 Sl _å å 4 37 > > Grønnliinden øgskolen >2 > , > >3 å 5 3 å _ Nesna Sl >3 73 > na jo js Li 4 5j 3 c å 1Si 5 å 1 _ 1>2 14j ederåsmyra Skyebane 1>3 _ Lien fjellbloning Small exposure of bedrock Skredmaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen Colluvium (slide maerial), disconinuous or hin cover over he bedrock ar fjell xposed bedrock 46 A JLL xposed bedrock Skredmaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Colluvium (slide maerial), coninuous cover, wih grea hickness in places 2 Jordskred- og seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ebris flow and rockfall deposi, disconinuous or hin cover 316, Snø- og jordskredavsening, sammenhengende dekke Snow avalanche and debris flow deposi, coninuous cover 1 >4 1 Jordskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ebris flow deposi, coninuous coverage, wih grea hickness in places 31 1 Snøskredavsening, usammenhengende eller yn dekke Snow avalanche deposi, disconinuous or hin coverage Snøskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Snow avalanche deposi, coninuous coverage, wih grea hickness in places 47 Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin coverage 3 1,6 17 uske Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places 1 S ko g selva 37 " Skog yllmasse (anropogen maeriale) ill maerial (anhropogenic maerial) uskebakk 1 3 orv og myr (Organisk maeriale) and bog (organic maerial) Pea 1 umusdekkeyn orvdekke over berggrunn umus pea cover over bedrock coverhin > orviringsmaeriale, eller yn dekke over berggrunnen usammenhengende Weahered maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock dekke orviringsmaeriale, sammenhengende Weahered maerial, coninuous cover " orviringsmaeriale, ikke inndel eer mekighe Weahered maerial, no classified according o hickness "" " " S reelvnedskjæring Glaciofluvial erosion scarp Smelevannsløp Glaciofluvial drainage channel Iskonakskråning Ice-conac slope lve- eller bekkenedskjæring luvial erosion scarp idligere elve- eller bekkeløp Abandoned fluvial drainage channel lomløp lood-channel avine Gully ife an errassekan errace edge Srandvoll each ridge Srandlinje i løsmasser Shoreline cu in superficial deposis Abrasjonskan arin erosion scarp (cliff) ydelig skredløp isinc slideavalanche pah Grop danne av snøskred Avalanche plunge-pool Skredkan " " " Slide scarp Jord- og flomskredløp ebris flow rack Akiv elve-bekke- eller grunnvannserosjon i e lie område 2 Acive sream or groundwaer erosion in a small area Lien flygesanddyne Small sand dune ygg idge aug- og ryggforme overflae ounds and ridges Plasiske former i fjelloverflaen Plasically moulde bedrock surface arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen 4 va el " av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen he bedrock arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over Solheim S1 reelvavsening (Glasifluvial avsening) Glacio-fluvial deposi lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi andmorenerandmorenebele arginal morainezone of marginal moraines orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places OLAO Surface morphology orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock relaiv alder Crossing glacial sriaions, increasing number of icks indicae increasing relaive age 49 LSASS Superficial deposis Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke observaion Glacial sriaion, owards he poin movemen ryssende isskuringssriper, økende anall haker med økende GNOLAING Legend ISGLSSNING irecion of ice movemen Geologiske kar og daa på inerne en karlage avseningen er 2 m mekig, under er de m mekig breelvavsening over morenemaeriale som er mer enn 1 m mekig he mapped deposi is 2 m hick; his is underlain by a glaciofluvial deposi of 5 m over ill which exceeds a hickness of 1 m x 25>1 eferanse il kare Sveian,. & ubensdoer, L. 214 NSNAALYA, Nesna kommune, kvarærgeologisk kar edlegg 1 il NG-rappor en5 5 en karlage avseningen besår av 1 m sand, under er de 3 m sandig grus over fjell he mapped deposi consiss of 1 m sand; which is underlain by 3 m of sandy gravel on bedrock x 1S3SGj ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 2 m he hickness of he mapped deposi exceeds 2 m 73 en karlage avseningen er 3 m mekig he hickness of he mapped deposi is 3 m x >2 SPL xamples x3 IG OG LAGLG hickness and sraigraphy Leirfjord Nesna ønna 51 Sl ana 1 SPL xamples Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% " " " Lurøy 16 Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass combined symbols are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las. å _ å 1 1 "" aakvalie 15 eller bedre i områdene over ca. 11 moh øy blokkinnhold i overflaen igh frequency of boulders on he surface Sor blokk Large boulder Seinsprangseinskredsblokk ockfall boulder ilde (grunnvannsuslag) ring ildehorison ring horizon Skjellokalie Shell localiy asseak i drif Gravel pi in operaion asseak, nedlag eller sporadisk i drif Gravel pi, worked ou or sporadically in operaion arin grense (moh.) arine limi (m a.s.l.) orenemaeriale ill Ablasjonsmaeriale Ablaion maerial reelvavsening Glaciofluvial deposi av- og fjordavsening arine deposi arin Srandavsening arine shore deposi lve- og bekkeavsening luvial deposi indavsening olian deposi orviringsmaeriale Weahered maerial Skredmaeriale, uspesifiser apid mass-movemen deposi Seinsprangmaeriale ock fall deposi Snøskredmaeriale Snow avalanche deposi Løsmasseskredmaeriale ebris avalanche deposi orv og myr Pea and bog umusdekke yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea on bedrock yllmasse Anropogenic maerial A 115. AN SYOL Oher symbols lokk (l) >256mm oulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G)64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay + 2p p ONSLS Grain size 21 Nesna kommune SÅ LL ANSLIG AGNSA ASNING I OÅ OIN A AN LSASS A JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock " NSNAALYA 1 17 varærgeologisk kar

40 varærgeologisk kar ANNSYA 1 Nesna kommune 4 _ c c SPL xamples x 25>1 17 lokk (l) >256mm oulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G) 64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm 2 Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay _ å 49 SPL xamples 37 > Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% lve- eller bekkenedskjæring luvial erosion scarp Gjel uforme av elv ogeller breelv Small canyon, fluvially andor glaciofluvially eroded avine Gully Abrasjonskan arin erosion scarp (cliff) Srandvoll each ridge ydelig skredløp isinc slideavalanche pah Akiv elve-bekke- eller grunnvannserosjon i e lie område Acive sream or groundwaer erosion in a small area Plasiske former i fjelloverflaen Plasically moulde bedrock surface 47 eferanse il kare ansen, L. & øgaas,. 214 ANNSYA, Nesna kommune, kvarærgeologisk kar edlegg 2 il NG-rappor Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke Glacial sriaion, movemen owards he observaion poin ryssende isskuringssriper, økende anall haker med økende relaiv alder Crossing glacial sriaions, increasing number of icks indicae increasing relaive age undsva oche mouonnee; he observaion poin in he arrow head øy blokkinnhold i overflaen igh frequency of boulders on he surface Sor blokk Large boulder Seinsprangseinskredsblokk ockfall boulder asseak i drif Gravel pi in operaion asseak, nedlag eller sporadisk i drif Gravel pi, worked ou or sporadically in operaion Jeegrye Pole hole 3 Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med 39 4 mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass combined symbols5are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las. en karlage avseningen er 2 m mekig, under er de en 5 m mekig breelvavsening over morenemaeriale som er mer enn 1 m mekig he mapped deposi is 2 m hick; his is underlain by a glaciofluvial deposi of 5 m over ill which exceeds a hickness of 1 m AN SYOL Oher symbols 2 en karlage avseningen besår av 1 m sand, under er de 3 m sandig grus over fjell he mapped deposi consiss of 1 m sand; which is underlain by 3 m of sandy gravel on bedrock OLAO Surface morphology 1 ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 2 m he hickness of he mapped deposi exceeds 2 m å Skredmaeriale, uspesifiser 37 apid mass-movemen deposi Seinsprangmaeriale ock fall deposi Snøskredmaeriale Snow avalanche deposi orv og myr Pea and bog umusdekke yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea on bedrock 316 yllmasse Anropogenic maerial $$ orenemaeriale ill av- og fjordavsening arine deposi arin Srandavsening arine shore deposi lve- og bekkeavsening luvial deposi indavsening olian deposi orviringsmaeriale Weahered maerial en karlage avseningen er 3 m mekig he hickness of he mapped deposi is 3 m ISGLSSNING irecion of ice movemen Lien fjellbloning Small exposure of bedrock 2 x >2 x 1S3SGj x " + ar fjell xposed bedrock ONSLS Grain size c c c 1Si lva ae L i js ei r,5 _ 37 >4 opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 igial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon esember 214 kvidisanse 2 m 1 2 m 1,5 2 1 IG OG LAGLG hickness and sraigraphy , SÅ LL ANSLIG AGNSA ASNING I OÅ OIN A AN LSASS A JLL oradicdeposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock A JLL xposed bedrock " " " " " " 47 5S p 3 37 " " p 35 4 " orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous orhin cover over he bedrock andmorenerandmorenebele arginal morainezone of marginal moraines lveog bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi indavsening (olisk avsening) olian deposi av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over he bedrock av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover orviringsmaeriale, sammenhengende dekke Weahered maerial, coninuous cover 3 umusdekkeyn orvdekke over berggrunn umus coverhin pea cover over bedrock orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) Seinrik sigende skråningsmaeriale Sone rich soliflucion maerial on seep slope yllmasse (anropogen maeriale) ill maerial (anhropogenic maerial) jellskredavsening, sammenhengende dekke,sedvis med sor mekighe in places ock slide deposi, coninuous coverage, wih grea hickness Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih " in places 1 grea hickness Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin coverage Jordskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ebris flow deposi, coninuous coverage, wih grea hickness in places " 4 Ankerskogen 49 3 Ç Geologiske kar og daa på inerne Lijseiro 2 LSASS Superficial deposis GNOLAING Legend S p Nesna Leirfjord 52 ønna " 2 1,51SiSLSi ana 4 Lurøy 3G 2p andsein p aakvalie 15 eller bedre i områdene over ca 11 moh "

41 varærgeologisk kar OA 57 Nesna kommune 115. aakvalie 15 eller bedre i områdene over ca 11 moh Lurøy 56 ønna ana 56 Nesna Leirfjord Geologiske kar og daa på inerne usby,5lsi 46 Alsøy 1 $$ OLAO Surface morphology 47 lve- eller bekkenedskjæring luvial erosion scarp Gjel uforme av elv ogeller breelv Small canyon, fluvially andor glaciofluvially eroded avine Gully Srandvoll each ridge Abrasjonskan arin erosion scarp (cliff) ydelig skredløp isinc slideavalanche pah Jord- og flomskredløp ebris flow rack Skredvife, yergrense an, ouer limi ygg idge Plasiske former i fjelloverflaen Plasically moulde bedrock surface Sigejordunge Soliflucion lobes Jeegrye Polehole 46 AN SYOL Oher symbols l 45,5 1 2 m kvidisanse 2 m 96 m Overflae serk påvirke av frosprosesser Surface srongly influenced by fros aciviy øy blokkinnhold i overflaen igh frequency of boulders on he surface Sor blokk Large boulder Seinsprangseinskredsblokk ockfall boulder Skjellokalie Shell localiy asseak i drif Gravel pi in operaion asseak, nedlag eller sporadisk i drif Gravel pi, worked ou or sporadically in operaion 45 opografisk grunnlag arverkes N5 kardaa Geodeisk grunnlag, karprojeksjon 9, -sone 33 igial karproduksjon Geomaikk, NG Ploeversjon esember Isskuringssripe, bevegelse mo observasjonspunke Glacial sriaion, movemen owards he observaion poin ryssende isskuringssriper, økende anall haker med økende relaiv alder Crossing glacial sriaions, increasing number of icks indicae increasing relaive age undsva oche mouonnee; he observaion poin in he arrow head en karlage avseningen er 2 m mekig, under er de en 5 m mekig breelvavsening over morenemaeriale som er mer enn 1 m mekig he mapped deposi is 2 m hick; his is underlain by a glaciofluvial deposi of 5 m over ill which exceeds a hickness of 1 m ISGLSSNING irecion of ice movemen en karlage avseningen besår av 1 m sand, under er de 3 m sandig grus over fjell he mapped deposi consiss of 1 m sand; which is underlain by 3 m of sandy gravel on bedrock 4 x 25>1 ekigheen il den karlage avseningen er sørre enn 2 m he hickness of he mapped deposi exceeds 2 m x 1S3SGj en karlage avseningen er 3 m mekig he hickness of he mapped deposi is 3 m x >2 p SPL xamples { (Symboler for avseningsype og kornsørrelse er vis ovenfor) (Symbols for sedimen ypes and grain size are shown above) IG OG LAGLG hickness and sraigraphy x SPL xamples Sandig grus (SG). es grus, sand mer enn 1% Sandy gravel (SG). os gravel, sand exceeds 1% Grusig sand (GS). es sand, grus mer enn 1% Gravelly sand (GS). os sand, gravel exceeds 1% Leirig sil (LSi). es sil, leir mer enn 1% Clayey sil (LSi). os sil, clay exceeds 1% L Symbolene brukes enkelvis når en fraksjon ugjør mer enn %. Sammensae symboler brukes når flere fraksjoner inngår med mer enn 1%. ovedfraksjonen blir angi sis. he symbols are employed individually when one fracion exceeds % of he oal mass combined symbols are used when several fracions exceed 1%. he larges fracion being indicaed las $$ lokk (l) >256mm oulder Sein (S) 256mm - 64mm Cobble Grus (G) 64mm - 2mm Gravel Sand (S) 2mm -.63mm Sand Sil (Si).63mm -.2mm Sil Leir (L) -.2mm Clay + 6 reiinden ONSLS Grain size Skredmaeriale, uspesifiser apid mass-movemen deposi Seinsprangmaeriale ock fall deposi orv og myr Pea and bog umusdekke yn orvdekke over berggrunnen umus cover or a hin cover of pea on bedrock yllmasse Anropogenic maerial 1 3 A 2 orenemaeriale ill Ablasjonsmaeriale Ablaion maerial reelvavsening Glaciofluvial deposi av- og fjordavsening arine deposi arin Srandavsening arine shore deposi lve- og bekkeavsening luvial deposi indavsening olian deposi orviringsmaeriale Weahered maerial SÅ LL ANSLIG AGNSA ASNING I OÅ OIN A AN LSASS A JLL oradic deposis in areas dominaed by oher superficial deposis or exposed bedrock Lien fjellbloning Small exposure of bedrock ar fjell xposed bedrock jellskred-seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ocksliderockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places len a d vik ms o 1 3 Snøskredavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe Snow avalanche deposi, coninuous coverage, wih grea hickness in places Seinsprangavsening, usammenhengende eller yn dekke ock fall deposi, disconinuous or hin coverage A JLL xposed bedrock Seinsprangavsening, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ockfall deposi, coninuous cover, wih grea hickness in places { orv og myr (Organisk maeriale) Pea and bog (organic maerial) yllmasse (anropogen maeriale) ill maerial (anhropogenic maerial) 6 umusdekkeyn orvdekke over berggrunn umus coverhin pea cover over bedrock l arin srandavsening, sammenhengende dekke arine beach deposi, coninuous cover l 6 4 av- og fjordavsening, sammenhengende dekke, ofe med sor mekighe arine fine-grained deposi, coninuous cover, grea hickness prevalen orviringsmaeriale, sammenhengende dekke Weahered maerial, coninuous cover 2 l av- og fjordavsening og srandavsening, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen arine fine-grained deposi and beach deposi, disconinuous or hin cover over he bedrock 3 reelvavsening (Glasifluvial avsening) Glacio-fluvial deposi l 1 indavsening (olisk avsening) olian deposi 7 A 37 reiomma lve- og bekkeavsening (luvial avsening) luvial deposi andmorenerandmorenebele arginal morainezone of marginal moraines 3 Ç 37 4 Ç l omskjevelen orenemaeriale, sammenhengende dekke, sedvis med sor mekighe ill, coninuous cover, very hick in places orenemaeriale, usammenhengende eller yn dekke over berggrunnen oraine maerial, disconinuous or hin cover over he bedrock 5 LSASS Superficial deposis Ç 2 innvikdalen GNOLAING Legend { eferanse il kare ansen, L. & øgaas,. 214 OA, Nesna kommune, kvarærgeologisk kar edlegg 3 il NG-rappor 214.3