Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen"

Transkript

1 Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og problemløsning. Undersøkelsen ble gjennomført i representative utvalg fra aldersgruppen år i til sammen seks land i Kapittel 1 Innledning ALL er en oppfølging og utvidelse av IALS (International Adult Literacy Survey). 21 land deltok i IALS i perioden IALS målte og sammenlignet voksenbefolkningens leseferdighet på tre ulike skalaer; lesing av sammenhengende tekst (prosaskalaen), lesing av tekst hvor figurer, tabeller og lignende inngår (dokumentskalaen) og lesing som utgangspunkt for å gjøre ulike regneoperasjoner basert på de fire regneartene (kvantitativ skala). De to første leseskalaene er beholdt i ALL, mens den siste er erstattet med en nyutviklet måleskala som på norsk har fått betegnelsen Tallforståelse (engelsk: Numeracy ). Det fjerde området for måling av kompetanse i voksenbefolkningen som inngår i ALL, er problemløsning (engelsk: Problem Solving ). Begrunnelsene for å gjennomføre IALS og ALL er langt på vei identiske. Kartlegging av grunnleggende kompetanse i voksenbefolkningen forventes å ville gi viktig informasjon til beslutningstakere på ulike nivå. Slik informasjon er for det første av betydning for planlegging og justering av grunnutdanningen av barn og unge. Den er også viktig når det gjelder å bestemme hvilken politikk som skal føres og settes i verk med hensyn til etter- og videreutdanning for ulike grupper i voksenbefolkningen. Det er Statistics Canada som internasjonalt har ledet gjennomføringen av ALL i nært samarbeid med Educational Testing Service i USA og OECD (Organisasjonen for økonomisk og kulturelt samarbeid). I Norge har prosjektledelsen vært lagt til Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Statistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for den omfattende datainnsamlingen som ligger til grunn for denne rapporten og Utdannings- og forskningsdepartementet har vært oppdragsgiver. Kapittel 2 Leseferdighet i voksenbefolkningen I Norge fungerer 8 9 prosent av voksne i aldersgruppen år på det som er definert som laveste nivå (nivå 1) på prosa- og dokumentskalaen. Rundt 24 prosent skårer på nivå 2. Til sammen er det dermed en tredjedel av den norske voksenbefolkningen som har en leseferdighet som av internasjonale eksperter er definert som utilstrekkelige i forhold til lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.

2 To tredjedeler av voksne i Norge har gode eller meget gode leseferdigheter og skårer på det som i IALS og ALL betegnes som nivå 3, 4 og 5. Det er flere nivå 4/5 lesere på dokumentskalaen enn på prosaskalaen. Voksne under 45 år har klart bedre leseferdigheter enn de i aldersgruppene over 46 år. Den yngste aldersgruppen (16 65) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn voksne mellom 21 og 30 år, men er bedre lesere enn de over 46 år. Kvinner er flinkere enn menn til å lese prosatekst. Forskjellen er imidlertid bare statistisk signifikant i aldersgruppene under 46 år. Menn leser dokumenttekst bedre enn kvinner, men det er bare i aldersgruppene over 46 år at denne forskjellen er signifikant. Leseferdighetsnivå og utdanningsnivå henger nært sammen. Personer med utdanning på folkeskole- eller grunnskolenivå befinner seg i stor grad på nivå 1 eller 2 (rundt 63 %). Voksne med en eller annen form for høyere utdanning skårer i hovedsak på nivå 3, 4 og 5 (rundt 85 %). Det finnes unntak fra utdanningsregelen nevnt foran. Mer enn en tredjedel av voksne på laveste utdanningsnivå har gode leseferdigheter. 10 prosent skårer på nivå 4/5 på dokumentskalaen. Voksne som er i arbeid og gruppen elever/studenter er klart bedre lesere enn arbeidsledige og andre grupper som er utenfor arbeidslivet (folk på stønadsordninger, hjemmeværende og alderspensjonister). Prosentandelen av voksne på nivå 1 er to til tre ganger så høy blant arbeidsledige som for den store gruppen av voksne som er i arbeid. Forskjellene mellom de to gruppene er likevel mindre i ALL sammenlignet med resultatene fra IALS. Spesielt i aldersgruppen under 30 år finner vi mange arbeidsledige med gode leseferdigheter. Innvandrere fra ikke-vestlige land utgjør en gruppe med svake leseferdigheter; 2 av 3 skårer på nivå 1 eller 2. Innvandrere fra Danmark/Sverige og fra andre vestlige land oppnår på den andre siden et bedre gjennomsnittsresultat på begge leseskalaene enn det som er beregnet for voksne født i Norge. Voksne i Oslo- og Akershus regionen oppnår de beste leseresultatene både på prosa- og dokumentskalaen. Gjennomsnittskåren er klart bedre enn det vi finner for regionene Øvrige Østland, Agder og Rogaland og Nord Norge.

3 Kapittel 3 Tallforståelse i voksenbefolkningen Hver tiende person i den norske voksenbefolkningen har en tallforståelse på det som i ALL er definert som nivå 1. Rundt 30 prosent befinner seg på nivå 2. Andelen av voksne på de ønskede nivåene 3, 4 og 5 er dermed lavere på tallforståelse enn for leseferdighet (60 %). Nordmenn i aldersgruppen 21 til 45 år er klart bedre med hensyn til tallforståelse enn aldersgruppene over 46 år. Yngste aldersgruppe (16 20 år) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn åringene, men har bedre tallforståelse enn voksengruppen over 56 år. Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder tallforståelse i favør av menn. Forskjellen er minst i de yngste aldersgruppene og øker med alderen. Tallforståelse og utdanningsnivå samsvarer i høy grad. Blant de med laveste utdanningsnivå skårer 70 prosent på nivå 1 eller 2; tilsvarende gjelder dette for 18 prosent av de med en eller annen form for høyere utdanning. Elev- /Studentgruppen kommer ut med de beste resultatene på tallforståelsesskalaen; bedre enn de vel 70 prosent av voksengruppen som er i arbeid. Mer enn en tredjedel av voksne som er i arbeid, befinner seg på nivå 1 eller 2 med hensyn til tallforståelse. Voksne som av ulike grunner er utenfor arbeidsmarkedet, har betydelig svakere gjennomsnittsresultat på skalaen for tallforståelse sammenliknet med de som er i arbeid eller er i en utdanningssituasjon. Arbeidssøkergruppen kommer relativt sett best ut med i underkant 50 prosent på nivå 1 og 2. I gruppene Hjemmearbeidende og På stønadsordning er rundt 70 prosent på de to laveste ferdighetsnivåene. I de tre definerte innvandrergruppene finner vi høyst ulike resultater også med hensyn til tallforståelse. Voksne født i Danmark/Sverige eller i et annet vestlig land kommer ut med klart bedre resultater enn det vi har beregnet for personer født i Norge. Ikke-vestlige innvandrere skårer derimot betydelig svakere også på denne skalaen; over 72 prosent befinner seg på ett av de to laveste nivåene. Voksne i Oslo og Akershusregionen kommer best ut også når det gjelder tallforståelse. Gjennomsnittsresultatet er signifikant bedre enn for tre av de øvrige fem regionene; Vestlandet, Øvrige Østland og Nord Norge.

4 Kapittel 4 Problemløsningsferdighet i voksenbefolkningen Nivåinndelingen på problemløsningsskalaen i ALL avviker noe fra den inndelingen og de poenggrensene som er brukt i kapittel 2 og 3 (leseferdighet og tallforståelse). 23 prosent av den norske voksenbefolkningen skårer på nivå 1, 37 prosent på nivå 2 og 32 prosent på nivå 3. Det er bare 7 prosent av voksne i aldersgruppen år som befinner seg på høyeste nivå, nivå 4. Voksne i aldersgruppene under 45 år har bedre problemløsningsferdigheter enn det vi finner i aldersgruppene over 45 år. Eldste aldergruppe (61 65 år) kommer spesielt dårlig ut, med mer enn hver 2. person på nivå 1. Det er ikke registrert kjønnsforskjeller for noen aldersgrupper på problemløsningsskalaen. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og problemløsningsferdighet samsvarer med det mønsteret som er funnet for de andre måleområdene i ALL; gjennomsnittskårene stiger med økende utdanning. Unge og voksne med status som elev eller student oppnår den klart beste gjennomsnittskåren på problemløsningsskalaen. Vi finner videre en større avstand i snittskåre mellom den store gruppen av voksne som er i arbeid og gruppen arbeidsledige på denne skalaen, sammenlignet med det vi fant på områdene leseferdighet og tallforståelse. Voksne som av ulike grunner har forlatt arbeidslivet (personer på ulike stønadsordninger, hjemmeværende og tidligpensjonister), oppnår svake gjennomsnittskårer på problemløsningsskalaen. Nærmere halvparten av disse gruppene skårer på nivå 1 på denne skalaen. Ikke- vestlige innvandrere kommer svakt ut også på dette måleområdet; 53 prosent skårer på nivå 1 og 30 prosent på nivå 2. Voksne som bor i Oslo og Akershus har den høyeste gjennomsnittskåren også på problemløsningsskalaen. Igjen er forskjellen til regionene Øvrige Østland og Nord-Norge signifikant. Kapittel 5 Lese- og mestringskompetanse vurdert i forhold til arbeidslivet De næringer som har hatt nedgang i antall sysselsatte i de senere årene, har de svakeste gjennomsnittskårene på ferdighetsskalaene. Næringsgruppen Bank, finans og forsikring som har hatt den største økningen i antall sysselsatte, har de beste gjennomsnittsresultatene på alle måleskalaene i ALL.

5 Personer sysselsatt i yrker som krever høyere utdanning, har gjennomgående klart bedre lese- og mestringskompetanse enn de som arbeider innenfor yrker som stiller små krav til utdanning. Deltidsarbeidende menn (som utgjør 15 prosent av den mannlige arbeidsstyrken) oppnår bedre resultater enn de heltidsarbeidende på alle måleområdene i ALL. Det er ikke påvist tilsvarende forskjeller i den kvinnelige delen av arbeidsstyrken. Mange voksne med svak lese- og mestringskompetanse utfører jevnlig lese-, skrive og regnerelaterte arbeidsoppgaver i jobbsammenheng. Voksne er gjennomgående meget godt fornøyd med sine lese-, skriveog regneferdigheter sett i relasjon til det de opplever som jobbkravene. Også mange med svak lese- og mestringskompetanse mener at de har gode ferdigheter på de nevnte områdene. 57 prosent av voksne mellom 16 og 65 år har deltatt i et eller annet voksenopplæringstilbud i løpet av det siste året. Mens 2 av 3 av de med de beste ferdighetene (nivå 4/5) har deltatt i slike opplegg, gjelder dette bare for rundt 30 prosent av de med de svakeste ferdighetene (nivå 1). Den delen av voksenbefolkningen som har deltatt på voksenopplæringstilbud skårer klart bedre på alle måleområdene enn de som ikke har deltatt. Kapittel 6 Lese- og mestringskompetanse sett i sammenheng med voksnes aktiviteter på fritiden Voksne som svarer at de aldri er innom et bibliotek, har de svakeste. gjennomsnittskårene på alle de fire ferdighetsmålene som inngår i ALL. Kvinner besøker bibliotek og bokhandel hyppigere enn menn. Nærmere 6 av 10 kvinner (57 prosent) oppgir at de leser bøker på fritiden hver uke. Det tilsvarende tallet for menn er 37 prosent. 20 prosent av voksne kvinner og nær 40 prosent av menn i aldersgruppen 16 til 65 år svarer at de sjelden eller aldri leser bøker. Voksne som bruker inntil 2 timer pr. dag på TV, video og DVD har bedre gjennomsnittskårer på alle de fire ferdighetsmålene sammenlignet med personer som oppgir at de bruker mer enn 2 timer på disse mediene pr. dag. De 15 prosentene av voksenbefolkningen som vurderer egen helsetilstand å være Nokså god eller Dårlig, har svakere

6 gjennomsnittskårer på alle de fire ferdighetsområdene i ALL sammenlignet med de 56 prosent av befolkningen som vurderer sin egen helse til å være Meget god eller Utmerket. Mange voksne synes å ha urealistiske vurderinger av sin lese- og mestringskompetanse. Kapittel 7 Voksne med svake ferdigheter Innledningsvis i kapitlet drøfter vi hvor grensen for det som må betraktes som utilstrekkelig lese- og mestringskompetanse, kan og bør trekkes; hvem skal vi bekymre oss for? I denne sammenhengen er unge og voksne som skårer på nivå 1 på minst en av de fire måleskalaene i ALL, definert å tilhøre risikogruppen. Med utgangspunkt i det valgte kriteriet inngår 26 prosent av voksenbefolkningen, ca personer, i risikogruppen. 20 prosent av unge i aldersgruppen år har svak lese- og mestringskompetanse; for de over 60 år er prosenttallet prosent av de på laveste utdanningsnivå (maks. grunnskole) inngår i risikogruppen. I overkant av 40 prosent av de som er arbeidssøkere, tilhører risikogruppen. Rundt halvparten av voksne som er hjemmeværende, er på ulike trygdeordninger eller er tidlig-pensjonert, hører til risikogruppen. Den største gruppen av voksne med svak lese- og mestringskompetanse er i jobb; til sammen gjelder dette nærmere en halv million mennesker i Norge. De som tilhører risikogruppen har en lavere frekvens med hensyn til å lese bøker på fritiden enn andre voksne. Voksne fra risikogruppen synes å være noe mindre aktive i organisasjonslivet sammenlignet med andre voksne. Kapittel 8 Internasjonal sammenligning av voksnes lese- og mestringskompetanse Norge kommer godt ut av sammenligningen med de andre deltakerlandene i ALL (Bermuda, Canada, Sveits, USA og Italia).

7 Samlet for hele populasjonen år, rangeres Norge først på de to leseskalaene og problemløsningsområdet. Sveits oppnår et bedre resultat enn Norge med hensyn til tallforståelse. Det er små forskjeller mellom gjennomsnittskårene på leseskalaene i IALS og ALL for de fleste deltakerlandene; dette gjelder også Norge. Norge skårer signifikant bedre på dokumentskalaen enn alle de andre landene innenfor alderskategoriene år, år og år. Menn skårer klart bedre enn kvinner på skalaen for tallforståelse i alle deltakerlandene. Det er registrert få kjønnsforskjeller på området problemløsning. På leseferdighetsområdet er tendensen som i IALS; menn er best på dokumentskalaen, mens kvinner er best til å lese prosatekst. Når gjennomsnittskårene for voksne på ulike utdanningsnivå sammenlignes, kommer Norge godt ut på lese- og problemløsningsområdet. På tallforståelsesskalaen er resultatene best i Sveits. Sveits (57 %) og USA (55 %) har en høyere deltakerfrekvens i etter- og videreutdanning enn Norge (53 %). Sveits har også den prosentvise største økningen i deltakelse fra IALS til ALL. I alle deltakerlandene er det voksne med de svakeste leseferdighetene som deltar minst i etter- og videreutdanning; Norge har den minste forskjellen i deltakerfrekvens mellom svake og flinke lesere. Når leseferdighetene og problemløsningskompetanse i den beste fjerdedelen av arbeidsstyrken sammenlignes, kommer Norge best ut. Vi rangeres etter Sveits på området tallforståelse. Med få unntak er de norske resultatene for den svakeste fjerdedelen av arbeidsstyrken signifikant bedre enn for de andre deltakerlandene i ALL Publisert av Leif Måsvær, :45 Sist endret av Leif Måsvær, :00

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft 2010 2014 Hamar 18.03.2010 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Nasjonal lesekonferanse Stavanger 27.05.10 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger av voksnes

Detaljer

Er vi egentlig så dårlige til å regne?

Er vi egentlig så dårlige til å regne? Er vi egentlig så dårlige til å regne? Norske skoleelevers svake matematikkresultater har vakt oppsikt og skapt debatt om det norske skolesystemet. Nye resultater fra en internasjonal undersøkelse om tallforståelse

Detaljer

Blant de fremste, men likevel grunn til bekymring

Blant de fremste, men likevel grunn til bekymring Blant de fremste, men likevel grunn til bekymring Utdanning 2007 Blant de fremste, men likevel grunn til bekymring Kartlegging av voksne nordmenns lese- og regneferdigheter Egil Gabrielsen, Lesesenteret,

Detaljer

Nordmenn flest forstår det de leser...

Nordmenn flest forstår det de leser... Adult Literacy and Life skills survey (ALL) Nordmenn flest står det de leser...... men likevel har én av tre nordmenn problemer med å stå inmasjon fra tekstlig materiale. Undersøkelsen viser at også i

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i et norsk og et internasjonalt perspektiv Egil Gabrielsen Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Meldingen sett med forskerblikk

Meldingen sett med forskerblikk «Fra utenforskap til ny sjanse» Meldingen sett med forskerblikk med bakgrunn i de norske resultatene fra IALS, ALL og PIAAC Egil Gabrielsen Lesesenteret, UiS 1 Innhold De siste årenes målinger av basisferdigheter

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta

Detaljer

Hvor godt må vi kunne lese for å fungere i dagens samfunn?

Hvor godt må vi kunne lese for å fungere i dagens samfunn? Hvor godt må vi kunne lese for å fungere i dagens samfunn? Å lese godt er viktig, ikke minst når en blir stilt overfor krav om omstilling. Men hvordan kan vi bestemme hva som er "godt nok"? Metodene er

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC

Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC Rapporter Reports 2014/29 Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC Rapporter 2014/29 Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm Voksnes basisferdigheter

Detaljer

Kjønnsforskjeller i voksenbefolkningens matematikkferdigheter en utfordring for utdanningssystemet

Kjønnsforskjeller i voksenbefolkningens matematikkferdigheter en utfordring for utdanningssystemet Kjønnsforskjeller i voksenbefolkningens matematikkferdigheter en utfordring for utdanningssystemet Egil Gabrielsen, dr. philos, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i et norsk og et internasjonalt perspektiv Egil Gabrielsen Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000 3. Ÿ Antall minoritetsspråklige elever i grunnskolen er mer enn fordoblet i løpet av de siste ti årene. I 1998 talte denne gruppen 35 945 personer. De minoritetsspråklige elevene fordeler seg på 75 prosent

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

2/2005. Samfunnsspeilet 2/2005 19. årgang

2/2005. Samfunnsspeilet 2/2005 19. årgang 2/2005 Samfunnsspeilet 2/2005 19. årgang Samfunnsspeilet presenterer aktuelle analyser om levekår og livsstil. Samfunnsspeilet kommer ut seks ganger i året og gir viktig informasjon om sosiale, demografiske,

Detaljer

5. Lesevaner i endring

5. Lesevaner i endring 5. Lesing er en tradisjonell del av fritida. Nesten hvor vi snur og vender oss er det en tekst som retter seg mot oss og får oss til å lese. Også fjernsynsseing er i stor grad lesing, på samme måte som

Detaljer

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen. Norsk kulturbarometer 2008 51 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Reidar J. Mykletun og Egil Gabrielsen. Kan arbeidslivet satse på seniorene? Basisferdigheter i den eldste delen av arbeidsstyrken.

Reidar J. Mykletun og Egil Gabrielsen. Kan arbeidslivet satse på seniorene? Basisferdigheter i den eldste delen av arbeidsstyrken. Reidar J. Mykletun og Egil Gabrielsen Kan arbeidslivet satse på seniorene? Basisferdigheter i den eldste delen av arbeidsstyrken 1 Lesesenteret Denne monografien inngår i en serie som tar utgangspunkt

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

dette kulturtilbudet enn de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

dette kulturtilbudet enn de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen. Norsk kulturbarometer 2004 Folkebibliotek 54 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og biblioteksbesøk

Detaljer

Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever

Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever Egil Gabrielsen Innledning I alle de 48 landene som har deltatt i PIRLS 2011, er gjennomsnittsskåren på leseskalaen for elever med minoritetsspråklig bakgrunn

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Langtidsarbeidssøkere stor variasjon i arbeidstilknytning og tidligere arbeidssøkerforløp

Langtidsarbeidssøkere stor variasjon i arbeidstilknytning og tidligere arbeidssøkerforløp AV SIGRID LANDE Artikkelen fokuserer på ordinære arbeidssøkere med de aller lengste arbeidssøkerperiodene, de som har vært tilmeldt Aetat i 2 år eller mer. Disse langtidsarbeidssøkerne består av 19 000

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen og Hanne Bogen Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning 2007 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn Page 1 of 5 Kvinner har betydelig lavere basiskunnskaper om økonomiske forhold som påvirker deres privatøkonomi, viser ny studie. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix) Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året. Norsk kulturbarometer 2004 Museum 42 prosent går på museum i løpet av et år. Menn og kvinner går i nesten like stor grad på museer. Størst besøksandel blant de yngste. Høy utdanning og museumsbesøk henger

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser. Norsk kulturbarometer 2008 En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest besøk blant de med høy utdanning og inntekt. Flest teaterbesøk i storbyene. 5 prosent har aldri vært

Detaljer

Hvis jobben krever det

Hvis jobben krever det Torgeir Nyen Hvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse i læringsaktiviteter i norsk arbeidsliv UiS_Hefte2_OK.indd 1 Lesesenteret

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger.

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger. Norsk kulturbarometer 2004 Teater En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest teaterbesøk blant de med høy utdanning. Flest teaterbesøk i storbyene. 6 prosent har aldri vært

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA?

PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/2014 PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA? 1. Høy sysselsetting høyt utdanningsnivå 2. Høy beregnet produktivitet 3. Best til inkludering

Detaljer

Rapporter. Birgit Bjørkeng (red.) Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC) Reports 42/2013

Rapporter. Birgit Bjørkeng (red.) Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC) Reports 42/2013 Rapporter Reports 42/2013 Birgit Bjørkeng (red.) Ferdigheter i voksenbefolkningen Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC) Rapporter 42/2013 Birgit Bjørkeng (red.)

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert. Norsk kulturbarometer 2008 62 prosent går på konsert 1 i løpet av et år. Like mange menn som kvinner går på konsert. Høyest besøksandel blant 16-24-åringene. Mest konsertbesøk i store byer, minst i spredtbygde

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer