Årsrapport 2009 Havet og kysten/havkyst ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Havet og kysten/havkyst ( ) Året 2009 Norge er en havnasjon med et betydelig forvaltningsansvar, og behovet for forskningsbasert kunnskap er stort. Utfordringer knyttet til klimaendringer forsterker dette ytterligere. Havet og kysten er Forskningsrådets sentrale program for å ivareta forskningsbehovet knyttet til havforvaltning. Forskning på hav er også viktig for Norge som eksportør av sjømat, olje og gass. Internasjonalt og europeisk samarbeid er nødvendig for god havforvaltning. EUs maritime Policy som ble vedtatt i 2007 er viktig for framtidig innhold av marin og maritim forskning i EUs 7. rammeprogram. Policyen bidrar til å synliggjøre forskningsutfordringer knyttet til marine problemstillinger i europeisk politikk. Havet og kysten vil være sentral for å følge opp dette i Norge. Programmet har i 2009 deltatt i en felles utlysning innen ERA-Net og det er gitt støtte til et nytt prosjekt med norsk deltakelse. Med utlysningen av midler for 2009 har programmet Havet og kysten prosjekter innen alle delprogrammer og temaer. Det har vært en felles utlysning med NORKLIMA og vedtak om støtte blir fattet tidlig i De aller fleste prosjektene som ble startet opp av tidligere programmer og som har vært videreført i Havet og kysten, er nå avsluttet. I tillegg er det i 2009 avsluttet 49 prosjekter for en samlet bevilgning på 87,9 mill. kroner. Programmet er opptatt av å sikre forskerrekrutteringen til fremtidig marin forskning i Norge og viderefører tradisjonen med å arrangere et eget årlig seminar for dr. gradsstipendiater. Seminaret er blitt en populær møteplass for stipendiatene i programmet. Her får de anledning til å presentere forskningsprosjektet sitt, diskutere arbeid og progresjon, og til å skape sitt eget nettverk. Det er god rekruttering til stipendiatstillinger i prosjekter som er finansiert av programmet, og ca 60% av dr. gradsstipendiatene er kvinner. For post doktor er det ca 30% kvinner. Programmets mål Havet og kysten er et forvaltningsorientert program som skal framskaffe grunnleggende kunnskap for en framtidig økosystemrettet og føre-vár-basert forvaltning av marine økosystemer. Samtidig skal det være innrettet for å bidra til en økt verdiskaping med utgangspunkt i havets og kystens ressurser. Programmet har som hovedsiktemål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. En bred forståelse av vårt marine miljø har stor egenverdi for kunnskapsnasjonen Norge, samtidig som det vil danne grunnlag for en langsiktig forvaltning av de marine økosystemene og av marine ressurser som grunnlag for verdiskaping, nasjonalt og internasjonalt. Programmet skal føre til kompetanseoppbygning av grunnleggende karakter både med studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann, og for å styrke den helhetlige forståelsen av økosystemets struktur, funksjon og artsmangfold. Resultatene fra forskningen som programmet finansierer, skal bidra til økt kunnskap om kystsonen og det marine økosystemet, sett både fra et naturvitenskapelig og et samfunnsvitenskapelig ståsted. Hovedmål - Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning - Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø - Gi et forskningsbasert grunnlag for helhetlig forvaltning og verdiskaping knyttet til marine ressurser

