Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter"

Transkript

1 Vox-barometeret Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009

2 Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Karl Bekkevold Irene Hilleren Pia Ianke ISBN Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Opplag: 1000 Design og trykk: 07 Gruppen AS

3 Forord Hvert år gjennomfører Vox kvantitative undersøkelser som er rettet mot befolkningen eller virksomhetsledere. Disse undersøkelsene tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Denne rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført per telefon i desember Rapporten omhandler norske virksomhetslederes syn på rekruttering av og behovet for kvalifi sert arbeidskraft. Rekrutteringssituasjonen og opplæringstiltak i virksomheter er sentrale temaer i rapporten. Prosjektet ble ledet av Irene Hilleren og Karl Bekkevold, som sammen med Pia Ianke har planlagt og skrevet rapporten. Oslo, mars 2009 Jan Ellertsen direktør 1

4 Innhold Forord 1 Sammendrag 3 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Metode og utvalg Om enhetene i undersøkelsen Rapportens oppbygning Arbeidskraftsituasjonen de siste to årene Rekruttering av arbeidskraft Rekrutteringsvanskeligheter etter bransjer Konsekvenser av mangel på kvalifi sert arbeidskraft Konsekvenser av mangel på kvalifi sert arbeidskraft etter sektor og bransje Konsekvenser av mangel på kvalifi sert arbeidskraft etter virksomhetsstørrelse Tiltak for å løse rekrutteringsvanskelighetene Tiltak for å løse rekrutteringsvanskelighetene etter sektor og bransje Tilgang på arbeidskraft i framtiden Arbeidskraftbehovet de neste to årene Nedbemanningsstrategier Rekruttering de neste fem årene Rekruttering av arbeidskraft etter utdanningsnivå Tiltak for å øke tilgangen på kompetent arbeidskraft Myndighetenes rolle Den enkelte virksomhetens rolle Gjennomført og planlagt opplæring Opplæring i Forventet opplæring i Grunnleggende ferdigheter og Program for basiskompetanse i arbeidslivet Finansierings- og tilretteleggingsvilje Finansieringsvilje Tilretteleggingsvilje Program for basiskompetanse i arbeidslivet Kjennskap til BKA-programmet Interesse for BKA-programmet Sammenhengen mellom fi nansierings- og tilretteleggingsvilje og interesse for BKA-programmet 41 Referanser 42 Figurliste 42 Tabelliste 42 2

5 Sammendrag Virksomhetsbarometeret for 2009 har undersøkt norske lederes oppfatning av: arbeidskraftsituasjonen de to siste årene behovet for arbeidskraft de neste to årene rekruttering av kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene tiltak for å øke tilgangen på kompetent arbeidskraft virksomhetenes tilretteleggings- og fi nansieringsvilje knyttet til opplæring i ansattes grunnleggende lese- og skriveferdigheter kjennskap til og interesse for Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-programmet) Nesten halvparten av virksomhetene har hatt problemer med å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft i løpet av de siste to årene. Det har vært størst vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Én av tre ledere sier at det har vært vanskelig å rekruttere personer med høyere utdanning. 27 prosent mener det har vært vanskelig å rekruttere ansatte med videregående utdanning. 20 prosent har opplevd det samme når det gjelder rekruttering av ufaglært arbeidskraft. Det er tydelige forskjeller mellom bransjene i oppfatningen av hvilken type arbeidskraft det har vært vanskelig å rekruttere. Forskjellene gjenspeiler i stor grad de aktuelle kompetansebehovene i de ulike bransjene. Helse- og sosialtjenester, undervisning og offentlig forvaltning har hatt størst problemer med å rekruttere arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Hotell- og restaurantvirksomhet, primærnæringene og bygge- og anleggsvirksomhet har hatt størst problemer med å rekruttere medarbeidere med fagbrev. I transportbransjen har det vært vanskeligst å rekruttere ufaglært arbeidskraft. Det er i første rekke de ansattes arbeidssituasjon som blir berørt av mangelen på kvalifi sert arbeidskraft, ved at ansatte får høyere arbeidsbelastning og nye oppgaver. Bruk av lønn er det mest utbredte virkemidlet for å løse rekrutteringsproblemene i privat sektor, mens i offentlig sektor er det opplæring av ansatte som er det vanligste tiltaket. På tross av fi nanskrise og usikkerhet om den økonomiske utviklingen, var det i desember 2008 fl ere ledere som trodde virksomheten ville øke antall ansatte, enn som mente at de ville nedbemanne de neste to årene. I alt ga 28 prosent av lederne uttrykk for at virksomheten ville øke antall ansatte, mens 11 prosent trodde at de måtte redusere bemanningen. Lederne innen transport og bygge- og anleggsvirksomhet var de som i størst grad trodde virksomheten ville redusere antall ansatte. 3

6 I virksomheter som tror de må nedbemanne, gir fl est ledere, sju av ti, uttrykk for at dette vil skje ved naturlig avgang eller ved å inndra midlertidige stillinger. Seks av ti sier at reduksjonen vil skje ved oppsigelser eller permitteringer. Ved oppsigelser er det kriterier som lav produktivitet, kort ansiennitet og feil kompetanse som tillegges størst vekt. Fire av ti ledere sier at de i svært stor grad vektlegger lav produktivitet ved oppsigelser eller permitteringer. Totalt antar 37 prosent av virksomhetslederne at det vil bli vanskelig å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene. Lederne innenfor primærnæringene, undervisning, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester tror i størst grad det vil bli rekrutteringsvanskeligheter. Lederne innen transport, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting antar i minst utstrekning at rekrutteringssituasjonen vil bli vanskelig. Lederne i privat sektor mener det blir lettere å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene enn det har vært de siste to årene, mens lederne i offentlig sektor tror at rekrutteringssituasjonen vil bli vanskeligere. Lederne knytter i stor grad framtidige rekrutteringsproblemer til arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Av lederne som tror den framtidige rekrutteringssituasjonen vil bli vanskelig, er det sju av ti som knytter problemene til arbeidskraft med lang utdanning. Fire av ti ledere mener det vil bli vanskelig å rekruttere arbeidskraft med videregående utdanning. To av ti tror at de vil ha problemer med å skaffe ufaglært arbeidskraft. Problemet med å skaffe arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå er større i offentlig enn i privat sektor. Rekrutteringsproblemer knyttet til ufaglært arbeidskraft og arbeidskraft med fagbrev eller studiekompetanse antas å bli større i privat enn i offentlig sektor. Varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet, industri og transport skiller seg ut ved at kvalifi sert arbeidskraft på videregående nivå antas å bli vanskeligere å rekruttere enn arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Sju av ti virksomhetsledere mener det er viktig at myndighetene jobber for å øke tilgangen på kvalifi sert arbeidskraft. Av skisserte tiltak er det mest interesse for bedring av tilskudd- og fi nansieringsordninger for opplæring i virksomhetene og for å styrke praksisnær opplæring. Bransjer med store innslag av offentlig sektor helse- og sosialtjenester, undervisning og offentlig forvaltning er mest positive til hva de selv kan bidra med for å skaffe relevant kompetanse. Tilrettelegging for mer opplæring i arbeidstiden er det mest utbredte tiltaket i de fl este bransjene. 65 prosent av lederne tror omfanget av opplæring som er fi nansiert av virksomheten, vil bli uendret i 2009 i forhold til Det er fl ere ledere som mener at omfanget vil øke (26 prosent), enn som mener at det vil reduseres (7 prosent). 38 prosent av lederne er villige til å fullfi nansiere opplæring i lesing og skriving for ansatte med for svake grunnleggende ferdigheter. 19 prosent er villige til å betale for deler av opplæringen. Viljen til å fullfi nansiere er størst innen 4

7 offentlig forvaltning og forretningsmessig tjenesteyting. Industri og bygge- og anleggsvirksomhet er i størst grad villige til å delfi nansiere slik opplæring. Tre av fi re ledere er villige til å hjelpe til med å fi nne eksterne opplæringstilbud ved for dårlige lese- og skriveferdigheter. 55 prosent oppgir at de er villige til å organisere og sette i gang opplæring i virksomheten. Omtrent halvparten av lederne oppgir at de er villige til å la opplæringen foregå i arbeidstiden. 13 prosent av virksomhetslederne hadde hørt om Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-programmet). Dette tilsvarer en økning på to prosentpoeng fra 2007 til Kjennskapet til og interessen for BKA er større i offentlig enn i privat sektor. Av lederne innen offentlig sektor er det 21 prosent som har hørt om BKA-programmet. Innen privat sektor er det 10 prosent som har hørt om det. 44 prosent av lederne i offentlig sektor oppgir at BKA er interessant eller svært interessant for deres virksomhet. 29 prosent av lederne i private virksomheter mener det samme. Av bransjene er det lederne innen industri som mener BKA-programmet er mest interessant. BKA er av minst interesse for lederne innen primærnæringene og varehandelen. Innen disse to bransjene er både kjennskapet til og interessen for programmet liten. De virksomhetene som synes programmet er interessant, er også mer villige enn andre til å fi nansiere og tilrettelegge for opplæring i grunnleggende lesing og skriving på arbeidsplassen. 5

8 Innledning Vox årlige undersøkelser, Vox-barometeret, tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Formålet med undersøkelsene er å levere et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og utvikling av tiltak for å styrke voksnes deltakelse i opplæring, både ut fra et arbeidstaker- og et arbeidsgiverperspektiv. Denne rapporten baserer seg på en undersøkelse rettet mot norske virksomheter. Den beskriver virksomhetenes opplevde behov for kompetanse og eventuelle rekrutteringsproblemer. Funnene er basert på en kvantitativ undersøkelse blant ledere i virksomheter med to eller fl ere ansatte. 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Etter fl ere år med økonomisk oppgang og lav arbeidsledighet var høsten 2008 preget av usikkerhet knyttet til krisen på fi nansmarkedet. Mediebildet var preget av spådommer om konkurser og masseoppsigelser på den ene siden og næringslivets framtidige kompetansebehov og mangel på kvalifi sert arbeidskraft på den andre siden. Vi ønsket derfor å kartlegge arbeidsgivernes egne erfaringer, holdninger og framtidsutsikter knyttet til kompetansebehov og rekruttering. Vi har i denne undersøkelsen spurt om arbeidskraftsituasjonen i virksomhetene de siste to årene og kompetansebehovet i de kommende årene. Videre behandler vi virksomhetenes bemanningssituasjon og ledernes syn på tiltak for å øke tilgangen på kvalifi sert arbeidskraft. Endringene på arbeidsmarkedet vil trolig ha betydning for virksomhetenes prioriteringer når det gjelder planlegging og kompetansehevende tiltak for ansatte. Vi ønsket å fi nne ut om de økonomiske nedgangstidene vil føre til endringer i omfanget av opplæringstiltak. Vi spør også om virksomhetsledernes betalings- og tilretteleggingsvilje knyttet til opplæring av ansattes grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Vox forvalter offentlige midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet, BKA-programmet. Dette er 6

9 Tabell 1 Bransjefordeling i utvalget og i populasjonen ifølge SSB i absolutte tall og prosent Utvalget. Vektet fordeling. (antall) Utvalget. Vektet fordeling. (prosent) Populasjon (SSBs bedriftsstatistikk 1. oktober 2008) (prosent) Jordbruk, skogbruk og fi ske Olje, gass og bergverk Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosialtjenester og personlige tjenester Sum en tilskuddsordning som ble opprettet i 2006 for å stimulere private og offentlige virksomheter til å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere, gjennom å delfi nansiere opplæringstiltak på arbeidsplassen. For å gjøre BKA kjent har Vox drevet utstrakt informasjonsarbeid, blant annet ved annonsering, henvendelser til virksomheter og samarbeid med bransjeforeninger og opplæringstilbydere. Vi har derfor også kartlagt virksomhetenes kjennskap til og interesse for BKA. 1.2 Metode og utvalg Rapporten baserer seg på kvantitative analyser av et datamateriale som består av 1000 telefonintervjuer av norske virksomhetsledere. Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion AS i uke 49 og 50 i Dette var en periode da mediebildet og den offentlige debatten i stor grad var preget av fi nanskrisen. Som ved andre datainnsamlingsmetoder er man ved telefonintervjuer opptatt av undersøkelsens representativitet. Det handler i hovedsak om at utvalg og deltakelse i undersøkelsen ikke skal være skjevt fordelt sammenliknet med populasjonen undersøkelsen skal si noe om, i dette tilfellet norske virksomheter. Det er en utfordring at undersøkelsesenhetene er virksomheter siden den totale populasjon av virksomheter til enhver tid er i endring. For å sikre best mulig representativitet i forhold til ulike bransjer ble det foretatt et stratifi sert, men tilfeldig utvalg, basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) NACE-koder og bransjefordeling for norske virksomheter per 1. oktober Studier av telefonundersøkelser som metode viser at frafallet i liten grad er systematisk i forhold til sosiodemografi ske variabler. Frafall skyldes i stor grad tilfeldigheter knyttet til respondentens situasjon i oppringningsøyeblikket. 1 Vox har imidlertid tidligere erfart at offentlige virksomheter og virksomheter med mange ansatte har en noe større tilbøyelighet til å prioritere å delta i denne typen virksomhetsundersøkelser. Dette blir korrigert med vekter. Vi understreker at det er ledernes holdninger og oppfatninger basert på egenrapportering som blir kartlagt i denne undersøkelsen Om enhetene i undersøkelsen I dette avsnittet ser vi hvordan undersøkelsesenhetene fordeler seg på bransje, størrelse i antall ansatte og sektor samt enkelte andre bakgrunnsfaktorer som er viktige for undersøkelsen. Utvalget er vektet med hensyn til bransjefordeling og størrelsen på virksomhetene. 1 Håkon Kavli: Opplevelsen av telefonintervjuer blant folk fl est. Analysen #

10 Tabell 2 Virksomhetsstørrelse i utvalget og i populasjonen, i prosent Utvalget. Vektet fordeling. (prosent) Populasjon (SSBs bedriftsstatistikk 1. oktober 2008) (prosent) 2 4 ansatte ansatte ansatte eller fl ere ansatte 8 5 Total Tabell 1 viser hvordan virksomhetene fordeler seg på de ulike bransjene. Det vektede utvalget er i samsvar med populasjonen, bortsett fra bransjen undervisning som er overrepresentert. I rapporten er det bare disse bransjevektede fordelingene som blir presentert. På grunn av få respondenter utelater vi olje, gass og bergverk ved bransjevise sammenlikninger. Bransjene som vises i tabell 1, tar utgangspunkt i SSBs bransjeinndeling. Bransjen forretningsmessig tjenesteyting omfatter konsulenttjenester, bank- og forsikringsvirksomhet, regnskap, bedriftsrådgivere, eiendomsdrift og omsetning av eiendommer med mer. Andre sosialtjenester og personlige tjenester omfatter medievirksomheter, ulike interesseorganisasjoner, religiøse organisasjoner, museer med mer. Jordbruk, skogbruk og fi ske omtales heretter som primærnæringene. I tabell 2 ser vi hvordan virksomhetene i undersøkelsen fordeler seg med hensyn til virksomhetsstørrelse, målt i antall ansatte i forhold til populasjonen av virksomheter i Norge. 8

11 Tabell 3 Bransjevis fordeling av virksomhetene etter størrelse i utvalget, i prosent 2 6 ansatte 7 20 ansatte ansatte 51 eller flere ansatte Total (N = 1000) Jordbruk, skogbruk og fi ske (N = 32) Industri (N = 80) Bygge- og anleggsvirksomhet (N = 82) Varehandel (N = 239) Hotell- og restaurantvirksomhet (N = 42) Transport og kommunikasjon (N = 52) Forretningsmessig tjenesteyting (N = 144) Offentlig forvaltning (N = 38) Undervisning (N = 103) Helse- og sosialtjenester (N = 120) Andre sosialtjenester og personlige tjenester (N = 59) Sum De minste virksomhetene (med to til fi re ansatte) er underrepresentert i vårt utvalg. Men deler vi utvalget i to, over og under tjue ansatte, er utvalget likevel i samsvar med SSBs bedriftsstatistikk. Tabell 3 viser at fordelingen av virksomheter etter størrelse varierer mellom bransjene. Innen transport og varehandel er det en høy andel små virksomheter med 2 20 ansatte. Særlig offentlig forvaltning, men også industri, helse- og sosialtjenester og undervisning har en høy andel virksomheter med over 20 ansatte. Totalt har 47 prosent av virksomhetene i utvalget mellom to og seks ansatte, mens 16 prosent har over 20 ansatte. Av våre enheter er 26 prosent offentlige (dvs. kommunale, fylkeskommunale eller statlige). Innslaget av offentlige virksomheter er konsentrert i følgende bransjer: offentlig forvaltning (97 prosent), undervisning (85 prosent), helseog sosialtjenester (63 prosent) samt andre sosialtjenester og personlige tjenester (41 prosent). I tabell 4 ser vi størrelsessammensetningen i offentlig og privat sektor. 9

12 Tabell 4 Sektor fordelt på virksomhetsstørrelse, i prosent Virksomhetsstørrelse Offentlig (N = 258) Privat (N = 742) Totalt (N = 1000) 2 6 ansatte ansatte ansatte eller fl ere ansatte Sum Tabell 5 Ansattegrupper i virksomhetene, i prosent (N = 1000) Under 30 % 30 % eller flere Sum Ansatte uten fagbrev eller studiekompetanse Ansatte utdannet på universitet eller høyskole Fremmedspråklige ansatte Virksomhetene i offentlig sektor har gjennomgående fl ere ansatte enn virksomhetene i privat sektor. I det foreliggende utvalget har henholdsvis 26 prosent av offentlige virksomheter og 13 prosent av de private virksomhetene flere enn 20 ansatte. Én av tre norske virksomheter har mer enn 30 prosent ansatte som ikke har videregående utdanning. Halvparten av virksomhetene har over 30 prosent ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning. I 12 prosent av virksomhetene er mer enn 30 prosent av de ansatte fremmedspråklige. 1.3 Rapportens oppbygning I kapittel 2 analyseres arbeidskraftsituasjonen i norske virksomheter de siste to årene. Vi tar utgangspunkt i hvordan lederne har opplevd rekrutteringssituasjonen. For virksomheter som har opplevd mangel på kvalifi sert arbeidskraft, drøftes videre konsekvensene av vanskelighetene for virksomhetene og deres ansatte. Vi ser også på hvilke tiltak virksomhetslederne har benyttet for å løse rekrutteringsvanskelighetene. I kapittel 3 ser vi på ledernes syn på den framtidige arbeidskraftsituasjonen. Videre analyserer vi behovet for framtidige nedbemanninger. Til slutt i kapitlet omtales ledernes syn på virksomhetens framtidige behov for opplæring. 10

13 I kapittel 4 analyseres ledernes oppfatning av hvilke tiltak de mener myndighetene og virksomheten selv kan gjennomføre for å øke tilgangen på kvalifi sert arbeidskraft. Videre behandler vi omfanget av virksomhetenes opplæring i 2008 og planlagt opplæring i I kapittel 5 kartlegger vi virksomhetsledernes tilretteleggings- og betalingsvilje når det gjelder opplæring av ansatte med svake grunnleggende ferdigheter, samt ledernes kjennskap til og interesse for BKA-programmet. 11

