Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Transkript

1 Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og problemløsning. Undersøkelsen ble gjennomført i representative utvalg fra aldersgruppen år i til sammen seks land i Kapittel 1 Innledning ALL er en oppfølging og utvidelse av IALS (International Adult Literacy Survey). 21 land deltok i IALS i perioden IALS målte og sammenlignet voksenbefolkningens leseferdighet på tre ulike skalaer; lesing av sammenhengende tekst (prosaskalaen), lesing av tekst hvor figurer, tabeller og lignende inngår (dokumentskalaen) og lesing som utgangspunkt for å gjøre ulike regneoperasjoner basert på de fire regneartene (kvantitativ skala). De to første leseskalaene er beholdt i ALL, mens den siste er erstattet med en nyutviklet måleskala som på norsk har fått betegnelsen Tallforståelse (engelsk: Numeracy ). Det fjerde området for måling av kompetanse i voksenbefolkningen som inngår i ALL, er problemløsning (engelsk: Problem Solving ). Begrunnelsene for å gjennomføre IALS og ALL er langt på vei identiske. Kartlegging av grunnleggende kompetanse i voksenbefolkningen forventes å ville gi viktig informasjon til beslutningstakere på ulike nivå. Slik informasjon er for det første av betydning for planlegging og justering av grunnutdanningen av barn og unge. Den er også viktig når det gjelder å bestemme hvilken politikk som skal føres og settes i verk med hensyn til etter- og videreutdanning for ulike grupper i voksenbefolkningen. Det er Statistics Canada som internasjonalt har ledet gjennomføringen av ALL i nært samarbeid med Educational Testing Service i USA og OECD (Organisasjonen for økonomisk og kulturelt samarbeid). I Norge har prosjektledelsen vært lagt til Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for den omfattende datainnsamlingen som ligger til grunn for denne rapporten og Utdannings- og forskningsdepartementet har vært oppdragsgiver. Kapittel 2 Leseferdighet i voksenbefolkningen I Norge fungerer 8 9 prosent av voksne i aldersgruppen år på det som er definert som laveste nivå (nivå 1) på prosa- og dokumentskalaen. Rundt 24 prosent skårer på nivå 2. Til sammen er det dermed en tredjedel av den norske voksenbefolkningen som har en leseferdighet som av internasjonale eksperter er definert som utilstrekkelige i forhold til lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.

2 To tredjedeler av voksne i Norge har gode eller meget gode leseferdigheter og skårer på det som i IALS og ALL betegnes som nivå 3, 4 og 5. Det er flere nivå 4/5 lesere på dokumentskalaen enn på prosaskalaen. Voksne under 45 år har klart bedre leseferdigheter enn de i aldersgruppene over 46 år. Den yngste aldersgruppen (16 65) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn voksne mellom 21 og 30 år, men er bedre lesere enn de over 46 år. Kvinner er flinkere enn menn til å lese prosatekst. Forskjellen er imidlertid bare statistisk signifikant i aldersgruppene under 46 år. Menn leser dokumenttekst bedre enn kvinner, men det er bare i aldersgruppene over 46 år at denne forskjellen er signifikant. Leseferdighetsnivå og utdanningsnivå henger nært sammen. Personer med utdanning på folkeskole- eller grunnskolenivå befinner seg i stor grad på nivå 1 eller 2 (rundt 63 %). Voksne med en eller annen form for høyere utdanning skårer i hovedsak på nivå 3, 4 og 5 (rundt 85 %). Det finnes unntak fra utdanningsregelen nevnt foran. Mer enn en tredjedel av voksne på laveste utdanningsnivå har gode leseferdigheter. 10 prosent skårer på nivå 4/5 på dokumentskalaen. Voksne som er i arbeid og gruppen elever/studenter er klart bedre lesere enn arbeidsledige og andre grupper som er utenfor arbeidslivet (folk på stønadsordninger, hjemmeværende og alderspensjonister). Prosentandelen av voksne på nivå 1 er to til tre ganger så høy blant arbeidsledige som for den store gruppen av voksne som er i arbeid. Forskjellene mellom de to gruppene er likevel mindre i ALL sammenlignet med resultatene fra IALS. Spesielt i aldersgruppen under 30 år finner vi mange arbeidsledige med gode leseferdigheter. Innvandrere fra ikke-vestlige land utgjør en gruppe med svake leseferdigheter; 2 av 3 skårer på nivå 1 eller 2. Innvandrere fra Danmark/Sverige og fra andre vestlige land oppnår på den andre siden et bedre gjennomsnittsresultat på begge leseskalaene enn det som er beregnet for voksne født i Norge. Voksne i Oslo- og Akershus regionen oppnår de beste leseresultatene både på prosa- og dokumentskalaen. Gjennomsnittskåren er klart bedre enn det vi finner for regionene Øvrige Østland, Agder og Rogaland og Nord Norge.

3 Kapittel 3 Tallforståelse i voksenbefolkningen Hver tiende person i den norske voksenbefolkningen har en tallforståelse på det som i ALL er definert som nivå 1. Rundt 30 prosent befinner seg på nivå 2. Andelen av voksne på de ønskede nivåene 3, 4 og 5 er dermed lavere på tallforståelse enn for leseferdighet (60 %). Nordmenn i aldersgruppen 21 til 45 år er klart bedre med hensyn til tallforståelse enn aldersgruppene over 46 år. Yngste aldersgruppe (16 20 år) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn åringene, men har bedre tallforståelse enn voksengruppen over 56 år. Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder tallforståelse i favør av menn. Forskjellen er minst i de yngste aldersgruppene og øker med alderen. Tallforståelse og utdanningsnivå samsvarer i høy grad. Blant de med laveste utdanningsnivå skårer 70 prosent på nivå 1 eller 2; tilsvarende gjelder dette for 18 prosent av de med en eller annen form for høyere utdanning. Elev- /Studentgruppen kommer ut med de beste resultatene på tallforståelsesskalaen; bedre enn de vel 70 prosent av voksengruppen som er i arbeid. Mer enn en tredjedel av voksne som er i arbeid, befinner seg på nivå 1 eller 2 med hensyn til tallforståelse. Voksne som av ulike grunner er utenfor arbeidsmarkedet, har betydelig svakere gjennomsnittsresultat på skalaen for tallforståelse sammenliknet med de som er i arbeid eller er i en utdanningssituasjon. Arbeidssøkergruppen kommer relativt sett best ut med i underkant 50 prosent på nivå 1 og 2. I gruppene Hjemmearbeidende og På stønadsordning er rundt 70 prosent på de to laveste ferdighetsnivåene. I de tre definerte innvandrergruppene finner vi høyst ulike resultater også med hensyn til tallforståelse. Voksne født i Danmark/Sverige eller i et annet vestlig land kommer ut med klart bedre resultater enn det vi har beregnet for personer født i Norge. Ikke-vestlige innvandrere skårer derimot betydelig svakere også på denne skalaen; over 72 prosent befinner seg på ett av de to laveste nivåene. Voksne i Oslo og Akershusregionen kommer best ut også når det gjelder tallforståelse. Gjennomsnittsresultatet er signifikant bedre enn for tre av de øvrige fem regionene; Vestlandet, Øvrige Østland og Nord Norge.

4 Kapittel 4 Problemløsningsferdighet i voksenbefolkningen Nivåinndelingen på problemløsningsskalaen i ALL avviker noe fra den inndelingen og de poenggrensene som er brukt i kapittel 2 og 3 (leseferdighet og tallforståelse). 23 prosent av den norske voksenbefolkningen skårer på nivå 1, 37 prosent på nivå 2 og 32 prosent på nivå 3. Det er bare 7 prosent av voksne i aldersgruppen år som befinner seg på høyeste nivå, nivå 4. Voksne i aldersgruppene under 45 år har bedre problemløsningsferdigheter enn det vi finner i aldersgruppene over 45 år. Eldste aldergruppe (61 65 år) kommer spesielt dårlig ut, med mer enn hver 2. person på nivå 1. Det er ikke registrert kjønnsforskjeller for noen aldersgrupper på problemløsningsskalaen. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og problemløsningsferdighet samsvarer med det mønsteret som er funnet for de andre måleområdene i ALL; gjennomsnittskårene stiger med økende utdanning. Unge og voksne med status som elev eller student oppnår den klart beste gjennomsnittskåren på problemløsningsskalaen. Vi finner videre en større avstand i snittskåre mellom den store gruppen av voksne som er i arbeid og gruppen arbeidsledige på denne skalaen, sammenlignet med det vi fant på områdene leseferdighet og tallforståelse. Voksne som av ulike grunner har forlatt arbeidslivet (personer på ulike stønadsordninger, hjemmeværende og tidligpensjonister), oppnår svake gjennomsnittskårer på problemløsningsskalaen. Nærmere halvparten av disse gruppene skårer på nivå 1 på denne skalaen. Ikke- vestlige innvandrere kommer svakt ut også på dette måleområdet; 53 prosent skårer på nivå 1 og 30 prosent på nivå 2. Voksne som bor i Oslo og Akershus har den høyeste gjennomsnittskåren også på problemløsningsskalaen. Igjen er forskjellen til regionene Øvrige Østland og Nord-Norge signifikant. Kapittel 5 Lese- og mestringskompetanse vurdert i forhold til arbeidslivet De næringer som har hatt nedgang i antall sysselsatte i de senere årene, har de svakeste gjennomsnittskårene på ferdighetsskalaene. Næringsgruppen Bank, finans og forsikring som har hatt den største økningen i antall sysselsatte, har de beste gjennomsnittsresultatene på alle måleskalaene i ALL.

5 Personer sysselsatt i yrker som krever høyere utdanning, har gjennomgående klart bedre lese- og mestringskompetanse enn de som arbeider innenfor yrker som stiller små krav til utdanning. Deltidsarbeidende menn (som utgjør 15 prosent av den mannlige arbeidsstyrken) oppnår bedre resultater enn de heltidsarbeidende på alle måleområdene i ALL. Det er ikke påvist tilsvarende forskjeller i den kvinnelige delen av arbeidsstyrken. Mange voksne med svak lese- og mestringskompetanse utfører jevnlig lese-, skrive og regnerelaterte arbeidsoppgaver i jobbsammenheng. Voksne er gjennomgående meget godt fornøyd med sine lese-, skriveog regneferdigheter sett i relasjon til det de opplever som jobbkravene. Også mange med svak lese- og mestringskompetanse mener at de har gode ferdigheter på de nevnte områdene. 57 prosent av voksne mellom 16 og 65 år har deltatt i et eller annet voksenopplæringstilbud i løpet av det siste året. Mens 2 av 3 av de med de beste ferdighetene (nivå 4/5) har deltatt i slike opplegg, gjelder dette bare for rundt 30 prosent av de med de svakeste ferdighetene (nivå 1). Den delen av voksenbefolkningen som har deltatt på voksenopplæringstilbud skårer klart bedre på alle måleområdene enn de som ikke har deltatt. Kapittel 6 Lese- og mestringskompetanse sett i sammenheng med voksnes aktiviteter på fritiden Voksne som svarer at de aldri er innom et bibliotek, har de svakeste. gjennomsnittskårene på alle de fire ferdighetsmålene som inngår i ALL. Kvinner besøker bibliotek og bokhandel hyppigere enn menn. Nærmere 6 av 10 kvinner (57 prosent) oppgir at de leser bøker på fritiden hver uke. Det tilsvarende tallet for menn er 37 prosent. 20 prosent av voksne kvinner og nær 40 prosent av menn i aldersgruppen 16 til 65 år svarer at de sjelden eller aldri leser bøker. Voksne som bruker inntil 2 timer pr. dag på TV, video og DVD har bedre gjennomsnittskårer på alle de fire ferdighetsmålene sammenlignet med personer som oppgir at de bruker mer enn 2 timer på disse mediene pr. dag. De 15 prosentene av voksenbefolkningen som vurderer egen helsetilstand å være Nokså god eller Dårlig, har svakere

