Årsrapport 2013 Havet og kysten ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Havet og kysten ( ) Året 2013 Norge som havnasjon forvalter enorme marine arealer og de inkluderer betydlige naturressurser. Dette gir oss unike muligheter, men også et betydelig forvaltningsansvar. Behovet for forskningsbasert kunnskap om hvordan marine økosystemer responderer på ytre påvirkninger som høsting, forurensning, endringer i klima og andre påvirkningsfaktorer er fremdeles stort. Utfordringer med kombinerte effekter forsterker dette ytterligere. Havet og kysten er Forskningsrådets sentrale program for å ivareta forskningsbehovet knyttet til havforvaltning, blant annet som grunnlag for økt verdiskaping, ikke minst for fiskeriene. Havforskning er særdeles viktig for Norge som eksportør av ren og trygg sjømat. Dette kommer tydelig fram i nylig publiserte rapporter og strategier som Hav21, Sjømatmeldingen og Marint kunnskapsløft. Havet og kysten er også et av Forskningsrådets sentrale programmer for å følge opp nordområdesatsingen. Dekker alle prioriterte teamer Havet og kysten nærmer seg slutten på programperioden og har prosjekter som dekker alle delprogrammer og prioriterte temaer i programplanen. 103 søknader kom inn til programmets utlysning 4. september. Totalt bevilget programstyret støtte til 23 nye prosjekter til en samlet verdi av 70,6 mill. kroner, hvorav 14 nye forskerprosjekter. De nye prosjektene vil ha oppstart tidlig I 2013 ble det avsluttet 29 prosjekter for en samlet bevilgning på 157 mill. kroner, inkludert et mangeårig vågehval-prosjekt støttet av FKD. Selvevaluering av programmet ble gjennomført av programstyret i løpet av våren 2013 etter forespørsel fra Forskningsrådet. Evalueringen fra programstyret skal sammen med en tilsvarende selvevaluering utført av administrasjonen være en del av det kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for fremtidig marin satsning etter Havet og kysten. Støtter opp om europeisk marin forskning Internasjonalt og europeisk samarbeid er nødvendig for god havforvaltning. JPI Oceans er under utvikling og Havet og kysten vil følge arbeidet tett. Programmet har også en sentral rolle i et marint ERA-Net (SEAS-ERA) som arbeidspakkeleder for den atlantiske regionen. Havet og kysten bidro i 2013 med midler til oppstart av to prosjekter der norske fagmiljøer var involvert. Sammen med NORKLIMA og Polarprogrammet bidrar Havet og kysten også med stimuleringsmidler til nasjonale prosjekter som støtter opp under prosjekter i EUs miljø- og klimaprogram, der søkerne har tatt på seg ledende roller i EU-prosjektet. Ett prosjekt, som ledes av Universitetet i Bergen, ble i 2013 vedtatt støttet med midler fra Havet og kysten. Forskning for forvaltning En ny, revidert versjon av "Bruk forskningen" ble publisert i forbindelse med dialogmøtet med FKD i mai Dette er en tematisk framstilling av forvaltningsrelevante resultater fra prosjekter avsluttet så langt i programperioden. Skaper møteplasser Havet og kysten er opptatt av å skape møteplasser for forskere og arrangerte i 2013 dialogmøter med sentrale forskningsmiljøer i Oslo og i Bergen. Programmets årlige forskningsseminar ble arrangert i Trondheim i november, med ca. 75 deltagere. Programstyret er opptatt av å sikre forskerrekrutteringen til fremtidig marin forskning og avholdt også i 2013 et eget seminar for dr. gradsstipendiater. Dette har blitt en populær møteplass og 9 av totalt 14 stipendiater knyttet til programmet deltok på seminaret som fant sted i forkant av forskningseminaret.

