Regnskap for Norsk Journalistlag for 2005 Oppløftende resultat god økonomi

Transkript

1 NOTAT Til: LS Fra: AU, Anne Hilde Thue og Jahn-Arne Olsen Dato: Oslo, 16. mars 2006 Saksnummer: Regnskap for Norsk Journalistlag for 2005 Oppløftende resultat god økonomi Det framlagte regnskapet for NJ drift i 2005 viser et overskudd på 1,6 millioner kroner. Det er 1,96 millioner kroner bedre enn revidert budsjett fra september Sett i lys av det siste budsjettanslaget et underskudd på kroner er resultatet oppløftende. Forbedringen skyldes både økte inntekter og lavere kostnader enn budsjettert. Det er kontingentinntektene som bidrar til den positive økningen av inntektene. Samtidig har kostnadssiden vært under kontroll og ikke økt som følge av økte inntekter. Ressursbruken er i tråd med landsmøtets økonomiske målvedtak og vedtaket om fordelingen av vederlagsmidlene. Dette på tross av at vedtaket ble fattet i april 2005 og strengt tatt først vil gjelde fullt ut fra budsjettåret Der det er mindre avvik, er dette kommentert særskilt. Landsstyret har bedt om en nærmere analyse av utviklingen av sentral drift. Dette kommenteres i egne sakspapirer. Nærmere om regnskapet Overskuddsdisponering Vi forslår at årets driftsoverskudd i sin helhet overføres til Konfliktfondet i tråd med landsmøtets økonomiske målvedtak. Regnskap budsjett Det framlagte regnskapet er i tråd med tidligere praksis vurdert opp mot revidert budsjett. Dokumenter Regnskapet presenteres i tre sett papirer: Årsrapport for 2005, Driftsregnskapet for 2005 og Vederlagsregnskapet for Årsrapport for 2005 er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter.

2 I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med tilsvarende i Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for 2005 viser hvordan NJ er drevet økonomisk i 2005, sammenlignet både med med revidert budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål september Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Vederlagsregnskap for 2005 viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med revidert budsjett for vederlagsmidlene. Årsrapport for fonds 2005 inneholder regnskapene for en rekke fond som NJ forvalter. Regnskap for NJ drift Hovedtallene Inntektene er høyere enn revidert budsjett, mens kostnadene ble lavere enn forventet. Netto finansinntekter er på nivå med budsjett. Årsoverskuddet endte etter dette på kr , mot et budsjettert underskudd på kr Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for 2005 med budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Sammenligning 2005 med revidert budsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Sammenligning 2005 med opprinneligbudsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Sammenligning Regnskap med regnskap for Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning Regnskap med tidligere års regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftoverskudd (underskudd 02-03) Netto finansinntekter (kostnader 02) Årsoverskudd (underskudd -02, 99) I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 37 prosent, mens kostnadene har økt med 42 prosent. Inntektsveksten de seks siste årene kan særlig forklares med at kontingentnivået nå reguleres i takt med lønnsutviklingen. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 1999, 2001, 2003 og 2005 normalt er en del dyrere enn mellomårene. Kostnadene i 2002 var imidlertid vesentlig høyere enn året før til tross for at 2002 var et mellomår. Dette skyldtes høye kostnader knyttet til forhandlingene i Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet og i vederlagsregnskapet er i samsvar med tallene i det reviderte budsjett for Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er høyere med revidert budsjett. Samlede kontingentinntekter ble kr , som er kr mer enn forventet i revidert budsjett og kr mer enn i Kontingentinntektene fordeler seg med kr for første halvår og kr for annet halvår. I tillegg er kr inntektsført ved avstemming av medlemsfordringen pr 31. desember Inntekten var med andre ord kr større i annet halvår enn i første halvår. Antall medlemmer er økt med 173 fra pr 31. desember 2004 til pr 31. desember Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Samlet ligger driftskostnadene ca under budsjettert. Det er for sentral drift og organisasjonsbygging de største avvikene er. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør kr Dette er en økning på kr sammenlignet med 2004, og en reduksjon på kr sammenlignet med revidert budsjett. I tråd med landsmøtets ønske om en sterk satsing på informasjon og at dette arbeidet skal være preget av åpenhet og god kvalitet, er det satt i gang et arbeid for å utvikle en helhetlig kommunikasjonsstrategi for NJ. NJs politikk for åpenhet har vært behandlet og vedtatt av landsstyret. En videreutvikling av kommunikasjonsstrategien er en krevende prosess også for staben. Denne delen er av hensyn til ressursbruken i tariffoppgjøret 2006 vedtatt utsatt til høsten Lavere kostnader enn budsjettert skyldes i først og fremst lavere investeringer i inventar og driftsmidler. Vi kommer nærmere tilbake til analyse av sentral drift i eget dokument. Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør kr En økning på kr sammenlignet med 2004, og kr lavere enn budsjettert. Økningen sammenlignet med 2004 skyldes i stor grad landsmøtet i april Kostnadene til kursvirksomheten er ca lavere enn budsjettert og ca lavere enn Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 I løpet året arrangerte vi følgende kurs sentralt (i tillegg kommer et tyvetalls kurs i lokallag og klubber): 2 faglige grunnkurs 2 forhandlingskurs 1 styrerepresentanter 1 frilanskurs 2 NRKJ grunnkurs 1 NRKJ videregående 1 lokalkassererkurs 1 pensjonskurs (+ kurs i NRKJ og i klubber, del av aksjon pensjon) Den planlagte samlingen for MBL Etermedier ble pga dårlig oppslutning ikke gjennomført i Seminar for MBL etermedier blir gjennomført nå i mars På grunn av endring i arbeidsmiljøloven og at vi valgte å avvente endringer i loven som følge av ny regjering ble det planlagte arbeidsmiljøkurset ikke gjennomført høsten Nytt arbeidsmiljøkurs er planlagt høsten I tillegg er flere av de øvrige kursene blitt billigere enn budsjettert. I tillegg er kostnadene til aksjon pensjon blitt ca laver enn budsjettert. Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med revidert budsjett. Regnskapet tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel- og digitalt vederlag er 90 prosent av mottatte vederlagsinntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. Endret oppstilling vederlagsregnskap Landsmøtet vedtok i april 2005 å gå bort fra den tidligere prosentfordelingen av vederlagsinntektene og vedtok isteden en fordelingsanvisning som uttrykker målsettinger og minimumsbeløp. Vi har derfor endret det detaljerte vederlagsregnskapet i tråd med Landsmøtets vedtak. Regnskapet viser nå detaljer fordelt på Kopi- og Kabelvederlag og Digital kopiering frilansere. Kopi- og Kabelvederlag er igjen inndelt etter Landsmøtets vedtak. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Resultat 2005 Selv om premissene for 2005 var lagt før Landsmøtets nye rammevedtak. er forvaltning av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak Regnskap 2005 Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag IJ kurs for frilansere Samlet for 2005 var det budsjettert med kr i IJ kurs for frilansere (kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra digital kopiering). Totalt fikk frilansere kurs for kr (kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra digital kopiering). Frilansere kunne m.a.o. fått mer kurs i 2005, men p.g.a. måten pengene fra digital kopiering fordeles er det vanskelig å se dette tidsnok til at pengene kan resultere i flere frilansere på kurs. Deler av pengene fra digital kopiering settes av til journalistfaglig aktivitet/kurs. Kurset ble avholdt i oktober 2005 og oversikt over kostnadene, og underforbruket på kr , forelå først på nyåret. I tillegg fikk vi vesentlig høyere inntekter fra digital kopiering enn budsjettert. Men igjen, den siste overføringen, kr , fikk vi 30. desember 2005 og det er vanskelig å kanalisere riktig beløp til kurs for frilansere. Reisestøtte Totalt er ble det bevilget kr i reisestøtte til journalistfaglige konferanser. Deler av dette gikk til reisestipend til deltakere på SKUP og Årets bilde. Flere av de som har Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 fått stipend har ikke levert regninger til oss, sannsynligvis har arbeidsgiver dekket deres kostnader. Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kr I tillegg har vi foreslått at overskudd på NJ drift tilføres Konfliktfondet. Samlet gir det en økning av Konfliktfondets egenkapital på kr slik at Konfliktfondet pr 31. desember 2005 utgjør kr Pr 31. desember 2005 utgjør ikke bokført merverdi i Konfliktfondets verdipapirer kr Justert for merverdien i verdipapirene er reell verdi på konfliktfondet pr 31. desember 2005 på 57,3 mill. NJ har fortsatt et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. Konfliktfondets egenkapital er på samme nivå som før streiken i Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til 2005: Konfliktfondet pr 31. desember Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske mål Landsmøtets vedtak om fordelingen av kopi- og kabelvederlag Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Landsmøtets vedtak om økonomiske mål 1) Hovedmål: De løpende driftskostnadene må holdes under kontroll for å sikre landsstyret en tilfredsstillende politisk handlefrihet, samtidig som det samlede driftsresultat i landsmøteperioden skal gi et solid bidrag til oppbygging av konfliktfondet. 2) Lokallag: Bevilgningene til lokallagsaktiviteter videreføres på omtrent samme nivå som i inneværende landsmøteperiode. Bevilgningene til de regionale journalistfaglige konferansene økes noe og ses i sammenheng med den journalistfaglige aktiviteten i lokallagene. 3) NJs konsernorganisering: Det legges opp til økt aktivitet i landsmøteperioden. 4) NJs sekretariat: Det er et mål å redusere den sentrale driftens andel av budsjettet. Det legges ikke opp til å øke staben. Nye oppgaver bør primært løses gjennom kompetanseheving, effektiviseringstiltak og endret oppgavefordeling. Service overfor medlemmer, klubber og lokallag skal prioriteres høyt. 5) Informasjon: NJs informasjonsarbeid skal være omfattende og preget av åpenhet og god kvalitet. 6) Vederlag: Det fordeles årlig noe mer enn budsjetterte inntekter med sikte på å en gradvis nedbygging av vederlagsfondet. Se for øvrig eget landsmøtedokument om vederlagsfordelingen. 7) Finansinntekter: Reduseres som følge av ekstraordinær overføring fra egenkapital til konfliktfondet. Landsmøtets vedtak om fordelingen av kopi- og kabelvederlag 1) Ramme Landsmøtet legger til grunn at kopi- og kabelvederlagsinntektene vil holde seg noenlunde stabile i neste landsmøteperiode og på nivå med anslaget for rundt 8,5 millioner brutto. NJ skal beregne seg et administrasjonshonorar på 10 prosent. Det innebærer at det vil være 7,65 millioner kroner igjen til fordeling. Landsstyret skal på neste landsmøte legge frem en vurdering av om administrasjonshonoraret er for stort. Dagens vederlagsfond er på nærmere 15 millioner kroner, og er nå så stort at det bør bygges ned. Landsmøtet mener derfor at de årlige bevilgningene til vederlagsformål bør ligge på minst 9,0 millioner kroner i neste landsmøteperiode - selv om inntektene skulle bli noe mindre enn forventet - eller utbetalingene fra Kopinor og Norwaco skulle bli forsinket. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået for rundt 2,7 millioner kroner - bør videreføres i kommende landsmøteperiode. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. Fordelingen mellom lokale tiltak og journalistfaglige konferanser bestemmes av landsstyret. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 4) Reisestipend 20 prosent av vederlagsmidlene skal fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Stipendet skal være på minst kroner. Hvert fjerde kan gis på sosiale kriterier. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av kroner til kurs for arbeidsledige. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel gjøre endringer dersom de økonomiske forutsetningene endrer seg vesentlig og etter en høringsrunde i lokallagene. Ved slike endringer skal rettighetshaverne fortsatt sikres 20 prosent av vederlagsmidlene gjennom reisestipender. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9