Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune

Transkript

1 Konsekvensvurdering - sammenslåing av lokaliteter, utvidet MTB til totalt 3600 tonn og arealendring på lokalitet Skålsvika i Meløy kommune Lovund Nova Sea AS søker om tillatelse til å slå sammen Skålsvika 1 og 2 til en lokalitet, «Skålsvika», refortøye anleggene og få tillatelse til økt MTB til 3600 tonn totalt. I dag har både Skålsvika 1 og 2 en MTB på 1560 tonn, som gir totalt 3120 tonn, og økningen blir dermed på 480 tonn. Nova Sea er et oppdrettsselskap som har sin virksomhet langs hele kystlinjen til Nordland fylke, fra Sømna i sør til Gildeskål i nord. Lokalitetene Skålsvika 1 og 2 blir internt i Nova Sea behandlet som en lokalitet, Skålsvika, og denne blir driftet av Nova Sea avdeling Holandsfjord. Disse drifter også Rendalsvik som ligger lenger inn i Holandsfjorden, og Djupvik utenfor i Skarsfjorden. Det er ingen andre oppdrettslokaliteter i nærheten utenom et settefiskanlegg på Åmnøya som ligger ca 8,5 km i fra Skålsvik. Nova Sea planlegger å rullere utsett på Djupvik, Skålsvika og Rendalsvik. På den måten ligger hvert anlegg brakk over lengre perioder, noe som i større grad tillater restitusjon av bunnen under anleggene. Figur 1: Oversikt over Nova Sea Holandsfjord sine anlegg merket med rødt symbol. Internt i Nova Sea drifter vi Skålsvika 1 og 2 som en lokalitet, det vil derfor være enklere om myndigheter gjør det samme i forhold til rapporteringer og innsending driftsplaner, og vi søker derfor

2 om sammenslåing av Skålsvika 1 og 2. Vi mener også, basert på erfaring, strøm og bunnforhold, at MTB (maks tillatt biomasse) på lokaliteten kan økes med 480 tonn. Dette vil gi større fleksibilitet ved slakt, og større kapasitet til å takle uforutsette hendelser som sykdom, lus og annet. Skålsvika-anleggene ligger ved et område avsatt til akvakultur (A114) i Meløy kommune sin arealplan (figur 2). Delvis strekker anleggene seg utenfor akvakulturområdet, siden dette er veldig smalt. De nye anleggene vil ikke strekke seg lenger ut enn de gjør i dag. Figur 2: Planlagt overflate i forhold til Meløy kommune sin arealplan. Kommunen jobber for tiden med revisjon av arealplanen. Figur 3 viser ønskede anlegg med fortøyninger i forhold til et skravert, grønt område som viser utstrekningen til dagens anlegg og fortøyninger. Ønsket nytt anlegg vil som man ser holde seg innnenfor område som i dag er opptatt. Flytende deler av anlegget vil bli 36 m bredere enn dagens anlegg, ettersom man går over fra stige- til rammefortøyning. Dette anser Nova Sea som mer rømningssikkert, og det gir også mer plass til arbeid med båt rundt hele merden.

3 Figur 3: Ønskede nye anlegg med fortøyninger, sammenlignet med området dagens anlegg med fortøyninger opptar (grønt, skravert område). Anleggene på Skålsvika ligger i ytterste del av Holandsfjorden, mellom Skålsvikneset og Aspneset. Nærmeste oppdrettslokalitet er Rendalsvik (3120 tonn MTB), ~3 km lenger inne i Holandsfjorden. Ellers er det ingen andre anlegg i en radius på 5 km i fra Skålsvika. Mattilsynet anbefaler en avstand på 5 km til andre anlegg ved MTB>3120 tonn. Av sjøanlegg er Djupvika ~11 km vest i Skarsfjorden, mens det ligger et settefiskanlegg på Åmnøya (26375 Åmøya). I innerste del av Holandsfjorden går det laks, ørret, og sjørøye opp utløpet til Engabrevatnet. Utløpet ligger ~9 km fra Skålsvika. Mattilsynet anbefaler en avstand på minst 2,5 km til laksevassdrag for lokaliteter med opptil 3600 tonn i MTB. Vest for anleggene er det et reketrålfelt. Fortøyningene vil holde seg innenfor dagens brukte areal og kommer ikke i konflikt med trålfeltet.

4 5 Figur 4: Bilde over Skålsvika 1 og 2 med buffersone med radius på 5 km fra hvert anlegg. Eneste akvakulturanlegg innenfor en radius på 5 km er Rendalsvik, som også driftes av Nova Sea avd. Holandsfjord. Lilla område er trålfelt. Det er viktig med god gjennomstrømning av vann på en oppdrettslokalitet for at fisken hele tiden skal ha tilgang på friskt og oksygenrikt vann, samtidig som avfallsstoff fraktes bort. Det har blitt gjennomført flere strømmålinger på lokaliteten som er oppsummert i tabell 1. Se også Vedlegg 2. Tabell1: Tabellenviseren oversiktover resultater fra strømmålingerutført på Skålsvika.I tabellenkan posisjon,måledyp, gjennomsnittsstrøm,høyestemålte hastigheti perioden, gjennomsnittligvannutskiftingpr døgnog retning somstrømmeni størstgradbevegetsegmot lesesav. Doppler, desember 2012, GPS: N, Ø Gjennomsnittlig strømhastighet (cm/s) Høyeste målte strømhastighe t (cm/s) 5 m 5,0 30,0 15 m 5,0 22,0 25 m 5,0 24,0 Skålsvik 1, august 2012, GPS: N, Ø Gjennomsnittlig total vannutskiftning (m 3 /døgn) 5 m 8,2 44, Nullstrøm (%) 3,1 2,9 3, hovedretninger på strøm ( ) 165, 150, , 135, , 135, , 165, m 2,9 14, Skålsvik 2, august 2012, GPS: N, Ø 50,4 135, 30, 15

5 5 m 6,0 37, m 4,3 20, Mars 2012, GPS: N, Ø 60 m 1,6 10, m 1,8 7, Februar 2012, GPS: N, Ø 50 m 2,1 14, m 1,4 8, Januar 2006, GPS: N, Ø 15 m 3,7 21, m 3,2 15, ,6 32,6 56,5 49,6 49,8 58,0 9,9 17,6 135, 120, , 105, , 105, , 300, , 150, , 60, , 165, , 300, 330 Det ble i løpet av 2012 gjort strømmålinger i hele vannsøylen på både Skålsvika 1 og 2. På grunn av høy andel nullmålinger i merddyp ble det senere satt ut en dopplermåler, siden propellmålere ofte overestimerer nullstrøm. Dopplermålingene viste lite nullstrøm (<4,0 cm/s) ved både 5, 15 og 25 meter. Gjennomsnittsstrømmen på 5 m var god, målt til mellom 5-8,2 cm/s. Strømstyrken synker jo lenger ned i vannsøylen man går. På 15 m varierer målingene fra 2,9-5,0 cm/s. Målinger utført på 40 til 100 m dyp hadde en snittstrøm mellom 1,4-3,2 cm/s. Høyeste målte strømhastighet målt var på 44,2 cm/s. Vannutskiftningen på 5 m var svært god med 7181 m 3 /d ved Skålsvika 1 og 5225 m 3 /d ved Skålsvika 2, og på 15 m var den 2551 m 3 /d og 3743 m 3 /d. Strømmen ser ut til å i hovedsak ha en sørøstlig retning, spesielt ned til et dyp på 15 m. Dette er fordelaktig da strømmen i hovedsak går på tvers av anleggene. På dypere vann kan også retning mot nord være dominerende. Bunnen under de to anleggene på Skålsvika, som ligger på tvers i hver sin vik, er svært like - den skrår jevnt fra 80 m til 120 m dyp, er jevn og fin med unntak av et litt mer kupert område i delen nærmest land (figur 5). Dette er fordelaktig da jevn bunn reduserer sjansen for akkumulering av organisk materiale. Bunnen skrår videre mot dypålen i fjorden som på sitt dypeste er 190 m.

6 5 A B Figur 5: 3D-figur fra Olex over bunntopografien under A) Skålsvik 1 og B) Skålsvik 2. Sedimentet på bunnen under anleggene varierer noe mellom ren leirebunn, leirebunn iblandet silt, sand og småstein, og fjellbunn med et tynt lag leire og sand (se vedlegg 6A-D for miljøundersøkelser). Det ble gjennomført MOM B hvert år fra Alle undersøkelsene ble vurdert til tilstand 2, nest beste tilstand, så tilstanden under anlegget var svært stabil til tross for at utfôringsmengden varierte mye (953 tonn før undersøkelse i 2009 mot 4376 tonn i 2010). Vi mener derfor lokaliteten vil tåle en økning i MTB på bare 480 tonn. Skålsvika g ) (k se a m io B Biomasse Miljøtilstand Figur 6: Oversikt over stående biomasse på lokaliteten i forhold til MOM B-resultat. Dato Nova Sea er ikke kjent med at det er andre interessenter i området som kan bli negativt påvirket av tillatelse til økt MTB på lokaliteten. Det søkes kun om små endringer på anleggene, og en beskjeden økning i biomasse i tillegg til en sammenslåing av anleggene. Vi kjenner heller ikke til at finnes naturtyper, sjeldne dyrearter eller planteliv som kan bli påvirket av økt oppdrettsaktivitet i området. Predatorskremsel og fuglenett vil bli brukt for å holde predatorer borte fra fisken. Etter Nova Sea sine vurderinger vil det ikke kreves konsekvensvurdering i denne saken. Med vennlig hilsen

7 5 Ole Andreas Fatnes Fagansvarlig miljø og biologi