Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning"

Transkript

1 Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008

2 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl Bekkevold Pia Ianke Rune Nordby ISBN Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Opplag: 1000 Design og trykk: 07 Gruppen AS

3 Forord Vox gjennomfører årlige kvantitative undersøkelser rettet vekselvis mot befolkningen og virksomhetsledere. Disse undersøkelsene tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Denne rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført på telefon i mai 2008 og om handler den norske befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning. Viktige temaer knyttet til dette, er begrunnelser for å ønske mer utdanning og hvilke faktorer som er betydningsfulle for å komme i gang med og fullføre utdanning. Prosjektet er ledet av Rune Nordbye, som sammen med Karl Bekkevold og Pia Ianke har planlagt og utformet undersøkelsen og skrevet rapporten. Bjørg Ilebekk Fungerende direktør 1

4 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 1 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Metode og utvalg Rapportens oppbygning 9 2 Tilfredshet med jobb og utdanning Tilfredshet med egen utdanning og jobb Befolkningens tilfredshet med jobb og utdanning Tilfredshet med jobb og utdanning etter utdanningsnivå Tilfredshet med jobb og utdanning etter alder Kompetansegap 13 3 Interesse, ønsker og begrunnelser for å ville ta utdanning Interesse for opplæring og utdanning Ønsker om å ta mer utdanning Ønske om å bytte jobb Ønske om utdanning og jobbskifte Begrunnelser for å ta mer utdanning 25 4 Sannsynlighet for å skifte jobb eller ta mer utdanning Sannsynlighet for å skifte jobb og ønske om jobbskifte Sannsynlighet for å ta mer utdanning og utdanningsønsker Sannsynlighet for og ønske om å ta mer utdanning 34 5 Profiler i forhold til ønsker og sannsynlighet for utdanning Ikke-formell utdanning Formell utdanning 37 6 Gjennomføring av jobb- og utdanningsønsker Behov for å realisere jobb og utdanningsønsker Viktige faktorer for å komme i gang med og gjennomføre opplæring og utdanning Betydningsfulle faktorer for ulike profiler 44 7 Offentlig tilbud om opplæring og veiledning for voksne Kjennskap til offentlige tilbud om opplæring og kvalifisering av voksne Kjennskap til karriereveiledning Interesse for karriereveiledning Betalingsvilje Preferanser i forhold til karriereveiledning og karrieresentre Lokalisering 52 Referanser 54 Figurliste 54 Tabelliste 55 2

5 Sammendrag Befolkningsbarometeret 2008 har undersøkt den norske befolkningens tilfredshet med jobbsituasjon og utdanning ønske om å skifte jobb eller å ta mer utdanning begrunnelser for å ønske mer opplæring og utdanning opplevde sannsynlighet for å komme i gang med eller gjennomføre utdanning de neste to årene holdninger til ulike faktorer som kan ha betydning for å ta utdanning kjennskap til offentlige opplæringstilbud for voksne interesse for en offentlig karriereveiledningstjeneste Over halvparten av den voksne befolkningen skulle gjerne ha tatt mer utdanning. Hele 70 prosent av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er av denne oppfatning. Tilfredsheten med egen utdanning øker med alderen. 90 prosent av de yrkesaktive trives med den jobben de har i dag. De med lavest utdanning trives i noe større grad enn andre. De eldste trives i større utstrekning enn de yngre. De aller fleste opplever at deres kompetanse er høyere enn de kravene jobben stiller. Bruk av fremmedspråk og relevant dataverktøy skiller seg ut som de kompetanseområdene hvor opplevelsen av utilstrekkelig kompetanse er mest utbredt. Det er høyest andel som opplever manglende kompetanse blant de som har yrkesfaglig skolebakgrunn eller grunnskole. Halvparten av befolkningen ønsker å delta i kortere opplæring, mens en tredjedel ønsker å ta utdanning som varer i mer enn ett år. Voksne som har grunnskole og allmennfaglig utdanning fra videregående skole, ønsker i klart større utstrekning enn andre å delta i formell utdanning som varer i mer enn ett år. Det er like mange (24 prosent) som ønsker å skifte yrke som å bytte jobb innenfor nåværende yrke. Totalt 38 prosent av de yrkesaktive ønsker å skifte jobb og/eller yrke. På alle utdanningsnivåer lavere enn universitet eller høyskole er det flere som ønsker å bytte yrke enn jobb innenfor samme yrke. Funnene i denne undersøkelsen tyder på at ønske om å skifte jobb eller yrke motiverer for deltakelse i formell utdanning som varer i mer enn ett år. Mens 47 prosent av de som ønsker å skifte jobb eller yrke ønsker å delta, er det bare 17 prosent av de som ikke ønsker endring i jobbsituasjonen som kan tenke seg å delta. Denne tendensen er spesielt tydelig for de med grunnskole og allmennfaglig bakgrunn. Høyere inntekt og mulighetene for å få nye utfordrende arbeidsoppgaver er de mest utbredte begrunnelsene for å ta mer utdanning. For de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, vektlegges dessuten muligheten til å få trygg jobb høyt. 3

6 Over halvparten av de yrkesaktive mener det er svært usannsynlig med skifte av jobb i løpet av to år. De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning mener i noe mindre grad enn andre at jobbskifte er sannsynlig. Av de yrkesaktive mener 24 prosent at de sannsynligvis har byttet jobb innen to år. For å oppfylle sine jobb- og utdanningsønsker er det flest som har behov for opplæring i tilknytning til sine arbeidsoppgaver. Færrest mener de trenger opplæring i grunnleggende lesing, skriving og regning. De med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole har størst behov for å starte på ny utdanning, oppdatere sin tidligere utdanning eller ta opplæring i grunnleggende ferdigheter og data for å oppfylle sine jobb- og utdanningsønsker. De med allmennfaglig utdanning har størst behov for å ta utdanning på et høyere nivå enn de har i dag. Fullføring av tidligere påbegynt utdanning for å oppfylle sine ønsker, er mest aktuelt for de med grunnskole. I denne gruppen er også de som har påbegynt, men ikke fullført, opplæring på videregående skolenivå. Den viktigste faktoren for at folk skal komme i gang med og gjennomføre utdanning, er at deres inntekt ikke reduseres. For øvrig er arbeidsgivers tilrettelegging, opplæringens fleksibilitet og geografisk nærhet viktige faktorer. Når det gjelder befolkningens kjennskap til offentlige opplæringstilbud og veiledning for voksne, er det 61 prosent som kjenner til opplæringstilbudet på videregående skoles nivå. Mindre enn halvparten av befolkningen kjenner til mulighetene for å få tilrettelagt avkortet opplæring, eller å få utstedt vitnemål, på bakgrunn av realkompetanse. Det er de med høyskole- eller universitetsutdanning som i størst utstrekning kjenner til tilbudene og mulighetene. Med unntak av grunnskoletilbudet for voksne er det de eldste og de yngste som i størst utstrekning kjenner godt til tilbudene. Andelen som har god kjennskap til det offentlige grunnskoletilbudet for voksne, stiger med alderen. Muligheten for offentlig karriereveiledning er mindre kjent enn de offentlige opplæringstilbudene. 40 prosent sier imidlertid at de er interesserte i karriereveiledning. Interessen er størst blant de med allmennfaglig og yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole. Interessen avtar med alderen. En av fire er villig til å betale for karriereveiledning. Flest ønsker veiledning og informasjon ved personlig frammøte, men det er også en vesentlig andel som ønsker en nettbasert tjeneste. For over 40 prosent av de interesserte spiller det ingen rolle hvor tjenesten lokaliseres. Ellers er det flest som ønsker en tjeneste tilknyttet NAV eller at det opprettes egne karriereveiledningssentre. For å se nærmere på ønsker om å ta mer utdanning og egenvurdert sannsynlighet for å komme i gang med eller fullføre utdanning, delte vi befolkningen i fire grupper. Vi tok utgangspunkt i utdanning som varer i mer enn ett år, fjernet studenter og skoleelever fra analysen, og ga gruppene/ profilene navn på denne måten: «Motiverte pessimister» de som ønsker å delta i utdanning, men ikke mener det er sannsynlig med deltakelse «Motiverte optimister» de som ønsker å delta i utdanning og som mener det er sannsynlig med deltakelse 4

