NOTAT. Kommentarer til NJs drifts- og vederlagsbudsjett for 2017

Transkript

1 NOTAT Til: LS Fra: AU, Torbjørn Brenna og Anne Hilde Thue Dato: Saksnummer: Kommentarer til NJs drifts- og vederlagsbudsjett for 2017 Vi har utarbeidet et driftsbudsjett for 2017 med et underskudd på kroner og et vederlagsbudsjett som går i balanse med et mindre overskudd på kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til medlemsutviklingen. Vi har budsjettert med gjennomsnittlig 6250 fullt betalende medlemmer i 2017, 185 færre enn det antall fullt betalende medlemmer vi har medio november Det foreslåtte budsjettet gir fortsatt rom for stor aktivitet stort sett på linje med inneværende år. Noen viktige områder: - Landsmøte og landsstyreseminar - Mellomoppgjør i MBL-området og NRK mv. - Sentral tariffkonferanse - Styrkeløftet er videreført på bekostning av tradisjonelle NJ-kurs - Fortsatt høy IT satsing med hovedvekt på utvikling/anskaffelse av nytt medlemsog sakssystem. Vi har et ønske om å utvikle nye hjemmesider, og har estimert kostnader på 1 mill. kroner til dette arbeidet. For å nå landsstyrets vedtak om et budsjettunderskudd på maksimalt 4 mill. kroner er dette arbeidet utsatt til Vi ser at vi har tatt en svært beskjeden administrasjonsandel fra vederlagsmidlene til dekning av det administrasjonsarbeidet ansatte og politisk ledelse utfører for vederlagsfondet. Vi har derfor vurdert det riktig å øke administrasjonsandelen til 15 %.

2 Hovedtall drift kroner prosent Budsjett 2016 Budsjett 2017 Drift Inntekter ,88 % Kostnader ,05 % Driftsunderskudd ,87 % Finans Inntekter ,00 % Kostnader ,00 % Netto finansinntekter ,00 % Årsunderskudd ,77 % Budsjett 2016 Budsjett 2017 kroner prosent Sentral drift ,86 % Organisasjonsbygging ,33 % Medlemsservice ,56 % Faglig arbeid ,54 % ,05 % Detaljerte kommentarer Om inntektene Kontingentinntekt Vi forventer i 2017 en reduksjon i antall medlemmer som følge av nedbemanningen i bransjen. Som følge av at færre medlemmer og færre medlemmer som betaler ordinær kontingent har vi budsjettert med en reduksjon i kontingentinntekten for Økt minstesats og økt øvre sats for kontingenten og som følge av medlemmenes lønnsøkning kompenserer noe for redusert inntekt som følge av færre medlemmer. Ved beregning av budsjettert inntekt for 2017 har vi tatt utgangspunkt i faktisk registrert inntekt på det enkelte medlem i medlemssystemet medio oktober. Vi har justert opp forventet kontingentinntekt for de medlemmer som i dag betaler laveste og høyeste ordinære kontingentsats og for medlemmer som betaler student-, pensjonist- og redusert kontingent som følge av økning i disse satsene. Ved budsjettering av inntekt fra de som betaler ordinær kontingent har vi påsett at vi kun budsjetterer med medlemmer som betaler ordinær kontingent Per medio november har vi medlemmer som betaler ordinær kontingent. Ved å budsjettere med medlemmer på ordinær kontingent har vi tatt høyde for et fall på Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 184 medlemmer frem til nyttår, eventuelt en halvårseffekt av et fall på vel 368 medlemmer på ordinær kontingent. Vi er usikre på hvor stor økning i kontingenten vi kan forvente som følge av lønnsøkning for de som i dag betaler en kontingent som ligger mellom minste og høyeste sats for kontingenten. Vi er også usikre på når vi fanger opp denne økte kontingentinntekten. For medlemmer som betaler kontingent via lønnstrekk skal denne reguleres automatisk av arbeidsgiver, mens vi for frilansere og andre medlemmer som betaler kontingenten selv regulerer dette i slutten av året slik at endringen først får effekt for 4. kvartal/neste kalenderår. I budsjettet for 2017 har vi ikke lagt inn en forventning om økt kontingentinntekt som følge av en forventing om økt lønn for denne gruppen. NJ mister medlemmer samtidig vil vi minne om at vi gjennom hele året tar opp nye medlemmer. I årets første 10 måneder har vi netto mistet 334 medlemmer: vi har tatt opp 383 og mistet 717 ordinære medlemmer. Vi har budsjettert med en kontingentinntekt på kroner for Det er en økning på 2,3 % sammenlignet med budsjett for 2016, men en reduksjon 1,4 % sammenlignet med prognosen for Utviklingene av kontingent over tid: År Regnskap/budsjett Beløp i mill kr Vekst i mill kr 2012 regnskap 44,40 1, regnskap 45,10 0, regnskap 45,97 0, regnskap 46,12 0, budsjett 42,90-3, prognose 45,10 2, budsjett 43,90-1,20 Utviklingen av medlemstall frem til medio november 2016: Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Redusert kontingent Vanlig kontingent Endring % -3,89 % -12,30 % 2,94 % -10,09 % -4,04 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 STUP inntekt MBL og NJ har forlenget avtalen om at organisasjonene kan bruke inntil 25 % prosent av den årlige STUP-kontingenten på organisasjonenes egne prosjekter. Men anslaget for hva vi kan bruke er redusert. For 2017 har vi budsjettert med en STUP-inntekt på kroner, en reduksjon på kroner sammenlignet med Administrasjon av vederlagsmidler En prosentandel av brutto vederlagsinntekter overføres til driftsbudsjettet som kompensasjon for forvaltningen av pengene. Det er budsjettert med administrasjonsinntekter på 2,1 mill. kroner, en økning på kroner sammenlignet med Økningen skyldes både at vi har budsjettert med høyre vederlagsinntekter og at vi foreslår en økning i administrasjonsandelen. Se nærmere kommentarer under vederlagsbudsjettet. Om kostnadene Sentral drift Kostnader til sentral drift er budsjettert med 33,7 mill. kroner, en reduksjon på kroner sammenlignet med budsjettet for Kostnader ansatte Kostnader ansatte er økt med kroner til 21,3 mill. kroner. Det er både økte og reduserte poster innenfor denne posten. Det største avviket har vi fordi vi i 2016 hadde en rådgiver ute i foreldrepermisjon. Vi har ikke budsjettert med tilvarende kostnadsrefusjon i Det er budsjettert med lønnsregulering omtrent på samme nivå som i Kostnader tillitsvalgte Kostnader tillitsvalgte er økt med kroner til 2,5 mill. kroner. Økningen skyldes avsetning til mulig sluttordning for avtroppende leder. Kostnader lokaler Kostnader lokaler er økt med kroner til 4,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte leieutgifter og fellesutgifter i Torggata som følge av at Journalisten fra og med inneværende år betaler lavere leie for lokalene i 8. etasje. Avtale med Journalisten ble inngått etter at budsjettet for 2016 ble utarbeidet slik at dette først slår ut på budsjettet for Nytt medlems- og sakssystem NJ har satt i gang arbeidet med å anskaffe nytt medlems- og sakssystem. Arbeidet er forsinket og vil også pågå ut i For 2017 har vi budsjettet med 1 mill. kroner til dette prosjektet. For 2016 budsjetterte vi med 2,3 mill. kroner til samme prosjekt. Pr utgangen av september er det kostnadsført 1,2 mill. kroner til utvikling av nytt medlems- og sakssystem. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging er budsjettert med 10,3 mill. kroner, en økning på 1,9 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for Vi har i 2017 både landsmøte og landsstyreseminar. Landsmøte er budsjettert til 2 mill. kroner mens landsstyreseminaret er budsjettert til kroner. Kostnadene til landsstyret og arbeidsutvalget er budsjettert på omlag samme nivå i 2017 som i Det er budsjettert med at møtene er i Oslo. Styrkeløftet Både i 2013, 2014, 2015 og 2016 har vi gjennomført en felles konferanse for tillitsvalgte og lagsledere. I budsjettet for 2017 er det lagt opp til en tilsvarende konferanse. Kurs og konferanse for tillitsvalgte/lagledere Kurs og konferansen for tillitsvalgte/lagsledere er budsjettert med 1,3 mill. kroner. Kostnaden er på nivå med budsjettet for Det er budsjettert med følgende kurs i 2017: NRK grunnkurs NRK videregående kurs Arbeidsmiljøkurs Proffkurs for frilansere Lokalkassererkurs Konferanse for tillitsvalgte/lagsledere (Styrkeløftet) En pott til diverse kurs Det er satt av kroner til diverse kurs. Avsetningen er tilstrekkelig til f.eks. å gjennomføre fire dagskurs i Torggata. Øvrige kurs tilsvarer kurs som ble arrangert i I tillegg til disse budsjetterte kursene arrangeres bestillingskurs. Kurs bestilt av enkeltklubber eller lokallag dekkes av budsjettpostene «faglig assistanse» / «bestillingskurs». Videre er det under vederlagsbudsjettet budsjettert med frilanskurs knyttet til opphavsrett /honorarpress. Lagsbevilgning Det er satt av en samlet ramme på 3,9 millioner kroner til bevilgninger til lokallag og konsernlang. Medlemsservice Kostnader til medlemsservice er budsjettert med 7,8 mill. kroner som er på nivå med budsjettert for Medlemsservice enkeltmedlemmer Kostnader til medlemsservice enkeltmedlemmer er budsjettert med 1,8 mill. kroner, kroner mindre enn i Reduksjonen skyldes blant annet reduserte kostnader til grunnforsikring som følge av færre medlemmer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Overførte kontingentandeler Kostnader til overførte kontingentandeler er økt med kroner til 5,1 mill. kroner Vi har i budsjettet for 2017 budsjettert med kroner i kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse (PA-kassen). I flere år har vi ikke betalt kontingent til PA-kassen. Isteden er fondets egenkapital brukt til utbetaling av støtte. Styret i PA-kassen mener at PA-kassen bør styrkes etter flere år uten innbetalinger. Abonnementet for Journalisten er budsjettert med 3,9 mill. kroner, kroner lavere enn i Abonnementsprisen er økt fra 442 kroner til 451 kroner per medlem. Abonnementsprisen reguleres på samme måte som møtegodtgjørelsen, se avsnittet «økte satser». Det er antall medlemmer per 1. januar 2017 som legges til grunn ved betalingen til Journalisten. Vi har i budsjettet lagt antall medlemmer medio november til grunn ved dette estimatet, dvs medlemmer. Annen info. virksomhet Et av punktene i tiltaksplanen er å jobbe for et sterkere og mer synlig NJ. Vi har derfor økt avsetningen til annen informasjonsvirksomhet med kroner til kroner. Posten dekker nyhetsbrev, profileringsartikler, vervemateriell mv STUP-kostnader Det er budsjettert med kroner lavere STUP kostnader i 2017 enn i Vi har, som nevnt over, budsjettert med inntekter for 2017 på kroner. Av dette går kroner (87,5%) til direkte kostnader budsjettert her. De resterende inntektene går til å dekke administrasjonskostnader. De direkte kostnadene omfatter kostnader til forskning, kurs og andre prosjekter. Faglig arbeid Kostnadene til faglig arbeid er budsjettert med 1,1 mill. kroner, en reduksjon på kroner sammenlignet med budsjettet for Budsjettet er redusert som følge av at de største avtaleområdene har mellomoppgjør i For MBL området innebærer det at det ikke arrangeres egne tariffkonferanser. Normalt er forhandlingsutgiftene lavere for MBL i mellomoppgjør. Nå er det igangsatt tre utvalgsarbeid knyttet til MBL forhandlingene noe som betyr at det er budsjettert høyere kostnader selv om det er mellomoppgjør i I NRK området arrangeres det tariffkonferanser hvert år. For 2017 er konferansen redusert vesentlig og begrenses til en dagssamling i NJs lokaler. Den planlagte sentrale tariffkonferansen er budsjettert med kroner. Økte satser Møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste økes med et gjennomsnitt av pris og lønnsvekst. Satsene reguleres på samme måte som er fastsatt for regulering av pensjoner under utbetaling. Disse reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonistene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Fra 2014 til 2015 er årslønnen økt med 2,8 prosent. Reduseres beløpet med 0,75 prosent poeng får vi en regulering av satsene med 2,05 prosent. Møtegodtgjørelsen økes fra 603 kroner til 615 kroner per møte fra 1. januar 2017, møtegodtgjørelsen for AU medlemmer som ikke er lønnet av NJ økes fra kroner per år til kroner per år og godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste for frilansere som deltar på heldagsmøter i regi av NJ sentralt økes fra 1. januar 2017 fra kroner per dag til kroner per dag. Vederlagsbudsjettet Hovedtall for vederlagsbudsjettet kroner prosent Budsjett 2016 Budsjett 2017 Drift Inntekter ,90 % Kostnader ,19 % Driftsunderskudd ,89 % Finans Inntekter ,00 % Kostnader ,00 % Netto finansinntekter ,00 % Årsoverskudd (undersk. -16) ,15 % Om vederlagsinntektene Budsjett 2016 Budsjett 2017 kroner prosent Kopivederlag ,29 % Kabelvederlag ,00 % Vederlag fra digital kopiering ,00 % Privatkopieringsvederlag ,00 % Kulturarvvederlag ,00 % Brutto inntekter ,00 % Herav administrasjon NJ ,95 % Netto vederlagsinntekter ,34 % Andre inntekter ,11 % Sum inntekter ,90 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Vederlagsinntektene De ulike vederlagsinntektene varierer fra år til år, både avhengig av hvor mye som kopieres/produseres osv. og avhengig av forhandlinger, nye avtaler og eventuelle brudd i forhandlingene på områder innen den enkelte inntektstype. Samlet har vi de siste tre årene mottatt vederlagsinntekter på mellom 13,9 mill. kroner og 17,6 mill. kroner. For 2017 har vi, etter en gjennomgang med Kopinor og Norwaco, valgt å budsjettere med en samlet inntekt på 14,2 mill. kroner, en mill. kroner høyere enn det vi budsjetterte for Administrasjon NJ - inntektsreduksjon Vederlagsregnskapet belastes med en administrasjonsandel til NJ. Denne administrasjonsandelen har vært satt til 10 % av mottatt vederlag. Vi ser at vi har tatt en svært beskjeden administrasjonsandel fra vederlagsmidlene til dekning av det administrasjonsarbeidet ansatte og politisk ledelse utfører for vederlagsfondet. Vi foreslår derfor at vi øker administrasjonsandelen til 15 % for kopivederlag, kabelvederlag, vederlag fra digital kopiering og kulturarvvederlag. Administrasjonsandelen for privatkopieringsvederlag foreslås uendret på 10 %. Administrasjonsandelen fremgår av de økonomiske retningslinjene som behandles på landsmøtet. Endret administrasjonssandel må tas inn i de økonomiske retningslinjene for Det er budsjettert med at administrasjonsandelen økes med kroner. Av dette skyldes kroner økning av satsen til 15 %. Andre inntekter Som for inneværende år har vi budsjettert med overføringer fra Pressens Faglitteraturfond. For 2017 har vi budsjettert med en overføring på kroner. Om kostnadene Samlet har vi budsjettert med kostnader på 13,4 mill. kroner, kroner høyere enn i De kollektive vederlagsmidlene veiledende retningslinjer fastsatt for (se vedlegg) er dekket opp i det vedlagte vederlagsbudsjettet på følgende måte: Institutt for Journalistikk Nivået på bevilgningen til IJ er budsjettert på samme nivå som i 2016, 3,0 mill. kroner. Bevilgningen er i tråd med landsmøtets vedtak. Lokale tiltak / regionale konferanser Landsmøtets vedtak om at minst 2 millioner kroner bør settes av til dette formålet årlig, er oppfylt. Ser vi bort fra reisestøtte til konferanser, som landsmøtet behandlet for seg, er 1,4 mill. kroner satt av til lokale tiltak og kr 1,5 millioner kroner satt av til journalistfaglige konferanser. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 Sammenholder vi budsjettet for 2017 med budsjett for 2016 får vi følgende oversikt over midler satt av til lokale og regionale tiltak: Budsjett 2016 Budsjett 2017 kroner prosent Lokale og regionale tiltak Lokale tiltak ,00 % Regionale konferanser (unntatt reisestøtte) ,00 % Sum lokale og regionale tiltak ,00 % Reisestøtte Reisestøtte ,00 % Reisestøtte frilansere - digital kopiering ,00 % ,00 % Sum lokale og regionale tiltak inkl reisestøtte ,00 % Reisestipend Iflg. landsmøtets økonomiske retningslinjer for skal «minst en million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner.» Vi har budsjettert med reisestipend på samme nivå som i 2016: 60 reisestipend á kroner, totalt 1,2 millioner kroner. I tillegg er det satt av kroner til to kritikerstipend som vi deler ut sammen med Norsk kritikerlag. IJ kurs for frilansere I henhold til landsmøtets vedtak skal minst kroner av kopi- og kabelvederlagsmidlene settes av til frilansere på IJ kurs. I tillegg settes det av kroner fra midlene fra Klareringstjenesten, se under, slik at det totalt er satt av kroner til IJ kurs for frilansere. Frilanskurs/arbeid med opphavsrett/ubalanserte kontrakter Som tidligere år har vi satt av kroner til kurs rettet mot frilansere og frilanseres opphavsrett og utfordringer med ubalanserte kontrakter. Andre kostnader Som nevnt i retningslinjene belastes vederlagsfondet for en opphavsrettsstilling. I tillegg til de kollektive midlene fra Kopinor og Norwaco blir vederlagsfondet tilført midler fra digital kopiering, privatkopieringsvederlag og kulturarvvederlag: Klareringstjeneste - kurs frilansere Vi har i budsjettet videreført aktiviteten for frilansere, som tidligere var dekket av midlene fra Klareringstjenesten. Det innebærer at kostnadene som overstiger inntekter fra digitalt vederlag dekkes av kopi- og kabelvederlagsinntektene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Fordelingen her er i tråd med det som i sin tid ble fastsatt etter ønske fra frilanserne: til journalistisk aktivitet. Resten delt likt mellom tilskudd til Fri-stup og frilanskurs hos IJ/stipend. Privatkopieringsvederlag Privatkopieringsvederlaget blir overført til rettighetshaverne. I budsjettet er det derfor satt av kostnader tilsvarende 90 % av budsjetterte inntekter. Kulturarvvederlag På samme måte som for privatkopieringsvederlaget er det satt av kostnader tilsvarende 85 % av budsjetterte inntekter. Dette vederlaget er både kollektive midler og noe er midler som fordeles individuelt. De kollektive midlene brukes til kurs til rettighetshaverne. Forslag til vedtak: Landsstyret slutter seg til forslaget til drifts- og vederlagsbudsjett for Videre vedtar landsstyret at NJ fra 2017 betaler kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse At administrasjonsandelen som godskrives NJ drift av kopivederlagsmidlene, kabelvederlagsmidlene, vederlaget fra digital kopiering og av kulturarv vederlaget økes fra 10 % til 15 %. Administrasjonsandelen av privatkopieringsvederlaget holdes uendret på 10 %. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Økonomiske retningslinjer Vedtatt på NJs landsmøte mars 2015 I. Økonomiske hovedmål for NJ Inngangen til denne landsmøteperioden er preget av omfattende nedbemanning i mediebransjen, og det er lite trolig at bunnen er nådd. Antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag var ved siste årsskifte 6863, nesten 900 færre enn i toppåret Det er de yrkesaktive som i all vesentlig grad finansierer driften av NJ, og målt i forhold til dagens kontingentnivå, representerer dette en årlig inntektsreduksjon på om lag 5,9 millioner kroner. Det avtroppende landsstyret har i sitt økonomiske arbeid hatt som mål å sikre en bærekraftig drift både i NJ og Journalisten. Papirutgaven av Journalisten er lagt ned, og det er gjennomført nedbemanninger både i Journalisten og i NJs sekretariat. I tillegg er det gjennomført en rekke andre sparetiltak, i vesentlig grad knyttet til driften av sekretariatet. Journalisten.no ble fra årsskiftet slått sammen med og etablert som en egen forretningsmessig avdeling i NJs sekretariat. Landsstyret har bevilget knapt fire millioner kroner til driften av journalisten.no i 2015 på nivå med tidligere års overføringer. Journalisten har også budsjettert med salg av annonser. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget for annonseinntektene. Landsstyret har i det vedtatte driftsbudsjettet for 2015 tatt høyde for at antallet yrkesaktive medlemmer vil synke til 6650 på årsbasis. Vi kan altså miste 200 yrkesaktive helårsmedlemmer til i 2015 uten at budsjettforutsetningen for inneværende år ryker. Og tilsvarende er det i de økonomiske prognosene for 2016 tatt høyde for et ytterligere fall på 150 yrkesaktive medlemmer til 6500 på årsbasis. Dersom disse forutsetningene holder, vil NJs drift gi et overskudd i kommende landsmøteperiode. Dersom fallet blir større eller kommer raskere, er det sannsynlig at det blir et driftsunderskudd i kommende periode. Dette må i så fall dekkes av NJs egenkapital. Selv om NJ i 2014 brukte rundt fire millioner kroner ekstra på omstillingen av Journalisten, har NJ fortsatt en tilfredsstillende egenkapital ved inngangen til denne landsmøteperioden - og den burde være stor nok til å møte eventuelle underskudd dersom medlemsfallet blir større enn forutsatt. Hovedmål Landsmøtet tar til etterretning at budsjettet for 2015 og prognosene for 2016-budsjettet fortsatt gir rom for et høyt aktivitetsnivå, herunder oppfølging av tiltaksplanen, løpende bistand og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte og stor eller i hvert fall tilfredsstillende aktivitet i lagene. Et medlemsfall ut over det landsstyret har forutsatt med et tilsvarende inntektsfall, vil normalt kreve en løpende tilpasning av staben og organisasjonens aktivitet. Samtidig er det behov for strategiske satsninger og nødvendige investeringer som det neppe er rom for Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 innenfor rammene av dagens driftsbudsjett. Landsmøtet ber derfor landsstyret om å vie disse områdene spesiell oppmerksomhet: En stor og langvarig nedbemanning skaper et økende gap mellom et omfattende behov for bistand og rådgivning på et høyt faglig nivå og organisasjonens økonomiske evne til å imøtekomme dette behovet. Aldersgjennomsnittet i NJs stab er høyt. Det kan være nødvendig å rekruttere nye medarbeidere før noen går av for aldersgrensen eller slutter av andre årsaker. Det er spesielt viktig å ivareta NJs forhandlingskompetanse. Oppgradering og modernisering av NJs dataverktøy. Større satsing på verving av nye medlemmer, herunder mulig prosjekt med ekstern bistand. Følge utviklingen av Journalistens annonseinntekter spesielt nøye, herunder utrede og eventuelt iverksette alternativ finansiering av og organisasjonsform for publikasjonen. Landsmøtet forutsetter at landsstyret foretar en løpende tilpasning av driften til inntektsgrunnlaget samtidig som dette balanseres mot intensjonene i punktene ovenfor. Landsstyret må være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå med vekt på tiltak som har klar medlemsnytte og bidrar til dyktiggjøring av tillitsvalgte. Det skal legges til rette for journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Og det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Dersom den økonomiske situasjonen krever reduksjon i lagenes aktivitet, mener landsmøtet at det er spesielt viktig å ivareta fagpolitisk aktivitet. Kollektive vederlagsmidler Landsstyret vedtar det årlige vederlagsbudsjettet med utgangspunkt i landsmøtets veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. II. Bruk av konfliktfondet For å sikre at Norsk Journalistlag har et tilfredsstillende handlingsrom til å bistå medlemmene i nedbemanningssituasjoner, og for å kunne lønne en ekstra tarifforhandler i NJs stab i en overgangsperiode, gir landsmøtet landsstyret fullmakt til å overføre inntil fem millioner kroner fra konfliktfondet til NJs egenkapital i kommende landsmøteperiode. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 III. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer 1) Utsikter og ramme I løpet av 2013 ble det enighet mellom om fordelingen av vederlaget for digital kopiering i skolesektoren i Kopinor. NJs andel økte gjennom forhandlingene, noe som kompenserte for fallet i vederlag for papirkopiering. Det hersker likevel usikkerhet om hvor store de årlige vederlagsinntektene blir i kommende landsmøteperiode. Dette skyldes i vesentlig grad at forholdet mellom rettighetshaverne og Norwaco på den ene siden og de største kabelselskapene på den andre, har vært preget av konflikt på en rekke områder siden sommeren Det er nå inngått forlik mellom partene, men det er uklart hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for NJ. Landsmøtet legger likevel til grunn at kostnadssiden i vederlagsbudsjettet kan ligge på omtrent samme nivå som i 2015-budsjettet, og åpner samtidig for at det kan brukes av vederlagfondets egenkapital for å opprettholde nivået. Landsstyrets har besluttet å dekke hele kontingenten til Norsk Presseforbund over vederlagsbudsjettet, samtidig som det åpnes for å bruke inntil en tredel av bibliotekvederlaget i Pressens Faglitteraturfond til kollektive formål for å fremme kvalitetsjournalistikk og pressens etiske regelverk. I budsjettet for 2015 er det lagt til grunn at dette vil øke inntektene/redusere utgiftene over vederlagsbudsjettet med kroner. Landsmøtet støtter vedtaket. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen vel 12 millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dette forutsetter at konflikten mellom Norwaco og kabelselskapene blir løst uten større endringer i vederlagenes størrelse. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt tre millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. 4) Reisestipend I 2015 og 2016 skal minst én million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. Beløpet kan økes dersom arbeidsløsheten blant journalister øker i perioden. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet journalistpriser og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis NJ eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. IV. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1.6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. E. Landsstyret fastsetter en tilleggskontingent for - pensjonister og servicemedlemmer som mottar nasjonalt pressekort - medlemmer som mottar internasjonalt pressekort. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14