Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005"

Transkript

1 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen

2 2

3 Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen

4 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta pulsen på læring i arbeidslivet. Vox-barometeret ble gjennomført første gang våren 24. Kari Tonhild Aune Servan, Hang Yin, Karl Bekkevold og Anders Fremming Anderssen har planlagt og gjennomført undersøkelsen og analysene. Rapporten presenterer resultatene fra Vox-barometeret høsten 25. Fagsjef Per Morten Jørgensen er faglig ansvarlig for rapporten. ISBN Oslo, 25 Opplag: 5 Form: Jan Neste Design Trykk: Allkopi

5 Innhold Sammendrag 5 1 Innledning Kort om undersøkelsen Bakgrunn hvilke ferdigheter er grunnleggende? Bakgrunn om utvalget av virksomheter 7 2 Situasjonen i virksomhetene 2.1 Er lederne tilfreds med de ansattes ferdigheter? Mer om fremmedspråkferdigheter Ferdigheter i fremmedspråk i ulike bransjer Kunnskapstilegnelse Utdanningsnivå og grunnleggende ferdigheter Viktighet av og tilfredshet med ferdigheter totalt Ansattes lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter samlet etter utdanningsbakgrunn Ferdigheter etter utdanningsnivå Effektivitet og grunnleggende ferdigheter Effektivitet, grunnleggende ferdigheter og antall ansatte 21 3 Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Krav til ferdigheter før og nå Utvikling i krav til lese- og skriveferdigheter Utvikling i krav til dataferdigheter Utvikling i krav til regneferdigheter Utvikling i krav til fremmedspråk Utvikling i krav etter utdanningsnivå Konsekvenser av manglende ferdigheter Opplevde problemer og ansattes utdanningsnivå Om å tilegne seg ny kunnskap Kunnskapstilegnelse og grunnleggende ferdigheter 27 4 Tiltak Vilje til opplæring Sammenheng mellom krav og tiltak Bruk av arbeidstid til opplæring i grunnleggende ferdigheter Bruk av offentlig støtte 5 Grunnleggende ferdigheter i et utvalg bransjer Varehandel Bygg og anlegg Helse og sosial Transport og kommunikasjon Referanser Figurliste 4 Tabell-liste

6 6

7 Sammendrag Vox-barometeret høsten 25 har undersøkt ledernes holdninger og erfaringer knyttet til medarbeidernes grunnleggende ferdigheter. Her er noen hovedkonklusjoner. Situasjonen i virksomhetene åtte av ti ledere mener at leseferdigheten til de ansatte er viktig sju av ti ledere mener at regneferdigheter er viktig fire av ti ledere mener at ferdigheter i fremmedspråk er viktig problemer knyttet til grunnleggende ferdigheter er størst i virksomheter som har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning små virksomheter er mest tilfredse med de ansattes grunnleggende ferdigheter de største virksomhetene har størst tro på at bedring av de grunnleggende ferdigheter øker de ansattes effektivitet halvparten av virksomhetene tror bedre data- og ikt-ferdigheter fører til økt effektivitet Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv fire av ti ledere mener at kravene til lese- og skriveferdigheter har økt de siste to årene lederne i bygg- og anleggsbransjen merker de økte kravene tydeligst over halvparten av virksomhetene i hotell- og restaurantbransjen mener kravet til språkferdigheter har økt de to siste årene fire av ti virksomheter har ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap det er en sammenheng mellom kunnskapstilegnelse og grunnleggende ferdigheter i materialet Tiltak 65 prosent av virksomhetene har de siste to årene gjennomført tiltak for å bedre de ansattes data- og ikt-ferdigheter økte krav til dataferdigheter avdekker manglende lese-, skrive- og regneferdigheter 15 prosent av virksomhetene har de siste to årene gjennomført tiltak for å bedre de ansattes ferdigheter i lesing, skriving og regning bransjer med størst problemer med de ansattes grunnleggende ferdigheter gjør minst for å bedre forholdene 7 prosent av virksomhetene er villige til å la ansatte bruke deler av arbeidstiden til opplæring i grunnleggende ferdigheter 7 7

8 1 Innledning 1.1 Kort om undersøkelsen Vox-barometeret er en halvårlig undersøkelse som skal ta pulsen på læring i arbeidslivet, sett både fra et arbeidsgiver- og et arbeidstakerperspektiv. Høstens barometer undersøker norske lederes holdninger og erfaringer knyttet til medarbeidernes grunnleggende ferdigheter. Vox-barometeret har i høst bestått av et utvalg på 15 virksomhetsledere. Datainnsamlingen ble foretatt av ACNielsen i perioden oktober 25 og intervjuene har skjedd per telefon. Utvalget er representativt i forhold til bransjer og næringer og i forhold til antall ansatte, som det også fremgår av avsnitt Bakgrunn hvilke ferdigheter er grunnleggende? I løpet av det siste året har det blitt rettet en del oppmerksomhet mot voksnes ferdigheter. Dette skyldes ikke minst at OECD har fått gjennomført en større undersøkelse som har testet voksnes nivå innen lesing, skriving, tallforståelse og problemløsning. Undersøkelsen kalles Adult Literacy and Life Skills (heretter referert til som ALL), og Norge er ett av landene som har deltatt. I denne undersøkelsen konkluderes det blant annet med at en tredel av de voksne i Norge leser for dårlig i forhold til ekspertenes oppfatning av hva som er tilstrekkelig blant annet i forhold til arbeidslivet (Gabrielsen E., Haslund J. og Lagerstrøm B.O. 25). Undersøkelsen sier også en del om deltakelse i samfunnsliv for øvrig, men i forbindelse med Voxbarometeret har vi konsentrert oss om arbeidslivet. ALL viser at voksne har dårligere ferdigheter i skriving, tallforståelse og problemløsning enn i lesing. Når testpersonene i ALL blir bedt om å vurdere sine egne ferdigheter, gir de gjennomgående seg selv en høyere skår enn det testresultater skulle tilsi. Dette kan ha mange mulige forklaringer som ikke trenger å utelukke hverandre, og en av dem er at folk flest ikke opplever sitt ferdighetsnivå som problematisk. Et spørsmål som melder seg er da hvorvidt arbeidslivet oppfatter medarbeidernes ferdighetsnivå som problematisk. Dette spørsmålet er en viktig grunn til at vi i denne høstens Vox-barometer har valgt å stille norske virksomhetsledere spørsmål om deres holdninger i forhold til medarbeidernes grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter utpekes også som en av de sentrale utfordringene i den nasjonale kompetansepolitikken (Mønsterbryterne 25) og vil også være et av satsingsområdene til Vox i forbindelse med Program for basiskompetanse i arbeidslivet fra 26 (St.prop. nr 1, tillegg nr. 1 (25-26)). Det hersker ulike oppfatninger om hvilke ferdigheter som er å regne som grunnleggende. I læreplanverket regnes evne til å uttrykke seg muntlig, lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy som grunnleggende. I ALL-rapporten presenteres resultater i forhold til skriving, lesing, tallforståelse og problemløsning. Når man skal ta for seg ferdigheter som er grunnleggende i arbeidslivet, kan det være nærliggende å ønske å trekke inn ulike ferdigheter som henger sammen med et godt arbeidsmiljø og sosial kompetanse. Det har vi i noen grad gjort i denne undersøkelsen, men disse faktorene er i første rekke tatt med i undersøkelsen for å danne referansetall for de ferdighetene som inngår i definisjonen nedenfor. Likevel ser vi at ferdigheter innen samarbeid og kunnskapstilegnelse er noe virksomhetslederne fremholder som svært viktig. I høstens Vox-barometer har vi tatt utgangspunkt i definisjonen fra ALL, men gjort noen tilpasninger. Blant annet har vi inkludert ferdigheter innen fremmedspråk og bruk av ikt. Grunnen til at vi har inkludert fremmedspråk er todelt. For det første er gode språkferdigheter en stor hjelp når man er et lite land i en stadig mer globalisert økonomi. For det andre har Vox en konkret bestilling på bedre kunnskapsgrunnlag omkring fremmedspråk i arbeidslivet gjennom strategiplanen «Språk åpner dører». Digital kompetanse er en viktig forutsetning for stadig flere jobber. Vox er inne i arbeidet med å utforme kompetansemål og nivåer på grunnleggende ikt-ferdigheter for voksne. Det er derfor naturlig å ta dette elementet inn i en undersøkelse om grunnleggende ferdigheter. 8

9 Til forskjell fra ALL-undersøkelsen, har vi i Vox-barometeret valgt å utelate problemløsning som et eksplisitt tema. Dette henger sammen med at svært mye av aktiviteten i arbeidslivet preges av stadige krav til problemløsning, slik at det blir vanskelig å skille ut dette som en enkelt ferdighet. Grunnleggende ferdigheter definerer vi i Vox-barometeret som lesing skriving regning og tallforståelse bruk av ikt bruk av fremmedspråk 1.3 Bakgrunn om utvalget av virksomheter Spørreundersøkelsen er gjennomført ut i fra en forhåndsstratifisering basert på bransje og antall ansatte tilsvarende SSB s NACE-koder. De 15 virksomhetene skal derfor i rimelig grad gjenspeile bransjefordelingen og størrelsen på norske virksomheter. Tabell 1 Antall respondenter etter bransje (i antall og prosent) Bransje Antall virksomheter I pst Jordbruk/skogbruk/fiske 66 4 Bergverk/olje/gass/kraft 15 1 Industri 18 7 Bygg/anlegg Varehandel Hotell/restaurant 6 Transport/kommunikasjon 99 7 Finans/forsikring/andre tjenester 6 24 Offentlig forvaltning 8 Undervisning 57 Helse-/sosialtjenester På grunn av få respondenter i bergverk/olje/gass/kraft tas ikke denne bransjen med ved bransjesammenlikninger. De spurte virksomheter fordeler seg slik etter antall ansatte (virksomheter med to eller flere ansatte). Figur 1 Virksomheter etter antall ansatte (heltids og deltidsansatte) i prosent. (n=15) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % (598) 37 % (552) 2 % 1 % 13 % 11 % (191) (159) 2-6 ansatte 7-2 ansatte 21-5 ansatte 51 ansatte eller flere 9

10 Vi har spurt virksomhetene om i hvilken grad de mener det er viktig at virksomhetens medarbeidere har gode ferdigheter. Vi har videre spurt virksomhetene om i hvilken grad de er tilfredse med de ansattes ferdigheter. Ved å se på forholdet mellom viktighet og tilfredshet har vi muligheten til å avdekke gap. Spørsmålene er knyttet til de ansattes utdanningsbakgrunn fordi vi antar at denne påvirker ledernes forventninger til de ansattes grunnleggende ferdigheter. For at spørsmålene skal kunne fungere for alle bransjer og næringer har vi valgt å bruke utdanning for å klassifisere de ansatte, framfor å spørre ut i fra kategorier som funksjoner, stillinger eller arbeidsoppgaver. Vi har derfor lagt til grunn følgende tredeling av ansattes utdanningsbakgrunn medarbeidere med grunnskole som høyeste utdanning medarbeidere med videregående skole eller fagbrev som høyeste utdanning medarbeidere med høyskole eller universitet som høyeste utdanning Figur 2 Virksomheter etter ansattes utdanningsbakgrunn i prosent av utvalget (n=15) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 77 % (1152) 62 % (923) 3 % 2 % 28 % (416) 1 % Grunnskole Videregående skoler/fagbrev Høyskole/universitet Dersom to eller tre utdanningsgrupper er representert i virksomheten, har virksomhetsleder blitt spurt om viktigheten av grunnleggende ferdigheter og tilfredsheten med ferdighetene for hver av gruppene. Tabellen nedenfor viser en bransjevis fordeling av ansattes utdannelsesbakgrunn. 1 Tabell 2 Bransjevis fordeling av virksomheter med ansatte som har grunnskole, videregående/fagbrev eller høyere utdanning som høyeste utdanning. Høyskole/universitet Videregående skole/fagbrev Grunnskole Bransje Antall I pst Antall I pst Antall I pst virksomheter virksomheter virksomheter Jordbruk/skogbruk Olje/gass Industri Bygg/anlegg Varehandel Hotell/restaurant Transport/kommunikasjon Finans/forsikring Offentlig forvaltning Undervisning Helse-/sosialtjenester Total/gjennomsnitt

11 2 Situasjonen i virksomhetene I dette kapittelet tar vi for oss situasjonen i virksomhetene. Spesielt tar vi sikte på å kartlegge gapet mellom hvor viktig virksomhetsledernes sier at ulike ferdigheter er og deres tilfredshet med medarbeidernes ferdigheter. Det er grunn til å anta at det er en sammenheng mellom arbeidstakeres utdanningsbakgrunn og deres ferdigheter. Vi kan undersøke sammenhengen mellom medarbeidernes utdanning og ledernes oppfatning av viktighet og tilfredshet med medarbeidernes ferdighetsnivå. Videre har vi stilt spørsmål til virksomhetslederne om sammenhengen mellom medarbeidernes ferdigheter og deres effektivitet i jobbsituasjonen. 2.1 Er lederne tilfreds med de ansattes ferdigheter? Virksomhetene ble spurt om i hvilken grad det er viktig at virksomhetens ansatte har gode ferdigheter til å lese jobbrelevant informasjon (leseferdigheter) gjøre seg forstått skriftlig (skriveferdigheter) gjøre regneoperasjoner som er nødvendige for arbeidet (regneferdigheter) bruke relevante dataverktøy (ikt-ferdigheter) tilegne seg ny kunnskap bruke engelsk eller et annet fremmedspråk i jobbsammenheng (ferdigheter i fremmedspråk) samarbeide jobbe selvstendig ha gode grunnleggende ferdigheter generelt sett Virksomhetene ble videre spurt om i hvilken grad de er tilfreds med de samme ni ferdighetene. Det er brukt en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr svært liten grad, 2 betyr liten grad, 3 betyr i verken liten eller stor grad, 4 i stor grad og 5 betyr i svært stor grad. Dersom virksomheten hadde ansatte fra flere av de tre utdanningsgruppene, fikk lederne spørsmål om viktighet og tilfredshet for hver av gruppene. Figuren nedenfor viser prosentandelen av virksomheter som i stor grad/svært stor grad er enig i at det er viktig at medarbeiderne har gode ferdigheter. Figuren viser også prosentandelen av virksomheter som i stor grad/svært stor grad er tilfredse med hver av de ni ferdigheter. Figur 3 Gap mellom viktighet og tilfredshet for ni ferdigheter (andel i prosent) (n=48-372) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 3 % 41 Viktighet Tilfredshet 2 % 1 % Lese jobbrelatert informasjon Gjøre seg forstått skriftlig Gjøre regneoperasjoner nødvendig for arbeidet Bruke relevant dataverktøy Tilegne seg ny kunnskap Bruke engelsk/annet fremmedspråk Samarbeid Jobbe selvstendig Grunnleggende ferdigheter generelt sett 11

12 Samarbeid den viktigste ferdigheten Nesten alle virksomhetene mener at det i stor grad/svært stor grad er viktig at de ansatte har gode samarbeidsferdigheter. Det er også den ferdigheten som betyr mest for virksomhetenes vurdering av grunnleggende ferdigheter generelt sett. Vesentlig flere virksomheter mener lesing av jobbrelevant informasjon er en viktig/svært viktig ferdighet, mer enn skrive-, regne- og dataferdigheter. Forbedringspotensial Generelt ser vi at viktighet ligger høyere enn tilfredshet for alle ferdigheter. Gapet kan tolkes som et potensial for forbedring av de ansattes ferdigheter. Størst gap er knyttet til de ansattes ferdigheter til å tilegne seg ny kunnskap. De ansattes leseferdigheter og dataferdigheter er det også knyttet betydelige gap til. Fremmedspråk ikke viktig Bare 42 prosent av lederne sier at det er viktig/svært viktig at de ansatte har gode ferdigheter i å bruke engelsk eller et annet fremmedspråk. Dette er den ferdigheten som klart færrest av bedriftene mener er viktig. Samtidig er bedriftslederne lite fornøyd med de ansattes ferdigheter i fremmedspråk. Viktigheten og tilfredsheten samsvarer når også 41 prosent av dem sier de er tilfreds med sine ansatte på dette punktet. Bransjer med store gap Det er store forskjeller i viktighet og tilfredshet mellom bransjer knyttet til lesing, skriving, regning og dataferdigheter. Ni av ti virksomheter i offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester mener at det er av stor grad/svært stor grad at de ansatte har gode leseferdigheter. Syv av ti virksomheter i de to bransjene er i stor grad/svært stor grad tilfredse med de ansattes leseferdigheter. Industri og bygg- og anleggsvirksomhet har et noe mindre gap mellom viktighet og tilfredshet. I begge disse bransjene mener 84 % at lesing er viktig/svært viktig. I overkant av 7 % er i stor grad/svært stor grad tilfredse. Jordbruk/skogbruk/ fiske skiller seg markert ut fra de andre bransjene ved at både tilfredshet og viktighet ligger på 7 %. Skriveproblemer i bygg og anlegg I bygg- og anleggsvirksomhet mener syv av ti virksomheter at det er viktig/svært viktig med gode skriveferdigheter. Snaut halvparten er i stor grad/svært stor grad tilfredse. Et noe mindre gap mellom viktighet og tilfredshet finner vi for transport-/kommunikasjonsvirksomhet og helse-/sosialtjenester. Jordbruk/ skogbruk/fiske skiller seg også ut for denne ferdigheten. Bare halvparten av virksomhetene i bransjen mener det i stor grad/svært stor grad er viktig at de ansatte har gode skriveferdigheter. En noe større andel av virksomhetene er i stor grad/svært stor grad tilfredse. Regneferdigheter I bygg- og anleggsvirksomhet finner vi størst gap mellom virksomheter som mener det i stor grad/svært stor grad er viktig at ansatte har gode regneferdigheter og andelen som i stor grad/svært stor grad er tilfredse med de ansattes ferdigheter. Hotell- og restaurantvirksomhet har et noe mindre gap. Under halvparten av virksomhetene i jordbruk/skogbruk/fiske mener regning er av stor viktighet/svært stor viktighet. Tilfredsheten i bransjen med de ansattes regneferdigheter ligger på samme nivå. Datagap i offentlig sektor Det største gapet knyttet til dataferdigheter finner vi i offentlig forvaltning hvor mer enn åtte av ti virksomheter mener det i stor grad/svært stor grad er viktig at ansatte har gode dataferdigheter. Mindre enn seks av ti virksomheter er i tilsvarende grad tilfredse. Helse- og sosialtjenester, transport- og kommunikasjonsvirksomhet, jordbruk/skogbruk/fiske har betydelige, men noe mindre gap mellom viktighet og tilfredshet. 12

13 2.2 Mer om fremmedspråkferdigheter Ettersom de ansattes ferdigheter i engelsk eller et annet fremmedspråk skiller seg ut i forhold til de andre ferdighetene vil vi her ta for oss fremmedspråkferdighetene spesielt. Figur 4 viser prosentandelen av virksomhetene som har svart at det er viktig/svært viktig at de ansatte har gode ferdigheter i engelsk og hvor tilfredse de er med ferdighetene. Virksomhetene er fordelt etter de ansattes utdanningsnivå og tallene viser prosentandel ledere som har svart/oppgitt alternativ 4 eller 5 på skalaen. Figur 4 Gap mellom viktighet og tilfredshet med ansattes ferdigheter i engelsk eller et annet fremmedspråk etter utdanningsnivå (4+5 i prosent) (n= ) 1 % Viktighet Tilfredshet 9 % 8 % 7 % 6 % 56 5 % 3 % 2 % % Ansatte med høyskole/universitet Ansatte med videregående skole/fagbrev Ansatte med grunnskole Viktigheten av fremmedspråk er lav for ansatte på alle utdanningsnivåer Halvparten av virksomhetene mener det er viktig/svært viktig at ansatte med universitets-/høyskoleutdanning har gode ferdigheter i engelsk eller et annet fremmedspråk. En noe større andel av virksomhetene er i stor grad/svært stor grad tilfreds med denne gruppens ferdigheter i fremmedspråk. Jo lavere utdanning de ansatte har, jo mindre viktig mener lederne at bruk av fremmedspråk i jobben er. Den samme tendensen gjelder grad av tilfredshet. 3 prosent av ledere med ansatte med grunnskole som høyeste utdanning mener fremmedspråk er viktig. Bare 23 prosent av dem er fornøyd med medarbeidernes ferdigheter. 13

14 2.2.1 Ferdigheter i fremmedspråk i ulike bransjer Figur 5 Gap mellom viktighet og tilfredshet med ansattes ferdigheter i engelsk eller et annet fremmedspråk (4+5 i prosent) Vektet gjennomsnitt bransjevis (n=48-372) 1 % Viktighet Tilfredshet 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % 2 % % Jordbruk Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotell/ restaurant Transport/ kommunikasjon Finans og forsikring/ andre tjen. Offentlig forvaltning Undervisning Helse-/ sosialtjen. Fremmedspråk er viktigst i hotell- og restaurantbransjen Syv av ti virksomheter i hotell- og restaurantbransjen mener det er viktig/svært viktig at de ansatte har gode ferdigheter i engelsk eller et annet fremmedspråk. Bortsett fra i industri, bygg-/anleggsvirksomhet og hotell/restaurant er det små gap mellom viktighet og tilfredshet. Offentlig forvaltning skiller seg ut ved at bare to av ti virksomheter anser fremmedspråk i stor grad/svært stor grad som en viktig grunnleggende ferdighet. Som nevnt i avsnitt 1.2 vil Vox komme tilbake til bruk av fremmedspråk i arbeidslivet i tilknytning til strategiplanen «Språk åpner dører». 14