14 Arbeidskraftsituasjonen de siste to årene De siste årene, fram til høsten 2008, har arbeidsledigheten i Norge vært lav, og arbeidsmarkedet preget av mangel på arbeidskraft. I lys av dette ønsket vi å kartlegge i hvilken grad virksomhetene i løpet av de siste to årene hadde opplevd mangel på arbeidskraft. Vi spurte virksomhetslederne hvor lett eller vanskelig det hadde vært å rekruttere arbeidskraft på følgende utdanningsnivåer: personer uten fagbrev eller studiekompetanse, det vil si ufaglært arbeidskraft personer med videregående utdanning (yrkesfag eller økonomiske og allmenne fag) personer med universitets- eller høyskoleutdanning Lederne som ga uttrykk for rekrutteringsvanskeligheter på ett eller fl ere utdanningsnivåer, ble videre spurt om hvilke konsekvenser mangel på arbeidskraft har hatt for virksomheten, og om hvilke tiltak virksomheten har benyttet for å løse rekrutteringsvanskelighetene. 2.1 Rekruttering av arbeidskraft de siste to årene 47 prosent av lederne gir uttrykk for at det har vært svært vanskelig eller vanskelig å rekruttere ansatte de siste to årene på ett eller fl ere utdanningsnivåer (fi gur 1). Lederne i primærnæringene, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og sosialtjenester har i størst grad opplevd rekrutteringsvansker. Rekrutteringsproblemene har vært minst innen varehandel samt andre sosialtjenester og personlige tjenester. Vanskeligheter med å rekruttere ansatte har vært noe større i offentlig sektor enn i privat sektor. 52 prosent av lederne i offentlig sektor har opplevd problemer med å rekruttere arbeidskraft. I privat sektor har 46 prosent opplevd det samme. Lederne i de små virksomhetene gir i mindre grad enn i de større virksomhetene uttrykk for rekrutteringsproblemer. 38 prosent av lederne i de minste virksomhetene sier de 12

15 Figur 1 Rekrutteringsvanskeligheter de siste to årene på ett eller fl ere utdanningsnivåer, i prosent Spørsmålsformulering: Vil du si at det har vært «svært vanskelig», «vanskelig», «lett» eller «svært lett» å rekruttere Totalt (N=1000) 47 Andre sosialtjenester og personlige tjenester (N=59) 37 Helse- og sosialtjenester (N=120) 55 Undervisning (N=103) Offentlig forvaltning (N=38) Forretningsmessig tjenesteyting (N=144) Transport og kommunikasjon (N=52) Hotell- og restaurantvirksomhet (N=42) Varehandel (N=239) 36 Bygge- og anleggsvirksomhet (N=82) Industri (N=80) Jordbruk, skogbruk og fiske (N=32) Figuren viser prosentandelene som svarte «vanskelig» eller «svært vanskelig» for minst ett av de tre nivåene. Figur 2 Rekrutteringsvanskeligheter de siste to årene etter utdanningsnivå, frekvenser, i prosent (N = 1000) Spørsmålsformulering: Vil du si at det har vært «svært vanskelig», «vanskelig», «lett» eller «svært lett» å rekruttere personer med universitets- eller høgskoleutdanning personer med videregående utdanning (ved behov, dvs. yrkesfag/ økonomiske og allmenne fag) personer uten fagbrev eller studiekompetanse (ved behov ikke fullført videregående skole) Svært vanskelig Vanskelig Lett Svært lett Vet ikke/ Ikke relevant 13

16 Figur 3 Vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft på ulike utdanningsnivåer de siste to årene, bransjefordeling, i prosent Spørsmålsformulering: Vil du si at det har vært «svært vanskelig», «vanskelig», «lett» eller «svært lett» å rekruttere Totalt (N=1000) Andre sosialtjenester og personlige tjenester (N=59) Helse- og sosialtjenester (N=120) Undervisning (N=103) Offentlig forvaltning (N=38) Forretningsmessig tjenesteyting (N=144) Transport og kommunikasjon (N=52) Hotell- og restaurantvirksomhet (N=42) Varehandel (N=239) Bygge- og anleggsvirksomhet (N=82) Industri (N=80) Jordbruk, skogbruk og fiske (N=32) Vanskelig/svært vanskelig å rekruttere ufaglærte Vanskelig/svært vanskelig å rekruttere på videregående nivå Vanskelig/svært vanskelig å rekruttere på universitets-/ høyskolenivå Figuren viser prosentandelene som svarte «vanskelig» eller «svært vanskelig» på spørsmålet. har opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av de siste to årene. 64 prosent av lederne i virksomheter med mellom 21 og 50 ansatte har opplevd det samme. Rekrutteringsvanskelighetene øker med arbeidskraftens utdanningsnivå (figur 2). Det har vært størst problemer med å rekruttere arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Én av tre ledere sier at det har vært vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere personer med høyere utdanning. 27 prosent mener det har vært vanskelig å rekruttere ansatte med videregående utdanning. Færrest, 20 prosent, har opplevd det samme når det gjelder rekruttering av ufaglært arbeidskraft. Mellom 35 og 40 prosent av virksomhetslederne gir uttrykk for at de ikke vet hvor lett eller vanskelig det har vært å rekruttere arbeidskraft. Dette er en høy andel, noe som kan tyde på at rekruttering ikke har vært like aktuelt for alle virksomhetene i undersøkelsen Rekrutteringsvanskeligheter etter bransjer Det er tydelige forskjeller mellom bransjene i oppfatningen av hvilke typer arbeidskraft det har vært vanskelig å rekruttere. Helse- og sosialtjenester, undervisning og offentlig forvaltning har hatt størst problemer med å rekruttere arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Dette er bransjer med stort innslag av offentlige virksomheter. Undervisning og offentlig forvaltning har også en høy andel virksomheter som i stor grad sysselsetter ansatte med lang utdanning. Hotell- og restaurantvirksomhet, primærnæringene og bygge- og anleggsvirksomhet har størst problemer med å rekruttere medarbeidere med videregående utdanning. Et fellestrekk ved disse bransjene er at de i stor grad er private virksomheter. Primærnæringene og hotell- og restaurantvirksomhet er dessuten bransjer som har en høy andel av ufaglært arbeidskraft. I transportbransjen har det vært vanskeligst å rekruttere ufaglært arbeidskraft. Denne bransjen har også en høy andel av ufaglærte ansatte. 14

17 Figur 4 Konsekvenser av mangel på arbeidskraft, frekvenser, i prosent (N = 472) Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «i svært liten grad», og 4 betyr «i svært stor grad», i hvilken grad har mangel på arbeidskraft de siste to år ført til at ansatte får høyere arbeidsbelastning I svært stor grad at ansatte får nye eller andre arbeidsoppgaver ekstrautgifter pga overtidsbetaling, bruk av konsulenter og vikarer mm mindre omsetning eller lavere produksjon dårligere kvalitet på varer eller tjenester I svært liten grad mindre produktutvikling Vet ikke feilleveranser outsourcing (Ved behov: Sette ut tjenester til andre) brudd på sikkerhetsrutiner/hms Generelt avhenger rekrutteringssituasjonen i stor grad av hvilken type arbeidskraft som dominerer i den enkelte virksomhet. 40 prosent av virksomhetene med en høy andel ansatte (30 prosent eller mer) som har høyskole- eller universitetsbakgrunn, har opplevd problemer med å rekruttere arbeidskraft med denne bakgrunnen. 26 prosent av de med en lavere andel har hatt dette rekrutteringsproblemet. Tendensen er enda klarere for ufaglært arbeidskraft. 31 prosent av virksomhetene med en høy andel ufaglærte ansatte mener det har vært problematisk å rekruttere ufaglærte de siste to årene. 14 prosent av de som har under 30 prosent ufaglærte, sier det samme. Forskjellene mellom opplevde rekrutteringsproblemer i offentlig og privat sektor er hovedsaklig knyttet til rekruttering av arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Mens 45 prosent av lederne i offentlig sektor sier det har vært vanskelig å skaffe arbeidskraft med høyere utdanning, er 29 prosent av lederne i privat sektor av samme oppfatning. Rekruttering av ufaglært arbeidskraft og av arbeidskraft med videregående utdanning har vært noe vanskeligere i privat enn i offentlig sektor, men forskjellene er små Konsekvenser av mangel på kvalifisert arbeidskraft Av fi gur 1 framgikk det at 47 prosent av virksomhetsleder ne mener at virksomheten hadde hatt problemer med å rekruttere arbeidskraft uavhengig av utdanningsnivå. Disse lederne ble bedt om å ta stilling til i hvilken grad virksomheten og de ansatte hadde opplevd ulike konsekvenser av problemene. I første rekke er det de ansattes arbeidssituasjon som blir berørt av mangelen på arbeidskraft. Halvparten av lederne mener at rekrutteringsproblemene i stor eller svært stor grad har ført til høyere arbeidsbelastning for de ansatte. 35 prosent mener disse problemene i stor grad har ført til at ansatte har fått nye eller andre arbeidsoppgaver. Også ekstrautgifter i forbindelse med overtidsbetaling, bruk av konsulenter og vikarer er vanlige konsekvenser av mangel på kvalifi sert arbeidskraft. 15

18 Figur 5 Konsekvenser av mangel på arbeidskraft etter sektor, i prosent Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «i svært liten grad», og 4 betyr «i svært stor grad», i hvilken grad har mangel på arbeidskraft de siste to ført til at ansatte får høyere arbeidsbelastning at ansatte får nye eller andre arbeidsoppgaver ekstrautgifter pga overtidsbetaling, bruk av konsulenter og vikarer mm mindre omsetning eller lavere produksjon dårligere kvalitet på varer eller tjenester mindre produktutvikling feilleveranser outsourcing (Ved behov: Sette ut tjenester til andre) brudd på sikkerhetsrutiner/hms Totalt (N=472) Privat (N=339) Offentlig (N=133) Figuren viser prosentandelene som svarte alternativ 3 eller 4 på spørsmål om konsekvenser av mangel på arbeidskraft Konsekvenser av mangel på kvalifi sert arbeidskraft etter sektor og bransje På grunn av få respondenter i flere bransjer vil vi ikke presentere en fullstendig bransjesammen likning knyttet til konsekvenser av mangel på arbeidskraft. Særpreg ved svarene i enkeltbransjer med tilstrekklig antall respondenter (minimum 30) vil bli nevnt nedenfor om fordelingen på offentlig og privat sektor. Virksomheter i offentlig sektor opplever i større grad konsekvenser av mangel på arbeidskraft enn private virksomheter. Størst forskjell mellom ledere i offentlig og privat sektor er det når det gjelder oppfatning av økning i de ansattes arbeidsbelastning. 63 prosent av virksomhetslederne i offentlig sektor gir uttrykk for at mangel på kvalifi sert arbeidskraft har ført til høyere arbeidsbelastning for de ansatte. I privat sektor er det 44 prosent av lederne som mener det samme. Av bransjer med stort innslag av private virksomheter skiller forretningsmessig tjenesteyting seg ut. 58 prosent av lederne i denne bransjen mener at rekrutteringsproblemer i stor grad har ført til økt arbeidsbelastning for de ansatte. Av bransjer med vesentlige innslag av offentlig sektor er det 54 prosent av lederne innen helse- og sosialtjenester som oppgir økt arbeidsbelastning. Lederne innen helse- og sosialsektoren gir også uttrykk for at rekrutteringsvanskelighetene har ført til nye arbeidsoppgaver for ansatte (46 prosent), ekstrautgifter i form av overtidsbetaling, vikarer med mer (42 prosent) og dårligere tjenestekvalitet (29 prosent). Mindre omsetning og produktutvikling, feilleveranser samt outsourcing blir oftere nevnt av lederne i privat enn i offentlig sektor. I forretningsmessig tjenesteyting oppgir 29 prosent mindre produktutvikling, og 20 prosent nevner outsourcing på grunn av rekrutteringsvanskeligheter. 40 prosent av lederne i bygge- og anleggsvirksomhet oppgir mindre omsetning som følge av mangel på arbeidskraft. Innen varehandel oppgir 25 prosent av lederne at mangel på arbeidskraft har ført til feilleveranser. 16

19 Tabell 6 Konsekvenser av mangel på arbeidskraft etter antall ansatte, i prosent Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «i svært liten grad», og 4 betyr «i svært stor grad», i hvilken grad har mangel på arbeidskraft de siste to år ført til Totalt (N = 473) 2 6 ansatte (N = 180) 7 20 ansatte (N = 194) ansatte (N = 59) 51 eller flere ansatte (N = 40) at ansatte får høyere arbeidsbelastning at ansatte får nye/andre arbeidsoppgaver ekstrautgifter pga. overtidsbetaling, konsulenter og vikarer med mer mindre omsetning eller lavere produksjon dårligere kvalitet på varer eller tjenester mindre produktutvikling feilleveranser outsourcing brudd på sikkerhetsrutiner/hms Tabellen viser prosentandelene som svarte alternativ 3 eller 4 på spørsmål om konsekvenser av mangel på arbeidskraft Konsekvenser av mangel på kvalifi sert arbeidskraft etter virksomhetsstørrelse Både små og store virksomheter oppgir høyere arbeidsbelastning og endring av arbeidsoppgaver som de mest utbredte konsekvensene av mangel på arbeidskraft. Begge konsekvensene gjør seg i større grad gjeldende for de største virksomhetene (51 eller fl ere ansatte) enn for de minste (2 6 ansatte). Ekstrautgifter på grunn av overtidsbetaling er også mer utbredt blant de større virksomhetene (med fl ere enn 20 ansatte) enn blant de mindre. 17

20 Figur 6 Tiltak for å løse rekrutteringsproblemer, frekvenser, i prosent (N = 472) Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «i svært liten grad», og 4 betyr «i svært stor grad», i hvilken grad har virksomheten økt lønnsnivået I svært stor grad lært opp eller omskolert ansatte ansatt ukvalifiserte endret ansattes arbeidsområder for å utføre arbeidsoppgaver knyttet til ubesatte stillinger I svært liten grad hentet inn utenlandsk arbeidskraft Vet ikke brukt konsulenter og annen innleid arbeidskraft fra manpower og lignende outsourcet arbeidsoppgaver (ved behov: satt ut oppgaver til andre virksomheter) Tiltak for å løse rekrutteringsvanskelighetene De 472 lederne som ga uttrykk for at virksomheten hadde hatt rekrutteringsvanskeligheter, ble også bedt om å ta stilling til i hvilken grad de hadde benyttet ulike virkemidler for å løse dem. Flest ledere oppga at de hadde økt lønnsnivået for å løse rekrutteringsvanskene. 37 prosent av lederne svarte at virksomheten i svært stor grad eller stor grad hadde økt lønnsnivået. 33 prosent av lederne oppga at de hadde lært opp eller omskolert ansatte, og 22 prosent sa at de i svært stor eller stor grad hadde ansatt ukvalifi serte. Læring på arbeidsplassen synes å ha vært en strategi virksomhetene har brukt for å avhjelpe rekrutteringssituasjonen. I mangel på kvalifi sert arbeidskraft blir ansatte omskolert, eller det ansettes ukvalifi serte som læres opp av virksomheten. Økt lønnsnivå og opplæring av ansatte er de vanligste tiltakene både i store og små virksomheter. Disse tiltakene har i større utstrekning blitt brukt i store enn i små virksomheter. Outsourcing av ansattes arbeidsoppgaver skiller seg ut ved å være det eneste tiltaket som i større grad har blitt benyttet i de mindre virksomhetene enn i de større. 18

21 Figur 7 Tiltak for å løse rekrutteringsproblemer etter sektor, i prosent Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «i svært liten grad», og 4 betyr «i svært stor grad», i hvilken grad har virksomheten økt lønnsnivået lært opp/omskolert ansatte ansatt ukvalifiserte endret ansattes arbeidsoppgaver hentet inn utenlandsk arbeidskraft brukt konsulenter/innleid arbeidskraft outsourcet ansattes arbeidsoppgaver Totalt (N=472) Privat (N=339) Offentlig (N=133) Figuren viser prosentandelene som svarte alternativ 3 eller 4 på spørsmål om tiltak som virksomheten har brukt Tiltak for å løse rekrutteringsvanskelighetene etter sektor og bransje På grunn av få respondenter i flere bransjer vil vi ikke presentere en fullstendig bransjesammen likning knyttet til tiltak for å løse rekrutteringsvanskeligheter. Særpreg ved svarene i enkelt - bransjer med tilstrekkelig antall respondenter (minimum 30) vil bli nevnt nedenfor om for delingen på offentlig og privat sektor. Bruk av lønn er det mest utbredte tiltaket for å løse rekrutteringsproblemene i privat sektor, mens det i offentlig sektor er opplæring av ansatte som er det vanligste tiltaket. Størst forskjell mellom privat og offentlig sektor er det i bruk av lønn som virkemiddel. 41 prosent av de private virksomhetene har i stor grad benyttet dette tiltaket, mens 26 prosent av de offentlige virksomhetene har gjort det samme. Dette skyldes trolig at offentlig sektor ikke i samme grad som privat sektor har mulighet til å bruke lønn som virkemiddel i rekrutteringen. Nesten halvparten av lederne i bygge- og anleggsvirksomhet og i forretningsmessig tjenesteyting oppgir at økt lønn har vært brukt som virkemiddel. Også omskolering av ansatte, innhenting av utenlandsk arbeidskraft og outsourcing har blitt brukt i større utstrekning i private enn i offentlige virksomheter. Litt under halvparten av lederne i bygge- og anleggsvirksomhet med rekrutteringsproblemer har omskolert ansatte. Bygge- og anleggsbransjen har i større grad enn andre bransjer hentet inn utenlandsk arbeidskraft (17 prosent). Sammen med industri er det også bygge- og anleggsvirksomhet som i størst grad har benyttet outsourcing (19 prosent). Offentlige virksomheter med rekrutteringsproblemer har i noe større grad enn private endret ansattes arbeidsoppgaver, ansatt ukvalifi serte og brukt konsulenter. Ansettelse av ukvalifi serte (31 prosent) og endring av ansattes arbeidsoppgaver (23 prosent) er mest vanlig innen helse- og sosialtjenester. Innhenting av utenlandsk arbeidskraft er mest vanlig i industri (16 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (17 prosent). 19

22 Tilgang på arbeidskraft i framtiden I et stramt arbeidsmarked gjennom fl ere år har mange bransjer hatt store problemer med å rekruttere medarbeidere. Høsten 2008 var imidlertid preget av økonomisk uro og stagnasjon. I november 2008 regnet SSB 1 med at arbeidsledigheten trolig vil øke i lang tid framover, og at antall ledige personer i Norge trolig vil passere i løpet av Flere undersøkelser 2 fastslår at behovet for arbeidskraft vil endre seg i årene som kommer. Tendensen er at behovet for arbeidskraft med høy kompetanse vil stige, mens behovet for arbeidskraft med kort utdanning vil synke i perioden fra 2006 til Med den økonomiske krisen under utvikling ble virksomhetslederne spurt om endring i virksomhetenes arbeidskraftbehov de neste to årene. I et mer langsiktig perspektiv ønsket vi å kartlegge ledernes vurderinger av rekrutteringssituasjonen de neste fem årene. 3.1 Arbeidskraftbehovet de neste to årene Virksomhetslederne ble spurt om de tror virksomheten vil øke, redusere eller ha like mange ansatte i løpet av de neste to årene. I desember 2008 var det fl ere ledere som trodde virksomheten ville øke antall ansatte enn som mente at virksomheten ville redusere bemanningen de neste to årene. I alt ga 28 prosent av lederne uttrykk for at virksomheten ville øke antall ansatte, mens 11 prosent trodde at de måtte redusere bemanningen. De resterende 60 prosentene sa at virksomheten ville ha like mange ansatte om to år som høsten Dette tyder på at virksomhetslederne generelt hadde et optimistisk syn på den økonomiske utviklingen. 1 Økonomiske analyser 6/ For eksempel Bjørnstad mfl.: Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, Rapporter SSB 2008/29 20

23 Figur 8 Endring i antall ansatte de neste to årene, totalt og etter bransje, i prosent Spørsmålsformulering: Tror du virksomheten de neste to år vil Totalt (N=1000) Andre sosialtjenester og personlige tjenester (N=59) Helse- og sosialtjenester (N=120) Øke antall ansatte Ha like mange ansatte som i dag Undervisning (N=103) Offentlig forvaltning (N=38) Redusere antall ansatte Forretningsmessig tjenesteyting (N=144) Transport og kommunikasjon (N=52) Vet ikke Hotell- og restaurantvirksomhet (N=42) Varehandel (N=239) Bygge- og anleggsvirksomhet (N=82) Industri (N=80) Jordbruk, skogbruk og fiske (N=32) Lederne innen transport og bygge- og anleggsvirksomhet var de som i størst grad trodde virksomheten ville måtte redusere antall ansatte i løpet av de neste to årene. Omtrent 20 prosent av lederne innenfor disse bransjene mente virksomhetene ville måtte nedbemanne i løpet av de neste to årene. Dette er i stor grad i samsvar med NAVs undersøkelse høsten 2008, 3 som viste at 22 prosent av bedriftene i bygge- og anleggsvirksomhet ventet seg redusert sysselsetting i Av lederne innen varehandel, andre sosialtjenester og personlige tjenester samt forretningsmessig tjenesteyting var det omtrent 5 prosent som mente det samme. Innen forretningsmessig tjenesteyting mente 44 prosent at antall ansatte ville øke de neste to årene. Også ifølge NAVs undersøkelse var denne bransjen mest optimistisk. Det var små forskjeller i framtidsoppfatningen mellom ledere i offentlig og privat sektor. 3 Arbeid og velferd nr. 4, 2008, s.15 (NAV 2008) 21

24 Figur 9 Nedbemanningsstrategier, i prosent av virksomheter som vil måtte redusere antall ansatte, frekvenser (N = 112) Spørsmålsformulering: Vil virksomheten redusere antall ansatte ved å ikke erstatte personer som slutter eller fornye midlertidige stillinger Ja Nei Vet ikke oppsigelser eller permitteringer frivillig avgang, for eksempel tilby sluttpakker Nedbemanningsstrategier Ledere som oppga at de trodde virksomheten ville måtte redusere antall ansatte de neste to årene, ble spurt om hvordan de vil redusere arbeidsstokken, og hvilke faktorer de vil legge vekt på i nedbemanningen. Av de 112 virksomhetene som mener de vil nedbemanne, er det fl est ledere, sju av ti, som gir uttrykk for at nedbemanningen vil skje ved naturlig avgang eller ved å inndra midlertidige stillinger. Litt over halvparten av lederne vil redusere arbeidsstokken ved oppsigelser eller permitteringer. 25 prosent vil benytte frivillig avgang i form av sluttpakker og liknende. Offentlige virksomheter legger til grunn andre framgangsmåter ved nedbemanning enn det privat sektor gjør. En større andel i offentlig sektor (83 prosent) enn i privat sektor (61 prosent) vil nedbemanne ved ikke å erstatte personer som slutter. Oppsigelser eller permitteringer er mer utbredt i privat sektor (67 prosent) enn i offentlig sektor (32 prosent). Bruken av sluttpakker og liknende er også mer utbredt i private virksomheter (31 prosent) enn i offentlige (11 prosent). Lederne i de 63 virksomhetene som svarte at de vil redusere antall ansatte ved oppsigelser eller permitteringer, ble spurt om i hvilken grad de ville benytte seg av ulike kriterier i nedbemanningen. 22

25 Figur 10 Kriterier ved oppsigelser eller permitteringer, frekvenser, i prosent (N = 63) Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr i «svært liten grad», og 4 betyr i «svært stor grad», i hvilken grad vektlegger virksomheten følgende forhold ved oppsigelser eller permitteringer. At en ansatt har lav produktivitet eller inntjening I svært stor grad har kort ansiennitet ikke har riktig kompetanse har høyt sykefravær har familieforpliktelser eller på grunn av andre sosiale hensyn har lav utdanning for eksempel ufaglært I svært liten grad Vet ikke/ikke aktuelt har svake norskkunnskaper er arbeidsinnvandrer Kriteriene lav produktivitet, kort ansiennitet og feil kompetanse blir tillagt mest vekt. Fire av ti ledere sier at de i svært stor grad vektlegger lav produktivitet ved oppsigelser eller permitteringer. 45 prosent av lederne som mener virksomheten må nedbemanne, vil også i stor eller svært stor grad vektlegge høyt sykefravær. Ansiennitet og kompetanse har tradisjonelt blitt tillagt stor vekt i nedbemanningsprosesser. Det kan derfor virke overraskende at en så stor andel av lederne i denne undersøkelsen svarer at virksomheten vil bruke produktivitetshensyn og ansattes sykefravær som kriterier ved oppsigelser og permitteringer. Av fi guren framgår det at færrest, 6 prosent, vil begrunne oppsigelser med at den ansatte er arbeidsinnvandrer. Sammenlignet med en undersøkelse gjennomført av NAV 4 som viser en økning i arbeidsledigheten blant arbeidsinnvandrere i løpet av 2008, kan dette se ut som en overraskende lav andel. Det er imidlertid også 24 prosent som vektlegger svake norskkunnskaper ved oppsigelser og permitteringer. Mange arbeidsinnvandrere er dessuten ansatt i tidsbegrensede stillinger. Spørsmålet om kriterier ved oppsigelser og permitteringer fanger derfor ikke opp virksomhetene som nedbemanner ved ikke å fornye midlertidige stillinger, se fi gur 9. Som følge av kort ansiennitet er arbeidsinnvandrere også ofte en utsatt gruppe når virksomheter må nedbemanne. Det er en tendens til at private virksomheter i noe større grad enn offentlige vektlegger lav produktivitet og høyt sykefravær ved oppsigelser. Men private virksomheter oppgir i større grad enn offentlig sektor at de tar sosiale hensyn, som for eksempel ansattes familieforpliktelser, ved nedbemanning. 4 Fra 0,9 til 2,7 prosent, se Arbeid og velferd nr. 4, 2008, side 9 (NAV 2008). 23

26 Figur 11 Rekruttering av kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene, totalt og etter bransje, i prosent Spørsmålsformulering: Vil du si at det vil bli «svært vanskelig», «vanskelig», «lett», «svært lett» å rekruttere Totalt (N=1000) Andre sosialtjenester og personlige tjenester (N=59) Helse- og sosialtjenester (N=120) Undervisning (N= 103) Offentlig forvaltning (N=38) Forretningsmessig tjenesteyting (N=144) Transport og kommunikasjon (N=52) Hotell- og restaurantvirksomhet (N=42) 46 Varehandel (N=239) Bygge- og anleggsvirksomhet (N=82) Industri (N=80) Jordbruk, skogbruk og fiske (N=32) Svært vanskelig Vanskelig Lett Svært lett Vet ikke/ikke relevant 3.3 Rekruttering de neste fem årene Alle virksomhetslederne ble også spurt om hvor vanskelig de mener det vil bli å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene. De lederne som mener at virksomheten vil stå overfor rekrutteringsvanskeligheter, ble også bedt om å spesifi sere hvilke utdanningsnivåer problemene gjelder. 37 prosent av virksomhetslederne mener at det vil bli vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft. Av fi gur 1 framgikk det at totalt 47 prosent av lederne gir uttrykk for at rekrutteringssituasjonen har vært problematisk i løpet av de siste to årene. Lederne anser derfor at den framtidige rekrutteringssituasjonen vil bli lettere enn det den har vært til nå. Det er store forskjeller mellom bransjene i synet på framtidig rekruttering. Lederne innenfor primærnæringene, undervisning, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester tror i størst grad det vil bli vanskelig å rekruttere arbeidskraft. Ledere innen transport, varehandel og for retningsmessig tjenesteyting antar i størst grad at det vil bli lett eller svært lett å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft. Lederne i transportbransjen tror i større utstrekning enn lederne i de andre bransjene at det vil bli lettere å rekruttere i framtiden. Mens 52 prosent av lederne innen transport bransjen ga uttrykk for at rekrutteringssituasjonen de siste to årene (fi gur 1) har vært vanskelig, er det bare 19 prosent som tror den vil bli vanskelig de neste fem årene. Også innen bygge- og anleggsvirksomhet, industri og forretningsmessig tjenesteyting mener lederne i stor grad at framtidig rekruttering av kvalifi sert arbeidskraft vil bli lettere. Bransjer med store innslag av offentlig sektor offentlig forvaltning og undervisning mener at den framtidige rekrutteringssituasjonen vil bli noe vanskeligere. Det er store forskjeller mellom lederne i privat og offentlig sektor i synet på rekrutteringsutviklingen. Lederne i private virksomheter mener det vil bli lettere å skaffe kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene enn det har vært tidligere. 30 prosent av lederne i privat sektor mener det blir 24

27 Figur 12 Rekruttering de neste fem årene etter utdanningsnivå, i prosent av virksomheter med rekrutteringsvanskeligheter (N = 369) Spørsmålsformulering: På hvilke utdanningsnivå tror du virksomheten vil ha vanskeligheter med å skaffe kvalifi sert arbeidskraft de neste fem år? Ja Universitets- eller høgskolenivå Nei Ikke aktuelt Videregående nivå (yrkesfag/økonomiske og allmenne fag) Vet ikke Ufaglærte uten fagbrev eller studiekompetanse vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft de neste fem årene. 46 prosent av lederne i private virksomheter gir uttrykk for at rekrutteringssituasjonen har vært problematisk de siste to årene. I offentlige virksomheter mener lederne at rekrutteringssituasjonen vil bli vanskeligere. 56 prosent av lederne i offentlig sektor tror den framtidige rekrutteringssituasjonen vil bli vanskelig, mens 52 prosent sier at virksomheten har hatt rekrutteringsproblemer i løpet av de siste to årene Rekruttering av arbeidskraft etter utdanningsnivå De virksomhetslederne som mente det ville bli vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft de neste fem årene, ble spurt om på hvilket utdanningsnivå de mener det vil bli vanskelig å rekruttere. Lederne knytter i stor grad rekrutteringsproblemene de neste fem årene til arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Sju av ti ledere som tror den framtidige rekrutteringssituasjonen blir vanskelig, mener virksomheten vil ha problemer med å skaffe kvalifi sert arbeidskraft med universitets- og høyskolebakgrunn. Til sammenlikning tror to av ti at de vil ha problemer med å skaffe ufaglært arbeidskraft. Halvparten av lederne som gir uttrykk for rekrutteringsvanskeligheter, knytter vanskelighetene utelukkende til arbeidskraft med høyskole- eller universitetsutdanning. En mindre andel av lederne, 8 prosent, mener det vil bli vanskelig å skaffe arbeidskraft på alle tre nivåer. Av fi gur 12 framgår det at mellom 12 og 18 prosent av lederne oppgir at det ikke er aktuelt å rekruttere arbeidskraft på ett eller fl ere nivåer. Dette skyldes at ikke alle bransjer rekrutterer arbeidskraft på alle de tre nivåene. I både offentlig og privat sektor er det fl est som knyttet rekrutteringsproblemene til arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå. Problemene med å skaffe arbeidskraft på universitets- og høyskolenivå blir oppfattet som større i offentlig sektor enn i privat. Ni av ti ledere i offentlig sektor 25

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen 2 Grunnleggende

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Vox-barometeret Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 51 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Forord

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Karl Bekkevold Torbjørn

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016 Bedriftsundersøkelsen Østfold 21 NAV Østfold. mai 21 2 Sammendrag Årets bedriftsundersøkelse viser at 2 prosent av virksomhetene i Østfold forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene. Dette er en

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet II (oktober) TEKNA-RAPPORT 5/2015

Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet II (oktober) TEKNA-RAPPORT 5/2015 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet II (oktober) TEKNA-RAPPORT 5/2015 Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet II Rapport høsten 2015 Tekna-rapport 5/2015 Forord Denne rapporten er skrevet

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet

Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 2/2015 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet Tekna-rapport 2/2015 1 Forord Denne rapporten er skrevet

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport

Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten Rapport Oktober 2006 Innhold Oppsummering...1 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten... 1 Kvalitet ved tjenester Arbeids-

Detaljer

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra:

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra: KRISINO 2008 Rapport Gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco i samarbeid med/støtte fra: Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Næringslivets Hovedorganisasjon, Deloitte,

Detaljer

Arbeidsmiljø og etikk

Arbeidsmiljø og etikk Leif Moland, Fafo Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? 1. Uønsket for hvem? Tre hovedperspektiv på deltidsspørsmålet,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer Magne Bråthen Effekten av overgangsordningen på sysselsettingen blant 67 - åringene Frem til 2008 ble alderspensjonen for 67-69

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 144 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer