Årsrapport 2011 Havet og kysten/havkyst ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Havet og kysten/havkyst ( ) Året 2011 Norge er en havnasjon med et betydelig forvaltningsansvar, og behovet for forskningsbasert kunnskap er stort. Utfordringer knyttet til klimaendringer forsterker dette ytterligere. Havet og kysten er Forskningsrådets sentrale program for å ivareta forskningsbehovet knyttet til havforvaltning blant annet som grunnlag for økt verdiskaping. Havforskning er viktig for Norge som eksportør av sjømat, olje og gass. Internasjonalt og europeisk samarbeid er nødvendig for god havforvaltning. EUs maritime Policy som ble vedtatt i 2007, har betydning for framtidig innhold av marin og maritim forskning i EUs 7. rammeprogram. Policyen bidrar til å synliggjøre forskningsutfordringer knyttet til marine problemstillinger i europeisk politikk. JPI Oceans er under utvikling og Havet og kysten vil følge arbeidet tett. Programmet har også en sentral rolle i et marint ERA- Net (SEAS-ERA), som startet i Forskningsrådet er arbeidspakkeleder for den atlantiske regionen. Det planlegges en felles utlysning tidlig i Med utlysningen av midler for 2011 har programmet Havet og kysten prosjekter innen alle delprogrammer og temaer. Programstyret har utarbeidet «Arbeidsdokument evaluering av status i programmet». I tillegg til programplanen, vil dette brukes som grunnlag for prioriteringene ved de framtidige utlysningene. I 2011 ble det avsluttet 27 prosjekter for en samlet bevilgning på 92,1 mill. kroner. Rapporten Bruk forskningen! Tematisk framstilling av forvaltningsrelevante resultater fra prosjekter avsluttet i perioden som ble utarbeidet i 2010, er videreført med resultater fra avsluttede prosjekter i Innholdet er basert på sluttrapporter, faktaark og særskilt rapportering av forskningsresultater med relevans for forvaltningen. I 2010 satte programmet i gang arbeidet med å skrive en oversiktsartikkel med resultatene fra nesten ti års forskning på langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, PROOF og PROOFNY. Artikkelen ble ferdigstilt i desember 2011 og er sendt inn til Marine Ecology Progress Series for publisering. Samtidig har det også blitt arbeidet med en populærvitenskapelig artikkel på norsk. Den populærvitenskapelige artikkelen skal ferdigstilles tidlig i Programmet er opptatt av å sikre forskerrekrutteringen til fremtidig marin forskning i Norge og viderefører tradisjonen med å arrangere et eget årlig seminar for dr. gradsstipendiater. Seminaret er blitt en populær møteplass for stipendiatene i programmet. Her får de anledning til å presentere forskningsprosjektet sitt, diskutere arbeid og progresjon, og å skape sitt eget nettverk. Det er god rekruttering til stipendiatstillinger i prosjekter som er finansiert av programmet, og 69 prosent av dr. gradsstipendiatene og 32 prosent av postdoktorene er kvinner.

2 Programmets overordnede mål/formål Havet og kysten er et forvaltningsorientert program som skal framskaffe grunnleggende kunnskap for en økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av marine økosystemer. Programmet skal være innrettet mot å bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i havets og kystens ressurser. Programmet har som hovedsiktemål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. En bred forståelse av vårt marine miljø har stor egenverdi for kunnskapsnasjonen Norge. Samtidig vil det danne grunnlag for en langsiktig forvaltning av de marine økosystemene og av marine ressurser som grunnlag for verdiskaping nasjonalt og internasjonalt. Programmet skal føre til kompetanseoppbygning av grunnleggende karakter med både studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann og som kan styrke den helhetlige forståelsen av økosystemets struktur, funksjon og artsmangfold. Resultatene fra forskningen som programmet finansierer, skal bidra til økt kunnskap om kystsonen og det marine økosystemet sett fra både et naturvitenskapelig og et samfunnsvitenskapelig ståsted. Hovedmål - Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning - Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø - Gi et forskningsbasert grunnlag for helhetlig forvaltning og verdiskaping knyttet til marine ressurser Delmål Programmet er inndelt i fem tematiske delprogrammer: I. Marine økosystemer II. Økosystempåvirkning III. Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten IV. Forvaltning og konfliktløsning V. Grunnlag for verdiskaping og to tverrgående aktiviteter: VI. Metoder, modeller og teknologi VII. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 80,7 mill. kroner Forbruk i 2011:89,1 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: FKD (46,6 mill. kroner), MD (16,4 mill. kroner), OLF (10 mill. kroner), OED (8,5 mill. kroner) og KD (7,85 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2011: 72 forskerprosjekter, 3 Kompetanseprosjekt for næringslivet, 2 prosjektetableringsstøtte, 3 utenlandsstipend Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer En analyse av prosjektporteføljen som ble ferdigstilt i 2011, viser at programmet har dekket alle temaene som er beskrevet i programplanen. Framdriftsrapportene dokumenterer god framdrift i prosjektene. I løpet av 2011 er 27 prosjekter avsluttet, og for 2012 er det forventet at ca. 35 prosjekter avsluttes. Resultatene fra prosjektene har bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor marin sektor. Programstyret har tidligere utarbeidet et dokument som beskriver kunnskapsstatus og -behov for fagområdene som Havet og kysten skal ivareta, og dette la grunnlaget for en revidering av programplanen. I tillegg ble det i 2011 ferdigstilt et arbeidsdokument som viser prosjektporteføljen i programmet. Disse vil legge rammene for de prioriteringene som gjøres 2

3 ved utlysningene i programmets siste år. Programmet har med sin portefølje dekket alle temaene som er beskrevet i programplanen. Det er tilført ny kunnskap innen alle delprogrammene og det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene i havområdene er styrket. Hele det marine økosystemet står sentralt i programmet, og resultatene fra prosjektene bidrar til å øke kunnskapen og styrke beslutningsgrunnlaget for forvaltningen av det marine økosystemet i havområdene. Viktige problemstillinger er virkningen av forurensning fra alle typer kilder og effekten av klimaendringer på de marine økosystemene. De norske havområdene er matfatet for noen av verdens største fiskebestander, og totalbiomassen for mange av bestandene har økt betydelige de siste ti-årene. Det er utviklet individbaserte modeller og flerbestandsmodeller som indikerer at det er viktig å ta hensyn til økosystemenes dynamiske bæreevne på forskjellige trofiske nivåer når kvotene skal fastsettes. I tillegg har forskningen vist at både strøm- og dybdeforhold kan ha betydning for den romlige strukturen av ulike bestander og at dette også er viktige faktorer som har betydning for beskatning og fordeling av ressursene mellom kystnasjonene. Forvaltningen etterspør mer og mer de forvaltningsrettede forskningsresultatene. I 2010 ble dokumentet Bruk forskningen! presentert for finansierende departementer og aktuelle etater og organisasjoner. Dokumentet ble svært godt mottatt og er i 2011 oppdatert med resultater fra flere avsluttede prosjekter. Prosjekter som avsluttes blir spesielt bedt om å rapportere om de forvaltningsrelaterte resultatene. Dokumentet skal fortsatt oppdateres årlig, og planen er å gi ut to trykte utgaver til i løpet av programperioden. Det var ingen utlysning i delprogrammet PROOFNY i Programstyret besluttet i 2010 å sette i gang en evaluering av forskningen som så langt er gjort innen dette feltet. Det ble lagt ut en anbudskonkurranse. NIVA fikk i oppdrag sammen med HI og IRIS å utarbeide en reviewartikkel med utgangspunkt i resultater fra prosjekter finansiert av PROOF og PROOFNY. I tillegg ble de bedt om å utarbeide en populærvitenskapelig artikkel. Oversiktsartikkelen ble ferdigstilt like før årsskiftet og den skal sendes til tidsskriftet Marine Ecology Progress Series for publisering. Den populærvitenskapelige artikkelen skal ferdigstilles tidlig i Oversiktsartikkelen vil legge grunnlag for hvilke tema som skal prioriteres ved de neste utlysningene. For å styrke den internasjonale dimensjonen i programmet, deltar Havet og kysten i det nye marine ERA-Nettet SEAS-ERA. Forskningsrådet leder arbeidspakken for den atlantiske regionen i ERA-Nettet. Det er i 2011 arbeidet med grunnlaget for en felles utlysning. Programmet har besluttet å avsette inntil 2 mill. kroner årlig i tre år for en slik felles utlysning. I tillegg har programmet avsatt inntil 0,5 mill. kroner til nettverkstiltak initiert av SEAS-ERA. Programmet har sammen med NORKLIMA besluttet å bidra med stimuleringsmidler til institusjoner som koordinerer, er arbeidspakkeledere eller taskledere i EU-støttede prosjekter. Havet og kysten har satt av inntil 3 mill. kroner til dette, for eventuelle prosjekter som er relevante for programmet. Midlene vil bli lyst ledig våren Havet og kysten legger stor vekt på rekruttering og forskerutdanning. Programmet finansierer 18,9 årsverk dr. gradsstipendiater og 11,7 årsverk postdoktorer. Programmet er på god vei til å nå målene for rekruttering. 3

4 Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 88, herav 16 nye i 2011 (antall totalt, herav antall nye i 2011) Dr.gradsstipendiater: (18,9 årsverk, 13 årsverk kvinner og 5,9 årsverk menn) Postdoktorstipendiater: (11,7 årsverk, 3,8 årsverk kvinner og 7,9 årsverk menn) Prosjektledere: 82, hvorav 18 kvinner og 64 menn (antall totalt og andel kvinner og menn) Måltall kvinner Havet og kysten har 18 kvinnelige prosjektledere av totalt 83. Dette utgjør 22 prosent av prosjektlederne. Det har vært en økning i antall kvinner som prosjektledere i løpet av programperioden. Kommentarer til tallene: Det kan være ønskelig med flere kvinnelige prosjektledere og postdoktorstipendiater. Derimot er det en overvekt av kvinnelige dr. gradsstipendiater og det er svært positivt for den videre rekrutteringen til faget. Resultatindikatorer, 2011 Publisert artikkel i periodika og serier: 64 Publisert artikkel i antologi: 37 Publiserte monografier: 3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper: 148 Populærvitenskapelige publikasjoner: 21 Oppslag i massemedia: 26 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser:1 Nye foretak som følge av prosjektet:1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet:3 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi: 1 Kommentarer til tallene: Prosjektene som finansieres har generelt god publisering og formidling. Viktigste aktiviteter i 2011 Programmet har bidratt til å sette i gang prosjekter innenfor alle delprogrammene. Programstyret utarbeidet et dokument for kunnskapsbehov og kunnskapsstatus som ble forelagt Divisjonsstyret i desember Denne dannet grunnlaget for den reviderte programplanen som ble godkjent i I 2011 har programstyret sammen med administrasjonen evaluert status i programmet. Dette er ment som et arbeidsdokument og vil bli brukt som grunnlag for prioriteringene for de resterende utlysningene i programmet. Havet og kysten hadde på bakgrunn av budsjettforslaget for 2011 en utlysning innenfor en ramme med nullvekst. Administrasjonen har spesiell fokus på prosjektoppfølging og besøker enkelte prosjekter som finansieres. Det er en god dialog på disse møtene og det viser seg at prosjektlederne setter stor pris på slike oppfølgingsbesøk. Forskningsrådet innførte i 2010 et nytt merkingssystem som skal gjøre det mulig å rapportere på innsatsen innenfor ulike forskningspolitiske dimensjoner. For 2011 er det gjort enkelte 4

5 endringer i merkesystemet, men prinsippet om at hvert enkelt prosjekt skal vurderes på emne og underemne og kan merkes med flere emner og underemner er beholdt. Alle prosjektene finansiert av programmet styrker den marine forskningen. Ca. 60 prosent av porteføljen bidrar til forvaltningsrettet forskning og ca. 36 prosent er forskning rettet mot næringen, først og fremst fiskerinæringen. Ca. 65 prosent av finansieringen går til miljørelevante prosjekter og av dette er ca. 19 prosent til prosjekter med fokus på effekter av klimaendringer. Den miljørelevante forskningen omhandler økosystemer, mangfold, friluftsliv, forurensing i luft, vann, jord og biologiske systemer. Med bakgrunn i økende oppmerksomhet knyttet til utnyttelsen av ressursene i nordområdene, er det et ønske om fra Regjering og storting å ha en forsterket og helhetlig nordområdesatsing. Havet og kysten står sentralt i Forskningsrådets oppfølging, og ca. 65 prosent av porteføljen er målrettet innsats mot nordområdene. Ca. 23 prosent av porteføljen er forskning i Arktis og av dette 9,5 prosent på Svalbard. Internasjonalt samarbeid preger havforskningen, og i 79 prosent av prosjektene som støttes av Havet og kysten er det internasjonalt samarbeid. Totalt 37 prosent av midlene benyttes til internasjonalt samarbeid. Programmet har bidratt med kr 75,000 til PROREAL som er en satsing på etablering av tiltak som stimulerer til interesse for realfag og intensjonen er å fremme realfagenes rolle i allmennutdannelsen. Forskningsfaglige: Utlysning og søknader 2011 I budsjettvekstforslaget for 2012 var det foreslått en økning på 20 mill. kroner til Havet og kysten, men i det endelige budsjettet er det en nullvekst for programmet. Programstyret har tidligere besluttet å gjøre enkelte prioriteringer forut for hver utlysning. Dette gjøres ved at tema fra programplanen rulleres slik at hvert tema er gjennom en utlysning i løpet av 2 3 år. Hensikten med dette er å redusere antall søknader og også få større oppmerksomhet på enkelte områder. For senere utlysninger vil også Arbeidsdokument en evaluering av status i programmet, bli lagt til grunn. Programmet mottok i alt 88 søknader med et omsøkt beløp på 119 mill. kroner for To søknader ble avvist fordi de ikke oppfylte formelle krav. Det ble innvilget støtte til 20 nye prosjekter med en økonomisk ramme på 18,1 mill kroner det første året. Delprogram I Marine økosystemer Det er satt i gang prosjekter innenfor alle undertemaer i dette delprogrammet. I 2011 ble det bevilget prosjekter innenfor «Fra organismer til økosystem - drivkrefter og delprosesser» og «Biologisk mangfold». Det ble mottatt 31 søknader til dette delprogrammet, og innvilgelsen ved denne utlysning var 9 prosent. Det er bevilget midler til tre nye prosjekter med en ramme på 4,5 mill. kroner fra Delprogram II Økosystempåvirkning Det er nå satt i gang prosjekter innenfor alle undertemaer, bortsett fra Vanndirektivet. 28 søknader ble mottatt til dette delprogrammet, men ingen innen Vanndirektivet. I 2011 ble det bevilget midler til fire nye prosjekter innenfor «Rent hav, miljøgifter», «Marin eutrofi» og «Økt CO2-opptak og forsuring av havet». Dette innebærer en innvilgelse på 14 prosent. Disse har tilsammen en ramme på 4 mill. kroner første år. 5

6 Delprogram III Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOFNY) Det var ingen utlysning på dette temaet i Delprogram IV Forvaltning og konfliktløsning Det er satt i gang prosjekter innenfor alle deltema. 10 søknader ble mottatt. Fem nye prosjekter starter i 2012 innen «Interessekonflikter» og «Fiskeriteknologi og ansvarlig fangst». Totalrammen for disse prosjektene er 4,6 mill. kroner første år. Det var en innvilgelse på 50 prosent. Et prosjekt ble overført til delprogram V. Delprogram V Grunnlag for verdiskaping Prosjekter er satt i gang innenfor alle temaene. Det ble mottatt fem søknader og en søknad ble overført fra delprogram IV. Tre nye prosjekter med en økonomisk ramme på 2,0 mill. kroner første år ble bevilget støtte. Dette innebærer en innvilgelse på 50 prosent. Tverrgående aktivitet: Metoder, modeller og teknologi Denne tverrgående aktiviteten er ment å gripe inn i de andre delprogrammene og omhandler observasjonsmetodikk, matematiske og statistiske metoder, kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og abiotisk modellering. Det ble mottatt seks søknader og programstyret valgte å bevilge støtte til ett prosjekt innen observasjonsmetodikk med en ramme på 2,5 mill. kroner det første året. Dette gir en innvilgelse på 16,5 prosent. Tverrgående aktivitet: Forskningssamarbeid Denne tverrgående aktiviteten ses på tvers av alle de andre delprogrammene og skal stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det ble mottatt seks søknader og bevilget støtte til fem, hvorav tre til workshops/konferanser, ett til gjesteforskerstipend og ett til utenlandsstipend. Søknaden som ikke fikk støtte, falt delvis utenfor programmets ansvarsområde. Det var satt av 1 mill. kroner til dette delprogrammet. Forskningsfaglig søknadsbehandling Alle søknader, unntatt søknader om utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte, er vurdert av eksterne eksperter, alle utenlandske. Ekspertene er satt sammen i panel og ved søknadsbehandlingen i 2011 ble det benyttet 4 paneler med 3 5 eksperter i hvert panel. I panelene foretas den faglige vurderingen av prosjektene og det utarbeides en omforent uttalelse om hvert prosjekt. Uttalelsene fra ekspertpanelene sammen med administrasjonens forslag til innstilling legges fram for programstyret. Det er programstyret som fatter de endelige beslutningene. Programmet benyttet søknadsfristen 31. august. Vedtak om bevilgning ble fattet i møte 10. november, hvilket betyr en søknadsbehandlingstid på ca. 14 uker. Det har likevel tatt lang tid med revidering av søknadene og kontraktene er først på plass i Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Havet og kysten publiserte nyheter fra forskerseminaret i oktober på eget nettsted. To formidlingssaker fra PROOFNY-prosjekter ble også lagt ut på Forskningsrådets nettsted og på forskning.no. Programmet har hatt et stabilt antall nyheter på eget nettsted på rundt 20 pr. år. 20 prosjekter som ble avsluttet i 2011, leverte faktaark med forskningsresultater og forvaltningsrelevante resultater til «Bruk forskningen!». Dette er publisert på Havet og kystens nettside. Her ligger også «Arbeidsdokument evaluering av status i programmet». Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt 6 programstyremøter. Det årlige dr. gradsseminaret ble avholdt i Bergen oktober med totalt 22 deltakere. Alle presenterte sitt dr. gradsarbeid og det var en nyttig og god diskusjon etter hvert bidrag. 6

7 Den årlige forskerkonferansen ble avholdt i Bergen oktober med 51 deltakere. Fokus på konferansen var prosjekter tilknyttet PROOFNY. Det var stor interesse for denne delen av konferansen. I tillegg ble det presentert resultater fra 12 prosjekter som ble avsluttet i Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen - Det ble mottatt til sammen 88 søknader og to av disse ble avvist. Søknadene er behandlet i de delprogrammene de er sendt til. Alle prosjektene som ble vurdert av panelene til karakter «5» - veldig god eller bedre, var med i den videre søknadsbehandlingen. Prosjekter som ble vurdert svakere, ble alle avslått etter innstilling fra administrasjonen. - Marine økosystemer: Det ble mottatt 31 søknader til dette delprogrammet. Av disse var 13 søknader med i den videre søknadsbehandlingen. Det var tre inhabile programstyremedlemmer. - Økosystempåvirkning: Det ble mottatt 28 søknader til dette delprogrammet. Av disse var åtte søknader med i den videre søknadsbehandlingen. Det var fire inhabile programstyremedlemmer og ett settemedlem var innkalt. - Forvaltning og konfliktløsning: Det ble mottatt 10 søknader til dette delprogrammet. Av disse var sju med i den videre søknadsbehandlingen. Det var fire inhabile programstyremedlemmer og ett settemedlem var innkalt. - Grunnlag for verdiskaping: Det ble mottatt fem søknader til dette delprogrammet. En søknad var med i den videre søknadsbehandlingen. I tillegg ble en søknad overført fra Forvaltning og konfliktløsning og behandlet i dette delprogrammet. Det var to inhabile programstyremedlemmer. - Metoder, modeller og teknologi: Det ble mottatt seks søknader til denne tverrgående aktiviteten. Av disse var fem søknader med i den videre søknadsbehandlingen. Det var fire inhabile programstyremedlemmer og ett settemedlem var innkalt. - Forskningssamarbeid: Til dette delprogrammet ble det mottatt seks søknader. Ingen av disse søknadene ble vurdert av eksterne eksperter og alle søknadene ble behandlet av programstyret. Det var to inhabile programstyremedlemmer. 7

8 Høydepunkter, resultater og funn Ved Havforskningsinstituttet har de gjennomført prosjektet Sustainable harvesting of marine resources: interactions between demographic, ecological and evolutionary effects of fishing. Mikko Heino har vært prosjektleder og prosjektet er gjennomført i samarbeid med bl.a. Universitet i Bergen og har et bra internasjonalt samarbeid. Det er utviklet modeller og modelleringsverktøy som kan hjelpe til å vurdere hvilke konsekvenser fiskeriindusert evolusjon har og hvilke forvaltningstiltak som kan brukes for å redusere uønskete konsekvenser. Modellen fanger opp de viktigste prosessene som påvirker bestandsdynamikk og hvordan livshistorietrekk utvikler seg over tid, påvirket av både miljø og gener. Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden og en av Norges viktigste fiskeriressurser. Den har oppvekst- og beiteområde i Barentshavet og ved kjønnsmoden alder vandrer den sørover til norskekysten for å gyte. Dette er skreien som gyter rundt Lofoten. Tidligere var det skreibanker helt sør til Vest-Agder. Endringene i skreiens gytemønster er forklart som en konsekvens av klimaendringer. Men dette prosjektet viser at størsteparten av skreiens endringer i gytemønster kan skyldes det industrielle trålfisket i Barentshavet. Tidligere ble skreien i hovedsak fisket i gytesesongen med garn og line langs kysten. Etter at det ble satt i gang med et betydelig trålfiske i Barentshavet, er det blitt færre store fisk i bestanden. Med andre ord er den gytende bestanden blitt yngre, og dette kan ha bidratt til kortere gytevandringer og at den store fisken som kjønnsmodner seint og vandrer langt, er blitt selektert bort. Lange gytevandringer krever store energiressurser. Men ved å dra til varmere områder, får eggene bedre oppvekstvilkår og dermed en større overlevelse. Det er altså lønnsomt for en stor kjønnsmoden skrei å foreta lange gytevandringer, fordi kostnaden ved å svømme er relativt lav. I retur får skreien gyte eggene i varmere og mer næringsrike strøk som sørger for rask vekst og høyere overlevelse hos avkommet. For mindre fisk lønner det seg å vandre kortere og heller spare ressursene til å lage flere egg. Ved SINTEF Materialer og Kjemi ble prosjektet Toxicity of acute oil discharges to cod larvae - Relative contribution of oil droplets, water soluble fraction, and photosensitization avsluttet i Trond Nordtug har ledet prosjektet og det har vært bredt samarbeid nasjonal i prosjektet. Både Havforskningsinstituttet, NTNU, BioTrix og SINTEF Fiskeri og havbruk har vært viktige bidragsytere. For å undersøke det relative bidraget av oljedråper til akutt giftighet av olje, ble det gjennomført flere eksperimenter hvor torskelarver i startforingsfasen ble eksponert for enten oljedispersjon (vannløst fraksjon og oljedråper) eller bare den vannløste fraksjonen. Endepunktene som ble studert var i hovedsak overlevelse og vekst, og ut fra resultatene fra disse akutte forsøkene kan det konkluderes med at oljedråpenes bidrag er relativt begrenset, og at det meste av oljens giftighet kan tilskrives de vannløste oljekomponentene. Uspesifikk narkose er i litteraturen ansett som hovedårsaken til akutt dødelighet av fisk etter eksponering for oljekomponenter. Resultater i dette prosjektet antyder at den primære årsaken til dødelighet er knyttet til forstyrrelse av enten appetitt eller spiseadferd med påfølgende redusert fødeopptak og vekst. Dette kan være en sekundær effekt av moderat narkose. Mangel på eksternt fødeopptak vil i denne kritiske livsperioden medføre dødelighet etter få dager, og dette er i disse forsøkene sannsynlig hovedårsak til observert dødelighet. I et av eksperimentene ble torskelarvene som var akutt eksponert gjennom startforingsperioden, fulgt i syv måneder etter endt eksponering for å undersøke langtidseffektene av en akutt eksponering. Resultatene viser signifikant nedgang i vekst og overlevelse i de mest eksponerte gruppene i den første perioden etter eksponering. Etter syv måneder ble frekvensen deformerte beinstrukturer undersøkt. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller i frekvens av deformiteter mellom de eksponerte gruppene og kontrollgruppene. Resultater fra prosjektet ble benyttet som grunnlag for fastsettelse av effektgrenser for fiskeyngel ved revisjon av Utredning Lofoten Barentshavet (ULB) våren

9 I naturen vil mange faktorer virke inn samtidig på organismer og prosesser, men det er for lite kunnskap om eventuelle samvirkende effekter. Interactions between eutrophication, oil and contaminants in marine ecosystems er et prosjekt som ble ledet av Ketil Hylland ved Universitet i Oslo og hadde som mål å undersøke om og hvordan olje, en miljøgift og ulike nivåer av næringssalter både hver for seg og sammen påvirker marine habitat: overflatelaget, pelagialen og sediment (bløtbunn). I prosjektet ble det konkludert med at overflatelag uten andre tilsetninger i liten grad synes å akkumulere organiske miljøgifter. En feltstudie indikerte at noen organismegrupper kan bli anriket i overflatelaget og det er behov for flere studier for å avklare om enkelte organismegrupper finnes i høyere konsentrasjoner i overflatelaget og hvilken økologisk betydning dette eventuelt kan ha. Konklusjonen fra forsøk på pelagiske samfunn var at et pelagisk samfunn som helhet er overraskende motstandsdyktig mot påvirkning av olje og miljøgiften emamectin, men at noen arter av zooplankton ble slått ut selv ved lave konsentrasjoner av stoffet. Det var en kompleks fysisk-kjemisk interaksjon mellom olje og emamectin i de to forsøkene og det er behov for ytterligere studier av hvordan organiske miljøgifter vil fordele seg mellom partikler, organisk materiale og vann når olje er tilstede. Miljørelevante konsentrasjoner av mineralolje og organisk materiale og/eller bioturbasjon hadde begrenset effekt på utlekking og begraving av en organisk miljøgift i marine sediment. Tilførsel av en økologisk relevant konsentrasjon av emamectin syntes også å ha liten effekt på bunndyrsamfunnet, både alene og sammen med olje og/eller organisk materiale. Resultatene viser at det er behov for ytterligere studier av hva som faktisk skjer med miljøgifter i marine sediment under naturlige betingelser. Prosjektet Socio-economic effects of fisheries-induced evolution har vært ledet av Christian Jørgensen ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Prosjektet har sett på hvordan man kan fiske smartere slik at bestanden opprettholder produksjonsevnen på kort og lang sikt. Både demografiske og evolusjonære endringer kan ha direkte konsekvenser for fiskebestanders reproduksjonsevne og vekst. Et hovedspørsmål for prosjektet har vært hvordan man kan fiske slik at man opprettholder en høy produksjonsevne i bestanden samtidig som man får god pris i markedene. Dette har vært studert først og fremst med teoretiske modeller, men også med statistiske dataanalyser. Hovedfokuset har vært rettet mot fiskeriøkonomi og optimale høstingsregimer, men det har også vært gjort mer biologisk forskning på forventede effekter av fiskeridrevet evolusjon og klimaendringer. En målsetting for prosjektet har vært å koble evolusjonsbiologi og fiskeriøkonomi og se på de økonomiske kostnader ved fiskeridrevet evolusjon. Resultatene fra prosjektet retter seg først og fremst mot fiskeriforvaltningen fordi modellene beskriver hvordan endrede reguleringer kan påvirke bestandsdynamikken over tid. Det er vanlig i fiskeriforvaltningen å operere med minstemål, hvor det kun er tillat å høste fisk over en viss minimumsstørrelse. Ofte er minstemål også en praktisk konsekvens av hvordan fiskeredskapen fungerer. Flere av modellene fra dette prosjektet antyder at minstemål eller bruk av trål versus garnfiske kan være effektive forvaltningsstrategier for å oppnå større økonomisk gevinst fra fisket eller for å unngå evolusjonære endringer. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Forskningsgruppa Evofish, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo, og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Prosjektet har dessuten ført til to doktordisputaser. 9