15 2.3 Kunnskapstilegnelse I avsnitt 2.1. framgår det at det største gapet mellom virksomhetenes viktighet og tilfredshet gjelder de ansattes ferdigheter til å tilegne seg ny kunnskap. Vi vil derfor her se nærmere på bransjevise forskjeller i synet på denne ferdigheten. Figur 6 Bransjevis fremstilling av tilfredshet og viktighet i forhold til ansattes kunnskapstilegnelse (4+5 i prosent) (n= 48-36) 1 % 9 % % 7 % 6 % % 3 % Viktighet Tilfredshet 2 % 1 % Jordbruk Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotell/ restaurant Transport/ kommunikasjon Finans og forsikring/ andre tjen. Offentlig forvaltning Undervisning Helse-/ sosialtjen. Manglende kunnskapstilegnelse er et problem i de fleste bransjer Virksomhetene som i størst grad uttrykker ønske om at de ansatte skal bli bedre til å tilegne seg ny kunnskap, er å finne innen primærnæringene, i helsesektoren og i bygg- og anleggsbransjen. Undervisningssektoren har det minste gapet mellom viktighet og tilfredshet i forhold til kunnskapstilegnelse. De store gapene mellom viktighet av og tilfredshet med de ansattes ferdigheter til å tilegne seg ny kunnskap, kan tolkes som om virksomhetsledere mener at de ansatte i for liten grad holder seg faglig oppdatert. Årsakene til dette kan være mange. Vi har ikke grunnlag for å gå inn på en bred drøfting av årsakene til dette gapet. Imidlertid vil vi i kapittel 3 drøfte noe nærmere sammenhengene mellom lese-, skrive-, regneog dataferdigheter på den ene siden og de ansattes ferdigheter til å tilegne seg ny kunnskap på den annen side. 2.4 Utdanningsnivå og grunnleggende ferdigheter Ettersom det er grunn til å anta at det er en sammenheng mellom de ansattes ferdigheter og deres utdanningsbakgrunn, vil vi i dette avsnittet se nærmere på denne sammenhengen. I ser vi på sammenhengen mellom virksomhetenes oppfatning av alle de ni ferdighetene samlet og de ansattes utdanningsnivå. I drøfter vi forholdet mellom de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning samt ikt samlet og de ansattes utdanningsbakgrunn. I vil vi så se på sammenhengen mellom hver av de fire ferdigheter og de ansattes utdanningsbakgrunn. En hovedkonklusjon i dette avsnittet er at det mest markante skillet i virksomheters oppfatning av ansattes ferdigheter, går mellom ansatte med grunnskole som høyeste utdanning på den ene siden og ansatte med videregående skole/fagbrev og høyskole-/universitetsutdannede på den andre siden. 15

16 2.4.1 Viktighet av og tilfredshet med ferdigheter totalt I dette avsnittet tar vi for oss tilfredshet/viktighet av alle de ni ferdighetene totalt etter de ansattes utdanningsbakgrunn. Figur 7 Viktighet av og tilfredshet med ansattes ferdigheter totalt etter utdanningsnivå, alle ni ferdigheter. (4+5 i prosent) (n= ) 1 % 9 % 8 % 7 % % 5 % 3 % Viktighet Tilfredshet 2 % 1 % Høyskole/universitet Videregående skole/fagbrev Grunnskole Generelt bra samsvar Nesten alle virksomhetene mener at de ni ferdighetene er viktige for ansatte med høyskole-/universitetsutdannelse og for ansatte med videregående skole/fagbrev. Virksomhetene er også i stor grad tilfredse med de ansattes ferdigheter for disse to gruppene av ansatte. Problemer i virksomheter som har ansatte med grunnskole En lavere andel av virksomhetene mener at det i stor grad/svært stor grad er viktig at ansatte med grunnskole som høyeste utdanning har gode grunnleggende ferdigheter. Enda færre virksomheter er tilfreds med gruppens ferdigheter. Forskjellen mellom viktighet/tilfredshet for ansatte med grunnskole som høyeste utdanning og andre ansatte er signifikant. Vi vil derfor senere i rapporten komme tilbake til virksomheter som også har ansatte med grunnskole. Varehandelen fornøyd For ansatte med høyskole-/universitetsutdannelse og for ansatte med videregående skole/fagbrev som høyeste utdanning er det relativt små bransjevise forskjeller mellom viktighet og tilfredshet. Varehandelen skiller seg ut blant bransjene når det gjelder ansatte med grunnskole som høyeste utdanning. I varehandelen mener 95 % av virksomhetene at det er viktig/svært viktig at ansatte med grunnskole har gode ferdigheter. Nesten hele denne bransjen mener altså at ferdighetene er like viktige for ansatte med grunnskole som for de med høyere utdanning. 82 % av virksomhetene er i stor grad/svært stor grad tilfredse med de ni ferdighetene for ansatte med grunnskole som høyeste utdannelse. Varehandelens tilfredshet med denne gruppens ferdigheter er høyere enn gjennomsnittet. Forøvrig viser vi til avsnitt 5.1 hvor vi vil gå nærmere inn på bransjen. Små virksomheter mer tilfredse Bedriftens størrelse ser ikke ut til å ha noen betydning for ledernes vurdering av hvor viktig det er at de ansatte har visse ferdigheter. Derimot gir de ansattes utdanningsnivå utslag, og utslaget er tydeligst i bedrifter med ansatte som har grunnskole som høyeste utdanning. De minste bedriftene mener det er svært viktig at de ansatte har gode ferdigheter. De er også godt fornøyd 16

17 med sine ansattes ferdigheter. Jo større bedriften er, jo større er gapet mellom viktighet og tilfredshet. For virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning, er forskjellen spesielt stor. Figur 8 Viktighet og tilfredshet med ansattes ni ferdigheter totalt. Virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning, etter bedriftsstørrelse (4+5 i prosent) (n=7-161) 1 % 9 % 8 % 7 % % 5 % % 2 % Grunnskole: Viktighet Grunnskole: Tilfredshet 1 % Gjennomsnitt 2-6 ansatte 7-2 ansatte 21-5 ansatte 51 ansatte eller flere En omtrent like stor andel av store og små virksomheter mener at det i stor grad/svært stor grad er viktig at de ansatte har gode ferdigheter. Tilfredshet og viktighet er omtrent er like stor i de minste virksomhetene med to til seks ansatte. For virksomheter med 51 og flere ansatte er viktigheten den samme. Andelen virksomheter som i svært stor grad/stor grad er tilfredse er imidlertid betydelig lavere for de største virksomhetene Ansattes lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter samlet, etter utdanningsbakgrunn I det følgende skal vi behandle viktighet av og tilfredshet med de ansattes grunnleggende ferdigheter. Med grunnleggende ferdigheter mener vi (se avsnitt 1.2) lese jobbrelevant informasjon gjøre seg forstått skriftlig gjøre regneoperasjoner som er nødvendige for arbeidet bruke relevant dataverktøy Vi ser på grad av viktighet og tilfredshet knyttet til de fire ferdighetene samlet etter de ansattes utdanningsbakgrunn. 17

18 Figur 9 Viktighet av og tilfredshet med lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter samlet etter ansattes utdanningsbakgrunn (4+5 i prosent) (n= ) 1 % 9 % 8 % 7 % % 5 % 3 % Viktighet Tilfredshet 2 % 1 % Høyskole/universitet Videregående skole/fagbrev Grunnskole Avtar med synkende utdanningsnivå Av figuren ser vi at andelen av virksomheter som mener at det i stor grad/svært stor grad er viktig at de ansatte har gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og ikt, avtar med synkende utdanningsnivå. Størst er forskjellen i viktighet mellom ansatte med videregående skole/fagbrev som høyeste utdanning og ansatte med grunnskole. Dalende tilfredshet For høyskole-/universitetsutdannede ser vi omtrent sammenfallende grad av viktighet og tilfredshet. For ansatte med videregående utdanning ligger tilfredsheten noe under viktighet. Den største reduksjonen i andelen av virksomheter som i stor grad/svært stor grad er tilfredse med disse fire ferdighetene, får vi når sammenlikner ansatte med videregående skole/fagbrev som høyeste utdanning med ansatte som har grunnskole som høyeste utdanning. Samarbeid og selvstendighet Sammenlikner vi med figur 7 som viser viktighet og tilfredshet for de ni ferdighetene samlet, ser vi at utslagene av utdannelsesnivå er større for lesing, skriving, regning og ikt samlet enn for alle ni ferdighetene. Dette skyldes at gapene mellom viktighet og tilfredshet for samarbeid, selvstendighet og fremmedspråk påvirkes mindre av utdanningsnivå enn for lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter Ferdigheter etter utdanningsnivå Presentasjonen nedenfor omfatter følgende fire ferdigheter: lesing, skriving, regning og ikt (bruk av dataverktøy) etter ansattes utdanningsnivå. For ansatte med høyskole eller universitet som høyeste utdanning. 18

19 Figur 1 Viktighet av og tilfredshet med lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter for ansatte med høyskole/universitet (4+5 i prosent) (n=923) 1 % 9 % 8 % 7 % % 5 % 3 % Høgskole/universitet viktighet Høgskole/universitet tilfredshet 2 % 1 % Lese jobbrelevant informasjon Gjøre seg forstått skriftlig Gjøre regneoperasjoner nødvendig for arbeidet Bruke relevant dataverktøy Leseferdigheter viktigst for høyt utdannede Ni av ti virksomheter mener at det i stor grad/svært stor grad er viktig at ansatte med høyskole-/ universitetsutdanning har gode leseferdigheter. Færre virksomheter mener i tilsvarende grad det er viktig med gode regneferdigheter. Har høyt utdannede et ikt-problem? For høyskole- og universitetsutdannede er det stort sett godt samsvar mellom viktighet av og tilfredshet med grunnleggende ferdigheter. Imidlertid finner vi et gap mellom viktighet og tilfredshet knyttet til bruk av relevant dataverktøy. For medarbeidere med videregående skole eller fagbrev som høyeste utdanning. Figur 11 Viktighet av og tilfredshet med lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter for ansatte med videregående skole/fagbrev (4+5 i prosent) (n=1152) 1 % 9 % 84 Høgskole/universitet viktighet Høgskole/universitet tilfredshet 8 % 7 % 6 % % 57 3 % 2 % 1 % Lese jobbrelevant informasjon Gjøre seg forstått skriftlig Gjøre regneoperasjoner nødvendig for arbeidet Bruke relevant dataverktøy Utilstrekkelige ferdigheter For ansatte med videregående skole/fagbrev som høyeste utdanning finner vi gap mellom viktighet av og tilfredshet med dataferdigheter, lese- og regneferdigheter. For skriveferdigheter ser vi at det er samme grad av tilfredshet og viktighet. 19

20 Størst gap for databruk Også for ansatte med videregående skole/fagbrev som høyeste utdannelse, er det størst gap mellom viktighet av og tilfredshet med bruk av relevant dataverktøy. Størrelsen ikke viktig 71 % av de minste virksomhetene og 76 % av de største virksomhetene anser bruk av relevant dataverktøy som viktig/svært viktig for denne gruppen ansatte. I de minste virksomhetene er tilfredsheten med denne gruppens dataferdigheter størst. Betydelig gap for leseferdigheter Også for leseferdighetene til ansatte med videregående skole/fagbrev, er det en større andel av virksomhetene som mener at ferdighetene i stor grad/svært stor grad er viktig, enn andelen som i stor grad/svært stor grad er tilfredse. Tilfredsheten med leseferdighetene er høyest i de minste virksomhetene med to til seks ansatte, hvor 82 % i stor grad/svært stor grad er tilfredse med de ansattes leseferdigheter. I virksomheter med 51 eller flere ansatte er 65 % av virksomhetene i stor grad/svært stor grad tilfredse. Forskjellene i viktighet er mindre. Vi får derfor større gap for store enn for små virksomheter. Regneproblemer for store virksomheter Av de minste virksomhetene med to til seks ansatte, mener 76 % av virksomhetene at regneferdighetene i stor grad/svært stor grad er viktige. Samme andel av disse virksomhetene er i tilsvarende grad tilfredse. Av virksomhetene med flere enn 5 ansatte, mener 64 % av virksomhetene at regneferdighetene i stor grad/svært stor grad er viktige. Bare halvparten av disse virksomhetene er i tilsvarende grad tilfredse med denne gruppens regneferdigheter. For virksomheter med ansatte som har grunnskole som høyeste utdanning Figur 12 Viktighet av og tilfredshet med lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter i virksomheter hvor det finnes ansatte med grunnskole som høyeste utdanning (4+5 i prosent) (n=416) 1 % 9 % Grunnskole Viktighet Grunnskole Tilfredshet 8 % 73 7 % 6 % % 3 % % 1 % Lese jobbrelevant informasjon Gjøre seg forstått skriftlig Gjøre regneoperasjoner nødvendig for arbeidet Bruke relevant dataverktøy 2

21 Minst viktig for lavtutdannede Av figur 11 og 12 ser vi at viktigheten av grunnleggende ferdigheter er betydelig mindre for ansatte med grunnskole som høyeste utdanning, i forhold til viktigheten hos ansatte med videregående skole/fagbrev. Minst er forskjellen for leseferdigheter. Størst gap for lesing Det største gapet mellom viktighet og tilfredshet er knyttet til lesing I tillegg er det store gap mellom viktighet og tilfredshet for bruk av dataverktøy og regning. Et noe mindre gap er knyttet til denne gruppens skriveferdigheter. Store bedrifter mest misfornøyd Litt mindre enn åtte av ti virksomheter i både de minste og de største virksomhetene mener at det i stor grad/svært stor grad er viktig at ansatte med grunnskole har gode leseferdigheter. Seks av ti av de minste virksomhetene er i stor grad/svært stor grad tilfredse med denne gruppens leseferdigheter. Fire av ti av virksomhetene med flere enn 5 ansatte er i samme grad tilfredse. Data viktig for de små Vi ser av figur 12 at også for ansatte med grunnskole som høyeste utdanning er bruk av relevant dataverktøy like viktig som regning og skriving. Viktigheten av dataferdigheter er noe større i de minste virksomhetene enn i de største. I de minste virksomhetene er 44 % i stor/svært stor grad tilfredse. For de største virksomhetene er 33 % av virksomhetene i tilsvarende grad tilfredse med dataferdighetene til denne gruppen av ansatte. Regning vurderes ulikt I de minste virksomhetene mener syv av ti virksomheter at det i stor grad/svært stor grad er viktig at de ansatte har gode regneferdigheter. Av virksomhetene med flere enn 5 ansatte mener mindre enn fem av ti det samme. Seks av ti virksomheter med to til seks ansatte er i stor/svært stor grad tilfredse med regneferdighetene. Av virksomhetene med flere enn 5 ansatte er tre av ti i samme grad tilfredse. Et skriveproblem Som den eneste av de tre utdanningsgruppene er det betydelig gap mellom viktighet av og tilfredshet med denne gruppens skriveferdigheter. Selv om bare halvparten av virksomhetene mener at det i stor grad/ svært stor grad er viktig at denne gruppen ansatte kan gjøre seg forstått skriftlig, ligger tilfredsheten enda lavere. Også for skriving er det de minste virksomhetene som i størst grad mener at det er viktig/svært viktig at de ansatte har gode ferdigheter. Tilfredsheten med skriveferdighetene er betydelig mindre i de største virksomheter enn i de minste virksomhetene. 21

22 2.5 Effektivitet og grunnleggende ferdigheter Vi ønsket i undersøkelsen å finne noe ut om virksomhetene mener det er sammenheng mellom de ansattes grunnleggende ferdigheter og effektivitet i jobbutførelse. Vi stilte derfor virksomhetene spørsmål om i hvilken grad de var enige/uenige i at de ansatte ville utført jobben mer effektivt dersom de var bedre i følgende fire grunnleggende ferdigheter lesing og skriving regning og tallforståelse data og ikt fremmedspråk Figur 13 Sammenheng grunnleggende ferdigheter og effektivitet. Samlet uttrykk for fire grunnleggende ferdigheter (skala 1-5) (n=15) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % 2 % 1 % (598) % (552) % (191) % 5 helt enig helt uenig Fremmedspråk Data og ikt Regning og tallforståelse Lesing og skriving Stor tro på at data gir effektivitet Ingen betydelige forskjeller i synet på sammenhengene mellom effektivitet og grunnleggende ferdigheter etter ansattes utdanningsnivå. Ca halvparten av virksomhetene er enige/svært enige (4+5) i at medarbeiderne ville utføre jobben mer effektivt dersom de var bedre i data og ikt. Effektiv med regneferdigheter 34 % av virksomhetene er enige/svært enige i at bedre regneferdigheter og tallforståelse hos medarbeiderne ville bedre de ansattes effektivitet. 25 % mener at bedre lese- og skriveferdigheter ville gjøre de ansatte mer effektive i jobben. Vi legger også merke til at omtrent like mange mener at bedre ferdigheter i engelsk eller et annet fremmedspråk ville bedre effektiviteten til de ansatte. Bedre lesing hjelper ikke Nærmere halvparten av virksomhetene er uenig/svært uenig i at de ansatte ville utført jobben sin mer effektivt dersom de var bedre i lesing og skriving. Noe færre virksomheter er uenig/svært uenig i at de ansatte ville utført jobben sin mer effektivt dersom de var bedre i regning og tallforståelse. 25 % av virksomhetene er uenig/svært uenig i at de ansatte ville utført jobben sin mer effektivt dersom de var bedre i data og ikt. 22

23 Offentlig forvaltning tror mest på data Av bransjene er det offentlig forvaltning som har størst tro på at de ansatte ville utført jobben mer effektivt dersom de ansatte var bedre i data og ikt. Syv av ti av virksomheter i denne bransjen er enige/ svært enige i at bedre ikt-ferdigheter ville bedre effektiviteten. Kun tre av ti av virksomheter i bygg- og anleggsvirksomhet er enige/svært enige. Undervisningssektoren har også relativt liten tro på at bedre datakunnskaper fører til større effektivitet. Fire av ti virksomheter i bransjen er enige/svært enige at bedring av de ansattes ikt-ferdigheter ville bedre effektiviteten Effektivitet, grunnleggende ferdigheter og antall ansatte Figur 14 Sammenheng grunnleggende ferdigheter og effektivitet. Samlet uttrykk for fire grunnleggende ferdigheter etter virksomhetsstørrelse (4+5 i prosent) (n=15) 1 % 9 % 8 % Lesing og skriving Regning og tallforståelse Data og ikt Fremmendspråk 7 % 6 % 5 % 3 % 2 % 1 % Total 2-6 ansatte 7-2 ansatte 21-5 ansatte 51 ansatte eller flere Store virksomheter har størst tro på ferdigheter Bortsett fra for fremmedspråk ser vi at det er de største virksomhetene som i størst grad er enige/svært enige i at de ansatte ville utført jobben mer effektivt dersom de hadde bedre ferdigheter. Av virksomheter med mer enn 5 ansatte, er syv av ti virksomheter enige/svært enige i at bedre dataferdigheter ville øke de ansattes effektivitet. Fire av ti virksomheter med to til seks ansatte er av samme oppfatning. Samme tendens ser vi også for lesing/skriving og regneferdigheter. 23

24 3 Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv I dette kapittelet skal vi blant annet se nærmere på utviklingen i krav til grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet. Videre går vi inn på ulike konsekvenser av manglende ferdigheter, slik virksomhetslederne ser det. Til slutt i kapittelet tar vi for oss sammenhenger mellom de grunnleggende ferdighetene og i hvilken grad medarbeiderne tilegner seg ny kunnskap. Ansattes utdanningsnivå vil være en av de sentrale bakgrunnsvariablene i kapittelet. 3.1 Krav til ferdigheter før og nå Vi ønsket å finne ut om norske virksomheter opplever at kravene til de ansattes grunnleggende ferdigheter har økt i løpet av de siste årene. Vi valgte derfor å stille spørsmål om i hvilken grad virksomhetene er enige/uenige i at kravene til disse ferdigheten har økt i løpet av de to siste årene. Figur 15 Andel virksomheter som er enige/svært enige i påstander om at krav til ulike ferdigheter er større i dag enn for 2 år siden. (4+5 i prosent) (n=15) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % % 2 % 1 % Fremmedspråk Data og ikt Regning og tallforståelse Lesing og skriving Åtte av ti merker økte datakrav Figuren ovenfor viser at flest virksomheter er enige/svært enige i at kravene til ansattes dataferdigheter er større enn for to år siden. Fire av ti merker økte skriveferdigheter Det er ingen systematiske forskjeller mellom virksomheter etter virksomhetenes størrelse. Imidlertid er det en tendens til at de minste virksomhetene og de største virksomhetene med mer enn 5 ansatte har sammenfallende oppfatninger. 24

25 3.1.1 Utvikling i krav til lese- og skriveferdigheter Figur 16 Enighet i påstand om at kravene til lese- og skriveferdigheter er større i dag enn for to år siden fordelt på bransjer. (4+5 i prosent) (n= 48-36) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % % 1 % Helse/ sosial Transport/ Hotell/ kommunikasjon restaurant Undervisning Offentlig forvaltning Finans/ forsikring/ andre tjenester Varehandel Bygg/ anlegg Industri Jord-/ skogbruk/ fiske Total Halvparten av virksomhetene i bygg- og anleggsvirksomhet enige/svært enige i at kravene til de ansattes lese- og skriveferdigheter har økt i de to siste årene. Bare hver tredje virksomhet i transport og kommunikasjon og i hotell- og restaurantvirksomhetene er i samme grad enige Utvikling i krav til dataferdigheter Større krav til offentlig sektor Helse- og sosial og offentlig forvaltning er de to bransjene hvor størst andel av virksomhetene er enige/ svært enige i at kravene til de ansattes ikt-ferdigheter er større i dag enn for to år siden. Ca 85 % av virksomhetene i disse to bransjene mener kravene til dataferdighetene har økt i de to siste årene. Disse to bransjene er også de bransjene med store innslag av offentlige virksomheter. Lavest andel av virksomhetene innen transport- og kommunikasjon er enige/svært enige i at kravene til bedre ikt-/dataferdigheter har økt. I denne bransjen mener 65 % at kravene til bedre dataferdigheter har økt Utvikling i krav til regneferdigheter Stor økning i bygg og anlegg Ca 45 % av virksomhetene i bygg- og anleggsvirksomhet og i jord- og skogbruk/fiske er i enige/svært enige i at kravene til regneferdigheter og tallforståelse har økt i løpet av de to siste årene. Ca 25% av virksomhetene i helse- og sosialsektoren er av samme oppfatning. 25

26 3.1.4 Utvikling i krav til fremmedspråk Figur 17 Enighet i påstand om at kravene til fremmedspråkferdigheter er større i dag enn for to år siden fordelt på bransjer. (4+5 i prosent) (n=48-372) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 56 3 % % 1 % Helse/ sosial Transport/ Hotell/ kommunikasjon restaurant Undervisning Offentlig forvaltning Finans/ forsikring/ andre tjenester Varehandel Bygg/ anlegg Industri Jord-/ skogbruk/ fiske Total Størst andel av hotell- og restaurantvirksomhetene er enige/svært enige i at kravene til fremmedspråk har økt i de to siste årene. Kun hver tredje virksomhet innen offentlig forvaltning er av samme oppfatning Utvikling i krav etter utdanningsnivå Tabellen nedenfor viser hvordan virksomhetslederne har opplevd endringer i kravene til grunnleggende ferdigheter i løpet av de siste to årene etter utdanningsnivå. Tabell 3 Enighet i økte krav til ferdigheter etter ansattes utdanningsnivå (4+5 i prosent) (n=416)) Gjennomsnitt for de tre utd. nivåer Virksomheter med ansatte som også har ansatte med grunnskole Enige/svært enige i at (4+5 i pst) +5 i pst: +5 i pst: Kravene til lese- og skriveferdigheter større enn for to år siden % 6 % Kravene til dataferdigheter større enn for to år siden 79 % 82 % Kravene til regneferdigheter større enn for to år siden 6 % 8 % Kravene til ferdigheter i fremmedspråk større enn for to år siden 43 % 1 % Virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning, er i større grad enn virksomheter uten ansatte med grunnskole som høyeste utdanning enige/svært enige i at kravene til grunnleggende ferdigheter har økt i de to siste årene. Forskjellene er ikke store, men gjennomgående for lesing/skriving, ikt/data og regning. 26

27 3.2 Konsekvenser av manglende ferdigheter Vi ønsket også å finne ut i hvilken grad virksomhetene har opplevd problemer knyttet til at ansatte mangler ferdigheter. Vi spurte derfor om virksomhetene har opplevd problemer for eksempel i form av forsinkelser, feilleveranser eller liknende på grunn av ansattes manglende fagkompetanse lese- og skriveferdigheter regneferdigheter og tallforståelse ikt-/dataferdigheter samarbeidsevner Figuren nedenfor viser andel av virksomhetene som har opplevd problemer, for eksempel i form av forsinkelser, feilleveranser eller liknende på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Figur 18 Andel virksomheter som har opplevd problemer på grunn av ansattes manglende ferdigheter ulike ferdigheter (prosent) (n=15) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % 2 % % 13 Manglende fagkompetanse Manglende lese- og skriveferdigheter Manglende regneferdigheter/ tallfortståelse Manglende data- og iktferdigheter Manglende samarbeidsevner Mangelfull fagkompetanse og dataferdigheter Hver tredje virksomhet har opplevd problemer på grunn av medarbeideres manglende fagkompetanse og manglende data-/ikt-ferdigheter. Noen færre virksomheter har opplevde problemer på grunn av manglende regneferdigheter og manglende tallforståelse Opplevde problemer og ansattes utdanningsnivå Figuren nedenfor viser opplevde problemer på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter i virksomheter etter utdanning. Problemer i virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning, er sammenliknet med gjennomsnittet av opplevde problemer i virksomheter som bare har ansatte med videregående skole/fagbrev og høyskole/universitet som høyeste utdanning. 27

28 Figur 19 Andel som har opplevd problemer knyttet til ansattes grunnleggende ferdigheter. Virksomheter som også har ansatte med grunnskole, sammenliknet med de som ikke har (i prosent) (n= ) 1 % 9 % Videregående skole/fagbrev + Høgskole/universitet Grunnskole 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % % 26 1 % Manglende lese-/skriveferdigheter Manglende regneferdigheter/ tallfortståelse Manglende data- og ikt-ferdigheter Nærmere halvparten av virksomhetene som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning har opplevd problemer på grunn av manglende ikt-ferdigheter. I virksomheter som ikke har ansatte grunnskole som høyeste utdanning har hver fjerde virksomhet opplevde slike problemer. Videre er det flere virksomheter som har opplevd problemer på grunn av manglende regneferdigheter i virksomheter som har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning enn i virksomheter som ikke har ansatte i denne gruppen. 3.3 Om å tilegne seg ny kunnskap I utgangspunktet antok vi at det er en sammenheng mellom virksomhetenes oppfatning av de ansattes grunnleggende ferdigheter og de ansattes ferdigheter til å tilegne seg ny kunnskap. Vi stilte derfor virksomhetene spørsmål om de har ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap (se nedenfor). I ser vi på sammenhengen mellom virksomhetenes tilfredshet med de ansattes grunnleggende ferdigheter og de ansattes kunnskapstilegnelse. Vi gjør oppmerksom på at framstillingen i gjelder kun virksomheter som også har ansatte på laveste utdanningsnivå (med grunnskole som høyeste utdanning). Figur 2 Andelen som sier at de har ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap (i prosent) (n=15) Vet ikke 2 % Ja 41 % 57 % Nei 28