7 «Umotiverte» de som ikke ønsker å delta i utdanning og som heller ikke mener det er sannsynlig med deltakelse «Motvillige» de som ikke ønsker å delta i utdanning, men som mener det er sannsynlig med deltakelse «Motiverte pessimister» utgjør 14 prosent. Gjennomsnittsalderen er 40 år, og kvinner er noe overrepresentert. Videre kjennetegnes gruppen av at de i større utstrekning enn de øvrige er tilfreds med sin jobbsituasjon og utdanning. Sammenliknet med de tre andre gruppene har de middels høy inntekt. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet gjenspeiler fordelingen i totalbefolkningen. For denne gruppen er det viktig med mer informasjon om offentlige undervisningstilbud for voksne. «Motiverte optimister» utgjør 12 prosent. Gjennomsnittsalderen i denne gruppen er 35 år, noe som er lavere enn i de tre andre gruppene. Kvinner er sterkt overrepresentert. Når det gjelder utdanning, er de som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning overrepresentert, mens universitets- og høyskoleutdannede er underrepresentert. De som i dag står utenfor arbeidslivet, deltidsansatte og midlertidig ansatte, altså de med løs tilknytning til arbeidslivet, er overrepresentert. Det er mange fremmedspråklige og mange med lav inntekt i denne gruppen. De motiverte optimistene er i liten grad tilfredse med sin jobb og utdanning. For disse er bedre karrieremuligheter viktig for å ta mer utdanning. I tillegg har de også behov for å få mer informasjon om hvilke karrieremuligheter de har. De «umotiverte» er den største gruppen og utgjør 69 prosent. Gjennomsnittsalderen i denne gruppen er 45 år, som er høyere enn i de øvrige gruppene. Andelen av menn er høy. Fire av fem av de som mangler ett eller flere fag fra videregående skole for å få studiekompetanse eller fagbrev, befinner seg i denne gruppen. Her finner vi også høyest andel av de som har fullført videregående skole. De umotiverte har høy inntekt og er middels tilfreds med sin jobb og utdanning. For at de umotiverte skal ta mer utdanning, bør opplæringen være obligatorisk, eller et krav fra arbeidsgiver. De «motvillige» er den minste gruppen og utgjør 5 prosent. Gjennomsnittsalderen er 39 år, og det er flere menn enn kvinner i gruppen. De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er sterkt overrepresentert, mens høyskole- og universitetsutdannede er sterkt underrepresentert. I denne gruppen finner vi også færrest av de som har fullført videregående utdanning. De motvillige er, i likhet med de umotiverte, middels tilfreds med sin jobb og utdanning. Gruppen kjennetegnes også av lav inntekt. For denne gruppen er det viktigere enn for de andre gruppene at opplæringen skjer på arbeidsplassen. Den enkeltes tilknytning til arbeidslivet har altså stor betydning for både ønske om og sannsynlighet for å ta utdanning. Motivasjon for utdanning øker ved en rekke arbeidslivsrelaterte faktorer: ønske om jobbskifte, lav tilfredshet med jobb og utdanning, lav inntekt, det å stå utenfor arbeidslivet, være midlertidig ansatt, eller å jobbe deltid. Også de umotiverte og motvillige ser ut til å knytte eventuell deltakelse i utdanning til arbeidsplassrelaterte faktorer, nemlig arbeidsgivers tilrettelegging og krav. All annen tilknytning til arbeidslivet enn fast fulltidsjobb øker altså sannsynligheten for å ta mer utdanning. 5

8 Innledning Vox gjennomfører årlige undersøkelser som tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Formålet er å kunne levere et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og utvikling av tiltak for å styrke voksnes deltakelse i opplæring. Denne rapporten baserer seg på en undersøkelse om befolkningens ønsker i forhold til jobb, utdanning og veiledning. Kvantitative data er samlet inn fra 2000 personer i den norske befolkningen i alderen år. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av telefonintervjuer i mai Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen er i hovedsak knyttet til arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om voksnes læring og kompetanse. Vox er involvert i flere prosjekter knyttet til kompetansevurdering og kartlegging, samt utforming av nasjonale kompetansemål og kursopplegg rettet mot voksne. Vi har i denne undersøkelsen satt fokus på befolkningens ønsker i forhold til opplæring og utdanning, samt hva som skal til for at de skal kunne begynne på eller gjennomføre utdanning. Herunder er også jobb- og utdanningstilfredshet kartlagt. Endelig er befolkningens interesse og preferanser knyttet til karriereveiledning behandlet. Dette har sin bakgrunn i planen om å utvikle et offentlig tilbud om karriereveiledning for voksne. 1.2 Metode og utvalg Spørreundersøkelsen er gjennomført av Opinion AS i mai 2008 som data-assisterte telefonintervju (CATI). Som ved andre datainnsamlingsmetoder er man opptatt av undersøkelsens representativitet. Det handler i hovedsak om at utvalg og deltagelse i undersøkelsen ikke skal være skjevt fordelt sammenliknet med den befolkningen undersøkelsen skal si noe om. Det er gjort studier av telefonundersøkelser som metode som viser at frafallet i liten grad er systematisk i forhold til sosiodemografiske variabler. Frafall skyldes i stor grad tilfeldigheter knyttet til respondentens situasjon i oppringingsøyeblikket 1. 1 Håkon Kavli: «Opplevelsen av telefonintervjuer blant folk flest!» i Analysen #

