Regnskap for Norsk Journalistlag

Transkript

1 NOTAT Til: LS Fra: AU, Anne Hilde Thue og Jahn-Arne Olsen Dato: 17. mars 2014 Saksnummer: Regnskap for Norsk Journalistlag Forslag til vedtak fra AU Landsstyret godkjenner NJs regnskap og årsberetning for Underskuddet på NJ drift, kr , dekkes ved overføring fra annen egenkapital, overskuddet på konfliktfondet, kr , tilføres konfliktfondet og overskuddet på vederlagsfondet, kr , tilføres vederlagsfondet. Driftsunderskudd i 2013 For første gang siden 2002 viser NJs driftsregnskap et underskudd på 2,1 millioner kroner. Det var budsjettert med et underskudd på nesten tre millioner kroner, noe som gir en resultatforbedring på 0,9 millioner kroner. Kontingentinntektene ble lavere enn antatt ved budsjettrevisjonen i september, og trenden med fallende medlemskap har fortsatt inn i 2014 i et større tempo enn det som er lagt til grunn for 2014-budsjettet. Resultatforbedringen skyldes i det alt vesentlige at kostnadene er lavere enn budsjettert. Innsparingene kommer på de områdene: Sentral drift Organisasjonsbygging Drift lokallag Medlemsservice På området lønn, folketrygd m.v. er kostnaden høyere enn budsjettet. Innsparingene skyldes for en god del at vi planlegger og budsjetterer med en større aktivitet enn vi er i stand til å gjennomføre.

2 Kontingentinntekten er kroner lavere enn budsjettert mens administrasjonsandelen av vederlagsinntektene er kroner høyere, slik at inntektene samlet ligger kroner over budsjettet. Vederlagsbudsjettet viser et overskudd på 2,2 millioner kroner, en forbedring på nesten 3,2 millioner kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes i all hovedsak vederlag for digital kopiering i skoleverket som ble utbetalt for første gang og for to år. Det er også svært tilfredsstillende at konfliktfondet i 2013 har økt med vel 3,3 millioner kroner og nå er bokført med en beholdning på over 75 millioner kroner. Nærmere om regnskapet Regnskap budsjett Det framlagte regnskapet er i tråd med tidligere praksis vurdert opp mot revidert budsjett. Dokumenter Regnskapet presenteres i tre sett papirer: Årsrapport for 2013, Driftsregnskapet for 2013 og Vederlagsregnskapet for Årsrapport for 2013 er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av Landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter. I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med regnskapstall for Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for 2013 viser hvordan NJ er drevet økonomisk i 2013, sammenlignet med revidert budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål i september Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Vederlagsregnskap for 2013 viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med revidert budsjett for vederlagsmidlene. Regnskap for NJ drift Hovedtallene Inntektene er kroner høyere enn i revidert budsjett, mens kostnadene er kroner lavere enn i revidert budsjett. Også netto finansinntekter er bedre enn revidert budsjett, kroner. Vi endte opp med et årsunderskudd på kroner, mot et budsjettert underskudd på kroner. Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for 2013 med revidert budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 Sammenligning 2013 med budsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsunderskudd % Sammenligning Regnskap med fjorårstall Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd (overskudd -12) % Netto finansinntekter % Årsunderskudd (overskudd -12) % De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning med tidligere års regnskap Regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsunderskudd (-) / overskudd (+) Netto finansinntekter Årsunderskudd (-) /overskudd (+) I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 27 prosent, mens kostnadene har økt med 43 prosent. Mens vi frem til 2008 hadde en strek vekst i kontingentinntekten på grunn av kombinasjonen økt lønn og økt antall medlemmer, er den årlige veksten fra 2009 utelukkende knyttet opp mot lønnsveksten. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 2007, 2009, 2011 og 2013 normalt er en del dyrere enn mellomårene. Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet tilsvarer revidert budsjett vedtatt av LS i september Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse vedtok at det ikke skulle overføres kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse for Tilsvarende vedtak er gjort for Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er kroner lavere enn i revidert budsjett og kroner høyere enn i Utviklingen i kontingenten fra 2004 frem til i dag: År Regnskap/ Budsjett Beløp Vekst 2004 Regnskap 30,3 mill. 0,9 mill Regnskap 32,6 mill. 2,3 mill Regnskap 35,2 mill. 2,6 mill Regnskap 37,8 mill. 2,6 mill Regnskap 40,3 mill. 2,5 mill Regnskap 41,7 mill. 1,4 mill Regnskap 41,7 mill. 0 mill Regnskap 42,8 mill. 1,1 mill Regnskap 44,4 mill. 1,6 mill Regnskap 45,1 mill. 0,7 mill Budsjett 46,0 mill. 0,9 mill. Antall medlemmer har variert gjennom Per 31. desember 2013 hadde NJ 9144 medlemmer, en reduksjon på 256 medlemmer sammenlignet med 9400 medlemmer ved forrige årsskifte. Vi har fokus på antall medlemmer som betaler ordinær kontingent idet det er en eventuell nedgang i denne gruppen som er grunn til økonomisk bekymring, ikke den totale nedgangen i medlemsmassen. Vi har sammenlignet medlemstall ved forrige årsskiftet mot tilsvarende tall ved inngangen til Det var da 167 færre medlemmer som betaler ordinær kontingent, en nedgang på 2,3 prosent. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -2,7 % -14,8 % 2,2 % -6,5 % -2,3 % Etter nyttår er antall medlemmer som betaler ordinær kontingent redusert ytterligere. Her en oversikt over antall medlemmer 3. mars 2014: Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % 0,4 % 15,9 % 0,1 % 1,3 % -0,6 % Vi har altså mistet 43 medlemmer siden årsskiftet. Budsjettvedtaket for 2014 forutsetter at vi har 7050 ordinære medlemmer i snitt. Antallet studentmedlemmer har derimot økt, noe som bidrar til en liten vekst i det samlede medlemstallet. Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Bruttotallene fordeler seg på de enkelte områdene slik sammenlignet med revidert budsjett for Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,59 % Organisasjonsbygging ,30 % Drift lokallag ,88 % Overførte kontingentandeler ,05 % Medlemsservice ,81 % Faglig arbeid ,29 % Sum ,39 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Mens en sammenligning mot regnskapstall for 2012 gir følgende oversikt: Regnskap 2013 Regnskap 2012 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,19 % Organisasjonsbygging ,44 % Drift lokallag ,46 % Overførte kontingentandeler ,76 % Medlemsservice ,82 % Faglig arbeid ,16 % Sum ,13 % Lønn, folketrygd, pensjon Lønnskostnadene til NJ drift er 26,3 mill. kroner, kroner høyere enn budsjettert og 3,4 mill. kroner mer enn i Vi har nedenfor sammenlignet lønnskostnadene for 2013 mot henholdsvis regnskap 2012 og budsjett for Lønnskostnader Regnskap 2013 Regnskap 2012 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,99 % Organisasjonsbygging ,83 % Drift lokallag ,52 % Faglig arbeid ,53 % Sum ,64 % Lønnskostnader Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,22 % Organisasjonsbygging ,76 % Drift lokallag ,01 % Medlemsservice ,00 % Faglig arbeid ,96 % Sum ,58 % Sentral drift Størst beløpsmessig økning, både i forhold til revidert budsjett og i forhold til regnskapet for 2013 er det for lønnskostnadene til sentral drift. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes flere forhold: Kostnader til ekstrahjelp er økt med Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Etterlønn til tidligere leder Pensjonskostnadene er økt med Vi har en økning i avsetning i pensjonsforpliktelse på Økt lønn fast ansatte Økte kostnader til arbeidsgiveravgift Vi har i 2013 hatt tre ansatte i svangerskapspermisjon. I tillegg har en ansatt hatt studiepermisjon. Tre vikarer har dekket opp deres fravær. Vi har økte lønnskostnader til politisk ledelse pga. tre og en halv måneds etterlønn til avgått leder. Vi har økte kostnader til pensjon både som følge av at vi betaler pensjon både for vikarer og for den som er i permisjon, videre har vi økte pensjonskostnader knyttet til avtroppende leder og vi har hatt mindre mulighet til å dekke premie over premiefondet. NJ har kostnader til inngått avgangsavtale med generalsekretær. Samtidig har den tidligere ansatte som gikk av med AFP i 2009 gått av med alderspensjon og reversert pensjonsforpliktelse knyttet til hennes avgang er lavere i 2013 enn i foregående år. Videre er lønn fast ansatte økt, og arbeidsgiveravgiften vokser som følge av de øvrige økningene. Økningen sammenlignet med revidert budsjett er mindre, Økningen skyldes flere poster: lønn for ikke avviklet ferie, overtid, lønnskompensasjon og kostnader til elektronisk kommunikasjon. Organisasjonsbygging og faglig arbeid Lønnskostnader belastet organisasjonsbygging og faglig arbeid varierer avhengig av om vi arrangerer landsmøte eller om det er hovedoppgjør. I 2013 hadde vi mellomoppgjør, og lønnskostnadene til faglig arbeid er lavere enn året før, og vi arrangerte landsmøte, så lønnskostnadene belastet organisasjonsbygging er høyere. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør 7,9 millioner kroner. Kostnaden er 0,1 millioner kroner lavere enn budsjett og 0,6 millioner kroner lavere enn i De største kostnadsreduksjonene sammenlignet med budsjett har vi for kostnader lokaler. Kostnader lokaler er kroner lavere enn i 2012 og kroner lavere enn budsjettert. I 2013 ble NJs leiekontrakt forlenget ut april Det medførte økt husleie. Leiekostnadene er høyere i 2013 enn i Samtidig er kostnadene til oppussingen i 2008 og 2009 fullt ut kostnadsført. Kostnader til oppussing fordelt over leieperioden er redusert med fra 2012 til Vi har noe økning i andre kostnader lokaler. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør 7,6 mill. kroner, en reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert og en økning på 2,5 millioner kroner sammenlignet med Økningen skyldes i all hovedsak at det landsmøte og deretter oppstartsseminar for det nye landsstyret. I 2013 er flere kurs slått sammen til en konferanse for tillitsvalgte, «Styrkeløftet». Denne konferansen ble arrangert sammen med lagsledersamlingen. Samlet et det kostnadsført kr til lagsledersamling og «styrkeløftet». Dette er kroner lavere enn budsjettert. Kostnader til øvrige kurs er kroner, kroner høyere enn budsjettert. I løpet året arrangerte vi, i tillegg til styrkeløftet, følgende kurs sentralt: 1 faglig grunnkurs 1 forhandlingskurs 1 frilanskurs 1 arbeidsmiljøkurs 1 NRKJ grunnkurs 1 NRKJ videregående kurs 1 lokalkassererkurs Kostnader til internasjonalt samarbeid er lavere enn budsjettert og lavere enn i 2012 Diverse frikjøp er budsjettert med kroner under organisasjonsbygging. Mens det er kostnadsført kroner til frikjøp. Ytterligere frikjøp over driftsregnskapet er utgiftsført under konsern og lokallag. Drift lokallag Kostnadene til lokallag er på 3,6 millioner kroner. Kostnaden er på samme nivå som i 2012 og kroner lavere enn revidert budsjettert. Bevilget tilskudd til lokallag er lavere enn budsjett for 2013 og lavere enn i Tilbakeførte ubenyttede midler er på nivå med budsjettert, men lavere enn i Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 regnskap 2013 budsjett 2013 regnskap 2012 Tilskudd til: Vedtektspålagte oppgaver Aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum driftstilskudd til lokallag Tilbakeført ubenyttet tilskudd Vedtektspålagte oppgaver Aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum tilbakeført driftstilskudd til lokallag Netto tilskudd til lokallag Andre kostnader: frikjøp, org.sekretærer, seniorklubb Sum drift lokallag Overførte kontingentandeler Kostnader til overførte kontingentandeler utgjør 5,4 mill. kroner. Kostnaden er på nivå med revidert budsjett og kroner høyere enn Økningen sammenlignet med 2012 skyldes økt overføring til Journalisten. Abonnement til Journalisten økte med og i tillegg overførte NJ i 2013 hele tilskuddet på 1 mill. kroner, en økning på kroner sammenlignet med tilskuddet i Medlemsservice Kostnader til medlemsservice utgjør 2,5 mill. kroner. En reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert, og kroner lavere enn Kostnader til medlemsservice enkeltmedlemmer er kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes lavere kostnader til ekstern juridisk bistand enn budsjettert. Sammenlignet med 2012 er kostnaden redusert med Kostnadene til hefter og hjemmesider utgjør kroner, det er kroner lavere enn i 2012, men kroner lavere enn budsjettert. Den lave kostnaden i 2013 skyldes tilbakeføring av en avsetning på kr knyttet til utvikling av NJs hjemmesider i Vi var i 2012 i diskusjon med leverandør vedrørende flere fakturaer og satte av for dette i regnskapet for Pga. leverandørens rot etterga de kraver og lot være å ta betalt for arbeidet i Faglig arbeid Kostnader til faglig arbeid utgjør kroner. Kostnaden er kroner høyere enn budsjettert, og kroner lavere enn Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Kostnadsreduksjonen fra 2012 til 2013 skyldes at det i 2012 var hovedoppgjør for MBL og NRK oppgjørene. Dette slår ut både på kostnadsnivået på forhandlingene og på antall tariffkonferanser. I 2012 ble det ikke gjennomført tariffkonferanser for MBL. Faglig assistanse omfatter faglig assistanse klubber, konsern, Frilansjournalistene, studenter og enkeltmedlemmer. Samlet er kostnadene kroner høyere enn budsjettert og kroner høyere enn i Økningen sammenlignet med 2012 skyldes høyere kostnader til faglig assistanse enkeltmedlemmer, økt med , og høyere kostnader til faglig assistanse klubber/bestillingskurs klubber som samlet er økt med kroner. Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med revidert budsjett. Regnskapet tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel-, digitalt- og privatkopierings vederlag er 90 prosent av mottatte vederlagsinntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. For 2013 har vi et overskudd på vederlagsregnskapet på kroner, ca kroner bedre enn budsjettert underskudd. Forbedringen skyldes først og fremst høyere inntekter, men også lavere kostnader bidrar til det gode resultatet. Vederlagsinntektene Samlet ligger vederlagsinntektene 3 mill. kroner høyere enn budsjett. Totalt mottok vi i 2013 vederlagsinntekter på 15 millioner kroner sammenlignet med budsjetterte brutto vederlagsinntekter på 12 millioner kroner. Kopivederlagsinntektene endte på 12,5 millioner kroner, ca. 4,5 millioner kroner bedre enn budsjettert. De høye inntektene skyldes at vi i desember fikk utbetalt vederlag for digital kopiering i skoleverket for 2012 og 2013 Kabelvederlagsinntektene for 2013 utgjør 1,5 millioner kroner, 1,6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Privatkopieringsvederlaget er kroner, kroner bedre enn budsjettert. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Resultat 2013 Resultat for 2013 sammenlignet med Landsmøtets rammevedtak fra Forvaltningen av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak Regnskap 2013 Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend inkl. kritikerstipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige Tilbakeført reisestipend /arb.g.avg reisestipend Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag Institutt for Journalistikk Bidraget til IJ skal ligge på rundt 3 millioner kroner. For 2013 har vi overført 3,0 mill. kroner. IJ kurs for frilansere Samlet for 2013 var det budsjettert med kroner i IJ kurs for frilansere ( kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra vederlag fra digital kopiering). I 2013 er det brukt kroner på IJ kurs for frilansere. Ubrukt bevilgning, kroner, tilbakeføres NJ. Kostnadsført beløp er i regnskapet fordelt på kroner fra kopi- og kabelvederlag og kroner fra vederlag fra digital kopiering. Pga at vederlaget fra digital kopiering er vesentlig redusert, og denne delen av vederlagsregnskapet gir ett underskudd på kroner, er i realiteten all kursvirksomhet for frilansere finansiert fra kopi- og kabelvederlag. Landsmøtets vedtak for IJ kurs for frilansere er m.a.o. oppfylt. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 Reisestøtte NJ har for 2013 bevilget kroner fra kopi- og kabelvederlag til reisestøtte til konferanser og i tillegg ytterligere kroner, fra vederlag fra digital kopiering, til reisestøtte til frilanseres deltakelse på konferanser. Totalt er det bevilget kroner Kostnaden er imidlertid kun kroner, kroner fra kopi- og kabelvederlag direkte og tatt med spesifikasjonen over, og i tillegg kroner, fra digital kopieringsmidler. Kostnaden er vesentlig lavere en LM rammevedtak. Det skyldes at ikke alle som har fått reisestøtte har levert reiseregning og fått refundert kostnadene. Pga. at tildelingen er høyere anses landsmøtets vedtak å være oppfylt. IJ kurs for arbeidsledige Landsstyret vedtok en kurspott til IJ kurs for arbeidsledige på kroner for Av den samlede rammen er kroner brukt. Tilbakeført reisestipend Netto er det tilbakeført reisestipend på kroner. Beløpet fremkommer som tilbakeført reisestipend redusert for arbeidsgiveravgift av reisestipend innberettet som skattepliktig stipend. Tilbakeføringen av reisestipend skyldes at de som har reist ikke har levert rapport og regnskap over bruk av pengene. I tillegg er et reisestipend fra 2012 tilbakeført i sin helhet. Privatkopieringsvederlag I 2013 utbetalte vi privatkopieringsvederlag for 2010 og 2011 til rettighetshaverne. Videre har vi i 2013 mottatt privatkopieringsvederlag for Disse midlene ble utbetalt til rettighetshaverne i februar 2014 som lønnsutbetaling til den enkelte rettighetshaver. Ved den gjennomførte utbetalingen i 2013 påløp det økte direkte kostnader til utdelingen i form av utvidelse av lønnssystemet. Disse kostnadene ble i stor grad dekket av den reversert avsetning til dekning av krav fra ikke identifiserte rettighetshavere. Slike avsetninger reverseres tre år etter utdeling, og første gang i I 2010 mottok vi i tillegg privatkopieringsvederlag for årene fra utlandet. Landsstyret vedtok i februar 2011 at dette vederlaget skal gå til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Landsstyret vedtok videre at utbetalingen av det oppsamlede vederlaget for skulle fordeles over to år og Det ble ikke utbetalt stipend i 2011 eller i I 2013 har vi utbetalt et stipend på kroner I 2011, 2012 og 2013 har vi mottatt ytterligere privatkopieringsvederlag fra utlandet. Totalt har vi nå en avsetning på kroner til utdeling til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kr. Konfliktfondet utgjør pr. 31. desember , 1 mill. kroner. NJ har et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. Som nevnt tidligere, under faglig arbeid, ble det i forbindelse med brudd i MBL forhandlingene våren 2013 vedtatt å åpne Konfliktfondet. Samlet ble Konfliktfondet belastet med kostnader på kr til en ekstra runde med tariffkonferanser, LS møter og andre streikeforberedelser. Konfliktfondet er i 2013 tilført netto finansinntekter på kr. Tar vi hensyn til merverdien i Konfliktfondets verdipapirer pr 31. desember 2013, kr , har Konfliktfondet en kapital på 79,23 mill. kroner pr 31. desember Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til 2013: Konfliktfondet pr 31. desember (tall i hele tusen) Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske retningslinjer Landsmøtets vedtak om kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 Økonomiske retningslinjer Vedtatt på NJs landsmøte mars 2013 I. Økonomiske hovedmål for NJ Inngangen til denne landsmøteperioden er preget av stor usikkerhet om hvordan bemanningen i mediebransjen vil utvikle seg. Antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag sank med 500 under finanskrisa i 2009 og 2010 fra 7755 til 7255 og har siden holdt seg rundt dette lavere nivået. Mye tyder på at bransjen står overfor nye og vedvarende kuttrunder, noe særlig nedbemanningen i Schibsted på tampen av 2012 er et kraftig signal om. I NJs driftsbudsjett for 2013 har landsstyret derfor lagt til grunn at antallet yrkesaktive medlemmer vil synke med ytterligere 150, noe som svekker inntektssiden med om lag kroner. Siden de vedtatte nedbemanninger vil skje i etapper alt etter utløp av oppsigelsestid og overgang til avtalefestet pensjon, er det usikkert om virkningen blir så omfattende i I beste fall vil dette strekke seg noe ut i tid, men det er samtidig mye som tyder på at vedtatte tiltak i andre mediekonsern vil kunne redusere antallet journaliststillinger betydelig i årene fremover. Og at den redaksjonelle sysselsettingen er inne i en negativ spiral som følge av overgang til digitale publiseringsplattformer, hard kamp om markedsposisjoner og eierens krav om høy avkastning. På den andre siden er mediebransjen foreløpig i en god økonomisk situasjon, og det arbeides aktivt for å utvikle mer bærekraftige forretningsmodeller for digitale plattformer. Et aktivt NJ vil dessuten være en viktig kraft både for å forsvare de redaksjonelle miljøene, begrense stillingskutt og bidra til gode løsninger for de som må gå. Bildet er ikke entydig, og det bør ikke trekkes for bastante konklusjoner. Men NJ må samtidig forberede seg på at antallet yrkesaktive medlemmer kan synke ytterligere, og en nedgang på samme nivå som i er ikke urealistisk. De yrkesaktive medlemmene utgjør lagets økonomiske fundament, og færre yrkesaktive betyr svekket inntjening og representerer en betydelig utfordring for driften av NJ. NJ har et godt fundament for å møte disse utfordringene. Egenkapitalen er solid og gir rom for gjennomtenkt og gradvis tilpasning til nye økonomiske rammer. Dessuten er vederlagsfondet er fortsatt velfylt, samtidig som konfliktfondet er stort og økende. Landsmøtet legger til grunn at aktiviteten i NJ kan opprettholdes på omtrent dagens nivå i kommende periode, selv om dette kan innebære at landsstyret vedtar budsjetter med underskudd. Landsstyret må derfor holde utgiftene under kontroll, følge utviklingen av medlemsutviklingen og kontingentinntektene nøye og foreta løpende tilpasninger. Landsstyret må samtidig være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 Hovedmål Det må i perioden settes av tilstrekkelig ressurser til å iverksette den landsmøtevedtatte tiltaksplanen. NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - intern kompetanseheving og skolering av tillitsvalgte, herunder utvikle alternative skolerings- og inspirasjonstilbud - godt informasjonsarbeid Det må samtidig legges til rette for å ivareta den løpende rådgiving og bistand som medlemmene og de tillitsvalgte etterspør også på områder som ikke dekkes av tiltaksplanen. Tilbudet om å besøke klubber i utvalgte lokallag videreføres i perioden. Landsmøtet ber landsstyret om å utrede konsekvensene av et større fall i antallet yrkesaktive, fullt betalende medlemmer og utarbeide tiltaksplaner for ulike fremtidsbilder. Planer for mulig omstilling i NJs sekretariat utarbeides i samråd med de ansattes representanter. Mulig omstilling i Journalisten og Institutt for Journalistikk må vies spesiell oppmerksomhet i kommende periode. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå med vekt på tiltak som har klar medlemsnytte og bidrar til dyktiggjøring av tillitsvalgte. Det skal legges til rette for journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Og det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Kollektive vederlagsmidler I 2011 og 2012 vedtok landsstyret vederlagsbudsjetter med betydelige underskudd etter landsmøtets ønske om en raskere nedbygging av vederlagsfondet. Fordi de fremtidige vederlagsinntektene sannsynligvis blir noe mindre, bør underskuddet nå reduseres. I kommende perioden bør underskuddet ikke overstige 15 prosent av de normale løpende inntektene. Landsstyret vedtar det årlige vederlagsbudsjettet med utgangspunkt i landsmøtets veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 II. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ ) Utsikter og ramme Det hersker usikkerhet om hvor store de årlige vederlagsinntektene blir i kommende landsmøteperiode. Omfanget av mediestoff som klareres av Kopinor faller gradvis, men foreløpig ikke i raskt tempo. Tradisjonell papirkopiering ser ut til å bli erstattet av digital kopiering, samtidig som mediebedriftene ikke ønsker å overlate klarering av digitale presseklipp til Kopinor med unntak for skolesektoren. Hvor mye journalistene skal ha av den digitale kopieringen i skolesektoren er under forhandling, men det er ventet at fordelingen blir avklart i løpet av våren Midlene fra Kopinor er den klart viktigste inntekten i NJs vederlagsbudsjett. Klarering av lyd og levende bilder, herunder fjernsyn og radio, ligger under Norwaco, og vederlag for kabelselskapenes videresending av radio- og fjernsynskanalenes har vært og er den økonomiske bærebjelken. Forholdet mellom rettighetshaverne og Norwaco på den ene siden og de to største kabelselskapene på den andre, har vært preget av konflikt på en rekke områder siden sommeren Kabelselskapene har blant annet hevdet at Norwacos ikke har den nødvendige statlige godkjenning for virksomheten og at en større del av rettighetene det kreves vederlag for allerede er ervervet av radio- og fjernsynsselskapene. I tillegg kommer uenighet om vederlagets størrelse. De største kabelselskapene har motsatt seg nye avtaler, samtidig som store, forfalte vederlagsinnbetalinger er holdt tilbake. På kort sikt blir konsekvensen at utbetalingen til rettighetshaverne blir forsinket og at likviditeten svekkes. Samtidig etableres det en usikkerhet om det mer langsiktige inntektsgrunnlaget. Landsmøtet legger likevel til grunn at kostnadssiden i vederlagsbudsjettet kan ligge på omtrent samme nivå som vedtaket for 2013, og at det på grunn av konflikt med og ytterligere forsinkelser i innbetalingen fra kabelselskapene kan bli nødvendig å øke underskuddet mer enn 15 prosent av inntektene. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen om lag ti millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dette forutsetter at konflikten mellom Norwaco og kabelselskapene blir løst uten større endringer i vederlagenes størrelse. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16

17 Nivået bør ligge på rundt tre millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. 4) Reisestipend I 2014 og 2015 skal minst én million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. Beløpet kan økes dersom arbeidsløsheten blant journalister øker i perioden. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis NJ eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 17

18 III. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1,6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 18

19 NORSK JOURNALISTSLAG DRIFTSREGNSKAP FOR 2013 Note Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsinntekter Kontingent % Opp og Utfond % Adm andel vederlag % Andre inntekter % Sum driftsinntekter % Driftskostnader Lønn, folketrygd, pensjon % Sentral drift % Organisasjonsbygging % Drift lokallag % Overførte kontingentandeler % Medlemservice % Faglig arbeid % Sum driftskostnader % Driftsunderskudd % Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter % Finanskostnader % Netto finansinntekter % Årsunderskudd %

20 NORSK JOURNALISTLAG NJ DRIFT BALANSE 31. DESEMBER Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Oppussing lokaler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån ansatte Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Medlemsfordringer Opptjente renter Andre fordringer Sum fordringer Investeringer verdipapirer - drift Bankinnskudd, kontanter (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Opptjent egenkapital Bunden egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

21 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR Opp og Utfond Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Opp og Ut fond MBL % Opp og Ut fond NRK % Sum Opp og Utfond % 2. Kopi, kabel og digitaltvederlag Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kopivederlagsmidler % Kabelvederlag % Kulturarvvederlag Vederlag fra digital kopiering % Privatkopieringsvederlag % Sum kopi og kabelvederlag % 3. Andre inntekter Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Salg av internasjonale pressekort % Salg av norske pressekort % Deltakeravgift % Sum andre inntekter % 4. Lønn, folketrygd, pensjonskostnader Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Lønn fast ansatte % Lønn leder % Lønn nestleder % Ulempetillegg leder/nestleder % Lønnskompensasjon nestleder % Lønn NRKJ kontoret % Frikjøp tillitsvalgte/møtegodtgjørelse % Lønn vikar, ekstrahjelp, prosjektstilling % Arbeidsgiveravgift % Gavepensjon, AFP Økt avsetning pensjonsforpliktelse % Andre pensjon og forsikringskostnader % Naturalytelser % Refusjon Journalisten, Russlandprosjekt, STUP mv % Sum lønn, folketrygd, pensjonskostnader % Herav vedrørende vederlagsarbeid Reisestipend Journalistfaglig virksomhet % Sum vederlagsfond % Sum lønnskostnader NJ drift % Lønnskostnader til NJ drift ut over ordinær drift belastes organisasjonbygging, informasjon, medlemsservice og faglig arbeid. Fordelingen av kostnadene er som følger: Sentral drift % Organisasjonsbygging (jfr. note 6) % Drift lokallag (jfr. note 7) % Medlemsservice (jfr. note 9) % Faglig arbeid (jfr. note 10) % Sum NJ drift %

22 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR Sentral drift Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kostnader lokaler % Leie- og vedlikeholdsavtale maskiner, inventar % Inventar og driftsmidler - investeringer % Reparasjon og vedlikehold % Eksterne tjenester % Kontorkostnad, trykksak, faglitteratur % Telefon, porto med mer % Kostnad og godtgjørelse for reiser, møter, kurs % Kontingenter og gaver % Forsikringspremie % Boligtilskudd % Drift og representasjon ledergruppa % Kantinekostnader % Kompetanseheving % Andre personalkostnader % Tap % Andre kostnader % Sum sentral drift % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum sentral drift % 6. Organisasjonsbygging Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Landsmøte % Kontrollkomite % Landsstyre % Landsstyreseminar % Arbeidsutvalg % Lagsledersamling /styrkeløftet % Kurs % Valgkomite % Internasjonalt samarbeid (herav kontingent ) % Konferanser % NJs konsernlag % Medlemsverving % Studentlag % Mellomledere % Tiltak tillitsvalgte % Diverse frikjøp % Diverse utvalg % Sum organisasjonsbygging % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum organisasjonsbygging %

23 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR Drift lokallag Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Lovpålagte oppgaver: Årsmøte Styre - godtgjørelse Styre - arbeid Tillitsråd Tillitsråd Tilskudd fagforeninsgsrettede tiltak Sum % Aktiviteter for lokallagets medlemmer: Kveldsmøte Dagssamling Prosjekter Andre kostnader Sum % Andre driftstilskudd % Sum aktiviteter for lokallagets medlemmer % Organisasjonssekretærer: OJ og FJ % Frikjøp lokallag Ubenyttede tilskudd (-) /ekstra tilskudd (+) Sum drift lokallag % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum drift lokallag % 8. Overførte kontingentandeler Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Abonnement Journalisten % Tilskudd til Journalisten % Kontingent Pressens Gravferdskasse % Tilskudd til Solidaritetsfondet % Sum overførte kontingentandeler % 9. Medlemservice Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Grunnforsikring % Produksjon nasjonale og internasjonale pressekort % Medlemsservice enkeltmedlemmer % Kontingent Norsk Presseforbund % Hefter % Hjemmesider % Annen info virksomhet % Sum medlemservice % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) Sum medlemservice % 10. Faglig arbeid Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Forhandlinger % Tariffkonferanser/seminarer % Faglig assistanse % Annet tariffarbeide % Sum faglig arbeid % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum faglig arbeid %

24 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR Medlemsfordring Medlemsfordringen er redusert for mulige tap på krav med kr Avsetningen er uendret fra 31. desember Verdipapirer Anskaffelseskost Nedskrivning 0 Bokført verdi Verdipapirene er plassert av to separate forvaltere. Hver av porteføljene er vurdert til laveste av kostpris og markedsverdi. Markedsverdien på plasseringen utgjør pr 31. desember 2013 kr Merverdien utgjør kr , kr høyere enn pr 31. desember Oppussing lokaler Oppussing av leide lokaler i Torggata 5A er gjennomført i to omganger. Deler av lokalene ble oppusset vinteren 2008, mens resten ble pusset opp høsten Kostnadene er balanseført og fordeles over opprinnelig leieperiode, frem til og med april Anskaffelseskost, oppussing 2008/ Anskaffelseskost, oppussing Kostnadsført oppussing Bokført verdi pr 31. desember Oppussing kostnadsført i

25 NORSK JOURNALISTLAG RESULTATREGNSKAP Note NJ drift Konfliktfond Vederlagsfond Totalt 2013 Totalt 2012 Driftsinntekter Kontingent Opp og Utfond Kopi-, kabel- og digitalt vederlag Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn, folketrygd, pensjon 3,4,19, Sentral drift 5, Organisasjonsbygging Drift lokallag 8, Overførte kontingentandeler 9, Medlemservice Faglig arbeid Konfliktkostnader Overført til Institutt for Journalistikk Reisestipend Annen journalistfaglig virksomhet Sum driftskostnader Driftsoverskudd / driftsunderskudd (-) Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter Finanskostnader Netto finansinntekter Årsoverskudd / årsunderskudd (-) Overføringer Overført til Konfliktfondet Overført til Vederlagsfondet Overført fra annen egenkapital Sum overføringer

26 NORSK JOURNALISTLAG BALANSE 31. DESEMBER Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Oppussing lokaler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån ansatte Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Konfliktfondet Opptjente renter Verdipapirer Bank særinnskudd Sum plassering Konfliktfondet Vederlagsfondet Opptjente renter Verdipapirer Bank særinnskudd Sum plassering Vederlagsfondet Omløpsmidler Fordringer Medlemsfordringer Opptjente renter Andre fordringer Sum fordringer Plassering verdipapirer - drift Bankinnskudd, kontanter (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler

27 NORSK JOURNALISTLAG BALANSE 31. DESEMBER Egenkapital og gjeld Note Opptjent egenkapital Bunden egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Konfliktfondet Konfliktfondets kapital Vederlagsfondet Vederlagsfondets kapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 25. mars 2014 Thomas Spence Hege Iren Frantzen Sidsel Avlund leder nestleder Åsne Haugli Henrikke Helland Gunnar Kagge Anne Berit Larsen Jan Børge Leirvik Britt-Ellen Negård Håkon Okkenhaug Toralf Sandåker Stein Sneve Katrine Strøm Marius Tetlie Finn E. Våga Jahn-Arne Olsen generalsekretær

28 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak i Norge og gir et rettvisende bilde av organisasjonens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper som historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det er tatt hensyn til sikring og porteføljestyring. Inntekt inntektsføres når den er opptjent. Utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt inntektsføres. Regnskapet avlagt etter samme prinsipper som foregående år. Norsk Journalistlag eier datterselskapet Journalisten. Ved vurdering av størrelsen på konsernet i forhold til regnskapslovens bestemmelser, holder vi NJs vederlagsfond utenom. NJs vederlagsfond tilhører alle journalister, ikke bare NJs medlemmer, og kan derfor ikke anses som en del av konsernet. Konsernet er også i kommende periode et lite foretak. 2. Andre inntekter NJ drift Salg av internasjonale pressekort Salg av norske pressekort Deltakeravgift Sum andre inntekter Lønn, folketrygd, pensjonskostnader Lønn fast ansatte Lønn leder Lønn nestleder Ulempetillegg leder/nestleder Lønnskompensasjon nestleder Lønn NRKJ kontoret Frikjøp tillitsvalgte/møtegodtgjørelse Lønn vikar, ekstrahjelp, prosjektstilling Arbeidsgiveravgift Gavepensjon, AFP Avsetning pensjonsforpliktelse Pensjon og gruppelivsforsikring Naturalytelser Ref. fra Journalisten, PA kassa, Russlandprosjekt, STUP Sum lønn, folketrygd, pensjonskostnader Lønnskostnadene fordeles på Sentral drift Organisasjonsbygging (jfr. note 7) Drift lokallag (jfr. note 8) Faglig arbeid (jfr. note 11) Sum NJ drift Konfliktfondet Reisestipend Journalistfaglig virksomhet Sum vederlagsfond Sum lønnskostnader Ved utgangen av 2013 er det 26 fast ansatte inkludert leder og nestleder på heltid. Lønn opphavsrettsstilling er belastet Vederlagsfondet. Lønn til OJ og Frilansjournalistenes organisasjonssekretærer er belastet drift lokallag. For øvrig er ordinær lønn til ansatte, leder og nestleder i sin helhet belastet sentral drift. NJs leder, tidligere nestleder, får deler av sin lønn utbetalt fra Aftenposten. For 2012 og 2013 inkluderer denne kostnaden merverdiavgift fordi avgiftsmyndighetene definerer dette som salg av tjenester fra Aftenposten.