Regnskap for Norsk Journalistlag

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Arbeidsutvalget, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue Dato: Oslo, 28. mars 2011 Saksnummer: Regnskap for Norsk Journalistlag Overskudd også i 2010 NJs driftsregnskap for 2010 viser et overskudd på 1,86 mill kr selv om det i revidert budsjett ble det lagt til grunn et underskudd på 1,35 millioner kroner, noe som gir en resultatforbedring på hele 3,2 millioner kroner. Hele innsparingen skyldes at kostnadene er lavere enn budsjettert. Innsparingene kommer på samtlige områder: Lønn, folketrygd, pensjon Sentral drift Organisasjonsbygging Drift lokallag Overførte kontingent andeler Medlemsservice Faglig arbeid Innsparingene skyldes at vi planlegger og budsjetterer med en større aktivitet enn vi er i stand til å gjennomføre og at bevilgningene til enkelte tiltak var relativt raust tilgodesett. Det er også svært tilfredsstillende at konfliktfondet også i 2010 har økt med nærmere tre millioner. Nærmere om regnskapet Regnskap budsjett Det framlagte regnskapet er i tråd med tidligere praksis vurdert opp mot revidert budsjett.

2 Dokumenter Regnskapet presenteres i tre sett papirer: Årsrapport for 2010, Driftsregnskapet for 2010 og Vederlagsregnskapet for Årsrapport for 2010 er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av Landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter. I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med tilsvarende i Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for 2010 viser hvordan NJ er drevet økonomisk i 2010, sammenlignet med revidert budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål september Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Vederlagsregnskap for 2010 viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med revidert budsjett for vederlagsmidlene. Regnskap for NJ drift Hovedtallene Inntektene og netto finansinntekter er på nivå med revidert budsjett, mens kostnadene er hele 3,1 mill lavere enn i revidert budsjett. Vi endte opp med et årsoverskudd på kroner, mot et budsjettert underskudd på kroner. Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for 2010 med revidert budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Sammenligning 2010 med budsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Sammenligning Regnskap med fjorårstall Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsoverskudd (underskudd -09) % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning med tidligere års regnskap Regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsoverskudd/ underskudd (-) Netto finansinntekter Årsoverskudd I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 39 prosent, mens kostnadene har økt med 35 prosent. Inntektsveksten de siste årene kan særlig forklares med at kontingentnivået nå reguleres i takt med lønnsutviklingen. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 2003, 2005, 2007 og 2009 normalt er en del dyrere enn mellomårene. Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet og i vederlagsregnskapet er i samsvar med tallene i det reviderte budsjett for Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse vedtok at det ikke skulle overføres kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse for 2009 eller Tilsvarende vedtak er gjort for Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er på nivå med revidert budsjett og på nivå med Antall medlemmer er redusert med 29 fra pr 31. desember 2009 til pr 31. desember Som tatt opp i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2010 er veksten i kontingentinntekten redusert. Utviklingen i kontingenten fra 2004 frem til i dag: År Regnskap/ Budsjett Beløp Vekst 2004 Regnskap 30,3 mill 0,9 mill 2005 Regnskap 32,6 mill 2,3 mill 2006 Regnskap 35,2 mill 2,6 mill 2007 Regnskap 37,8 mill 2,6 mill 2008 Regnskap 40,3 mill 2,5 mill 2009 Regnskap 41,7 mill 1,4 mill 2010 Regnskap 41,7 mill 0 mill 2011 Budsjett 42,7 mill 1,0 mill Som orientert om i budsjettnotatet er det nedgangen i medlemmer som betaler vanlig kontingent som er grunn til bekymring, ikke den totale nedgangen i medlemsmassen. Vi har sammenlignet medlemstall pr 31. desember 2010 mot tilsvarende tall pr 31. desember Vi har i løpet av 2010 hatt en nedgang i antall medlemmer som betaler vanlig kontingent på 112 personer, ca 1,5 prosent. Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -0,3 % 8,5 % 10,1 % -7,5 % -1,5 % Det er viktig å følge utviklingen i medlemsmassen. Medlemssituasjonene pr 28. mars: Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % 0,7 % 16,2 % 0,8 % 0,7 % -0,5 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Medlemstellingen pr 28. mars viser en medlemsøkning fra nyttår og denne skyldes studentmedlemmer, mens trenden med reduksjon i de som betaler vanlig kontingent fortsetter. Vederlagsinntektene NJ drifts 10 % andel av vederlagsinntekter har økt som følge av økte vederlagsinntekter, jfr kommentarer nedenfor under vederlagsregnskapet. Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Bruttotallene fordeler seg på de enkelte områdene slik sammenlignet med revidert budsjett for 2010: Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,69 % Organisasjonsbygging ,66 % Drift lokallag ,85 % Overførte kontingentandeler ,79 % Medlemsservice ,14 % Faglig arbeid ,97 % Sum ,71 % Mens en sammenligning mot regnskapstall for 2009 gir følgende oversikt: Regnskap 2010 Regnskap 2009 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,81 % Organisasjonsbygging ,89 % Drift lokallag ,20 % Overførte kontingentandeler ,84 % Medlemsservice ,80 % Faglig arbeid ,48 % Sum ,21 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Lønn, folketrygd, pensjon Lønnskostnadene til NJ drift er kr 20,9 mill kr mindre enn budsjettert og kr mer enn i Vi har nedenfor sammenlignet lønnskostnadene for 2010 mot henholdsvis regnskap 2009 og budsjett for Revidert Lønnskostnader Regnskap 2010 budsjett 2010 Avvik Sentral drift Organisasjonsbygging Drift lokallag Medlemsservice Faglig arbeid Sum Lønnskostnader Regnskap 2010 Regnskap 2009 Avvik Sentral drift Organisasjonsbygging Drift lokallag Faglig arbeid Sum Lavere lønnskostnader sammenlignet med revidert budsjettert skyldes hovedsakelig organisasjonsbygging. Frikjøp, kr, knyttet til organisasjonsutvalget ble utsatt til januar/februar Videre er prosjekt diverse frikjøp kr lavere enn budsjettert, det skyldes hovedsakelig at frikjøp som ble bevilget og avsatt i regnskapet for 2009 viste seg og ikke ble brukt og derfor er tilbakeført. Til slutt er budsjettert frikjøp på konsern kr høyere enn det ble brukt. Noe av dette avviket skyldes en usikkerhet om frikjøp skulle belastes prosjekt diverse frikjøp eller konsern. Sammenligner vi med regnskapet for 2009 er det på sentral drift og på faglig arbeid kostnadsøkningen er størst. Netto kostnader til lønn fast ansatte er økt med kr fra 2009 til 2010, at denne økningen ikke er høyere skyldes at netto lønn til fast ansatte inkluderer refunderte sykepenger. Sykepengene er økt mer kr fra 2009 til I tillegg valgte vi, på, grunn av at NJ ville få et overskudd for 2010, å dekke en høyere del av pensjonskostnaden over driftsregnskapet for 2010 slik at en mindre del enn Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 tidligere forutsatt ble belastet pensjonspremiefondet. Vi orienterte LS om dette i desember. Samlet ligger kostnaden til pensjon over budsjett I forbindelse med forhandlinger NRK har vi i kr høyere kostnader enn i Det skyldes økte kostnader til frikjøp til informasjonsarbeid og økte kostnader til møtegodtgjørelse og ulempetillegg. Informasjonsarbeidet i MBL oppgjøret ble utført av fast ansatte i NJ, og er belastet sentral drift, mens informasjonsarbeidet i NRK oppgjøret ble dekket av frikjøp, og er derfor belastet faglig arbeid. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør kr 8,9 mill. Kostnaden er 0,4 mill lavere enn budsjett og 0,7 mill lavere enn i Kostnadene til inventar og driftsmidler investeringer er lavere enn budsjettert. Reduksjonen skyldes at det planlagte arbeidet med å få på plass e-faktura ikke ble igangsatt før i Det var satt av til denne utviklingen. Videre er annen investering i datautstyr blitt lavere enn budsjettert. Kontorkostnad, trykksak og faglitteratur er kr lavere enn budsjettert og kr lavere enn i Reduksjonen er på kontorrekvisita og faglitteratur. Tap på krav er kr lavere enn budsjettert, men kostnaden er på nivå med 2008 og Vi har de siste årene hatt en tettere oppfølging av medlemsfordringen og tapet kan se ut til å ha stabilisert seg. Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør kr 5,0 mill. En reduksjon på kr 0,9 mill sammenlignet med revidert budsjettert og en reduksjon på 2,9 mill kr sammenlignet med Kostnader til kurs er kr lavere enn budsjettert og kr lavere enn i Tar vi hensyn til at ekstraordinære kurs for frilansere i frilanskalkulatoren, som ble flyttet til vederlagsmidler, er kostnaden kr lavere enn i I løpet året arrangerte vi følgende kurs sentralt: 2 faglige grunnkurs 2 forhandlingskurs 2 frilanskurs (ett på drift og ett på vederlag) 1 økonomikurs 1 NRKJ grunnkurs 1 NRKJ videregående kurs 1 lokalkassererkurs Reduserte kostnader sammenlignet med budsjett skyldes lavere deltakelse på de kursene vi arrangerte, i tillegg holdt vi i 2010 økonomikurset i NJs lokaler slik at dette kruset ble ca billigere enn budsjettert. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Kostnader til internasjonalt arbeid er kr lavere enn budsjettert, kr av dette skyldes lavere kontingent til IFJ og EFJ. Kontingenten er redusert både pga. lavere eurokurs og lavere antall medlemmer Videre er budsjetterte kostnader til mellomledere, kr , tiltak tillitsvalgte, kr , og landsmøteforberedelser, kr , ikke benyttet i Kostnadene til NJs konsernlag er kr lavere enn budsjettert, og kr høyere enn i 2009, se kommentaren over om lønn. Reduksjonen sammenlignet med 2009 skyldes at vi i 2009 arrangerte et landsmøte på kr 2,3 mill og et landsstyreseminar til 0,3 mill. Videre er kurs 0,5 mill lavere i 2010 enn i 2009, mens konsern er vel 0,4 mill høyere i 2010 enn i Drift lokallag Kostnadene til drift lokallag utgjør 2,0 mill kr. En reduksjon på kr sammenlignet med revidert budsjettert., og kr lavere enn Bevilget tilskudd til lokallag er lavere enn 2009, men høyere enn budsjettert for Tilbakeførte ubenyttede midler i 2010 er høyere enn både i 2009 og budsjettert: regnskap 2010 budsjett 2010 regnskap 2009 Tilskudd til: vedtektspålagte oppgaver aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum driftstilskudd til lokallag Tilbakeført ubenyttet tilskudd vedtektspålagte oppgaver aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum tilbakeført driftstilskudd til lokallag Netto tilskudd til lokallag Andre kostnader: frikjøp, org.sekretærer, tilskudd til seniorklubben Sum drift lokallag Overførte kontingentandeler Kostnadene til overførte kontingentandel utgjør 4,1 mill kr. En reduksjon på kr sammenlignet med revidert budsjettert., og kr høyere enn Reduksjonen i kostnaden skyldes at Journalisten gikk med overskudd i 2010 og at NJ derfor kun har betalt ordinær abonnement til Journalisten og ingen del av garantien. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 Medlemsservice Kostnader til medlemsservice utgjør 2,6 mill kr. En reduksjon på kr sammenlignet med revidert budsjettert, og kr høyere enn Kostnader til medlemsservice enkeltmedlemmer er lavere enn budsjettert. Dette skyldes lavere kostnader til ekstern juridisk bistand. For 2010 budsjetterte vi med høye kostnader til juridisk bistand, kr , mens faktiske kostnader utgjorde I tillegg har vi fått refundert saksomkostninger, på til sammen , i to rettssaker NJ vant i NJ har ikke fått prioritert informasjonsarbeidet slik det var planlagt i revidert budsjett for 2010: Kostnadene til hefter er kr lavere enn budsjettert og kostnader til hjemmesider er lavere enn budsjettert og kostnader til annen infovirksomhet er kr lavere enn budsjettert. Faglig arbeid Kostnader til faglig arbeid utgjør kr. Kostnaden er lavere enn budsjettert, og kr høyere enn Kostnadsøkningen fra 2009 til 2010 skyldes at det i 2010 var hovedoppgjør for MBL og NRK oppgjørene. Dette slår ut både på kostnadsnivået på forhandlingene og på antall tariffkonferanser. I 2010 ble det gjennomført tariffkonferanser både for NRK og MBL, i 2009 ble det ikke gjennomført tariffkonferanser for MBL. Årsaken til kostnadsreduksjonen sammenlignet med revidert budsjett er lavere kostnader til forhandlinger, en reduksjon på kr , og lavere kostnader til faglig assistanse, reduksjon på kr Kostnadene til forhandlingene i TV2 ble kr lavere enn budsjettert. Det skyldes at forhandlingene ble gjennomført i Oslo, at de ble gjennomført på en dag, at det var færre enn normalt som reiste fra Bergen, færre forberedende møter og at det ikke ble tatt ut møtegodtgjørelse. Det ble i 2010 brudd i forhandlingene i MBL oppgjøret. Kostnadene etter bruddet ble, i tråd med vedtak i landsstyret, belastet Konfliktfondet. Faglig assistanse omfatter faglig assistanse klubber, konsern, Frilansjournalistene, studenter og enkeltmedlemmer. Alle postene er lavere enn budsjettert. De største avvikene har vi på kostnader til faglig assistanse lokallag, som er kr lavere enn budsjettert og faglig assistanse enkeltmedlemmer, som er kr lavere enn budsjettert. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med revidert budsjett. Regnskapet tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel-, digitalt- og privatkopierings vederlag er 90 prosent av mottatte vederlags-inntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. For 2010 har vi et underskudd på vederlagsregnskapet på kr, ca 2,0 mill kr bedre enn budsjettert underskudd på 2,5 mill kr. Forbedringen skyldes både høyere inntekter og lavere kostnader sammenlignet med revidert budsjett. Vederlagsinntektene Både kopi- og kabelvederlagsinntektene for 2010 er høyere enn budsjettert. Vi reduserte i revidert budsjett anslaget for kopivederlagsinntektene fra 8,25 mill kr til 7,7 mill kr. Til slutt endte inntekten på 8,1 mill. Kabelvederlagsinntektene for 2010 endte på 2,8 mill kr, vel kr høyere enn budsjettert. I 2010 har vi mottatt privatkopieringsvederlag for 2008 og I tillegg har vi for første gang mottatt privatkopieringsvederlag fra utlandet. Vi mottok total kr kr i privatkopieringsvederlag fra utlandet, av dette er kr tilbakeføring av avsatte, men ikke fordelte midler fra utenlandske rettighetshaverorganisasjoner i årene Resten, kr , er vederlag for privatkopiering av norske programmer i andre land. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Resultat 2010 Resultat for 2010 sammenlignet med Landsmøtets rammevedtak fra Forvaltningen av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak Regnskap 2010 Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend inkl. kritikerstipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige og andre tiltak Tilbakeført reisestipend /arb.g.avg reisestipend Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag IJ kurs for frilansere Samlet for 2010 var det budsjettert med kr i IJ kurs for frilansere ( kr fra kopi- og kabelvederlag 2010, kr i ubenyttet beløp fra 2009 og kr fra vederlag fra digital kopiering). Totalt fikk frilanserne IJ kurs for kr. Beløpet er i regnskapet fordelt på kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra vederlag fra digital kopiering. Pga at vederlaget fra digital kopiering er vesentlig redusert, og denne delen av vederlagsregnskapet gir ett underskudd på , er i realiteten all kursvirksomhet for frilansere finansiert fra kopi- og kabelvederlag. Landsmøtets vedtak for IJ kurs for frilansere er m.a.o. oppfylt med større margin enn det som fremgår av oppstillingen over. Sammenlignet med budsjettert beløp for 2010 utgjør ubrukt kursbevilgning til IJ kurs pr 31. desember 2010 er kr. Ubrukt kursbevilgning overføres i tråd med vedtak i AU til IJ kurs for frilansere i Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 Reisestipend Kostnadene til reisestipend er lavere enn de 1,85 mill kr i LMs rammevedtak. Dette ble behandlet av LS i desember 2009 og LS vedtok at reisestipendene skulle være 20 % av de budsjetterte kopi- og kabelvederlagsinntektene for 2010 selv om det medførte at utdelte reisestipend ble lavere enn 1,85 mill. Reisestøtte Reisestøtte er lavere enn LMs rammevedtak. Det skyldes at ikke alle som har fått reisestøtte har levert reiseregning og fått refundert kostnadene. Samtidig har NJ gitt reisestøtte, kr , fra digital kopieringsmidler slik at samlet utbetalt reisestøtte overstiger rammevedtaket. IJ kurs for arbeidsledige Landsstyret vedtok å øke kurspotten til IJ kurs for arbeidsledige til kr kr for I tillegg ble det satt av kr til andre tiltak for arbeidsledige. Av den samlede rammen på kr er kr brukt i Tilbakeført reisestipend Netto er det tilbakeført reisestipend på kr. Beløpet fremkommer som tilbakeført reisestipend redusert for arbeidsgiveravgift av reisestipend innberettet som skattepliktig stipend. Tilbakeføringen av reisestipend skyldes at de som har reist ikke har levert rapport og regnskap over bruk av pengene. Andre kostnader Vi har hatt en økning i andre kostnader fra 2009 til 2010 på kr. I 2010 har vi blant annet økte kostnader til NP og deres 100 års jubileum. Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kr. Konfliktfondet utgjør pr. 31. desember kr. NJ har fortsatt et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. Som nevnt tidligere, under faglig arbeid, ble det i forbindelse med brudd i MBL forhandlingene våren 2010 vedtatt å åpne Konfliktfondet. Samlet ble Konfliktfondet belastet med kostnader på kr til en ekstra runde med tariffkonferanser, LS møter og andre streikeforberedelser. Konfliktfondets bokførte egenkapital er dermed høyere enn før streiken i Tar vi hensyn til merverdien i Konfliktfondets verdipapirer pr 31. desember 2010, kr , har Konfliktfondet en kapital på 67,69 mill pr 31. desember Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til 2010: Konfliktfondet pr 31. desember Forslag til vedtak AU foreslår at overskuddet på NJ drift overføres til annen egenkapital, overskuddet på konfliktfondet tilføres konfliktfondet og at underskuddet på vederlagsfondet dekkes ved overføring fra vederlagsfondet. AU anbefaler LS å vedta NJs regnskap og årsberetning for Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål Landsmøtets vedtak om kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 Økonomiske rammebetingelser for NJ Økonomiske hovedmål for Norsk Journalistlag Inngangen til kommende landsmøteperiode preges økonomisk tilbakeslag for de fleste medier. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor omfattende og langvarig krisen blir. Samtidig foregår det langsiktige strukturelle endringer i bransjen. Både krisen og de strukturelle endringene krever hver for seg sterkt engasjement fra NJs side. Og i kombinasjon kan de sette lagets medlemmer og tillitsvalgte overfor de største utfordringene i lagets historie. Ved inngangen til denne landsmøteperioden er NJ økonomiske situasjon god. I tillegg til et driftsbudsjett som gir betydelig rom for aktivitet, representerer egenkapitalen en solid buffer. Det samme gjelder vederlagsfondet og konfliktfondet. Det er usikkerhet knyttet til medlemsutviklingen og kontingentinntektene. I tillegg vil vederlagsinntektene fra Kopinor synke som følge av langt færre papirkopier i statsadministrasjonen og Forsvaret. NJ har et sterkt økonomisk engasjement i Journalisten og Institutt for Journalistikk. Begge kan stå overfor ekstraordinære økonomiske utfordringer i kommende periode. Hovedmål NJs må i kommende periode prioritere kampen for arbeidsplassene og mot angrep på medlemmenes eksisterende faglige, økonomiske og sosiale rettigheter. Det må samtidig settes av midler til å kunne møte en ekstraordinær situasjon med større arbeidsløshet blant medlemmene. NJs sekretariat NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - skolering av tillitsvalgte - tilfredsstillende informasjonsarbeid Økt rådgiving og bistand bør primært søkes løst gjennom omdisponering innefor eksisterende stab og budsjett. Samtidig har landsstyret fullmakt til å bruke ekstra midler for å sikre nødvendige tiltak og bemanning for eksempel ved bruk av frikjøpte tillitsvalgte, eksterne rådgivere, prosjektstillinger og lignende dersom - antall saker og berørte medlemmer øker betydelig i omfang - medieeierne tar i bruk oppsigelser og andre ufrivillige løsninger - det er behov for å reise et større antall saker for retten - det er behov for ekstraordinær oppfølging av arbeidsløse medlemmer Nye, større satsingsområder skal ikke etableres dersom de svekker NJs evne til å ivareta lagets hovedmål i perioden. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lag og konferanser på omtrent samme nivå som i foregående landsmøteperiode. Styrking av konsernlagene er fortsatt et hovedsatsingsområde. Journalisten og Institutt for Journalistikk Den økonomiske planleggingen og lagets disposisjoner må ta hensyn til at NJ skal være i stand til å utøve et langsiktig og godt eierskap i Journalisten og IJ. Vederlagsmidler Landsstyret må i kommende periode drøfte hvordan laget skal tilpasse seg et sannsynlig inntektsfall i de tradisjonelle vederlagsområdene, og mulige tiltak for å øke inntektene fra andre kilder. En nedbygging av vederlagsfondet må ses i lys av både sviktende inntekter og mulig behov for å iverksette ekstraordinære tiltak i perioden. For å sikre at landsstyret har tilstrekkelig handlefrihet i perioden, er landsmøtets vedtak om fordelingen av de kollektive vederlagsmidlene retningsgivende, men ikke bindende. Dette gjelder for eksempel reisestipendene, som kan reduseres i antall eller fjernes midlertidig. Større avvik i forhold til landsmøtets retningslinjer skal rapporteres og evalueres av neste landsmøte. 2. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ ) Ramme Landsmøtet legger til grunn at kopi- og kabelvederlagsinntektene vil gå ned i forhold til de siste års regnskap som følge av lavere kopikopiering i staten og reduserte overskudd fra Mediebedriftenes klareringstjeneste til NJs frilansere. NJs årlige vederlagsinntekter vil bli på anslagsvis 9,2 millioner kroner. Av dette skal NJ beregne seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Det innebærer at det vil være igjen i underkant av 8,3 millioner kroner til fordeling. Dagens vederlagsfond er så stort at det bør bygges videre ned. Omfanget og takten i nedbyggingen må behandles av landsstyret i kommende periode. Lavere inntektsnivå og ekstraordinære behov i forbindelse med den inneværende økonomiske krisen må være sentrale premisser for denne behandlingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt 2,8-3,0 millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. Tiltakene skal i særlig grad rettes mot journalister i mindre redaksjoner. Det tas samtidig høyde for at en mulig omstilling av IJ kan endre disse forutsetningene. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. Fordelingen mellom lokale tiltak og journalistfaglige konferanser bestemmes av landsstyret i tråd med landsmøtets målformuleringer. 4) Reisestipend Normalt bør 20 prosent av de budsjetterte vederlagsinntektene 1,85 millioner kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av kroner til kurs for arbeidsledige. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis laget eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. Vedtak: Forslaget enstemmig vedtatt. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16

17 NORSK JOURNALISTLAG ÅRSBERETNING FOR 2010 Norsk Journalistlag (NJ) er en fagforening for norske journalister. Organisasjonen holder til i lokaler i Torggata 5, i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet anses tilfredsstillende. Det totale sykefraværet i NJ har i 2010 vært på 318 dager, 5,2 % I tillegg kommer 19 dagers fravær ved barn sykdom. En person har vært helt eller delvis sykmeldt i en periode på elleve måneder og har i 2011 blitt uførepensjonist. I tillegg har ytterligere to ansatte hatt lengre sykefravær. Det har ikke vært skader og ulykker hvor organisasjonens ansatte har vært involvert. Det har ikke vært nødvendig å iverksette tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. NJ har et AMU i funksjon. Landsstyret består av åtte kvinner og syv menn og arbeidsutvalget består av to kvinner og to menn. NJ har 25 ansatte inkludert leder og nestleder; femten kvinner og ti menn. NJs virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Det er således ikke iverksatt tiltak på dette området. Styret mener at det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter gir et rettvisende bilde over utviklingen og resultat av organisasjonenes virksomhet og dens stilling. Kontingentinntektene er i 2010 er på nivå med 2009, kr 41,7 mill. Antall medlemmer ved utgangen av 2010 er lavere enn antall medlemmer ved utgangen av Kontingentinntektene er uendret på grunn av økning i kontingenten fra det enkelte medlem. NJ drift har i 2010 hatt et overskudd på kr Overskuddet på NJ drift overføres til annen egenkapital. Konfliktfondet har hatt et overskudd på kr 2,8 mill i 2010, overskuddet tillegges fondet som økes fra kr 62,6 mill til kr 65,4 mill. Vederlagsfondet utgjør pr. 31. desember 2010 kr 13,9 mill sammenlignet med kr 14,4 mill året før. Totalkapitalen er ved utgangen av året kr 103 mill, sammenlignet med kr 99 mill året før. Årets overskudd er kr og følgende overføringer foreslås: Overført til annen egenkapital kr Overført til Konfliktfondet Overført fra Vederlagsfondet ( ) Årsoverskudd kr =========== Oslo, 5. april 2011 I styret for Norsk Journalistlag Elin Floberghagen Thomas Spence Hege Iren Frantzen Åsne Haugli Lena Kleveland leder nestleder Carine Johansen Lars Løkkebø Hege Lyngved Odinsen Stein Sneve Håkon Okkenhaug Audun Solberg Eva Stabell Finn E. Våga Jørn Wad Hilde Østmo Jahn-Arne Olsen generalsekretær

18 NORSK JOURNALISTLAG RESULTATREGNSKAP Note NJ drift Konfliktfond Vederlagsfond Totalt 2010 Totalt 2009 Driftsinntekter Kontingent Opp og Utfond Kopi-, kabel- og digitalt vederlag Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn, folketrygd, pensjon 3,4, Sentral drift 5, Organisasjonsbygging Drift lokallag 8, Overførte kontingentandeler Medlemservice Faglig arbeid Konfliktkostnader Overført til Institutt for Journalistikk Reisestipend Annen journalistfaglig virksomhet Sum driftskostnader Driftsoverskudd / driftsunderskudd (-) Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter Reversert nedskrivning verdipapirer Finanskostnader Netto finansinntekter Årsoverskudd / årsunderskudd (-) Overføringer Overført til Konfliktfondet Overført fra Vederlagsfondet Overført til annen egenkapital Sum overføringer

19 NORSK JOURNALISTLAG BALANSE 31. DESEMBER Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Oppussing lokaler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån ansatte Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Konfliktfondet Opptjente renter Verdipapirer Bank særinnskudd Sum plassering Konfliktfondet Vederlagsfondet Opptjente renter Verdipapirer Bank særinnskudd Sum plassering Vederlagsfondet Omløpsmidler Fordringer Medlemsfordringer Opptjente renter Andre fordringer Sum fordringer Plassering verdipapirer - drift Bankinnskudd, kontanter (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler

20 NORSK JOURNALISTLAG BALANSE 31. DESEMBER Egenkapital og gjeld Note Opptjent egenkapital Bunden egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Konfliktfondet Konfliktfondets kapital Vederlagsfondet Vederlagsfondets kapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 5. april 2011 Elin Floberghagen Thomas Spence Hege Iren Frantzen leder nestleder Åsne Haugli Lena Kleveland Carine Johansen Lars Løkkebø Hege Lyngved Odinsen Håkon Okkenhaug Stein Sneve Audun Solberg Eva Stabell Finn E. Våga Jørn Wad Hilde Østmoe Jahn-Arne Olsen generalsekretær

21 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak i Norge og gir et rettvisende bilde av organisasjonens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper som historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det er tatt hensyn til sikring og porteføljestyring. Inntekt inntektsføres når den er opptjent. Utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt inntektsføres. Regnskapet avlagt etter samme prinsipper som foregående år. Norsk Journalistlag eier datterselskapet Journalisten. Ved vurdering av størrelsen på konsernet i forhold til regnskapslovens bestemmelser, holder vi NJs vederlagsfond utenom. NJs vederlagsfond tilhører alle journalister, ikke bare NJs medlemmer, og kan derfor ikke anses som en del av konsernet. Konsernet er også i kommende periode et lite foretak. 2. Andre inntekter NJ drift Salg av internasjonale pressekort Salg av norske pressekort Deltakeravgift Sum andre inntekter Lønn, folketrygd, pensjonskostnader Lønn fast ansatte Lønn leder Lønn nestleder Ulempetillegg leder/nestleder Lønnskompensasjon nestleder Lønn NRKJ kontoret Frikjøp tillitsvalgte/møtegodtgjørelse Lønn ekstrahjelp, vikarbyrå Arbeidsgiveravgift Gavepensjon, AFP Avsetning pensjonsforpliktelse Pensjon og gruppelivsforsikring Naturalytelser Ref. fra Journalisten, OJ, PA kassa, Russlandprosjekt, PFF Sum lønn, folketrygd, pensjonskostnader Lønnskostnadene fordeles på Sentral drift Organisasjonsbygging (jfr. note 7) Drift lokallag (jfr. note 8) Faglig arbeid (jfr. note 11) Sum NJ drift Konfliktfondet Reisestipend Journalistfaglig virksomhet Sum vederlagsfond Sum lønnskostnader Ved utgangen av 2010 er det 25 fast ansatte hvorav leder og nestleder på heltid. Lønn opphavsrettsstilling er belastet Vederlagsfondet. Lønn til OJ og Frilansjournalistenes organisasjonssekretærer er belastet drift lokallag. For øvrig er ordinær lønn til ansatte, leder og nestleder i sin helhet belastet sentral drift.

22 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Ytelser til ledende personer Leder Nestleder Gen.sekr. AU / LS Lønninger Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Totale ytelser til ledende personer Sentral drift Kostnader lokaler (jfr. note 13) Leie- og vedlikeholdsavtale maskiner, inventar Inventar og driftsmidler Reparasjon og vedlikehold Fremmedtjenester Kontorkostnad, trykksak, faglitteratur Telefon, porto med mer Kostnad og godtgjørelse for reiser, møter, kurs Kontingenter og gaver Forsikringspremie Kostnader leilighet og reise politisk ledelse Representasjon ledergruppa Kantinekostnader Kompetanseheving Planlegging Andre personalkostnader Tap på krav Andre kostnader Sum sentral drift Herav lønnskostnader Sum sentral drift Godtgjørelse til revisor Honorar til revisor er kostnadsført med kr , hvorav kr vedrører konsulenttjenester. 7. Organisasjonsbygging Landsmøte Kontrollkomiteen Landsstyre Landsstyreseminar Arbeidsutvalg Landsråd Valgkomiteen Kurs Internasjonalt samarbeid (herav kontingent ) Konferanser NJs konsernlag Medlemsverving Studentlag Mellomledere Tiltak tillitsvalgte Diverse frikjøp Forsikringsutvalg og plasseringsutvalg Diverse utvalg Sum organisasjonsbygging Herav lønnskostnader (jfr. note 3) Sum organisasjonsbygging

23 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Drift lokallag Tilskudd til vedtektspålagte oppgaver Tilskudd til aktiviteter for lokallagenes medlemmer Tlbakeført ubenyttet tilskudd Netto frikjøp lokallag Organisasjonssekretærer: OJ og FJ Andre driftstilskudd Sum drift lokalllag Herav lønnskostnader (jfr. note 3) Sum drift lokalllag Vedtektspålagte oppgaver omfatter drift av lokallagene, herunder godtgjørelse og utgiftsdekning for styre, kostnader til styrets arbeid og lagets drift, tillitsråd og årsmøte. 9. Overførte kontingentandeler Abonnement Journalisten Kontingent Pressens Arbeidsledighetskasse 0 0 Kontingent Pressens Gravferdskasse Tilskudd til Solidaritetsfondet (1 % av netto kontingentinntekter) Sum overførte kontingentandeler Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse har vedtatt at det ikke skal betales kontingent i 2009 eller Vedtaket har fått tilslutning fra styrene i NJ og NR. 10. Medlemsservice Grunnforsikring Produksjon nasjonale og internasjonale pressekort Medlemsservice enkeltmedlemmer Kontingent Norsk Presseforbund (jfr. note 21) Hefter Hjemmesider Strategi- og planarbeid Annen info virksomhet Sum medlemservice Herav lønnskostnader (jfr. note 3) 0 0 Sum medlemservice Kontingent til Norsk Presseforbund er belastet med halvparten på drift og halvparten på Vederlagsfondet. 11. Faglig arbeid Forhandlinger Tariffkonferanser/seminarer Faglig assistanse Annet tariffarbeide Sum faglig arbeid Herav lønnskostnader (jfr. note 3) Sum faglig arbeid Bibliotekvederlag Bibliotekvederlaget blir i sin helhet videreført til Pressens Faglitteraturfond. Bibliotekvederlaget er derfor ikke vist i resultatregnskapet. NJ og NR har frasagt seg administrasjonshonoraret. NJs andel av Bibliotekvederlaget for 2010 utgjør kr , hvor kr er videreført administrasjonshonorar.

24 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Oppussing lokaler Oppussing av leide lokaler i Torggata 5A er gjennomført i to omganger. Deler av lokalene ble pusset opp vinteren 2008 mens resten ble pusset opp høsten Kostnadene er balanseført og fordeles over gjenværende leieperiode, frem ti og med april Anskaffelseskost Kostnadsført oppussing Bokført verdi pr 31. desember Oppussing kostnadsført Lån ansatte Av lånene er kr gitt som personallån med maksimalt to års nedbetalingstid, som gjennomføres ved trekk i lønn. I tillegg inngår innkjøp av PC utstyr, som finansieres ved trekk i bruttolønn, med kr Lånene skal innfris ved fratredelse. Rentene tilsvarer normalrentesatsen for lån i arbeidforhold. Pr. 1. januar 2011 er renten 2,75 %. 15. Verdipapirer Plassert av Carnegie Antall Pålydende Verdi 5,6 % Bank 1 Oslo ,0 % Bolig og Nærinskreditt ASA 10/ ,1 % Bolig og Nærinskreditt ASA 09/ ,01 % DnB ASA 03/ ,75 % Kredittforeningen for sparebanker 10/ ,2 % Oslo Kommune 09/ ,41% SEB Treasury 08/ ,0 % Storebrand ASA ,3 % Sparebanken Hedmark 05/ ,65 % Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 10/ ,65 % Sparebanken 1 Ringerike Hadeland 10/ ,75 % Sparebanken 1 Sr-bank 10/ ,51 % Sparebanken 1 Gruppen AS 10/ ,15 % Sparebanken Telemark 10/ ,8 % Sparebanken Vest 07/ ,35 % Sparebanken Øst 05/ Carnegie Likviditet Carnegie Aksje Norge Carnegie Worldwide Carnegie Østeuropa Sum verdipapirer plassert av Carnegie Plassert av Storebrand Storebrand Obligasjon Storebrand Aksje Innland Storebrand Likviditet Storebrand Global Obligasjon A Delphi verden Sum verdipapirer plassert av Storebrand Sum verdipapirer Plassering fordeles mellom Konfliktfondet Vederlagsfondet NJ drift Sum verdipapirer Verdipapirene er plassert av to separate forvaltere. Hver av porteføljene er vurdert til laveste av kostpris og markedsverdi. Markedsverdien pr. 31. desember utgjør kr Merverdien, kr fordeler seg mellom Konfliktfondet, kr , Vederlagsfondet, kr , og NJ drift, kr

25 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Medlemsfordringer Fordringene er vurdert til pålydende redusert for avsetning til mulige tap på krav, kr Avsetningen til mulige tap på krav er uendret fra foregående år. Økningen i medlemsfordringen fra 2009 til 2010 skyldes at kontingent for desember for ansatte på lønnstrekk i NRK først ble innbetalt i januar Pensjonspremiefond og -forpliktelse Pensjonsforpliktelse overfor ansatte i Norsk Journalistlag er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring. Pr. 31. desember 2010 utgjør pensjonspremiefondet kr Fondet er ikke balanseført. Norsk Journalistlag har inngått avtale med de ansatte om avtalefestet pensjon. Ordningen omfatter 25 ansatte. Alderssammensetningen er fordelt fra 32 til 65 år. Det er inngått avtale om AFP for en ansatt, som gikk av med AFP 1. mars Det er avsatt for forpliktelsen knyttet til denne avtalen. For de øvrige ansatte er forpliktelsen ikke balanseført. 18. Journalisten Journalisten BA er heleid datterselskap til Norsk Journalistlag. Journalisten har i 2010 et årsoverskudd på kr Pr. 31 desember 2010 har selskapet en egenkapital på kr Lønnskostnader konfliktfondet 2010 Streikeforberedelser Tariffkonferanse 2 - MBL 863 Sum lønnskostnader Andre konfliktkostnader 2010 Streikeforberedelser Tariffkonferanse 2 - MBL Sum andre konfliktkostnader

26 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Forvaltning av Vederlagsfondet Kopi- og kabelvederlag Digital kopiering - frilansere Privatkopieringsvederlag Sum prosjekter Adm. 10% Sum vederlagsmidler Vederlagsinntekter Kopivederlag Kabelvederlag Vederlag fra digital kopiering Vederlag fra privatkopiering Sum vederlagsinntekter Bevilget Overføring til Institutt for Journalistikk Lokale tiltak og regionale konferanser: Lokallag: Overført til lokallag Frilansjournalistene - trygdesaken Tilbakeført ubrukte midler Sum Frikjøp Journalistfaglige konferanser: Arrangement støtte Temastøtte Lønnsrefusjon/honorar Sentralt foredrag journ.faglig konferanse Samordningsmøte konferanser Andre kostnader Reisestipend og reisestøtte: Reisestipend (135) Tilbakeført reisestipend Kritikerstipend Reisestøtte konferanser Adm./annonser Sum Lønnskostnader, arbeidsgiveravgift Tilskudd til Fri-STUP Frilanskurs Kurs for arbeidsledige Frilanskurs og andre tiltak for arbeidsledige Andre kostnader: Kontingent og andel 100 års feiring NP Akuttstøtte og støtte langtidsledige Journalistpriser og stipend Opphavsrettsstilling Opphavsrettskurs Etter- og videreutdanningsutvalg Mediepolitisk referansegruppe Kvalitetskampanjen Kanalvalgundersøkelse Diverse kostnader Journalistfaglig aktivitet frilansere Til utdeling til rettighetshaverne Sum bevilgninger Driftsunderskudd Vederlagsfond pr. 1. januar Driftsunderskudd Netto finansinntekter Vederlagsfond pr. 31. desember