2 Delmål Programmet er inndelt i fem tematiske delprogrammer: I. Marine økosystemer II. Økosystempåvirkning III. Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten IV. Forvaltning og konfliktløsning V. Grunnlag for verdiskaping og to tverrgående aktiviteter: VI. Metoder, modeller og teknologi VII. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: Forbruk i 2009: Programmets finansieringskilder i 2009: Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Oljeindustriens Landsforening, Forskningsfondet, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond Antall og type prosjekter i 2009: 116 Arrangementsstøtte: 7 Forskerprosjekt: 90 Gjesteforskerstipend: 4 Kompetanseprosjekt m. brukermedvirkning: 2 Utenlandsstipend: 3 Doktorgradsstipend: 1 Postdoktorstipend: 1 Prosjektetableringsstøtte: 7 Annen støtte: 1 Annen prosjektstøtte Arrangementsstøtte Doktorgradsstipend Forskerprosjekt Gjesteforskerstipend Kompetanseprosjekt m. brukermv Postdoktorstipend Prosjektetableringsstøtte Utenlandsstipend Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet kan nå sies å være i mellomfasen. En analyse av prosjektporteføljen viser at programmet har dekket opp de fleste temaene som er beskrevet i programplanen, og framdriftsrapportene viser god framdrift i prosjektene. I løpet av 2009 er 49 prosjekter avsluttet, og for 2010 er det forventet at ca 35 prosjekter avsluttes. 2

3 Ved oppstart arvet Havet og kysten en del prosjekter fra programmene MARE, PROOF og Fisktek, i tillegg til noen strategiske instituttprogram. Denne porteføljen var totalt på omkring 130 millioner kroner. Alle disse prosjektene har nå sluttrapportert, og i 2009 er det behandlet 4 sluttrapporter fra arvete prosjekter. Resultatene fra prosjektene har bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor marin sektor, fra grunnforskningsnivå til et mer overordnet nivå. Blant annet er det tilført økt taksonomisk kunnskap om amfipodeslekten Metopa. Tidligere beskrivelser av artene i denne slekten mangler viktige beskrivelse av munnområdene som har viktige særtrekk. Det er også beskrevet flere nye arter. Det er en gjort en nærmere beskrivelse av flere arter og det er også beskrevet flere nye arter, noe som er viktig for å ha kunnskap om biomangfoldet. Det er videre gjennomført et prosjekt som viser at marine verneområder kan sikre en mer robust hummerbestand som tåler naturlige variasjoner i klima og andre miljøbetingelser, gjennom økt overlevelse både hos voksne dyr og hos nyklekte larver. Hva regulerer fisk og fugl i nordlige sokkelhav - mattilgang eller dødelighet fra predasjon? Resultater fra analyser av både romlig overlapp og årlig variasjon i mengde, fra zooplankton (små krepsdyr), pelagisk fisk (som sild og lodde), torsk, sjøfugl og bardehval ga støtte til en wasp-waist (vepsetalje) regulering. Dette fordi det er noen få arter av pelagisk fisk, i midten av næringsnettet i disse økosystemene, som regulerer en mengde arter zooplankton i økosystemet gjennom beiting, samtidig som de regulerer en mengde arter av toppredatorer (torsk, sjøpattedyr og sjøfugl) gjennom mattilgang. I Nordsjøen ble det funnet at også sild, en pelagisk fisk som er et viktig byttedyr for torsken, faktisk kan regulere mengden av torsk gjennom predasjon ved å beite ned små torskelarver. Avsluttede prosjekter under PROOFNY har bidratt til en økt forståelse av langtidseffekter av utslipp fra petroleumsvirksomheten på økosystem og marine organismer. Det er også satt i gang nye prosjekter som vil gi viktig kunnskap for revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet, særlig sett i lys av langtidseffekter av oljeutslipp på fiskelarver. Ferdigstilte prosjekter under delprogram PROOFNY har konsentrert seg omkring metoder for å kunne koble sammen informasjon fra effektmodellering med data fra overvåkning, påvirkning på bunnfauna, effekter av produsert vann på tidlige livsstadier hos torsk, mekanistiske studier og utvikling av biomarkører for effekter av produsert vann på torsk, nedbrytning av olje under arktiske forhold, samt konsentrasjoner, biotilgjengelighet og doser til biota som følge av radioaktivitet i produsert vann.. Resultater fra avsluttede prosjekter viser at raudåte har en høy toleranse for olje og at det ikke ser ut til å påvirke klekkeevnen til arten. Det er derfor satt i gang nye forsøk for å se ytterligere på opptak av olje og påvirkning på blant annet skallskifte. Raudåte er en viktig art for torskebestanden og også for hele økosystemet. Forløperen til Havet og kysten, MARE, vedtok å bidra med midler til en felles utlysning mellom England, Nederland og Norge med fokus på å bedre kunnskapen om den termohaline sirkulasjonens (THS) følsomhet for ferskvannstilstrømning i Norskehavet. Det ble vedtatt å støtte 4 prosjekter der norske forskere har hatt sentrale roller. Kunnskap på dette området bygges først og fremst ved å se på hvordan denne har endret i fortidens klima og da spesielt den siste istiden, opp til år tilbake. En viktig regulerende faktor er i tilstrømningen av ferskvann inn i Norskehavet blant annet fra issmelting. Totalt har programmet bidratt med 8 millioner kroner over 4 år. Det er NORKLIMA som har hatt den administrative oppfølgingen av prosjektene. Den norske innsatsen i prosjektene er nå avsluttet. Administrativt og organisatorisk har dette bidratt til en nyttig erfaring å ta med seg i det videre arbeidet med ERA-Net. 3

4 Havet og kysten legger stor vekt på rekruttering og forskerutdanning. Programmet finansierer 39 dr. gradsstipendiater og 22 post doktor, hvorav 6 dr. gradsstipendiater startet sitt arbeid i Med den nye rekrutteringen til dr. gradsstillingene er programmet på god vei til å nå målene for til rekruttering. I løpet av 2008 utarbeidet programstyret et dokument om kunnskapsstatus og behov for fagområdene som Havet og kysten skal ivareta. Dette er lagt til grunn for revidering av programplanen som er gjennomført i Den reviderte programplanen blir lagt fram for Divisjonsstyret i begynnelsen av Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: (119, herav 35 nye i 2009) Dr.gradsstipendiater: (24,6 årsverk, 39 totalt, herav 24 kvinner Postdoktorstipendiater: (16,8 årsverk, 22 totalt, herav 7 kvinner Prosjektledere: (antall totalt og andel kvinner og menn): 125 til sammen, hvorav 23 kvinner og 102 menn Kommentarer til tallene: Programmet rekrutterer stipendiater både på dr.gradsnivå og på post doc.-nivå. Målet er 60 dr.gradsstipendiater for hele programperioden, og per i dag ser det ut til at programmet vil nå dette målet. Programmet har til nå finansiert 39 dr. gradstipendiater. I tillegg er det 8 dr. gradstipendiater som har disputert i Tilsvarende mål for antall postdoktorer er 60, som også er innenfor rekkevidde i løpet av programperioden. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: (antall totalt, herav antall kvinner)8 hvorav 3 kvinner Vitenskapelige artikler med referee: 91 Vitenskapelige artikler uten referee: 9 Annen publisering/kommunikasjon: Antall allmennrettede og brukerrettede formidlingstiltak 75 Antall bøker: 6 Oppslag i massemedia 83 Kommentarer til tallene: Prosjektene som finansieres av Havet og kysten har en god publiseringsgrad. Mange av prosjektene oppnår også god omtale i media. Tabell 1. Avsluttede prosjekter i 2009 Delprogram Antall Bevilgning Arvet mill kr Marine økosystemer 6 18,8 mill. kr Økosystempåvirkning 7 19,8 mill. kr PROOFNY 9 37,5 mill. kr Forvaltning - konfliktløsning 2 5,6 mill. kr Grunnlag for verdiskaping 1 4,1 mill. kr Metoder, modeller, teknologi 2 9,3 mill. kr Forskningssamarbeid mill. kr 4

5 Viktigste aktiviteter i 2009 Programmet har bidratt til å sette i gang prosjekter innenfor alle delprogammene. Etter å ha gjennomført fem utlysninger, er det nå mulig å vurdere profilen på prosjektporteføljen. Programstyret utarbeidet et dokument for kunnskapsbehov og kunnskapsstatus som ble forelagt Divisjonsstyret i desember Denne har dannet grunnlaget for en revidert programplan og vil sammen med prosjektporteføljen også danne grunnlaget for framtidige prioriteringer i utlysningene og bidra til programmets måloppnåelse. Hele programporteføljen bidrar til oppfølging av forskningsutfordringene innenfor Forskningsmeldingens tematiske prioritering Hav. I tillegg er omtrent halvparten av prosjektporteføljen hovedmerket eller sekundærmerket som miljørelevant. Den miljørelevante forskningen omhandler økosystemer, mangfold, friluftsliv, forurensing i luft, vann, jord og biologiske systemer. Forskningsinnsatsen innenfor delprogrammet langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumssektoren bidrar til å møte kunnskapsbehov innenfor temaet Energi og miljø. Med bakgrunn i det sterkt økende presset på utnyttelsen av ressursene i nordområdene, er det et ønske fra Regjering og Storting om en forsterket og helhetlig nordområdesatsing. Her er Havet og kysten sentralt i Forskningsrådets oppfølging og mer enn en tredjedel av porteføljen er målrettet innsats mot nordområdene. Internasjonalt samarbeid preger havforskningen, og en stor andel av prosjektene som støttes av Havet og kysten har internasjonalt fokus og internasjonalt samarbeid. Tabell 2. Prosjekter med oppstart i 2009 Delprogram Antall Institusjon Periode Bevilget beløp Marine økosystemer 2 HI, UiTø ,75 mill.kr Økosystempåvirkning 1 HI ,2 mill. kr PROOFNY 3 HI, Unifob, ,9 mill. kr Akvaplan-niva Forvaltning konfliktløsning* 1 HI ,6 mill. kr Grunnlag for verdiskaping* 1 SNF ,6 mill. kr Metoder, modeller, teknologi 3 HI, UiO ,3 mill. kr Forskningssamarbeid (inkl 17 HI, UiO, Unifob ,85 mill. kr BILAT) Felles utlysning med Havbruk og Natur og Næring 1 UiTø (i samarbeid med SINTEF) ,5 mill kr Delprogram I Marine økosystemer Det er satt i gang prosjekter innenfor alle undertemaer i dette delprogrammet. I 2009 ble det bevilget prosjekter innenfor Fra organismer til økosystem drivkrefter og delprosesser og Biologisk mangfold. Ca halvparten av programmets søknader kommer til dette delprogrammet, og innvilgelsen ved denne utlysning var 11,7 prosent. Det er satt i gang fire nye prosjekter med en ramme på 5,9 millioner kroner for Delprogram II Økosystempåvirkning Det er nå satt i gang prosjekter innenfor alle undertemaer og i 2009 ble det bevilget prosjekter innenfor Rent hav, miljøgifter, Marin eutrofi og Giftige algeoppblomstringer og algetoksiner. Det er satt i gang 4 nye prosjekter i 2010 med en ramme på 5 millioner kroner første år. Dette innebærer en innvilgelse på 14,3 prosent. Delprogram III Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOFNY) Det er forskningsaktivitet innenfor alle undertemaer. Etter utlysningen i 2009, ble det bevilget oppstart av 3 nye prosjekter fra 2010 med en totalramme på 5,2 millioner kroner første året. Dette innebærer en innvilgelse på 15 prosent. 5

6 Delprogram IV Forvaltning og konfliktløsning Det er satt i gang prosjekter innenfor alle deltema. To nye prosjekter starter i 2010 med en ramme på 2,7 millioner kroner første år. Det var en innvilgelse på 28,6 prosent. Delprogram V Grunnlag for verdiskaping Det er satt i gang prosjekter innenfor alle temaene. Det ble bevilget støtte til oppstart av ett nytt prosjekt fra 2010 med en økonomisk ramme på 1,1 millioner kroner første år. Dette innebærer en innvilgelse på 25 prosent. Tverrgående aktivitet: Metoder, modeller og teknologi Denne tverrgående aktiviteten er ment å gripe inn i de andre delprogrammene og omhandler observasjonsmetodikk, matematiske og statistiske metoder, kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, abiotisk modellering og fiskeriteknologi. Det har vært vanskelig å finansiere mange søknader innenfor dette delprogrammet, først og fremst fordi søknadene har svært høye budsjett. Det ble bevilget støtte til oppstart av ett nytt prosjekt fra 2010 med en økonomisk ramme på litt i underkant av 1 millioner kroner det første året. Det var en innvilgelse på 16,7 prosent Tverrgående aktivitet: Forskningssamarbeid Denne tverrgående aktiviteten ses på tvers av alle de andre delprogrammene og skal stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det ble bevilget støtte til 9 prosjekter, hvorav 5 støttes fra BILAT-ordningen I tillegg støttet programmet Vågehvaltellingsprogrammet med 4 millioner kroner og SEAPOP med 2.4 millioner kroner i Utlysning og søknader 2009 I budsjettvekstforslaget for 2010, var det lagt opp til en økning på 25 millioner kroner til Havet og kysten, øremerket klimarelaterte prosjekter. Havet og kysten hadde på bakgrunn i budsjettforslaget en utlysning innenfor en ramme med nullvekst ved den ordinære søknadsfristen og en felles utlysning med NORKLIMA med søknadsfrist i oktober 2009 innenfor budsjettveksten. Etter at Statsbudsjettet ble lagt fram, viste det seg at økningen til Havet og kysten ble 4,5 millioner kroner. Forskningsfaglig søknadsbehandling Programmet mottok i alt 70 søknader med et omsøkt beløp på 90,6 millioner kroner for Alle søknader bortsett fra søknader om støtte til utenlandsopphold, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte, ble sendt til eksperter for vurdering. Innenfor alle delprogrammene ble søknadene vurdert av paneler med 3-6 eksperter i hvert panel. Programstyret er positive til å bruke ekspertpaneler til søknadsvurdering og ønsker å fortsette med dette der det er hensiktsmessig også i tiden framover. Programstyret har besluttet å gjøre enkelte prioriteringer forut for hver utlysning. Dette gjøres ved at tema fra programplanen rulleres slik at hvert tema er gjennom en utlysning i løpet av 2 3 år. Hensikten med dette er å redusere antall søknader og også få større fokus på enkelte områder. De aller fleste søknadene som mottas har høy faglig standard. Den høye standarden på prosjektsøknadene kombinert med stort rekrutteringsbehov i norske fagmiljøer, gjør at det er sterkt ønskelig å styrke finansieringen til programmet. Til fellesutlysningen mellom Havet og kysten og NORKLIMA kom det 42 søknader. Søknadene skal behandles av et søknadsbehandlingsutvalg med representanter fra de to programstyrene på et møte i begynnelsen av februar

7 Tabell 3. Bevilgninger til nye prosjekter fra 2010 Delprogram Antall Institusjon Periode Bevilget beløp Marine økosystemer 4 HI, NIVA, Metr inst, ,7 mill.kr Høgskolen i Bodø Økosystempåvirkning 4 UiB, HI, NIVA, NTNU ,5 mill. kr PROOFNY 3 SNITEF Materialer og mill. kr kjemi, UiO Forvaltning konfliktløsning 2 SNF, ,7 mill. kr Nordlandsforskning Grunnlag for verdiskaping 1 NIBR ,1 mill. kr Metoder, modeller, teknologi 1 HI ,1 mill. kr Forskningssamarbeid (inkl BILAT) 9 UiB, HI, NORUT, UiTø ,4 mill. kr Internasjonalt ERA-Net er en prosjekttype i EU6RP som innebærer nettverksamarbeid mellom forskningsfinansierende institusjoner i ulike land på et bestemt faglig/tematisk område. Programmet deltar i tre ERA-Net MarinERA startet høsten 2004 og ble avsluttet våren Det har vært en felles utlysning og det er bevilget støtte til fem prosjekter, to av prosjektene har norsk deltakelse. Forskningsrådet har ansvaret for oppfølgingen av alle de fem prosjektene som er finansiert fra Marin-ERA-utlysningen. AMPERA startet våren 2005 og ble avsluttet høstn AMPERA har hatt en felles utlysning og det er bevilget støtte til fem prosjekter med norsk deltakelse i tre. MariFish startet i januar 2006 og skal avsluttes etter 5 år. Det har i 2009 vært en felles utlysning og av de tre prosjektene som er innvilget støtte, er det norsk deltakelse i ett av prosjektene. Forskningsrådet ved Havet og kysten er med i et nytt ERA-Net, SEAS-ERA. Høsten 2009 har det vært kontraktforhandlinger. Spania er koordinator for dette ERA-nettet og Norge har en sentral rolle som arbeidspakkeleder for den Atlantiske regionen. Kick-off for SEAS-ERA er planlagt våren Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I april arrangerte programmet en stor konferanse på Holmen Fjordhotell. Det var stor deltakelse på konferansen. Alle de finansierende departementer var invitert og Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen var til stede under åpningen. Det var også statssekretær i MD, Heidi Sørensen, politisk rådgiver i OED, Jarand Felland og statssekretær i KD, Åsa Elvik. I november arrangerte programstyret eget seminar for doktorgradsstipendiatene som er finansiert fra programmet. 19 stipendiater deltok, og alle presenterte sine forskningsprosjekter. Christina Abildgaard fra FKD holdt innledningsforedrag med fokus på forskningsresultatenes betydning for forvaltningen. Seminaret blir svært godt mottatt i forskningsmiljøene, og bidrar til en tett oppfølging av doktorgradsstipendiatene. Det er verdifullt for stipendiatene også å få mulighet til å bygge sine egne nettverk. Havet og kysten har utgitt 2 nyhetsbrev i Temaene har vært internasjonalisering og miljøkonsekvenser av oljeutvinning, og noen prosjekter er blitt presentert hver gang. Enkelte prosjekter og doktorgradskandidater er også blitt omtalt gjennom artikler på nettstedet forskning.no. 7

8 Nettsiden til Havet og kysten er en viktig kanal for å vise programmets aktiviteter og resultater. I 2009 kom ordningen med å publisere faktaark som presenterer resultater fra avsluttede prosjekter i gang. I tillegg har programmet vært profilert på AquaNor 2009 i Trondheim og hatt aktiviteter på Forskningstorget i Oslo september. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Ingen spesielle tiltak. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt åtte programstyremøter, hvorav ett i forbindelse med seminaret for dr. gradsstipendiatene. 8

9 Høydepunkter og funn Prosjektet "A taxonomic revision and a phylogenetic analysis of the amphipod genus Metopa" er gjennomført ved Universitetet i Tromsø med Wim Vader som prosjektleder. I prosjektet er det sett på en gruppe tanglopper (amfipoda) som lever i arktiske farvann. De fleste av disse krepsdyrene er 1 8 med mer lange og er beskrevet at G. O. Sars og E. Gurjanova. Dessverre har de inntil nylig vært dårlig beskrevet rent utseendemessig, og spesielt mangler beskrivelser av munndelenes utforming. En stor del av prosjektet har derfor gått ut på å lage nye moderne beskrivelser av artene i slekten. Det er også gjort innledende DNA-kartlegging av noen utvalgte gener fra en del av artene. De nye undersøkelsene av materialet som er funnet på museer sammen med nyinnsamlet materiale, er basis for en fylogenetisk (evolusjons) analyse av Metopa og søsterslekten Stenula. Det er opprettet en ny slekt, og for de artene som er bestemt ser det ut til at de faller i to hovedgrupper. Begge gruppene har en indre oppdeling, og det vurderes hvordan de to gamle slektene Metopa og Stenula skal organiseres. Dette grunnlagsarbeidet er viktig for videre kartlegging av biomangfoldet, og for å kunne avgjøre om arter tidligere er beskrevet eller om det er nye og ubeskrevne arter. Undersøkelsene av nytt innsamlet materiale viser at flere av artene innen Metopa lever assosiert med helt andre arter av dyr. I prosjektet har det vært spesiell fokus på arten Metopa glacialis, som lever inne i skjell. Denne arten får mest sannsynlig flere kull med avkom i løpet av en sesong, og barna bor inne i skjellet med foreldrene. Det er også vist at arten Metopa alderii lever inne i skjell. Begge disse artene er studert i materiale fra Svalbard, og funnene av foreldre-oppførsel for M. glacialis og at M. alderii bor i skjell er nytt for vitenskapen. Ved HI er prosjektet "Barents Sea ecosystem dynamics - a spatial appraoch" gjennomført med Mette Mauritzen som prosjektleder. Hva regulerer fisk og fugl i nordlige sokkelhav - mattilgang eller dødelighet fra predasjon? Prosjektet er gjennomført ved at det er brukt romlig fordeling av arter i Barentshavet og Nordsjøen til å vurdere hvordan artene i disse to systemene er regulert. Det forventes sterk konkurranse og lite romlig overlapp mellom arter som er regulert av mattilgang, og mindre konkurranse samt mer romlig overlapp mellom arter regulert av predasjon. I tillegg forventes at predatorer oppholder seg i områder der det er mye av de byttedyr de foretrekker å beite på. Ved å nøste opp i hvem som overlapper med hvem, fås også informasjon om hvem som spiser hvem. Resultater fra analyser av både romlig overlapp og årlig variasjon i mengde, fra zooplankton (små krepsdyr), pelagisk fisk (som sild og lodde), torsk, sjøfugl og bardehval ga støtte til en wasp-waist (vepsetalje) regulering. Dette fordi det er noen få arter av pelagisk fisk, i midten av næringsnettet i disse økosystemene, som regulerer en mengde arter zooplankton i økosystemet gjennom beiting, samtidig som de regulerer en mengde arter av toppredatorer (torsk, sjøpattedyr og sjøfugl) gjennom mattilgang. I Nordsjøen ble det funnet at også sild, en pelagisk fisk som er et viktig byttedyr for torsken, faktisk kan regulere mengden av torsk gjennom predasjon ved å beite ned små torskelarver. Dette rollebyttet er sannsynligvis en sentral mekanisme som hindrer gjenreisning av torskebestander som har kollapset i Nord-Atlanteren. Toppredatorene i Barentshavet var delt opp i nordlige og sørlige samfunn, og i nord var beitet toppredatorene på både zooplankton og pelagisk fisk. Dette er nok en av årsakene til toppredatorene har hatt det bra de siste årene, til tross for at loddebestanden, som er viktige byttedyr i Barentshavet, kollapset i HI har i samarbeid med CEES-senteret ved Universitetet i Oslo og havfiskelaboratoriet i Sverige arbeidet med hummerverneområder. Prosjektleder har vært Nils Chr Stenseth. 9

10 Marine verneområder blir i økende grad brukt som et verktøy innen fiskeriforvaltning og til bevaring av naturmangfold. I 2006 ble det etablert fire verneområder for hummer langs den norske Skagerrakkysten, motivert av at hummerbestanden gjennom flere tiår har ligget på et svært lavt nivå. Et tilsvarende område på den svenske vestkysten ble vernet mot hummerfiske allerede i En rekke hummer er blitt utstyrt med avanserte merker og fulgt gjennom et helt år ute i verneområdene. Resultatene viser at hummeren er utpreget nattaktiv og at den løpet av kort tid kan den bevege seg mellom ulike naturtyper slik som grunne tareskogsområder og dypere steinrøyser og skråninger. Likevel flytter hummeren seg sjelden særlig langt fra sitt kjerneområde. I løpet av et helt år var det kun en merket hummer som forsvant fra verneområdet der den ble merket. Dette betyr at selv ganske små reservater områdene i Skagerrak er på omtrent 1 km 2 - kan ha en positiv lokal virkning. Prosjektet peker også på at marine verneområder kan sikre en mer robust hummerbestand som tåler naturlige variasjoner i klima og andre miljøbetingelser, gjennom økt overlevelse både hos voksne dyr og hos