2 Programmets overordnede mål/formål Havet og kysten er et forvaltningsorientert program som skal framskaffe grunnleggende kunnskap for en økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av marine økosystemer. Programmet skal bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i havets og kystens ressurser. Programmet har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. En bred forståelse av vårt marine miljø har stor egenverdi for nasjonen. Samtidig vil det danne grunnlag for en langsiktig forvaltning av de marine økosystemene og av marine ressurser, som grunnlag for verdiskaping nasjonalt og internasjonalt. Programmet skal føre til kompetanseoppbygning av grunnleggende karakter med både studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann og som kan styrke den helhetlige forståelsen av økosystemets struktur, funksjon og artsmangfold. Resultatene fra forskningen som programmet finansierer, skal bidra til økt kunnskap om kystsonen og det marine økosystemet sett fra både et naturvitenskapelig og et samfunnsvitenskapelig ståsted. Hovedmål - Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning - Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø - Gi et forskningsbasert grunnlag for helhetlig forvaltning og verdiskaping knyttet til marine ressurser Delmål Programmet er inndelt i fem tematiske delprogrammer: I. Marine økosystemer II. Økosystempåvirkning III. Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten IV. Forvaltning og konfliktløsning V. Grunnlag for verdiskaping samt to tverrgående aktiviteter: VI. Metoder, modeller og teknologi VII. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett for 2013 er noe høyere enn budsjettet for 2012, som følge av at UD valgte å styrke Havet og kysten sin utlysning i 2013 med 10 mill. kroner. Programmet har ikke faste årlige tildelninger fra UD. Bevilgningene fra andre departementer er på linje med tidligere år. Disponibelt budsjett i 2013: 91,6 mill. kroner Forbruk i 2013: 77,8 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2013: FKD 42,6 mill. kroner MD 16,4 mill. kroner OED 8,5 mill. kroner KD 2,85 mill. kroner KD 5 mill. kroner OLF/NOG 8 mill. kroner UD 10,5 mill. kroner 2

3 Antall og type prosjekter i 2013: Annen støtte 2 Arrangementstøtte 5 Forskerprosjekt 65 Personlig gjesteforskerstipend 1 Personlig utenlandsstipend 3 Prosjektetableringsstøtte 4 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Havet og kysten er nå inne i en avsluttende fase og programmet planlegger sin siste utlysning i Framdriftsrapportene dokumenterer god framdrift i de pågående prosjektene, og alle rapportene for 2013 er godkjent. Resultatene fra prosjektene har bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor marin sektor. Programstyret har tidligere utarbeidet et dokument som beskriver kunnskapsstatus og behov for fagområdene som Havet og kysten skal ivareta, og dette la grunnlaget for en revidering av programplanen. I tillegg ble det i 2011 ferdigstilt et arbeidsdokument som viser en foreløpig oversikt over de tema som er dekket opp med igangsatte prosjekter i programmet. Disse dokumentene er grunnlaget for de prioriteringene som gjøres ved de siste utlysningene i programmets levetid. Havet og kysten har med sin portefølje per i dag dekket alle de temaene som er beskrevet i programplanen. Det er tilført ny kunnskap innen alle delprogrammene og det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene i havområdene er styrket. Ordskyen viserporteføljens målsetninger beskrevet med 150 ord. Det marine økosystemet står sentralt i programmet, og resultatene fra prosjektene bidrar til å øke kunnskapen og styrke beslutningsgrunnlaget for forvaltningen av det marine økosystemet i havområdene. Å øke den generelle forståelsen av det komplekse samspillet i økosystemet er en viktig del av programmet. Dette inkluderer ny kunnskap om hvordan ulike arter i næringsnettet påvirker hverandre og hvordan de påvirkes av ytre endringer som for eksempel endringer i klima (temperatur, saltholdighet, ph). Kunnskap om hvordan endringer i det fysiske miljøet påvirker biodiversitet, arters tilstedeværelse, vekst og reproduksjon er avgjørende. Andre viktige problemstillinger er effekten av menneskelig aktivitet på marine økosystem. Dette gjelder menneskelig påvirkning som forurensning fra alle typer kilder, høsting samt arealbruk. Norge har råderett over havområder som er mer enn seks ganger større enn landarealet og disse områdene utgjør matfatet for noen av verdens største fiskebestander. Bestanden av flere av de 3

4 kommersielt viktigste artene har økt betydelig de siste ti-årene og vi er nå i en situasjon hvor vi har store bestander av både torsk, sild og lodde. Forskning har vist at både strøm- og dybdeforhold kan ha betydning for den romlige strukturen av ulike bestander og at dette også er viktige faktorer som har betydning for beskatning og fordeling av ressursene mellom kystnasjonene. Havet og kysten har valgt å samle programmets kunnskapsgrunnlag til forvaltningen i heftet "Bruk forskningen!". I mai 2013 utga programmet en revidert utgave med henvisning til 23 nye prosjekter, 111 totalt. I strategidokumentet HAV21 som ble lansert i november 2012 fremheves det at Norge har et ansvar som marin kunnskapsnasjon og må satse målrettet på helhetlig forskning for våre havområder. HAV21- strategien kommer med anbefalinger til hvordan vi bør prioritere for å kunne innfri næringsmessige og politiske mål for marin sektor. Havet og kysten bidrar i betydelig grad til å belyse flere av de områdene hvor HAV21 påpeker at det er store kunnskapsbehov. Strategigruppen kommer med 11 konkrete anbefalinger til områder der det bør satses, blant annet satsing på økt kunnskap om: marine økosystem, nordområdene, høsting og kultivering av nye marine råvarer, utdanning og kommunikasjon. Dette er alle områder som står sentralt i Havet og kysten og hvor programmet har bidratt betydelig til det kunnskapsgrunnlaget som i dag foreligger. Internasjonalt samarbeid er utbredt innenfor prosjektene finansiert gjennom Havet og kysten. I tillegg har programmet deltatt i fellesutlysninger sammen med NORKLIMA og Polarprogrammet hvor institusjoner som koordinerer, er arbeidspakkeledere eller taskledere i EU-støttede prosjekter kan søke stimuleringsmidler. Forskningsrådet mottok 8 søknader til fristen 4. september Havet og kysten vedtok å støtte ett prosjekt. Programmet deltar også i det marine ERA-Nettet SEAS-ERA. I 2012 ble det lyst ut midler og to søknader med norsk deltagelse ble vedtatt støttet med midler fra Havet og kysten. Prosjektene startet tidlig i 2013 og vil gå utover "levetiden" til SEAS-ERA. Forskningsrådet leder arbeidspakken for den atlantiske regionen i ERA-Nettet. Rekruttering vektlegges sterkt og programmet legger stor vekt på forskerutdanning. Programmet finansierte i 2013; 10,6 årsverk doktorgradsstudenter og 8 årsverk postdoktorer. Programmet er på god vei til å nå målene for rekruttering. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: (antall totalt 89, 14 nye i 2013) Dr.gradsstipendiater: (10,6 totalt antall årsverk hvorav 6,2 årsverk kvinner) Postdoktorstipendiater: (8 totalt antall årsverk, hvorav 3,2 årsverk kvinner. Prosjektledere: (88 totalt, hvorav 29 kvinner og 59 menn) Måltall kvinner Tallene viser at kvinneandelen blant doktorgradsstipendiatene i 2013 var på 58,5 prosent, tilsvarende andel for postdoktorstipendiatene var 40 prosent. Dette er noe programstyret og administrasjonen er godt fornøyd med. Kvinneandelen blant prosjektledere var i 2013 på 33 prosent, en liten økning fra tidligere år. Dette er dog noe lavere enn målsettingen om 40 prosent kvinnelige prosjektledere. 4

5 Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 64 Publisert artikkel i antologi 0 Publiserte monografier 6 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 160 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 12 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 21 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Viktigste aktiviteter i 2013 Programmet har satt i gang prosjekter innenfor alle delprogrammene samt tverrgående aktiviteter. I 2013 startet det opp 14 nye prosjekter som ble innvilget støttet etter en utlysning i Havet og kysten utlyste 61 mill. kroner (dette inkluderer 6 mill. kroner fra NORKLIMA) og i tillegg vedtok Utenriksdepartementet å styrke utlysningen med 10 mill. kroner