INNHOLD FORORD. Side

Transkript

1

2 NNHOLD FORORD Sde

3 ' - J Sde 3..4 Sammengnende agnforsøk og egnemetode Sesongvarasjon Fsketd Lengde- og vektfordeng Bfangst / faunasammensetnng Fekkvs fordeng ("Patchness") Merkng Atferdsobservasjoner Generet bevegesesmønster DØgnaktvtet nnfasvnke forhod t strømretnng Atferd forhod t tener Observasjon av sjøkreps og ved huer 69 ' Egnemetode Dskusjon av forsøksoppegget Dskusjon 7 ' 4. Fet Faktorer som påvrker fangsteffektvteten SjØkreps-faktorer StrØmfaktorer Agnfaktorer Tenefaktorer Tenefaktorenes betydnng for tenetypenes - reatve fangsteffektvtetet Fsketd StØrrese- og kjønnsfordeng Merkng Bestandsgrunnag Sammendrag Takk Ltteratur 93

4 FORORD Den opprnnege ntensjonen med dette hovedfagsarbedet var å utvke tener som mug fangst-og prøvetakngsredskap for dypvannsreke, PandaRun boheun KrØyer. Det vste seg mdertd j at fangstene av denne arten var så beskjedne at det kke ve b grunnag for et brukbart materae. Under fskeforsgk med reketener be det tatt sporadske fangster av sjøkreps, Nephhopn nohvegcun L. Dette Ørte t at det vdere arbed be konsentrert om utvkng av tenetyper for fangst av, sjøkreps, samt boogske undersøkeser av arten.

5 ' -. NNLEDNNG DYPVANNSREKE Tenefske etter reker er kjent bant annet fra Japan (KOJMA & YORTA 968), vestkysten av anada og Aaska. anada og Aaska drves kommerset tenefske etter spot-shrmp (Pandaun pakycehan), og BUTLER (963) vser t gjennomsntts- fangster pr. 24 tmer fsketd på 0,4 kg ordnære tener og O,6 kg en forbedret tenetype. ForsØk med tenefske etter dypvanns- reke (Pandaun baheah) Aaska ga gode resutater, gjennomsntt- g 00, maksmat 600 reker pr. 24 tmer fsketd (BARR & 4cBRDE967). Norge foregkk det første rekefsket med håver og agn. Dette tradsjonee sfsket, som hovedsakeg foregkk ramm ens fjorden er beskrevet av WOLLEBÆK (903). r nnedende teneforsøk bant annet etter dypvannsreke be utført Bergensområdet 975 (HAUGEN, JOHANNESSEN & VALDE.ARSEN Fangster på 60 reker pr. tene be tatt, men fangstene besto hovedsakeg av bomster-reke (Pandaun monxagu) og fangst- resutatene ga kke grunnag for kommerset fske. Fere vktge trekk ved dypvannsrekas generee Økoog er fremdees - kke karagt. Speset vktg fskersammenheng er en bedre vten om vertkavandrnger og utbredesesmg5nster for de uke adersgrupper. V vet at reka hoder seg ved bunnen om dagen, men vandrer opp over bunnen om natta. Utstreknngaav denne vertka- mgrasjonen er te kjent. Ved hjep av tener satt nterva fra bunnen t overfata påvste BARR (970) vesentge vertkavandrnger av dypvannsreke over hee dybdentervaet (90 m) Kachemak Bay, Aaska. ForsØk be gjort med samme tenetype som be brukt Aaska (McBRDE BARR 967) samt andre tenekonstruksjoner for å under- søke om denne redskapstypen egnet seg for prøvetakng og fangst av reker norske farvann.

6

7 ' ' 6 Fg. 2. Gjennomsnttg anta reker på 5 agnboksen pr. mnutt for uke agntyper. 4 B = bndforøk (uten agn) K = kvakjøtt 3 2 VF= vannøseg fskemeekstrakt KR= kr OR= Ørretfor (forme) PS= pangestnbehandet sd ( fordøyesesen zym) A = akkar S = sd j 2.2 TeneforsØk akvarum Dette forsøket hadde føgende hovedformå: ) utprøvng av 3 uke tenetyper (type 0, 05 og ) for å se om dsse tenekonstruksjonene rent teknsk egnet seg for fangst av reke (Fg. 3, 4 og 5) 2) studere rekenes atferd forhod t tener! 3) A undersøke betydnngen av agn som okkemdde tenene. ForsØkene be utført et PV-kar (,5 x 3 x m) med svak sjø- vannsgjennomstrømnng. a. 50 reker (carapax engde 5-25 mm) fra et tråtrekk Rauneforden be passert karet 2 døgn før forsøket tok t. Vdeo-kamera be benyttet t atferdsobserva- sjonene. ForsØkene be utført mørke. Lyskden t vdeokameraet var utstyrt med et rødfter.

8 Ae må cm. ) Perspektvsksse 2) Horsontasntt kavpanet A = agnpasserng, K = kav Ramme: 0 mm rund Kednng: Not (20 mm maskevdde), Opprnnese: Modfkasjon av amerkansk reketene.

9 24 - Fg. 4. Tenetype 05. Rektanguær "kassetene" med 2 traktformete kaver. Ae må cm. ) Sett fra sda! 2) Sett fra enden A = aynpasserng K = kav ' Ramme: Dobe 6 mm tre-ekter, Kednng: Tre-ekter (6mm tykke) m.3-6 mm meomrom, Kav: Not (28 mm maskevdde) og PV-r@r. 974). ' Opprnnese: Modfsert amerkansk reketene (RONHOLT

10

11 at 8 forsøk be utført, derav 4 bndforsøk (uten agn). Rekenes atferd be observert omkrng ten nngangsfasen, nne tena og utgangsfasen (unnsppng). Som under agnforsøka var de feste rekene bunnsått ved forsøks-start. De feste bevegeser mot tena vrket tfedge. Ved sammenstøt med teneveggen reagerte rekene med å sprette tbake ved sag med haen. nngang (og utgang) av teneåpnng (kav) så de feste tfee ut t å avhenge av at rekene tfedgvs svømte rett nn (ut av) kavåpnngen. Dette atferdsmgnsteret er ustrert Fg. 6. Fg. 6. Reke-atferd forhod t tene 05 (Fg.4) rekas kurs ut fra tena (rask tbaketreknng ved haesag) TV = tenevegg, K = kav Gjennomsnttsfangst pr. 24 tmer for de 3 tenetypene er gtt Tabe. Tabe. Gjennomsnttsfangster pr. 24 tmer for tenetype 0,05,. Tenetype Med agn (+) Anta forsøk Gj.sn. fangst av Uten agn(?) reke pr. 24 tmer o ,o & 2 28,O ,5 A 8, O + 3, o & 2, o

12 4! AgnforsØk vste at aktvtetsnvået Økte når agnet be passert 4 aktvtetsnvå v g større sannsynghet for at - reker ved tfedge bevegeser mot tena ska treffe kavåpnngen og svømme nn. Tene 05 ga størst forskje fangst meom forsøk ' med og uten agn. Den reatvt høge verden for tene 05 med agn vser agnets betydnng som aktvserende og ttrekkende faktor. Tene 05 hadde reatvt små kavåpnnger og dette er sannsyngvs årsak t av nngangsrate bndforsøket. De reatvt store fangstene bndforsok for tenene 0 og skydes sannsyn.gvs forhodsvs store kavåpnnger (størst for tene 0) som gr reatvt stor sannsynghet for at rekene kan gå nn ved tfedge bevegeser. 2.3 Fskeforsak Praktske fskeforsøk med reketener be utført peroden 7/ at 9 forskjege tenetyper be utprøvt: tenetypene 0, 05, 0,, 2, 3, 4, 5 og 6 (se henhodsvsfg. 3, 4, 7, 5, 8, 9, 0, og 2. Tenene be satt setnnger, som beskrevet under punkt 2..3 for sjøkreps (sde 37). Det be også forsøkt med peagske tener 30 m nterva over bunnen. at 70 teneha be gjort på uke fet som vst Tabe 2. Possjonene for fskefeta Lyngenområdet er vst Fg. 3 og for Bergensområdet Fg. 4 (under punkt 2.. for sjøkreps,-sde 24). FØgende agntyper be brukt: sat se, makre, sd og Ørretfor (forme). Tenetype 0 som hadde gtt gode fangstresutater for dypvannsreke Aaska (BARR 970) be brukt på tradsjonee rekefet Lyngenområdet (Troms) hvor tråfske ga gode rekefangster samme tdsrom. Det be kke oppnådd fangst av dypvannsreke (PandaLuh bonealn), men noen få bomster-reker ( PundaLuh monagu) be fanget. På de Gvrge fet Bergensområdet, be det kun oppnådd spora- dske og kvantumsmessg ubetydege rekefangster. Beste fangst- resutatet pr. tene var enketfangster på 6 dypvannsreker og 7 bomster-reker.

13 Fg. 7. Tenetype 0. Srkuær konstruksjon med 4 kaver.! Ae må cm. ) Sett ovenfra 2) Sett fra sda. A = agnpasserng, K = kav, Ramme: Poyetyen-sange (ytre dam. 2 cm), sarnmenf@yd med T-edd av PV, Kednng: Not (32 mm maskevdde, samt noen tener med 4 mm maskevdde, Kav: Not og nyon-rnger, Opprnnese: Amerkansk reketene (McBRDE & BARR 967).

14

15 / /. / /,o, A 52 Fg. 9. Tenetype 3. Synderformet tene med en kav. Tena Tena er sammeneggbar og hodes oppspt ved odd og fottor. Ae ma,m. ) Sett ovenfra 2 ) Sett fra sda. A = agnpasserng, K = kav, L = odd, F = fott9r., Ramme: Poyetyen-sange (dam. 2 cm) topp og past kav, Opprnnese: Egen konstruksjon. bunn, Kednng: Pasb-stre (otso), Kav: Konsk

16 ,Fg. 0. Tenetype 4. Reketene med 2 spate-kaver. Ae må cm. ) Sett ovenfra- 2) Sett fra sda. A = agnpasserng, K = kav, Ramme: 8 mm rundtjern Kednng: Not (20mrn maskevdde) Opprnnese: Kontruert av E. BruarØy, NordstrØno.

17 Fg.. Tenetype 5. Kvadratsk, prsmeformet konstruksjon med spateformet "mdjekav". Ae må cm. ) Sett ovenfra 2) Sett fra sda A = agnpasserng, K = kav, Ramme: 2 mm rundtjern, Kednng: Not (8 mm maskevdde), Opprnnese: Konstruert av E. BruarØy, NordstrØno.

18

19 Fg. 3. Possjoner for reketeneforsøk, Lyngen-dstrktet. ) Usf jord 2) Spenna 3) Lattervka Tabe 2. Overskt over anta teneha fordet på uke tenetyper og fskefet. DYP Tenetyper Fet Kode (m) Totat Bjørnefjorden BF Rauneforden, Øst R@ Fanafjord, mdtre FM 2-95 Fanafjord, ytre FY Fanafjord, ndre F 86 Lysefjorden, L 7-80 Lyngen-området Skorpeosen SK Lysefjorden, 2 L Havrehomen HA Under sste de av fskeforsøka medrekdener be det også brukt sjøkrepstener setnngene. Det vste seg at dsse også ga små! og sporadske fangster av reke khet med reketenene. og med av sjøkrepstenene kunne g tsvarende nformasjon som reketenene ' om endrnger rekefangstene (på grunn av årstdsvarasjoner, andre! okateter etc.) be dsse tatt ut av forsøks-setnngene og erstattet med sjøkrepstener. FskeforsØka etter sjøkreps foregkk perodevs t uke Zrstder fram t mars 979, t des på tradsjonee rekefet. Fangstene av reke var mdertd tfedge og små hee peroden.

20 4, 3. DSKUSJON Dårge fangstresutat for dypvannsreke kan skydes en rekke uke faktorer: tenetype, agn, sesongvarasjon, dyp, popuasjonstetthet, atferd og ernærng. Fere tenetyper be utprøvt, derbant tre som ga fangster av dypvannsreke akvarum og en som hadde gtt! brukbare fangster av samme art Aaska (BARR 970). Aaska be fangstene devs tatt på bunnen (90 m), og devs peagsk uke dybdenterva med sd som agn. Tråtrekk samme område ga rekefangster omkrng 50 kg. pr. tråtme. Samme tenetype som be brukt Aaska be utprøvt Lyngen, hvor tråfangstene av reke å på 5-20 kg pr. tråtme samme perode. Typske reketrå- fangster Romsdasfjorden og Bergensområdet er enda avere (vange tråfangster Raunefjorden er 8-0 kg pr. tme(b. Myntevk, nsttutt for marnboog, Espegrend, pers. medd.). Reatvt av popuasjonstetthet kan derfor ha hatt betydnng for det dårge fangstresutatet. Men de ubetydege tenefangstene sammen- gnet med resutatene fra Aaska står kke forhod t for- skjeen tråfangstene. Sd be brukt som agn under fskeforsøk Lyngen. Andre agntyper be også forsøkt uten at dette ga bedre fangster. Det var kke tendens t Økte fangster på uke tder av året. FskeforsØka be gjort på større dyp enn tsvarende forsøk Aask noe som kan ha hatt en vss betydnng for fangstresutatet. BARR (970) foresår at den utstrakte vertkamgrasjonen t dypvannsreke Kachemak Bay hovedsakeg er en nærngsvandrng. Han vste at rekenes ernærng området for en stor de besto av / zo.opankton, speset krabbearver. Magennhodsanayse av dypvannsreke norske farvann tser et mer bunnorentert ernærngs- grunnag: deer av opepoder, Anneder, Hoothurder, Radoarer, Foramnf erer, svamp, grgnnager, Dotomerer, perdner og Tntnnder, at en bandng av mudder (WOLLEBÆK 903). Dsse undersøkesene kan tyde på at forskjeg ernærng og atferd forbndese med fødeopptak kan ha betydnng for det ave fangstresutatet for dypvannsreke på norskekysten sammengnet med Aaska. '!

21 . NNLEDNNG SjØkrepsen, Nephhopn nohvegcun, har en reatvt vd geografsk utbredese, fra Adraterhavet/Nord-Afrkakysten Øst og t GrØnand/BjØrnØya vest og nord. FARMER (975) gr en omfattende referanseste for sjøkrepsens utbredesesområde.! Fsket etter sjøkreps foregår hovedsakeg med trå, og totakvantum området som dekkes av ES fangststatstkk var tonn (ANON 979). Norge har v et beskjedent tråfske etter sjøkreps ytre Osofjord, der oppfsket kvantum 976 var omag 30 tonn (pers. medd. fskerretteder Rudof Fodn, Fredrkstad). tegg br det tatt tt sjøkreps som bfangst reketråfsket. HJORT & RUUD (938) nevner sjøkreps som bfangst reketrå: "Nephopn nohuegcuh, sj@kreps, amnneg, ofte store anta. Ganske betydege kvanta andes og omsettes", men de oppgr kke kvantum for dsse andngene. 960-årene be det foretatt to tokt med forsøksfcke etter sjøkreps med trå NordsjØen og på bankene fra Lofoten t Frohavet. Fangstresutatene var stort sett dårge, men det be tatt enkete brukbare fangster, omag 300 stk. pr. tråtme (FRgLAND & RASMUSSEN 968, RASMUSSEN 965). SjØkrepsbestandene fjordene og de nære kystfarvann har kke! vært undersøkt tdgere. Tenefsket etter sjøkreps er kjent fra Skottand (W.Stewart, Lossemouth, pers-medd., og THOMAS 965) og fra FærØyane (BJORDAL 978). Lossemouth opereres det med oppt 000 tener pr. båt et heårsfsker etter sjøkreps. Tenefsket etter sjøkreps på FærØyane er av reatvt ny dato. Vang bruksmengde er ca. 200 teneha pr. dag med gjennomsnttsfangster oppt 0 sjø- kreps pr. tene.

22 Denne undersøkesen har hatt føgende hovedformå: ) a undersøke faktorer som har betydnng tenefske etter s j Økreps, 2).q foreta boogske undersøkeser av sjøkreps (bant annet kjønns-, engde- og vektfordeng). Da forekomstene av sjøkreps angs norskekysten er te kjent har / fetarbedet devs vært preget av etng etter brukbare forsøks- okateter.

23 \ 2. MATERALE OG METODER 2. FskeforsØk,, UndersØkesen omfatter 0 fskeforsøk tdsrommet januar 977 t mars 979. ForsØksfsket har vært utført erg gen som rådet og Romsdasfjorden., Possjonene for de uke feta er gtt Fg. 4, 5 og 6. Tabe 3 gr en overskt over tdsrom og hovedområder for de uke fske- forsøk mens anta teneha fordet på fet og tenetyper er gtt Tabe 4. Tabe 3. Overskt over tdsrom og hovedområder for de uke ForsØk nr. Dato Hovedområder F 7/2-2/2 977 Fanafjorden, BjØrneforden, Raunefjorden 3F 25/3-5/4 977 Bjørnefjorden, Fanafjorden, Lysefjorden ' 4F 27/4-2/5 977 Lysefjorden, Raunefjorden 5F /5-9/5 977 Lysefjorden 6F 4/7-27/7 977 Romsdasfjorden 7F 7/8-2/9 977 Herdafjorden, Hjetefjorden, Lysefjorden, 8F Radf jorden 29/ - 8/2 977 Fanafjorden, Lysefjorden 9F /5-5/5 978 Lysefjorden, vest av Sotra OF 5/7-3/7 978 Fanafjorden, Lysefjorden F 5/3-25/3 979 Lysefjorden Tenene be som rege satt på reatvt fate eer jevnt skrånende bøtbunnsfet, som be okasert ved hjep av ekkoodd. Det be tatt en bunnprøve med Petersen-grabb Raunefjorden (RØ), for -sedmentanayse av bunntypen på en sjøkrepshabtat. PrØven be anaysert ved Geoogsk nsttutt, Unverstetet Bergen.

24

25 !, Fg. 5. Lokateter for fskeforsøk med sjøkrepstener, Bergen, nord. E0 = Edeosen LO = Landro-osen HE = Herdafjorden RD = Radfjorden HJ = Hjetefjorden TR = Trætteosen

26

27 Tabe 4. Anta teneha fordet på fskefet og tenetyper Fskefet Bergensområdet Kode Tenetyper Tot B jørnef j orden BF Edeosen E0 Fanaf jord, mdtre FM Fanaf j ord, v/~@d FR Fanafjord, ytre FY 4 4 Gotastenen G Havrehomen HA Herdafjorden HE Hjetefjorden HJ Landro-osen LO Lysefjord, L Lysefjord, 2 L2 Lysefjord, 3 L3 Radfjorden RD Raunefjord, vest RV Raunefjord, Øst R@ Skorpeosen SK Trætteosen TR ~omsdasområdet! Faksen Fatf esa F A FF ndreea L Jusund v/~krem JE! Jusund v/~arø~ JH RØdvenfjorden RN Sekken, vest SV Sekken, Øst SØ Tautr Øst T@ VeØy/~esthomen VH ! O O \ at t

28 ' J 2..2 FartØy FØgende fartøy be brukt: M/S "Oygutt", H-8-0, (26 fot), forsøk F, 3F, 4F og 5F, M/S "Feks", M-38-AK, (26 fot), forsøk 6F M/s "Fangst", H--B, (3 fot), forsøk 7F, 8F, 9F, of og F. ' Ae båtene var utstyrt med bant annet ekkoodd og nesp, som var nødvendg for å gjennomføre fskeforsøka.! 2..3 Redskap - og ----e- fskemetode T uke tenekonstruksjoner be utprøvt. Tabe 5. Tenetyper som be utprøvt fskeforsøka. Type Fgur Kommentarer 5 Konstruert som "reketener", men de fanget også sjøkreps og er 5 derfor tatt med bant "sj~krepstenene". 7 7 Tradsjonee "kassetener" for fan t av hummer (ff~mcth~ ~dglhb) 8 8 og krabbe (UK&~ puguxu4 ). j 9 9 Skotsk tenetype for fangst av hummer og krabbe. - 2 o 20 ~onstruert speset for denne undersøke sen, tenene er dentske, 2 2 men type 2 er sammeneggbar Ekspermente konstruksjon for fangst av hummer Konstruert speset for atferdsundersøkesene FærØysk sjøkrepstene. Tenene be satt setnnger (enker), vangvs med 0 tener pr. setnng, men ataet kunne varere fra 5 t 22. Tenene var festet t e settene (bunnne) med en 2 m ang stjert. nn- byrdes teneavstand var ca. 35 m. etau be brukt bare den

29 Fg. 7. "Kassetene" med en kav. Ae må cm. ) Sett fra sden 2) Sett fra kav-enden' A = agnpasserng, K = kav, Kednng: TrefjØer (tykkese,5 cm), Kav: Not (30 mm maksevdde), Opprnnnese: Tradsjone hummertene, aget av E. BruarØy.

30 Fg. 8. Tenetype 8. 'Kassetene' med 2 kaver. Ae må cm. ) Sett fra sda A = agnpasserng, K = kav, 2) Sett fra enden. Kednng: Tett kednng av trefjøer, Kav: Not (30 mm maskevdde), Opprnnese: Tradsjone krabbetene, uånt av K.R. Gundersen, FH.

31 Fg. 9. Tenetype 9. Tunneformet konstruksjon med kav. Ae må cm. ) Sekk fra sda 2) Sett fra enden. A = agnpasserng, K = kav Ramme: 0 mm gavansert rundtjern, Kednng: Not (30 mm maskevdde), Opprnnese: Skotsk hummertene, utånt av K.R. Gundersen, FH.

32 Fg. 20. Tenetype 20. Kvadratsk konstruksjon med 4 kaver. Ae må cm., Ramme: 8 mm rundtjern, Kednng: Not (28 mm maskevdde), Opprnnese: Konstruert forbndese med denne undersgkesen. ;

33 - t / FLOTTDR t ' SETT FRA -SDA T \ FRA \ Fg. 2. Tenetype 2. Sammeneggbar konstruksjon. dentsk med tenetype 20, men manger hjørnestoper. Hodes oppspt med fottør. Ae må cm. A = agnpasserng, K = kav. Opprnnese: Konstruert forbndese med denne undersøkesen.

34

35 SETT FRA SDA SETT OVENFRA Fg. 23. Tenetype 23. Konsk tene med toppkav. Hodes oppspt med fottør. Ae må cm. A = agnpasserng, K = kav Ramme: 7 mm rundtjern, Kednng: S = stormaska not ( 30 mm maskevdde) s = småmaska not (0 mm maksevdde) Opprnnese: Konstruert forbndese med denne undersøkesen.

36 Fg. 24. Tenetype 24. Kvadratsk konstruksjon med 2 (aternatvt 3) kaver. Ae må cm. ) Sett ovenfra 2) Sett fra sda. A = agnpasserng, K = kav, T = tømmeuke, X = kavpasserng med 3 kaver. Ramme: 8 mm rundtjern Kednng: Not (28 mm maskevdde), montert stoperett, Kaver: Pastnettng (Poyetyen), x cm ruter Opprnnese: Konstruert av H. HØghammer, FærØyane.

37 ene enden av setnng uten ekstra forankrngsmder. Taudmensjon settene, etau og stjert varerte fra 6 t 0 mm (dameter). Setnngsarrangementet er vst Fg. 25. Tenene be som rege kke Øst fra settena meom hang og settng. Fg. 25. Setnngsarrangement. Tener forbundet med stjerter t bunnne, e og båse. Tene avstand ca. 35 m. Sammengnende teneforsok be utført med føgende tenetyper: Type 5, 7, 8, 9, 20, 2, 22 og 24. Under de feste fske- forsøka besto setnngene av kombnasjoner av de uke tenetypene. Parvse sammengnnger av to tenetyper er bare gjort meom tener med kt agn nnen samme setnng. Datamateraet er behandet på to måter: ) Parvs sammengnng av gjennomsnttsfangsten for uke tene- typer nnen samme setnng (uavhengg av anta tener). Denne metoden forutsetter en reatvt jevn fordeng av sjøkreps angs hee setnnga. 2) Tettheten av sjøkreps kan sannsyngvs varere angs setnnga.

38

39 2.2 Boogske undersøkeser SjØkrepsene fabstene bekjønnsbestemt,og anta hunkreps med ' utrogn be notert. FØgende engdemå be tatt: ' ) Tota-engde ( mm) fra enden av rostrum t enden av teson 2) arapax-engde ( mm) fra bakre de av Øyegropa t bakre de av carapax (Fg. 26). Vdere be sjøkrepsene ved ndvduet, og vekta notert t nærmeste hee gram. Annen fangst enn sjøkreps be regnet med som bfangst, og bfangstene hver tene be notert.?. Z _-- ^ -r==- Fg. 26. Lengdemång av sjøkreps. L = tota-engde, = carapax- engde. Merkng av sjøkreps be gjort både feten og akvarum. E kontrogruppe på 5 sjøkreps be merket akvarum for å undersøke vrknngen av merkemetoden. at 32 sjøkreps be engdemåt, merket og utsatt på fet L2 Lysefjorden. 2 av dsse be satt ut drekte fra båten mens be senket t bunns (5 m) en behoder og Øsatt, for å unngå eventue predasjon på sjøkrepsene mens de sank mot bunn. Merket som be brukt var et komnert Gundersen/spaghett-merke. Forankrngspata av meta be ført nn kjøttet t venstre for

40 mdtnja meom abdomen og carapax ved hjep av e merkesprøyte. Forankrngspatene som be brukt for sjøkreps manger kodeta og 4 er mndre enn de som br benyttet t hummer og krabbe (GUNDERSEN 963, 964). Ytre merke (spaghett) hadde takode, og det var festet t forankrngspata med et stykke nyon-tråd (gut). Merke og merkemetode er vst Fg. 27. Denne merkemetoden har vært brukt på fere skadyrarter med godt resutat, og en høy prosent av forsøksdyra har behodt merka etter fere skaskfter (HTTLEBOROUSH 974). ' Fg. 27. SjØkreps med merke. 2.3 Atferdsobservasjoner Undervannsfjernsyn be brukt t atferdsstuder av sjøkreps feten. Et nnedende forsøk be gjort ma 978, de Øvrge forsøk ju samme år., Ae atferdsundersøkesene be utført på fet L2 Lysefjorden på 5 m dyp (Fg. 4 ). Under forsøka be båten(^/^ b angst") dagonafortøyd med 4 dregger for å oppnå mnst mug avdrft. FØgende tenetyper br brukt: Type 7, 20 og 23 (Fg. 7, 20 og 23). tegg be det gjort et forsøk med en srkuær notkedd konstruksjon (Fg. 28). Tenetype 7 og 20 var utprøvt praktske fskeforsøk mens tenetype 23 var konstruert på grunnag av

41 erfarnger fra fskeforsøk og nnedende atferdsforsøk. Fg. 28. Srkuær notkedd konstruksjon. Ae må cm. A = agnpasserng ' Ramme: Poyetyen-sange (ytre dam. 2 cm), Kednng: Not, 30 mm maskevdde. Fersk makre be brukt som agn. de feste fork~ka var agnet passert perforert agnbehoder. ett forsøk be det brukt ubeskyttet agn tegg t agnet agnbehoderen. En strmme av kvt past (40 x cm) var festet t tena for å ang reatv strømretnng. Teknske data for underfannsfjernsyns-utstyret er gtt Tabe 6. Kameraet var montert e aumnumsramme. de nnedende forsøka be tena opphengt tau fra kamera-ramma. Under de Øvrge forsøka be det brukt et pyramdeformet statv av vnkeaumnum. Kamera-ramma var festet t toppen av statvet og tena opphengt statvet sk at den be stående på bunnen rett under kameraet når utstyret var nedsenket. Under observasjonene be det brukt en yskde utstyrt med rødfter. Lyskdenvar festet t e arm på toppen av statvet. 8-toms kuer var festet t ys/ bedoverførngskabeen for å redusere vekta av utstyret sjøen. Kamera/tene-rggen be senket ned og hat opp ved hjep av et tau som var festet en hanefot på toppen av statvet. Rggnga av utstyret er vst Fg. 29.

42

43 Tabe 6. Teknske data for undervannsfjernsyns-utstyret. \ Undervannsfjernsyns-kamera: Hydro Products, T-25-ST-W ~ontroenhet/montor: Hydro Products, S 303! vdeo-båndopptaker : Sony AV-3420 E Lyskde : Reguerbar effekt, watt Fter (r~dfter) : Kodak Wratten no. 29 (mn. bøgeengde 605nm) Aktvteten kameraets synsfet (,6 x 2 m) be kontnuerg overvåket observasjonsperoden. Reatv strømretnng og aktvteten t sjøkreps samt andre krepsdyr og fsk be notert. Speset nteressante observasjoner be tatt opp på vdeo-bånd for \ senere anayse. t ' anta sjøkreps observert bedfetet pr. forsøk regnes anta "nye sjøkrepsw. For å ske ut tydege "gjengangere" (samme sjøkreps som går ut og nn av bedfetet fere ganger), be "nye sjøkreps" defnert som føger: ) SjØkreps som kommer nn bedfetet mer enn ett mnutt etter at en annen sjøkreps har gått ut. / 2) SjØkreps som kommer nn bedfetet og har markert forskje- g størrese enn en som nettopp har gått ut. to forsøk med tenetype 20 be det passert henhodsvs 2 og 5 sjøkreps tena for å studere eventuee unnsppnger, sjøkreps- atferd ten ntraspesfk påvrknng på sjøkreps utenfor tena

44 RESULTATER Fet -- Det be oppnådd fangst av sj@kreps på 5 av 29 fet som be utprøvt under fskeforsøka. Totafangst og gjennomsnttsfangst pr. teneha for de uke feta er gtt Tabe 7. Resutater for teneha med reatv kort fsketd (5-7 tmer) er kke tatt med tabeen. SjØkrepsfangstene be tatt fra 00 t 270 m dyp, på fet med bøt bunn. Sedmentanaysen av bunnprøven fra Raunefjorden vste at bunnmateraet hovedsakeg besto av st. Resutatet av denne sedmentanaysen, samt en sedmentanayse fra sjøkrepsfet rskesjøen (FARMER 975) er vst Fg. 30. på uke fet. Anta Fangst (c j~kreps) Fet Kode teneha Anta Pr. teneha t er gen som rådet: ~jørnarøy/~korpo BS 5 O, 20 B j~rnef jorden BF 3 O - Edeosen E0 8 O - Fanafjord, mdtre FM ,95 Fanafjord V/RØ~ FR 5 0,63 Fanaf jord, ytre FY Gotastenen G0 0 2 o, 20 Havrehomen HA Herdaforden HE 0 5 0,50 ~jeteforden H J 0 O - Landro-osen LO 9 O - Lysefjord, L 56 72,29 Lysefjord, 2 L ,, 33 Lysef jord, 3 L ,47 Radfjorden RD 9 O - Raunefjorden, vest RV 52 8 O, 2 Raunefjorden, Øst R@ 23 3 O, 3 Skorposen SK 8 O - Trætteosen TR 0 0 -

45 Forts. Tabe 7. Fet Anta Fangst (s jøkreps) Kode teneha Anta Pr. teneha ~omsdasområdet Faksen F A 20 2, 05 Fatf esa FF ,04 ndreea L 5 O - Jusund v/~krem JE 4 O - Jusund v/~arøy JH 9 O - ~Ødvenfjorden RN 0 - O Sekken, vest SV ,68 Sekken, Øst SØ ,70 Tautr Øst T@ 0,O ~e~y/~esthomen VH 0 O - Totat O, 80 Totat for fet med sjøkreps ,99 "- "- PRØVE NR. STED RAUNE~'0RDEN -- RSKSJØEN Scdrnentanayscn cr ~ L f Ø r t v/gco.nst.,~jn~v. Berqcn. (9 75) Fg. 30. Sedmentanayse.

46 3..2 gaggstresutater _ for de uke _ tenetypene _ Tabe 8 vser gjennomsntts- og maksmae fangstverder for tene- ' 'v typene som be utprøvt. Data fra reatvt dårge s jmkrepsfet (med fangst pr. teneha på 0,50 sjøkreps eer avere) er uteatt. HØgste gjennomsnttsfangst e enke setnng var 3,4 sjøkreps pr. teneha (teneha 20, fet L3 mars). ' Tabe 8. Fangstrater pr. teneha (basert på fangster fra fet med fangst-

47 Sammengnende fskeforsøk -----p Resutatene for sammengnende fskeforsøk med 8 uke tenetyper er vst Tabe 9. Tenesammengnngene er basert på fere fskeforsøk t uke tder og på forskjege fet. Tabeverdene for gjennomsnttsfangst pr. tene er derfor bare representatve for hvert enket par og kan kke uten vdere jamnføres med verdene for de andre parsammengnngene. Sgnfkant forskje fangsteffektvtet be påvst 3 parsammen- gnnger: Tene 20 og 2 ga begge bedre fangstresutatet enn tene 22, og tene 20 ga bedre resutat enn tene 7. Tene 22 må antas å ha svært av fangsteffektvtet, da det be fsket kun en sjøkreps denne tenetypen på 20 teneha. Tene 7 ga kke sgnfkantdårgere resutat enn tenetypene 5,L8 og 9, men avere gjennomsnttsfangster de nnbyrdes sammengnngene. Dette tyder p2 at tene 7 har avere fangsteffektvtet enn dsse tre tenetypene. Materaet tater kke en god vurderng av tenetype 20 forhod t tenene 5, 8 og 9, da tene 20 kun be brukt tre setnnger (med fangst) samtdg med tenene 5 og 9, og to setnnger med tene 8. Fangst pr. teneha dsse forsøka var mdertd desdert høgere for tene 20: 3,3 mot,o for tene 5, 2,5 mot O for tene 8 og 4,33 mot 0,60 for tene 9. Anta par er for avt t å påvse sgnfkante forskjeer meom tene 20 og de andre tenetypene ndvduet. Tene 20 var mdertd sgnfkant bedre enn tenene 5, 8 og 9 som gruppe, (p<0,05). Sett på bakgrunn av høgere gjennomsnttsfangster, ndkerer dette bedre fangsteffektvtet for tene 20. Tene 20 ga kke sgnfkant bedre fangsteffektvtet enn tene 2 og 24. nnbyrdes ukhet gjennomsnttsfangst ndkerer mdertd at tene 24 har noe avere fangsteffektvtet enn tene 20, men bedre enn tene 2.

48 Tabe 9. Resutater for parvse sammengnnger meom uke tenetyper. Anta Gj.sn. fangst Sgn. forskje(+) Tene- par pr. tene og sgn. nvå type A B A B A B (+ (+ 22 o p = 0.05 O. 005<p<O. O Kp< Hp< p=o.o 0.05dp<0.0 A: parvs sammengnng av gjennomsnttsfangster pr. setnng. B: parvs sammengnng av nabotener. t

49 Oppsummerng: Tene 22 har betydeg avere fangsteffektvtet 7 enn de Øvrge tenene. Av dsse har tene 7 aveste og tene 20 høgste fangsteffektvtet. Resutatene ndkerer at tene 2 og 24 grenser opp mot tene 20 fangsteffektvtet, mens tenene 5, 8 og 9 gger nærmere tene Sammengnende agnforsøk og... egnemetode Sd/Makre: Gjennomsnttsfangstene for de to agntypene 9 setnnger be sammengnet. Makre ga en gjennomsnttsfangst på ' 0,70 sjøkreps pr. tene mot 0,65 for sd. Denne forskjeen er kke sgnfkant. Akkar og makre/ørretfor: Tradsjonet agn (akkar og makre) be sammengnet med kunstg agn (Ørretfor form av mjø og peets). Gjennomsnttsfangstene for 3 setnnger med akkar og Ørretfor var 0,67 sjøkreps pr. tene for begge agntypene. Makre ga en gjennomsnttsfangst på /67 sjøkreps pr. tene mot O,82 for Grretfor (basert på 8 setnnger). Forskjeen er kke sgnfkant (p = 0,25). De Øvrge agntypene som be forsøkt ga også fangst av sjøkreps. men ngen agntype ga merkbart bedre fangster., Huene de perforerte agnbehoderne var så store at amphpoder (Tmetunyx sp.) og sopoder (hoana bukean) kunne trenge nn, av og t store mengder. Men agnet dsse behoderene be kke het oppspst sev etter reatvt ang td (9 døgn). Ubeskyttet agn be dermot fortært etter reatvt kort td, sannsyngvs av Sesongvarasjon - - ' Fangstdata for tenetypene 7 og 20 fra feta L, L2 og L3 (Lysefjorden) er brukt for å ang sesongvarasjon fangst pr. teneh da denne kombnasjonen ga best kontnutet datamateraet på årsbass (Fg. 3).

50 Fg. 3. Sesongvarasjon sjøkrepsfangster, fet fet L, L2 og L3 (Lysefjorden). Tenetype 20, ---- Tenetype 7 Den høge gjennomsnttsfangsten for tene 20 apr er kun basert på 4 teneha (under utprøvng av prototypen). De gode fangstene be mdertd oppnådd med stor sprednng td (6-29 apr) med 2 teneha på fet L, på fet L2, og på fet L3. Fangst- Øknngen for tene 20 fra mars t apr var kke sgnfkant, men det var sgnfkant fangstreduksjon fra apr t ma 2 ( x -test, ~(0~05) Fsketd - -- Det be utført 4 forsøk med uk fsketd på samme fet samme tdsrom. Fsketda varerte fra 5-7 tmer t 9 døgn. Resutatene ndkerer at fangstgknngen er størst de første t 2 døgn for så å avta ved engre ståtd (Fg. 32).

51 Fg. 32. Fangst med varerende fsketd (tenetype 20). o : Romsdasfjorden (fet FA) ju e : Lysefjord (fet L, L2 og L3) ma A : Lysefjord (fet L2 og L3) august A : Lysefjord (fet L2 og L3) mars 3..7 KjØn~sfordeng ---M- at 50 sjøkreps be kjønnsbestemt. KjØnnsfordenga samt andeen av hunner med utrogn er vst Fg. 33. Hannene domnerte fangstene sommerhavåret (p(0,oo for ma og ju, p<0,0 for august/september), mens fangstene vnter havåret vste en jevnere kjønnsfordeng. Hunner med utrogn var sjedne fangstene, men noen få eksemparer be tatt peroden ju-mars.

52

53 3..8 _ Lengde- og _ vektfordeng at 226 sjgkreps be ved og engdemåt, (fangsten forsøk 5F, 6F og 7F). Resutatene er sammenfattet Tabe 0. Tabe 0. Lengde- og vektfordeng av sjøkreps (fra forsøk 5F 6F 7F). K j Ønn arapax-engde (mm) Tota-engde (mm) Totavekt ( g) Gj-sn. Mn. Maks. Gj.sn. Mn. Maks. Gj.sn. Mn. Maks. Anta Fordeng av tota-engde og totavekt er framst grafsk Fg. 34 og 35. Av dette materaet på 226 sjøkreps utgjorde hunkrepsene 20%. anta men bare % vekt. Hunkreps med utrogn*(n = 5) utgjorde 2,2% både anta og vekt. TeneforsØka har stort sett vært gjort på fet med htt ubeskattede bestander av sjøkreps. Gjennomsntts-stØrresen på sjøkrepsen fangstene er derfor høg sammengna med områder der det har foregått beskatnng over engre td. Tabe vser gjennomsnttg tota-engde for sjøkreps fra denne undersøkesen sammengna med tsvarende verder for tenefanga sjøkreps på FærØyane, der bestanden har vært utsatt for beskatnng med trå og tene fere år. Tabe. Gjennomsnttg tota-engde for sjøkreps fra denne undersdkesa sammengna med tenefanga sjøkreps fra FærØyane (måt på FærØyane oktober 978). K j Ønn ~ota-engde (cm) Dfferense Norge (n = 226) FærØyane (n = 75) (cm)