nyklekte larver. Dette henger sammen med at hummeren får lov til å vokse seg stor og livskraftig innenfor reservatgrensene. Det er oppdaget at store individer produserer flere, større og mer levedyktige avkom. Samtidig gjør et høyt fiskepress at slike erfarne foreldre er mangelvare utenfor verneområdene. Ved NILU har Torkjell Sandanger vært prosjektleder for prosjektet Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane in the Norwegian fjord Åsefjorden. Bakgrunnen for prosjektet var funn av forhøyde nivåer av den bromerte flammehemmeren (BFR), heksabromsyklododekan (HBCD) i Åsefjorden. HBCD er den tredje mest benyttete BFR på verdensbasis med et estimert årlig forbruk på ca tonn. HBCD brukes mye i isolasjonsmaterialer. HBCD er nylig blitt karakterisert som en miljøgift og en viktig del av prosjektet var å kartlegge skjebnen til denne komponenten i miljøet fra ett kildeområde. HBCD ble målt i fem forskjellige dyr i ett næringsnett på forskjellige lokaliteter. Resultatene viste at HBCD bioakkumulerte og at dyr i nærheten av kilden hadde forhøyede nivåer av HBCD. Egg fra fugl med et stort leveområde, men hentet fra reir i nærheten av kildeområdet, hadde også høye HBCD-nivåer, men dette kunne ikke knyttes direkte til kilden. Til tross for svært høye HBCD-konsentrasjoner i sedimentene viste det seg at HBCD i sedimentlevende organismer i størst grad ble tatt opp via mat. Opptaket av HBCD via maten skjedde veldig raskt både i fisk og i sedimentlevende organismer. Det kan ikke utelukkes at langtidseksponering av HBCD kan gi skader på dyr som eksponeres. Våre funn bør derfor bidra til at man prøver å redusere bruken av HBCD som flammehemmer. På lengre sikt bør alternative flammehemmere som er mindre persistente fullstendig erstatte bruken av HBCD Ved IRIS har Steinar Sanni vært prosjektleder for Long-term effects on Arctic ecosystem from accidental discharges. Arktiske områder er i dag utsatt for ulike former for miljøstress, for eksempel fra langtransporterte menneskeskapte kjemikalier og fra forsuring av havet forårsaket av økt mengde karbondioksid tilført luft og vann. I tillegg åpner klimaendringer muligheter for nye isfri skipsruter og nye områder for olje- og gassleting, utvinning og transport. I forbindelse med dette trengs bedre kunnskap for å kunne overvåke eventuelle påvirkninger av olje i nøkkelarter av dyr i arktiske økosystemer, bl.a. i isens randsoner, og videre for å kunne vurdere miljørisiko knyttet til utslippsscenarier. I dette prosjektet ble en slik nøkkelart, amfipoden Gammarus wilkitzkii - et forholdsvis lipidrikt (fettrikt) lite krepsdyr som danner fødegrunnlag for mange arter i israndsonens økosystem, fanget inn og studert i laboratoriet under eksponering av vannløselige fraksjoner av olje under realistiske vannbetingelser. 10

11 Analytiske kjemiske og biologiske metoder som brukes til overvåking ble tilpasset arten basert på forsøkene. Resultatene indikerer videre et relativt høyt toleransenivå i forhold til oljeeksponeringen både i voksne og i tidlige livsstadier. Imidlertid ble polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer - en miljøfarlig gruppe oljeforbindelser) akkumulert i amfipodene ved opptak fra vannet (biokonsentrasjon). Hvor mye av dette som under et utslipp vil overføres videre i næringskjeden til polartorsk, andre arktiske fiskeslag, og videre til sjøpattedyr og fugler, og hvilke skader det eventuelt kan medføre for disse dyrene bør undersøkes nærmere. For å forstå bedre den relativt høye toleransen overfor olje, som også har blitt registrert hos raudåte (en annen nøkkelart av krepsdyr i arktiske havområder), bør energibalansen i disse dyrene studeres under tilsvarende forsøksbetingelser. 11