Regnskap for Norsk Journalistlag

Transkript

1 NOTAT Til: LS Fra: Anne Hilde Thue og Jahn-Arne Olsen Dato: 4. mars 2015 Saksnummer: Regnskap for Norsk Journalistlag Driftsunderskudd i 2014 NJ driftsregnskap for 2014 viser et underskudd på nivå med underskuddet for på 2,0 millioner kroner. Det var budsjettert med et underskudd på vel fire millioner kroner, noe som gir en resultatforbedring på 2,0 millioner kroner. Kontingentinntektene ble høyere enn antatt ved budsjettrevisjonen i september, men trenden med fallende medlemskap har fortsatt inn i Resultatforbedringen skyldes i det alt vesentlige at kostnadene er lavere enn budsjettert. Innsparingene kommer på alle områder unntatt overførte kontingentandeler: Lønn, folketrygd og pensjon Sentral drift Organisasjonsbygging Drift lokallag Medlemsservice Faglig arbeid Innsparingene skyldes for en god del at vi planlegger og budsjetterer med en større aktivitet enn vi er i stand til å gjennomføre. Kontingentinntekten er kroner høyere enn budsjettert mens administrasjonsandelen av vederlagsinntektene er kroner høyere, slik at inntektene samlet ligger kroner over budsjettet. Vederlagsbudsjettet viser et overskudd på 1,1 millioner kroner, en forbedring på nesten 2,1 millioner kroner i forhold til budsjett. Det er også svært tilfredsstillende at konfliktfondet i 2014 har økt med knapt 4,0 millioner kroner og nå er bokført med en beholdning på over 79 millioner kroner.

2 Nærmere om regnskapet Regnskap budsjett Det framlagte regnskapet er i tråd med tidligere praksis vurdert opp mot revidert budsjett. Dokumenter Regnskapet presenteres i tre sett papirer: Årsrapport for 2014, Driftsregnskapet for 2014 og Vederlagsregnskapet for Årsrapport for 2014 er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av Landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter. I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med regnskapstall for Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for 2014 viser hvordan NJ er drevet økonomisk i 2014, sammenlignet med revidert budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål i september Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Vederlagsregnskap for 2014 viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med revidert budsjett for vederlagsmidlene. Regnskap for NJ drift Hovedtallene Inntektene er kroner høyere enn i revidert budsjett, mens kostnadene er kroner lavere enn i revidert budsjett. Netto finansinntekter er på nivå med revidert budsjett. Vi endte opp med et årsunderskudd på kroner, mot et budsjettert underskudd på kroner. Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for 2014 med revidert budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Sammenligning 2014 med budsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsunderskudd % Sammenligning Regnskap med fjorårstall Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsunderskudd % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning med tidligere års regnskap Regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsunderskudd (-) / overskudd (+) Netto finansinntekter Årsunderskudd (-) /overskudd (+) I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 22 prosent, mens kostnadene har økt med 31 prosent. Mens vi frem til 2008 hadde en strek vekst i kontingentinntekten på grunn av kombinasjonen økt lønn og økt antall medlemmer, er den årlige veksten fra 2009 utelukkende knyttet opp mot lønnsveksten. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 2007, 2009, 2011 og 2013 normalt er en del dyrere enn mellomårene. Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet tilsvarer revidert budsjett vedtatt av LS i september Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse vedtok at det ikke skulle overføres kontingent til Pressens Arbeidsledighetskasse for Tilsvarende vedtak er gjort for Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er kroner høyere enn i revidert budsjett og kroner høyere enn i Utviklingen i kontingenten fra 2004 frem til i dag: År Regnskap/ Budsjett Beløp Vekst 2004 Regnskap 30,3 mill 0,9 mill 2005 Regnskap 32,6 mill 2,3 mill 2006 Regnskap 35,2 mill 2,6 mill 2007 Regnskap 37,8 mill 2,6 mill 2008 Regnskap 40,3 mill 2,5 mill 2009 Regnskap 41,7 mill 1,4 mill 2010 Regnskap 41,7 mill 0 mill 2011 Regnskap 42,8 mill 1,1 mill 2012 Regnskap 44,4 mill 1,6 mill 2013 Regnskap 45,1 mill 0,7 mill 2014 Regnskap 46,0 mill 0,9 mill 2015 Budsjett 44,5 mill -1,5 mill Antall medlemmer har variert gjennom Per 31. desember 2014 hadde NJ 9022 medlemmer, en reduksjon på 122 medlemmer sammenlignet med 9144 medlemmer ved forrige årsskifte. Vi har fokus på antall medlemmer som betaler ordinær kontingent idet det er en eventuell nedgang i denne gruppen som er grunn til økonomisk bekymring, ikke den totale nedgangen i medlemsmassen. Vi har sammenlignet medlemstall ved forrige årsskiftet mot tilsvarende tall ved inngangen til Det var da 185 færre medlemmer som betaler ordinær kontingent, en nedgang på 2,6 prosent. Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -1,3 % 8,5 % 4,8 % -7,2 % -2,6 % Etter nyttår er antall medlemmer som betaler ordinær kontingent redusert ytterligere. Her en oversikt over antall medlemmer 19. februar 2015: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % 0,2 % 8,8 % -0,9 % 1,6 % -0,4 % Vi har altså mistet 25 medlemmer siden årsskiftet. Budsjettvedtaket for 2015 forutsetter at vi har ordinære medlemmer i snitt. Antallet studentmedlemmer og medlemmer som betaler servicekontingent har derimot økt, noe som bidrar til en liten vekst i det samlede medlemstallet. Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Bruttotallene fordeler seg på de enkelte områdene slik sammenlignet med revidert budsjett for Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,13 % Organisasjonsbygging ,56 % Drift lokallag ,00 % Overførte kontingentandeler ,00 % Medlemsservice ,76 % Faglig arbeid ,91 % Sum ,16 % Regnskap 2014 Regnskap 2013 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,60 % Organisasjonsbygging ,14 % Drift lokallag ,85 % Overførte kontingentandeler ,62 % Medlemsservice ,39 % Faglig arbeid ,09 % Sum ,78 % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 Lønn, folketrygd, pensjon Lønnskostnadene til NJ drift er 25,2 mill. kroner, kroner lavere enn budsjettert og 1 mill. kroner lavere enn i Vi har nedenfor sammenlignet lønnskostnadene for 2014 mot henholdsvis regnskap 2013 og revidert budsjett for Lønnskostnader Regnskap 2014 Regnskap 2013 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,73 % Organisasjonsbygging ,52 % Drift lokallag ,36 % Faglig arbeid ,33 % Sum ,39 % Lønnskostnader Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,43 % Organisasjonsbygging ,17 % Drift lokallag ,60 % Medlemsservice ,00 % Faglig arbeid ,09 % Sum ,11 % Sentral drift Størst beløpsmessig reduksjon i forhold til regnskapet for 2013 er det for lønnskostnadene til sentral drift. Reduksjonen fra 2014 til 2013 skyldes flere forhold: Kostnader til ekstrahjelp er redusert med kroner Ingen etterlønn belastet. I 2013 ble etterlønn til tidligere leder ble belastet med kroner Sammenlignet med 2013 er staben redusert. I løpet av 2014 er staben i administrasjonsavdelingen redusert med ett årsverk og fagstaben redusert med 30 % årsverk. Hensyntatt endring i stab og lønnsøkning er kostnader til lønn til fast ansatte redusert med kroner sammenlignet med Refusjon av lønnsutgifter er økt med kroner. Dette skyldes blant annet økt refusjon fra STUP. Vi utfører fra høsten 2014 mer arbeid for STUP og får dekket merkostnadene til lønn. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Vi har økte kostnader til pensjon og gruppelivsforsikring. Samlet er kostnaden økt med kroner. Vi har de siste årene hatt mindre mulighet til å dekke premie over premiefondet. Premiefondet ble redusert med kroner i 2013 til kroner ved årsskiftet 2013/2014. Ved utgangen av 2014 er premiefondet kroner. Organisasjonsbygging Størst beløpsmessig reduksjon i forhold til revidert budsjett for 2014 er det for lønnskostnadene til organisasjonsbygging. Lønnskostnader belastet landsstyret og tillitsvalgte i NRKJ er lavere enn budsjettert. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør 8,3 millioner kroner. Kostnaden er kroner lavere enn budsjett og kroner høyere enn i De største kostnadsreduksjonene sammenlignet med budsjett har vi for andre personalkostnader. Andre personalkostnader er kroner lavere enn i 2013 og kroner lavere enn budsjettert. I 2013 hadde vi kostnader til bedriftslegebesøk, en middag for hver av klubbene samt mottakelse i forbindelse med 60 års markering. Vi har ikke hatt tilsvarende kostnader i De fleste kostnadene under sentral drift er lavere enn budsjettert. Det største unntaket er investeringer og driftsmidler som er høyere enn budsjettert. Økningen skyldes innkjøp av utstyr ved overgang til mobilt bedriftsnett, innkjøp av flere mobiltelefoner, bærbare pc.er og oppgradering av server for å håndtere oppdaterte versjoner av programvare på lønn og regnskap. Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør 4,7 mill. kroner, en reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert og en reduksjon på 2,9 millioner kroner sammenlignet med Reduksjon sammenlignet med 2013 skyldes i all hovedsak at det i 2013 var landsmøte og deretter oppstartsseminar for det nye landsstyret. Kostnader til landsmøteforberedelser og landsstyre er henholdsvis kroner og kroner lavere enn budsjettert. «Styrkeløftet», NJs konferanse for tillitsvalgte, ble videreført i Kursing av tillitsvalgte og lagsledersamling er samlet her. Samlet et det kostnadsført kroner til «Styrkeløftet». Dette er kroner lavere enn budsjettert. Kostnader til øvrige kurs er kroner, kroner lavere enn budsjettert. I løpet året arrangerte vi, i tillegg til styrkeløftet, følgende kurs sentralt: 1 faglige grunnkurs 1 forhandlingskurs Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 1 frilanskurs 1 arbeidsmiljøkurs 1 NRKJ grunnkurs 1 NRKJ videregående kurs Kostnader til internasjonalt samarbeid er lavere enn budsjettert og lavere enn i Kostnader til NJs konsernlag er kroner lavere enn budsjettert. Kostnadsreduksjonen skyldes lavere kostnader til tillitsvalgte i NRKJ og lavere kostnader til klubblederkonferanse og styrearbeid i NJS. Diverse frikjøp er budsjettert med kroner under organisasjonsbygging. Mens det er kostnadsført kroner til frikjøp. Ytterligere frikjøp over driftsregnskapet er utgiftsført under konsern og lokallag. Drift lokallag Kostnadene til lokallag er på 3,7 millioner kroner. Kostnaden er kroner høyere enn i 2013 og kroner lavere enn revidert budsjettert. Bevilget tilskudd til lokallag er lavere enn budsjett for 2014, men på samme nivå som samlet tilskudd i Tilbakeførte ubenyttede midler er på nivå både med budsjettert og med Tilbakeføringen gjelder 20 lag. Regnskapet for et lokallag er ikke avsluttet før ferdigstillelse av NJs regnskap. regnskap 2014 budsjett 2014 regnskap 2013 Tilskudd til: Vedtektspålagte oppgaver Aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum driftstilskudd til lokallag Tilbakeført ubenyttet tilskudd Vedtektspålagte oppgaver Aktiviteter for lokallagenes medlemmer Sum tilbakeført driftstilskudd til lokallag Netto tilskudd til lokallag Andre kostnader: frikjøp, org.sekretærer, seniorklubb Sum drift lokallag Overførte kontingentandeler Kostnader til overførte kontingentandeler utgjør 8,5 mill. kroner. Kostnaden er på nivå med revidert budsjett og 3 mill. kroner høyere enn Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 Økningen sammenlignet med 2013 skyldes økt overføring til Journalisten. Abonnement til Journalisten økte med I tillegg overførte NJ i 2014 et ekstra tilskudd på 4 mill. kroner, en økning på 3 mill. kroner sammenlignet med tilskuddet i Medlemsservice Kostnader til medlemsservice utgjør 2,9 mill. kroner. En reduksjon på kroner sammenlignet med revidert budsjettert, og kroner høyere enn Kostnader til grunnforsikring er økt med kroner sammenlignet med Kostnader til produksjon av nasjonale og internasjonale pressekort er kroner høyere enn i Økningen skyldes i hovedsak økte kostnader til produksjon av norske pressekort. Kostnadene til produksjon av norske pressekort varierer avhengig av hvor mange kort som fornyes og hvor mange nye kort som bestilles. Kostnadene var lave i Kostnaden ligger på et mer normalt nivå i Kostnadene til hefter og hjemmesider utgjør kroner, det er kroner høyere enn i 2013, men kroner lavere enn budsjettert. Den lave kostnaden i 2013 skyldes tilbakeføring av en avsetning på kr knyttet til utvikling av NJs hjemmesider i Vi var i 2012 i diskusjon med leverandør vedrørende flere fakturaer og satte av for dette i regnskapet for Pga. leverandørens rot etterga de kraver og lot være å ta betalt for arbeidet i Faglig arbeid Kostnader til faglig arbeid utgjør kroner. Kostnaden er kroner lavere enn budsjettert, og kroner høyere enn Kostnadsøkningen fra 2013 til 2014 skyldes at det i 2014 var hovedoppgjør for MBL og NRK oppgjørene. Dette slår ut både på kostnadsnivået på forhandlingene og på antall tariffkonferanser. I 2014 ble det gjennomført tariffkonferanser både for NRK og for MBL, i 2013 ble det ikke gjennomført tariffkonferanser for MBL. Faglig assistanse omfatter faglig assistanse klubber, konsern, Frilansjournalistene, studenter, enkeltmedlemmer, pensjon og kampanje for lokale lønnsforhandlinger. Samlet er kostnadene kroner lavere enn budsjettert og kroner lavere enn i Det er lavere kostnader på alle områder unntatt faglig assistanse enkeltmedlemmer. I 2014 er det områder nærmere Oslo som har fått besøk av oss og det er derfor påløpt lavere kostnader til kampanjen for lokale lønnsforhandlingene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med revidert budsjett. Regnskapet tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel-, digitalt- og privatkopierings vederlag er 90 prosent av mottatte vederlagsinntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. For 2014 har vi et overskudd på vederlagsregnskapet på kroner, ca. 2,1 mill. kroner bedre enn budsjettert underskudd. Forbedringen skyldes først og fremst høyere inntekter, men også lavere kostnader bidrar til det gode resultatet. Vederlagsinntektene Samlet ligger vederlagsinntektene 1,6 mill. kroner høyere enn budsjett. Totalt mottok vi i 2014 vederlagsinntekter på 13,4 millioner kroner sammenlignet med budsjetterte brutto vederlagsinntekter på 11,8 millioner kroner. Kopivederlagsinntektene endte på 10,4 millioner kroner, ca. 1,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Vi har fått mer enn forventet fra statsadministrasjonsområdet. Her er en tidligere fellesavtale erstattet med avtaler med enkeltbedrifter. Etablering av avtaler med enkeltbedrifter har gitt oss inntekter på dette området som er kroner høyere enn i I tillegg har vi fått inntekter på ca kroner fra digital kopiering i statsadministrasjonen. Kabelvederlagsinntektene for 2014 utgjør 2,2 millioner kroner, kroner høyere enn budsjettert. Privatkopieringsvederlaget er kroner, kroner bedre enn budsjettert. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Resultat 2014 Resultat for 2014 sammenlignet med Landsmøtets rammevedtak fra Forvaltningen av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak Regnskap 2014 Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend inkl. kritikerstipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige Tilbakeført reisestipend /arb.g.avg reisestipend Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag Institutt for Journalistikk Bidraget til IJ skal ligge på rundt 3 millioner kroner. For 2014 har vi overført 3,0 mill. kroner. IJ kurs for frilansere Samlet for 2014 var det budsjettert med kroner i IJ kurs for frilansere ( kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra vederlag fra digital kopiering). I 2014 er det brukt kroner på IJ kurs for frilansere. Ubrukt bevilgning, kroner, tilbakeføres NJ. Kostnadsført beløp er i regnskapet fordelt på kroner fra kopi- og kabelvederlag og kroner fra vederlag fra digital kopiering. Pga. at vederlaget fra digital kopiering er vesentlig redusert, og denne delen av vederlagsregnskapet gir ett underskudd på kroner, er i realiteten all kursvirksomhet for frilansere finansiert fra kopi- og kabelvederlag. Landsmøtets vedtak for IJ kurs for frilansere er m.a.o. oppfylt. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 Reisestøtte NJ har for 2014 bevilget kroner fra kopi- og kabelvederlag til reisestøtte til konferanser og i tillegg ytterligere kroner, fra vederlag fra digital kopiering, til reisestøtte til frilanseres deltakelse på konferanser. Totalt er det bevilget kroner Kostnaden er kroner, kroner fra kopi- og kabelvederlag direkte som er tatt med spesifikasjonen over, og i tillegg kroner, fra digital kopieringsmidler. Lavere kostnader enn bevilget skyldes at ikke alle som har fått reisestøtte har levert reiseregning og fått refundert kostnadene. Kostnaden er høyere enn LMs rammevedtak som m.a.o. er oppfylt. IJ kurs for arbeidsledige Landsstyret vedtok en kurspott til IJ kurs for arbeidsledige på kroner for Av den samlede rammen er kroner brukt. Tilbakeført reisestipend Netto er det tilbakeført reisestipend på kroner. Beløpet fremkommer som tilbakeført reisestipend redusert for arbeidsgiveravgift av reisestipend innberettet som skattepliktig stipend. Tilbakeføringen av reisestipend skyldes at de som har reist ikke har levert rapport og regnskap over bruk av pengene. I tillegg er tre reisestipend fra 2013 tilbakeført i sin helhet. Privatkopieringsvederlag I 2014 utbetalte vi privatkopieringsvederlag for 2012 og 2013 til rettighetshaverne. Siden 2010 har vi mottatt privatkopieringsvederlag fra utlandet. I 2010 mottok vi et større beløp for årene fra utlandet. Samlet har vi i perioden 2010 til 2014 mottatt kroner. Landsstyret vedtok i februar 2011 at dette vederlaget skal gå til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Landsstyret vedtok videre at utbetalingen av det oppsamlede vederlaget for skulle fordeles over to år og Det ble ikke utbetalt stipend i 2011 eller i I 2013 og 2014 har vi samlet utbetalt stipend på kroner Totalt har vi nå en avsetning på kroner til utdeling til stipend til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kroner. Konfliktfondet utgjør pr. 31. desember , 1 mill. kroner. NJ har et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. Konfliktfondet er i 2014 tilført netto finansinntekter på kroner. Tar vi hensyn til merverdien i Konfliktfondets verdipapirer pr 31. desember 2014, kroner, har Konfliktfondet en kapital på 86,12 mill. kroner pr 31. desember Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til 2014: Konfliktfondet pr 31. desember (tall i hele tusen) Forslag til vedtak Landsstyret godkjenner NJs regnskap og årsberetning for Underskuddet på NJ drift, kroner, dekkes ved overføring fra annen egenkapital, at overskuddet på konfliktfondet, kroner, tilføres konfliktfondet og at overskuddet på vederlagsfondet, kroner, tilføres vederlagsfondet. Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske retningslinjer Landsmøtets vedtak om kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 Økonomiske retningslinjer Vedtatt på NJs landsmøte mars 2013 I. Økonomiske hovedmål for NJ Inngangen til denne landsmøteperioden er preget av stor usikkerhet om hvordan bemanningen i mediebransjen vil utvikle seg. Antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag sank med 500 under finanskrisa i 2009 og 2010 fra 7755 til 7255 og har siden holdt seg rundt dette lavere nivået. Mye tyder på at bransjen står overfor nye og vedvarende kuttrunder, noe særlig nedbemanningen i Schibsted på tampen av 2012 er et kraftig signal om. I NJs driftsbudsjett for 2013 har landsstyret derfor lagt til grunn at antallet yrkesaktive medlemmer vil synke med ytterligere 150, noe som svekker inntektssiden med om lag kroner. Siden de vedtatte nedbemanninger vil skje i etapper alt etter utløp av oppsigelsestid og overgang til avtalefestet pensjon, er det usikkert om virkningen blir så omfattende i I beste fall vil dette strekke seg noe ut i tid, men det er samtidig mye som tyder på at vedtatte tiltak i andre mediekonsern vil kunne redusere antallet journaliststillinger betydelig i årene fremover. Og at den redaksjonelle sysselsettingen er inne i en negativ spiral som følge av overgang til digitale publiseringsplattformer, hard kamp om markedsposisjoner og eierens krav om høy avkastning. På den andre siden er mediebransjen foreløpig i en god økonomisk situasjon, og det arbeides aktivt for å utvikle mer bærekraftige forretningsmodeller for digitale plattformer. Et aktivt NJ vil dessuten være en viktig kraft både for å forsvare de redaksjonelle miljøene, begrense stillingskutt og bidra til gode løsninger for de som må gå. Bildet er ikke entydig, og det bør ikke trekkes for bastante konklusjoner. Men NJ må samtidig forberede seg på at antallet yrkesaktive medlemmer kan synke ytterligere, og en nedgang på samme nivå som i er ikke urealistisk. De yrkesaktive medlemmene utgjør lagets økonomiske fundament, og færre yrkesaktive betyr svekket inntjening og representerer en betydelig utfordring for driften av NJ. NJ har et godt fundament for å møte disse utfordringene. Egenkapitalen er solid og gir rom for gjennomtenkt og gradvis tilpasning til nye økonomiske rammer. Dessuten er vederlagsfondet er fortsatt velfylt, samtidig som konfliktfondet er stort og økende. Landsmøtet legger til grunn at aktiviteten i NJ kan opprettholdes på omtrent dagens nivå i kommende periode, selv om dette kan innebære at landsstyret vedtar budsjetter med underskudd. Landsstyret må derfor holde utgiftene under kontroll, følge utviklingen av medlemsutviklingen og kontingentinntektene nøye og foreta løpende tilpasninger. Landsstyret må samtidig være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 Hovedmål Det må i perioden settes av tilstrekkelig ressurser til å iverksette den landsmøtevedtatte tiltaksplanen. NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - intern kompetanseheving og skolering av tillitsvalgte, herunder utvikle alternative skolerings- og inspirasjonstilbud - godt informasjonsarbeid Det må samtidig legges til rette for å ivareta den løpende rådgiving og bistand som medlemmene og de tillitsvalgte etterspør også på områder som ikke dekkes av tiltaksplanen. Tilbudet om å besøke klubber i utvalgte lokallag videreføres i perioden. Landsmøtet ber landsstyret om å utrede konsekvensene av et større fall i antallet yrkesaktive, fullt betalende medlemmer og utarbeide tiltaksplaner for ulike fremtidsbilder. Planer for mulig omstilling i NJs sekretariat utarbeides i samråd med de ansattes representanter. Mulig omstilling i Journalisten og Institutt for Journalistikk må vies spesiell oppmerksomhet i kommende periode. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå med vekt på tiltak som har klar medlemsnytte og bidrar til dyktiggjøring av tillitsvalgte. Det skal legges til rette for journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Og det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Kollektive vederlagsmidler I 2011 og 2012 vedtok landsstyret vederlagsbudsjetter med betydelige underskudd etter landsmøtets ønske om en raskere nedbygging av vederlagsfondet. Fordi de fremtidige vederlagsinntektene sannsynligvis blir noe mindre, bør underskuddet nå reduseres. I kommende perioden bør underskuddet ikke overstige 15 prosent av de normale løpende inntektene. Landsstyret vedtar det årlige vederlagsbudsjettet med utgangspunkt i landsmøtets veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 II. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ ) Utsikter og ramme Det hersker usikkerhet om hvor store de årlige vederlagsinntektene blir i kommende landsmøteperiode. Omfanget av mediestoff som klareres av Kopinor faller gradvis, men foreløpig ikke i raskt tempo. Tradisjonell papirkopiering ser ut til å bli erstattet av digital kopiering, samtidig som mediebedriftene ikke ønsker å overlate klarering av digitale presseklipp til Kopinor med unntak for skolesektoren. Hvor mye journalistene skal ha av den digitale kopieringen i skolesektoren er under forhandling, men det er ventet at fordelingen blir avklart i løpet av våren Midlene fra Kopinor er den klart viktigste inntekten i NJs vederlagsbudsjett. Klarering av lyd og levende bilder, herunder fjernsyn og radio, ligger under Norwaco, og vederlag for kabelselskapenes videresending av radio- og fjernsynskanalenes har vært og er den økonomiske bærebjelken. Forholdet mellom rettighetshaverne og Norwaco på den ene siden og de to største kabelselskapene på den andre, har vært preget av konflikt på en rekke områder siden sommeren Kabelselskapene har blant annet hevdet at Norwacos ikke har den nødvendige statlige godkjenning for virksomheten og at en større del av rettighetene det kreves vederlag for allerede er ervervet av radio- og fjernsynsselskapene. I tillegg kommer uenighet om vederlagets størrelse. De største kabelselskapene har motsatt seg nye avtaler, samtidig som store, forfalte vederlagsinnbetalinger er holdt tilbake. På kort sikt blir konsekvensen at utbetalingen til rettighetshaverne blir forsinket og at likviditeten svekkes. Samtidig etableres det en usikkerhet om det mer langsiktige inntektsgrunnlaget. Landsmøtet legger likevel til grunn at kostnadssiden i vederlagsbudsjettet kan ligge på omtrent samme nivå som vedtaket for 2013, og at det på grunn av konflikt med og ytterligere forsinkelser i innbetalingen fra kabelselskapene kan bli nødvendig å øke underskuddet mer enn 15 prosent av inntektene. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen om lag ti millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dette forutsetter at konflikten mellom Norwaco og kabelselskapene blir løst uten større endringer i vederlagenes størrelse. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16

17 Nivået bør ligge på rundt tre millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. 4) Reisestipend I 2014 og 2015 skal minst én million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst kroner til kurs for arbeidsledige. Beløpet kan økes dersom arbeidsløsheten blant journalister øker i perioden. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis NJ eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 17

18 III. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1,6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 18

19 NORSK JOURNALISTLAG ÅRSBERETNING FOR 2014 Norsk Journalistlag (NJ) er en fagforening for norske journalister. Organisasjonen holder til i lokaler i Torggata 5, i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet anses tilfredsstillende. Det totale sykefraværet i NJ har i 2014 vært på 350 dager, 6,3 %. Fem ansatte har hatt lengre sykefravær. Det har ikke vært skader og ulykker hvor organisasjonens ansatte har vært involvert. Det har ikke vært nødvendig å iverksette tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. Landsstyret består av syv kvinner og åtte menn og arbeidsutvalget består av en kvinner og tre menn. NJ har 24 ansatte inkludert leder og nestleder; femten kvinner og ni menn. NJs virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Det er således ikke iverksatt tiltak på dette området. Styret mener at det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter gir et rettvisende bilde over utviklingen og resultat av organisasjonenes virksomhet og dens stilling. Kontingentinntektene er i 2014 kr 46,0 mill. mot 45,1 mill. i Ved utgangen av 2014 har NJ medlemmer, 122 færre enn ved utgangen av Økningen i kontingentinntektene skyldes en økning i kontingenten fra det enkelte medlem. NJ drift har i 2014 hatt et underskudd på kr 2,0 mill. Underskuddet på NJ drift dekkes ved overføring fra annen egenkapital. Konfliktfondet har hatt et overskudd på kr 4,0 mill. i 2014, overskuddet tillegges fondet som økes fra kr 75,1 mill. til kr 79,1 mill. Vederlagsfondet utgjør pr. 31. desember 2014 kr 13,3 mill. sammenlignet med kr 12,2 mill. året før. Totalkapitalen er ved utgangen av året kr 116 mill., sammenlignet med kr 111 mill. året før. Årets overskudd er kr og følgende overføringer foreslås: Overført fra annen egenkapital kr ( ) Overført til Konfliktfondet Overført til Vederlagsfondet Årsoverskudd kr =========== Oslo, 10. mars 2015 I styret for Norsk Journalistlag Thomas Spence Hege Iren Frantzen Sidsel Avlund Åsne Haugli Henrikke Helland leder nestleder Gunnar Kagge Anne Berit Larsen Jan Børge Leirvik Britt-Ellen Negård Håkon Okkenhaug Toralf Sandåker Stein Sneve Katrine Strøm Marius Tetlie Finn E. Våga Jahn-Arne Olsen generalsekretær

20 NORSK JOURNALISTLAG RESULTATREGNSKAP Note NJ drift Konfliktfond Vederlagsfond Totalt 2014 Totalt 2013 Driftsinntekter Kontingent Opp og Utfond Kopi-, kabel- og digitalt vederlag Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn, folketrygd, pensjon 3,4, Sentral drift 5, Organisasjonsbygging Drift lokallag 8, Overførte kontingentandeler 9, Medlemservice Faglig arbeid Konfliktkostnader Overført til Institutt for Journalistikk Reisestipend Annen journalistfaglig virksomhet Sum driftskostnader Driftsoverskudd / driftsunderskudd (-) Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter Finanskostnader Netto finansinntekter Årsoverskudd / årsunderskudd (-) Overføringer Overført til Konfliktfondet Overført til Vederlagsfondet Overført fra annen egenkapital Sum overføringer

21 NORSK JOURNALISTLAG BALANSE 31. DESEMBER Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Oppussing lokaler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån ansatte Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Konfliktfondet Opptjente renter Verdipapirer Bank særinnskudd Sum plassering Konfliktfondet Vederlagsfondet Opptjente renter Verdipapirer Bank særinnskudd Sum plassering Vederlagsfondet Omløpsmidler Fordringer Medlemsfordringer Opptjente renter Andre fordringer Sum fordringer Plassering verdipapirer - drift Bankinnskudd, kontanter (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler

22 NORSK JOURNALISTLAG BALANSE 31. DESEMBER Egenkapital og gjeld Note Opptjent egenkapital Bunden egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Konfliktfondet Konfliktfondets kapital Vederlagsfondet Vederlagsfondets kapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 10. mars 2015 Thomas Spence Hege Iren Frantzen Sidsel Avlund leder nestleder Åsne Haugli Henrikke Helland Gunnar Kagge Anne Berit Larsen Jan Børge Leirvik Britt-Ellen Negård Håkon Okkenhaug Toralf Sandåker Stein Sneve Katrine Strøm Marius Tetlie Finn E. Våga Jahn-Arne Olsen generalsekretær

23 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak i Norge og gir et rettvisende bilde av organisasjonens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper som historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det er tatt hensyn til sikring og porteføljestyring. Inntekt inntektsføres når den er opptjent. Utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt inntektsføres. Regnskapet avlagt etter samme prinsipper som foregående år. Norsk Journalistlag eier datterselskapet Journalisten. Ved vurdering av størrelsen på konsernet i forhold til regnskapslovens bestemmelser, holder vi NJs vederlagsfond utenom. NJs vederlagsfond tilhører alle journalister, ikke bare NJs medlemmer, og kan derfor ikke anses som en del av konsernet. Konsernet er også i kommende periode et lite foretak. 2. Andre inntekter NJ drift Salg av internasjonale pressekort Salg av norske pressekort Deltakeravgift Sum andre inntekter Lønn, folketrygd, pensjonskostnader Lønn fast ansatte Lønn leder Lønn nestleder Ulempetillegg leder/nestleder Lønnskompensasjon nestleder Lønn NRKJ kontoret Frikjøp tillitsvalgte/møtegodtgjørelse Lønn vikar, ekstrahjelp, prosjektstilling Arbeidsgiveravgift Gavepensjon, AFP Avsetning pensjonsforpliktelse Pensjon og gruppelivsforsikring Naturalytelser Ref. fra Journalisten, PA kassa, Russlandprosjekt, STUP Sum lønn, folketrygd, pensjonskostnader Lønnskostnadene fordeles på Sentral drift Organisasjonsbygging (jfr. note 7) Drift lokallag (jfr. note 8) Faglig arbeid (jfr. note 11) Sum NJ drift Konfliktfondet Reisestipend Journalistfaglig virksomhet Sum vederlagsfond Sum lønnskostnader Ved utgangen av 2014 er det 24 fast ansatte inkludert leder og nestleder på heltid. Lønn opphavsrettsstilling og prosjektstilling er belastet Vederlagsfondet. Lønn til OJ og Frilansjournalistenes organisasjonssekretærer er belastet drift lokallag. For øvrig er ordinær lønn til ansatte, leder og nestleder i sin helhet belastet sentral drift. NJs leder får deler av sin lønn utbetalt fra Aftenposten. For 2012, 2013 og 2014 inkluderer denne kostnaden merverdiavgift fordi avgiftsmyndighetene definerer dette som salg av tjenester fra Aftenposten.

24 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Ytelser til ledende personer Leder Nestleder Gen.sekr. AU / LS Lønninger Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Totale ytelser til ledende personer Sentral drift Kostnader lokaler (jfr. note 13) , Leie- og vedlikeholdsavtale maskiner, inventar , Inventar og driftsmidler , Reparasjon og vedlikehold , Fremmedtjenester , Kontorkostnad, trykksak, faglitteratur , Telefon, porto med mer , Kostnad og godtgjørelse for reiser, møter, kurs , Kontingenter og gaver , Forsikringspremie , Kostnader leilighet og reise politisk ledelse 0, Drift og representasjon ledergruppa , Kantinekostnader , Kompetanseheving , Planlegging ,05 0 Rekruttering ,00 0 Andre personalkostnader , Tap på krav , Andre kostnader 957, Sum sentral drift , Herav lønnskostnader , Sum sentral drift , Godtgjørelse til revisor Honorar til revisor er kostnadsført med kr , hvorav kr vedrører konsulenttjenester. 7. Organisasjonsbygging Landsmøte Kontrollkomiteen Landsstyre Landsstyreseminar Arbeidsutvalg Lagsledersamling / styrkeløftet Kurs Valgkomiteen Internasjonalt samarbeid (herav kontingent ) Konferanser NJs konsernlag Medlemsverving Studentlag Tiltak tillitsvalgte Diverse frikjøp Diverse utvalg Sum organisasjonsbygging Herav lønnskostnader (jfr. note 3) Sum organisasjonsbygging

25 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Drift lokallag Tilskudd til vedtektspålagte oppgaver Tilskudd til aktiviteter for lokallagenes medlemmer Tlbakeført ubenyttet tilskudd Netto frikjøp lokallag Organisasjonssekretærer: OJ og FJ Andre driftstilskudd Sum drift lokalllag Herav lønnskostnader (jfr. note 3) Sum drift lokalllag Vedtektspålagte oppgaver omfatter drift av lokallagene, herunder godtgjørelse og utgiftsdekning for styre, kostnader til styrets arbeid og lagets drift, tillitsråd og årsmøte. 9. Overførte kontingentandeler Abonnement Journalisten Tilskudd til Journalisten (jfr. note 18) Kontingent Pressens Arbeidsledighetskasse 0 0 Kontingent Pressens Gravferdskasse Tilskudd til Solidaritetsfondet (1 % av netto kontingentinntekter) Sum overførte kontingentandeler Styret i Pressens Arbeidsledighetskasse har vedtatt at det ikke skal betales kontingent i 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 eller Medlemsservice Grunnforsikring Produksjon nasjonale og internasjonale pressekort Medlemsservice enkeltmedlemmer Kontingent Norsk Presseforbund (jfr. note 19) Hefter Hjemmesider Annen info virksomhet Sum medlemservice Herav lønnskostnader (jfr. note 3) 0 0 Sum medlemservice Kontingent til Norsk Presseforbund er fordelt mellom drift og Vederlagsfondet. 11. Faglig arbeid Forhandlinger Tariffkonferanser/seminarer Faglig assistanse Annet tariffarbeide Sum faglig arbeid Herav lønnskostnader (jfr. note 3) Sum faglig arbeid Bibliotekvederlag Bibliotekvederlaget blir i sin helhet videreført til Pressens Faglitteraturfond. Bibliotekvederlaget er derfor ikke vist i resultatregnskapet. NJ og NR har frasagt seg administrasjonshonoraret. NJs andel av Bibliotekvederlaget for 2014 utgjør kr , hvor kr er videreført administrasjonshonorar.

26 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR Oppussing lokaler Oppussing av leide lokaler i Torggata 5A er gjennomført i tre omganger. Deler av lokalene ble pusset opp vinteren 2008/høsten Kostnadene er balanseført og fordeles over opprinnelig leieperiode, frem til og med april Siste oppussing er gjennomført i november Kostnaden fordeles over den forlengede leieperioden frem til og med april Anskaffelseskost, oppussing 2008/ Anskaffelseskost, oppussing Kostnadsført oppussing Bokført verdi pr 31. desember Oppussing kostnadsført i Lån ansatte Lånene er gitt som personallån med maksimalt to års nedbetalingstid, som gjennomføres ved trekk i lønn. Lånene skal innfris ved fratredelse. Rentene tilsvarer normalrentesatsen for lån i arbeidforhold. Pr. 1. januar 2015 er renten 2,5 %. 15. Verdipapirer Plassert av Carnegie Antall Pålydende Verdi 4,75 % DnB Nor Bank ASA 11/ ,72 % Helgeland Sparebank 12/ ,00 % Nordea Bank Norge ASA 14/ ,35 % Oslo Kommune 10/ ,45 % Sparebanken Hedmark 14/ ,30 % Sparebanken Hedmark 05/ ,42 % Sparebanken 1 Ringerike Hadeland 13/ ,05 % Sparebanken 1 SR-bank ASA 13/ ,17 % Sparebanken 1 Midt-Norge 12/ ,48 % Sparebanken Nord-Norge 13/ ,20 % Sparebanken Nord-Norge 10/ ,95 % Sparebanken Sør 12/ ,75 % Sparebanken Vest 10/ Carnegie Pengemarked Carnegie Aksje Norge Carnegie Worldwide Carnegie Worldwide Asia Sum verdipapirer plassert av Carnegie Plassert av Storebrand Storebrand Aksje Innland Storebrand Likviditet Storebrand Global Obligasjon A Storebrand Norsk Kreditt IG Delphi Global Sum verdipapirer plassert av Storebrand Sum verdipapirer Plassering fordeles mellom Konfliktfondet Vederlagsfondet NJ drift Sum verdipapirer Verdipapirene er plassert av to separate forvaltere. Hver av porteføljene er vurdert til laveste av kostpris og markedsverdi. Markedsverdien pr. 31. desember utgjør kr Merverdien, kr fordeler seg mellom Konfliktfondet, kr , Vederlagsfondet, kr , og NJ drift, kr