29 Fire av ti virksomheter har ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap. Etter de ansattes utdanningsnivå fordeler disse virksomhetene seg slik: Figur 21 Virksomheter hvor de ansatte i for liten grad tilegner seg ny kunnskap, etter ansattes utdanningsbakgrunn (i prosent) (n= ) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 3 % % 1 % Grunnskole Videregående skole/fagbrev Høyskole/universitet Veid gjennomsnitt I virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning, har over halvparten av virksomhetene ansatte som ikke tilegner seg ny kunnskap i tilstrekkelig grad. Videre merker vi oss at en noe større andel av virksomhetene som også har ansatte med høyskole-/universitetsutdanning enn virksomheter med ansatte som har videregående skole/fagbrev som høyeste utdanning, opplever at ansatte ikke tilegner seg tilstrekkelig med ny kunnskap Kunnskapstilegnelse og grunnleggende ferdigheter I figur 22 sammenliknes tilfredsheten med de ansattes grunnleggende ferdigheter i virksomheter som henholdsvis har og ikke har ansatte som tilegner seg kunnskap i for liten grad. Sammenlikningen omfatter bare virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning. Figur 22 Tilfredshet med ansattes ferdigheter i virksomheter som henholdsvis har og ikke har ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap. Virksomheter som også har ansatte med grunnskole som høyeste utdanning (4+5 i prosent) (n=69-127) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % Tilfredshet (4+5 i %) Virksomheter som ikke har medarbeidere som tilegner seg kunnskap i for liten grad Tilfredshet (4+5 i %) Virksomheter som har medarbeidere som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap (ja) 3 % 2 % % Lese jobbrelevant informasjon Gjøre seg forstått skriftlig Gjøre regneoperasjoner nødvendig for arbeidet Bruke relevant dataverktøy 29

30 Klar sammenheng mellom leseferdigheter og ny kunnskap Virksomheter som er fornøyd med de ansattes kunnskapstilegnelse er mest fornøyd med de ansattes grunnleggende ferdigheter. Omtrent en tredel av virksomhetene hvor det finnes ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap er tilfreds med de grunnleggende ferdighetene. Tilfredsheten i virksomheter hvor lederne svarer nei på spørsmålet om ansatte i for liten grad tilegner seg ny kunnskap, er gjennomgående mer tilfredse med de grunnleggende ferdighetene. Størst er forskjellen for leseferdighetene. Sju av ti virksomheter som er fornøyd med de ansattes evne til å skaffe seg ny kunnskap, er også godt fornøyd med leseferdighetene til de ansatte. Dette kan tyde på at det er en sammenheng mellom nivået på denne gruppen ansattes leseferdigheter og tilegnelse av ny kunnskap. Tilsvarende sammenhenger mellom ansattes manglende tilegnelse av ny kunnskap og tilfredshet finner vi også for de andre grunnleggende ferdighetene, men forskjellene er mindre. De ansattes dataferdigheter synes å bety minst av de fire ferdighetene for å tilegne seg ny kunnskap. Generelt kan det være grunn til å reise spørsmål om ikke undersøkelsen tyder på at for virksomheter hvor en del av de ansatte har grunnskole som høyeste utdannelse, bør sette i verk tiltak for å bedre denne gruppens lese-, skrive- og regneferdigheter også for at gruppen skal kunne tilegne seg ny kunnskap. 3

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Vox-barometeret Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 51 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Forord

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometeret Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Karl Bekkevold Irene Hilleren

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

ISBN: Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS

ISBN: Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS ISBN: 978-82-7724-118-0 Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS Forord Vox gjennomfører årlige kvantitative undersøkelser rettet mot befolkningen

Detaljer

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Karl Bekkevold Torbjørn

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Norske bedrifters syn på universiteter og høgskoler som kompetanseleverandører

Norske bedrifters syn på universiteter og høgskoler som kompetanseleverandører Norske bedrifters syn på universiteter og høgskoler som kompetanseleverandører EVUForum 23 sep 2009 Rolf K. Andersen Fafo Dagens tekst Omfang av EVU-tiltak i norske virksomheter Hva slags EVU-tiltak benytter

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra:

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra: KRISINO 2008 Rapport Gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco i samarbeid med/støtte fra: Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Næringslivets Hovedorganisasjon, Deloitte,

Detaljer

Irene Hilleren Grethe Haugøy Tonje Fossan-Waage Øyvind Brekke

Irene Hilleren Grethe Haugøy Tonje Fossan-Waage Øyvind Brekke Vox-barometeret Læring i arbeidslivet, innovasjon og digital kompetanse Resultater fra Vox-barometeret høsten 2004 Irene Hilleren Grethe Haugøy Tonje Fossan-Waage Øyvind Brekke Forord Vox-barometeret er

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter

Detaljer

9.1 Ordinære søknadsrunder: Søknader og tildeling av støtte til opplæring

9.1 Ordinære søknadsrunder: Søknader og tildeling av støtte til opplæring 9Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet ble opprettet i 2006. Ordningen skal stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring i grunnleggende lese-,

Detaljer

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) Holdningsundersøkelse i næringslivet

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) Holdningsundersøkelse i næringslivet Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) 2016 Holdningsundersøkelse i næringslivet Tema og innhold Kort om undersøkelsen..3 Rapportering, regelverk og tilgang

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Innovasjon Kompetanseheving Utdanningspermisjon Introduksjonsprogrammet Resultater fra Vox-barometeret våren 2005

Innovasjon Kompetanseheving Utdanningspermisjon Introduksjonsprogrammet Resultater fra Vox-barometeret våren 2005 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei, Postboks 69 Etterstad, 060 Oslo Telefon: 8 00 Telefaks: 8 0 www.vox.no vox@vox.no Vox-barometeret Innovasjon Kompetanseheving Utdanningspermisjon

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening

Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VESTRE TOTEN KOMMUNE

VESTRE TOTEN KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR : Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS2213

FOU-PROSJEKT NR : Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS2213 FOU-PROSJEKT NR. 154028: Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS2213 Hovedfunn KORT OM SFS 2213 OG FOU-PROSJEKTET SFS 2213 er den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Danmark

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Danmark Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Danmark - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GJØVIK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Program for. arbeidslivet (BKA)

Program for. arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Sikkerhetskonferansen, onsdag 27. september 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Sikkerhetskonferansen, onsdag 27. september 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Sikkerhetskonferansen, onsdag 27. september 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2500 telefonintervju

Detaljer

DE ANSATTES SYN. Vi sendte ut i alt 89 spørreskjemaer. 34 til medlemmer av Norges Helse- og Sosialforbund, 55 til medlemmer av Norsk Kommuneforbund.

DE ANSATTES SYN. Vi sendte ut i alt 89 spørreskjemaer. 34 til medlemmer av Norges Helse- og Sosialforbund, 55 til medlemmer av Norsk Kommuneforbund. KAPITTEL 6: HOVSETERHJEMMET II DE ANSATTES SYN I dette kapitlet skal vi redegjøre for resultatene av en spørreundersøkelse blant medlemmene av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund på Hovseterhjemmet

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Forenklingsundersøkelsen Reidar Dischler

Forenklingsundersøkelsen Reidar Dischler Forenklingsundersøkelsen 2017 05.09.2016 Reidar Dischler OPPDRAGSGIVER METODE Revisorforeningen, NHO og Regnskap Norge Undersøkelsen er gjennomført på telefon FORMÅL Undersøke næringslivets syn på hvorvidt

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen og Hanne Bogen Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning 2007 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som Rapport Norske virksomheters deltakelse i opplæring De fleste virksomheter i Norge har ansatte som har deltatt i et opplæringstiltak i løpet av de siste tolv månedene. De ansatte deltar mer i ikkeformelle

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2015 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2014 fikk 495 prosjekter tildelt 140 millioner kroner til å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VANG KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 144 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ETNEDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

De fleste virksomhetene i Norge gir uttrykk for

De fleste virksomhetene i Norge gir uttrykk for Rapport Norske virksomheters vurdering av tilgang til opplæringstilbud De fleste virksomhetene i Norge gir uttrykk for at de har tilgang til opplæring som er relevant for deres behov. De opplever i noe

Detaljer