Regnskap for Norsk Journalistlag

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Arbeidsutvalget, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue Dato: Oslo, 19. mars 2012 Saksnummer: for Norsk Journalistlag Overskudd også i NJs driftsregnskap for viser et overskudd på kr selv om det i revidert budsjett ble det lagt til grunn et underskudd på 1,7 millioner kroner, noe som gir en resultatforbedring på hele 2 millioner kroner. Innsparingen skyldes i det alt vesentlige at kostnadene er lavere enn budsjettert. Innsparingene kommer på de fleste områdene: Sentral drift Organisasjonsbygging Drift lokallag Medlemsservice Faglig arbeid Innsparingene skyldes at vi planlegger og budsjetterer med en større aktivitet enn vi er i stand til å gjennomføre og at bevilgningene til enkelte tiltak var relativt raust tilgodesett. Det er også svært tilfredsstillende at konfliktfondet også i har økt med vel tre millioner. Nærmere om regnskapet budsjett Det framlagte regnskapet er i tråd med tidligere praksis vurdert opp mot revidert budsjett.

2 Dokumenter et presenteres i tre sett papirer: Årsrapport for, Driftsregnskapet for og Vederlagsregnskapet for. Årsrapport for er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av Landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter. I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med tilsvarende i Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for viser hvordan NJ er drevet økonomisk i, sammenlignet med revidert budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål september. Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Vederlagsregnskap for viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med revidert budsjett for vederlagsmidlene. for NJ drift Hovedtallene Inntektene er på nivå med revidert budsjett, mens kostnadene er hele 1,7 millioner kroner lavere enn i revidert budsjett. Også netto finansinntekter er vesentlig bedre enn revidert budsjett, kroner. Vi endte opp med et årsoverskudd på kroner, mot et budsjettert underskudd på kroner. Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for med revidert budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Sammenligning med budsjett Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Sammenligning med fjorårstall 2010 Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsoverskudd (underskudd -09) % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning med tidligere års regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsoverskudd/ underskudd (-) Netto finansinntekter Årsoverskudd I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 36 prosent, mens kostnadene har økt med 44 prosent. Mens vi frem til 2008 hadde en strek vekst i kontingentinntekten på grunn av kombinasjonen økt lønn og økt antall medlemmer, er den årlige veksten fra 2009 utelukkende knyttet opp mot lønnsveksten. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 2005, 2007, 2009 og normalt er en del dyrere enn mellomårene. Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet og i vederlagsregnskapet er i samsvar med tallene i det reviderte budsjett for. Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse vedtok at det ikke skulle overføres kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse for Tilsvarende vedtak er gjort for Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er på nivå med revidert budsjett og 1,1 millioner kroner høyere enn i Utviklingen i kontingenten fra 2004 frem til i dag: År / Budsjett Beløp Vekst ,3 mill 0,9 mill ,6 mill 2,3 mill ,2 mill 2,6 mill ,8 mill 2,6 mill ,3 mill 2,5 mill ,7 mill 1,4 mill ,7 mill 0 mill 42,8 mill 1,1 mill 2012 Budsjett 44,95 mill 2,15 mill Antall medlemmer har variert gjennom, men er kun redusert med 12 fra pr 31. desember 2010 til pr 31. desember. Vi har størst fokus på antall medlemmer som betaler ordinær kontingent idet det er en eventuell nedgang i medlemmer som betaler ordinær kontingent som er grunn til bekymring, ikke den totale nedgangen i medlemsmassen. Vi har sammenlignet medlemstall pr 31. desember mot tilsvarende tall pr 31. desember Antall medlemmer som betaler ordinær kontingent har holdt seg relativt stabil gjennom, kun en mindre nedgang på 8 personer 0,1 prosent. Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -0,1 % 0,5 % 4,3 % -7,7 % -0,1 % Også etter nyttår har antall medlemmer som betaler ordinær kontingent holdt seg stabilt. Her en oversikt over antall medlemmer pr 5. mars 2012: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % 1,1 % 26,8 % -0,2 % -6,3 % 0,0 % Medlemstellingen pr 5. mars viser en medlemsøkning fra nyttår. Denne økningen skyldes flere studentmedlemmer. Noe som sannsynligvis skyldes at studentmedlemmer som ble meldt ut i pga. manglende betaling nå har betalt og kommet inn igjen som medlemmer. Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Bruttotallene fordeler seg på de enkelte områdene slik sammenlignet med revidert budsjett for Revidert budsjett Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,02 % Organisasjonsbygging ,69 % Drift lokallag ,94 % Overførte kontingentandeler ,05 % Medlemsservice ,76 % Faglig arbeid ,50 % Sum ,60 % Mens en sammenligning mot regnskapstall for 2010 gir følgende oversikt: 2010 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,84 % Organisasjonsbygging ,44 % Drift lokallag ,35 % Overførte kontingentandeler ,04 % Medlemsservice ,15 % Faglig arbeid ,33 % Sum ,79 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Lønn, folketrygd, pensjon Lønnskostnadene til NJ drift er kr 22,0 mill kroner mer enn budsjettert og kroner mer enn i Vi har nedenfor sammenlignet lønnskostnadene for mot henholdsvis regnskap 2010 og budsjett for. Lønnskostnader 2010 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,33 % Organisasjonsbygging ,36 % Drift lokallag ,56 % Faglig arbeid ,04 % Sum ,35 % Lønnskostnader Revidert budsjett Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,68 % Organisasjonsbygging ,44 % Drift lokallag ,90 % Medlemsservice ,00 % Faglig arbeid ,92 % Sum ,39 % Sentral drift Størst beløpsmessig økning, både i forhold til revidert budsjett og i forhold til regnskapet for 2010 er det for lønnskostnadene til sentral drift. Den del av lønn fast ansatte som belastes sentral drift er på nivå med revidert budsjett, men er økt med kroner fra 2010 til. Vi valgte, på grunn av at NJ ville få et overskudd for, å dekke en høyere del av pensjonskostnaden over driftsregnskapet for slik at en mindre del enn tidligere forutsatt ble belastet pensjonspremiefondet. LS vedtok dette i desember. Samlet ligger kostnaden til pensjon kroner over budsjett og kroner over Kostnader til lønn til nestleder er kroner høyere enn i revidert budsjett og kroner høyere enn i Økningen skyldes at den del av lønnen som utbetales fra Aftenposten nå blir tillagt merverdiavgift. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Organisasjonsbygging og faglig arbeid Lønnskostnader belastet organisasjonsbygging og faglig arbeid varierer avhengig av om vi arrangerer landsmøte eller om det er hovedoppgjør. I hadde vi landsmøte og lønnskostnadene til organisasjonsbygging er høyere enn året før, og vi hadde mellomoppgjør så lønnskostnadene belastet faglig arbeid er lavere. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør 8,7 millioner kroner. Kostnaden er 0,3 millioner kroner lavere enn budsjett og 0,2 millioner kroner lavere enn i De største kostnadsreduksjonene har vi for andre personalkostnader og tap på krav. Andre personalkostnader er kroner lavere enn i 2010 og kroner lavere enn budsjettert. Kostnader til bedriftshelsetjeneste, treningsstøtte, skjermbriller er redusert med sammenlignet med 2010 og kroner sammenlignet med budsjett. Reduksjonen skyldes at vi i ikke har hatt kostnader til bedriftshelsetjeneste. Vi ønsker å endre bedriftshelsetjenesten og sa opp avtalen ved årsskiftet 2010/. Det arbeides med å få på plass en ny avtale. Tap på krav er kroner lavere enn budsjettert, men kostnaden er på nivå med 2008, 2009 og Vi har de siste årene hatt en tettere oppfølging av medlemsfordringen og tapet kan se ut til å ha stabilisert seg. Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør 7,7 mill. kroner, en reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert og en økning på 2,7 millioner kroner sammenlignet med Kostnader til kurs er kroner lavere enn budsjettert, men kroner høyere enn i I løpet året arrangerte vi følgende kurs sentralt: 2 faglige grunnkurs 2 forhandlingskurs 2 frilanskurs (ett på drift og ett på vederlag) 1 økonomikurs 1 NRKJ grunnkurs 1 NRKJ videregående kurs 1 arbeidsmiljøkurs 1 politikk- og organisasjonskurs 1 lokalkassererkurs Reduserte kostnader sammenlignet med budsjett skyldes lavere deltakelse på de kursene vi arrangerte, i tillegg ble et planlagt faglig grunnkurs for frilansere utsatt til Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Kostnader til internasjonalt arbeid utgjør kroner, kroner lavere enn budsjettert, men kroner høyere enn i Innsparingen på internasjonalt arbeid skyldes lavere deltakelse på internasjonale møter. Kostnadene til NJs konsernlag er 2 millioner kroner, kroner lavere enn budsjettert, men kroner høyere enn i Økningen sammenlignet med 2010 skyldes at vi i arrangerte et landsmøte på 2,4 millioner kroner og et landsstyreseminar til 0,2 millioner kroner. Drift lokallag Kostnadene til lokallag er på 3,27 millioner kroner. En reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert, og kroner lavere enn Bevilget tilskudd til lokallag er høyere enn i 2010, men lavere enn budsjettert for. På grunn av omleggingen av regnskapsåret for lokallagene til kalenderåret omfatter tilbakeførte midler for en periode på ett år og fire måneder (ett år og seks måneder for Oslo Journalistklubb) mens tilbakeførte midler i regnskapet for 2010 omfattet en 12 måneders periode. Til tross for at tilbakeførte midler i omfatter en lengre periode ligger tilbakeførte midler på samme nivå for de to årene. regnskap budsjett regnskap 2010 Tilskudd til: vedtektspålagte oppgaver aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum driftstilskudd til lokallag Tilbakeført ubenyttet tilskudd vedtektspålagte oppgaver aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum tilbakeført driftstilskudd til lokallag Netto tilskudd til lokallag Andre kostn: frikjøp, org.sekretærer, seniorklubb Sum drift lokallag Medlemsservice Kostnader til medlemsservice utgjør 2,2 millioner kroner. En reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert, og kroner lavere enn Kostnader til medlemsservice enkeltmedlemmer er kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavere kostnader til ekstern juridisk bistand. I tillegg til lave kostnader til ekstern juridisk bistand har vi i fått refundert Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 saksomkostninger, på til sammen kroner, i en rettssak NJ vant i. Denne refusjonen ble innarbeidet i revidert budsjett. NJ har ikke fått prioritert informasjonsarbeidet slik det var planlagt i revidert budsjett for : Kostnadene til hefter er kroner lavere enn budsjettert og kostnader til hjemmesider er kroner lavere enn budsjettert. Faglig arbeid Kostnader til faglig arbeid utgjør kroner. Kostnaden er kroner lavere enn budsjettert, og kroner lavere enn Kostnadsreduksjonen fra 2010 til skyldes at det i 2010 var hovedoppgjør for MBL og NRK oppgjørene. Dette slår ut både på kostnadsnivået på forhandlingene og på antall tariffkonferanser. I ble det ikke gjennomført tariffkonferanser for MBL. Faglig assistanse omfatter faglig assistanse klubber, konsern, Frilansjournalistene, studenter og enkeltmedlemmer. Samlet er kostnadene kroner lavere enn budsjettert. Alle postene er lavere enn budsjettert. De største avvikene har vi på kostnader til faglig assistanse lokallag, som er kroner lavere enn budsjettert og faglig assistanse enkeltmedlemmer, som er kroner lavere enn budsjettert. Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med revidert budsjett. et tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel-, digitalt- og privatkopierings vederlag er 90 prosent av mottatte vederlagsinntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. For har vi et underskudd på vederlagsregnskapet på kroner, ca. 1,0 mill kroner bedre enn budsjettert underskudd på 2,8 mill kroner. Forbedringen skyldes både lavere kostnader og høyere netto finansinntekter sammenlignet med revidert budsjett. Vederlagsinntektene Samlet ligger vederlagsinntektene på nivå med budsjett. Totalt mottok vi i vederlagsinntekter på 10,8 millioner kroner. Kopivederlagsinntektene endte på nesten 8 millioner kroner, ca kroner bedre enn budsjettert. Kabelvederlagsinntektene for utgjør ca 2 millioner kroner, vel kroner lavere enn budsjettert. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 De øvrige vederlagsinntektene er på nivå med budsjett. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Resultat Resultat for sammenlignet med Landsmøtets rammevedtak fra. Forvaltningen av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend inkl. kritikerstipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige Tilbakeført reisestipend /arb.g.avg reisestipend Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag Institutt for Journalistikk Bidraget til IJ skal ligge på rundt 3 millioner kroner. I har vi overført 2,9 millioner kroner. For 2012 er overføringen økt til 3 millioner kroner. IJ kurs for frilansere Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Samlet for var det budsjettert med kr i IJ kurs for frilansere ( kr fra kopi- og kabelvederlag, kr i ubenyttet beløp fra 2010 og kr fra vederlag fra digital kopiering). Hele det budsjetterte beløpet ble brukt i. Beløpet er i regnskapet fordelt på kroner fra kopi- og kabelvederlag og kroner fra vederlag fra digital kopiering. Pga at vederlaget fra digital kopiering er vesentlig redusert, og denne delen av vederlagsregnskapet gir ett underskudd på , er i realiteten all kursvirksomhet for frilansere finansiert fra kopi- og kabelvederlag. Landsmøtets vedtak for IJ kurs for frilansere er m.a.o. oppfylt med større margin enn det som fremgår av oppstillingen over. Tidligere år har vi ved året slutt hatt en ubrukt kursbevilgning til frilansere som overføres til nytt år. Pr 31. desember er denne ubrukte kursbevilgningen brukt opp og det er ingen overføring til nytt år. Reisestøtte NJ har for bevilget kroner fra kopi- og kabelvederlag til reisestøtte til konferanser og i tillegg ytterligere kroner, fra vederlag fra digital kopiering, til reisestøtte til frilanseres deltakelse på konferanser. Totalt er det bevilget kroner Kostnaden er imidlertid kun kroner, kroner fra kopi- og kabelvederlag direkte og tatt med spesifikasjonen over, og i tillegg kroner, fra digital kopieringsmidler. Kostnaden er vesentlig lavere en LM rammevedtak. Det skyldes at ikke alle som har fått reisestøtte har levert reiseregning og fått refundert kostnadene. Pga. at tildelingen er høyere anses landsmøtets vedtak å være oppfylt. IJ kurs for arbeidsledige Landsstyret vedtok en kurspott til IJ kurs for arbeidsledige på kr kr for. Av den samlede rammen er kr brukt i. Tilbakeført reisestipend Netto er det tilbakeført reisestipend på kr. Beløpet fremkommer som tilbakeført reisestipend redusert for arbeidsgiveravgift av reisestipend innberettet som skattepliktig stipend. Tilbakeføringen av reisestipend skyldes at de som har reist ikke har levert rapport og regnskap over bruk av pengene. I tillegg er fire reisestipend fra 2010 tilbakeført i sin helhet. Privatkopieringsvederlag I har vi delt ut privatkopieringsvederlaget vi mottok i 2010 for privatkopiering i inkludert tilbakeførte midler som har vært avsatt, men ikke fordelt til utenlandske rettighetshavere. Dette vederlaget er utbetalt til den enkelte rettighetshaver som lønnsutbetaling. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 I har vi mottatt privatkopieringsvederlag for Disse midlene vil utbetales til rettighetshaverne sammen med privatkopieringsvederlaget vi mottar for. I 2010 mottok vi i tillegg privatkopieringsvederlag for årene fra utlandet. Landsstyret vedtok i februar at dette vederlaget skal gå til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Landsstyret vedtok videre at utbetalingen av det oppsamlede vederlaget for skulle fordeles over to år - og Det ble ikke utbetalt stipend i. I har vi mottatt ytterligere privatkopieringsvederlag fra utlandet. Denne gang for årene Totalt har vi nå en avsetning på kroner til utdeling til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kr. Konfliktfondet utgjør pr. 31. desember kr. NJ har fortsatt et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. I tillegg til netto finansinntekter på kr er Konfliktfondet i tilført ca kr i tilbakeført streikebidrag. Dette er midler som helt siden streiken i 1990 har blitt stående på en bankkonto og som nå er returnert til NJ. Ved senere streiken har vi andre rutiner for utbetaling av streikebidrag. Streikebidrag utbetales direkte til det enkelte medlem og muligheten for at midler blir stående ubenyttet hos den enkelte klubb er ikke tilstede. Tar vi hensyn til merverdien i Konfliktfondets verdipapirer pr 31. desember, kr , har Konfliktfondet en kapital på 69,41 mill pr 31. desember. Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til : Konfliktfondet pr 31. desember Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 Forslag til vedtak AU foreslår at overskuddet på NJ drift overføres til annen egenkapital, overskuddet på konfliktfondet tilføres konfliktfondet og at underskuddet på vederlagsfondet dekkes ved overføring fra vederlagsfondet. AU anbefaler LS å godkjenne NJs regnskap og årsberetning for. Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål Landsmøtets vedtak om kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 Økonomiske rammebetingelser for NJ I. Økonomiske hovedmål for NJ Ved inngangen til denne landsmøteperioden er NJ økonomiske situasjon god. NJ har en solid egenkapital. Vederlagsfondet er fortsatt velfylt. Og konfliktfondet er tilbake på samme nivå som før streikene i 2002, 2004 og Den framtidige inntektssituasjonen er derimot usikker. Veksten i kontingentinntekter har stagnert og øker bare nominelt som følge av den gjennomsnittlige lønnsveksten blant medlemmene. Antallet yrkesaktive medlemmer har sunket med over 500 siden årsskiftet 2008/2009, og denne trenden fortsetter ved inngangen til. Selv om finanskrisa er over og antallet stillingsannonser har økt i det siste, er det for tidlig å trekke noen konklusjon om hvordan antallet yrkesaktive journalister vil utvikle seg. På tross av denne usikkerheten ønsker landsmøtet å opprettholde aktiviteten i laget på dagens nivå i kommende periode, selv om dette kan innebære at landsstyret vedtar budsjetter med underskudd. NJs gode økonomiske fundament gir mulighet for det. Landsstyret må likevel holde utgiftene under kontroll, følge utviklingen av kontingentinntektene nøye og foreta tilpasninger på kostnadssiden dersom dette vurderes som nødvendig. Hovedmål NJs må i kommende periode sette av tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser til kampen for flere ansettelser, mot bruk av ulovlige vikariater og mot forverring av frilansjournalistenes betingelser. I tillegg må NJ legge til rette for tung satsing på tariffarbeidet og videreføring av innsatsen for journalistisk kvalitet. NJs sekretariat NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - skolering av tillitsvalgte - tilfredsstillende informasjonsarbeid Økt rådgiving og bistand i forbindelse med ulovlige ansettelsesforhold bør primært søkes løst innenfor eksisterende stab og budsjett. Samtidig har landsstyret fullmakt til å bruke ekstra midler for å sikre nødvendige tiltak og bemanning dersom pågangen av saker blir stor. Nye pensjonsregler gjør avgang langt mer fleksibel enn tidligere. Dette kan også få konsekvenser for NJs stab der flere allerede er rundet 62 år eller nærmer seg. Landsmøtet åpner for at det brukes ekstra midler for å få til fornying av staben uten at sekretariatets samlede slagkraft svekkes. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 NJs leiekontrakt går ut i Beslutning om forlengelse eller flytting må foretas i kommende periode. Det må tas høyde for at en eventuell flytting vil kreve ekstra bevilgninger over NJs budsjett. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå. Det er spesielt viktig at det gis rom til en utvikling av journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Vederlagsmidler Bruk av kollektive vederlagsmidler videreføres på omtrent samme nivå som i dag. Landsstyret tar utgangspunkt i landsmøtet veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. II. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ ) Ramme Landsmøtet legger til grunn at kopi- og kabelvederlagsinntektene vil ligge på omtrent samme nivå de nærmeste årene. Det tas likevel høyde for at papirkopiering av pressestoff kan synke noe. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen om lag ni millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dagens vederlagsfond er fortsatt så stort at det bør bygges videre ned. Det samlede årlige forbruket kan derfor ligge over den årlige tilførselen av friske penger. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt 3,0 millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av over to millioner kroner til dette formålet årlig. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 4) Reisestipend Normalt bør rundt to millioner kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis laget eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. III. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1.6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16