54

55

56 L!! 7 Forhodet meom carapax-engde (), tota-engde (L) og tota- vekt (V) be beregnet på grunnag av data for sjøkreps fanget Romsdasfjorden (forsøk 6F) og Lysefjorden (forsøk 5F og 7F). Det er gjort regresjonsanayse på føgende bometrske forhod: a) arapax-engde - tota-engde, ( - L) b) Tota-engde - totavekt, (L - V), c) arapax-engde - totavekt, ( - V) ' Forhodet meom carapax-engde og tota-engde kan uttrykkes ved den nære funksjonen L = a + b, mens vekt-engde reasjonene kan uttrykkes ved føgende funksjoner: b b V = al og V = a, hvor a og b er konstanter (POPE & THOMAS 967). De uke funksjonene er beregnet for hanner og hunner separat, samt for kombnerte data han - hun. Resutatene er gtt Tabe 2. Funksjonene L = a + b og V = a ~ er ~ framstt, grafsk Fg. ' Tabe 2. Lengde / vekt-reasjoner for s jmkreps. n = ant r2 = determnasjonskoeffsent, a og b = konstanter, L = tota-engde, = carapax-engde, V = totavekt. Forhod KjØnn n Forme r Tota-engde / ~arapax-engde 6 76 L = 2, ,96 L=a+b? 46 L=2, ,93 Q+ S 222 L = 2, ,97 Totavekt / Tota-enge 8 74 V=, L 358 0,96 b 7 46 V=, L 3,07 0,97 V = al 6 + f 220 V =.4. ow6 - L 356 0,97-4 Totavekt / arapax-engde 78 v=3, ,95 b 2 46 V = ,93, V = ac - 4 g + $ 224 v=4,03' ,95-6

57

58

59 q! 3..9 w Bfangst / fau~asammensetnng Fangstene fra fskeforsøka hadde en reatvt varert sammensetnng. Tabe 3 nnehoder en overskt over bfangstarter (andre arter enn sjøkreps). Av 30 "bfangstarter" opptrådte 6 tener som også hadde fangst av sjøkreps. Små og "us" (amphpoder/sopoder) er som rege t stede på en typsk sjøkrepshabtat. På fet med mye "us" opptrådte dsse varerende mengder agnboksen. De feste tenenevar konstruert sk at småen ett kunne unnsppe, for å unngå smavsondrng tene og på fangst. Det er derfor! vanskeg å kvantfsere nnsaget av "us" og små fangstene. Den reatve fordenga av de Øvrge bfangstartene er vst Fg. 38. Som fguren vser er trohummer og trokrabbe de, vangste bfangstene tener med fangst av sjøkreps. ' På gode sjøkrepsfet var det som rege "rene" fangster av sjøkreps, med reatvt te bfangst. Av 287 tener med fangst av sjøkreps (fordet på 74 setnnger), varx99 (69%) uten bfangst.

60 - Tabe 3. Bfangst. =L : - Fsk : små Maks. fangst Dybdent. Ar t Latnske navn pr. tene (m) (anta) småfekket rødha Scyfohknun cav~lcda svarthå Ekmap;tmun n pnux Torsk Gadun mohhua Sypke T& op;tmun mnutun 7 \ Hyse M&anagnummun uegrebnun Komue Mcttomenhku~ pouta~ou! Hvttng MQtLeangun m Qneanguh Brosme Bhahm~ bhonme 2 Lange MaRva mova ~rtrådet tangbrosme RKnonmun &bhc~a Uer Sebaken mcutnun 3 ' usue er s. vvpcctrun 6 7 Krepsdyr: Trokrabbe ahaden mcja Dypvannsreke Punddun bone& Bomster-reke P. m~n,t~gu,l Trohummer Muuzda SP Dypvannskrabbe Gdon sp Taskekrabbe avqh puguhu Eremttkreps 2 Symbosekreps 3 80 / SvØmmekrabbe 2 Fskeus TmeAongx SP. - t& - harana bonem BØtdyr: ~ O & rna~a~dfl~a 30 Bekksprut edone sp. 9 7 Pgghuder: RØdppse Skchupun ;ttlemuru~ Dverse sjøstjerner 56-97

61 3..0 Fekkvs fordeng ("patchness") -_-_-_--_--_-_- -, Faunasammensetnngen fangstene kunne varere sterkt fra tene t tene nnen samme setnng, noe som tyder på et fekkvs fordengsmønster av artene på et bøtbunnsfet. Men jeg har kke funnet det reevant å foreta en grundg anayse av den nterspesfkke fordenga fangstene. Det var mdertd en nteressant tendens t fekkvs kjønns- fordeng sjøkrepsfangstene. Jeg har den forbndese anaysert fangstene fra forsøk F (fangst: 07 6, 03 9 på 75 teneha), ut fra nuhypotesen; Ho: Hanner og hunner er jevnt fordet fangstene. FØgende test-observator (T) er benyttet: 2 N (N-) s m m m(n-m) = N N T = ( --- X\ der N = totafangt, N = totafangst tene, m = totafandt av hanner (hunner), m = fangst av hanner (hunner) tene, s = anta tener med fangst. T er tnærmet x2-fordet med s-! \ frhetsgrade+ (Magnar ~xsand, pers.medd.). r, -' Testobservatoren gr forkastnng av Ho, (p<0,05). Dette vser at --., det er sgnfkant varasjon kjønnsfordenga fangstene fra tene t tene, noe som ndkerer en fekkvs fordeng meom hanner og hunner på et sjøkrepsfet.

62 ! 3.. Merkng ---- ]- - Etter utsettng av 32 merkede sjøkreps på L2-fetet Lysefjorden,. er det fanga 239 sjøkreps samme område, derav 3 gjenfangster.! Den ene gjenfangsten be gjort etter 225 døgn på nabofetet ( ~ 3 ), ca. 500 m fra merkestedet på 75 m dyp (dybden på merkestedet var ' 00 m). Denne sj@krepsen hadde sannsyngvs kke skfta sk da carapax-engden var den samme (78 mm). / De to andre gjenfangstene be gjort ke ved merkestedet, etter 464 og 480 døgn. Begge sjøkrepsene hadde skfta ska med Øknng carapax-engde fra 74 t 82 mm og 57 t 63 mm. Merkene satt fremdees godt fast på de 3 sjøkrepsene. Dsse sjøkrepsene th@rte den gruppa som be suppet ut drekte fra båten. Av kontrogruppa på 5 sjøkreps som be merka akvarum 25/ 977 var det 2 tbake 26/ De 3 andre døde etter henhodsvs 207, 447 og 489 døgn. Den sste sjøkrepsen d@de under skaskfte. Den hadde kke gred å trekke seg ut av skaet t ekstremtetene på forkroppen, men den hadde fet ryggskjodet og hae-skjeettet,! og merket satt fremdees godt fast. J 3.2 Atferdsobservasjoner! 2 observasjonsperoder be gjennomført. Observasjonstda var vangvs fra kved t morgen, men det be også gjort observasjoner om dagen samt en kontnuerg observasjonsperode over % døgn. Tabe 4 nnehoder overskt over observasjonsperodene, tenetypene,, agn og anta sjøkreps observert bedfetet samt, hvor mange

63 Tabe 4. Oversktstabe over atferdsforsøka. obs, td Anta sjøkreps Kommentar Dato Tene Agn (tmer) Observ. nn Ut 2-3/ O 20 M 5 2 ndvder tena ved fors,start 5-6/ S 6 O O 5-6/ M 3 O O Tena kke het bunn 7-8/ M 6 O O 5 ndvder tena ved forsøks- start 20-2/ M 5 O O at M= makre, S= se, M/s= makre og sypke 3.2. Generet bevegesesmønster w SjØkreps som be observert bedfetet vandret vangvs på bunnen ved hjep av gangbena. Dette gjadt både for bevegese forover, bakover og dreebevegeser. Enkete hurtge retretter ved sag med haen be observert. SjØkrepsene gkk atd nn tena med storkørne først. StorkØrne be normat hodt en forover-rettet possjon. Når sjøkrepsen be skremt eer konfrontasjon med andre sjøkreps spte den storkgrne ut t sda (forsvarsstng). Enkete sjøkreps vste også forsvarsreaksjoner overfor tena.

64 ! Fg. 39a vser anta observerte sjøkreps pr.tme for de uke forsøk mens døgnaktvteten for hee peroden (gjennomsnttg! anta sjøkreps pr. observasjonstme) er vst Fg. 39b. Resutatene vser tydeg nattaktvtet. Peroden for størst akt- vtet, meom k. 230 og 0400, tsvarer omtrentg tda meom sonedgang og sooppgang. Maksmums-aktvteten be regstrert meom k. 0 og nnfasvnke forhod t strdmretnng m / Med nnfasvnke menes vnkeen meom strømretnng og sjøkrepsens kursnje når den kommer nn mot tena første gang. SjØkrepsene som nærmet seg tena fugte uke atferdsmønster. Noen gkk ' rundt tena Ør de eventuet nærmet seg yttergere. Enkete ' benvegen mot ten mens andre kunne bøye av og gå stor srke sjøkreps be observert ute kanten av bedfetet det de passerte uten å vse nteresse for tene/agn. nnfasvnkeen r ' j / be atd regnet fra det stedet hvor sj4krepsen først kom nn bedfetet. Fordenga av sj@krepsobservasjoner uke nnfasvnker er vst Fg. 40. ' Som vst på fguren kom de feste sjøkrepsene(55% nn motstrøms mot tena sektor 30 på hver sde av strgmretnng mens bare en sjøkreps kom nn mot tena den motstående sektor (medstrøms) Atferd forhod t tener t, SjØkrepsens atferdsmønster bedfetet og forhod t tena kan grovt beskrves 3 faser: ' ) SjØkrepsen nærmer seg tena. Den går enten drekte bort t ten srker rundt den på avstand eer går forb. 2) SØkeperode, med vandrng rundt tena og eventuee forsdk på \ å gå nn gjennom kaven(e). SØkeperoden kunne varere fra t 40 mn.

65

66

67 3) SjØkrepsen går enten nn gjennom kaven eer ut av bedfetet. Tabe 5 nnehoder uke observasjonsdata for de 4 tenetypene. ~~ennomsnttsve&en for anta observerte sjøkreps pr. tene er brukt som et reatvt må på tokkngs-/agnuktsprednngseffekten for de uke tenetypene. Observasjonsperoden meom k. 9 og 03 er vagt for sammengnngen av dsse verdene, da en dette tdsrommet har best observasjonsdeknng for ae tenetypene samt høgt aktvtetsnvå for sjøkreps. Tabe 5. Observasjonsdata for atferdsforsøkene 8-tmersperoden k Tenetype: Totat Observasjonstd (tmer) Anta observerte sjøkreps Anta observerte sjøkreps pr. tme 0,63 /24,2 2,29,22 Anta sjøkreps som var kontakt med tena % av anta observerte sjøkreps 4 O Anta nngangsforsdk Fangst % fangst av anta nngangsforsøk 5 O Anta sjgkreps som gkk ut av tena O 2-3 % som unnsapp av anta fanget O 20/5++) /2"' +) Anta forsøk på å gå nn gjennom kaven (samme sjøkreps kunne gjøre fere forsøk på å gå nn en eer fere kaver). Vanskeg å defnere "nngangsforsøk" for tene 23 som har toppkav (se Fg. 23). Med anta nngangsforsøk menes her anta sjøkreps som gkk opp t den Øverste /3 deen av teneveggen. ++) 20% unnsppese utfra naturg fangst, 5% unnsppese dersom de sjøkrepsene som var passert tena f ~ forsøksstart r regnes med (det samme forhodet gjeder for totaen). For tene 20 og 23, som begge er "åpne" (notkedde) tener med fr vanngjennomstrømnng er gjennomsnttsverdene for observerte sjøkreps pr. tene henhodsvs,24 og,2, mens den tsvarende

68 verd for tene 7 (ukket kasse med notkav ene enden) gger på omag det have. Ve havparten (65%) av sjgkrepsene som be observert peroden meom k. 9 og 03 var fyssk kontakt med tena. De feste av sjøkrepsene som kke hadde tenekontakt gkk rundt tena på noe avstand (20-30 cm) Ør de forot den, mens noen bare passerte uten å vse nteresse for tene og agn. Fangstprosenten forhod t anta nngangsforsak var av. Tene 7 hadde en fangstprosef på 50, mens verden for tene 7 er svzrt uskker, da den kun bygger på to observasjoner. De to sjøkrepsene som gkk nn tene 23, gkk drekte opp på tena og ned kaven, mens sgkeperoden for sjøkreps som be fanget tene 7 var ca. 0 mn., og for tene 20 fra 3 t 2 mn. Begge sjøkrepsene som gkk nn tene 23 unnsapp, den ene etter % tme og den andre etter 3 tmer. En sjøkreps unnsapp fra tene 20 etter 2 tmer ten mens de Øvrge 4 forbe tena etter fsketd fra 8 t 38 tmer. SjØkrepsen som be fanga tene 7 var fremdees tena etter 0 tmers fsketd. SjØkrepsene som unnsapp fra tene 23 gkk begge ut ved å egge storkørne opp på kav-kanten og Øfte seg ut av tena. Tene 23 hodes oppspt av fott~r, og det vrket som om kaven be presset ned av sjøkrepsen sk at det be ettere å gå ut, men dette var vanskeg å observere på grunn av kameravnkeen. Unnsppesen fra tene 20 be kke observert. tegg t "naturg" fangst tene 20 be det gjort 2 forsøk med henhodsvs 2 og 5 sjøkreps tena ved fors@ksstart. Dersom dsse regnes med, unnsapp bare av 22 sjøkreps fra tene 20. SjØkrepsene vste som rege nteresse for agnbehoderen en kort perode (-5 mn.) etter at de hadde gått nn tena. Senere vste de ten eer ngen nteresse for agnbehoderen. SjØkrepsene nne tena gkk perodevs rundt på tenegovet eer svømte

69 z -- bakover mot teneveggen ved å så med haen. Men for det meste satt de ro, enten på tenegovet eer (for tene 20) ofte oppå kavene. Det be kke observert drekte såssng meom sj4kreps samme tene, men av og t en sags "stngskrg" der to sjøkreps kunne stå mot hverandre med utspte storkør Observasjon av sjøkreps og ved huer w - w----- SjØkrepsen graver huer bunnsubstratet som den opphoder seg når den kke er aktv. Dsse huene er først beskrevet av DYBERN, & HOSÆTER (965). FARMER (974) undersøkte strukturen av sjø- ' krepshuene og fant ut at de kunne være svært kompserte med fere utganger og bndganger- tre tfee anda kamera/tenerggen ke ved en eer fere krepsehuer. De sjøkrepsene som be observert og ved sne huer, forot dsse bare for kortere td. De gkk adr angt bort fra hua (hodt seg nnenfor bedfetet) og var av og t borte ved tena. De trakk seg som rege tbake t hua ved, forandrnger det ytre mjø (n& det kom andre sjøkreps eer fsk). Opp t tre utganger be observert for samme huesystem, og sjøkrepsen kunne benytte dsse veksevs Egnemetode ! Erfarnger fra fskeforsøk vste at agnbehodere er nødvendg for å unngå at agnet br oppspst, sannsyngvs av små. Det be ', forsøkt med agn &@$ehoder kombnert med ubeskytta agn. Noen få sjøkreps be observert mens de spste av det ubeskyttede agnet. Småkonsentrasjonen rundt dette agnet var dermot stor fere tmer etter at tena var satt ut. Etter 2 tmer sjøen var agnet agnbehoderen ntakt, mens det ubeskytta agnet var fustendg oppspst. Det be observert fere sj~kreps under dette forsøket enn forsøk kun med agn agnbehoder: 2/86 sjøkreps pr. observasjonstme mot,56 som var høgste verd for

70 forsøk med agn behoder Ett forsøk gkk over 2 døgn uten å skfte agn agnbehoderen. peroden meom k. 9 og 03 be det observert 8 sjøkreps det første døgnet mot 0 det andre _ Dskusjon _ av _ forsøksop~egget v Da sjøkrepsen er nattaktv og atferdsobservasjonene be gjort på 5 m dyp var det nødvendg å bruke kunstg ys (500 watt) med rødfter. Dette samt kamerarggen kan ha påvrket sjøkrepsens atferd forhod t en naturg stuasjon. Fangstene som be oppnådd under atferdsforsøka dvergerer mdertd kke vesentg fra det en kunne forvente ut fra fangstmengdene som be oppnådd under fskeforsøka på samme fet samme tdsrom. Det er derfor rmeg å anta at atferdsobservasjonene er representatve for en norma fskestuasjon. Denne antagesen støttes av HAPMAN & HOWARD (979) som vste at rødt ys med reatvt h@g ntenstet

71 = --J j 4. DSKUSJON 4. Fet SjØkrepsen har en vd geografsk utbredese med en dybdevarasjon fra 20 t 800 m (FGUEREDO & THOMAS 967). Dette tser at arten har rebtvt store toeransegrenser for hydrografske para- metre som temperatur, sathodghet e- b,,--.-- og oksygennnhod. SjØkrepsen har også et svært varert nærngsgrunnag med poychaeter, crustaceer og mouscer som hoved-dett (THOMAS & DAVDSON 962). ' SjØkrepsen graver tunneformete huer bunnsubstratet som den ' opphoder seg når de kke vandrer omkrng på bunnen (DYBERN et.a. 9 65, FARMER 974, RE & HAPMAN 97). Under fskeforsøka be det kun tatt sjøkreps på bøtbunnsfet (ere/mudderbunn). Sedmentanaysen av en bunnprøve fra Raune- fjorden vste at bunnsubstratet på sjøkrepsfet hovedsakeg består av st. Dette er samsvar med gnende undersøkeser fra s jøkrepsfet rskesjøen (FARMER 975). ' SjØkrepsen ater t å være avhengg av denne bunntypen, speset for å kunne grave huer, og de andre utbredesesfaktorene er sann- syngvs av underordnet betydnng forhod t sammensetnngen - av bunnsubstratet. Faktorer som påvrker fangsteffektvteten BRAXDT (972) gr føgende karakterstkk av tene/ruseredskaper: "These are mpements n whch the fsh enters vountary but s hampered from comng out". Enkete teneredskaper er basert på at byttedyret ska gå nn ved hjep av edegarn eer på grunn av habtatuderende konstruksjoner, mens andre er utstyrt med stmuuskder som agn, ys e.. som kan ttrekke byttedyr over reatvt store avstander. denne

72 undersøkesen be det brukt tener med agn som stmu f kde for tokkng av sjøkreps. Fskemetoden består av to komponenter: Agn (okkemdde) og tene (fskeredskap). Fangstprosessen for denne fskemetoden kan nndees tre faser: ) Lokkefase - sjøkrepsen okkes t tena ved agnstmuus 2) nngangsfase - sjøkrepsen er umddebar nærhet av og går eventuet nn tena 3) Unnsppngsfase Fangsten (F) er dfferensen meom anta sjøkreps som går nn og unnspper fra tena: F = - U, der både og U er proporsjonae med anta sjøkreps som okkes t tena (N). r Fangst gnnga kan derfor omformes : ' u F = ()-N- (u)'n = (-u)n =.N der () = -, N (u) = - N og f er et uttrykk for den kombnerte fangsteffektvtet for tene og agn. Agnets og tenas egenskaper ~epresenterer faktorer som kan kontroeres, men fangst og fanbseffektvtet er også avhengg av "ytre" faktorer som strgm og sjøkrepsens atferdsmønster. StrØmmen har en vesentg betydnng for stgrresen av det areaet som kan dekkes av agnuktsprednnga mens sannsyngheten for respons på et agnstmuus av en gtt av sjøkrepsens motvasjonsgrad (der og ernærngststand vrker nn). muus-styrke er avhengg som årstd, døgntd Jeg v her forsøke å vurdere enketfaktorene med antatt betydnng de 3 fasene fangstprosessen R S j@krepszf2kloze; SjØkreps tbrnger store deer av døgnet hu og aktvteten utenfor hua kan hovedsakeg reateres t narngssøk (HAPMAN & RE 97, HAPMAN, JOHNSTONE & RE 975). Fangst av sjøkreps tener v sannsyngvs være begrenset t perodene for aktvt nærngssøk.

73 DØgntd: HAPMAN et a. (975) og HAPMAN & HOWARD (979) hevder at sjøkrepsens døgnge aktvtetsperoder kan reateres t en optma ysntenstet fra t ux (på bunnen). Et skt optmat ysnvå v nntre t uk døgntd på uke dyp, sk at sjdkrepsen v være nattaktv på reatvt grunt vann (30 m), dagaktv på reatvt store dyp ()00 m) og tusmørkeaktv (to atskte aktvtetsperoder) på ntermedære dyp. SjØkrepsbestanden som be undersøkt Lysefbrden ju på 5 m dyp vste mdertd utpreget nattaktvtet noe som kke er samsvar med teoren om dagaktvtet på reatvt dypt vann. Det er derfor rmeg å anta at sjq5krepsaktvteten er av om dagen, også på større dyp. føge atferdsundersøkeser ( ju) v fangst av sjøkreps tener vzre begrenset t peroden meom k. 6 og 07, med størst fangstsannsynghet meom sonedgang og sooppgang - Arstd: Lysntensteten på bunnen v varere med årstda. Lange døgnperoder med reatvt hagt ysnvå gr sannsyngvs av sjø- krepsaktvtet sommerhavåret forhod t-vnterhavåret. Dette kan være årsak t reduserte fangster om sommeren. Ernærngststand: MAKE & SHELTON (972) vste at suteforet hummer hadde sgnfkant større respons på uke agnstoffkonsen- trasjoner enn hummer som hadde rkeg Ødetgang. Det samme må antas å gjede for sjøkreps, sk at motvasjonsgraden for respons på agnstmuus Øker med Økende sutfornemmese. nhberende faktorer: Dersom sjøkrepsen er motvert t å foreta nærngssøk, v den reagere postvt på et agnstmuus ved å bevege seg mot stmuuskden. tokkngs- og nngangsfasen kan motvasjonsnvået b redusert ved påvrknng av uke forstyrrende faktorer, som nter- og ntraspesfkk påvrknng,.--g!, skremme-effekt fra tenekonstruksjon etc. ntra-spesfkk påvrknng be observert under atferdsforsøk da sjøkreps ved fere tfeer be fordrevet fra bedfetetavandre. Ske konfrontasjoner syntes å være mest vang meom sjøkreps av noenunde samme størrese. Seve tena kan også ha en

74 skremme-effekt som reduserer motvasjonsnvået sk at sjøkrepsen 4 Dette kan skydes en frastøtnngseffekt av uktstoffene fra! tenemateraet (notmpregnerngsmdde, "pastukt" etc.). kke forsøker å nærme seg agnet yttergere (gå nn tena). Når en predator br stt overfor et ukjent bytte oppstår det '! ofte en kortere eer engre atensperode (td meom okaserng av bytte t veykket angrep). WARE (97) og GODN (978) påvste ske atensperoder for aks. Typske predator-reaksjoner overfor uvant bytte er frykt og tnærmngs- / retrett-responser. Agnukta (fra de utprøvte agntypene) er sannsyngvs kke uvant for sjøkrepsen. Tena er dermot en uvant konstruksjon for- bndese med byttet (agnet). Frykt-reaksjoner overfor tena be observert (utspng av storkørne). Tnærmngs- og retrett- responser var også vange, og en stor ande (43%) av de observerte sjøkrepsene hodt seg på avstand fra tena uten være fyssk kontakt med denne. Dette kan være en reaksjon på ukjent bytte og må regnes som en vktg nhberende faktor fangstprosessen _---- StrØmfaktorer Agnuktsprednng er avgjørende for størresen av areaet rundt tena hvor sjøkrepsen kan påvrkes av kjemske stmu fra agnet. Agnuktstoffet spres på to uke måter: )ved dffusjon og 2) ved strøm. Dffusjons-sprednng er angsom og har sannsyngvs ten praktskbetydnng. Avstands-sprednng av agnuktstoff er derfor strømavhengg. Hastghet: Anta sjøkreps som okkes t tena (N) v være pro- porsjonat med areaet for utbredesen av agnuktsoff. Dette! areaet v Øke med Økende strømhastghet. Konsentrasjonen av agnuktstoff pr.voumenhetsjøvann som passerer agnet v dermot avta med Økende strømhastghet. Under forutsetnng av at sjøkrepsen vser respons på et agnstmuus ved en vss terskeverd for konsen- trasjonen av agnuktstoff er det rmeg å anta en optma strøm hastghet for maksma verd av N. j!