Kommentarer til NJs drifts- og vederlagsbudsjett for 2013

Transkript

1 NOTAT Til: LS Fra: AU, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue Dato: 6. desember 2012 Saksnummer: Kommentarer til NJs drifts- og vederlagsbudsjett for 2013 I tråd med føringene fra AU har vi utarbeidet et driftsbudsjett for 2013 med et underskudd på 2,4 millioner kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til medlemsutviklingen. I budsjettprosessen opererte vi først med et tap på hundre helårsmedlemmer på ordinær kontingent. Da AU behandlet budsjettet, ble anslaget økt til 150. Vi har deretter kuttet kostnadene med ytterligere kroner. Det foreslåtte underskuddet er likevel «all time high». Det skyldes i hovedsak fire forhold: - inntektene øker mindre enn lønnsveksten som følge av forventet reduksjon i antallet medlemmer med ordinær kontingent - det er landsmøteår - vi har to store ekstraordinære utgifter i 2013: En million i garanti til Journalisten og inntil seks måneders lønn for avtroppende leder - en økende del av pensjonspremien tas over driftsbudsjettet og stadig mindre over premiefondet (fra 2014 må vi regne med å belaste alt over drift) Til gjengjeld er oppussingen av NJs lokaler nedbetalt våren Da går også en av rådgiverne ned i 80 prosent stilling. Og siden det ikke er hovedoppgjør i 2013, går utgiftene til tariffarbeidet kraftig ned. Det foreslåtte budsjettet gir fortsatt rom for stor aktivitet stort sett på linje med inneværende år. Noen viktige områder: - Klubbturneer i samarbeid med utvalgte lokallag videreføres - Det er satt av kroner til en inspirasjonskonferanse for tillitsvalgte på bekostning av tradisjonelle NJ-kurs - Det er satt av kroner til tiltak og utvalg i regi av det nye landsstyret På den andre siden har vi redusert ambisjonene om å pusse resten av NJs lokaler neste år, og det er heller ikke satt av penger til annet enn strengt nødvendige møbler. Kompetansearbeidet holdes på samme nivå som i år. Mens budsjettet til landsstyrets oppstartsseminar og ordinære møter er stramt og forutsetter at i det minste oppstartsseminaret må gjøres langt rimeligere enn før. Siden en stor del av underskuddet er knyttet til ekstraordinære utgifter, mener vi at forslaget er ansvarlig. NJ hadde ved siste årsskifte en egenkapital på 16 millioner kroner. Et underskudd på 2,4 millioner representerer derfor ingen kortsiktig dramatikk for NJs økonomi. Erfaringsmessig bruker vi ikke fullt så mye som vi budsjetterer, men generelt er det nok mindre slakk i dette budsjettforslaget enn tidligere, særlig etter den siste kuttrunden.

2 Hovedtall drift Revidert budsjett 2012 Forslag 2013 kroner prosent Hovedtall drift Drift Inntekter ,22 % Kostnader ,60 % Driftsoverskudd ,14 % Finans Inntekter ,50 % Kostnader ,50 % Netto finansinntekter ,65 % Årsunderskudd ,17 % Revidert budsjett 2012 Forslag 2013 kroner prosent Sentral drift ,12 % Organisasjonsbygging ,99 % Medlemsservice ,72 % Faglig arbeid ,48 % ,60 % Detaljerte kommentarer Om inntektene Kontingentinntekt Regulering av kontingentsatsene for 2013 ble vedtatt av LS i oktober: Den ordinære kontingenten er 1,6 % med en minstesats på 265 kr pr mnd. (3 180 kr pr år) og med en øvre sats på 570 kr pr mnd. (6 840 kr pr år). Pensjonistkontingenten er 468 kr pr år, studentkontingenten er 408 kr pr år og kontingenten for servicemedlemmer er 78 kr pr mnd. (936 pr år). Vi forventer i 2013 en økning i kontinentinntekten som følge av økt minstesats og økt øvre sats for kontingenten og som følge av medlemmenes lønnsøkning, men en reduksjon av antall medlemmer på grunn av nedbemanningen i bransjen begrenser forventningene til økte kontingentinntekter. AU ba sekretariatet undersøke hvor mange som må gå og når i forbindelse med den pågående nedbemanningen for at vi skulle kunne budsjettere kontingentinntekten sikrere. Vi har diskutert dette i møte med fagstaben. Tilbakemeldingen er at mange Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 sluttpakker kommer til å gå over i 2014 og mange som går av med AFP går ikke av før om 3-4 år. Fagstaben forventer ikke at det er mange medlemmer som må gå av før i 2014 og anslår at budsjettet neppe trenger å ta høyde for mer enn 100 færre medlemmer på årsbasis i AU mente likevel at det er viktig å være føre var og forberede både staben og organisasjonen på at medlemsutviklingen kan komme til å synke betydelig som følge av nedbemanning. Ved beregning av budsjettert inntekt for 2013 har vi tatt utgangspunkt i faktisk registrert inntekt på det enkelte medlem i medlemssystemet medio november. Vi har justert opp forventet kontingentinntekt for de medlemmer som i dag betaler laveste og høyeste ordinære kontingentsats og for medlemmer som betaler student-, pensjonist- og servicekontingent som følge av økning i disse satsene. I tillegg har vi beregnet en 1,5 % lønnsøkning med tilsvarende økning i kontingenten for de som har en inntekt mellom bunn og tak. Vi antar at økningen for denne gruppen skjer fra andre halvår og har derfor valgt en lav sats for å beregne økning årlig kontingentinntekt fra denne gruppa. Vi har tatt høyde for en reduksjon i medlemsmassen med 150 medlemmer med helårsvirkning. Vi har budsjettert med en kontingentinntekt på kroner for Det er en økning på 2,1 % sammenlignet med budsjettert inntekt for Utviklingen av kontingent over tid: År Regnskap/budsjett Beløp i mill kr Vekst i mill kr 2004 regnskap 30,30 0, regnskap 32,60 2, regnskap 35,20 2, regnskap 37,80 2, regnskap 40,30 2, regnskap 41,70 1, regnskap 41,70 0, regnskap 42,85 1, budsjett 44,50 1, budsjett 45,45 0,95 Utviklingen av medlemstall frem til medio november 2012: Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring % 1,55 % 27,85 % 4,98 % -17,09 % 0,63 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Administrasjon av vederlagsmidler Ti prosent av brutto vederlagsinntekter overføres til driftsbudsjettet som kompensasjon for forvaltningen av pengene. Beløpet er økt med kroner i forhold til inneværende år. Dette skyldes at vi har budsjettert høyere inntekter, dels på bakgrunn av anslag fra Norwaco og Kopinor og dels fordi vi over flere år har erfart at inntektene har vært større enn budsjettert. Det er likevel usikkerhet knyttet til tallene. Om kostnadene Sentral drift Kostnader til sentral drift er økt med kroner sammenlignet med revidert budsjett for Kostnader ansatte Kostnader ansatte øker med 1,1 mill. kroner til 19,5 mill. kroner, og skyldes i hovedsak øning i lønn til fast ansatte og økte pensjonskostnader. Lønn til fast ansatte øker, som følge av lønnsøkning med kroner. Postene «Lønn ekstrahjelp sekretariatet» og «refusjon av sykepenger» må sees i sammenheng. Vi har i 2012 hatt vikarer knyttet til to fødselspermisjoner. I tillegg har vi hatt noen lengre sykefravær uten at disse ble dekket fullt ut med vikar. Vi har for 2013 budsjettert med kostnader til vikar og refusjon av kostnader knyttet til permisjonen ut februar. Ut over det budsjetterer vi ikke med sykepenger. Samlet har vi en netto økt kostnad på kroner for disse postene i budsjettet for Vi har budsjettert med kroner høyere lønnsrefusjon i Det skyldes i hovedsak refusjon for 25 % stilling knytet til sekretariatsfunksjon for STUP. Denne ordningen ble igangsatt høsten 2012 og 2013 er første hele år med denne refusjonen. Refusjonen for høsten 2012 ble innarbeidet i revidert budsjett for 2012 med kroner, som annen driftsinntekt. I budsjettet for 2013 har vi samlet all lønnsrefusjon knyttet til stab under kostnader ansatte. Vi har flyttet budsjettert STUP refusjonen for 2012 til samme linje. Kostnader ansatte - pensjonskostnader NJ har de siste årene valgt å dekke deler av kostnaden til pensjonspremien over premiefondet. For 2008, 2009 og 2010 budsjetterte vi med 1,5 millioner kroner i pensjonskostnader, for ,65 millioner kroner og for ,3 millioner kroner. Kostnader ut over det skulle belastes premiefondet. Faktiske pensjonskostnader for 2010 og 2011 ble etter vedtak i LS høyre enn opprinnelig budsjettert. Pga. gode resultat disse årene valgte vi å dekke mer av pensjonskostnaden over drift enn opprinnelig forutsatt. Det har resultert i at vi har kunnet dekke pensjonspremie over premiefondet i flere år. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 I 2012 ble kroner av pensjonspremien dekket av premiefondet. Pr i dag er pensjonspremiefondet kroner slik at vi får dekket mindre over premiefondet i Dette medfører at en større del av premien må belastes driftsregnskapet. På grunnlag av premieprognose fra Storebrand og estimert pensjonspremie for de som ikke dekkes av denne avtalen har vi budsjettert men pensjonspremie på kroner for Dette er en økning på sammenlignet med i Pensjonspremien for alle fast ansatte og vikarer budsjetteres og bokføres samlet under sentral drift kostnader ansatte. Dvs. pensjon knyttet til lønnskostnader budsjettert under kostnader tillitsvalgte, organisasjonssekretær for OJ og sekretær for FJ ligger under kostnader ansatte. Kostnader tillitsvalgte Kostnader til tillitsvalgte er økt med kroner. Det skyldes at vi har budsjettert med lønn til sluttordning for avtroppende leder. LS vedtok i mars 2003 at leder og/eller nestleder som ikke har fast stilling å vende tilbake til, beholder sin lønn i inntil seks måneder etter avgangen. NJs leder har varslet at hun ikke tar gjenvalg. Hun har ingen jobb hun skal tilbake til og har derfor rett til lønn i inntil 6 måneder etter landsmøtet i I budsjettet er det budsjettert med 6 mnd. ekstra lønn. Totalt er budsjettet belastet med kroner i lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift til mulig sluttordning til avtroppende leder. Kostnader lokaler Kostnader lokaler er redusert med nærmere kroner. Kostnader til den tidligere oppussingen av lokalene er fordelt med kroner per år over den opprinnelige leieperioden, dvs. ut april Vi får m.a.o. bare kostnader for fire måneder, en reduksjon på kroner i forhold til Organisasjonsbygging Det er budsjettert med økte kostander til organisasjonsbygging på 1,9 mill. kroner. Vi har landsmøte, budsjettert til 2,4 mill. kroner, og landsstyreseminar, budsjettert til kroner, i Vi har budsjettert med en reduksjon i kostnader til landsstyre på kroner. Dette skyldes både at vi har landsstyreseminar neste år og at utgiftene til hvert møte er strammet inn. Landsstyreseminaret er spesielt stramt det ble brukt i 2011 (Koster) og kroner i 2009 (Hvaler). Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Kurs og konferanse for tillitsvalgte Kurs er budsjettert med 1,14 mill. kroner, en økning på kroner sammenlignet med revidert budsjett for Det er budsjettert med følgende kurs for tillitsvalgte i 2013: Faglig grunnkurs Forhandlingskurs NRK grunnkurs NRK videregående kurs Arbeidsmiljøkurs Proffkurs for frilansere Lokalkassererkurs Konferanse for tillitsvalgte Sammenlignet med budsjettet for 2012 har vi redusert antall kurs for å få plass til en konferanse for tillitsvalgte. Vi har valgt å budsjettere kun med ett faglig grunnkurs og ett forhandlingskurs istedenfor to. Vi har også kuttet økonomikurset og faglig grunnkurs for frilansere. Vi har budsjettert med arbeidsmiljøkurs, et kurs som sist ble gjennomført i I tillegg til disse budsjetterte kursene arrangeres bestillingskurs. Kurs bestilt av enkeltklubber eller lokallag dekkes av budsjettpostene Faglig assistanse. I forbindelse med utarbeidelse av budsjettet for 2011 opprettet vi egne prosjekt for bestillingskurs klubber, lokallag, Frilansjournalistene og konsern. I tillegg kan kurs bestilt av konsernlag gjennomføres i tilknytning til de ordinære konsernarrangementene under konsernpotten på 1,4 mill. kroner. Videre er det under vederlagsbudsjettet budsjettert med et ekstraordinært frilanskurs rettet mot de som utsettes for honorarpress. Pensjonsopplæring AU ba på sitt møte i september 2013 generalsekretæren om å disponere tilstrekkelig stabsressurser til å kunne følge opp endringene i tjenestepensjonen, herunder nødvendig skolering av stab og tillitsvalgte, samt bistand til klubbene. Skolering av stab dekkes innenfor kompetansehevingsprosjektet. Etter samtaler med pensjonsansvarlig og tariffansvarlig, har vi konkludert med at vi foreløpig ikke legger inn midler til ekstern bistand som aktuarer o.l. Vi har ikke planlagt egne pensjonskurs for tillitsvalgte. Opplæring for tillitsvalgte i pensjon gjennomføres på tillitsvalgt konferansen høsten Behov for opplæring før det dekkes av budsjettpotten bistand klubber. For tillitsvalgte i konsern kan opplæring av tillitsvalgte gjennomføres innenfor konsernpotten. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Tiltak og utvalg i regi av det nye landsstyret Det er satt av kroner til diverse utvalg og kroner til kampanjetiltak, totalt kroner til tiltak og utvalg i regi av det nye landsstyret. Diverse frikjøp Avsetningen til diverse frikjøp under organisasjonsbygging, er redusert med kroner sammenlignet med budsjettet for 2012, og beløpet er nå nede i kroner. Dette er muligens et prosjekt som vil kreve justering i løpet av året. I budsjettet for 2013 er det, som for 2012, budsjetter frikjøp flere steder. I driftsbudsjettet for 2013 er det budsjettert totalt kroner til frikjøp kroner under prosjekt diverse frikjøp og kroner under internasjonalt arbeid. I vederlagsbudsjettet for 2013 er det budsjettert totalt kroner til frikjøp, kroner under lokale tiltak og kroner under journalistfaglige Medlemsservice Kostnader til medlemsservice er økt med kroner sammenlignet med revidert budsjettert budsjett for Overførte kontingentandeler Kostnader til overførte kontingentandeler er økt med kroner. Det skyldes i hovedsak overføringer til Journalisten som er med kroner. Økningen skyldes at vi har økt abonnementsprisen fra 391 kroner til 405 kroner pr medlem. I tillegg har vi budsjettert med garantien til Journalisten på 1 millioner kroner I budsjettallene for 2012 ligger kun en garanti på inne. Garantien for Journalisten for 2012 er senere vedtatt økt til 1 millioner kroner for 2012 slik at den reelle forventede økningen i overføringen til Journalisten er kroner. Vi har heller ikke i 2013 budsjetterte med kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse. Vi mener at kassen er godt nok finansiert til å dekke en økt arbeidsløshet neste år. PA-kassen styre har anbefalt denne løsningen. Informasjonsarbeidet Innenfor dette området er det størst reduksjon for hefter hvor kostnadene er redusert med kroner. Der er ikke hovedoppgjør neste år så det blir ikke opptrykk av nye journalistavtaler. Samlet er det for 2013 budsjettert med kroner til informasjonsarbeidet. Dette er kroner lavere enn det opprinnelig var budsjettert. Det skyldes at vi for å få ned nivået på budsjettunderskuddet også har kuttet her. Erfaringsmessig har vi for informasjonsarbeidet hatt flere planer enn vi har klart å gjennomføre, og vi har for årene sett at det er budsjettert vel kroner mer enn det ble brukt. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Faglig arbeid Budsjetterte kostnader er redusert med kroner sammenlignet med revidert budsjett for Budsjettet er redusert som følge av at de største avtaleområdene har mellomoppgjør i For MBL området innebærer det at det ikke arrangeres egne tariffkonferanser og at forhandlingsutgiftene blir lavere. I NRK området blir det likevel arrangert tariffkonferanse. Økte satser Møtegodtgjørelse Fra 2008 er disse satsene regulert et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Landsstyrets intensjon var at endringen av NJs satser skulle gjennomføres på samme måte som myndighetene årlig regulerer fremtidige pensjoner Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonistene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Fra 2010 til 2011 er årslønnen økt med 4,2 prosent. Reduseres beløpet med 0,75 prosent poeng får vi en regulering av satsene med 3,45 prosent. Møtegodtgjørelsen økes til kr 553 fra 1. januar Møtegodtgjørelse til AU-medlemmer som ikke er ansatt i NJ Møtegodtgjørelsen økes med 3,46 % fra kroner per år til kroner per år. Tapt arbeidsfortjeneste Godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste for frilansere som deltar på heldagsmøter i regi av NJ sentralt er for tiden kr pr dag. Godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste økes fra 1. januar 2013 til kr Vederlagsbudsjettet Det fremlagte vederlagsbudsjettet har et underskudd på kroner. Det er en betydelig nedgang fra 2012 og nesten en million kroner lavere enn AUs føringer. Årsaken er høyere inntektsanslag, blant annet er det antatt at vi får etterbetalt vederlag som skulle vært utbetalt i 2012 både fra Norwaco (uløst tvist med de største kabelselskapene og Kopinor (forsinket forhandling om fordelingen av digitalt vederlag fra skoleverket) færre reisestipend de fleste budsjettposter opererer med samme kronebeløp som i 2012 ingen større forskningsprosjekter eller kampanjer i 2013 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 Hovedtall for vederlagsbudsjettet Revidert budsjett 2012 Forslag 2013 kroner prosent Drift Inntekter ,90 % Kostnader ,01 % Driftsunderskudd ,94 % Finans Inntekter ,86 % Kostnader ,33 % Netto finansinntekter ,85 % Årsunderskudd ,12 % Landsstyret behandlet på sitt møte i oktober takten på nedbygging av vederlagsfondet, og vedtok at budsjettunderskuddet i vedderlagsbudsjettet for 2013 ikke skal overstige 1,5 millioner kroner. For at underskuddet for 2013 ikke skulle bli for stort vedtok landsstyret at antall reisestipend reduseres fra 100 til 60 i 2013, dvs. en reduksjon på kroner. Det utarbeidede vederlagsbudsjettet har et underskudd på kroner. Det er m.a.o. rom for å dele ut flere reisestipend og samtidig holde budsjettert underskudd under 1,5 millioner kroner. Inntekter Revidert budsjett 2012 Forslag 2013 kroner prosent Kopivederlag ,67 % Kabelvederlag ,00 % Vederlag fra digital kopiering ,58 % Privatkopieringsvederlag ,65 % Brutto inntekter ,31 % Herav administrasjon NJ ,31 % Netto inntekter ,31 % Kopivederlagsinntekter Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget over hvor mye vi får fra Kopinor. Ved budsjetteringen har vi tatt utgangspunkt i de siste års vederlagsutbetalinger fordi det ikke foreligger gode prognoser for Det skal inngås nye avtaler/nye fordelinger på flere områder som tradisjonelt har gitt store inntekter til NJ noe som gjør inntekten usikker. Samtidig skal vederlag fra digital kopiering fordeles og for digital kopiering har Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Kopinor innbetalinger fra flere år til fordeling slik at dette kan kompensere for eventuell reduksjon på andre områder. I budsjettnotatet for 2012 budsjettet sa vi at vi i løpet av 2012 ville få et bedre bilde av kopivederlagsinntektene. Her trakk vi spesielt frem kommune- og skolesektoren. Denne sektoren er ikke avklart og siden det også er endringer for andre sektorer har vi ikke den forventede detaljoversikten. Ut fra nivået på kopivederlagsinntektene de siste årene og p.g.a. forventet utbetaling fra digital kopiering har vi i budsjettet for 2013 budsjettert med 8,0 mill. kroner i kopivederlagsinntekt. Oversikt over mottatt kopivederlagsinntekter de siste årene: År Regnskap Budsjett Avvik 2012* *) For 2012 gjenstår vederlag for 4. kvartal. Kabelvederlagsinntekter Oversikt over mottatt kabelvederlagsinntekter de siste årene: År Regnskap Budsjett Avvik Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Også for kabelvederlagsinntektene gjenstår noe vederlag for 2012: Vederlag fra videresending sektoren for 2011 er foreløpig ikke utbetalt. Her er noen uavklarte tvister med distributører. Sannsynligvis vil vi få en mindre á konto utbetaling fra dette området før nyttår. Inntekten for 2012 reddes av at vi har fått en utbetaling av eldre videresendingsvederlag for Norden for årene på 1 millioner kroner. Selv om vederlaget fra UNI-sektoren reduseres vil forsinkelsen i utbetalingen av vederlaget for 2011 medføre at vi vil få høyere utbetaling fra UNI-sektoren i Vi har derfor valgt å øke inntektsanslaget til for (Beløpet er så nøyaktig for å få en rund sum for de totale vederlagsinntektene.) Vederlag fra digital kopiering Uenigheten mellom Mediebedriftenes landsforening og Meltwater er nå løst gjennom forlik og vi forventer derfor en høyere inntekt for 2013 enn for tidligere år. Vederlaget fra digital kopiering er budsjettert med kroner for Oversikt over mottatt vederlag fra digital kopiering de siste årene: År Regnskap Budsjett Avvik Vederlag fra privatkopiering For vederlaget fra privatkopiering har vi budsjettert med ett års ordinært vederlag, på nivå med vederlaget vi vil motta i 2012, dvs kroner. Oversikt over mottatt vederlag fra privatkopiering de siste årene: År Regnskap Budsjett Avvik Beløpene for 2009 og 2010 er for flere år. Beløpet for 2012 er ikke mottatt pr i dag. Muligens mottar vi disse først i starten av Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 Vi har valgt å utbetale vederlag for privatkopierings til rettighetshaverne samlet for to år. Nå i disse dager jobber vi med å fordele vederlaget vi fikk utbetalt fra Norwaco i 2011 og det vederlaget som skulle vært utbetalt i år. Dette vederlaget holder imidlertid Norwaco igjen til fordelingen er klar og vi er klare til å utbetale pengene til rettighetshaverne. Norwaco har innført denne praksisen siden vi ikke har fordelt de midlene vi mottok i Kostnader Institutt for Journalistikk Nivået på bevilgningen til IJ er budsjettert på samme nivå som i 2012, 3,0 mill. kroner. Bevilgningen er i tråd med landsmøtets vedtak. Lokale tiltak / regionale konferanser Landsmøtets vedtak om at over 2 millioner kroner bør settes av til dette formålet årlig, er oppfylt. Ser vi bort fra reisestøtte til konferanser, som landsmøtet behandlet for seg, er 1,4 mill kroner satt av til lokale tiltak og kr 1,480 millioner kroner satt av til journalistfaglige konferanser. Sammenholder vi budsjettet for 2012 med revidert budsjett for 2011 får vi følgende oversikt over midler satt av til lokale og regionale tiltak: Revidert budsjett 2012 Forslag 2013 kroner prosent Lokale og regionale tiltak Lokale tiltak ,00 % Regionale konferanser ,00 % Sum lokale og regionale tiltak ,00 % Reisestøtte Reisestøtte ,00 % Reisestøtte frilansere - digital kopiering ,00 % ,00 % Sum lokale og regionale tiltak inkl reisestøtte ,00 % NJs bidrag til Dok/PK Under Regionale konferanser, men ikke med i oversikten over, er det satt av kroner til Dok/PK. AU bevilget penger til et slikt arrangement i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 og det er budsjettert med et tilsvarende arrangement i Reisestipend Iflg. landsmøtets økonomiske retningslinjer for skal normalt 2 millioner kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 I tråd med landsstyrets vedtak i oktober har vi for 2013 budsjettert med 60 reisestipend á kroner, totalt 1,2 millioner kroner. I tillegg er det satt av kroner til to kritikerstipend som vi deler ut sammen med Norsk kritikerlag. Som nevnt over underskuddet er det foreslåtte vederlagsbudsjettet så lavt at det er mulig for landsstyre å øke antall reisestipend, jfr. over. IJ kurs for frilansere I henhold til landsmøtets vedtak skal minst kroner av kopi- og kabelvederlagsmidlene settes av til frilansere på IJ kurs. I tillegg settes det av kroner fra midlene fra Klareringstjenesten, se under, slik at det totalt er satt av kroner til IJ kurs for frilansere. Frilanskurs- opphavsrett/honorar Frilansere opplever at honorar og opphavsrett er under press. Vi har derfor også i år satt av midler til kurs rettet mot frilansere i denne situasjonen. Vi har satt av kroner, som er på nivå med det vi normalt har budsjettert til slike krus. Klareringstjeneste - kurs frilansere Vi har i budsjettet videreført aktiviteten for frilansere, som tidligere var dekket av midlene fra Klareringstjenesten. Det innebærer at kostnadene som overstiger inntekter fra digitalt vederlag dekkes av kopi- og kabelvederlagsinntektene. Fordelingen her er i tråd med det som i sin tid ble fastsatt etter ønske fra frilanserne: til journalistisk aktivitet. Resten delt likt mellom tilskudd til Fri-stup og frilanskurs hos IJ/stipend. IJ kurs for arbeidsledige Iflg. landsmøtets økonomiske retningslinjer for bør det «årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. I tråd med de politiske budsjettføringene er det satt av kroner til kurs for arbeidsledige. Pga. nedbemanningen i bransjen har vi vurdert om avsetningen til IJ kurs for arbeidsledige burde økes. Vi ønsker i tilfelle at en slik økning skal nå de som blir arbeidsledige som følge av nedbemanningen som skjer nå. Vi ser for oss at det kan medføre økt etterspørsel etter kurs for arbeidsledige til høsten. Vi har valgt å beholde budsjettet uendret for 2012 og anbefaler at vi ser på eventuell økning i avsetning til kurs for arbeidsledige i revidert budsjett slik at økningen først gjennomføres fra høsten Kompetanseutvalg Det er satt av vel kroner til kompetanseutvalget. Arbeidsmiljøutvalg Det er budsjettert med avsluttende arbeid for arbeidsmiljøutvalget knyttet til arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 Kvalitet i journalistikken Total har vi budsjettert kroner til prosjektet, kroner til et forprosjekt til en større kampanje og kroner til en kvalitetsundersøkelse. Landsstyret vedtok i oktober at det skulle settes av inntil kroner til en kvalitetsundersøkelse i Forslag til vedtak: Landsstyret slutter seg til forslaget til drifts- og vederlagsbudsjett for Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 VEDLEGG 1 Politiske budsjettføringer 2013, vedtatt av landsstyret 17-18/10-12 Landsstyret ber generalsekretæren gjøre følgende prioriteringer for budsjettåret 2013: Landsmøtet og ny tiltaksplan Det må settes av tilstrekkelige midler til å arbeide med landsmøtets prioriteringer for kommende periode. I og med at landsmøtet er så tidlig som i mars, må det settes av en relativt vid ramme til arbeidet med ny tiltaksplan. Det bør avsettes midler til gjennomføring av landsmøtet tilsvarende landsmøtet i Verving og medlemstilbud Det settes av midler til gjennomføring av en medlemsundersøkelse i NJ. Det settes av midler til ekstern bistand for å profesjonalisere NJs vervearbeid og til å beholde medlemmer. Pensjon Omlegging av tjenestepensjonsordningene vil medføre at et stort antall av NJs Medlemmer blir stilt overfor endringer i pensjonsordning. Det settes av midler til skolering av tillitsvalgte i pensjon, forhandlinger mv. I tillegg avsettes midler til nødvendig ekstern pensjonsbistand (aktuarer o.a.). Tillitsvalgtkonferanse Det vurderes ekstra midler til en tillitsvalgtkonferanse i Det vurderes videre om deler av midlene skal tas fra grunnkurs eller andre deler av NJ-skolen. Kampanjer Det vurderes å settes av midler til en kampanje for å skape økt forståelse for journalistikkens betydning i et demokratisk samfunn. Det settes av inntil kroner til kvalitetsundersøkelse i Journalisten NJ må i løpet av neste år vurdere forholdet til medlemsbladet, grad av finansiering mv. Det settes av midler til garanti for Journalistens drift i Arbeidsmiljø Det settes av midler til eventuelle prosjekter som følger opp arbeidsmiljøundersøkelsen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 Vederlag Underskuddet på vederlagsbudsjettet skal i 2013 ikke overstige 1,5 millioner kroner. Det deles ut 60 reisestipend for Det vurderes en ramme for bruk av fondet til undersøkelser. Det settes av midler til arbeidet med frilanseres opphavsrett og ubalanserte kontrakter. Tilskuddene til IJ og til journalistfaglige konferansen holdes på dagens nivå. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16

17 VEDLEGG 2 Økonomiske retningslinjer , vedtatt av landsmøtet mai 2011 I. Økonomiske hovedmål for NJ Ved inngangen til denne landsmøteperioden er NJ økonomiske situasjon god. NJ har en solid egenkapital. Vederlagsfondet er fortsatt velfylt. Og konfliktfondet er tilbake på samme nivå som før streikene i 2002, 2004 og Den framtidige inntektssituasjonen er derimot usikker. Veksten i kontingentinntekter har stagnert og øker bare nominelt som følge av den gjennomsnittlige lønnsveksten blant medlemmene. Antallet yrkesaktive medlemmer har sunket med over 500 siden årsskiftet 2008/2009, og denne trenden fortsetter ved inngangen til Selv om finanskrisa er over og antallet stillingsannonser har økt i det siste, er det for tidlig å trekke noen konklusjon om hvordan antallet yrkesaktive journalister vil utvikle seg. På tross av denne usikkerheten ønsker landsmøtet å opprettholde aktiviteten i laget på dagens nivå i kommende periode, selv om dette kan innebære at landsstyret vedtar budsjetter med underskudd. NJs gode økonomiske fundament gir mulighet for det. Landsstyret må likevel holde utgiftene under kontroll, følge utviklingen av kontingentinntektene nøye og foreta tilpasninger på kostnadssiden dersom dette vurderes som nødvendig. Hovedmål NJs må i kommende periode sette av tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser til kampen for flere ansettelser, mot bruk av ulovlige vikariater og mot forverring av frilansjournalistenes betingelser. I tillegg må NJ legge til rette for tung satsing på tariffarbeidet og videreføring av innsatsen for journalistisk kvalitet. NJs sekretariat NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - skolering av tillitsvalgte - tilfredsstillende informasjonsarbeid Økt rådgiving og bistand i forbindelse med ulovlige ansettelsesforhold bør primært søkes løst innenfor eksisterende stab og budsjett. Samtidig har landsstyret fullmakt til å bruke ekstra midler for å sikre nødvendige tiltak og bemanning dersom pågangen av saker blir stor. Nye pensjonsregler gjør avgang langt mer fleksibel enn tidligere. Dette kan også få konsekvenser for NJs stab der flere allerede er rundet 62 år eller nærmer seg. Landsmøtet åpner for at det brukes ekstra midler for å få til fornying av staben uten at sekretariatets samlede slagkraft svekkes. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 17

18 NJs leiekontrakt går ut i Beslutning om forlengelse eller flytting må foretas i kommende periode. Det må tas høyde for at en eventuell flytting vil kreve ekstra bevilgninger over NJs budsjett. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå. Det er spesielt viktig at det gis rom til en utvikling av journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Vederlagsmidler Bruk av kollektive vederlagsmidler videreføres på omtrent samme nivå som i dag. Landsstyret tar utgangspunkt i landsmøtet veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. II. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ ) Ramme Landsmøtet legger til grunn at kopi- og kabelvederlagsinntektene vil ligge på omtrent samme nivå de nærmeste årene. Det tas likevel høyde for at papirkopiering av pressestoff kan synke noe. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen om lag ni millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dagens vederlagsfond er fortsatt så stort at det bør bygges videre ned. Det samlede årlige forbruket kan derfor ligge over den årlige tilførselen av friske penger. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt 3,0 millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av over to millioner kroner til dette formålet årlig. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 18

19 4) Reisestipend Normalt bør rundt to millioner kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis laget eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. III. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1.6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 19