9 Tabell 1. Utvalg og frafall. Antall personer. Tilfeldig trukket Bortfall (ikke målgruppe, nummer som ikke er i bruk, dødsfall, språkproblemer, tar ikke telefonen etc.) Ble aldri oppringt Totalt oppringte personer som svarte Takket nei til deltakelse Avbrøt underveis 301 Antall fullførte Tabell 2. Undersøkelsesenheter fordelt på alder. Antall og prosent. Vektet fordeling. Alder Prosent Antall Under 30 år år år Over 50 år Sum Utvalget besto av 70 prosent fasttelefon og 30 prosent mobiltelefon. Dette for å nå den delen av befolkningen som kun er tilgjengelig på mobiltelefon. For øvrig beskrives utvalg og frafall i tabell 1. Av det totale utvalget på personer var det personer som fikk mulighet til å svare, hvorav ønsket å delta. Dette gir en svarprosent på 17 prosent. Det var som fullførte undersøkelsen i sin helhet. Innhentede data ble vektet med hensyn til kjønn, alder og geografi Om enhetene i undersøkelsen I dette avsnittet ser vi hvordan undersøkelsesenhetene fordeler seg når det gjelder alder, utdanningsnivå og hovedbeskjeftigelse. Kjønnsfordelingen er ca. 50 prosent av begge kjønn. Tabell 2 viser aldersfordelingen blant undersøkelsesenhetene. Laveste alder var 18 år og høyeste 65 år. Når det gjelder egenrapportering av utdanningsnivå, har vi tidligere sett at befolkningen overrapporterer i forhold til nasjonale registerdata. I denne undersøkelsen fulgte vi derfor opp spørsmålet om høyeste fullførte utdanning med hva de eventuelt manglet på oppgitte nivå. Denne registreringen har gjort at vi har flyttet folk ned i utdanningsnivå i de tilfellene hvor de faktisk ikke hadde fullført oppgitte nivå. Dette framgår av tabell 3. 7

10 Tabell 3. Høyeste fullførte utdanning. Antall og prosent. Fullført utdanning Antall før justering Prosent før justering Antall etter justering Prosent etter justering Grunnskole Videregående skole, yrkesfag Videregående skole, allmennfag Høyskole/universitet inntil 4 år Høyskole/universitet i mer enn 4 år Sum Tabell 3 viser fordelingen av høyeste fullførte utdanning. Som nevnt ovenfor er dette selvrapportert og justert ved hjelp av oppfølgingsspørsmål om eventuelle mangler på det oppgitte nivå. 7 prosent ble flyttet fra videregående skoles nivå til grunnskole som høyeste fullførte utdanning og 12 prosent fra høyskole/universitetsnivå til videregående skole allmennfag. Det er disse korrigerte utdanningsdata som legges til grunn i denne rapporten. Tabell 4 viser at de fleste i aldersgruppen 18 til 65 år er arbeidstakere. Totalt er 90 prosent i arbeid eller i gang med utdanning. Av de ansatte arbeider 83 prosent heltid og 17 prosent deltid, mens 92 prosent har faste, ikke tidsbegrensede, tilsettingsforhold. I vårt utvalg arbeider 54 prosent i privat sektor og 46 prosent innen offentlig sektor. I det videre skiller vi mellom tre hovedkategorier når det gjelder hovedbeskjeftigelse: i jobb ikke i jobb student/skoleelev 8

11 Tabell 4. Hovedbeskjeftigelse. Antall og prosent. Hovedbeskjeftigelse Prosent Antall Ansatt (ev. permisjon, sykmeldt) Selvstendig næringsdrivende Student/skoleelev Arbeidsledig jobbsøker 2 45 Attføring, arbeidsmarkedstiltak, omskolering, rehab Alderspensjon, førtidspensjon, AFP 2 30 Uføretrygd 3 61 Hjemmeværende uten inntekt 1 19 Sum Rapportens oppbygning I kapittel 2 ser vi på befolkningens tilfredshet med jobb og utdanning, samt eventuelle kompetansegap i arbeidshverdagen. I kapittel 3 beskrives interesse og ønsker, samt begrunnelser, for å ønske mer utdanning. I kapittel 4 fokuserer vi på sannsynligheten for at den ønskede utdanning faktisk igangsettes eller fullføres. Kapittel 5 er satt av for å gå dypere inn i datamaterialet som omhandler ønsker og sannsynlighet for utdanning. I kapittel 6 behandles viktige faktorer for at befolkningen faktisk skal komme i gang med eller fullføre utdanning. I kapittel 7 følger vi opp dette nærmere ved å se på befolkningens interesse og preferanser i forhold til en offentlig karriereveiledningstjeneste. 9

12 Tilfredshet med jobb og utdanning I dette kapitlet ser vi på befolkningens tilfredshet med egen jobb og utdanning. Herunder tar vi også for oss eventuelle gap mellom arbeidstakeres kompetanse og arbeidets krav til kompetanse (kompetansegap). 2.1 Tilfredshet med egen utdanning og jobb Befolkningen ble stilt følgende spørsmål om tilfredsheten med sine utdannings- og yrkesvalg. På en skala fra 1 til 4, hvor 1 er «helt uenig» og 4 er «helt enig», hvor enig er du i at: hvis jeg skulle valgt om igjen i dag, hadde jeg valgt et annet yrke («yrkesvalg») jeg skulle gjerne ha tatt mer utdanning enn jeg har i dag («utdanningsnivå») De yrkesaktive ble i tillegg stilt følgende spørsmål om sin jobbtilfredshet: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 er «helt uenig» og 4 er «helt enig», hvor enig er du i at: jeg trives godt med den jobben jeg har i dag («jobbtrivsel») mine arbeidsoppgaver passer godt til mine kvalifikasjoner («jobbkvalifikasjoner») jeg er fornøyd med statusen jobben gir meg («jobbstatus») 10

13 Figur 1. Tilfredshet med jobb og utdanning. Frekvenser. Prosent. Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 er «helt uenig» og 4 er «helt enig», hvor enig er du i at jeg trives godt med jobben jeg har i dag (N=1 540) Ikke aktuelt/vet ikke 1 Helt uenig mine arbeidsoppgaver passer godt til mine kvalifikasjoner (N=1 540) jeg er fornøyd med statusen jobben gir meg (N=1 540) jeg skulle gjerne ha hatt mer utdanning enn jeg har i dag (N=2 000) Helt enig hvis jeg skulle valgt om igjen i dag, hadde jeg valgt et annet yrke (N=2 000) Befolkningens tilfredshet med jobb og utdanning Over halvparten av befolkningen er helt enig eller enig i at de gjerne skulle ha tatt mer utdanning. Færre, 35 prosent, gir uttrykk for at hvis de skulle ha valgt på nytt, ville de ha valgt et nytt yrke. 90 prosent av de yrkesaktive gir uttrykk for at de trives godt med jobben de har i dag, og at arbeidsoppgavene passer godt til deres kvalifikasjoner. Noen færre er fornøyd med den statusen som jobben gir. Forskjellene i jobbtilfredshet knyttet til kjønn er størst når det gjelder jobbstatus. Menn er i større utstrekning enn kvinner fornøyde med jobbens status. Menn og kvinner er omtrent like tilfredse med jobben og arbeidsoppgavene. De som jobber i privat sektor, er i større grad enn ansatte i offentlig sektor tilfredse med sitt yrkesvalg. De største forskjellene i tilfredshet mellom ansatte i offentlig og privat sektor er knyttet til jobbens status: 86 prosent av de som jobber i privat sektor er tilfredse med statusen som jobben gir, mens 74 prosent av de ansatte i offentlig sektor er av samme oppfatning. Det er ingen vesentlige forskjeller i opplevelsen av jobbtrivsel og arbeidsoppgavenes tilpasning til kvalifikasjoner i de to sektorene. Heltids- og deltidsansatte trives i samme grad med jobben. Heltidsansatte er mer tilfredse med jobbstatus (82 prosent) enn deltidsansatte (74 prosent). 11

14 Figur 2. Tilfredshet med jobb og utdanning etter utdanningsnivå. Prosent. Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 er «helt uenig» og 4 er «helt enig», hvor enig er du i at jeg trives godt med jobben jeg har i dag * mine arbeidsoppgaver passer godt til mine kvalifikasjoner * Total (N=2 000/1 541) Universitet eller høyskole (N=923/811) Allmennfag videregående (N=450/290) jeg er fornøyd med statusen jobben gir meg * Yrkesfag videregående (N=308/261) hvis jeg skulle valgt om igjen i dag, hadde jeg valgt et annet yrke Grunnskole (N=317/181) jeg skulle gjerne tatt mer utdanning enn jeg har i dag Figuren viser prosentandelene som har svart 3 og 4. *) Bare stilt yrkesaktive. Total N= Tilfredshet med jobb og utdanning etter utdanningsnivå Kommentarene i det følgende er knyttet til de som har svart 3 eller 4 på spørsmålene. Prosentandelene som har svart 3 eller 4, er lagt sammen. 70 prosent av de med grunnskole som høyeste utdanning gir uttrykk for at de gjerne skulle ha tatt mer utdanning enn det de har i dag. 45 prosent av de med universitets- eller høyskoleutdanning gir uttrykk for det samme. Mellom yrkesvalg og utdanningsnivå er det også en tydelig sammenheng. Tilfredsheten med eget yrkesvalg er lavest blant de med grunnskole som høyeste utdanning og høyest blant de med utdanning på universitets- eller høyskolenivå. 12

15 Figur 3. Tilfredshet med jobb og utdanning etter alder. Prosent. Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 er «helt uenig» og 4 er «helt enig», hvor enig er du i at jeg trives godt med jobben jeg har i dag * mine arbeidsoppgaver passer godt til mine kvalifikasjoner * Total (N=2 000/1 540) 50 år + (N=614/501) år (N=451/405) jeg er fornøyd med statusen jobben gir meg * hvis jeg skulle valgt om igjen i dag, hadde jeg valgt et annet yrke jeg skulle gjerne tatt mer utdanning enn jeg har i dag år (N=468/401) Under 30 år (N=467/235) Figuren viser prosentandelene som har svart 3 og 4. *) Bare stilt yrkesaktive. Total N= Tilfredshet med jobb og utdanning etter alder Det er klare aldersmessige sammenhenger knyttet til tilfredshet med yrkes- og utdanningsvalg. De eldste angrer oftest på sitt yrkesvalg. 44 prosent av befolkningen over 50 år er enige i at de hvis de skulle valgt om igjen i dag, hadde de valgt et annet yrke, mens 24 prosent av de yngste mener det samme. Når det gjelder utdanningsvalg, er tendensen motsatt: det er de yngste som i størst grad gir uttrykk for at de gjerne skulle ha tatt mer utdanning enn de har i dag. De yngste er dessuten minst tilfreds med arbeidsoppgavenes tilpasning til kvalifikasjoner, jobbens status og trivsel på jobb. De eldste yrkesaktive trives i noe større grad enn de yngre på jobben. 13

16 Figur 4. Kompetansegap etter fagområde. Frekvenser. Yrkesaktive. Prosent. N=1 540 Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr «langt under kravene», 3 betyr «tilsvarer kravene» og 5 betyr «langt over kravene», i hvilken utstrekning opplever du at du oppfyller jobbens krav til bruk av relevante dataverktøy bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk i jobbsammenheng Vet ikke/ ikke aktuelt 1 langt under kravene 2 grunnleggende regning og tallforståelse som er nødvendig i forbindelse med jobben tilsvarer kravene grunnleggende lese- og skriveferdigheter, for eksemple lesing av jobbrelevant informasjon og skriving av bekjeder til kollegaer fagkompetanse knyttet til utføring av dine primære arbeidsoppgaver langt over kravene Kompetansegap Vi har i det foregående avsnittet undersøkt hvor tilfreds befolkningen er med sine arbeidsforhold og utdanningsvalg. Vi skal nå ta for oss de yrkesaktives vurdering av sin kompetanse i forhold til de krav jobben stiller. I resten av rapporten er de som har svart 1 og 2, er slått sammen til kompetanseunderskudd, mens de som har svart 4 og 5 er slått sammen til kompetanseoverskudd. I hovedsak opplever de aller fleste at de har en kompetanse som minst tilsvarer de kravene som jobben stiller. Andelen som opplever kompetanseoverskudd, er størst for grunnleggende lesing og skriving (67 prosent). Bruk av fremmedspråk og relevant dataverktøy skiller seg ut som de områdene hvor kompetanseunderskudd er mest utbredt. Dette kan indikere at det på disse kompetanseområdene foreligger et opplæringsbehov. Totalt 14 prosent av de yrkesaktive opplever at de har for dårlige ferdigheter i bruk av fremmedspråk. Svært lave andeler av befolkningen opplever at de leser, skriver eller regner for dårlig i jobben, eller at de har for dårlig fagkompetanse. Disse resultatene er i samsvar med resultatene i rapporten Befolkningens holdninger til opplæring og egen kompetanse 2. Det er personer i jobb med enten yrkesfag (22 prosent) eller grunnskole (20 prosent) som i størst grad gir uttrykk for kompetanseunderskudd knyttet til bruk av fremmedspråk. Yrkesaktive med slik bakgrunn gir også i størst grad uttrykk for at de har for dårlige dataferdigheter (14 prosent). De med yrkesfaglig bakgrunn gir i størst grad uttrykk for kompetanseunderskudd knyttet til grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter (9 prosent). 2 Befolkningens holdninger til opplæring og egen kompetanse. Resultater fra Vox-barometeret våren (Vox 2007.) 14

17 Sammenhengen mellom alder og opplevd kompetanseunderskudd er på de fleste fagområder svak. De eldste yrkesaktive opplever i større omfang enn de yngre kompetanseunderskudd knyttet til bruk av relevant dataverktøy (12 prosent). De yngste opplever i noe større utstrekning enn andre at de har for dårlig fagkompetanse i forhold til de kravene som virksomheten stiller (6 prosent). På områdene fagkompetanse og grunnleggende regneferdigheter er det klare forskjeller i opplevd kompetanse etter ansettelsesforhold. 10 prosent av de midlertidige ansatte opplever at de har kompetanseunderskudd knyttet til sin fagkompetanse, mens kun 2 prosent av de fast ansatte opplever det samme. 9 prosent av de midlertidig ansatte gir uttrykk for kompetanseunderskudd knyttet til sine grunnleggende regneferdigheter, mot 3 prosent av de fast ansatte. De som gir uttrykk for at de opplever kompetanseunderskudd knyttet til et fagområde, trives i noe mindre grad med jobben enn de øvrige. Av avsnitt framgikk det at 90 prosent av den yrkesaktive befolkningen trives godt med den jobben de har i dag. Av de som opplever at de har for dårlig fagkompetanse, er det 74 prosent som trives. Kompetanseunderskudd knyttet til andre fagområder, grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter, bruk av relevant dataverktøy og bruk av fremmedspråk gir mindre utslag i trivsel. 84 prosent av de som gir uttrykk for kompetanseunderskudd på et eller flere av disse fagområdene, trives med jobben. For øvrig er det svært små kjønnsforskjeller knyttet til opplevd kompetanseunderskudd. 15

18 Interesse, ønsker og begrunnelser for å ville ta utdanning 3.1 Interesse for opplæring og utdanning Vi ville kartlegge respondentenes interesse for å delta i opplæring, og stilte derfor to spørsmål om interessen for deltakelse i formell og ikke-formell opplæring. Formell opplæring er i denne undersøkelsen definert som all utdanning eller opplæring som gir studiepoeng, vitnemål eller tilsvarende. Ikke-formell opplæring betyr all annen opplæring, som altså ikke gir studiepoeng, vitnemål eller tilsvarende, for eksempel kurs på arbeidsplassen. Figur 5 viser interessen for å delta i formell opplæring, for eksempel etter- og videreutdanning som gir studiepoeng, vitnemål, sertifiseringer eller lignende. Interessen for å delta i ikke-formell opplæring er større enn interessen for å delta i formell opplæring. 65 prosent sier de er interessert eller svært interessert i å delta i ikke-formell opplæring. 58 prosent gir uttrykk for det samme når det gjelder deltakelse i formell opplæring. Av befolkningen er det i alt 76 prosent som ønsker å delta i ikke-formell og/eller formell opplæring. Interessen for både formell og ikke-formell opplæring stiger med utdanningsnivået. Personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er minst interessert i å delta i formell opplæring. Av disse er det likevel halvparten som er interessert. 61 prosent av de med universitets- eller høyskolebakgrunn er interessert i å delta i formell opplæring. Tendensen er enda sterkere for ikke-formell opplæring, hvor under halvparten av de med grunnskole som høyeste utdanning er interessert i å delta, mens hele 74 prosent av de med høyest utdanning er interessert. De med yrkesfaglig og allmennfaglig utdanningsbakgrunn på videregående skoles nivå er omtrent i like stor grad interessert i å delta i både formell og ikke-formell opplæring. Interessen for deltakelse i både formell og ikke-formell opplæring er mer utbredt blant kvinner enn blant menn. Forskjellen er størst når det gjelder formell opplæring, der 64 prosent av kvinnene er interessert eller svært interessert, mot 53 prosent av mennene. Hele denne forskjellen på 11 prosentpoeng består i at kvinner i større grad enn menn gir uttrykk for at de er svært interessert. Når det gjelder 16

19 Figur 5. Interesse for formell og ikke-formell opplæring. Frekvenser. Prosent. N=2 000 Spørsmålsformulering: Vil du si at du er «helt uinteressert», «uinteressert», «interessert» eller «svært interessert» i å delta i Ikke aktuelt/vet ikke formell opplæring, for eksempel etter- og videreutdanning som gir studiepoeng, vitnemål, sertifiseringer og liknende? helt uinteressert uinteressert interessert ikke formell opplæring for eksempel kurs og seminær som ikke gir studiepoeng, vitnemål, sertifiseringer eller lignende? svært interessert ikke-formell opplæring uttrykker henholdsvis syv av ti kvinner og seks av ti menn interesse for å delta. Interessen for formell opplæring avtar med økt alder. Mens det er 70 prosent av de yngste som er interessert, er det kun 40 prosent i gruppen over 50 år. For deltakelse i ikke-formell opplæring er sammenhengen mellom interesse og alder mindre tydelig. Interessen for denne formen for opplæring er størst i aldersgruppen år, hvor 72 prosent sier at de er interessert. De yngste (63 prosent) og de eldste (61 prosent) er minst interessert i å delta i ikkeformell opplæring. Interessen for formell opplæring er større blant de som er i jobb enn blant de som er utenfor arbeidslivet. 58 prosent av de yrkesaktive er interessert eller svært interessert i slik utdanning. Av de som verken er i jobb eller er studenter, gir 48 prosent uttrykk for det samme. 17

20 Figur 6. Ønske om å delta i utdanning og opplæring. Frekvenser. Prosent. N=2 000 Spørsmålsformulering; På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «helt uenig» og 4 betyr «helt enig», hvor enig er du i følgende utsagn: Jeg ønsker å Vet ikke/ ikke aktuelt ta formell utdanning med over tre års varighet helt uenig 2 ta formell utdanning med ett til tre års varighet helt enig ta opplæring med mindre enn ett års varighet for eksempel kurs eller sertifiseringer Ønsker om å ta mer utdanning I dette avsnittet ser vi på befolkningens ønsker om å delta i utdanning eller opplæring av ulik varighet: ta opplæring med mindre enn 1 års varighet, f.eks. kurs eller sertifiseringer ta formell utdanning med 1 3 års varighet ta formell utdanning med over 3 års varighet Figur 6 viser at mange ønsker utdanning og opplæring, men at færre ønsker dette etter hvert som utdanningslengden øker. Halvparten av voksenbefolkningen sier seg helt eller delvis enig (3+4) i at de ønsker å delta i opplæring eller utdanning som er kortere enn ett år. 15 prosent ønsker å delta i utdanning med over 3 års varighet. I resten av dette avsnittet knyttes analysen til de som er helt (4) eller delvis (3) enige i utsagnene ovenfor. Videre baseres framstillingen på en todeling av varigheten på utdanningen: utdanning eller opplæring med varighet under ett år formell utdanning med varighet over ett år Figur 7 viser hvordan disse svarene fordeler seg. Totalt er 61 prosent av befolkningen enig i at de ønsker å delta i opplæring eller utdanning. 31 prosent ønsker kun å delta i kortere opplæring med mindre enn ett års varighet (kurs, sertifiseringer m.m.) 11 prosent ønsker bare å ta formell utdanning av mer enn ett års varighet. 20 prosent ønsker å delta i både kortere opplæring og i formell opplæring av mer enn ett års varighet. Dette innebærer at 51 prosent av befolkningen ønsker å delta i kortere opplæring og 31 prosent ønsker å delta i lengre formell opplæring med mer enn ett års varighet. I avsnitt 3.1 framgikk det at 76 prosent av befolkningen er interessert i å delta i kortvarig formell eller ikke-formell opplæring. En ville kanskje anta at de som er interessert i å delta også oppgir at de ønsker å delta, men det viser seg at bare 70 prosent av de interesserte ønsker å delta. Av de som ikke er interessert i å delta på opplæring, er det dessuten 45 prosent som ønsker å delta. Blant de uinteresserte som likevel ønsker å delta, er de eldste, de yngste og 18