til prosjekter med fokus på nordområde og som støttet opp under anbefalinger i strategidokumentet HAV21. Totalt ble det etter søknadsbehandlingen bevilget 70,6 mill. kroner til nye prosjekter som vil starte opp i Programstyret er svært opptatt av å ha dialog med fagmiljøene og i 2013 ble det arrangert dialogmøter med relevante fagmiljøer i henholdsvis Oslo og Bergen. Det var en god dialog på disse møtene, der institusjonene fikk presentere seg og kunne stille spørsmål til programstyret. Det ble også arrangert et forskningsseminar samt et doktorgradsseminar i 2013, begge med godt oppmøte, se under Kommunikasjons- og formidlingstiltak. Prosjektene finansiert av programmet bidrar til økt kunnskap om marine problemstillinger og til et solid kunnskapsgrunnlag for en langsiktig bærekraftig høsting/utnyttelse av marine ressurser. 82 prosent av finansieringen går til miljørelevante prosjekter og av dette er ca. 18 prosent til prosjekter med fokus på effekter av klimaendringer. Da samfinansieringsprosjekter ikke skal merkes, er det reelle tallet knyttet til "klima" i realiteten noe høyere. Den miljørelevante forskningen omhandler økosystemer, mangfold, friluftsliv, forurensing i luft, vann, jord og biologiske systemer. 5

6 Med bakgrunn i økende oppmerksomhet knyttet til utnyttelsen av ressursene i nordområdene, er det et ønske fra Regjering og storting om å ha en forsterket og helhetlig nordområdesatsing. Havet og kysten er sentrale i Forskningsrådets oppfølging av nordområdesatsingen, og ca.49 prosent av porteføljen er målrettet innsats mot nordområdene. Av dette er ca. 22 prosent Polarforskning. Internasjonalt samarbeid preger havforskningen, og ca. 40 prosent av prosjektene som har midler fra Havet og kysten har internasjonalt samarbeid. Forskningsfaglige vurderinger - Utlysninger, respons og tildelinger: Programstyret har tidligere besluttet å gjøre enkelte prioriteringer innen hvert delprogram forut for hver utlysning. Dette gjøres ved at tema fra programplanen rulleres slik at hvert tema er gjennom en utlysning i løpet av 2 3 år. Hensikten med dette er å få større oppmerksomhet på enkelte områder. «Arbeidsdokument en evaluering av status i programmet», er også lagt til grunn for hva som har blitt lyst ut de siste årene. Havet og kysten benyttet søknadsfristen 4. september i Programmet mottok i alt 103 søknader. Av disse ble 1 søknad avvist fordi den ikke oppfylte formelle krav og 3 søknader ble trukket. Det var 99 søknader til behandling. Alle søknader, unntatt søknader om utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte (totalt 8 søknader), ble vurdert av eksterne eksperter, alle utenlandske. Ekspertene er satt sammen i panel, til sammen deltok 20 eksperter fordelt på 5 paneler. I panelene foretas den faglige vurderingen av prosjektene og det utarbeides en omforent uttalelse om hvert prosjekt. Panelene rangerte dessuten de vurderte søknadene. Alle søknadene som ble vurdert av panelene til karakter «5» - veldig god eller bedre, var med i den videre søknadsbehandlingen. Prosjekter som ble vurdert svakere, ble alle avslått etter innstilling fra administrasjonen. Det er programstyret som fatter de endelige beslutningene. Vedtak om bevilgning ble fattet i møte 26. november, hvilket betyr en søknadsbehandlingstid på ca.12 uker. Det ble innvilget støtte til totalt 22 nye prosjekter noe som gir en innvilgelsesprosent på 22 prosent. Det har likevel tatt noe tid med kontraktsforhandlinger, og kontraktene kom først på plass i begynnelsen av Delprogram I Marine økosystemer I 2013 ble det bevilget prosjekter innenfor "Biologisk mangfold" og "Naturtypekarakterisering". Det ble mottatt 44 søknader til dette delprogrammet, og innvilgelsen ved denne utlysning var 11 prosent. Det er bevilget midler til fem nye prosjekter med oppstart i Delprogram II Økosystempåvirkning Det er nå satt i gang prosjekter innenfor alle undertemaer, bortsett fra Vanndirektivet. 26 søknader ble mottatt til dette delprogrammet innen søknadsfristen i 2013, men ingen om Vanndirektivet. I 2013 ble det bevilget midler til tre nye prosjekter innenfor «Rent hav, miljøgifter». Dette innebærer en innvilgelse på 12 prosent. Delprogram III Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOFNY) Det ble mottatt 12 søknader innenfor delprogrammet. Det ble bevilget midler til 2 nye prosjekter. Dette innebærer en innvilgelse på 17 prosent. Delprogram IV Forvaltning og konfliktløsning 4 søknader ble mottatt. Ett nytt prosjekt innenfor "Effekten av høsting på marine ressurser og miljø" starter i Det var en innvilgelse på 25 prosent. 6

7 Delprogram V Grunnlag for verdiskaping Det ble mottatt fem søknader. To nye prosjekter ble bevilget støtte. Dette innebærer en innvilgelse på 40 prosent. Tverrgående aktivitet: Metoder, modeller og teknologi Denne tverrgående aktiviteten er ment å gripe inn i de andre delprogrammene og omhandler observasjonsmetodikk, matematiske og statistiske metoder, kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og abiotisk modellering. Det ble mottatt fire søknader og programstyret valgte å bevilge støtte til ett prosjekt innenfor "Metoder". Dette gir en innvilgelse på 25 prosent. Tverrgående aktivitet: Forskningssamarbeid Det ble mottatt åtte søknader til delprogrammet. Fire søknader om arrangementsstøtte, tre søknader om utenlandsstipend og en søknad om gjesteforskerstipend. Administrasjonen hadde behandlet søknadene og sendt ut et forslag til innstilling. Samtlige søknader ble støttet men flere søknader fikk ikke innvilget omsøkt beløp. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Havet og kystens forskerseminar i 2013 ble avholdt i Trondheim november med ca.75 deltakere, blant annet flere fra forvaltningen. Tema for seminaret var delprogrammene "Marine økosystemer" og "Økosystempåvirkning", samt resultater fra prosjekter som er i avslutningsfasen. Det årlige doktorgradsseminaret ble avholdt i Trondheim november, der 9 stipendiater deltok. De presenterte sitt arbeid, og det var gode diskusjoner etter hvert bidrag. nn tidligere år. I forkant av seminaret arrangerte programmet også et doktorgradsseminar. Havet og kysten har et uttalt mål om å bli mer synlige for næringslivet. Derfor deltok programmet for første gang på ONS i Stavanger august sammen med Forskningsrådets øvrige petroleumsrelaterte programmer. PROOFNY-rapporten ble trykt opp til messen. Havet og kysten publiserte 30 nyheter og 11 faktaark på programnettsiden i To av nyhetene var formidling fra prosjekter som ble presentert på forskningsseminaret til Havet og kysten. Disse ble også publisert på forskning.no. Det ble arrangert to dialogmøter med forskningsmiljøene, i henholdsvis Oslo og Bergen. Møtene er viktige for den direkte kontakten med dem som søker midler og har prosjekter i Havet og kysten. Havet og kysten bevilget midler til PROREAL for å gi direkte støtte til prosjekter som fremmer formidling av forskning innenfor realfag. Et annet tiltak primært for de yngre var å delta på Forskningsdagene, der temaet var vann. Havet og kysten bidro både med midler til lokale arrangementer og deltok i Forskningsrådets telt på Forskningstorget i Oslo september. Teltet var delt i fire deler. Havet og kysten var representert under "Ferskvann og grunnvann" med to prosjekter fra NIVA, som viste at det finnes miljøgifter i friluftsområder som Oslofjorden og Oslomarka som kommer fra båtmaling, solkrem og skismøring. Stoffene kan skade miljøet og forskerne demonstrerte hvordan hver av oss kan være bevisste forbrukere. Forvaltningen etterspør stadig forvaltningsrettede forskningsresultater. I 2013 ble Bruk forskningen! revidert. Den nye utgaven ble publisert i trykt versjon i mai 2013 og er en sammenstilling av forvaltningsrettede resultater fra programmet fra Totalt har 100 forskningsprosjekter finansiert av Havet og kysten bidratt med resultater til dokumentet som vil være nyttig for finansierende departementer og aktuelle etater og organisasjoner. Dokumentet skal fortsatt oppdateres årlig, og planen er å gi ut ytterligere en revidert versjon, mot slutten av programperioden. 7

8 Programstyret besluttet i 2010 å sette i gang en evaluering av forskningen som så langt er gjort innenfor delprogrammet PROOF og senere PROOFNY. Dette førte til en sammenstilling av resultater fra ti års forskning på langtidspåvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. En vitenskapelig oversiktsartikkel ble publisert i tidsskriftet Marine Environmental Research i desember Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt 5 programstyremøter i 2013 og totalt 51 saker var til behandling. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen: Programmet mottok til sammen 103 søknader til søknadsfristen 4. september Av disse ble 1 søknad avvist fordi den ikke oppfylte formelle krav og 3 søknader ble trukket. Det var 99 søknader til behandling. Delprogram 1- Marine økosystemer: Av 40 søknader til delprogrammet ble 24 søknader vurdert til 5 eller bedre. Det var 3 inhabile programstyremedlemmer, og settemedlemmer var innkalt. Delprogram 2 Økosystempåvirkning: Totalt var det 26 søknader til behandling, hvorav 10 søknader er vurdert til 5 eller bedre. Det var fire inhabile programstyremedlemmer og settemedlem var innkalt. Delprogram 3 - PROOFNY: Det kom inn 12 søknader til delprogrammet, hvorav 4 søknader er vurdert til 5 eller bedre. Det var to inhabile programstyremedlemmer. Delprogram 4 Forvaltning og konfliktløsning: Det kom inn 4 søknader til behandling. Av disse var 1 med i den videre søknadsbehandlingen. Det var ett inhabilt programstyremedlem. Delprogram 5 Grunnlag for verdiskapning: Totalt var det 5 søknader til behandling, hvorav 3 søknad er vurdert til karakter 5 eller bedre. Det var to inhabile programstyremedlemmer. Delprogram 6 - Metoder, modeller og teknologi: Totalt var det 4 søknader til behandling, hvorav 3 søknad er vurdert til karakter 5 eller bedre. Ett programstyremedlem var inhabilt. Delprogram 7 Forskningssamarbeid: Det er mottatt åtte søknader til delprogrammet. Fire søknader om arrangementsstøtte, tre søknader om utenlandsstipend og en søknad om gjesteforskerstipend. Ingen av disse søknadene ble vurdert av eksterne eksperter og alle søknadene ble behandlet av programstyret. Det var 3 inhabile programstyremedlemmer, og settemedlemmer var innkalt. Fellesutlysning om EU-stimuleringsmidler: Det ble mottatt en søknad tilknyttet Havet og kysten. Ett programstyremedlem var inhabilt. 8

9 Høydepunkter, resultater og funn A: Resultater på aggregert nivå Resultater fra prosjektene i porteføljen bidrar til å øke kunnskapen om det marine økosystemet og dermed å styrke beslutningsgrunnlaget for forvaltningen av det marine økosystemet i havområdene. Å øke den generelle forståelsen av det komplekse samspillet i økosystemet er en viktig del av programmet. Dette inkluderer ny kunnskap om hvordan ulike arter i næringsnettet påvirker hverandre og hvordan de påvirkes av ytre endringer som for eksempel endringer i klima (temperatur, saltholdighet, ph). Kunnskap om hvordan endringer i det fysiske miljøet påvirker biodiversitet, arters tilstedeværelse, vekst og reproduksjon er avgjørende. Andre viktige problemstillinger er effekten av menneskelig aktivitet på marine økosystem. Dette gjelder menneskelig påvirkning som forurensning fra alle typer kilder, høsting samt arealbruk. B: Omtale av konkrete resultater / funn fra programmets aktivitet Prosjektet WESTZOO (Exploiting new wideband echo sounder technology for zooplankton characterization, sizing and abundance estimation) som ble ledet av HI ble avsluttet i Målet med prosjektet var å prøve ut en ny måte å sende ut ekkoloddsignal på. Det nye ekkoloddet har blitt testet på forskjellige arter, både på forskjellige utprøvingstokt og i en måletank ved Austvoll havbruksstasjon. Den nye bredbånds ekkoloddmetodikken vil forbedre dagens akustiske mengdemål av fisk og dyreplankton, særlig der forekomstene er blandet og tolkningen usikker. Oppløsningen av registreringene er vesentlig bedre med ny signalbehandling, og metoden for akustisk størrelsesmåling av fisk vil bli sikrere. Dette vil også gi bedre data til fiskerne, som ofte ønsker å fiske på bestemte størrelser. For økosystemundersøkelser vil en bygge videre på et utvidet probesystem der tettheten av ulike organismer kan måles akustisk i hele vannsøylen ved å montere bredbåndsekkelodd på en slags CTD, som i dag bare måler temperatur og saltholdighet idet den senkes gjennom vannsøylen. Universitetet i Oslo ledet prosjektet Spatiotemporal Variability In Mortality and growth of fish larvae in the Lofoten-Barents Sea ecosystem SVIM som ble avsluttet i Spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten er kontroversielt fordi mange frykter at et mulig oljeuhell kan ha dramatiske effekter på viktige fiskebestander som nordøstarktisk torsk (skrei) og norsk vårgytende sild. Gjennom prosjektet har det blitt vist at romlig variasjon i dødelighet bør tas hensyn til når man predikerer effektene av mulige oljeuhell på fiskebestandenes tilvekst: Resultatene gir observasjonsbaserte anslag for hvor mye større spredning i utfallsrom vi får når vi tar hensyn til romlig variasjon i dødelighet på larvestadiet. Resultatene har også gitt kunnskap som bidrar til å øke vår grunnleggende forståelse av hvordan fiskebestandenes tilvekst (rekruttering) påvirkes av klima og andre faktorer. De første analysene av dataene har gitt ny kunnskap om dynamikken til fiskeegg og -larver, ved å bedre tallfeste dødeligheten, variasjonen i dødelighet mellom år, variasjonen i rom, og hvilke miljøfaktorer som samvarierer med variasjonen i rom. Prosjektet Response of pelagic food webs to warmer, acidified oceans ledes av Universitetet i Bergen. I dette prosjektet benyttes en kombinasjon av laboratorieforsøk og storskala økosystemtilnærminger for å teste hypotesen; CO 2 indusert havforsuring, med oppvarming, vil resultere i et skifte i planktonsamfunn. Det vil favorisere mindre former (flagellater) heller enn store kiselalger. Forsuring og oppvarmingen vil også kunne favorisere helt andre/nye organsimegrupper ( for eksempel geléaktige plankton) som resulterer i endringer måten energien blir kanalisert gjennom næringsnettet. Foreløpige resultater fra mesocosmeksperimenter og laboratorieeksperimenter peker i retning av at fremtidig varmere og surere 9

10 hav kan favorisere geleaktige zooplankton som appendicularier. Dette vil kunne påvirke økosystemstrukturen og energitransporten i marine økosystem. Prosjektet Micro- and nanoplastic impacts on the marine environment (MIME) ledes av NIVA. Målet med dette prosjektet er å undersøke om små plastpartikler har en negativ effekt på marine organismer. De siste årene har man innsett at plast i form av veldig små partikler, såkalt mikroplast, forurenser store deler av det marine miljøet. Slike mikroplastpartikler finnes i naturen med bakgrunn i utslipp av fabrikkerte plastpartikler i ulike produkter, eller de kan dannes gjennom nedbrytning av plastavfall. I prosjektet vil de finne svar på hvordan mikro- og nanoplastikkpartikler i det marine miljøet påvirker marine organismer. Forskerne tar for seg en rekke forskjellige organismer på ulike trofiske nivåer og studerer dyreplankton, krepsdyr og fisk for opptak og effekter av mikroplast. De første prøvene er fra Oslofjorden. Nå undersøkes torsk fra flere steder langs norskekysten for å se om de har mikroplast i magen. I laboratorium skal forskerne utsette marine organismer for mikroplastpartikler med ulik type, størrelse og form for å måle effekter på blant annet vekst og reduksjon. Prosjektet ble igangsatt i 2013 og vil gå ut Prosjektet Livskraftige kystsamfunn ledes av NIBR. Resultatene viser at viktige faktorer for livskraftige kystsamfunn er attraktive tettsteder, innovative nøkkelbedrifter og næringsmiljøer, en offensiv velferdsutbygging og utviklingsorienterte kommuner kombinert med godt samarbeid mellom flere aktører for å styrke steds- og næringsutviklingen. Søkelyset har vært rettet mot kystsamfunn med tradisjoner, kompetanse og spesialisering innenfor de marine (sjømat) og/eller maritime (skip/skipsteknologi, sjøfart) næringene. Resultatene er bassert på komparative analyser av de tre kystkommunene Sandøy i Møre og Romsdal, Lurøy i Nordland og Skjervøy i Troms. Norges ressursbaserte kunnskapsøkonomi har stor verdiskaping og sysselsetting innenfor de marine og maritime næringene, lokalisert til mange små og store kystsamfunn i hele landet. Mulighetene å realisere de store potensialene for bærekraftig verdiskaping i disse og relaterte næringer framover vil være betinget av tilgangen på kompetanse og arbeidskraft. Dette igjen vil avhenge av evnen til å skape attraktive og livskraftige kystsamfunn og -regioner, som klarer å beholde og tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft på lang sikt. 10