Forslag til Økonomiske retningslinjer

Transkript

1 Landsmøtet 2007 Forslag til Økonomiske retningslinjer a) Økonomiske rammer og hovedmål b) Fordeling av vederlagsmidlene

2 a) Økonomiske rammer og hovedmål for NJ FORVENTNINGER OG RAMMER NJs inntektsutvikling har vært god i siste landsmøteperiode. Gjennom overskuddsdisponeringer og finansinntekter har landsstyret vedlikeholdt konfliktfondet på et tilfredsstillende nivå. Selv om NJs egenkapital som følge av dette ikke er bygd opp i siste periode, er den fortsatt så stor at laget har en tilfredsstillende buffer i forhold til økonomiske tilbakeslag og større uforutsette hendelser. Det legges til grunn at NJs inntekter fortsatt vil ha en positiv utvikling i neste landsmøteperiode. NJs største inntektskilde, medlemskontingenten, vil sannsynligvis øke mer enn lønnsveksten blant lagets medlemmer, primært på grunn av medlemsvekst. Det er ikke ventet større endringer av vederlagsinntektene, og dermed heller ikke av administrasjonsandel på ti prosent som overføres til NJs driftsbudsjett. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen av finansinntektene. Det er likevel ventet at store plassering i obligasjoner vil gi et mer positivt bidrag enn i forrige periode. NJ har om lag 15 prosent av midlene i aksjer. Disse har gitt et betydelig bidrag i de to siste år, men det er usikkert om utviklingen i neste periode. NJs tyngste økonomiske forpliktelser er knyttet til lønn til sekretariatet og heltids tillitsvalgte, driften av kontoret, samt til husleiekontrakten som løper fram til Det åpnes for en forsiktig utvidelse av staben og for å pusse opp NJs lokaler. Slike tiltak vil øke NJs faste forpliktelser, og skal gjennomføres uten at landsstyrets økonomiske handlerom svekkes vesentlig. HOVEDMÅL De løpende driftskostnadene må holdes under kontroll for å sikre landsstyret tilfredsstillende politisk handlefrihet til å følge opp tiltaksplanen og møte uforutsette hendelser og behov. NJ må ha en økonomistyring som gjør laget i stand til å håndtere konfliktsituasjoner. Det er et mål å styrke konfliktfondet. NJS SEKRETARIAT Den sentrale driftens andel av budsjettet må holdes under kontroll. Service overfor medlemmer og tillitsvalgte skal fortsatt prioriteres høyt. Nye oppgaver bør primært løses gjennom kompetanseheving, effektiviseringstiltak og endret oppgavefordeling. Eventuell utvidelse av staben knyttes til prioriterte områder eller for å dekke prioriterte kompetansebehov. Det legges opp til en styrking av NJs kommunikasjonsarbeid i perioden. NJs lokaler pusses opp til en tidsiktig, men nøktern standard. LOKALLAG, KONSERNLAG M.V. Bevilgningene til lokallagsaktiviteter videreføres på omtrent samme nivå som i foregående landsmøteperiode. Det skal settes av mer frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser.

3 Bevilgningene til de regionale journalistfaglige konferansene økes noe på bekostning av den journalistfaglige aktiviteten i lokallagene. Det åpnes for at også lokallagene kan overføre midler fra lokal journalistfaglig virksomhet til regionale konferanser. Styrking av konsernlagene er et hovedsatsingsområde. Det legges opp til fortsatt vekst i landsmøteperioden. VEDERLAGSMIDLER Det fordeles årlig mer enn budsjetterte inntekter med sikte på en gradvis nedbygging av vederlagsfondet. Se eget landsmøtevedtak om vederlagsfordelingen.

