Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Transkript

1 Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

2 ISBN Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste Design Trykk: Bookline

3 Forord Like og forskjellige er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført høsten Undersøkelsen har som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo oppfatter sine grunnleggende ferdigheter. Rapporten presenterer innvandrernes vurdering av egne ferdigheter. Den viser forskjeller mellom første- og andregenerasjonsinnvandrere, mellom innvandrere med ulik landbakgrunn og mellom innvandrere og befolkningen generelt. Irene Hilleren, Lene Guthu og Pia Ianke har planlagt og gjennomført undersøkelsen og analysene. Underdirektør Per Morten Jørgensen er faglig ansvarlig for rapporten. Oslo, mars 2007 Turid Kjølseth, direktør Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

4 4

5 Innhold Sammendrag 7 1 Innledning Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Utvalg og metode Hvilke ferdigheter er grunnleggende Definisjoner 9 2 Om respondentene Generasjon, landbakgrunn, kjønn og alder Innvandrere over 40 år er førstegenerasjonsinnvandrere 2.2 Botid i Norge 2.3 Utdanning.3.1 Fire av ti med utdanning fra utlandet har grunnskole som høyeste fullførte utdanning Ikke-vestlige innvandrere oppgir å ha lavere utdanning enn befolkningen Tilknytning til arbeidslivet Innvandrere med lav utdanning er svakest integrert på arbeidsmarkedet Oppsummering 7 3 Ikke-vestlige innvandreres vurdering av egne lese- og skriveferdigheter Vurdering av lese- og skriveferdigheter Hvem vurderer sine lese- og skriveferdigheter som svake De eldste oppgir å ha svakest norskferdigheter Innvandrere med lav utdanning vurderer sine norskferdigheter som svakest Innvandrere som ikke er tilknyttet arbeidslivet oppgir å ha svake norskferdigheter Oppsummering 4 Grunnleggende ferdigheter i hverdagen og i arbeidslivet Mer tilfreds på jobb enn i hverdagen 4.2 Grunnleggende ferdigheter i hverdagen Førstegenerasjon opplever flest problemer En av to med lav utdanning foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive Innvandrere uten jobb opplever flest problemer Ikke-vestlige innvandrere opplever flere problemer i hverdagen enn befolkningen generelt 8 5

6 Innhold Sammendrag 7 1 Innledning Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Utvalg og metode Hvilke ferdigheter er grunnleggende Definisjoner 9 2 Om respondentene Generasjon, landbakgrunn, kjønn og alder Innvandrere over 40 år er førstegenerasjonsinnvandrere 2.2 Botid i Norge 2.3 Utdanning.3.1 Fire av ti med utdanning fra utlandet har grunnskole som høyeste fullførte utdanning Ikke-vestlige innvandrere oppgir å ha lavere utdanning enn befolkningen Tilknytning til arbeidslivet Innvandrere med lav utdanning er svakest integrert på arbeidsmarkedet Oppsummering 7 3 Ikke-vestlige innvandreres vurdering av egne lese- og skriveferdigheter Vurdering av lese- og skriveferdigheter Hvem vurderer sine lese- og skriveferdigheter som svake De eldste oppgir å ha svakest norskferdigheter Innvandrere med lav utdanning vurderer sine norskferdigheter som svakest Innvandrere som ikke er tilknyttet arbeidslivet oppgir å ha svake norskferdigheter Oppsummering 4 Grunnleggende ferdigheter i hverdagen og i arbeidslivet Mer tilfreds på jobb enn i hverdagen 4.2 Grunnleggende ferdigheter i hverdagen Førstegenerasjon opplever flest problemer En av to med lav utdanning foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive Innvandrere uten jobb opplever flest problemer Ikke-vestlige innvandrere opplever flere problemer i hverdagen enn befolkningen generelt 4.3 Grunnleggende ferdigheter på jobb Hver tredje førstegenerasjonsinnvandrer opplever problemer på jobb 0 8 6

7 Sammendrag Om respondentene Respondentene i undersøkelsen består av første- og andregenerasjonsinnvandrere bosatt i Oslo i alderen år fra Pakistan, Somalia, Irak og Vietnam. Fordelingen i utvalget tilsvarer fordelingen i populasjonen, slik at forholdet mellom generasjon og landbakgrunn i utvalget speiler virkeligheten. Halvparten av innvandrerne kommer fra Pakistan. De utgjør dermed den største innvandrergruppen i utvalget. Mer enn tre av fire innvandrere i målgruppen er førstegenerasjonsinnvandrere. Respondentene er yngre enn befolkningen generelt, og det gjelder særlig for andregenerasjonsinnvandrerne. Innvandrerne rapporterer om lavere utdanningsnivå enn den øvrige befolkningen. 40 prosent av innvandrerne oppgir at de står utenfor arbeidsmarkedet. Egenvurdering av grunnleggende lese- og skriveferdigheter Ikke-vestlige innvandrere vurderer sine lese- og skriveferdigheter som gode, både i eget morsmål og i norsk. 80 prosent mener de kan lese og skrive godt på eget morsmål og på norsk. Førstegenerasjonsinnvandrerne vurderer seg som best i å lese og skrive eget morsmål, mens andregenerasjon mener de er best i å lese og skrive norsk. Innvandrere som er tilknyttet arbeidsmarkedet oppgir å ha bedre norskferdigheter enn innvandrere uten jobb. Grunnleggende ferdigheter i dagliglivet og på jobb Ikke-vestlige innvandrere er samlet sett noe mer fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter på jobb enn i dagliglivet. Førstegenerasjonsinnvandrerne oppgir i vesentlig større grad enn andregenerasjon å ha problemer knyttet til grunnleggende ferdigheter i dagliglivet. En fjerdedel av innvandrerne oppgir at de ikke har valgt utdanning som krever mye lesing fordi de er for dårlige til å lese norsk. Hver tredje førstegenerasjonsinnvandrer opplever problemer på jobb grunnet svake grunnleggende ferdigheter. Fire av ti innvandrere med lav utdanning opplever problemer på jobben grunnet svake grunnleggende ferdigheter. Innvandrerne oppgir i større grad enn den øvrige befolkningen at de har problemer på jobb, som er knyttet til svake grunnleggende ferdigheter. Motivasjon og nytte av opplæring i lesing, skriving og regning 64 prosent av ikke-vestlige innvandrere mener de ville hatt nytte av opplæring i lesing og skriving og 62 prosent mener de ville hatt nytte av opplæring i regning og tallforståelse. Det er store forskjeller mellom første- og andregenerasjonsinnvandrere i forhold til forventet nytte av opplæring lesing, skriving og regning. Det er førstegenerasjon som i størst grad mener opplæring ville vært nyttig. Innvandrerne tror de ville hatt nytte av å få opplæring i lesing, skriving og regning, først og fremst for å styrke egen selvtillit, få mulighet til å ta mer utdanning og å følge opp sine barnas skolegang. Åtte av ti respondenter fremhever disse faktorene. Opplæringsform- og sted Tre av fire ikke-vestlige innvandrere sier at opplæring i grunnleggende ferdigheter på en skole i nærmiljøet sammen med andre voksne passer bra. Omtrent like mange mener at opplæring på arbeidsplassen i mindre grupper sammen med kollegaer passer bra. 7

8 1 Innledning 1.1 Kort om undersøkelsen Like og forskjellige er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført høsten Undersøkelsen har vært rettet mot første- og andregenerasjonsinnvandrere bosatt i Oslo i alderen år. Vi har valgt å se på de fire største innvandrergruppene med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo: pakistanere, somaliere, irakere og vietnamesere. 1.2 Bakgrunn for undersøkelsen Flere undersøkelser viser at ikke-vestlige innvandrere har dårligere grunnleggende ferdigheter enn gjennomsnittsbefolkningen. I følge ALL (Adult Literacy and Lifeskills Survey) har 61 prosent av ikke-vestlige innvandrere i Norge leseferdigheter og tallforståelse, som av OECD er definert som utilstrekkelig i forhold til kravene i dagens samfunns- og arbeidsliv. Tilsvarende tall for den norske voksenbefolkingen er 32 prosent (OECD 2005). For å ha et grunnlag for sammenligning med befolkningen generelt, har vi i denne undersøkelsen brukt mange av de samme spørsmålene som ble benyttet i Vox-barometeret våren Vox-barometeret våren 2006 kartla den norske voksenbefolkningens vurdering av sine egne grunnleggende ferdigheter. Hovedfunnet i undersøkelsen var at befolkningen var fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter (Vox 2006a). 1.3 Utvalg og metode Datainnsamlingen ble foretatt av ACNielsen/Norstat i perioden 25. september til 5. november 2006 og intervjuene foregikk per telefon. Utvalget er trukket på bakgrunn av registerdata fra folkeregisteret. Utvalget er trukket stratifisert, gruppert etter om de er første- eller andregenerasjonsinnvandrere og etter landbakgrunn. De ulike strata er trukket proporsjonalt, slik at forholdet mellom gruppene i utvalget speiler virkeligheten. For eksempel er det flere førstegenerasjonsinnvandrere i utvalget enn andregenerasjon, og det er flere pakistanere enn somaliere. Spørreskjemaet ble oversatt til urdu, arabisk, vietnamesisk og somali. Intervjuene av førstegenerasjonsinnvandrerne foregikk på deres eget morsmål. Intervjuene av andregenerasjon foregikk i utgangspunktet på norsk, men de fikk også tilbud om å gjennomføre intervjuet på eget morsmål dersom de hadde behov for det. Frafall i utvalgsundersøkelser kan føre til systematisk under- eller overrepresentasjon av visse grupper av respondenter som ikke er tilfeldig. Det er rimelig å tro at avgang og frafall blant respondenter med svake språkferdigheter, lav utdanning og lav yrkesdeltakelse er større enn for andre. Nettopp det at ikke-vestlige innvandrere har svakere språkferdigheter, lavere utdanning og lavere yrkesdeltakere enn den øvrige befolkningen, kan forklare hvorfor avgangen og frafallet i undersøkelsen vår er stort (se tabell 1 for oversikt over avgang og frafall). Det kan også bety at svarene vi har fått gir et mer positivt bilde av innvandrernes holdninger til egne grunnleggende ferdigheter enn det som er tilfellet i virkeligheten, både fordi det er vanskeligere å komme i kontakt med de svakeste og fordi det i størst grad er de flinkeste som er villig til å svare på undersøkelsen. For å motvike frafall har vi blant annet intervjuet alle førstegenerasjonsinnvandrere på eget morsmål og også andregenerasjon har fått tilbud om å intervjues på morsmålet. I etterkant er utvalget vektet for å motvirke utvalgsskjevheter. 8

9 Tabell 1. Nøkkeltall for undersøkelsen Nøkkeltall Antall Prosent Prosent Prosent Utvalg (navnelister fra Folkeregisteret) % Avgang (ikke klart å koble navn med telefonnummer) % Bruttoutvalg % 100 % Ikke oppnådd kontakt med respondenten 609 % Nettoutvalg % 100 % Frafall % Gjennomførte intervjuer 99 % 1.4 Hvilke ferdigheter er grunnleggende Basiskompetanse er et samlebegrep for de ferdigheter som er nødvendig for å være en aktiv samfunnsborger. Den er et nødvendig og viktig grunnlag for annen læring. Sett fra en bredere synsvinkel er basiskompetanse avgjørende for individets muligheter til å orientere seg i samfunnet, delta i demokratiske prosesser og for at samfunnet som kollektiv skal kunne ivareta demokratiske verdier. Enkeltferdighetene som utgjør basiskompetansen, som for eksempel lesing, skriving og regning, kalles grunnleggende ferdigheter (Vox 2006b). Grunnleggende ferdigheter omfatter i denne undersøkelsen: Lesing og skriving Regning og tallforståelse Bruk av ikt Vi har kartlagt innvandrerbefolkningens egenvurdering av grunnleggende ferdigheter, i motsetning til for eksempel ALL og IALS (International Adult Literacy Survey), som baseres på kartlegging og faktiske ferdighetstester. Det er med andre ord subjektive mål som kartlegges, som i hvilken grad innvandrerne er fornøyd med egne ferdigheter, og i hvor stor grad de opplever at de mestrer eller har problemer på ulike arenaer. 1.5 Definisjoner I vår undersøkelse er førstegenerasjonsinnvandrer definert som en person som har innvandret til Norge fra Pakistan, Somalia, Irak eller Vietnam. Andregenerasjonsinnvandrer er en person som er født i Norge, men hvor mor er født i ett av de fire landene tidligere definert. Når det gjelder andregenerasjonsinnvandrer, er mors alder satt til å være mellom år. Dette kan være med på å forklare hvorfor aldersfordelingen i andregenerasjonsutvalget er ungt (se kapitel 2.1). I denne rapporten omtaler vi utvalget av pakistanere, somaliere, irakere og vietnamesere som ikke-vestlige innvandrere og som innvandrere. Målet med rapporten har ikke vært å sammenligne innvandrergrupper som er like, eller svært ulike. Innvandrergruppene er valgt ut på bakgrunn av at de er de fire største innvandrergruppene med folkeregistrert adresse i Oslo. Landbakgrunn definerer vi for førstegenerasjonsinnvandrere som eget fødeland og for andregenerasjonsinnvandrer som mors fødeland. Vi snakker om grupper med ulik landbakgrunn med visshet om at det er en forenkling. Vi er bevisst på et en kan finne store ulikheter mellom folk med samme landbakgrunn på samme måte som det er like grupper på tvers av landbakgrunn. I rapporten sammenligner vi resultatene fra Like og forskjellige med resultater fra Vox-barometeret våren Vox-barometeret våren 2006 er basert på landsrepresentative intervjuer med 2000 respondenter i alderen år. Av disse var det 65 ikke-vestlige innvandrere. Vi bruker betegnelsen befolkningen om respondentene i Vox-barometeret når vi sammenligner med resultatene fra Like og forskjellige. Bakgrunnsvariablene generasjon, alder, kjønn og landbakgrunn er basert på registerdata. Utdanningsnivå, arbeidsmarkedstilknytning og botid i Norge er basert på egenrapportering. 9

10 2 Om respondentene I dette kapitlet ønsker vi å presentere utvalget ved å vise fordelingen på bakgrunnsvariablene som vil bli brukt i analysene senere i rapporten. Det gir oss kunnskap om hvordan den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Oslo ser ut og det er viktig for forståelsen av resultatene i rapporten. Kapitlet er organisert slik at vi først ser på fordelingen av kjønn, alder, generasjon og landbakgrunn, som er informasjon hentet fra folkeregisteret. Deretter vil vi ta for oss egenrapportert bakgrunnsinformasjon; botid, høyeste fullførte utdanning og tilknytning til arbeidslivet. 2.1 Generasjon, landbakgrunn, kjønn og alder Figur 1. Generasjon, landbakgrunn, kjønn og alder. N=991. Prosent. 1. generasjon (N=759) generasjon (N=232) 23 Irak (N=156) 16 Pakistan (N=486) 49 Somalia (N=206) 21 Vietnam (N=143) 14 Mann (N=526) 53 Kvinne (N=465) år (N=393) år (N=312) år (N=190) (N=95) 10 Tre av fire i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen er førstegenerasjonsinnvandrere. Halvparten av innvandrerne kommer fra Pakistan og utgjør den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Oslo. 20 prosent kommer fra Somalia, mens nærmere 15 prosent er fra Vietnam og Irak. Figuren viser at det er en liten overvekt av mannlige innvandrere, 53 prosent. Det er sterk overvekt av unge personer i innvandrerbefolkningen. 40 prosent er under 30 år. Alder samvarierer med landbakgrunn. I den eldste aldersgruppen, som utgjør 10 prosent av respondentene, er så mange som tre av fire av pakistansk opprinnelse. 10

11 2.1.1 Innvandrere over 40 år er førstegenerasjonsinnvandrere Figur 2. Generasjon fordelt på alder og landbakgrunn. N=991. Prosent. 1. generasjon 2. generasjon Total (N=991) Irak (N=156) Pakistan (N=486) Somalia (N=206) Vietnam (N=143) år (N=393) år (N=312) år (N=190) 50+ (N=95) Det er svært ulik alderssammensetning i første- og andregenerasjon. Andregenerasjon er vesentlig yngre enn førstegenerasjon. I den yngste aldersgruppen (18-29 år) er de to generasjonene tilnærmet likt fordelt. Bakgrunnsinformasjon viser at omtrent 80 prosent av andregenerasjonsinnvandrerne er under 30 år, mens tilsvarende andel i førstegenerasjon er under 30 prosent. De øvrige aldersgruppene består nesten utelukkende av førstegenerasjonsinnvandrere. Det er noe ulik fordeling mellom generasjonene etter landbakgrunn. Av innvandrere med pakistansk bakgrunn er hver fjerde respondent andregenerasjon. Til sammenlikning tilhører kun hver sjette irakiske innvandrer andregenerasjon. Det er ingen forskjeller mellom generasjonene med hensyn til kjønn. 11

12 2.2 Botid i Norge Tabell 2. Botid i Norge. N=759. Prosent. Botid i Norge Andel 1-5 år 17 % 6-10 år 28 % år % år 9 % 21 år og lenger % Informantene i førstegenerasjon ble spurt om hvor lenge de hadde bodd i Norge. Tabellen viser god spredning i botiden. 17 prosent har bodd i Norge mindre enn fem år, mens 23 prosent har bodd her i over 21 år. Som vi ser av figuren under samvarierer botiden med landbakgrunn. Figur 3. Botid etter landbakgrunn. Kun første generasjon. Spørsmålsformulering: Hvor lenge har du bodd i Norge? N=759. Prosent. Irak (N=129) år 6-10 år år år 21+ år Pakistan (N=354) Somalia (N=167) Vietnam (N=109) Pakistanerne og vietnameserne har bodd lengst i Norge. For eksempel har fire av ti førstegenerasjonsinnvandrere med opprinnelse fra Pakistan bodd i Norge i mer enn 21 år, mens tre av ti har innvandret i løpet av det siste tiåret. Innvandrere fra Somalia og Irak har kortest botid. Tre av fire irakere har vært i Norge i mindre enn ti år. 12

13 2.3 Utdanning Figur 4. Utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: Hva er din høyeste fullførte utdanning? N=991. Prosent. Ingen fullført utdanning 9 Grunnskole 22 Videregående skole, yrkesfag 27 Videregående skole, allmenfag Universitet/høgskole, opp til 4 års studier Universitet/høgskole, mer enn 4 års studier 6 Vi ser av figuren ovenfor at en av ti ikke har noen form for fullført utdanning, mens to av ti har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Det er i særlig grad førstegenerasjonsinnvandrerne som oppgir å ha lav utdanning. En av fire har universitets- eller høgskoleutdanning. Nærmere undersøkelse viser at det er noen flere førstegenerasjons- enn andregenerasjonsinnvandrere som har fullført høyere utdanning. Vi finner ulikheter i utdanningsnivå mellom grupper med ulik landbakgrunn. Innvandrere fra Irak oppgir å ha høyest utdanning. I den andre enden av skalaen finner vi at innvandrere fra Somalia oppgir å ha lavest utdanning. I de videre analysene vil ingen fullført utdanning og grunnskole slåes sammen til kategorien grunnskole/ lavere, og universitet/høgskole opp til 4 års studier og universitet/høgskole, mer enn 4 års studier slåes sammen til kategorien universitet/høgskole. 13

14 2.3.1 Fire av ti med utdanning fra utlandet har grunnskole som høyeste fullførte utdanning Figur 5. Utdanningsnivå etter utdanningssted. N=991. Prosent. Grunnskole eller lavere Totalt (N=991) Utdanning fullført i utlandet (N=515) Utdanning fullført i Norge (N=476) Videregående skole, yrkesfag Videregående skole, allmenne fag Universitet/høgskole Innvandrere som har fullført utdanningen sin i utlandet oppgir å ha lavere utdanning enn innvandrere som har fullført utdanningen sin i Norge. Fire av ti med utdanning fra utlandet, som oftest hjemlandet, har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Av innvandrerne med fullført utdanning i Norge finner vi den største andelen innenfor yrkesfag på videregående skoles nivå Ikke-vestlige innvandrere oppgir å ha lavere utdanning enn befolkningen Når vi sammenligner resultatene fra denne undersøkelsen med Vox-barometeret fra våren 2006, ser vi at ikke-vestlige innvandrere gjennomgående oppgir å ha lavere utdanning enn den øvrige norske befolkningen. 31 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne har grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning. Til sammenligning oppgir 12 prosent av den norske befolkningen å ha det samme utdanningsnivået. Det er også færre innvandrere med høyere utdanning enn i befolkningen forøvrig. En av fire ikke-vestlige innvandrere oppgir å ha universitets- eller høgskoleutdanning, mot omtrent halvparten av den norske befolkningen. Tabell 3 Høyeste fullførte utdanning, ikke-vestlige innvandrere og befolkningen. Prosent. Høyeste fullførte utdanning Ikke-vestlige innvandrere Befolkningen Vox-barometeret vår 2006 Grunnskole/ lavere Vgs. yrkesfag 7 6 Vgs. allmennfag 8 Universitet/høgskole 5 48 Til sammen N

15 2.4 Tilknytning til arbeidslivet Figur 6. Tilknytning til arbeidslivet. Spørsmålsformulering: Er du i jobb / Har du vært i jobb i løpet av det siste året? N=991. Prosent. 24 % Jobber ikke Er i jobb 61 % 15 % Jobber ikke, men har jobbet siste året Seks av ti innvandrere er i jobb. To tredeler av de som oppgir at de er i jobb, jobber heltid. 15 prosent er uten arbeid i dag, men har vært i arbeid i løpet av det siste året. 24 prosent er ikke tilknyttet arbeidslivet. Bakgrunnsinformasjon viser at andregenerasjonsinnvandrere oppgir at de oftere er i jobb enn førstegenerasjon. 74 prosent av andregenerasjon er i jobb mot 57 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne. Ikke-vestlige innvandrere er lavere integrert på arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig. Bare seks av ti innvandrere er i jobb i dag, sammenliknet med tre av fire i befolkningen (Vox 2006a). 15

16 2.4.1 Innvandrere med lav utdanning er svakest integrert på arbeidsmarkedet Figur 7. Arbeidstilknytning etter utdanning og botid. Spørsmålsformulering: Er du i jobb / Har du vært i jobb i løpet av det siste året? N=991. Prosent. Er i jobb Jobber ikke, men har jobbet det siste året Jobber ikke Universitet/høgskole (N=241) Videregående allmennfag (N=181) Videregående yrkesfag (N=266) Grunnskole/lavere(N=304) (N=176) år (N=144) år (N=100) år (N=211) år (N=128) Innvandrere med universitets- eller høgskoleutdanning og innvandrere med yrkesfaglig utdanning er bedre integrert på arbeidsmarkedet enn de andre utdanningsgruppene. Personer som har ungdomsskole eller lavere utdanning, er dårligst integrert på arbeidsmarkedet. Botiden ser også ut til å ha betydning for integreringen på arbeidsmarkedet. Yrkesdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere stiger kraftig de første årene, for så å avta noe for gruppene med lengst botid. Ser man kun på andelen som er i jobb i dag, stiger yrkesdeltakelsen de første årene, for å stagnere og bli liggende på 65 prosent for de tre gruppene med lengst botid. Dette funnet samsvarer med andre undersøkelser som viser at økt botid fører til bedre integrering, også på arbeidsmarkedet (SSB 2006a). I de påfølgende kapitler slår vi sammen innvandrerne som oppgir at de er i jobb i dag og de som oppgir å ha vært i jobb det siste året, og ser disse i forhold til de uten jobb. Begrunnelsen er en antagelse om at hovedforskjellen vil ligge mellom de som er helt utenfor arbeidslivet og de som er eller nylig har vært tilknyttet arbeidslivet. I den videre analysen bruker vi betegnelsene tilknyttet arbeidslivet og ikke tilknyttet arbeidslivet om disse gruppene. 16

17 2.5 Oppsummering I kapitlet har vi sett på bakgrunnsinformasjon om respondentene, og funnet ut at utvalget består av tre ganger så mange førstegenerasjonsinnvandrere som andregenerasjonsinnvandrere. Det er vesentlig flere innvandrere fra Pakistan enn fra de andre landene, og en sterk overvekt av unge innvandrere mellom 18 og 29 år. Siden det er de vektede fordelingene som vises, vil andelene tilsvare fordelingene i populasjonen, som er de fire største ikke-vestlige innvandrergruppene i aldersgruppen år bosatt i Oslo. Vi har funnet sammenhenger mellom generasjon, landbakgrunn og andre bakgrunnsvariabler. Viktigst er det å være bevisst på aldersforskjeller mellom generasjonene. Forskjeller mellom aldersgruppene kan derfor være et resultat av ulikheter mellom generasjoner eller omvendt. Det er også tydelige forskjeller mellom innvandrergruppene med ulik landbakgrunn. Pakistanere og vietnamesere har lenger botid i Norge enn irakere og somaliere, og de kan dermed møte andre utfordringer. Det er også langt flere eldre innvandrere med landbakgrunn fra Pakistan enn fra de andre landene. Ikke-vestlige innvandrere oppgir å ha lavere utdanning enn den øvrige befolkningen. En av ti innvandrere har ingen fullført utdanning. Sammenligner vi med befolkningen generelt har tre ganger så mange innvandrere grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning. Innvandrerne er i langt mindre grad tilknyttet arbeidslivet enn befolkningen. Dette betyr at når vi senere i rapporten ser på totalfordelingene må vi huske på at innvandrerne er vesentlig yngre, at det er noe flere menn enn kvinner, at de oppgir å ha lavere utdanning og at de oppgir å være dårligere integrert på arbeidsmarkedet enn befolkningen forøvrig. Det er derfor ikke like grupper som sammenlignes. 17

18 3 Ikke-vestlige innvandreres vurdering av egne lese- og skriveferdigheter Vi har bedt respondentene om å vurdere hvor godt de kan lese og skrive på sitt eget morsmål og hvorvidt de leser og skriver godt norsk. I dette kapitlet vil vi forsøke å identifisere hvem som opplever sine lese- og skriveferdigheter som utilstrekkelige. Det vil si at vi identifiserer de som oppgir at de er Helt uenig eller Litt uenig i påstandene. I resonnementene som følger forutsetter vi at når respondentene oppgir at de er uenige i påstandene om at de behersker en ferdighet godt, betyr dette at de mener at de behersker den dårlig og at de har svake eller utilstrekkelige ferdigheter på dette området. 3.1 Vurdering av lese- og skriveferdigheter Figur 8. Vurdering av lese- og skriveferdigheter i morsmål og norsk. Spørsmålsformulering: Jeg skal nå lese opp noen setninger, og ønsker å vite hvor godt disse passer for deg. N=991. Prosent. Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig Jeg kan skrive godt norsk Jeg kan lese godt norsk Jeg kan skrive godt på mitt morsmål Jeg kan lese mitt morsmål godt Respondentene skulle si seg Helt enig, Litt enig, Litt uenig eller Helt uenig i påstandene. Figuren viser at respondentene i hovedsak vurderer sine lese- og skriveferdigheter som gode. Når vi ser på svarkategoriene Helt enig og Litt enig samlet, oppgir mer enn åtte av ti at de har gode ferdigheter på hvert av de fire områdene. Innvandrerne har størst selvsikkerhet i forhold til eget morsmål. Her er opp mot åtte av ti helt enig i at de kan lese godt. Syv av ti er også helt enig i at de kan skrive morsmålet godt. Innvandrerne vurderer sine leseferdigheter som bedre enn sine skriveferdigheter uavhengig av språk. Av figuren ser vi at 13 til 19 prosent oppgir å ha svake lese- og skriveferdigheter. Totalt er det en tredjedel av utvalget som oppgir å ha svake ferdigheter på minst ett av områdene. 18

19 3.2 Hvem vurderer sine lese- og skriveferdigheter som svake Figur 9. Svake lese- og skriveferdigheter etter generasjon. N=991. Prosent. Skrive norsk generasjon (N=232) 1. generasjon (N=759) Lese norsk 0 19 Skrive morsmål Lese morsmål 9 25 Respondentene skulle si seg Helt enig, Litt enig, Litt uenig eller Helt uenig i påstandene: Jeg kan skrive godt norsk / Jeg kan lese godt norsk / Jeg kan skrive godt på mitt morsmål / Jeg kan lese mitt morsmål godt. Figuren viser kun prosentandelene som har svart Litt uenig eller Helt uenig. Førstegenerasjonsinnvandrere oppgir i størst grad å ha svake norskferdigheter, mens andregenerasjonsinnvandrerne i størst grad har svake morsmålsferdigheter. Mens det blant førstegenerasjon er personer som oppgir utilstrekkelige ferdigheter på alle de fire ferdighetene, er det påfallende at andregenerasjon vurderer sine morsmålsferdigheter som vesentlig dårligere enn sine norskferdigheter prosent av andregenerasjon vurderer morsmålsferdighetene sine som svake, mens så å si ingen vurderer norskferdighetene sine som utilstrekkelige. Både første- og andregenerasjonsinnvandrerne oppgir å ha svakere skriveferdigheter enn leseferdigheter. 19

20 3.2.1 De eldste oppgir å ha svakest norskferdigheter Figur 10. Svake lese- og skriveferdigheter etter alder. N=991. Prosent. Skrive norsk (N=95) år (N=190) år (N=312) år (N=393) Lese norsk Skrive morsmål Lese morsmål Respondentene skulle si seg Helt enig, Litt enig, Litt uenig eller Helt uenig i påstandene: Jeg kan skrive godt norsk / Jeg kan lese godt norsk / Jeg kan skrive godt på mitt morsmål / Jeg kan lese mitt morsmål godt. Figuren viser kun prosentandelene som har svart Litt uenig eller Helt uenig. De eldste oppgir i størst grad å ha svake norskferdigheter, mens de yngste i større grad oppgir å ha svake morsmålsferdigheter. En av tre over 50 år oppgir å ha svake norskferdigheter. Det er små forskjeller i vurdering av egne ferdigheter etter landbakgrunn. Jo lenger innvandrerne har bodd i landet, desto oftere vurderer de norskferdighetene sine som gode. Tendensen er motsatt når det gjelder vurderingen av morsmålsferdigheter, særlig skriftlig. 20

21 3.2.2 Innvandrere med lav utdanning vurderer sine norskferdigheter som svakest Figur 11. Svake lese- og skriveferdigheter etter utdanning. N=991. Prosent. Skrive norsk Universitet/høgskole (N=241) Vgs. allmennfag (N=181) Vgs. yrkesfag (N=266) Grunnskole/lavere (N=304) Lese norsk Skrive morsmål Lese morsmål Respondentene skulle si seg Helt enig, Litt enig, Litt uenig eller Helt uenig i påstandene: Jeg kan skrive godt norsk / Jeg kan lese godt norsk / Jeg kan skrive godt på mitt morsmål / Jeg kan lese mitt morsmål godt. Figuren viser kun prosentandelene som har svart Litt uenig eller Helt uenig. Gruppen med ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, skiller seg ut som en gruppe med svake lese- og skriveferdigheter i norsk. Personer med yrkesfaglig utdanning oppgir i størst grad å ha svake morsmålsferdigheter. Innvandrere med universitets- eller høgskoleutdanning oppgir i minst grad å ha svake ferdigheter generelt. 21

22 3.2.3 Innvandrere som ikke er tilknyttet arbeidslivet oppgir å ha svake norskferdigheter Figur 12. Svake lese- og skriveferdigheter etter tilknytning til arbeidslivet. N=991. Prosent. Skrive norsk Ikke tilknyttet arbeidslivet (N=237) Tilknyttet arbeidslivet (N=754) Lese norsk 8 35 Skrive morsmål Lese morsmål Respondentene skulle si seg Helt enig, Litt enig, Litt uenig eller Helt uenig i påstandene: Jeg kan skrive godt norsk / Jeg kan lese godt norsk / Jeg kan skrive godt på mitt morsmål / Jeg kan lese mitt morsmål godt. Figuren viser kun prosentandelene som har svart Litt uenig eller Helt uenig. Det er en sterk sammenheng mellom egenvurdering av norskferdigheter og tilknytning til arbeidslivet, mens det er liten forskjell i vurderingen av morsmålsferdigheter etter deltakelse i arbeidslivet. Figuren viser at det er nesten fire ganger så mange av innvandrerne som er utenfor arbeidslivet som oppgir å ha svake norskferdigheter sammenlignet med de som er tilknyttet arbeidsmarkedet. 3.3 Oppsummering Åtte av ti ikke-vestlige innvandrere vurderer sine ferdigheter som gode når det gjelder lesing og skriving på eget morsmål og i norsk. Egenvurderingen av lese- og skriveferdigheter i norsk og eget morsmål avhenger av flere ulike faktorer som generasjon, alder, utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Førstegenerasjon vurderer norskferdighetene sine som svake, mens andregenerasjon vurderer sine norskferdigheter som gode. Andelen innvandrere som oppgir å ha svake norskferdigheter øker med alderen. Det er fire ganger så mange i aldersgruppen 50+ som oppgir å ha dårlige norskferdigheter enn det er i aldersgruppen år. Personer med ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning vurderer oftest sine ferdigheter som svake. Innvandrere med allmennfaglig utdanning oppgir oftere å ha svake norskferdigheter enn gruppen med yrkesfaglig eller høyere utdanning. Innvandrere som ikke er i jobb vurderer oftere sine norskferdigheter som svake enn de som er tilknyttet arbeidslivet. Dette antyder at integrering på arbeidsmarkedet er av stor betydning for utvikling og egenvurdering av norsk. 22

23 4 Grunnleggende ferdigheter i hverdagen og i arbeidslivet I dette kapitlet skal vi kartlegge den ikke-vestlige innvandrerbefolkningens holdninger til egne grunnleggende ferdigheter i hverdagen og i arbeidslivet. All-undersøkelsen viste at personer utenfor arbeidslivet hadde svakere ferdigheter enn de i jobb (OECD 2005). Også i Vox-barometeret fant man at det var forskjeller i vurderingen av egne ferdigheter i hverdagen og på jobben (Vox 2006a). Respondentene ble bedt om å oppgi i hvilken grad de samlet sett er tilfreds med egne grunnleggende ferdigheter. De ble også bedt om å oppgi i hvilken grad de kjenner seg igjen i en rekke hverdagslige situasjoner som kan oppleves som problematiske med manglende grunnleggende ferdigheter. I denne undersøkelsen velger vi derfor å omtale de ulike situasjonene som problemområder. Kapitlet er bygd opp slik at vi først ser på opplevd tilfredshet med egne grunnleggende ferdigheter i hverdagssituasjoner og på jobb, før vi går nærmere inn på de ulike situasjonene. Vi vil da forsøke å identifisere hvem det er som er minst tilfreds. Jobbspørsmålene er kun stilt til de som har tilknytning til arbeidslivet. 4.1 Mer tilfreds på jobb enn i hverdagen Figur 13. Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter på jobb og i hverdagen. Spørsmålsformuleringen: Hvor godt passer følgende påstander Samlet sett er jeg fornøyd med mine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving eller bruk av pc for det jeg har behov for på jobb/i hverdagen. N= Prosent. Mindre tilfreds med grunnleggende ferdigheter i hverdagen for alle (N=991) 29 Mindre tilfreds med grunnleggende ferdigheter på jobb for de med tilknytning til arbeidslivet (N=754) 25 Mindre tilfreds med grunnleggende ferdigheter i hverdagen for de med tilknytning til arbeidslivet (N=754) 27 Mindre tilfreds med grunnleggende ferdigheter i hverdagen for de uten tilknytning til arbeidslivet (N=237) 37 Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart en, to eller tre. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen er mindre tilfreds med egne grunnleggende ferdigheter i hverdagen enn på jobb (se søyle 1 og 2). Når vi kun ser på gruppen med arbeidslivstilknytning reduseres denne forskjellen til 2 prosent (se søyle 2 og 3). 29 prosent oppgir at de samlet sett er mindre tilfreds med egne grunnleggende ferdigheter i hverdagen, mens 25 prosent svarer det samme knyttet til jobb. 23

24 Gruppen med tilknytning til arbeidslivet er vesentlig mer tilfreds med egne grunnleggende ferdigheter i hverdagen enn gruppen uten tilknytning til arbeidslivet (se søyle 3 og 4). Innvandrerbefolkningen er gjennomgående mindre tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter enn befolkningen generelt. Henholdsvis 10 og 12 prosent av den norske befolkningen uttrykker misnøye med egne grunnleggende ferdigheter på jobb og i hverdagen (Vox 2006a). 4.2 Grunnleggende ferdigheter i hverdagen Figur 14. Problemområder i hverdagen. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn N=991. Prosent. * Jeg føler at jeg ikke kan hjelpe barna med regning eller matematikklekser fordi jeg ikke kan nok matematikk 40 ** Jeg skriver helst ikke meldinger til for eksempel skole eller barnehage, fordi jeg synes jeg skriver for dårlig norsk 35 Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg 27 Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data 31 Jeg setter meg sjelden inn i innholdet av tabeller fordi jeg synes de er vanskelig å forstå 37 Jeg foretrekker å bruke telefon frem for å skrive brev/e-post til off.etater/ukjente personer fordi jeg skriver dårlig norsk 41 Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. * Dette spørsmålet ble kun stilt til respondenter med barn større enn seks år (N=318) ** Dette spørsmålet ble kun stilt til respondenter med barn (N=467) Samtlige av de ulike situasjonene oppleves som utfordrende for store deler av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. De situasjonene flest oppgir å kjenne seg igjen i, er at de foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive brev/e-post på grunn av dårlige skriveferdigheter og at de ikke klarer å hjelpe barna med matematikkleksene på grunn av manglende matteforståelse. 24

25 Ikt oppleves som det minst problematiske området. 27 prosent av innvandrerne mener at de kan så lite data eller Internett at det skaper problemer for dem, mens 31 prosent oppgir at de aldri bruker pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi de kan for lite data. I den videre analysen vil ikke spørsmålene som omhandler barn bli inkludert. Spesielt innenfor andregenerasjon er andelen med barn for liten til at spørsmålene egner seg for videre nedbrytning. Dette gjelder utsagnene: jeg føler at jeg ikke kan hjelpe barna med regning eller matematikklekser, fordi jeg ikke kan nok matematikk og jeg skriver helst ikke meldinger til for eksempel skole eller barnehage, fordi jeg synes jeg skriver for dårlig norsk Førstegenerasjon opplever flest problemer Figur 15. Problemområder i hverdagen etter generasjon. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn N=991. Prosent. Jeg kan så lite om data 7 eller Internett at det skaper problemer for meg 27 Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data generasjon (N=232) 1. generasjon (N=759) Totalt ikke-vestlige innvandrere (N=991) Jeg setter meg sjelden inn i innholdet av tabeller fordi jeg synes det er vanskelig å forstå Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrivebrev/e-post til off.etater/ukjente personer fordi jeg skriver dårlig norsk Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Det er klare forskjeller mellom første- og andregenerasjonsinnvandrere når det gjelder å kjenne seg igjen i de ulike situasjonene i hverdagen. Halvparten av førstegenerasjonsinnvandrerne oppgir at de foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive brev til offentlige etater fordi de skriver for dårlig norsk. Bare en av seks andregenerasjonsinnvandrere svarer det samme. Det er små forskjeller mellom grupper med ulik landbakgrunn, med unntak av pakistanerne som gjennomgående svarer at de i størst grad opplever de ulike situasjonene som problematiske. Bakgrunnsinformasjon viser at de eldste innvandrerne i størst grad oppgir at de kjenner seg igjen i de ulike situasjonene. 25

26 4.2.2 En av to med lav utdanning foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive Figur 16. Problemområder i hverdagen etter utdanning. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn... N=991. Prosent. Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Universitet/høgskole (N=241) Vgs. allmennefag (N=181) Vgs. yrkesfag (N=266) Grunnskole/lavere (N=304) Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data Jeg setter meg sjelden inn i innholdet av tabeller fordi jeg synes de er vanskelig å forstå Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive brev/e-post til off. etater/ukjente personer fordi jeg skriver dårlig norsk Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Innvandrere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning kjenner seg oftere igjen i de ulike situasjonene enn de med høyere utdanning. 52 prosent av de med lavest utdanning oppgir at de foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive brev til offentlige etater/ukjente personer fordi de skriver for dårlig norsk. Av de med universitets- /høgskoleutdanning svarer 28 prosent det samme. 26

27 4.2.3 Innvandrere uten jobb opplever flest problemer Figur 17. Problemområder i hverdagen etter arbeidstilknytning. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn N=991. Prosent. Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Ikke tilknyttet arbeidslivet (N=237) Tilknyttet arbeidslivet (N=754) Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data Jeg setter meg sjelden inn i innholdet av tabeller fordi jeg synes de er vanskelig å forstå Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive brev/e-post til off. etater/ukjente personer fordi jeg skriver dårlig norsk Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. De ulike problemområdene oppleves som mer problemfylte for gruppen uten tilknytning til arbeidslivet. Andelen som opplever at de kjenner seg igjen i de ulike situasjonene er 10 prosent høyere blant innvandrere uten arbeidstilknytning, bortsett fra utsagnet: jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive brev/e-post. At innvandrere uten jobb i større grad at de kjenner seg igjen i de ulike problemområdene støtter opp under funnene i kapittel 4.1, hvor vi ser at innvandrere uten jobb er mindre tilfreds med egne grunnleggende ferdigheter. 27

28 4.2.4 Ikke-vestlige innvandrere opplever flere problemer i hverdagen enn befolkningen generelt Figur 18. Problemområder i hverdagen, ikke-vestlige innvandrere og befolkningen. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. Jeg føler at jeg ikke kan hjelpe barna med regning eller matematikklekser fordi jeg ikke kan nok matematikk Ikke-vestlige innvandrere (N= ) Befolkningen (N= ) Jeg skriver helst ikke meldinger til for eksempel skole eller barnehage, fordi jeg synes jeg skriver for dårlig norsk 4 35 Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data Jeg setter meg sjelden inn i innholdet av tabeller fordi jeg synes de er vanskelig å forstå Jeg foretrekker å bruke telefon frem for å skrive brev/e-post til off.etater/ukjente personer fordi jeg skriver dårlig norsk Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen oppgir i mye større grad enn befolkningen generelt at de kjenner seg igjen i de ulike situasjonene. Det er i hovedsak førstegenerasjon som utgjør denne forskjellen (se figur 15). Det er ni ganger så mange innvandrere enn det er i befolkningen for øvrig som oppgir at de helst ikke skriver meldinger til skole eller barnehage fordi de skriver for dårlig norsk. Forskjellen mellom innvandrerne og befolkningen er minst når det gjelder bruk av ikt. Innvandrerne opplever minst problemer knyttet til dette, mens det er her befolkningen oppgir å ha størst problemer. 28

29 4.3 Grunnleggende ferdigheter på jobb Figur 19. Problemområder på jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn N=754. Prosent. Jeg synes generelt det er vanskelig å sette meg inn i nye rutiner eller systemer knyttet til ikt eller data 32 Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller 30 Det hender jeg må gjette meg til opplysninger eller fremgangsmåter på jobben fordi jeg ikke er god nok i norsk 27 Jeg prøver å unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg leser mye norsk 27 Jeg har ikke valgt utdanning som krever mye lesing fordi jeg leser for dårlig norsk 26 Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. I kapitel 4.1 så vi at hver fjerde ikke-vestlige innvandrer oppgir at de samlet sett er mindre tilfreds med egne grunnleggende ferdigheter på jobb. Vi ser av figuren ovenfor at en noe større andel opplever at de ulike situasjonene på jobb passer godt for dem. Flest innvandrere svarer at de opplever det som vanskelig å sette seg inn i nye rutiner eller systemer knyttet til ikt eller data. Dette er i motsetning til funn om situasjonen i hverdagen (se kapitel 4.2), hvor ikt og data opplevdes som minst problematiske. Et viktig funn er at så mange som en fjerdedel av ikke-vestlige innvandrere oppgir at de ikke har valgt utdanning som krever mye lesing fordi de leser for dårlig norsk. 29

30 4.3.1 Hver tredje førstegenerasjonsinnvandrer opplever problemer på jobb Figur 20. Problemområder på jobb etter generasjon. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn N=754. Prosent. Jeg synes generelt det er vanskelig å sette meg inn i nye rutiner eller systemer knyttet til ikt eller data generasjon (N=197) 1. generasjon (N=557) Totalt ikke-vestlige innvandrere (N=754) Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller Det hender jeg må gjette meg til opplysninger eller fremgangsmåter på jobben fordi jeg ikke er god nok i norsk Jeg prøver å unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg leser mye norsk Jeg har ikke valgt utdanning som krever mye lesing fordi jeg leser for dårlig norsk Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Førstegenerasjon oppgir i større grad enn andregenerasjon at de kjenner seg igjen i de ulike situasjonene. Av de som oppgir at de ulike situasjonene på jobben passer godt for dem, er over 90 prosent førstegenerasjonsinnvandrere. Både første- og andregenerasjonsinnvandrerne oppgir at de i størst grad kjenner seg igjen i iktpåstandene. 32 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne oppgir at de ikke har valgt utdanning som krever mye lesing fordi de leser for dårlig norsk. Til sammenligning er det kun 5 prosent av andregenerasjonsinnvandrerne som svarer det samme. Det er små variasjoner mellom grupper med ulik landbakgrunn. Pakistanerne skiller seg noe ut, på samme måte som i hverdagen, ved at de i større grad oppgir at de kjenner seg igjen i de ulike situasjonene på jobb. Bakgrunnsinformasjon viser at andelen som opplever de ulike situasjonene som problematiske stiger klart med alderen. Spesielt når det gjelder ikt og tallforståelse ser vi forskjeller mellom aldersgruppene. 30

31 4.3.2 Fire av ti med lav utdanning opplever problemer på jobb Figur 21. Problemområder på jobb etter utdanning. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn N=754. Prosent. Jeg synes generelt det er vanskelig å sette meg inn i nye rutiner eller systemer knyttet til ikt eller data Universitet/høgskole (N=202) Vgs. allmennefag (N=138) Vgs. yrkesfag (N=220) Grunnskole/lavere (N=194) Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller Det hender jeg må gjette meg til opplysninger eller fremgangsmåter på jobben fordi jeg ikke er god nok i norsk Jeg prøver å unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg leser mye norsk Jeg har ikke valgt utdanning som krever mye lesing fordi jeg leser for dårlig norsk Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Innvandrere med grunnskole og yrkesfaglig utdanning som høyeste fullførte utdanning, kjenner seg i størst grad igjen i de ulike situasjonene. Figuren viser at 42 prosent av innvandrerne med grunnskole som høyeste fullførte utdanning opplever det som vanskelig å sette seg inn i nye ikt-rutiner på jobben. 37 prosent av de yrkesutdannede svarer det samme. Størst forskjeller mellom de ulike utdanningsgruppene finner vi på utsagnet: jeg har ikke valgt utdanning som krever lesing fordi jeg leser for dårlig norsk. Av innvandrere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning oppgir hele 40 prosent at dette passer for dem, mens innenfor gruppen med videregående allmennfagligutdanning er andelen som svarer det samme redusert til 16 prosent. 31

32 4.3.3 Store forskjeller mellom ikke-vestlige innvandrere og befolkningen Figur 22. Problemområder på jobb, ikke-vestlige innvandrere og befolkningen. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn... Prosent. Jeg synes generelt det er vanskelig å sette meg inn i nye rutiner eller systemer knyttet til ikt eller data Ikke-vestlige innvandrere (N=754) Befolkningen (N=1348) Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller 8 30 Det hender jeg må gjette meg til opplysninger eller fremgangsmåter på jobben fordi jeg ikke er god nok i norsk 4 27 Jeg prøver å unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg leser mye norsk 6 27 Jeg har ikke valgt utdanning som krever mye lesing fordi jeg leser for dårlig norsk 5 26 Respondentene svarte på en skala fra en til seks, der en tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Figuren viser at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen opplever problemer knyttet til manglende grunnleggende ferdigheter på jobb i mye større grad enn befolkningen generelt. Både innvandrerne og befolkningen generelt opplever i størst grad å ha problemer på jobben knyttet til ikt og tallforståelse. Forskjellen mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen knyttet til manglende opplevde ferdigheter på jobben utgjøres hovedsakelig av førstegenerasjonsinnvandrerne. Andregenerasjon svarer tilnærmet likt resten av befolkningen (se figur 20). 32