Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker.

Transkript

1 Forord Saens vegvesen Region Øs har sa i gang planlegging og ubygging av E18 som sammenhengende moorveg gjennom Øsfold og Akershus fylker. I forbindelse med konsekvensuredning og kommunedelplan for srekningen Elvesad Vinerbro skal emae landskapsbilde uredes. Analyse av verdi og sårbarhe Landskapsbilde er en del av denne faguredningen. Rapporen er uarbeide av BLÅ Landskapsarkieker AS. I rapporen er de benye samme arbeidsopplegg som for Rv 123 Linnes E18, uarbeide av Saens vegvesen i Buskerud. Teks med grå bakgrunn er hene derfra. Moss/Ås februar 2005 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 1

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Avgrensning av fagområde Hensiken med uredningen 4 2 METODE 4 3 REGISTRERING Regisreringsmeode Avgrensning av undersøkelsesområde Landskapes overordnede karakerisiske rekk Landform / errengform Vegeasjonsmønser Bekker og vann Bebyggelsesmønser Skala 13 4 VURDERING AV VERDI Krierier for vurdering av verdi Verdivurdering av enkelområder 14 VEDLEGG Regisreringskar høydelag (3 karblad ) Regisreringskar bebyggelsesmønser (3 karblad ) Regisreringskar vegeasjonsmønser (3 karblad ) Regisreringskar skala (3 karblad ) Verdikar (3 karblad ) Sårbarheskar (3 karblad ) Anbefal veglinje (3 karblad) LITTERATUR / KILDER Miljøhensyn i oversiksplanlegging. Saens vegvesen, Landskapsbilde Rv 23 Linnes E18. Saens Vegvesen, Landskapsregioner i Norge landskapsbeskrivelser. NIJOS rappor 2 / Beskrivelse av underregioner for de senrale jordbruksbygdene på Øslande. NIJOS- rappor 4/1998. Kulurlandskap Nordby Ås kommune. MNLA Toralf Lønrusen, Ås Bygdebok Bygdehisorie I innil Trygve Vik, HJELPEMIDLER Ås kommune. Kommuneplanens arealdel Ski kommune. Kommuneplanens arealdel Hobøl kommune. Kommuneplanens arealdel Turkar over Ås kommune. Målesokk 1: E18 gjennom Øsfold. Video Norfilm VURDERING AV SÅRBARHET Tilakes egenskaper Krierier for vurdering av sårbarhe Vurdering av sårbarhe Boligområder og gårdsun Sore og åpne landskapsrom Høydedragene Småskala landskap Kansoner og alléer 35 Sia fra Ås bygdebok: Også landskapsformene i Ås er ypiske for Follo. Våre bygder følger ikke den vanlige oppskrifen på e norsk landskap ( «høye fjell, dype daler, svære fjellvidder, ordnende fossefall» ). De har en lang mindre dramaisk naur: E bølgende morenelandskap med skogkledde åser som sjelden når e par hundre meer over have. 6 ANBEFALT VEGLINJE 36 2 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

3 Sammendrag Planområde ligger mellom Vinerbro i nord og Øsfold grense / Elvesad i sør. I ves og øs avgrenses område av høydedragene som sor se følger nord-sør rening. Dagens E18 går omren mid gjennom område. På landsbasis er Norge del inn i 45 landskapsregioner, og planområde faller innenfor region 3 Leirjordsbygdene på Øslande. Karakerisisk for område er skogkledde høydedrag i nord-sør rening med dyrkingsarealer i forsenkningene mellom dem. I dee kulurlandskape framrer gårdsbebyggelsen som posiive blikkfang i landskapsbilde. Vekslingen mellom skog og åpne områder skaper en mosaikk av sørre og mindre rom på sleene og i bekkedalene. Høydeforskjellene er ikke sore (ca 70m i relieff), men i åspariene er de både opper og høydedrag som framrer med avrunda og markere silhueer. Brekkaåsen nord for Elvesad, er de mes markane åsryggparie. De er noen områder som skiller seg u fordi de er regisrer e eere mønser av kansoner, errengformer og høydeforskjeller. Dee er områder med hyppige og små romdannelser definer som e småskala landskap i konras il områder med middels il sore romdannelser definer som e middels-sorskala landskap. Typisk småskala ravineerreng finnes mellom Bjørnebekk og Kroer. De mange bekkene i område er lie framredende, men der kansonene får vokse langsmed oppsår visuelle linjer i landskape som er verdifulle (delvis ilfelle langs Kråksadelva og Hobølelva). Øsensjøvanne har E18 hel innpå seg, men med en kansone mellom vann og veg. Øsensjøvanne er en verdifull araksjon i seg selv, og de er e avbrekk for den reisende er å se e vannspeil i noen sekunder. I illegg er de gode muligheer for usyn i område rund Øsensjøvanne. Langs Kråksadelva sørover fra Kråksad er de e sammenhengende, avlang og åpen landskapsrom i nesen 2 km lengde med gode usynsforhold i lengdereningen. Fra Bjerke skole (gammel skolebygning) ved krysse Nesvegen / Audenbølvegen mellom Skobu og Ås er Kråksad kirke synlig. Område rund Kråksad kirke framsår som e vikig landskapsrom som domineres av en markan errengform med silhuevirkning. Trerekker, lunder og enkelrær innenfor kirkegården skaper en vakker helhe sammen med errengformen. Sede har ha en vikig posisjon i landskape siden 1100-alle og har en av landes eldse kirker. der kaos er fremredende; næringsområder, resområder under krafledninger og NSB-bro, lukke / uilgjengelig miliær område, fyllplasser, moorvegkorridor med E6 / E18. Når de gjelder sårbarhe er de gårdsbruk og boligområder, sore åpne landskapsrom, høydedrag med silhuevirkning, områder med småskala landskap og kansoner / alléer som har sor sårbarhe. Boligområder og gårdsbruk er sårbare fordi en veg gjennom eller nær disse vil gi søyilak som kan være vanskelig å ilpasse landskape. Gårdsbebyggelsen er i illegg sårbar i seg selv da en veg som uraderer gården vil gjøre a landskapsbilde aper e posiiv blikkfang. Sore åpne landskapsrom er sårbare fordi en veg mid gjennom vil virke dominerende på landskapsbilde. Høydedragene er sårbare fordi inngrep her vil brye silhueer. Endelig har områder med småskala landskap sørrelser som harmonerer dårlig med en sor veg. En sor veg gjennom e slik landskap vil få sore negaive konsekvenser mh fyllinger og skjæringer. Kansonene og allèene er vikige for oppdeling og romdannelser. De er sårbare fordi en veg som uraderer eller fjerner deler av vegeasjonen gjør a landskapsbilde aper e posiiv elemen eller reduserer opplevelsen av en helhe. Skogområdene har lien sårbarhe for veginngrep. Arealene er så sore a de ikke vil uraderes av e veginngrep og dessuen vil kunne virke noe absorberende på e slik inngrep. Også områdene i yerkan av sore åpne landskapsrom har en viss evne il å absorbere e sørre veginngrep. To områder er gi sor verdi da de anses som spesielle i regional sammenheng. De ene er område rund Øsensjøvanne fordi innsjøer er sjeldne for regionen. Innlemme i dee område er errengformen med Askjum gård og alléen som siger opp il gården fra Øsensjøvanne. Disse elemenene il sammen fremhever seg som en særegen silhue i landskape og i samspill med vannflaen. De andre område med sor verdi finnes omkring Nordby kirke fordi de framsår som e vikig og god synlig landemerke i landskape. Resen av planområde preges i hovedsak av arealer der de er e god forhold mellom helhe, variasjon og særpreg. Områdenes innhold og elemener er vanlig for regionen. Meseparen av disse områdene har derfor få middels verdi. De er skil mellom middels -, middels og middels +. Lien verdi er gi noen få områder som mangler visuelle og eseiske opplevelseskvalieer eller I forgrunnen dyr på beie ved Askjum gård. Dereer sone med dyrke mark og dagens E18. Mellom E18 og Øsensjøvanne ses en nesen sammenhengende kansone. I bakgrunnen sprede gårder og skogkledde åsparier som grenser il Ski. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 3

4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Saens vegvesen har sa i gang planlegging og ubygging av sammenhengende moorveg gjennom Øsfold. På srekningen videre nordover mo Vinerbro i Akershus fylke, er de sare planlegging ved a plannivåe Melding eer Plan- og bygningsloven er gjennomfør og uredningsprogramme er veda. Nå skal kommunedelplan og konsekvensuredning gjennomføres. Formåle med konsekvensuredningen er å klargjøre virkninger for miljø, naurressurser og samfunn ved ubygging av ny E18 fra Elvesad (riksveg 120) il Vinerbro. Srekningen berører kommunene Hobøl, Ski og Ås. Uredningen skal klargjøre virkninger av ilake og redegjøre for de vilkår som må oppfylles for a ilake kan gjennomføres. I henhold il veda uredningsprogram skal ema landskapsbilde uredes. Uredningen skal beskrive, illusrere og karfese landskapsyper, fysiske srukurer, verdier og sårbarhe for yerligere veginngrep. Tilake vurderes i forhold il: Nær- og fjernvirkning Vikige landskapsformer Tilpassing veg / erreng 1.3 Hensiken med uredningen Hensiken med denne faguredningen er å gi en oversik over landskapsbildes verdi og sårbarhe innenfor planområde. U fra vurderingene i rapporen vil man kunne idenifisere mulige korridorer og områder for kryssplassering som i sørs mulig grad er ilpasse landskape, og som bidrar il a nasjonale mål og reningslinjer blir ivarea. I denne rapporen er de vis o anbefale veglinjer / vegkorridorer u fra verdi-og sårbarhesanalysen. Senere skal de lages en rappor hvor ilake vurderes. Sammen med denne og de andre faguredningene på andre ema, skal uredningen jene il en bes mulig avveining mellom ulike ineresser ved lokalisering av veganlegge. 2 METODE Meoden som er benye bygger på Vegdirekoraes håndbok 140 Del II a. Måle med meoden er på en ydelig anvendbar måe for den senere planprosessen å presenere faglige idealer i form av avgrensning og karfesing av verdifulle og sårbare områder / elemener innenfor planområde. På den måen sikres de a emae legger premisser for hvilke alernaive løsninger som blir uarbeide i den videre planprosessen. Verdi- og sårbarhesanalysen er inndel i regisrering, verdivurdering og sårbarhesvurdering som vis i figuren nedenfor: Mulige avbøende ilak skal beskrives. 1.2 Avgrensning av fagområde Tema landskapsbilde brukes i denne sammenheng som en beegnelse på de visuelle og eseiske kvalieene i landskape. Begrepe omfaer både de åpne naur- og kulurlandskape og de mer bebygde landskape. Landskape behandles som fysisk form. Landskapsbilde dannes av de ulike mønsrene i landskape, med landformen / errengformen som ramme. Innholde i bilde dannes av de ulike landskapselemenene som vegeasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønsrene visuelle kvalieer som synliggjøres i form av verikale skiller, landemerker, knuepunker, områder, skala, åpenhe, ehe og reninger. Kombinasjonen og samspille mellom mønser og enkelelemener avgjør den visuelle og landskapseseiske kvalieen på område. De kan være vanskelige grenseganger mo emaene naurmiljø, kulurmiljø, nærmiljø og frilufsliv. Avgrensning av emaene er sa ved a de er de visuelle kvalieene i landskape som inngår i ema landskapsbilde. 4 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

5 3 REGISTRERING 3.1 Regisreringsmeode Regisreringen er en verdinøyral og fakaoriener beskrivelse av landskapsbilde. Regisreringen er gjennomfør ved bruk av en video fra fly over område sam befaring med bil / sykkel og il fos. I illegg er de benye foreliggende maeriell som omhandler srekningen (se lieraurlise). Regisreringene er nedfel på kar og dokumener med foo i beskrivelsen av områdene. Daa er nedfel på 3 karblad pga srekningens lengde. Følgende regisreringer er uarbeide: Se fra Øsensjøvanne mo Vinerbro. - Høydelag / landskapsrom på overordne nivå - Bebyggelsesmønser - Vegeasjonsmønser og vann - Skala / landskapsrom på bakkenivå Regisreringene danner grunnlag for analyse og uarbeidelse av analysekar for verdi og sårbarhe. 3.2 Avgrensning av undersøkelsesområde Karbladinndeling Dagens E18 går omren mid gjennom planområde fra Ringneskrysse ved Gjersjøen i nord il Elvesadkrysse og Hobølelva i sør. Srekningen måler oal ca 20 km. Planområde er definer av Saens Vegvesen og besår av de fysiske område der de kan være akuel å legge raséen. Grensen for planområde er sa med ugangspunk i de skissere korridorene for ny E18 på meldingsnivå. Se fra Kråksad med Øsensjøvanne i bakgrunn. Kråksadelva i re linje krysser dagens E18 mid i bilde. Influensområde er arealer uenfor de definere planområde som kan bli påvirke av ny E18 og har en beydning for vurdering av verdi og sårbarhe innenfor planområde. Influensområde avgrenses ikke på kar. Influensområde ugjør sammen med planområde undersøkelsesområde. Verdi og sårbarhe vurderes kun innenfor planområde. Se fra Elvesad mo Kråksad. Hobølelva i forgrunnen. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 5

6 3.3 Landskapes overordnede karakerisiske rekk På landsbasis er Norge del inn i 45 landskapsregioner og planområde faller innenfor region 3 Leirjordsbygdene på Øslande. Videre er lande inndel i 444 underregioner og planområde ilhører underregion 06 Flabygdene i Follo og indre Øsfold (NIJOS-rapporer 2/1998 og 4/ 1998). Karakerisisk for planområde er a de overordnede rekkene i landskape ikke er så ydelige, høydedragene i nord sør rening er beskjedne i sin framoning. Dee skyldes a høydeforskjellene innenfor undersøkelsesområde ikke er sore (jmf.høydelagskare som viser ca 70m relieff innenfor planområde). På overordne nivå er de vekslingen mellom skog og åpne områder (dyrka mark) som gir karaker i form av en mosaikk av sørre og mindre rom. Typisk for regionen er a de er begrensede muligheer il usik. Dagens E18 korridor følger sor se landskapes hovedformer og hovedrening. 3.4 Landform / errengform Med landform menes de overordnede formene i landskape, mens errengform brukes om de mindre formene i landskape. De overordnede landformasjonene foreller om landskapes hovedform og rening, mens errengformene kan operere på vers av disse. Innenfor planområde er de følgende ulike landformer som framrer og gjenar seg. Usyn fra Holsad nordover il Vinerbro: På overordne nivå karakeriseres landskape av vekslingen mellom skog og åpne områder (dyrka mark) i form av en mosaikk av sørre og mindre rom. Illusrasjonen viser i plan hvor omren disse landformene opprer - hver landform har sin farge. Tallene refererer il sedsnavn og er konkree eksempler på den enkele landformen innenfor planområde. 6 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

7 Dalformer mellom høydedrag / åsrygger Ulike dalformer framrer innenfor planområde. Lengs nord karakeriseres dalene med sørre høydeforskjeller mellom bunn og opp. Ved Vinerbro / Tusenfryd ligger oppen av åsryggene ca 50-70m høyere enn veibanen på dalbunnen. Dalbunnens bredde er her ca 150 m, og de beyr bred U-dalform. Mellom Vinerbrokrysse og Nygårdskrysse blir dalsiuasjonen rangere. Korridoren langs Vassflobekken er ca 50m bred og V-dalforme. Re sørover fra Øsensjøvanne opprer en svak, vid og bred dalform i kulurlandskape (mege slak U-dalform). Bredden er ca m og de er beskjedne høydeforskjeller il opp dalsider fra dalbunn ca 30m. Videre ligger både Kråksadelva og Hobølelva i dalformer som ligner hverandre. Dalbunnen er fla og har sleekaraker (bredden er ca 200 m for Kråksadelva mens bredden er ca 300 m for Hobølelva). Dereer reiser errenge seg ydelig på hver side ca 40 m høyere enn Kråksadelva og oppil ca 70 m høyere enn Hobølelva. 1. Dalromme ved Tusenfryd 2. Vassflobekkdalen 3. Dalromme sør for Øsensjøvanne 4. Kråksadelvdalen 5. Hobølelvdalen Sleer og plaåer Rae over Nordby og høydedrage Sørliåsen / Kjølsadhøyden definerer Risslea og Sneisslea. De moderae høydedragene har slak skrånende erreng med myk overgang il de flae sleene. Eksiserende E18 ligger i hovedsak mid ue på sleene. Mindre bekker skjærer igjennom flaene. Bølsadbekken sør for Sneisslea har gravd seg ned så mye a de oppsår en dalform i yerkan av slea. (Karakeriseres som errengform og ikke landform.) Område rund Glenne framsår som en slee beliggende på e plaå ca 20m over dagens E18 korridor. Nord på slea eller plaåe ses ydelig en forsenkning. Terrenge skråner i svak skålform ned mo Glennejern og e skogkledd våmarksområde. I krysse mellom Audenbølvegen og Nesvegen / Bjerkevegen ser man u på en sorslagen slee heve over Kråksadelvnivåe i ves og dagens E18 korridor i øs. I nord sør rening srekker slea seg mellom gården Nes i nord og Alfheim i sør. Sleekaraker har også område med dagens E18 fra fylkesgrensen il Sloe i nord. 6. Risslea 7. Sneisslea 8. Glenneplaåe 9. Bjerke / Audenbølplaåe 10. E18- slea Sni A-A viser eksempel på dalform som framrer på srekningen fra Vinerbro il Nygårdskrysse. E18 ligger på en fylling langs bekken gjennom område. Sni B-B gjennom Nordenga / Sneisslea i planområde. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 7

8 Forsenkning / innsjøområde Landformen rund Øsensjøvanne. Lande rund de sore vannspeile reiser seg for de mese rolig i alle reninger. Unna er den ydelige bakken og errengformen som siger fra vanne opp il gården Askjum i sørlig rening beliggende ca 25m over vannflaen. Eksiserende E18 ligger lav i errenge hel innil srandsonen og hel innil foen av den markere errengformen opp il Askjum. I ves ligger idligere ograsé - nå gang/sykkelvei mellom Ås og Ski ligger på en markan fylling i ves som gjør a riksvei 152 ikke har koninuerlig usik il Øsensjøvanne. Glennejerne er e vann i en lang mindre skala og er lie synlig i landskape. Like full er de en forsenkning som er en parallell il Øsensjøvanne. 11. Øsensjøvanne 12. Glennejerne Sni D-D gjennom høydedrag og åsrygg sør i planområde. Ravineerreng Dee er errengformer som framrer og skiller seg fra de flae leirlandskape. Bekker som graver seg ned og snor seg gjennom både jord- og skogareal lager e bakkelandskap med mange forgreininger som griper innover i leirsleene. Bakkene kan være brae (ca 1:2 <) og høydeforskjellen mellom opp og bunn varierer. E nedskåre leireerreng kaller vi ravinelandskap. De mes ypiske ravinelandskape har vi i Kroer og ved Eldor Hogsve ( Ås bygdebok, 1978 ) Sni C-C viser Øsensjøvanne med omland. 24. Gårdmannsbråen 25. Bjørnebekk / Krosser / Kroer 26. Bjerkeområde / Nes / Bakker 27. Tingulsadbekken Høydedrag / åsrygger Høydedragene og åsryggene går mye i nord sør rening. Både landskapes hovedrening og form blir definer av disse landformene. Karakerisisk er e lavliggende og bølgende grunnfjellserreng med åser og opper. (Hanekroppåsen er høyes med 200 moh.) I illegg går en framredende morenerygg gjennom område Rae over Nordby. 13. Tømmeråsen i sørøsenden av Gjersjøen 14. Fålesloråsen vesre Fålesloråsen øsre 15. Kirkerudåsen Nordbyåsen 16. Vardåsen Bollerudåsen 17. Rae over Nordby Sørliåsen / Kjølsadskogen 18. Høydedrage Rusadfele Gryelandsskogen / Presegårdsskogen 19. Bjaasadskogen / Rødskogen Kongevegen åsen fra Audenbøl il Skjønhaug 20. Asperudvegen åsen 21. Hanekroppåsen 22. Brekkeåsen 23. Bergervegen åsen Elvesadåsen Sni E-E gjennom ravineerreng nord for Elvesadkrysse. 8 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

9 3.5 Vegeasjonsmønser Vegeasjonsmønsere er definer som de mønsere som avegner seg der høy vegeasjon møer åpne arealer. Vegeasjonsmønsere er illusrer på regisreringskar sammen med myr, bekker og vann, se vedlegg. Planområde er prege av både jordbruk og skogbruk. Skog: Sørre og sammenhengende skogsområder samsvarer i sor grad med høydedragene og åsryggene i nord-sør rening gjennom område. Vegeasjonsbilde domineres av blåbærdominer gran- eller barblandingsskog (innimellom også rene monokulurer). Skogsbilde veksler mellom hogsmoden skog, innslag av hogsflaer, planefel / ungskog og innslag av noen myrområder. I raviner, langs elver, og i daler blir de frodige barskoger og noen ganger løvskoger. Gårdsun og hager: Alle gårdsun og hager er a med på regisreringskare som viser vegeasjonsmønser. Anleggene anses som en naurlig del av de oale vegeasjonsbilde og grønsrukuren. Gårdsunene oppleves som punker (grønne øyer) i planområde. Hagene oppleves som linjer eller flaer avhengig av bebyggelsesmønsere. Gården Li sør for Kråksad har en flo granhekk og en vakker innramming av løvskog som fra E18 oppleves som e vakker moiv. Kansoner: Der de ikke er sammenhengende skog er planområde prege av vekslingen mellom åpne arealer (dyrka mark) og kansoner. Kansoner finnes i yerkan av skogområdene, men også ue i de åpne landskape. Kansonene besår ofes av løvrær som danner ydelige linjer og romavgrensninger i landskape. Kanvegeasjon opprer innenfor planområde særlig langs bekker, vann, gårdsveier, rakorveier, seingjerder og jordekaner. Dee er e elemen som skaper liv og variasjoner i kulurlandskape. Åkerholmer og soliærrær: I illegg il kansonene er åkerholmene vikige i vegeasjonsbilde. Åkerholmene kan variere i sørrelse, men som ofes er de små i dee område ( men ikke ubeydelige). Dee er områder med lie jorddekke eller dårlige dyrkningsmuligheer. Visuel se represenerer disse øyene eller krullene med løvrevegeasjon vikige punker på samme måe som kansonene blir vikige visuelle linjer i landskape. Når de gjelder enkelrær som umerker seg finnes disse særlig i ilknyning il gårdsunene. De er regisrer en iøynefallende velkomsporal av furu il gården Reive på E18-slea nord for fylkesgrensen. Bjørkeporalen il Kålsad er god synlig på sleeplaåe mellom Kråksadelva og dagens E18-slee. Øs for Risslea i skogkanen sår de e flo eikere som ruver i hver fall om våren. Barskogen e innil gir en mørk bakvegg for de lysegrønne bladverke i mai, men ree får ikke samme oppmerksomhe som en frisilling ville gi. På Sneisslea sår også e sor og flo eikere i rabaen mellom gang- og sykkelvegen og dagens E18. Alléer og rerekker: Flere gårder har rerekker - også yngre rerekker. Gården Askjum har en allé som umerker seg. Den er god synlig fra omgivelsene og blir e serk elemen i landskape på grunn av sin silhuevirkning og fordi errengformen er med og fremhever moive. ( Se side 21. ) Ved Ris gård er de 2 seder med julereproduksjon. Innrykke av rerekker med barplaner på rekke og rad (planasjepreg) gir e noe fremmedare innrykk på Rae. Gården Li se fra E18. Veganlegg: Vinerbro er prege av sore veganlegg som gir e grå og kaoisk innrykk. Veganlegge mangler en grønn srukur som bindeledd / overgang il omgivelsene rund. Nygårdskrysse er e lysreguler kryss som visuel gir mange innrykk. Leonardo Da Vinci broen i limre sørger for planfri kryssing av dagens E18 for gående og syklende markedsføres som urisaraksjon i Ås kommune. Bensinsasjonen og næringsbebyggelsen gir en li roee og urolig bakgrunn for konsruksjonen. I forbindelse med a Holsadkrysse er gjor om il rundkjøring er de forea omfaende arbeider for å sikre syklende og gående en planfri kryssing av E18. Sideerrenge er sedvis bli så bra a eablering og drif blir vanskelig. Senraløya er sor og beplane som en bjørkelund. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 9

10 Kanvegeasjon omkring Øsensjøvanne Alléen ved Askjum gård Gårdsun Bjørkeporal ved Kålsad gård Soliærre i åkerholme Åkerholme ved Audenbøl Kansone langs kråksadelva 10 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

11 3.6 Bekker og vann Bekker, myr og vann er illusrer på regisreringskar sammen med vegeasjonsmønser, se vedlegg. I illegg finnes noen mindre dammer i planområde, men disse ligger i ilknyning il gårdsun. Typisk for dee område er mange mindre elver og bekker. Follo er de usen bekkers land. Bekkene ble il grenser. (Ås bygdebok, 1978) Elvene er generel lie framredende og synlige i de relaiv flae landskape. Innenfor planområde har Øsensjøvanne dominerende beydning. I regionen er de få innsjøer. Vannflaen er god synlig fra de mese av gårdsbebyggelsen rund. I illegg oppleves vanne fra både sore og små veier som krysser på alle kaner. Fra Øsensjøvanne renner Bølsadbekken i rening ves gjennom planområde videre il den sørse innsjøen i regionen, Årungen. Gårdsbruk: Generel danner gårdsbebyggelsen blikkfang som er posiive i landskapsbilde. Gårdsbebyggelsen har ha posisjoner i landskape og gjenspeiler radisjoner og hisorie over e lang idsrom. Urgårdene lå ikke høy og dominerende. De flese urgårdsun lå på mindre høyder i errenge med vanskelig adgang i alle fall på mins en side, hvor vi finner kneik eller supbra knaus, Fåle, Frogner, Asper. De nes eldse gårdene ( heimvin ypene ) som Askjum lå gjerne høy og fri mid i bygda. ( Ås bygdebok, 1978 ). Mange bekker drenerer il henholdvis Øsensjøvanne og Bølsadbekken. Mellom Sørliåsen og Kjølsadskogen anas vannskille å gå. Mange bekker små drenerer her enen nordover il Vassflobekken / Vinerbro / Gjersjøen eller sørover mo Øsensjøvanne. Øsensjøbekken munner u i nordenden av Øsensjøvanne, mens Gryelandsbekken munner u i sørenden. Fra Glennejerne som er lie synlig i landskape renner en bekk nesen re sørover il Kroer. Kråksadelva renner også re nord-sør fra esede Kråksad il Bjerke (ca 2-3km), dereer snor den seg videre gjennom landskape il Hobølelva. Fra Kråksad renner Sørumbekken sør- og øsover. Engebekken kommer inn il Kråksad i nord fra Ski. Hobølelvas rening forbi Elvesad er omren nordøs mo sørves. Elva skjærer seg ned i en bred flabunne dalform som er dyrke og gjør ydelige og upregede slynger. (jmf. Hobøls kommunevåpen). Mange mindre myrer ligger i åsene; Rismyra, Bjerkemåsan og Ambjørnrudmåsan. Noen av myrene på leirmarka er moser som domineres av nøysom, ofe serk ue overflae, for eksempel Rusadmåsan i Ås. Myra i forbindelse med Glennejerne er e våmarksområde. 3.7 Bebyggelsesmønser Med bebyggelsesmønser menes alle bebygde arealer og hvordan disse ligger i forhold il hverandre, sam hvilke mønser disse danner i landskape. Bebyggelsesmønsere er illusrer på regisreringskar, se vedlegg bebyggelsesmønser. Bebyggelsen opprer i hovedsak samle i grupper eller spred og i ilknyning il eksiserende E18. Unna er gårdsbebyggelsen som i sørre grad følger åsryggene som går i nord-sør rening og små høydedrag i errenge. Noen gårder ligger også spred uen forankring i e synlig mønser. E e neverk av mindre veier og e sor anall gårder er de som seer mes preg på område. Gårdsun Skog Nordre ligger fin innil skogen og Brekkeåsen nord for Elvesad. Gårdsunene ved Øsensjøvanne ligger på høydedragene rund vanne (ca 15-20m over vannflaen med fin usik). Gårdsbebyggelsen langs Rae over Nordby har adkoms fra Gamle Kongevei og ligger med ilhørighe il denne. Langs Kråksadelva ligger gårdene som perler på en snor innil åsryggene på hver side. De sore gårdene omkring Audenbøl ligger også forankre il høyderygger i landskape. Gårdsbebyggelsen i de sore åsparie øs for E18 ligger spred i relaiv små og avgrensa skogssamfunn. Holsad Øvre og Holsad Nedre har en usa beliggenhe i forhold il eksiserende E18 og har ikke lenger forankring i landskape på samme måe som mange av de andre gårdsunene. Gården Skog Nedre like nord for Elvesad ligger nede i en ravinedal, like innil vegbanen E18 og er i serk forfall. Boligområder: - Senral i planområde finnes esede Kråksad. Boligbebyggelsen er samle i e sørre fel som srekker seg fra sasjonen sørover il E18 (ca 100 hussander) og i e mindre fel sør for E18 (ca 11 hussander). - Langs E18 videre nordover ved Håpe ligger e fel (ca 15 hussander). Områdene har nærhe il dagens E18, men eablere hager gjør a boligene visuel i hver fall ligger god skjerme fra vegen. Boligene i skråningen ned mo Kråksadelva har noe usyn mo Sørumbekken og kulurlandskape øsover. Boligene i øvre del har også usyn mo Kråksad. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 11

12 - Boligområde ved Nygårdskrysse (ca 150 hussander) ligger i de svak skrånende errenge fra eksiserende E18 opp il høydedrage med Solberg skole. Usiken inne i fele er sedvis bra over il Nordby kirke og åsryggene videre vesover. Område besår i hovedsak av eneboliger på sore omer, og har e grøn og velhold preg. Boligområde har le adkoms il skogen og Sørliåsen. - De øvrige boligområdene er små og ligger spred i forhold il øvrig bebyggelse. Boligområde ved småbruke Olasbråen (ca 10 hussander) ligger der Gamle Kongevei sarer på øssiden av E18. Både husene og småbruke forholder seg il veien. Hager og saki gir e vennlig og hyggelig innrykk av bebyggelsen. - Boligbebyggelsen på Sneisslea (ca 40 hussander) srekker seg langseer E18 på begge sider av veien. E18 virker dominerende i forhold il bebyggelsen og medfører i praksis o askile boligområder. - Boligområde på Kjølsadhøyden er lie (ca 17 hussander). Beliggenhe innil kanen av Kjølsadskogen og med fin usik sørøsover mo Øsensjøvanne. Hagene gir e grøn og velhold preg. - Bebyggelsen i Elvesad senrum deles i o områder av dagens E18. 3 mindre boligfel ligger oppover langs Hobølelva; nord for senrum (15 hussander), Søum (ca 15 hussander) og Tassebakke (ca 20 hussander). - Rusadfele og Bjørnebekk/Danskerud sam boligfelene i Kroer er ilgrensende og eablere boligområder i Ås kommune. Spred boligbebyggelse opprer særlig på E18-slea mellom Kråksad og Elvesad. Husene ligger hel innil veibanen, under Brekkaåsen og ved Nygård. Hel øs i planområde langs jernbanelinja il Mysen ligger sasjonssede Skobu med små boligfel spred rund Mørk skole. Indusri og næringbebyggelse: - Ringnes eller nese som sikker u i sørenden av Gjersjøen preges av en giganisk reklameanordning (e sor bildekk, ca 5 m høy) som ligger i konras il naurmiljøe i buka like ved. E18 ligger nær srandsonen like før innkjøring i Ringnesunnelen. - Kloakkrenseanlegge ligger som e yngre bygningsvolum innil bro og rundkjøring hel nord i område. Eiendommen ligger mellom Gamle Mossevei og ny E6 / E18. - Tusenfryd er en fornøyelsespark beliggende ves for dagens E6 / E18. Fra moorveien er noen av parkens araksjoner synlige i noen sekunder. Parken har behold mye av eksiserende vegeasjon og skogsbilde, og den ekspanderer særlig sørover. En sor parkeringsplass ligger parallell og preger mellomromme mellom parken og moorveien. - Pukkverke på Vinerbro ligger også hel innil veibanen i øs. De sore uake av sein er ikke synlig fra vegen. - Trafosasjonene ligger som 2 sore enheer i de åpne kulurlandskape. Likevel har de en beskjeden framoning fordi kansoner med løvvegeasjon kranser rund. De sore lufsrekkene som krysser dalforsenkningen og dagens E18 forsyrrer den visuelle kjøropplevelsen noen sekunder. - Nygårdskrysse er e lysreguler kryss som visuel gir mange innrykk. Leonardo Da Vinci broen i limre sørger for planfri kryssing av dagens E18 for gående og syklende markedsføres som urisaraksjon i Ås kommune. Bensinsasjonen og næringsbebyggelsen gir en li roee og urolig bakgrunn for konsruksjonen. - Felleskjøpe på Holsad besår av både produksjonsenheer og en usalgsenhe. En sor parkeringsplass fyller romme mellom bygningene. Hovedinnrykke er a de er gjor lie u av areale mellom bygningene. U mo riksvei 152 er de e nøkern grønanlegg på begge sider av adkomsen. Felleskjøpe må beskrives som e negaiv blikkfang i landskapsbilde. Anlegges sørrelse, form og plassering gjør a de ikke glir inn og ilpasser seg landskape på en vakker måe. - Planeskole / hagesener med parkeringsplass. Anlegge ligger hel innil E18 re før man ser Kråksad kirke nordfra. - Indusribebyggelse der E18 krysser Kråksadelva / Kråksad. - Bilverksed ved Nygård ved E18 sør for Kråksad. - I Elvesad senrum er de kommunehuse og bensinsasjonen som preger dagens gjennomkjøring. - Bjerkeskog planeskole langs Hobølelva. Annen bebyggelse: - Solberg skole ligger i ukanen av boligfele på Solberg med usik il Holmenkollen. - Holsad sasjon er nedlag og område preges av forfall og gjengroing. - Holsad skole ligger heve over Bølsadbekken med fin usik mo Øsensjøvanne. - Hoppbakken ved Olasbråen er en beydelig rekonsruksjon som gjør innrykk. Den er god synlig fordi de er lie vegeasjon rund og fordi den er kombiner med en skirekk / slalombakke. Borgjem hoppbakke nord for Haresad og 2 bakker ved Kroer kirke er derimo god skjul av vegeasjon. Alle bakkene er rekonsruksjoner fra omren samme byggeår; ca Nordby kirke ligger på Rae over Nordby re uenfor planområde. Spire er sannsynligvis synlig fra E18 når de ikke er løv på rærne. - Kråksad kirke. Kirken er synlig på lang avsand, fra Bjerke nordre i sør og fr a Frognergårdene i nord.. - Kroer kirke. Ligger i e knuepunk i yerkan av planområde. - E18 med sore kryss på Vinerbro og Holsad. Sørre avkjøringer ved Kråksad, Reivekrysse og Elvesad. - E e neverk av mindre veier og drifsveier for skogbruke. - Jernbanelinjer krysser ved Holsad, gammel linjeføring er delvis nedlag og ree u og omgjor il gang-sykkelveg mellom Ås og Ski. Ny dobbelspor il Gøeborg ligger i ny rasè ves for Holsad sasjon. - NSB har en øsre linje il Mysen som danner yergrensen il planområde i øs. - Flere sore krafledningsgaer krysser eller opererer i planområde særlig i område Kråksadelva og E18-slea mellom Kråksad og Elvesad. Krafgaene følger delvis landskapes hovedrening og er noen ganger visuel forsyrrende i landskapsromme. - Ved Nygårdskrysse krysser sore og brede lufsrekk over E18, disse virker dominerende i landskapsbilde fordi de går på vers av landskapes hovedrening. 12 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

13 3.8 Skala Med skala menes sørrelsen på rommene som dannes når elemenene; landform/errengform, vegeasjon og bebyggelse il sammen bygger e landskap. Landskapes skala kan deles inn på flere nivåer. Skalavariasjonene innenfor planområde er illusrer på e ege regisreringskar sammen med vegeasjonsmønsere i landskape, se vedlegg skala. De er skala slik den oppleves på bakkenivå som framrer på skalakare. Små romdannelser er definer som e småskala landskap. Sørre romdannelser er videre definer som e middels / sorskala landskap. Små romdannelser er på kare vis med helrukken srek, mens middels og sore romdannelser er vis med siple srek. Bakgrunnen er a de små rommene framrer ydeligere og mer avgrense enn de sore rommene som ofere glir over i hverandre. Rommene og grensene er ikke egne dealjer, men skjemaisk fremsil. I e småskala landskap vil vegeasjonsmønsere preges av hyppigere kansoner og åkerholmer. I illegg vil errengformen variere mer innenfor samme avsand. Dee beyr mer oppdeling og e eere mønser (mer inens) enn i e sorskala landskap med de samme elemenene som akører. Løvbeler som løper gjennom e småskala landskap vil for eksempel sykkes opp av brae bekkedaler.tilsvarende løvbeler i e sorskala landskap, vil løpe uavbru og danne linjedrag som forsvinner i horisonen. I e sorskala landskap vil kansonene og errenge også lage e mosaikkmønser, men de er ikke så e mellom elemenene som i e småskala landskap. Kansonene vil oppleves som roligere linjer og ikke bryes av hyppige errengendringer. I e sorskala landskap vil landskapsbilde være sorslagen og mekig. Høydelagskare ( se vedlegg ) foreller om skalaen på e overordne nivå eller slik den vil oppleves fra en lufballongferd over område. Her er de kun de sore landformasjonene som skaper romdannelser. Inndelingen i regioner på landsbasis ufør av NIJOS er gjor hovedsakelig med ugangspunk i neopp landformen. Eksempel på middels -sorskala landskap innenfor planområde. Gårdsveien over Sneisslea il Puksad. De er de sore landformene (åsryggen i bakgrunnen) som avgrenser romme. Eksempel på småskala landskap innenfor planområde. Bekkedalen nord for 154 Nordbyveien ved Solberg skole. Romdannelsene kan elles innover i bilde. Rommene er ydelige avgrense ved kansoner. Terrengformer og høydeforskjeller bidrar il å forserke romfølelsen på bakkenivå. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 13

14 4 VURDERING AV VERDI 4.1 Krierier for vurdering av verdi Med ugangspunk i regisreringene og definere verdikrierier ( se nedenfor) er planområde verdivurder. Fasseelse av landskapsbildes verdi er gjor u fra en faglig vurdering av landskapes karakerisiske rekk og eseiske kvalieer. De eseiske kvalieene vurderes u fra en ideale om a e vakker landskap har e god forhold mellom landskapes helhe, variasjon og særpreg. Ugangspunke er a for mye helhe gir monooni, mens for mye variasjon og særpreg gir kaos. 4.2 Verdivurdering av enkelområder Planområde er del inn i mindre og enhelig områder. Områdene er nummerer og inndelingen vises på verdikare. Verdiene er vurder eer skalaen : lien middels sor verdi. Vurderingene angis grafisk med en pil. Verdivurdering: Lien Middels Sor Følgende krierier er lag il grunn for verdivurderingene: Sor verdi - Områder hvor de er god forhold mellom helhe, variasjon og særpreg, og som er spesielle i regional og / eller nasjonal sammenheng. - Landskapselemener som er spesiel vikige for landskapes karaker ( for eksempel landemerker, monumener og lignende). Middels verdi - Områder hvor de er sor se er e god forhold mellom helhe, variasjon og særpreg og som er vanlig i regionen. - Landskapselemener som er vanlige, men av beydning for landskapes karaker. Lien / ingen verdi - Områder der forholde mellom helhe, variasjon og særpreg er i noe ubalanse og framsår som noe kaoiske eller monoone. - Landskapselemener som er vanlige, men ikke av beydning for landskapes karaker eller som er fremmede i landskape. 14 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

15 OMRÅDE NR.1 DAGENS E18 / E6 KORRIDOR FRA GJERSJØEN TIL VINTERBROKRYSSET Område srekker seg fra sørenden av Gjersjøen i nord Ringnes, il Vinerbro i sør. I Vinerbrokrysse smeler E18 fra sørøs og E6 fra sørves sammen i en felles 4 fels-moorveg i ca 1.5 km lengde før de igjen blir o adskile veger ved Ringnesbuka. De er moorvegen som dominerer og preger område; vegen lager en fysisk barriere mellom åsryggene i øs og ves. I den relaiv brede dalbunnen ligger vegbanen innil og delvis med høy fjellskjæring i Foleslåråsen øsre. I den sørligse delen av Foleslåråsen øsre er de e pukkverk med uak av sore mengder sein. Masseuake har fjerne landskapsformer, men inngrepe er lie synlig fra vegen. gjelder forholde mellom helhe, variasjon og særpreg. Vegen, vegkryssene, sideerrenge og mange synsinnrykk på en gang gjør a område virker kaoisk og får lav verdi. Verdivurdering: Lien Middels Sor Fornøyelsesparken Tusenfryd har beliggenhe innil Foleslåråsen vesre. Parken er eksponer med araksjoner som er god synlige fra vegen, samidig gir område e grøn innrykk fordi de er behold mye skog rund og sore rær innenfor. Parken ekspanderer sadig, særlig sørover parallell med moorvegen. Nord for Tusenfryd ligger småbruke Høyungen sam spred bolig- og hyebebyggelse. Sør for Tusenfryd ligger boligområde Sjøskogen hel innil Vinerbrokrysse. Foleslåråsen øsre er ubebygd (Nøsvedmarka) unna ved Nøsve som er uenfor planområde. Te oppil Vinerbrokrysse ligger småbruke Vinerdalen og område oppleves som en del av veganlegge. I Follos rafikkbilde er navne Vinerbru fra Nordby velkjen for her skiller E6 og E18 lag. Når viner navne kom i bruk, er uviss. De bør vel ses i sammenheng med navne Vinerdalen om dalsøkke øsover mo Ski. Brua var opprinnelig en jordbru over de sore myrlende hvor rafikkmaskinen siden kom (Ås bygdebok, 1978 ). Fra Vinerbrokrysse går Vinerdalen u i øslig rening, Myråsdalen u i sørlig rening, mens gamle E6 følger dalforsenkningen u il Nesse ved Bunnefjorden. Dalbunnen fra Vinerbrokrysse il Gjersjøen besår grov sag av en flae i 2 nivåer, der vegen ligger høyere i landskape enn nivåe Vassflobekken. Hel nord i flaen ligger Kloakkrenseanlegge il kommunen. Resen av område domineres av en sor og åpen parkeringsplass. Vassflobekken med kansonevegeasjon ligger delvis som en buffer mellom Gamle Mosseveg og parkeringsplassen. Hel i sørenden av område, li inneklem mellom bekken og der Grimsrudvegen sarer, har de de seinere åra vær arbeide med å få sa i sand e sporveismuseum. Arbeide som er dugnadsbaser pågår forsa. De er eabler rikkelinjer fra sasjonsbygg og rikkesallområde hel opp il parkeringsplassen for Tusenfryd i nord. Underveis er de meningen a ulike bygg; resaurere kiosker og soppeseder kan oppleves. En Narvesenkiosk fra Frogner anno 1921 er allerede på plass. Sasjonsbygge er fra Holmenkollbanen Slemdal sasjon fra Asfalreser fra Gamle Mossevei (1. generasjon veg) er også innlemme i museumsanlegge. Vinerbrodalen se mo Gjersjøen. Område har ydelig dalkaraker. De grønne og inake åsryggene på hver side av dalen gir e helhelig innrykk på overordne nivå. På bakkenivå vurderes område å være i ubalanse når de E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 15

16 OMRÅDE NR.2 DAGENS E18 KORRIDOR FRA VINTERBRO TIL NYGÅRDSKRYSSET Område besår av den range dalformen som sarer ved Vinerbro og munner u i slea ved Nygårdskrysse. E18 med si sideerrreng dominerer landskapsbilde, og de er hel klar a Vassflobekken har få en underordne beydning. Bekken har en sørrelse og høyde over have som ydelig ikke har vær så le å samkjøre med en sor veg. Høydedragene / åsryggene i nord sør rening på begge sider danner dalformen (se vedlegg regisreringskar høydelag). I senere id har åsen i ves gjennomgå sore errengendringer i forbindelse med indusriubygging. Inngrepe er ikke synlig fra vegkorridoren fordi de er sa av e areal imellom som ar opp høydeforskjellen mellom vegnivåe og plaåe med indusribebyggelse. Bufferareale besår av en gresskråning med en del løvrevegeasjon og / eller skog. Landskapsbilde på vegsrekningen oppleves likevel som monoon og kjedelig delvis pga resrekke og den li innesenge følelsen. E18 ligger på en fylling som følger Vassflobekken ca 20 m over vannflaen. Verken fyllingen eller bekken er synlig i forbifaren da de har grodd god il med skog, men ved avkjøring il urisinformasjonens veglomme kan alle som sopper se hvordan den brae fyllingen re ned i bekken as i bruk som lokal søppelplass. Område vurderes il sor se og være i balanse når de gjelder forholde mellom helhe, variasjon og særpreg, særlig på overordne nivå. Område har il ross for de som er beskreve over ikke mise sammenhengen med landskape rund, men verdien er noe reduser. OMRÅDE NR.3 NÆRINGSBEBYGGELSE VED NYGÅRDSKRYSSET Område ligger eksponer langs E18. Areale mellom vegbane og bygningskropper har ikke e ilsrekkelig grøn preg som kan dempe innrykke av byggene som ligger på rekke og rad langs vegen. Bebyggelsen forseer oppover i skråningen, men rekkene bak er ikke særlig synlig / eksponer. Unna er de god synlige bygningsvolume (Haugenvegen) som ligger på oppen uen omkransning av høyere vegeasjon. To sørre rafosasjoner ligger som øyer ue i kulurlandskape. Enheene er sore, men relaiv beskjedne i landskapsbilde. Kansoner mangler rund anlegge i sør, mens erreng / kansoner demper innrykke på avsand for enheen i nord. Traséen for lufsrekk inn mo rafosasjonen i nord dominerer i landskapsbilde og rekker verdien ned. Nord for Trafosasjonene og lufsrekke uvikles for iden e ny gedigen indusriområde. E18 korridoren er nærmes skjerme oal for innsyn il dee fordi de er sa av e areal som er sor nok il å skjerme sam a opp høydeforskjellen mo dagens E18. Verdivurdering: Lien Middels Sor Verdivurdering: Lien Middels Sor Trafosasjon nord for Nygårdskrysse se fra Gårdmannsbråen. Til høyre i bilde ses li av indusriområde som uvikles ves for dagens E18-korridor. E18 mellom Vinerbro og Nygårdskrysse gir en følelse av å kjøre gjennom en rang korridor. Bak gresskråningens opp uvikles e sørre næringsområde. 16 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

17 OMRÅDE NR.4 KULTURLANDSKAP MELLOM GÅRDMANNSBRÅTEN OG SOLBERG Område besår av vekslingen mellom jorder, mindre skogområder og kansoner. Terrenge varierer mellom flaer, brae skråninger og mindre bekkedaler. De er e kuper og småskala landskap der de er kor avsand mellom elemenene. Se vedlegg regisreringskar skala småskala landskap. Område ligger som e grøndrag en kile i hovedsak nord-sør rening. Kulurlandskape lager e naurlig opphold mellom den sammenhengende boligbebyggelsen i Ski og bebyggelsen i Ås knye il Nygårdskrysse. (Kommunegrensa mellom Ås og Ski går i bekkesøkke mid gjennom område.) Fra plaåe / flaen ved Solberg skole er de kjempeusik nordover Holmenkollanlegge er synlig. OMRÅDE NR.5 BOLIGOMRÅDE VED NYGÅRDSKRYSSET Boligområde besår av ensare bebyggelse med en god del vegeasjon. De er hagene som gir område preg, se bilde nedenfor. Område har sedvis noe usik il kulurlandskape på Risslea og Rae over Nordby. Øs i område ligger Solberg skole med gunsig beliggenhe i forhold il skog og grøndrag. Innrykke er a område har e god forhold mellom helhe, variasjon og særpreg, og er vanlig i regionen. Verdivurdering: Lien Middels Sor Toal se har område e god forhold mellom helhe, variasjon og særpreg. Innenfor område er de e vakker kulurlandskap som er vanlig for regionen, men spesiel verdifull fordi de ligger i nær ilknyning il en skole. Verdivurdering: Lien Middels Sor Kulurlandskape som ligger inneklem mellom bebyggelsen i Ski og bebyggelsen ved Nygårdskrysse / Solberg er vakker. Gang og sykkelvegen gjennom område følger kansone og binder landskape sammen. Boligområde ved Nygårdskrysse har sedvis usik over il Rae, Nordby kirke og il kulurlandskape (Ris gård). E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 17

18 OMRÅDE NR.6 KULTURLANDSKAP PÅ RISSLETTA Område har likhesrekk med Sneisslea. Rae over Nordby avgrenser slea i ves, mens Sørliåsen er avgrensning i øs. Overgangen mellom Sneisslea og Risslea framrer ydelig fordi skogsområder kommer hel ned il dagens E18 både fra øs og ves i en kor sekvens. Skogsområde på rasiden er beskreve nærmere i rapporen Kulurlandskap Nordby: Skogområde er hogge u og drener for en del år siden. Dee areale bør ikke dyrkes opp, slik de anagelig er enk. De er vikig å beholde slike områder med fukmark, sam a de vil bli veldig sore, sammenhengende åpne områder langs E18 hvis dee areale også dyrkes opp. På de fukigse områdene kan de være e god alernaiv å eablere e svarorbesand som kan drives. (Toralf Lønrusen, 1993) Innenfor område er de regisrer e flo eikere i skogkanen il glede for boligområde som har usik il dee kulurlandskape. Seingjerder og kansoner er synlig flere seder. Planasjen med julereproduksjon ved Ris gård virker noe fremmedare og ung i vegeasjonsbilde. Vekslingen mellom duvende jorder og kansoner gir god balanse mellom helhe, variasjon og særpreg. Verdivurdering: Lien Middels Sor Usyn fra Ris gård over Risslea. I forgrunnen julereproduksjon. I bakgrunnen, den skogkledde Sørliåsen og yerkanen av boligfele ved Nygårdskrysse. De floe eikeree sees i skogkanen bak og il vensre for den røde lasebilen. Del av Risslea a i sørenden av boligområde ved Nygårdskrysse. Dealjer i dee landskape er seingjerder og ypisk kansonevegeasjon som er vanlig innenfor område sam de floe eikeree i skogkanen. 18 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse

19 OMRÅDE NR.7 SKOGSOMRÅDER Områder med sammenhengende skog beskrives felles da de har serke likhesrekk. På skogkledd leirmark dominerer gran- eller blandingsskog. Sørs ubredelse har blåbær- småbregnegranskog. På åsparier med grunn mark er karrig og arsfaig lyngfuruskog rådende. I åsene ligger noen mindre myrer som for eksempel Rismyra i Sørliåsen. Noen av myrene på leirmarka er såkale moser som domineres av nøysom, ofe serk ue overflae som for eksempel Rusadmåsan ved Rusadporen. Vegeasjons- eller skogsbilde endrer seg med jordforholdene på sede og med iden. Skogens suksesjon (uviklingssadier) har også visuell beydning for landskapsbilde og da særlig med anke på muligheene for usyn. I illegg har skogs- og drifsveger visuell beydning for landskapsbilde. Særlig kan veger med god landskapsilpasning bidra posiiv for landskapsopplevelsen (ilgjengelighe, akivie mv.). Hogsflaer medfører ofe sore endringer og fare for monoone landskapsopplevelser da flaene har en endens il å bli sore. Mindre flaer kan oppleves som lysåpninger i skogen. De posiive med avvirkning er muligheen for ineressane usyn slik som for eksempel gården Bråen i Brekkeåsen fikk sørover eer hogs. Hogs i kombinasjon med a de sees igjen fine frørær/kruller med kra, gir liv il flaene og er posiiv for landskapsbilde. Blandingsskog nord for Haga gård. Granskog ved Kroervegen. Eer en hogs hersker de serk konkurranse blan lyselskende arer. Både ved nyplaning og naurlig gjenveks kommer geirams og bringebær førs. Dereer blir løvkrae dominerende, men den unge barskogen er skyggeålende og vil eer hver a igjen løvskogen. Undervegeasjonen i skogsområdene har beydning for landskapsbilde og landskapsopplevelse. E granskogbesand på rekke og rad uen undervegeasjon og med ørre kviser u fra sammene gir e død og monoon innrykk sammenligne med en bar-blandingsskog med lyng i bunnsjike. Fjell i dagen, myrer / moser og glenner som bryer opp og lager puserom og variasjon i skogen er posiive se med hensyn på landskapsbilde. Verdivurdering: Lien Middels Sor Furuskog på Rusadmåsan. Undervegeasjon ueblir i ee besand. Granskog ved Senerud. E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse 19

20 OMRÅDE NR.8 KULTURLANDSKAP PÅ SNEISSLETTA Område besår av en sørre og sammenhengende slee som srekker seg i nord sør rening. Den flae sleeformen har en svak forsenkning (bekk og grøfer som forgreiner seg) omren på miden og herfra skråner errenge slak oppover mo sidene. I ves grenser slea mo rae over Nordby. I overgangen mellom sleeformen og høyderyggen ligger gårdene med jevne mellomrom på rekke borover. De er e vakker og rolig landskapsbilde som framrer med duvende jorder i forkan, gårdsunene vel forankre i høyderyggen og høy vegeasjon som beroligende bakeppe. Dee rekker opp verdien. I øs grenser slea il høydedrage med Kjølsadskogen sam saren på Sørliåsen. Mens den veslige delen av slea er e ren jordbruksområde besår den øslige delen, i illegg il jorder, av spred boligbebyggelse og dagens E18 rasé. Både boligbebyggelsen og vegen framsår som ree og monoone linjer i landskape. Innrykke og opplevelsen av vegen over slea blir noe fremmed med assosiasjoner il amerikanske småseder. Boligene ves for dagens E18 har fin usik vesover il jordene og rae. I dee kulurlandskape blir de hvie inngjerdingene for heser/beier god synlige. Boligene øs for E18 ligger langs vegen og har forankring og ilhørighe il skogkanen og urerrenge som siger i øs (Sørliåsen og Holsadmarka). OMRÅDE NR.9 KULTURLANDSKAP LANGS BØLSTADBEKKEN Område besår av en dalform / forsenkning i øs-ves rening, delvis parallell med dagens E18. Sør for gården Holsad øvre vider dalformen seg og srekker seg henholdsvis mo Ås og nordover mo Nygårdskrysse. Landskapsbilde preges av kansonen som følger bekkeløpe og de slake jordene som møer bekkeskråningen. Sedvis er vegeasjonen i bekkeskråningene fjerne, for de mese på nordsiden, og landskapsbilde forsyrres. NSB raséen krysser i bro over dalformen og lager e død areal under broa. De er uheldig a slike arealer brukes som lager / fyllplass. Nede i dalromme ved bekken er de merkverdig sille og fredfull lyden av E18 på oversiden høres ikke. Toal se har område i hovedrekk balanse mellom helhe, variasjon og særpreg. Den opprinnelige sammenhengen i landskape er opprehold selv om NSB raseén krysser gjennom område. Bekken er e vanlig landskapselemen innenfor regionen og er lie synlig. Verdivurdering: Lien Middels Sor Helhesinnrykke er a område har god balanse mellom helhe, variasjon og særpreg. Kulurlandskape er vanlig for regionen. Verdivurdering: Lien Middels Sor Sneisslea med Rae over Nordby il vensre i bilde. E18 har en lang resrekning gjennom område i dag. Bølsadbekken i dalformen ves for Holsadkrysse. NSB krysser med bro. 20 E18 Øsfold grense Vinerbro. Verdi- og sårbarhesanalyse