4 b) Kollektive vederlagsmidler: Vurdering av administrasjonsandelen Forslag til fordelingsvedtak I dette dokumentet legger landsstyret fram en vurdering av beløpet NJ beregner seg for administrasjon av vederlagsmidlene. Det inneholder også et revidert forslag til landsmøtevedtak om fordeling av kopi- og kabelvederlaget. 1. Administrasjonsandel vederlagsmidler landsstyrets vurdering Landsmøtet vedtok i 2005: Landsstyret skal på neste landsmøte legge frem en vurdering av om administrasjonshonoraret er for stort. Fem ordninger NJ forvalter i dag fem forskjellige vederlagsordninger på vegne av medlemmene, til sammen knapt 13 millioner kroner i 2006, fordelt slik: Kopivederlag Kopinor: 6,98 mill. kr Kabelvederlag m.v. Norwaco: 2,60 mill. kr Vederlag for digital kopiering - Mediebedriftenes Klareringstjeneste: 0,51 mill kr Bibliotekvederlaget: 2,46 mill. kr Privatkopieringsvederlaget: 0,28 mill. kr Det er ventet at de samlede inntektene blir i underkant av 12 millioner kroner i 2007 siden inntektene fra Norwaco var spesielt store i fjor på grunn av etterbetaling av gammelt vederlag. I landsstyrets beretning finnes det en nærmere redegjørelse om de ulike ordningene. NJs administrasjonsandel For å administrere disse ordningene tar NJ en andel på 10 prosent som inntektsføres på lagets driftsbudsjett. Dette gjelder ikke bibliotekvederlaget som landsstyret har vedtatt å overføre i sin helhet til Pressens Faglitteraturfond. Privatkopieringsvederlaget er nytt, og det er ennå ikke diskutert hvilken administrasjonsandel NJ skal ha. Vedlagt følger en oversikt over utviklingen av administrasjonsandelen av vederlagsmidlene for perioden 1993 til Tidligere var administrasjonsandelen 15 prosent av kopi- og kabelvederlaget. Andelen ble redusert for til 10 prosent for kopivederlaget fra 1996 og for kabelvederlaget fra Vederlagsinntektene kan variere stort fra år til år blant annet som følge av problemer med fornyelse av avtaler. Ser vi på perioden vi har hatt 10 prosent administrasjonsandel fra 2001 til 2006 har samlet administrasjonsandel variert fra kr til 1,4 mill kr. Gjennomsnittlig har årlig administrasjonsandel ligget på knapt 1 mill kr.

5 Det er altså dette beløpet forrige landsmøte ba landsstyret vurdere. Hva skal regnes med? Ettersom NJs sekretariat ikke fører timelister for arbeid med ulike prosjekter, er det vanskelig å få en helt nøyaktig vurdering av de ressurser vi bruker for å forvalte disse midlene. Vi har valgt å legge inn følgende elementer: anslag over tidsforbruk/lønn i NJs sekretariat og sentrale heltidstillitsvalgte knyttet til inndriving, forvaltning og kontroll av disse midlene anslag over andel av driftsutgiftene til NJs sekretariat anslag over andel av utgiftene til NJs styrende organer Vi har valgt å se bort fra tidsbruk til honorerte tillitsverv i forvaltningsorganisasjonene (Kopinor, Norwaco, Klareringstjenesten) tidsbruk til honorerte tillitsverv i institusjoner og fond som helt eller delvis baserer sin virksomhet på disse midlene (IJ, STIP, PFF, STUP) NJs omfattende rådgiving knyttet til opphavsrett og vederlag, siden vederlagsbudsjettet allerede er belastet med en juriststilling knyttet til opphavsrett Andelen av NJs driftsbudsjett for 2007 For 2007 er budsjetterte inntekter for NJ drift på totalt 39,5 mill kr. Av dette er kr budsjettert administrasjonsandel fra vederlagsmidler. Administrasjonsandelen utgjør 2,3 % av totalt budsjetterte inntekter for NJ drift. Landsstyrets konklusjon: Bruker mer enn inntektene Landsstyret vurdering er at NJs administrasjonsandel ikke er for høy, men tvert imot ikke dekker de utgiftene laget har i tilknytning til vederlagsarbeidet. Et nøkternt anslag tilsier at NJ har utgifter i størrelsesorden 1,3 millioner kroner årlig, mens den årlige gjennomsnittsinntektene har ligget i underkant av en million kroner de siste årene. Mer om anslaget Tidsbruk og lønn En gjennomgang av tidsbruken i sekretariat og de heltidsansatte tillitsvalgte, viser at det brukes minst 0,85 stilling i NJs sekretariat til formålene som er beskrevet overfor. Vi mener at dette er et nøkternt anslag. Dette er fordelt slik: NJs leder 5 prosent stilling Generalsekretær 15 prosent stilling Økonomiavdelingen 50 prosent stilling Faglig sekretær 15 prosent stilling De samlede lønnsutgiftene er på vel kroner eller vel 5 prosent av NJs samlede lønnsutgifter til sentral virksomhet.

6 Eksempler på arbeidsoppgaver som er knyttet til vederlagsforvaltninger: Hele prosessen rundt vederlagsbudsjettet og vederlagsregnskapet Tildeling til lokallag Forhandlinger om journalistandelen av vederlagsmidlene, møter og samordning med andre organisasjoner Bistand til lokallagsregnskapet vederlagsdelen Inn- og utbetalinger Fordeling av stipendmidler til nasjonale journalistfaglige konferanser Utviklingsarbeid knyttet til de regionale journalistfaglige konferansene Plassering av midler (vederlagsfondet) Andre kostnader i sekretariatet Om vi legger til grunn at administrasjonsandelen skal dekke fem prosent av de øvrige utgiftene til sentral drift kontor, pensjon, maskiner og utstyr osv utgjør dette nærmere kroner. NJs sentrale organer Dersom vi antar at fem prosent av virksomheten til NJs sentrale organer landsmøtet, landsstyret, arbeidsutvalget og landsrådet er knyttet til det samme formålet, utgjør dette vel kroner. Hvor mye tid landsmøtet faktisk bruker på dette temaet, vil selvsagt variere. På forrige landsmøte ble det brukt relativt mye tid på vedtaket om fordelingen av midlene, særlig spørsmålet om reisestipend. På dette landsmøtet er det lagt opp til behandling av dette dokumentet og landsmøtets økonomiske måldokument. I tillegg er vederlagsforvaltningen tema både i beretningen, regnskapet, programmet og tiltaksplanen. Samlet anslag Utgiftspostene ovenfor beløper seg til 1,16 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter som ikke er beregnet. For eksempel oppklaringsmøter med Klareringstjenesten, saksforberedelser i den øvrige stab, diskusjoner i stabsmøter og lignende. Det er derfor rimelig å anta at de samlede utgifter utgjør minimum 1,3 millioner kroner årlig. 2. Fordeling av kopi- og kabelvederlaget forslag til vedtak Det er gjort tre endringer av betydning i forhold til forrige landsmøtevedtak. Alle er knyttet til punktet om Institutt for Journalistikk: Den årlige bevilgningen til IJ økes med kroner, samtidig som det legges opp til en årlig prisjustering i framtiden. En del av midlene skal øremerkes regionale tiltak og rettes mot små redaksjoner. Det tas høyde for at en mulig omstilling av IJ kan endre disse forutsetningene.

7 Forslag til vedtak: 1) Ramme Landsmøtet legger til grunn at kopi- og kabelvederlagsinntektene vil holde seg på omtrent samme nivå som de siste årene - rundt 8,5 millioner brutto. Av dette skal NJ beregne seg et administrasjonshonorar på 10 prosent. Det innebærer at det vil være 7,65 millioner kroner igjen til fordeling. Dagens vederlagsfond er fortsatt så stort at det bør bygges videre ned. De årlige bevilgningene til vederlagsformål bør derfor ligge på minst ni millioner kroner selv om inntektene skulle bli noe mindre enn forventet, eller utbetalingene fra Kopinor og Norwaco skulle bli forsinket. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt 2,8 millioner 2007-kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. Tiltakene skal i særlig grad rettes mot journalister i mindre redaksjoner. Det tas samtidig høyde for at en mulig omstilling av IJ kan endre disse forutsetningene. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. Fordelingen mellom lokale tiltak og journalistfaglige konferanser bestemmes av landsstyret i tråd med landsmøtets målformuleringer. 4) Reisestipend Minst 20 prosent av de budsjetterte vederlagsinntektene 1,7 millioner kroner skal fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Stipendet skal være på minst kroner. Ordningen med stipend på sosiale kriterier skal evalueres i perioden. Landsstyret får fullmakt til å redusere eller avvikle ordningen. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av kroner til kurs for arbeidsledige. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av

8 kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel gjøre endringer dersom de økonomiske forutsetningene endrer seg vesentlig og etter en høringsrunde i lagene. Ved slike endringer skal rettighetshaverne fortsatt sikres 20 prosent av vederlagsmidlene gjennom reisestipender.

9 Administrasjonsandel vederlagsmidler Gjennomsnittlig årlig administrasjonsandel : kroner Totalt vederlag Kopivederlag Kabelvederlag Digitalt vederlag Sum Adm. andel Kopivederlag (10%, 15% t.o.m -95) Kabelvederlag (10%, 15% tom-00) Digitalt vederlag Sum Adm. andelen i 1993 stemmer ikke med 15 % av kopivederlag pga avvikende adm andel av tilbakebetalt beløp