6 gjennomsnittskårer på alle de fire ferdighetsområdene i ALL sammenlignet med de 56 prosent av befolkningen som vurderer sin egen helse til å være Meget god eller Utmerket. Mange voksne synes å ha urealistiske vurderinger av sin lese- og mestringskompetanse. Kapittel 7 Voksne med svake ferdigheter Innledningsvis i kapitlet drøfter vi hvor grensen for det som må betraktes som utilstrekkelig lese- og mestringskompetanse, kan og bør trekkes; hvem skal vi bekymre oss for? I denne sammenhengen er unge og voksne som skårer på nivå 1 på minst en av de fire måleskalaene i ALL, definert å tilhøre risikogruppen. Med utgangspunkt i det valgte kriteriet inngår 26 prosent av voksenbefolkningen, ca personer, i risikogruppen. 20 prosent av unge i aldersgruppen år har svak lese- og mestringskompetanse; for de over 60 år er prosenttallet prosent av de på laveste utdanningsnivå (maks. grunnskole) inngår i risikogruppen. I overkant av 40 prosent av de som er arbeidssøkere, tilhører risikogruppen. Rundt halvparten av voksne som er hjemmeværende, er på ulike trygdeordninger eller er tidlig-pensjonert, hører til risikogruppen. Den største gruppen av voksne med svak lese- og mestringskompetanse er i jobb; til sammen gjelder dette nærmere en halv million mennesker i Norge. De som tilhører risikogruppen har en lavere frekvens med hensyn til å lese bøker på fritiden enn andre voksne. Voksne fra risikogruppen synes å være noe mindre aktive i organisasjonslivet sammenlignet med andre voksne. Kapittel 8 Internasjonal sammenligning av voksnes lese- og mestringskompetanse Norge kommer godt ut av sammenligningen med de andre deltakerlandene i ALL (Bermuda, Canada, Sveits, USA og Italia).

7 Samlet for hele populasjonen år, rangeres Norge først på de to leseskalaene og problemløsningsområdet. Sveits oppnår et bedre resultat enn Norge med hensyn til tallforståelse. Det er små forskjeller mellom gjennomsnittskårene på leseskalaene i IALS og ALL for de fleste deltakerlandene; dette gjelder også Norge. Norge skårer signifikant bedre på dokumentskalaen enn alle de andre landene innenfor alderskategoriene år, år og år. Menn skårer klart bedre enn kvinner på skalaen for tallforståelse i alle deltakerlandene. Det er registrert få kjønnsforskjeller på området problemløsning. På leseferdighetsområdet er tendensen som i IALS; menn er best på dokumentskalaen, mens kvinner er best til å lese prosatekst. Når gjennomsnittskårene for voksne på ulike utdanningsnivå sammenlignes, kommer Norge godt ut på lese- og problemløsningsområdet. På tallforståelsesskalaen er resultatene best i Sveits. Sveits (57 %) og USA (55 %) har en høyere deltakerfrekvens i etter- og videreutdanning enn Norge (53 %). Sveits har også den prosentvise største økningen i deltakelse fra IALS til ALL. I alle deltakerlandene er det voksne med de svakeste leseferdighetene som deltar minst i etter- og videreutdanning; Norge har den minste forskjellen i deltakerfrekvens mellom svake og flinke lesere. Når leseferdighetene og problemløsningskompetanse i den beste fjerdedelen av arbeidsstyrken sammenlignes, kommer Norge best ut. Vi rangeres etter Sveits på området tallforståelse. Med få unntak er de norske resultatene for den svakeste fjerdedelen av arbeidsstyrken signifikant bedre enn for de andre deltakerlandene i ALL Publisert av Leif Måsvær, :45 Sist endret av Leif Måsvær, :00