Regnskap for Norsk Journalistlag

Transkript

1 NOTAT Til: LS Fra: Torbjørn Brenna og Anne Hilde Thue Dato: 11. mars 2016 Saksnummer: for Norsk Journalistlag Driftsoverskudd i 2015 NJ driftsregnskap for 2015 viser et overskudd på kroner. Det var budsjettert med et underskudd på kroner, noe som gir en resultatforbedring på kroner. Både inntektene og kostnadene er høyere enn budsjettert. Vi har fått en resultatforbedring siden inntektene har økt mest. Kontingentinntektene ble høyere enn budsjettert, men trenden med fallende medlemskap har fortsatt inn i Vi har høyere inntekter enn budsjettert på de fleste områdene: Kontingentinntekt Adm. andel vederlag Andre inntekter De største avvikene på kostnadssiden har vi for: Lønn, folketrygd og pensjon Sentral drift Organisasjonsbygging Medlemsservice For sentral drift er det først og fremst nødvendig IT satsing som medfører den store kostnadsøkningen. Innsparingene skyldes for en god del at vi planlegger og budsjetterer med en større aktivitet enn vi er i stand til å gjennomføre. Fra 2015 er Journalisten en avdeling i NJ. Journalisten har hatt et overskudd på kroner, noe som kroner dårligere enn budsjettert.

2 Vederlagsbudsjettet viser et overskudd på knapt 5 millioner kroner, en forbedring på vel 5,1 millioner kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes i all hovedsak ekstra høye kabelvederlagsinntekter i Det er også tilfredsstillende at konfliktfondet i 2015 har hatt et overskudd på 5,3 mill. kroner. Det gjøre at fondet når 5 mill. er tilført NJs egenkapital, øker med 0,3 mill. kroner. Konfliktfondet er nå bokført med en beholdning på 79,4 mill. kroner. Nærmere om regnskapet budsjett Det framlagte regnskapet er vurdert opp mot budsjett. Vi har i 2015 gått bort fra utarbeidelse av revidert budsjett, noe som kan ha resultert i større budsjettavvik enn vi hadde tidligere. Dokumenter et presenteres i fire sett papirer: Årsrapport for 2015, Driftsregnskapet for 2015 og Vederlagsregnskapet for Årsrapport for 2015 er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av Landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter. I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med regnskapstall for Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for 2015 viser hvordan NJ er drevet økonomisk i 2015, sammenlignet med fjorårstall og budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål i desember Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Journalistens driftsregnskap for 2015 viser hvordan avd. Journalisten er drevet økonomisk i 2015 sammenlignet med budsjett. Vederlagsregnskap for 2015 viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med fjorårstall og budsjett for vederlagsmidlene. for NJ drift Hovedtallene Inntektene er 2,9 mill. kroner høyere enn budsjettert, mens kostnadene er 1,9 mil. kroner høyere enn budsjettert. Netto finansinntekter er i underkant av budsjett. Vi endte opp med et årsoverskudd på kroner, mot et budsjettert underskudd på kroner. Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for 2015 med budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 Sammenligning 2015 med budsjett Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Sammenligning med fjorårstall Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning med tidligere års regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsunderskudd (-) / overskudd (+) Netto finansinntekter Årsoverskudd (+) /underskudd (-) I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 15 prosent, mens kostnadene har økt med 31 prosent. Mens vi frem til 2008 hadde en strek vekst i kontingentinntekten på grunn av kombinasjonen økt lønn og økt antall medlemmer, er den årlige veksten fra 2009 utelukkende knyttet opp mot lønnsveksten. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 2009, 2011, 2013 og 2015 normalt er en del dyrere enn mellomårene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet tilsvarer budsjett vedtatt av LS i desember Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse vedtok at det ikke skulle overføres kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse for Tilsvarende vedtak er gjort for Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er 1,6 mill. kroner høyere enn budsjettert og kroner høyere enn i Utviklingen i kontingenten fra 2004 frem til i dag: År / Budsjett Beløp Vekst ,3 mill 0,9 mill ,6 mill 2,3 mill ,2 mill 2,6 mill ,8 mill 2,6 mill ,3 mill 2,5 mill ,7 mill 1,4 mill ,7 mill 0 mill ,8 mill 1,1 mill ,4 mill 1,6 mill ,1 mill 0,7 mill ,0 mill 0,9 mill ,1 mill 0,1 mill 2016 Budsjett 44,5 mill -1,6 mill Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Antall medlemmer har variert gjennom Per 31. desember 2015 hadde NJ 8982 medlemmer, en reduksjon på 40 medlemmer sammenlignet med 9022 medlemmer ved forrige årsskifte. Vi har fokus på antall medlemmer som betaler ordinær kontingent idet det er en eventuell nedgang i denne gruppen som er grunn til økonomisk bekymring, ikke den totale nedgangen i medlemsmassen. Vi har sammenlignet medlemstall ved forrige årsskiftet mot tilsvarende tall ved inngangen til Det var da 156 færre medlemmer som betaler ordinær kontingent, en nedgang på 2,3 prosent. Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Redusertkontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -0,5 % 47,9 % 5,6 % -46,5 % -2,3 % Ved utarbeidelsen av budsjettet for 2015 opererte vi med gjennomsnittlig fullt betalende medlemmer gjennom året. I løpet av året har antall fullt betalende medlemmer sunket, men pr 31. desember har vi fortsatt flere fullt betalende medlemmer enn vi la til grunn i budsjettet for Etter nyttår er antall medlemmer som betaler ordinær kontingent redusert ytterligere. Her en oversikt over antall medlemmer 10. mars 2016: Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Redusertkontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -0,8 % 2,4 % -1,1 % 0,0 % -1,1 % Vi har altså mistet ytterligere 73 medlemmer som betaler ordinær kontingent siden årsskiftet. Budsjettvedtaket for 2016 forutsetter at vi har ordinære medlemmer i snitt. Administrasjonsandel vederlag NJ mottar 10 % av vederlagsinntektene til dekning av administrasjonskostnadene. Administrasjonsandelen er kroner høyere enn budsjettert og kroner høyere enn i Se kommenterer under vederlagsregnskapet. Andre inntekter MBL og NJ inngikk i desember 2014 en avtale som åpner for at organisasjonene kan bruke inntil 25 % prosent av den årlige STUP-kontingenten på organisasjonenes egne prosjekter. For 2015 har vi mottatt kroner til STUP-prosjekter. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Bruttotallene fordeler seg på de enkelte områdene slik sammenlignet med budsjettet for Budsjett 2015 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,61 % Organisasjonsbygging ,82 % Drift lokallag ,48 % Overførte kontingentandeler ,91 % Medlemsservice ,62 % Faglig arbeid ,84 % Sum ,87 % Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,16 % Organisasjonsbygging ,41 % Drift lokallag ,58 % Overførte kontingentandeler ,47 % Medlemsservice ,45 % Faglig arbeid ,31 % Sum ,41 % Lønn, folketrygd, pensjon Lønnskostnadene til NJ drift er 25,2 mill. kroner, kroner høyere enn budsjettert, men uendret fra Vi har nedenfor sammenlignet lønnskostnadene for 2015 mot henholdsvis regnskap 2014 og budsjett for Lønnskostnader Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,10 % Organisasjonsbygging ,82 % Drift lokallag ,39 % Medlemsservice Faglig arbeid ,23 % Sum ,01 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Lønnskostnader 2015 Budsjett 2015 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,09 % Organisasjonsbygging ,51 % Drift lokallag ,21 % Medlemsservice Faglig arbeid ,35 % Sum ,58 % Størst beløpsmessig økning i forhold til budsjett er det for lønnskostnadene til sentral drift og medlemsservice. Sentral drift Lønnskostnadene til sentral drift er kroner høyere enn budsjettert og kroner lavere enn i Økningen sammenlignet med budsjett kan forklares med: Kostnader til lønn fast ansatte som vises i noten ligger på nivå med budsjett. Trekker vi ut sykepengene har vi i realiteten en kostnad som er kroner høyere enn budsjettert. Overskridelsen skyldes ansettelsen av to nye arbeidsrettsjurister fra høsten Kostnader til ekstrahjelp er kroner høyere enn budsjettert. Økningen skyldes bruk av vikar i forbindelse med fødselspermisjon, noe av sykefraværet og for «STUP»-stillingen hvor vi først fra mai fikk på plass en fast ansettelse. Denne stillingen ble budsjettert som lønn fast ansatte fra januar. Vi har økte kostnader til pensjon. Pensjon belastes normalt i august for ett år frem i tid. I forbindelse med ansettelse av sekretariatsleder har vi hatt ekstra pensjonskostnader ved at regnskapet er belastet med pensjonskostnader til ham for atten måneder. På grunn av endring av pensjonsordning omfatter også pensjonskostnaden for leder en lengre periode enn tolv måneder. Medlemsservice Lønnskostnader til STUP prosjekter er belastet med kroner. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør 10,4 mill. kroner. Kostnaden er 2,4 mill. kroner høyere enn budsjett og 2,1 mill. kroner høyere enn i De største endringene sammenlignet med budsjett er Servicetjenester Denne økningen skyldes i hovedsak konsulentarbeid utført av Skykontoret. Skykontoret arbeider med forbedringer av NJs dataløsninger. Kostnader lokaler Gårdeier har i 2015 utført mer service og vedlikehold noe om har medført at vi er belastet for kroner mer i felleskostnader i 2015 sammenlignet med I tillegg er den leien Journalisten er belastet for redusert i Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Inventer og driftsmidler- investeringer Økningen skyldes i blant annet oppgradering av møbler på flere kontorer. Disse kontorene har hatt gamle møbler som det har vært naturlig å skifte ut i forbindelse med nyansettelser. Videre har vi økte kostnader til PC er mv. Leie- og vedlikeholdsavtale programvare Som erstatning for egen IT ansvarlig har vi inngått driftsavtale med Skykontoret. Kostnader til denne driftsavtalen var ikke budsjettert. Andre kostnader Andre kostander har økt pga. annonsekostnader og kostnader til bistand til rekruttering av tre nye medarbeidere. Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør 6,1 mill. kroner, 1,3 mill. kroner lavere enn budsjettert og en økning på 1,5 millioner kroner sammenlignet med Økningen sammenlignet med 2014 skyldes i all hovedsak at det i 2015 var landsmøte og deretter oppstartsseminar for det nye landsstyret. Samtidig ble landsmøtet kroner billigere enn budsjettert. På andre områder har vi brukt mindre enn budsjettert og mindre enn i «Styrkeløftet», NJs konferanse for tillitsvalgte, ble videreført i Kursing av tillitsvalgte og lagsledersamling er samlet her. Samlet et det kostnadsført kroner til «Styrkeløftet». Dette er kroner lavere enn budsjettert. Besparelsen skyldes at vi hadde færre deltakere enn budsjettert. Kostnader til øvrige kurs er kroner, kroner lavere enn budsjettert. I løpet året arrangerte vi, i tillegg til styrkeløftet, følgende kurs sentralt: 1 arbeidsmiljøkurs 1 NRKJ grunnkurs 2 NRKJ videregående kurs Styrerepresentantkurs Konfliktløsningskurs Lokalforhandlingskurs Kostnader til internasjonalt samarbeid er lavere enn budsjettert og lavere enn i Kostnader til NJs konsernlag er kroner lavere enn budsjettert. Kostnadsreduksjonen skyldes lavere kostnader til klubblederkonferansene i NJA, NJS og NJP samt lavere kostnader til styrearbeid i NJS. Drift lokallag Kostnadene til lokallag er på 3,5 millioner kroner. Kostnaden er kroner høyere enn i 2014 og kroner lavere enn budsjettert. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 Overførte kontingentandeler Kostnader til overførte kontingentandeler utgjør 4,5 mill. kroner. Kostnaden er på nivå med budsjett og 4 mill. kroner lavere enn Reduksjonen sammenlignet med 2014 skyldes redusert overføring til Journalisten. Den høye kostnaden i 2014 skyldes at NJ overførte et ekstra tilskudd til Journalisten på 4 mill. kroner. Medlemsservice Kostnader til medlemsservice utgjør 3 mill. kroner. Kostnadene er kroner høyere budsjettert, og kroner høyere enn Hovedårsaken til kostnadsøkningen er kostnader knyttet til de nye inntektene overført fra STUP. Vi har, som nevnt over, mottatt inntekter på kroner. Av dette går kroner (88 %) til direkte kostnader. De resterende inntektene går til å dekke administrasjonskostnader. De direkte kostnadene omfatter kostnader til forskning, kurs og andre prosjekter. Kostnadene til hefter, hjemmesider og annen info virksomhet utgjør kroner, det er kroner lavere enn budsjettert, men kroner lavere enn i Faglig arbeid Kostnader til faglig arbeid utgjør kroner. Kostnaden er kroner lavere enn budsjettert, og kroner lavere enn Kostnadsreduksjonen fra 2014 til 2015 skyldes at det i 2014 var hovedoppgjør for MBL og NRK oppgjørene. Dette slår ut både på kostnadsnivået på forhandlingene og på antall tariffkonferanser. I 2015 ble det ikke gjennomført tariffkonferanser for MBL. Faglig assistanse omfatter faglig assistanse klubber, konsern, Frilansjournalistene, studenter, enkeltmedlemmer, pensjon og kampanje for lokale lønnsforhandlinger. Samlet er kostnadene kroner lavere enn budsjettert og kroner lavere enn i Det er lavere kostnader på alle områder unntatt ekstern assistanse pensjon. Driftsregnskap for Journalisten Siden Journalisten 1, januar 2015 gikk inn som en avdeling i Norsk Journalistlag sendes også Journalistens driftsregnskap til landsstyret. et ble behandlet av styret i avdelingen 1. mars Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med budsjett. et tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel-, digitalt- og privatkopierings vederlag er 90 prosent av mottatte vederlagsinntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. For 2015 har vi et overskudd på vederlagsregnskapet på 5 mill. kroner, ca. 5,1 mill. kroner bedre enn budsjettert underskudd. Forbedringen skyldes først og fremst høyere inntekter, men også lavere kostnader bidrar til det gode resultatet. Vederlagsinntektene Samlet ligger brutto vederlagsinntektene 5,2 mill. kroner høyere enn budsjett. Totalt mottok vi i 2015 vederlagsinntekter på 17,5 mill. kroner sammenlignet med budsjetterte vederlagsinntekter på 12,3 mill. kroner. Kabelvederlagsinntektene for 2015 utgjør 6,9 millioner kroner, 4,9 mill. kroner høyere enn budsjettert. Vi har fått etterbetalt kabelvederlag for videresendingssektoren for 2011,2012 og 2013 i tillegg har vi fått et større beløp i tilleggsvederlag for Privatkopieringsvederlaget er kroner, kroner bedre enn budsjettert. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Resultat 2015 Resultat for 2015 sammenlignet med Landsmøtets rammevedtak fra Forvaltningen av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak 2015 Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend inkl. kritikerstipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige Tilbakeført reisestipend /arb.g.avg reisestipend Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag Institutt for Journalistikk Bidraget til IJ skal ligge på rundt 3 millioner kroner. For 2015 har vi overført 3,0 mill. kroner. IJ kurs for frilansere Samlet for 2015 er det budsjettert og brukt kroner på IJ kurs for frilansere ( kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra vederlag fra digital kopiering). Reisestøtte NJ har for 2015 bevilget kroner fra kopi- og kabelvederlag til reisestøtte til konferanser og i tillegg ytterligere kroner, fra vederlag fra digital kopiering, til reisestøtte til frilanseres deltakelse på konferanser. Totalt er det bevilget kroner Kostnaden er kroner, kroner fra kopi- og kabelvederlag direkte som er tatt med spesifikasjonen over, og i tillegg kroner, fra digital kopieringsmidler. Lavere kostnader enn bevilget skyldes at ikke alle som har fått reisestøtte har levert reiseregning og fått refundert kostnadene. Kostnaden er lavere enn LMs rammevedtak til tross for at bevilget beløp er vesentlig høyere. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 IJ kurs for arbeidsledige Landsstyret vedtok en kurspott til IJ kurs for arbeidsledige på kroner for Av den samlede rammen er kroner brukt. Privatkopieringsvederlag I 2015 utbetalte vi privatkopieringsvederlag for 2014 til rettighetshaverne. Siden 2010 har vi mottatt privatkopieringsvederlag fra utlandet. I 2010 mottok vi et større beløp for årene fra utlandet. Samlet har vi i perioden 2010 til 2015 mottatt kroner. Landsstyret vedtok i februar 2011 at dette vederlaget skal gå til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Landsstyret vedtok videre at utbetalingen av det oppsamlede vederlaget for skulle fordeles over to år og Vi kom ført i gang med utbetaling av et par stipend i 2013 og I år har vi utbetalt flere stipend og brukt til sammen vel kroner. Totalt er nå beløpet avsatt til utdeling til stipend redusert til kroner. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kroner. I tråd med landsmøtets vedtak vedtok LS å overføre 5 mill. kroner fra NJs konfliktfond til NJs egenkapital. Det betyr at konfliktfondet i 2015 er økt med kroner Konfliktfondet utgjør pr. 31. desember , 1 mill. kroner. NJ har et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. Tar vi hensyn til merverdien i Konfliktfondets verdipapirer pr 31. desember 2015, kroner, har Konfliktfondet en kapital på 84 mill. kroner pr 31. desember Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til 2015: Konfliktfondet pr 31. desember (tall i hele tusen) Forslag til vedtak Landsstyret godkjenner NJs regnskap og årsberetning for Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske retningslinjer Landsmøtets vedtak om kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 Økonomiske retningslinjer Vedtatt på NJs landsmøte mars 2015 I. Økonomiske hovedmål for NJ Inngangen til denne landsmøteperioden er preget av omfattende nedbemanning i mediebransjen, og det er lite trolig at bunnen er nådd. Antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag var ved siste årsskifte 6863, nesten 900 færre enn i toppåret Det er de yrkesaktive som i all vesentlig grad finansierer driften av NJ, og målt i forhold til dagens kontingentnivå, representerer dette en årlig inntektsreduksjon på om lag 5,9 millioner kroner. Det avtroppende landsstyret har i sitt økonomiske arbeid hatt som mål å sikre en bærekraftig drift både i NJ og Journalisten. Papirutgaven av Journalisten er lagt ned, og det er gjennomført nedbemanninger både i Journalisten og i NJs sekretariat. I tillegg er det gjennomført en rekke andre sparetiltak, i vesentlig grad knyttet til driften av sekretariatet. Journalisten.no ble fra årsskiftet slått sammen med og etablert som en egen forretningsmessig avdeling i NJs sekretariat. Landsstyret har bevilget knapt fire millioner kroner til driften av journalisten.no i 2015 på nivå med tidligere års overføringer. Journalisten har også budsjettert med salg av annonser. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget for annonseinntektene. Landsstyret har i det vedtatte driftsbudsjettet for 2015 tatt høyde for at antallet yrkesaktive medlemmer vil synke til 6650 på årsbasis. Vi kan altså miste 200 yrkesaktive helårsmedlemmer til i 2015 uten at budsjettforutsetningen for inneværende år ryker. Og tilsvarende er det i de økonomiske prognosene for 2016 tatt høyde for et ytterligere fall på 150 yrkesaktive medlemmer til 6500 på årsbasis. Dersom disse forutsetningene holder, vil NJs drift gi et overskudd i kommende landsmøteperiode. Dersom fallet blir større eller kommer raskere, er det sannsynlig at det blir et driftsunderskudd i kommende periode. Dette må i så fall dekkes av NJs egenkapital. Selv om NJ i 2014 brukte rundt fire millioner kroner ekstra på omstillingen av Journalisten, har NJ fortsatt en tilfredsstillende egenkapital ved inngangen til denne landsmøteperioden - og den burde være stor nok til å møte eventuelle underskudd dersom medlemsfallet blir større enn forutsatt. Hovedmål Landsmøtet tar til etterretning at budsjettet for 2015 og prognosene for budsjettet fortsatt gir rom for et høyt aktivitetsnivå, herunder oppfølging av tiltaksplanen, løpende bistand og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte og stor eller i hvert fall tilfredsstillende aktivitet i lagene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 Et medlemsfall ut over det landsstyret har forutsatt med et tilsvarende inntektsfall, vil normalt kreve en løpende tilpasning av staben og organisasjonens aktivitet. Samtidig er det behov for strategiske satsninger og nødvendige investeringer som det neppe er rom for innenfor rammene av dagens driftsbudsjett. Landsmøtet ber derfor landsstyret om å vie disse områdene spesiell oppmerksomhet: En stor og langvarig nedbemanning skaper et økende gap mellom et omfattende behov for bistand og rådgivning på et høyt faglig nivå og organisasjonens økonomiske evne til å imøtekomme dette behovet. Aldersgjennomsnittet i NJs stab er høyt. Det kan være nødvendig å rekruttere nye medarbeidere før noen går av for aldersgrensen eller slutter av andre årsaker. Det er spesielt viktig å ivareta NJs forhandlingskompetanse. Oppgradering og modernisering av NJs dataverktøy. Større satsing på verving av nye medlemmer, herunder mulig prosjekt med ekstern bistand. Følge utviklingen av Journalistens annonseinntekter spesielt nøye, herunder utrede og eventuelt iverksette alternativ finansiering av og organisasjonsform for publikasjonen. Landsmøtet forutsetter at landsstyret foretar en løpende tilpasning av driften til inntektsgrunnlaget samtidig som dette balanseres mot intensjonene i punktene ovenfor. Landsstyret må være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå med vekt på tiltak som har klar medlemsnytte og bidrar til dyktiggjøring av tillitsvalgte. Det skal legges til rette for journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Og det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Dersom den økonomiske situasjonen krever reduksjon i lagenes aktivitet, mener landsmøtet at det er spesielt viktig å ivareta fagpolitisk aktivitet. Kollektive vederlagsmidler Landsstyret vedtar det årlige vederlagsbudsjettet med utgangspunkt i landsmøtets veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. II. Bruk av konfliktfondet For å sikre at Norsk Journalistlag har et tilfredsstillende handlingsrom til å bistå medlemmene i nedbemanningssituasjoner, og for å kunne lønne en ekstra Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 tarifforhandler i NJs stab i en overgangsperiode, gir landsmøtet landsstyret fullmakt til å overføre inntil fem millioner kroner fra konfliktfondet til NJs egenkapital i kommende landsmøteperiode. III. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer 1) Utsikter og ramme I løpet av 2013 ble det enighet mellom om fordelingen av vederlaget for digital kopiering i skolesektoren i Kopinor. NJs andel økte gjennom forhandlingene, noe som kompenserte for fallet i vederlag for papirkopiering. Det hersker likevel usikkerhet om hvor store de årlige vederlagsinntektene blir i kommende landsmøteperiode. Dette skyldes i vesentlig grad at forholdet mellom rettighetshaverne og Norwaco på den ene siden og de største kabelselskapene på den andre, har vært preget av konflikt på en rekke områder siden sommeren Det er nå inngått forlik mellom partene, men det er uklart hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for NJ. Landsmøtet legger likevel til grunn at kostnadssiden i vederlagsbudsjettet kan ligge på omtrent samme nivå som i 2015-budsjettet, og åpner samtidig for at det kan brukes av vederlagfondets egenkapital for å opprettholde nivået. Landsstyrets har besluttet å dekke hele kontingenten til Norsk Presseforbund over vederlagsbudsjettet, samtidig som det åpnes for å bruke inntil en tredel av bibliotekvederlaget i Pressens Faglitteraturfond til kollektive formål for å fremme kvalitetsjournalistikk og pressens etiske regelverk. I budsjettet for 2015 er det lagt til grunn at dette vil øke inntektene/redusere utgiftene over vederlagsbudsjettet med kroner. Landsmøtet støtter vedtaket. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen vel 12 millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dette forutsetter at konflikten mellom Norwaco og kabelselskapene blir løst uten større endringer i vederlagenes størrelse. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt tre millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16

17 4) Reisestipend I 2015 og 2016 skal minst én million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. Beløpet kan økes dersom arbeidsløsheten blant journalister øker i perioden. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet journalistpriser og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis NJ eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. IV. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1.6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. E. Landsstyret fastsetter en tilleggskontingent for - pensjonister og servicemedlemmer som mottar nasjonalt pressekort - medlemmer som mottar internasjonalt pressekort. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 17