21 Figur 7. Ønske om deltakelse i opplæring og utdanning fordelt på lengre formell og kortere opplæring. Prosent. N= Ønsker å delta i både lengre formell og kortere opplæring 20 Ønsker deltakelse i bare formell opplæring lengre enn ett år Ønsket deltakelse i bare kortere opplæring enn ett år Ønsker ikke å delta de med grunnskoleutdanning klart overrepresentert. Det er grunn til å tro at interesse gjenspeiler generelle holdninger til utdanning, mens ens ønsker i større grad gir uttrykk for faktiske behov. Kvinner ønsker i større utstrekning enn menn å delta i begge formene for opplæring slik vi også så i forbindelse med interesse for utdanning. Forskjellen er størst når det gjelder deltakelse i lengre formell opplæring. I denne formen for opplæring ønsker 36 prosent av kvinnene å delta. Av menn er det 25 prosent som er helt eller delvis enig i at de ønsker å delta i formell opplæring av lengre varighet enn ett år. Forskjellen i ønske om å delta i kortere utdanning eller opplæring er mindre. I slik opplæring ønsker 53 prosent av kvinnene å delta, mens 48 prosent av menn ønsker det samme. De med allmennfaglig bakgrunn fra videregående skole (66 prosent) og de med grunnskole (64 prosent) ønsker i størst grad å delta i kortere og/eller lengre opplæring. Utdanningsvariabelen gir størst utslag i ønsket om å delta i utdanning med varighet lengre enn ett år. De med allmennfaglig bakgrunn og grunnskole ønsker i klart større grad enn befolkningen ellers å delta i lengre formell opplæring. De med yrkesfaglig bakgrunn på videregående skoles nivå ønsker i større utstrekning enn andre å delta i kortere opplæring. I avsnitt 3.1 framgikk det at interessen for å delta i formell utdanning var mest utbredt blant de med høyest utdanning og minst blant de med grunnkoleutdanning. Dette kan skyldes at befolkningen med høyskole- eller universitetsbakgrunn i større utstrekning enn andre har besvart spørsmålene om interesse for deltakelse i opplæring ut fra en generell positiv holdning til lengre utdanning. På mer konkrete spørsmål om de faktisk ønsker å delta i utdanning av lengre varighet, er det rimelig å anta at ettersom de allerede har fullført en lengre utdanning, er ønsket om mer utdanning lavere enn for de med grunnskolebakgrunn. 19

22 Figur 8. Ønske om deltakelse i opplæring og utdanning fordelt på lengre formell og kortere opplæring. Etter utdanningsnivå. Prosent. Total (N=2 000) Universitet eller høyskole (N=923) Ønsket deltakelse i opplæring Kort og/eller lang Ønsket deltakelse i opplæring med varighet kortere enn ett år Ønsket deltakelse i formell opplæring med varighet lengre enn ett år Allmennfag videregående (N=452) Yrkesfag videregående (N=308) Grunnskole (N=317) Andelen som ønsker å delta i opplæring eller utdanning, avtar med alderen. Klarest er sammenhengen for ønsket deltakelse i utdanning med varighet lengre enn ett år. Ønske om deltakelse i lengre formell opplæring er mest utbredt blant de yngste. Også blant de yngste er det flere som ønsker å delta i kortere opplæring enn i lengre formell opplæring. 58 prosent av befolkningen under 40 år ønsker å delta i kortere opplæring med varighet under ett år. De som er utenfor arbeidslivet (trygdede, deltakere på attføringstiltak, hjemmeværende og lignende), ønsker i noe større omfang enn de som er i jobb å delta i lengre utdanning. 32 prosent av trygdede og andre ønsker å delta i formell opplæring som varer i mer enn ett år. 24 prosent av de yrkesaktive ønsker det samme. Bildet er annerledes når det gjelder deltakelse i opplæring som er kortere enn ett år. I denne formen for opplæring ønsker de som er i jobb å delta i større utstrekning (52 prosent) enn de ikke-yrkesaktive (44 prosent). 3.3 Ønske om å bytte jobb I dette avsnittet kartlegges de yrkesaktives ønsker om å bytte yrke eller arbeidsfelt bytte jobb innen samme yrke som de har i dag Totalt ønsker 38 prosent av den yrkesaktive befolkningen å skifte jobb og/eller yrke. 24 prosent av de yrkesaktive ønsker å skifte yrke. Like mange ønsker å skifte jobb innenfor det samme yrket. Halvparten av disse ønsker både å bytte jobb og å skifte yrke. Videre er over halvparten av de yrkesaktive helt uenig i at de ønsker å skifte jobb eller yrke. Kvinner ønsker i noe større grad enn menn å skifte både jobb og yrke. Mens menn i like stor utstrekning ønsker å bytte jobb (innen samme yrke) som å bytte yrke, er det noen flere kvinner som ønsker å skifte yrke enn jobb innen samme yrke. Det er små forskjeller i ønske om skifte av jobb og yrke i offentlig og privat sektor. I privat sektor er det flere som ønsker å skifte yrke enn jobb, mens det i offentlig sektor er flere som ønsker å skifte jobb enn yrke. 20

23 Figur 9. Ønske om å skifte jobb eller yrke. Yrkesaktive. Frekvenser. Prosent. N=1 540 Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «helt uenig» og 4 betyr «helt enig», hvor enig er du i følgende utsagn: Jeg ønsker å Vet ikke/ikke aktuelt bytte jobb innen samme yrke som jeg har i dag Helt uenig Helt enig bytte yrke eller arbeidsfelt Det er en klart høyere andel av midlertidige ansatte enn av fast ansatte, som ønsker å skifte jobb og/eller yrke. De midlertidig ansatte ønsker i noe større grad å skifte jobb innenfor samme yrke enn å skifte yrke eller arbeidsfelt. Heltidsansatte ønsker i noe større grad å bytte jobb innen samme yrke enn deltidsansatte. I avsnitt 2.2 framgikk det at de som opplevde kompetanseunderskudd knyttet til ett eller flere kompetanseområder, i noe mindre utstrekning enn andre trivdes med jobben de har i dag. De med kompetanseunderskudd ønsker også i større grad enn den yrkesaktive befolkningen for øvrig å bytte yrke. Mens totalt 24 prosent av de i jobb ønsker å skifte yrke, er andelen som ønsker et slikt bytte 38 prosent for de med for dårlige grunnleggende lese-, skrive- og/eller regneferdigheter og 33 prosent for de med for dårlig fagkompetanse. Arbeidstakere som opplever at de har for dårlige ikt-ferdigheter og dårlige ferdigheter i fremmedspråk, ønsker derimot ikke i større grad enn andre å skifte yrke. De som opplever kompetanseunderskudd, ønsker heller ikke i større omfang enn andre å bytte jobb innen samme yrke som de har i dag. 21

24 Figur 10. Ønske om å bytte jobb eller yrke. Yrkesaktive. Etter utdanningsnivå. Prosent. Total (N=1 541) Universitet eller høyskole (N=810) Allmennfag videregående (N=289) bytte jobb innen samme yrke Bytte yrke/ arbeidsfelt Bytte jobb og/ eller bytte yrke Yrkesfag videregående (N=261) Grunnskole (N=181) I figur 10 ser vi på ønske om å bytte jobb eller yrke fordelt på bakgrunnsvariablene utdanning og alder. Her har vi slått sammen svaralternativene 1 og 2 til «ønsker ikke å bytte jobb/yrke». Svaralternativ 3 og 4 er slått sammen til «ønsker å bytte jobb/yrke». Ønsket om å skifte jobb eller yrke avtar med alderen. Blant de yrkesaktive mellom 20 og 39 år er det flere som ønsker å skifte jobb innenfor samme yrke enn som ønsker å skifte yrke. Blant 40-åringene er det flere som ønsker å skifte yrke enn jobb innenfor samme yrke. Figur 10 viser andelene av yrkesaktive etter utdanning som ønsker å bytte: jobb innen samme yrke yrke/ arbeidsfelt jobb og/eller yrke På alle utdanningsnivå lavere enn universitets- og høyskolenivå er det flere som ønsker å skifte yrke enn som ønsker bytte jobb innenfor samme yrke. Bortsett fra at de med høyskole- eller universitetsutdanning i mindre grad enn de med annen utdanningsbakgrunn ønsker å skifte yrke, avhenger ønske om bytte av jobb eller yrke i liten grad av de yrkesaktives utdanningsbakgrunn. I likhet med de yrkesaktive fikk også de ikke-yrkesaktive spørsmål om de ønsket å bytte yrke eller arbeidsfelt. I tillegg fikk arbeidsledige, deltakere på attføring, uføretrygdede og hjemmeværende spørsmål om de ønsket å få et arbeid innenfor samme yrke som siste jobb eller som de er utdannet for. Studenter og skoleelever fikk spørsmål om de ønsket å få jobb innenfor det yrket de er utdannet for. Alderspensjonister holdes i dette avsnittet utenfor analysen. 76 prosent av de ikke-yrkesaktive ønsker å få jobb eller bytte yrke. 26 prosent av de ikke-yrkesaktive ønsker å bytte yrke eller arbeidsfelt. Det er de med grunnskole som i størst grad ønsker å bytte yrke (28 prosent). Av de med allmennfaglig bakgrunn på videregående skoles nivå er det 22 prosent som ønsker dette. Etter alder er det aldersgrup- 22

25 Figur 11. Deltakelse i opplæring og utdanning etter ønske om jobbskifte. Prosent. 31 Ønsker å delta i formell utdanning med varighet lengre enn ett år Total (N=2 000) Ønsker å delta i opplæring/utdanning med varighet kortere enn ett år 17 Ønsker å delta i opplæring/ utdanning kort og/eller lang Ønsker ikke å få jobb bytte jobbyrke (N=1105) Ønsker å få jobb bytte jobbyrke (N=895) pen år som i størst utstrekning ønsker å skifte yrke (40 prosent). Av de utenfor arbeidslivet i aldersgruppen 50 år og eldre er det 19 prosent som ønsker dette. Av trygdede er det 43 prosent som ønsker å få et arbeid innenfor samme yrke som siste jobb eller som de er utdannet for. 46 prosent av de som er på attføringstiltak, arbeidsmarkedstiltak og er arbeidsledige, gir uttrykk for dette. 36 prosent av de uføretrygdede ønsker det samme. 78 prosent av studenter og skoleelever sier seg helt eller delvis enig i at de ønsker å få jobb innenfor samme yrke som de er utdannet for. De som ønsker en ny jobb, ønsker i klart større grad enn de øvrige å delta i opplæring og/eller utdanning. Forskjellen er størst for deltakelse i formell utdanning med varighet lengre enn ett år, hvor halvparten av de som ønsker å skifte jobb også ønsker å delta i lengre utdanning. For de som ikke ønsker ny jobb, er det under 20 prosent som ønsker å delta i slik utdanning. Dette kan tyde på at ønske om å skifte jobb også utløser ønske om mer utdanning. Nedenfor blir sammenhengen mellom ønske om jobbskifte og ønske om deltakelse i opplæring og utdanning etter befolkningens utdanningsnivå og alder behandlet nærmere. 3.4 Ønske om utdanning og jobbskifte Vi vil i dette avsnittet drøfte sammenhengen mellom ønske om skifte av jobb eller yrke og ønske om deltakelse i opplæring eller utdanning. Figur 11 viser frekvenser for utdanningsønske for henholdsvis de som ønsker å få eller bytte jobb og de som ikke ønsker slik endring. 23

26 Figur 12. Ønske om deltakelse i formell utdanning med varighet lengre enn ett år og ønske om jobbskifte. Etter utdanningsnivå. Prosent Ønsker ikke å skifte jobb/yrke eller å få jobb Ønsker å skifte jobb/yrke eller å få jobb Grunnskole (N=160/157) Yrkesfag videregående (N=139/169) Allmennfag videregående (N=245/206) Universitet eller høyskole (N=573/351) Total (N=1 105/895) Tabell 5 Ønske om deltakelse i formell utdanning med varighet lengre enn ett år og ønske om jobbskifte. Etter alder. Prosent. Ønske om å delta i lengre formell utdanning Ønsker å få jobb, bytte jobb/yrke Ønsker ikke å få jobb eller bytte jobb/yrke Under 30 år (N=312/155) år (N=230/238) år (N=184/268) år + (N=170/444) 26 9 Totalt (N=896/1 195) Av de med grunnskole og allmennfaglig utdanningsbakgrunn som ønsker jobbskifte, ønsker over halvparten å delta i lengre formell utdanning. Dette er en klart større andel enn for andre utdanningsgrupper som kunne tenkt seg å skifte jobb. Blant de som ikke ønsker jobbskifte har utdanningsnivå liten betydning for ønsket om å delta i formell utdanning. Sammenhengen mellom alder og ønske om å delta i lengre formell utdanning er tydelig både for de som ønsker jobbskifte og de som ikke ønsker det. I begge tilfeller er andelen som ønsker formell utdanning størst blant de yngste og klart minst blant de eldste. 24

27 Figur 13. Ønske om deltakelse i opplæring med varighet kortere enn ett år og ønske om jobbskifte. Etter utdanningsnivå. Prosent Ønsker ikke å skifte jobb/ yrke eller få jobb 80 Ønsker å skifte jobb/ yrke eller få jobb Grunnskole (N=157/160) Allmennfag videregående (N=206/245) Total (N=1 105/895) Yrkesfag videregående (N=169/139) Universitet eller høyskole (N=573/351) Tabell 6. Sammenhengen mellom ønske om deltakelse i opplæring med varighet kortere enn ett år og ønske om jobbskifte. Etter alder. Prosent. Ønsket deltakelse i kort utdanning/opplæring. Etter alder Ønsker å skifte jobb/ yrke eller få jobb Ønsker ikke å skifte jobb/yrke eller få jobb Under 30 år (N=312/155) år (N=230/238) år (N=184/268) år + (N=170/444) Totalt Sammenhengen mellom utdanningsbakgrunn og ønsket deltakelse er svakere for kortere opplæring enn for lengre formell utdanning for både de som ønsker jobbskifte og de som ikke ønsker endring av jobb eller yrke. Ønske om skifte av jobb gir størst utslag for deltakelse i kortere opplæring for de med yrkesfaglig bakgrunn. Ønske om skifte av jobb gir minst utslag for de med høyest utdanning. Befolkningens alder gir relativt små utslag i ønske om deltakelse i kortere opplæring for de som ønsker å skifte jobb. For de som ikke ønsker å skifte jobb eller yrke er sammenhengen mellom alder og ønsket deltakelse i kortere opplæring noe sterkere, men den aldersmessige sammenhengen også for disse er svakere enn for deltakelse i lengre formell utdanning enn ett år. Videre framgår det av tabell 6 at blant de yngste er ønsket om deltakelse i slik opplæring nesten like stor blant de som ikke ønsker jobbskifte som blant de som ønsker ny jobb eller et nytt yrke. 25

28 Figur 14. Viktige faktorer for å ta mer utdanning. Frekvenser. Prosent. N=2 000 Spørsmålsformulering: På en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr «helt uenig» og 4 betyr «helt enig», hvor enig er du i at: Jeg vil ta mer utdanning for å få høyere inntekt få nye, utfordrende arbeidsoppgaver møte krav om kvalifisering fra arbeidsgiver møte økte kompetansekrav i min nåværende jobb få trygg jobb forbedre karrieremulighetene mine oppnå et høyere utdanningsnivå enn jeg har i dag oppnå en høyere yrkesstatus beholde jobben jeg har i dag få en ny jobb få en lederstilling i framtiden få arbeidsoppgaver som innebærer mindre stress eller psykisk belastning få fast ansettelse møte krav fra myndigheter for eksempel NAV få mindre fysisk belastende arbeidsoppgaver Vet ikke/ikke aktuelt 1 Helt uenig Helt enig fullføre tidligere påbegynt utdanning Begrunnelser for å ta mer utdanning Befolkningen ble også spurt i hvilken grad de var enige/ uenige i at utvalgte faktorer var viktige grunner for å ta mer utdanning. Figur 14 viser frekvensene for 16 slike faktorer. 65 prosent av befolkningen, altså de fleste, er helt eller delvis enig i at å få høyere inntekt er en viktig grunn for å ta mer utdanning. Også ønsket om å få nye utfordrende arbeidsoppgaver er i stor grad en viktig faktor. Kvinner vektlegger i større utstrekning enn menn de aller fleste faktorene. Størst er forskjellen mellom kvinners og menns begrunnelser når det gjelder fast ansettelse, høyere inntekt, høyere utdanningsnivå og høyere yrkesstatus. Menn er i større grad enn kvinner enige i at det å få en framtidig lederstilling og å beholde jobben de har i dag, er viktige grunner for å ta mer utdanning. Menn og kvinner er like enige om at å møte økte kompetansekrav i sin nåværende jobb er en viktig faktor. 26

29 Tabell 7. Begrunnelser etter utdanningsnivå. Prosent. Begrunnelse for å ta opplæring og utdanning: Grunnskole korrigert (N=317) Yrkesfag videregående (N=308) Allmennfag videregående (N=451) Universitet eller høyskole (N=924) Total (N=2 000) få høyere inntekt få nye, utfordrende arbeidsoppgaver møte krav om kvalifisering fra arbeidsgiver møte økte kompetansekrav i min nåværende jobb forbedre karrieremulighetene mine få trygg jobb oppnå et høyere utdanningsnivå enn jeg har i dag oppnå en høyere yrkesstatus beholde jobben jeg har i dag få en ny jobb få en lederstilling i framtiden få arbeidsoppgaver som innebærer mindre stress eller mindre psykisk belastning få fast ansettelse møte krav fra myndigheter, for eksempel NAV få mindre fysisk belastende arbeidsoppgaver fullføre tidligere påbegynt utdanning Utdanningsnivå De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning vektlegger de fleste faktorer av større betydning enn de høyest utdannede. Unntaket er økte kompetansekrav i nåværende jobb, som tillegges større betydning av høyskoleog universitetsutdannede enn av de med grunnskole. Flest innen alle utdanningsgrupper, bortsett fra de med grunnskole, er helt eller delvis enige i at de vil ta mer utdanning eller opplæring for å få høyere inntekt. Av de med allmennfaglig bakgrunn på videregående skoles nivå er det 71 prosent som er enig i at dette er en viktig faktor. 60 prosent av de med høyest utdanning er av samme oppfatning. 70 prosent av de med grunnskoleutdanning vektlegger å få nye utfordrende arbeidsoppgaver. Innenfor denne gruppen er det dessuten like mange som mener at trygg jobb er en viktig grunn for å ta mer utdanning som at høyere inntekt er det. Sammenliknet med de som har lengre utdanning, vektlegger de med grunnskole også i større utstrekning fast ansettelse, fullføring av tidligere påbegynt utdanning, høyere yrkesstatus, samt mindre fysisk og psykisk belastende arbeidsoppgaver. Av voksne med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole er det omtrent like mange som mener at trygg jobb og nye utfordrende arbeidsoppgaver er viktige grunner for å ta mer utdanning. Sammenliknet med andre utdanningsgrupper er økte kompetansekrav i nåværende jobb og å beholde jobben de har i dag viktigst for de med yrkesfaglig bakgrunn. 27

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen 2 Grunnleggende

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Karl Bekkevold Torbjørn

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometeret Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Karl Bekkevold Irene Hilleren

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Vox-barometeret Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 51 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Forord

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

ISBN: Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS

ISBN: Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS ISBN: 978-82-7724-118-0 Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS Forord Vox gjennomfører årlige kvantitative undersøkelser rettet mot befolkningen

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten 70 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i 2014. 23 prosent av disse fikk opplæring.

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport

Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport SNF rapport nr. 20/2008 Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport Særtrykk av sammendrag Anita E. Tobiassen Erik Døving Karen M. Olsen SNF-prosjekt nr.: 6235 Realkompetansevurdering i kommuner Prosjektet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk Antall besvarelser: 14 Svarprosent: 42% KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk DEL A: NÅVÆRENDE STILLING 01 Hva er din hovedaktivitet? Yrkesaktiv 71% 3 1 Student/skoleelev 14% 3 7 Arbeidssøkende

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

(TIL INTERVJUEREN: Spørreundersøkelsen vil dreie seg om kompetansebehov og kompetanseutvikling.)

(TIL INTERVJUEREN: Spørreundersøkelsen vil dreie seg om kompetansebehov og kompetanseutvikling.) Spørreskjema Virksomhetsbarometeret 2017 Innledning God dag, mitt navn er NN, og jeg ringer fra Opinion. Vi gjennomfører for tiden en undersøkelse om kompetanse i arbeidslivet på vegne av Kompetanse Norge,

Detaljer

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Kort om undersøkelsen Virke og Finans Norge er oppdragsgivere for undersøkelsen, og har et todelt formål

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer Magne Bråthen Effekten av overgangsordningen på sysselsettingen blant 67 - åringene Frem til 2008 ble alderspensjonen for 67-69

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Karriereveiledning: behov, utbytte og betydning. Rapport fra fire undersøkelser

Karriereveiledning: behov, utbytte og betydning. Rapport fra fire undersøkelser Karriereveiledning: behov, utbytte og betydning Rapport fra fire undersøkelser Karriereveiledning: Behov, utbytte og betydning Rapport fra fire undersøkelser Forfattere: Thea Berge, Magnus Fodstad Larsen,

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-224-8 Design/produksjon: Vox VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Seksjon kontor og administrasjon August 2007 "KAFFEKURS" LITT OM FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Innledning Seksjon kontor og administrasjon ønsker med dette kaffekurset å sette

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer