Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006"

Transkript

1 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Resultater fra Vox-barometeret våren 2006

2 Forord Vox-barometeret er en halvårlig kvantitativ undersøkelse som har som mål å ta pulsen på læring i arbeidslivet. Vox-barometeret ble gjennomført første gang våren Grethe Haugøy, Karl Bekkevold og Anders Fremming Anderssen har planlagt og gjennomført undersøkelsen og analysene. Rapporten presenterer resultatene fra Vox-barometeret våren 2006, der den voksne befolkningen i Norge har blitt spurt om sine grunnleggende ferdigheter i forhold til aktiviteter i og utenom arbeidssituasjonen. Fagsjef Per Morten Jørgensen er faglig ansvarlig for rapporten. ISBN Oslo, 2006 Opplag: 500 Form: Jan Neste Design Trykk: Allkopi

3 Innhold Sammendrag 6 1 Innledning Kort om undersøkelsen Bakgrunn for vårens undersøkelse Utvalg og metode 8 2 Hvordan voksne i Norge vurderer sine ferdigheter 2.1 God selvtillit i forhold til grunnleggende ferdigheter 2.2 Noe mer fornøyd på jobb enn utenom jobb Hvem er de tilfredse? Kvinner mer fornøyde enn menn De eldste skiller seg ut Utdanning forklarer det meste Trygdede er mest fornøyde De av ikke-vestlig opprinnelse like tilfredse som andre En oppsummering 18 3 Opplæring i lesing, skriving og regning Noe nytte av opplæring i lesing, skriving og regning Minst nytte av opplæring i lesing og skriving En av tre som ser nytte av opplæring, har yrkesfaglig bakgrunn En av tre i alderen år ser nytte av opplæring Menn ser nytten av lese- og skriveopplæring Hver fjerde i alderen år ser nytte av regneopplæring Arbeidstakere ser liten nytte av opplæring Nytten av regneopplæring størst for dem med lavest utdanning Nesten alle av ikke-vestlig opprinnelse ser nytte av opplæring Oppsummering 26 4 Motivasjon og opplæring i grunnleggende ferdigheter Problemområder Utenom jobb: Størst problemer knyttet til regning I jobb: Størst problemer knyttet til bruk av data Problemområder etter alder Utenom jobb har de yngste regneproblemer I jobb har de yngste få problemer Problemområder etter utdanningsnivå Utenom jobb: Lav utdanning, store ikt-problemer I jobb: Lav utdanning, mange problemer Tilknytning til arbeidslivet gir bedre grunnleggende ferdigheter Ikke-vestlige like gode som andre når det gjelder ikt Motivasjon og nytte av opplæring Opplæring viktig for selvtilliten i alle utdanningsgrupper 38 5 Opplæringsform og -sted 40 6 Konklusjoner og anbefalinger Er mangel på grunnleggende ferdigheter et problem? Behov og motivasjon størst utenom jobb Personer med grunnskole eller yrkesfag er hovedmålgruppen Tiltak overfor eldre generelt Motivasjon og type tiltak Oppsummering 43 Referanser 44

4 Sammendrag Vox-barometeret våren 2006 har undersøkt den voksne befolkningens holdninger og erfaringer knyttet til egne grunnleggende ferdigheter. Med grunnleggende ferdigheter forstår vi i denne undersøkelsen ferdigheter i lesing, skriving, regning og i ikt respondenter i alderen år er intervjuet. Her er noen hovedkonklusjoner: Befolkningen mer fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter i jobbsituasjon enn utenom jobb Generelt uttrykker befolkningen stor selvtillit i forhold til sine grunnleggende ferdigheter. Tre av fire mener for eksempel at de utfører grunnleggende praktisk regning bedre enn gjennomsnittet. For lesing, skriving og ikt er andelene noe lavere, men fortsatt godt over 50 prosent. Tilfredsheten er signifikant større i jobbsituasjonen enn utenom jobb. Utenom jobb er 88 prosent av den voksne befolkningen fornøyd med sine lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter. I jobbsituasjonen er 90 prosent fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. Fem prosent er misfornøyd med disse ferdighetene både i og utenfor jobb. 72 prosent av dem med grunnskole eller lavere utdanning er tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb. Til sammenligning er 91 prosent av dem med høyskole- eller universitetsutdanning fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb. Personer med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole er vesentlig mindre tilfreds enn dem med allmennfaglig utdanning på samme nivå. 83 prosent av dem med yrkesfag og 87 prosent av dem med allmennfag er fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb. På alle utdanningsnivåer er folk mer tilfreds i jobbsituasjonen enn i fritiden. Det er små forskjeller mellom aldersgruppene, men den eldste gruppen skiller seg ut. Personer mellom 60 og 65 år er mest fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb. I jobb er denne gruppen minst fornøyd av alle. Personer med lavest utdanning er overrepresentert i denne aldersgruppen. 24 prosent av dem over 60 har grunnskole eller lavere utdanning. I hele utvalget er det tolv prosent som bare har grunnskole. Flere uttrykker nytte av opplæring i regning enn i lesing og skriving 24 prosent av hele befolkningen sier de vil ha nytte av opplæring i lesing, skriving eller regning. Halvparten av dem som sier at de vil ha nytte av opplæring, tolv prosent, sier at de trenger det i både regning og lesing/ skriving. 20 prosent av befolkningen sier de vil ha nytte av opplæring i regning. 16 prosent vil ha nytte av leseog skriveopplæring. De yngste og eldste uttrykker i størst omfang nytte av opplæring Følgende grupper av befolkningen sier de vil ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter: arbeidstakere under 30 år med yrkesutdanning på videregående skoles nivå skoleelever og studenter arbeidstakere eldre enn 50 år med ungdomsskole eller lavere utdanning som høyeste utdanning mindre grupper av befolkningen som hjemmeværende, arbeidsledige og personer av ikkevestlig opprinnelse

5 Ikt og regning skaper problemer i og utenom jobbsituasjonen Denne undersøkelsen indikerer at en større andel av befolkningen opplever problemer utenom jobb enn i jobbsituasjonen. De med lavest utdanning opplever flere problemer enn andre. Mange i denne gruppen sier at de: har problemer med å hjelpe barna med regning eller matematikk aldri bruker pc til å skrive brev eller søknader helst ikke tar på seg verv som innebærer ansvar for tall eller beregninger foretrekker å benytte telefonen framfor å skrive brev til ukjente Oppfølging av barnas skolegang er en viktig motivasjonsfaktor 72 prosent av dem som sa at de ville ha nytte av opplæring og som har barn, begrunner det med at slik opplæring er nyttig for å følge opp barnas skolegang. 62 prosent av dem som ser nytten av opplæring, sier at opplæring vil styrke selvtilliten. Dette samsvarer godt med hovedtendensen i Vox-barometeret: Voksenbefolkningen er minst fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb og opplever også flest problemer knyttet til dem utenom jobb. Skole i nærmiljøet foretrekkes som opplæringsarena 81 prosent av dem som sier de vil ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter, foretrekker opplæring på en skole i nærmiljøet sammen med andre voksne. 74 prosent mener arbeidsplassen er en egnet arena.

6 1 Innledning 1.1 Kort om undersøkelsen Vox-barometeret er en halvårig undersøkelse som tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Vårens barometer undersøker den norske voksenbefolkningens holdninger og erfaringer knyttet til egne grunnleggende ferdigheter. Formålet med barometeret er å kunne levere et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og for utvikling av tiltak. Vox-barometeret har i vår bestått av et utvalg på 2000 personer. Datainnsamlingen ble foretatt av ACNielsen i mars 2006 og intervjuene har skjedd per telefon. Utvalget er representativt for den norske voksenbefolkningen. 1.2 Bakgrunn for vårens undersøkelse I Vox-barometeret høsten 2005 undersøkte vi norske virksomhetslederes holdninger og erfaringer knyttet til de ansattes grunnleggende ferdigheter. Hovedfunnene var at lederne oppfatter grunnleggende ferdigheter som viktig, og at de ansatte i hovedsak har de nødvendige grunnleggende ferdigheter som de behøver for jobben de skal gjøre. Vi så imidlertid noen unntak i grupper av ansatte med lite utdanning og i enkelte bransjer hvor lederne i større grad mente at de ansattes ferdigheter burde vært bedre (Vox, 2005). I vårens barometer har vi fulgt opp en del av de samme problemstillingene, sett fra befolkningens perspektiv: Hvordan opplever befolkningen sine egne grunnleggende ferdigheter? Hvilke grupper opplever manglende grunnleggende ferdigheter? I hvilke situasjoner avdekkes manglende grunnleggende ferdigheter? Hvem uttrykker at de kunne ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter? Hva motiverer til opplæring i grunnleggende ferdigheter? Hvilke opplæringsformer og -steder ønskes? Den internasjonale kartleggingen av voksnes lese- og mestringskompetanse, ALL (Adult Literacy and Life Skills), ble gjennomført i seks land, deriblant Norge, i ALL måler og sammenligner voksenbefolkningens leseferdighet, tallforståelse og evne til problemløsning. Resultatene viser at selv om den norske voksenbefolkningen totalt sett scorer høyest på leseferdighet og nest høyest på tallforståelse, er det et markert mindretall som har lave grunnleggende ferdigheter. De som scorer på det laveste nivået i ALL (nivå 1), defineres som å være i en risikogruppe. Dette gjelder trekvart million mennesker mellom 16 og 65 år. 56 prosent av dem med grunnskole inngår i denne gruppen, og 40 prosent av de arbeidssøkende (OECD, 2005). ALL er en kostbar og omfattende undersøkelse som sannsynligvis ikke vil kunne gjentas på flere år. Vox ønsker derfor å benytte Vox-barometeret til å gjøre mindre undersøkelser om grunnleggende ferdigheter, slik at dette fagfeltet kan bli tilført ny kunnskap og slik at vi kan følge utviklingen i befolkningens ferdigheter over tid. I denne undersøkelsen har vi kartlagt voksenbefolkningens egenvurdering og problemområder i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, bruk av ikt, regning og tallforståelse. Det var også disse ferdighetene vi spurte virksomhetene om i barometeret fra høsten Når vi i fortsettelsen av rapporten bruker betegnelsen regning, inkluderer dette også tallforståelse. 1.3 Utvalg og metode Vox-barometeret våren 2006 er gjennomført ved hjelp av telefonintervjuer, med ACNielsen som utførende institutt. Utvalget er representativt for den norske voksenbefolkningen. Respondentene har blitt spurt om en rekke bakgrunnsvariabler. Blant annet har vi kartlagt deres hovedbeskjeftigelse. Som tabellen på neste side viser, er flertallet ansatte, mens tre prosent oppgir å være arbeidsledige, noe som samsvarer godt med arbeidsledighetstallene for mars 2006.

7 Tabell 1 Frekvensfordeling hovedbeskjeftigelse. Prosent. N = Hva er hovedbeskjeftigelsen din i dag? % Ansatt 65 Selvstendig næringsdrivende 9 Student eller skoleelev 11 Arbeidsledig og jobbsøkende eller på arbeidsrettede tiltak (for eksempel attføring) 3 Alderspensjonist (inkludert AFP og lignende) 2 Uføretrygdet 5 Hjemmeværende 3 Annet svar 2 Utdanningsnivå er en viktig bakgrunnsvariabel når vi undersøker holdninger i forhold til grunnleggende ferdigheter, slik vi har sett i tidligere Vox-barometere og i ALL-undersøkelsen. Tabell 2 Frekvensfordeling høyeste fullførte utdanning. Prosent. N = Hva er din høyeste fullførte utdanning? % 7-årig folkeskole (inkludert dem med framhaldsskole) 2 Realskole, ungdomsskole (9-/-årig) Videregående skole yrkesfaglig/yrkesskole 26 Videregående skole allmennfag (gymnas) 13 Høyskole/universitet, opp til 4 års studier 29 Høyskole/universitet, mer enn 4 års studier 19 Som vi ser av tabellen ovenfor, oppgir nesten halvparten av respondentene at de har en eller annen form for høyere utdanning. Dette tallet er langt høyere enn den andelen man opererer med i utdanningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den registrerte andelen personer med høyere utdanning ligger ifølge dagens definisjon fra SSB på 31 prosent. Når en større andel av våre respondenter oppgir å ha høyere utdanning, henger dette trolig sammen med at mange tar med påbegynt utdanning. I vårens undersøkelse har vi også spurt respondentene om deres bakgrunn. Av utvalget på 2000 personer er det tre prosent som oppgir at de selv eller deres mor er født i et ikke-vestlig land, mens seks prosent har bakgrunn fra et annet vestlig land. Skillet mellom vestlige land og ikke-vestlige land er gjort i samsvar med SSBs definisjoner. Per utgjorde ifølge SSB innvandrere fra ikke-vestlig land 6,1 prosent av befolkningen og innvandrere fra et annet vestlig land enn Norge utgjorde 2,2 prosent av befolkningen. Det betyr at vårt utvalg ikke er representativt med hensyn til respondentenes opprinnelsesland. I motsetning til ALL-undersøkelsen inneholder ikke Vox-barometeret noen form for testing av faktiske ferdigheter. Spørreskjemaet er i vår undersøkelse utformet med tanke på å identifisere holdninger og behov for grunnleggende ferdigheter i befolkningen. Holdningene til egne ferdigheter har vi avdekket ved å stille respondentene spørsmål om hvor fornøyd de selv er med sine grunnleggende ferdigheter. Behovet for grunnleggende ferdigheter har vi operasjonalisert gjennom en egenvurdering av ferdigheter i forbindelse med en rekke problemområder eller situasjoner. Videre har vi operasjonalisert behovet for opplæring ved å spørre om forventet nytte av opplæring. Vi har benyttet to barnefiltre. Det ene filteret filtrerte ut respondenter som hadde barn opp til 17 år. Det andre barnefilteret filtrerte ut respondenter med barn i skolealder, slik at det bare var respondenter med barn i alderen 6 17 år som fikk spørsmålene om lekse- og regnehjelp og oppfølging av barns skolegang.

8 2 Hvordan voksne i Norge vurderer sine ferdigheter ALL-undersøkelsen konkluderer med at åtte til ni prosent av den norske befolkningen mellom 16 og 65 år fungerer på det som er definert som laveste nivå (nivå 1) når det gjelder leseferdigheter. Rundt 24 prosent har ferdigheter på nivå 2. Til sammen er det en tredel av den voksne befolkningen som har en leseferdighet som av internasjonale eksperter er definert som «utilstrekkelig i forhold til lesekravene i dagens arbeidsog hverdagsliv». Ti prosent av voksenbefolkningen befinner seg på nivå 1 når det gjelder tallforståelse, og hele 30 prosent på nivå 2. Bakgrunnsintervjuet i ALL inneholdt spørsmål der informantene ble spurt om å vurdere sine egne grunnleggende ferdigheter i forhold til sin egen jobbsituasjon. Resultatene viser at den norske voksenbefolkningen er gjennomgående meget godt fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder også mange av dem som har svake ferdigheter på områdene. 98 prosent av arbeidsstyrken er enig i at de har gode nok leseferdigheter til å utføre jobben sin på en god måte. Nesten like mange mener at skriveferdighetene deres er gode nok, og 95 prosent mener at de har de ferdighetene i regning som de trenger (OECD, 2005). I vårens Vox-barometer ønsker vi å følge opp denne egenvurderingen. I Vox-barometeret våren 2006 har vi spurt 2000 voksne personer i Norge om deres grunnleggende ferdigheter. Undersøkelsen har resultert i data om voksenbefolkningens vurdering av egne grunnleggende ferdigheter i forhold til gjennomsnittet av befolkningen, og hvor fornøyd de er med sine egne ferdigheter. Dataene er knyttet opp mot diverse bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, hovedbeskjeftigelse og opprinnelsesland (bakgrunn). 2.1 God selvtillit i forhold til grunnleggende ferdigheter I denne undersøkelsen har vi stilt spørsmål om hvordan befolkningen selv opplever sine ferdigheter når det gjelder enkelte aktiviteter innenfor lesing, skriving, regning og data. Figur 1 Egenvurdering av grunnleggende ferdigheter i forhold til gjennomsnittet Spørsmålsformulering: I forhold til gjennomsnittet, hvor god er du til å Prosent. N = % 90 % Over gjennomsnittet På gjennomsnittet Under gjennomsnittet % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % Bruke pc og Internett Lese bøker 22 5 Lese aviser eller ukeblader 23 2 Utføre grunnleggende praktisk regning 25 6 Skrive riktig norsk Skalaen som brukes her, går fra én til fem, der én er Godt under gjennomsnittet, to er Noe under gjennomsnittet, tre er På gjennomsnittet, fire er Noe over gjennomsnittet og fem er Over gjennomsnittet. I figuren er én og to slått sammen til Under gjennomsnittet, og fire og fem er slått sammen til Over gjennomsnittet.

9 Resultatene viser at de fleste anser sine grunnleggende ferdigheter for å være godt over gjennomsnittet. I underkant av 75 prosent mener at deres ferdigheter i grunnleggende praktisk regning ligger over gjennomsnittet. Omtrent like mange mener at ferdighetene deres i lesing av aviser og ukeblader ligger over gjennomsnittet. Noen færre mener at deres skriveferdigheter er bedre enn gjennomsnittet. Det er flere som vurderer sine pc- og Internettferdigheter som bedre enn gjennomsnittet enn dem som mener de leser bøker bedre enn gjennomsnittet. Disse resultatene viser at befolkningen har god selvtillit når det gjelder vurdering av egne grunnleggende ferdigheter i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Det er bare rundt 20 prosent av befolkningen som anser seg selv som gjennomsnittlig. Dette er et vanlig funn når vi ber et utvalg plassere seg i forhold til et tenkt gjennomsnitt. De færreste ønsker å være dårligere enn snittet, og de med svakest kompetanse antar at snittet ligger lavere enn det faktisk gjør. 2.2 Noe mer fornøyd på jobb enn utenom jobb I undersøkelsen ønsket vi også å kartlegge hvorvidt befolkningen er fornøyd med sine ferdigheter i lesing, skriving, regning og ikt i forhold til det de har behov for både utenom og i jobb. Figur 2 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobb og i jobbsituasjon. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende påstander Samlet sett er jeg fornøyd med mine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving eller bruk av pc for det jeg har behov for i jobb/utenom jobb. N = % Passer godt/svært godt (4+5+6) Passer dårlig/svært dårlig (1+2+3) 90 % 80 % % 60 % 50 % 40 % % 20 % % 0 12 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobb for alle (N=2000) Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter i jobb (N=1348) 12 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobb for de i jobb (N=1348) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. I figuren er de som har svart fire, fem eller seks, gruppert til Passer godt/svært godt. Gruppen Passer dårlig/svært dårlig er summen i prosent av dem som har svart én, to eller tre. Resultatene viser at befolkningen er gjennomgående fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. 90 prosent er fornøyd med disse ferdighetene i jobbsammenheng. Dette tallet samsvarer godt med ALLundersøkelsen (OECD, 2005). 88 prosent av befolkningen er fornøyd utenom jobb. Det er altså flere som er fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter på jobb enn utenom jobb. Dette samsvarer med inntrykket vi fikk da vi spurte arbeidsgiverne om å vurdere sine ansattes grunnleggende ferdigheter (Vox, 2005). Det er en liten gruppe av de spurte som ikke er fornøyde. Ti prosent rapporterer om misnøye med egne grunnleggende ferdigheter i jobbsammenheng, og tolv prosent mener det samme utenom jobb. Forskjellen 11

10 er signifikant. Forskjellen består hovedsakelig av menn i aldersgruppen år med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole eller fra høyskole/universitet. Fem prosent av dem som er i jobb, er misfornøyd med sine grunnleggende ferdigheter både i og utenom jobben. 66 prosent av disse er menn. De med yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå utgjør 32 prosent av dem som er misfornøyde både i og utenom jobb. 2.3 Hvem er de tilfredse? I de foregående avsnittene presenterte vi resultater som gjelder hele befolkningen. I de påfølgende avsnittene vil vi konsentrere oss om bakgrunnsvariablene og se hvordan de grunnleggende ferdighetene varierer når det gjelder kjønn, alder, utdanningsnivå og opprinnelsesland (bakgrunn). I det følgende omtaler vi dem som er fornøyde som tilfredse Kvinner mer fornøyde enn menn Figuren nedenfor viser tilfredshet med grunnleggende ferdigheter etter kjønn. Figur 3 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter i og utenom jobb etter kjønn. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. Prosent. 0 % I jobb Utenom jobb 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % Kvinne (N=986/655) Mann (N=14/683) Total (N=2000/1348) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Kvinner er noe mer fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter enn menn. Men kjønnsforskjellene er ikke store, verken i eller utenom jobbsituasjon. 12

11 2.3.2 De eldste skiller seg ut I tidligere Vox-barometere har vi avdekket forskjeller mellom aldersgrupper når det gjelder holdninger til og opplevelser av læring og kompetanse. I dette barometeret har vi valgt å dele befolkningen i fem aldersgrupper: de yngste (18 29 år), 30-åringene, 40-åringene, 50-åringene og de eldste (60 65 år). Figur 4 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter fordelt på aldersgrupper. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. 0 % I jobb Utenom jobb 90 % 80 % % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % År (N=191/5) År (N=415/309) År (N=451/356) År (N=477/365) År (N=466/213) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Det er små forskjeller mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder tilfredshet med egne grunnleggende ferdigheter. De eldste skiller seg ut ved at de er mer tilfredse utenom jobb enn i jobb. Ellers legger vi merke til at de øvrige aldersgrupper er mer tilfredse i jobb enn utenom jobb. Utenom jobb er den eldste aldersgruppen marginalt mer tilfreds med sine ferdigheter enn de yngre. Aldersgruppen mellom 30 og 39 år er minst fornøyd med sine ferdigheter utenom jobb, men også her er flertallet fornøyd. Inntrykket endrer seg lite når vi ser på resultatene fra jobbsituasjonen. Samtlige aldersgrupper er svært fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter i jobbsammenheng. Det er en svak forskyvning slik at de yngste er noe mer fornøyde enn de eldste. Aldersgruppen år, som scoret lavest på grunnleggende ferdigheter utenom jobb, scorer her høyest sammen med 40-åringene. 13

12 2.3.3 Utdanning forklarer det meste Utdanningsnivå er en interessant bakgrunnsvariabel i Vox-barometeret, siden respondentene med høyest utdanning i mange tilfeller skiller seg fra respondentene med lavere utdanningsnivå. Figur 5 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter fordelt på utdanningsnivå. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. 0 % I jobb Utenom jobb 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 Høyskole/universitet (N=970/737) Videregående skole allmennfag (N=260/139) Videregående skole yrkesfag (N=523/355) Ungdomsskole/lavere (N=246/116) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Våre resultater viser at jo høyere utdanningsnivå en person har, jo mer fornøyd er han eller hun med sine grunnleggende ferdigheter. Over 90 prosent av dem med universitets- eller høyskoleutdanning er fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter i og utenom jobb. Cirka 80 prosent av dem med ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning, sier det samme. Resultatene viser også at de med yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå er vesentlig mindre tilfredse enn dem med allmennfaglig bakgrunn på samme nivå. 14

13 Hvis vi ser på aldersfordelingen innenfor hvert utdanningsnivå, får vi følgende sammenhenger som vist i figur 6. Figur 6 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter fordelt på utdanningsnivå og alder. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. 0 % 90 % 80 % 70 % år år år år år 60 % 50 % % 30 % 20 % % Høyskole/universitet (N=970) VIderegående skole allmennfag (N=260) Videregaende skole yrkesfag (N=523) Ungdomsskole/lavere (N=246) Alderssammensetingen totalt (N=2000) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks i de ulike alders- og utdanningsgruppene. Vi ser at av de med grunnskole eller lavere utdanning utgjør de over 50 år 44 prosent. Summen av aldersgruppene år og år utgjør 31 prosent av respondentene i undersøkelsen. Gruppen over 50 år er derfor overrepresentert blant dem som har ungdomsskole som høyeste utdanning. Aldersgruppen år utgjør 23 prosent av utvalget. Den yngste aldersgruppen utgjør nesten halvparten, 45 prosent, av respondentene med videregående allmennfag som høyeste utdanning. Aldersgruppen år er derfor sterkt overrepresentert blant dem med allmennfag på videregående skoles nivå Trygdede er mest fornøyde På neste side presenteres resultatene for tilfredshet gruppert etter respondentenes hovedbeskjeftigelse. Vi skiller mellom gruppene: i jobb, det vil si ansatte eller selvstendig næringsdrivende student eller skoleelev trygdet, som omfatter uføretrygdede og alderstrygdede inkludert dem med AFP arbeidsledige og jobbsøkende eller på arbeidsrettede tiltak; for eksempel attføring hjemmeværende Ettersom respondentene i gruppen «i jobb» er de eneste som har svart på spørsmålet om tilfredshet med grunnleggende ferdigheter i forhold til jobbsituasjon, omfatter tabellen på neste side kun resultatene for tilfredshet utenom jobb. 15

14 Figur 7 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter etter hovedbeskjeftigelse. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb. 0 % 90 % 80 % % % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 Hjemmeværende (N=55) Trygdet (N=138) Ledig/søker/tiltak (N=50) Student/elev (N=229) I jobb (N=1479) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Av figuren ovenfor ser vi at gruppen trygdet er marginalt mest tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb. Vi merker oss også at de som er i jobb, gjennomgående er svært fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. Gruppen arbeidsledige skiller seg ut som den gruppen som er minst tilfreds. I vårt utvalg er denne gruppen liten. De arbeidsledige fordeler seg slik på alder og utdanningsnivå. Tabell 3 Arbeidsledige eller på tiltak fordelt på alder og utdanning. Prosent. Arbeidsledig eller på tiltak (N = 50) Totalt (N = 2000) I % av antall arbeidsledige I % av totalt antall respondenter Etter alder: år år år år år Etter utdanning: Grunnskole/lavere Videregående yrkesfag Videregående allmennfag Høyskole/universitet Av tabellen ovenfor framgår det at de yngste utgjør den største gruppen av de arbeidsledige. Både i forhold til antall ledige og i forhold til størrelsen på gruppene ser vi at gruppene 50 år og eldre i mindre grad enn de øvrige aldersgruppene er arbeidsledige. 16

15 Gruppene med grunnskole og yrkesfaglig utdanning er overrepresentert blant de arbeidsledige. Ser vi på de lediges utdanningsnivå, er gruppene med grunnskole og yrkesfaglig utdanning overrepresentert i forhold til gruppenes andel av totalt antall respondenter. Tilsynelatende utgjør de med høyskole- og universitetsutdanning en betydelig gruppe av de ledige. Men ettersom universitets- og høyskoleutdannede utgjør nesten 50 prosent av totalt antall respondenter, er de sterkt underrepresentert blant de arbeidsledige. På grunnlag av drøftingen ovenfor kan vi konkludere med at: De som er i jobb, er i stor grad både tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter og opplever i liten grad problemer knyttet til disse ferdighetene. Arbeidsledige (som i vårt materiale hovedsakelig er unge med lav utdanning) er i minst utstrekning tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter. Trygdede (som for en stor del er 50 år eller eldre) er gjennomgående tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter De av ikke-vestlig opprinnelse like tilfredse som andre I denne undersøkelsen har vi også brukt opprinnelsesland som bakgrunnsvariabel. Med ikke-vestlig bakgrunn mener vi i denne undersøkelsen personer som oppgir at de selv eller deres mor er født i et ikkevestlig land. Denne respondentgruppen er erfaringsmessig en utfordrende gruppe å intervjue og undersøke holdningene til. En av årsakene til dette er at de er vanskeligere å nå via telefon, og at de ofte snakker dårligere norsk enn andre grupper. I vår undersøkelse oppgir 56 prosent av respondentene med ikke-vestlig bakgrunn at de har utdanning fra høyskole eller universitet. 48 prosent av alle respondentene oppgir slik utdanning. Disse forhold kan indikere at vi har systematiske skjevheter innenfor denne gruppen i vårt utvalg og at resultatene nedenfor derfor ikke er representative for denne delen av befolkningen. Høsten 2006 skal Vox gjennomføre en tilleggsundersøkelse rettet mot ikke-vestlige innvandrere for å få mer informasjon om hvordan denne gruppen vurderer sine egne grunnleggende ferdigheter. Spørsmålene vil i all hovedsak være de samme som i vårens Vox-barometer. Figur 8 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobb etter bakgrunn. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. 0 % 90 % 80 % % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 Ikke-vestlig (N=58) Vestlig (N=1) Norsk (N=1833) Total (N=2000) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Figuren over viser at det er små forskjeller mellom personer født i Norge eller Vesten for øvrig og personer født i et ikke-vestlig land når det gjelder hvor fornøyd de er med sine grunnleggende ferdigheter. 17

16 2.3.6 En oppsummering Hvilke grupper av befolkningen er mest fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter? Tabell 4 Oppsummering: Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter og bakgrunnsvariabler. Prosent. Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter: utenom jobb i % (4+5+6) i jobbsituasjon i % (4+5+6) Total (N=2000) Kjønn: Mann (N=14) Kvinne (N=986) Alder: år (N=466) år (N=477) år (N=451) år (N=415) år (N=191) Hovedbeskjeftigelse: I jobb (N=1479) Student/elev(N=229) 87 Ledig/arbeidssøkende/tiltak (N=50) 76 Trygdet (N=138) 88 Hjemmeværende(N=55) 84 Utdanning: Ungd.skole/lavere (N=246) Videregående yrkesfag (N=523) Videregående allmennfag (N=260) Høyskole/univesitet (N=970) Bakgrunn: Norsk (N=1833) Vestlig (N=1) Ikke-vestlig (N=58) 87 Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på spørsmålene om tilfredshet med grunnleggende ferdigheter. Vi ser at samtlige grupper er gjennomgående fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. Det er små alders- og kjønnsforskjeller når det gjelder tilfredshet. Selv når vi fordeler befolkningen på utdanningsbakgrunn og hovedbeskjeftigelse, er det flere enn 75 prosent som er fornøyd med de grunnleggende ferdighetene. Dette gjelder spesielt i jobbsammenheng. I alle gruppene er det et lite mindretall som ikke er fornøyd med de grunnleggende ferdighetene. Dette mindretallet er størst i utdanningsgruppen som har grunnskole eller lavere utdanning og blant de ledige eller arbeidssøkende. 18

17 3 Opplæring i lesing, skriving og regning I forrige kapittel drøftet vi hvor tilfreds befolkningen er med sine grunnleggende ferdigheter i og utenom jobb. I dette kapitlet vil vi ta for oss i hvilken grad befolkningen uttrykker at de kunne hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk og i å regne og forstå talloppsett. 3.1 Noe nytte av opplæring i lesing, skriving og regning I denne undersøkelsen har vi kartlagt behovene for opplæringstiltak knyttet til grunnleggende ferdigheter. Vi ønsket å vite i hvilken grad befolkningen mener at de ville hatt nytte av opplæring i lesing, skriving, regning og forståelse av talloppsett. Perspektivet er avgrenset til en mild form for nytte, altså ikke et sterkt uttrykt ønske eller nødvendigvis et opplevd behov for opplæring. Figur 9 Andel som mener de ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk og regning. Prosent. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. 0 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Svært stor grad Svært liten grad % 20 % % Regne og forstå talloppsett Lese og skrive norsk 20 Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Svært liten grad og seks tilsvarer Svært stor grad. Som vi ser av figuren over, anser det store flertallet av befolkningen at de ikke vil ha nytte av generell opplæring i grunnleggende ferdigheter. 80 prosent av befolkningen mener dette (de som svarer 1, 2 eller 3 på skalaen). Det er likevel interessant at et mindretall svarer at de i varierende grad kan ha nytte av opplæring. 21 prosent mener de kunne hatt nytte av opplæring i å regne og forstå talloppsett, og 16 prosent kunne hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk. Vi kan spesifisere disse dataene ytterligere ved å koble respondentenes uttrykk for nytte av lese- og skriveopplæring med tilfredshet med egne grunnleggende ferdigheter. 19

18 Tabellen nedenfor viser de som har svart 1, 2 eller 3 på spørsmålene om hvor godt utsagnene «samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving, regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb» passer på en skala fra 1 til 6. Disse er i tabellen nedenfor gruppert avhengig av om respondentene: sier at de ikke ville hatt nytte av opplæring sier at de kun ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk sier at de kun ville hatt nytte av opplæring i å regne og forstå talloppsett sier at de både ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk og i å regne og forstå talloppsett Tabell 5 Nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter etter tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobbsituasjon og i jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb og I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Ikke tilfreds med grunnleggende Ikke tilfreds med grunnleggende Totalt ferdigheter utenom jobb (1+2+3) ferdigheter i jobb (1+2+3) (N=2000) (N=240) (N=127) Ikke nytte av opplæring Nytte av opplæring i å lese og skrive norsk Nytte av opplæring i å regne og forstå talloppsett Nytte av opplæring i både å lese/skrive og regne/talloppsett Sum Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Tabellen viser prosentandelen som har svart én, to eller tre på spørsmålet om tilfredshet med grunnleggende ferdigheter. På spørsmålet nytte av opplæring er de som svarte én, to eller tre, kategorisert som ikke å ha nytte av opplæring. De som har svart fire, fem og seks på skalaen, er kategorisert til å ha nytte av lesing/skriving og regning. 60 prosent av dem som ikke er tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter i jobbsituasjon, mener at de ikke ville ha nytte av opplæring. Halvparten av dem som ikke er tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb, mener det samme. Interessen for opplæring ser ut til å være større hos dem som er misfornøyd med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb enn i jobb. Dette stemmer godt overens med resultatene i forrige kapittel som pekte i retning av at det var utenom jobbsituasjon misnøyen med de grunnleggende ferdighetene var mest utbredt. 20

19 3.2 Minst nytte av opplæring i lesing og skriving Figuren nedenfor viser antatt nytte av opplæring i ulike grunnleggende ferdigheter: både lesing/skriving og regning/tallforståelse bare regning/tallforståelse bare lesing/skriving Figur Nytte av opplæring. Spørsmålsformulering: I hvilken grad ville du hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. N = Nytte av opplæring både i lesing, skriving og regning 12 % 4 % Nytte av opplæring i lesing og skriving 8 % Nytte av opplæring i regning 76 % Ikke nytte av opplæring Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. De som svarte én, to eller tre på skalaen, er i figuren kategorisert til ikke å ha nytte av opplæring. Andelen som har svart fire, fem eller seks, er kategorisert til å ha nytte av opplæring. Av de i alt 24 prosentene som sier de kunne ha nytte av opplæring, signaliserer cirka halvparten interesse for både regneopplæring og lese-/skriveopplæring, det vil si tolv prosent av befolkningen. 21

20 3.3 En av tre som ser nytte av opplæring, har yrkesfaglig bakgrunn De som uttrykker at de kunne hatt nytte av opplæring, kan spesifiseres etter hva slags opplæring de kunne ha nytte av. Tabell 6 Nytte av opplæring etter kjønn, alder, hovedbeskjeftigelse, utdanning og bakgrunn. Prosent. Kjønn: Andel av totalt Nytte av opplæring: antall respondenter Opplæring totalt I lesing/skriving I regning (N=2000) (N=488) (N=311) (N= 416) Mann Kvinne Alder: år år år år år Hovedbeskjeftigelse: I jobb Student/skoleelev Arbeidsledig/tiltak Trygdet Hjemmeværende Annet Utdanning: Ungdomsskole/lavere Videregående skole yrkesfaglig/yrkesskole Videregående skole allmennfag Høyskole/universitet Bakgrunn: Norsk Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Respondentene svarte på spørsmålet om nytte av opplæring på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på spørsmålene om nytte av opplæring koblet med bakgrunnsvariabler. Menn er i flertall av dem som uttrykker at de ville hatt nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Spesielt gjelder dette nytten av lese- og skriveopplæring, hvor 64 prosent av dem som signaliserer interesse for slik opplæring, er menn. 22

21 Av dem som sier at de ville hatt nytte av opplæring, utgjør de mellom 18 og 29 år den største aldersgruppen. De over 50 år uttrykker i mindre utstrekning enn andre at de ville hatt nytte av opplæring. De som er i jobb, ser mindre nytte av opplæring enn andre grupper. De med lavest utdanning og yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå skiller seg ut blant utdanningsgruppene. 36 prosent av dem som mener de ville hatt nytte av opplæring, har yrkesfaglig utdanning. Vi ser at 30 prosent av dem som svarer at de ville hatt nytte av opplæring, har utdanning fra høyskole eller universitet. Respondentene med slik utdanningsbakgrunn utgjør nesten halvparten av det totale antall spurte. Høyskole- og universitetsutdannede er derfor underrepresentert blant dem som forventer nytte av opplæring. 3.4 En av tre i alderen år ser nytte av opplæring For å identifisere motivasjonen for opplæring er det viktig å kartlegge hvem som svarer at de kunne ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Figuren nedenfor viser hvordan de som gir uttrykk for at de kan ha nytte av opplæring, fordeler seg innenfor bakgrunnsvariablene opprinnelsesland, utdanningsnivå, hovedbeskjeftigelse, alder og kjønn. Figur 11 Nytte av opplæring etter kjønn, alder, hovedbeskjeftigelse, utdanning og bakgrunn. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Ikke-vestlig bakgrunn (N=58) 50 Vestlig bakgrunn (N=1) Norsk (N=1833) Høyskole/universitet (N=970) Videregående skole allmennfag (gymnas) (N=260) Videregående skole yrkesfaglig/yrkesskole (N=523) Ungdomsskole/lavere (N=246) Hjemmeværende (N=55) Trygdet (N=138) Arbeidsledig/tiltak (N=50) Student/skoleelev (N=229) I jobb (N=1479) år (N=191) år (N=415) år (N=451) år (N=477) år (N=466) Kvinne (N=986) Mann (N=14) Totalt (N=2000) % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på både spørsmålet om nytte av opplæring i å lese/skrive og regne koblet med bakgrunnsvariabler. Prosent. 23

22 3.4.1 Menn ser nytten av lese- og skriveopplæring Som det framgår tidligere i denne rapporten, er menn mer misfornøyd enn kvinner med sine lese- og skriveferdigheter. Kvinner som gruppe har større problemer med ikt og regning enn menn. Dette gjelder både i og utenfor jobb. Det er ingen kjønnsforskjeller i synet på nytte av regneopplæring Hver fjerde i alderen år ser nytte av regneopplæring Vox-barometeret høsten 2004 undersøkte blant annet motivasjon for læring på arbeidsplassen. Resultatene viste at motivasjonen for læring synker med alderen (Vox, 2004). Opplevd nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter synker også med alderen. De yngste (respondenter mellom 18 og 29 år) melder om størst nytte av opplæring. I den eldste aldersgruppen (60+) er prosentandelene omtrent halvert. Tabellen nedenfor viser de som ville hatt nytte av opplæring i henholdsvis lesing/skriving og regning i prosent av totalt antall respondenter innen hver aldersgruppe. Tabell 7 Nytte av opplæring i lesing, skriving eller i regning innenfor hver aldersgruppe. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Alder Lesing og skriving i % Regning i % Totalt (N=2000) år (N=466) år (N=477) år (N=451) år (N=415) år (N=191) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. I alle aldersgruppene er det regneopplæring som framstår som mest nyttig. Dette harmonerer med tidligere funn i rapporten. 15 prosent av de yngste uttrykker at de kunne hatt nytte av opplæring både i regning og i lesing og skriving. I de andre aldersgruppene er det mellom ti og tolv prosent som gir uttrykk for nytte av opplæring i begge ferdighetene Arbeidstakere ser liten nytte av opplæring Av figur 11 ser vi at de som er i jobb, uttrykker mindre tro på at opplæring ville være nyttig enn dem som ikke er i jobb. Dette samsvarer godt med at de som er i jobb, i stor grad er fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. Resultatet stemmer også bra med resultatene i Vox-barometeret høsten 2005, hvor virksomhetslederne i stor grad sa seg fornøyd med de ansattes grunnleggende ferdigheter. 34 prosent av studenter og elever mener de ville ha nytte av opplæring. I ALL-undersøkelsen scorer imidlertid denne beskjeftigelsesgruppen høyest av alle på leseferdigheter (OECD, 2005). Det er mulig at denne gruppen stiller større krav til sine grunnleggende ferdigheter enn andre, ettersom denne gruppen oftere møter større utfordringer til å skrive godt norsk og/eller regne riktig enn de øvrige gruppene. 40 prosent av de hjemmeværende og arbeidsledige tror at de kunne hatt nytte av opplæring. 24

23 Tabell 8 Nytte av opplæring i lesing og skriving eller i regning innenfor hver beskjeftigelsesgruppe. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Hovedbeskjeftigelse: Lesing og skriving i % Regning i % Totalt (N=2000) I jobb (N=1479) Student/skoleelev (N=229) Arbeidsledig/tiltak (N=50) Trygdet (N=138) Hjemmeværende (N=55) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Også i arbeidslivet er det en større andel som ser nytten av regneopplæring enn av lese- og skriveopplæring. Imidlertid ser vi at nytten av opplæring i lesing og skriving for dem i jobb er mindre enn for gjennomsnittet i befolkningen. Vi merker oss at godt over 30 prosent av de arbeidsledige og trygdede uttrykker at de kunne hatt nytte av regneopplæring. Om lag 20 prosent av respondentene innenfor disse to gruppene uttrykker nytte av opplæring både i regning og i lesing og skriving. For øvrig legger vi merke til at studenter og skoleelevers uttrykte nytte av både regneopplæring og lese- og skriveopplæring ligger godt over gjennomsnittet i befolkningen. Rundt 20 prosent i gruppene studenter/skoleelever, hjemmeværende og arbeidsledige uttrykker nytte av opplæring både i regning og i lesing og skriving Nytten av regneopplæring størst for dem med lavest utdanning Av figur 11 ser vi at respondentene med ungdomsskole eller lavere utdanningsnivå uttrykker størst nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Dette er også gruppen som er minst fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter, se tidligere resultater i denne rapporten. De med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole uttrykker et markant større opplæringsbehov enn dem med allmennfaglig utdanning fra videregående nivå. Tabell 9 viser fordelingen av opplæringen på henholdsvis lesing/skriving og regning etter utdanning. Tabell 9 Nytte av opplæring i lesing og skriving eller i regning etter utdanningsgrupper. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Utdanningsnivå: Lesing og skriving i % Regning i % Totalt (N=2000) Ungdomsskole/lavere (N=246) Videregående skole yrkesfaglig/yrkesskole (N=523) Videregående skole allmennfag (gymnas) (N=260) Høyskole/universitet (N=970) 9 12 Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Av dem med ungdomsskole som høyeste utdanning, er det én av tre som ser nytten av regneopplæring. Vi legger for øvrig merke til at tolv prosent av dem med høyest utdanning uttrykker at de kunne hatt nytte av opplæring i regning. Av dem med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole sier 22 prosent at de kunne ha nytte av lese- og skriveopplæring. Like mange av dem med ungdomsskole sier det samme. 25

24 3.4.5 Nesten alle av ikke-vestlig opprinnelse ser nytte av opplæring Av figur 11 ser vi at halvparten av respondentene av ikke-vestlig opprinnelse sier de vil ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det er i denne gruppen vi finner den største andelen som uttrykker nytte av opplæring. Imidlertid er gruppen ikke-vestlige relativt sett liten i vår undersøkelse. Vi viser for øvrig til avsnitt for omtale av de problemer som generelt er knyttet til denne gruppen i intervjuundersøkelser. Tabell Nytte av opplæring i lesing og skriving og i regning etter opprinnelsesland. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Opprinnelsesland: Lesing og skriving i % Regning i % Totalt (N=2000) Norsk (N=1833) Vestlig bakgrunn (N=1) Ikke-vestlig bakgrunn (N=58) Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks. Halvparten av dem av ikke-vestlig opprinnelse sier de ville hatt nytte av opplæring i lesing og skriving. Nesten like mange sier at de vil ha nytte av regneopplæring. Det er verdt å merke seg at 95 prosent av dem med ikke-vestlig bakgrunn som vil ha nytte av opplæring, sier de ville hatt nytte av både regneopplæring og lese- og skriveopplæring Oppsummering På grunnlag av figur 11 og den påfølgende analyse kan vi konkludere med at følgende grupper uttrykker at de ville ha størst nytte av opplæring og derfor i utgangspunktet er de en i første rekke bør ta sikte på å nå med opplæringstiltak i grunnleggende ferdigheter: de med lavest utdanning de med yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå studenter/skoleelever aldersgruppen år de av ikke-vestlig opprinnelse hjemmeværende arbeidsledige Imidlertid er de med ikke-vestlig bakgrunn, arbeidsledige og hjemmeværende små grupper. Gruppene med ungdomsskole eller lavere utdanning, de med yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå og de yngste er tallmessig større grupper som derfor bør være utgangspunktet for tiltak. Alder og utdanningsbakgrunn er derfor sentrale variabler for å presisere hvem det kan være aktuelt å sette inn tiltak overfor. 26

25 Tabell 11 Nytte av opplæring i både lesing, skriving og regning etter alder og utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Ungdomsskole/lavere Videregående skole Videregående skole Høyskole/ (N=97) yrkesfaglig/yrkesskole allmennfag (gymnas) universitet (N=175) (N=69) (N=146) år år år år år Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på spørsmålet om nytte av opplæring koblet med alder og utdanningsnivå. De som sier at de vil ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter og som har allmennfaglig utdanning fra utdanning fra videregående skole, har følgende trekk: 60 prosent er under 30 år, 59 prosent er studenter/skoleelever og 20 prosent er i jobb. De med ungdomsskole som høyeste utdanning har en annen aldersprofil. 36 prosent av dem som sier de vil ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter, er over 50 år. Av dem i den yngste aldersgruppen som uttrykker nytte av opplæring, er 50 prosent studenter eller skoleelever og 39 prosent er i jobb. Halvparten av den yngste aldersgruppen er derfor fortsatt innenfor utdanningssystemet på høyere eller lavere nivå. Av de yngste som er i jobb og uttrykker nytte av opplæring, har 53 prosent yrkesfaglig utdanning fra videregående skole, 36 prosent har utdanning fra høyskole eller universitet og 9 prosent allmennfaglig utdanning fra videregående. For unge arbeidstakere i alderen år kan nytten av opplæring derfor se ut til å være størst for dem med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. Av dem som er 50 år eller eldre og som uttrykker nytte av opplæring, er 62 prosent i jobb. 74 prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste utdanning. For denne aldersgruppen synes derfor nytten av opplæring å være størst for arbeidstakere med ungdomsskole som høyeste utdanning. Etter den nytte folk selv uttrykker at de ville hatt av opplæring, kan vi derfor konkludere med at potensielle grupper for tiltak kan være: arbeidstakere under 30 år med yrkesutdanning på videregående skoles nivå skoleelever og studenter aldersgruppen 50 år eller eldre med ungdomsskole eller lavere utdanning som høyeste utdanning og som er i jobb mindre grupper av befolkningen som hjemmeværende, arbeidsledige og personer av ikke-vestlig opprinnelse 27

26 4 Motivasjon og opplæring i grunnleggende ferdigheter I denne undersøkelsen ville vi også kartlegge motivasjonen for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Vi har undersøkt motivasjon i og utenom jobb. Vi har antatt at ønsket om å mestre hverdagslige situasjoner i jobb og utenom jobb vil motivere for opplæring. Alle respondentene er derfor presentert for utsagn som indikerer problemsituasjoner knyttet til grunnleggende ferdigheter henholdsvis i og utenom jobb. Hensikten var å avdekke områder hvor respondentene opplever problemer knyttet til manglende grunnleggende ferdigheter. Vi ønsket også å finne ut hvorfor de som har uttrykt nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter, ønsker slik opplæring. Motivasjon for opplæring er i denne undersøkelsen sammensatt av rapporterte problemområder på den ene siden og av utsagn om hvorfor man ser nytten av opplæring på den andre siden. 4.1 Problemområder For å avdekke problemområder presenterte vi respondentene for utsagn som indikerer manglende grunnleggende ferdigheter. Deretter ba vi dem vurdere i hvilken grad utsagnene passer på deres egen situasjon. Vi har valgt ut noen situasjoner der grunnleggende ferdigheter er nødvendige utenom jobbsituasjon og i jobb. 28

27 4.1.1 Utenom jobb: Størst problemer knyttet til regning I figuren under ser vi på situasjoner utenom jobb som krever grunnleggende ferdigheter. Figur 12 Problemområder utenom jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. N = * Jeg føler at jeg ikke kan hjelpe barna med regning eller matematikk fordi jeg ikke kan nok * Jeg skriver helst ikke meldinger til for eksempel skole eller barnehage, fordi jeg skriver for dårlig norsk * Dersom jeg hadde vært flinkere til å lese, ville jeg ofter lest høyt for mine barn 4 5 Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignede fordi jeg kan for lite data 14 Jeg setter meg sjelden inn i tabeller, fordi jeg synes det er vanskelig å forstå Det er vanskelig å endre matoppskrifter til flere/færre personer, fordi jeg får problemer med å måle opp riktig Jeg lar helst andre regne ut hvor mye maling eller tapet jeg trenger til å pusse opp, fordi det er vanskelig 17 Jeg tar helst ikke på meg verv som innebærer ansvar for tall og beregninger 20 Jeg skriver helst ikke beskjeder eller huskelapper som andre skal lese fordi jeg skriver for dårlig norsk 7 Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive til offentlige etater/ukjente personer fordi jeg er for dårlig til å skrive riktig norsk Jeg foretrekker å se filmer på tv fremfor å lese, fordi jeg leser for dårlig % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Tabellen viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. *Disse påstandene var det kun respondenter med barn som ble bedt om å ta stilling til. Befolkningen som helhet rapporterer om gode grunnleggende ferdigheter. Det finnes likevel utsagn som skiller ut en liten gruppe. Dette gjelder utsagn som «Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data», «Jeg lar helst andre regne ut hvor mye maling eller tapet jeg trenger til å pusse opp et rom, fordi jeg synes det er vanskelig å regne det ut selv» og «Jeg tar helst ikke på meg verv som innebærer ansvar for tall og beregninger». Dette betyr at selv om bare tolv prosent er misfornøyd med sine grunnleggende ferdigheter, er det en større andel som har problemer med enkelte aktiviteter og situasjoner der grunnleggende ferdigheter er nødvendige. Dette kan bety at opplevde problemområder ikke nødvendigvis rokker ved folks egenvurdering av sine ferdigheter I jobb: Størst problemer knyttet til bruk av data Blant den delen av befolkningen som er i jobb, er det også en liten gruppe som rapporterer om manglende grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. 29

28 Figur 13 Problemområder på jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. N = Det er vanskelig å sette seg inn i nye rutiner/systemer knyttet til ikt eller data 14 Jeg unngår helst arbeid som innebærer at jeg må finne frem i datasystemer/-baser fordi det er vanskelig 12 Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller Jeg vil ikke være ansvarlig for et prosjekt/en spesiell arbeidsoppgave hvis det innebærer skriving av rapporter 8 8 Jeg skriver sjelden beskjeder/e-post fordi jeg skriver for dårlig i forhold til andre 5 Jeg tar ikke på meg tillitsverv fordi jeg vil unngå å skrive tekster som andre skal se Jeg unngår å ta kurs/utdanning som krever at jeg skriver mye fordi jeg skriver for dårlig norsk Det hender jeg må gjette meg til opplysninger/fremgangsmåter på jobben fordi jeg ikke leser godt nok Jeg prøver å unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg leser mye 6 Jeg har ikke valgt utdanning som krever mye lesing fordi jeg leser for dårlig 5 Jeg deltar helst ikke på jobbrelevante kurs fordi jeg har problemer med å lese % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Misnøye med egne ferdigheter utenom jobb er hovedsakelig knyttet til ikt og regning. Dette mønstret gjentas når vi lister opp utsagn om grunnleggende ferdigheter i jobbsammenheng, se figuren ovenfor. 14 prosent av befolkningen som er i jobb, er enig i utsagnet om at det er vanskelig å sette seg inn i nye rutiner knyttet til ikt eller data. Tolv prosent unngår helst arbeid som innebærer at de må finne fram i databaser eller datasystemer fordi de synes slikt arbeid er vanskelig. Alt i alt er det små kjønnsforskjeller når det gjelder situasjonene i utsagnene. Et unntak er at kvinner i noe større grad enn menn opplever at situasjonene knyttet til regning skaper problemer. Resultatene viser at oppgaver knyttet til ikt, data og regning kan skape vanskeligheter for en mindre gruppe arbeidstakere. Noen flere kvinner enn menn mener det er vanskelig å sette seg inn i nye rutiner eller systemer knyttet til ikt eller data. En oppsummering så langt i denne rapporten viser at ni av ti er fornøyd med egne ferdigheter. 75 prosent av voksenbefolkningen mener de ligger over gjennomsnittet med hensyn til grunnleggende ferdigheter. Når vi presenterer voksenbefolkningen for situasjoner der grunnleggende ferdigheter er nødvendige, ser vi at det er en gruppe som rapporterer om vanskeligheter med enkelte situasjoner knyttet til ikt og regning. De største vanskelighetene finner vi i situasjoner utenom jobb. Ifølge eborgerundersøkelsen (undersøkelse om digital kompetanse i befolkningen, gjennomført av Vox i november 2005) mener 80 prosent at de tilfredsstiller kravene i arbeidslivet med hensyn til ikt. 75 prosent mener at de henger med i den teknologiske utviklingen. I Vox-barometeret høsten 2005 mente 75 prosent av virksomhetsledere at de ansattes ferdigheter i å bruke relevant dataverktøy i stor grad var viktig. Noen færre virksomhetsledere, 66 prosent, var tilfreds med de ansattes ikt-ferdigheter. Vi ser altså at ikt er viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere, men for arbeidstakerne oppleves ikt som mer problematisk utenom jobbsituasjonen. 30

29 4.2 Problemområder etter alder Utenom jobb har de yngste regneproblemer Hvis vi analyserer utsagnene som indikerer manglende grunnleggende ferdigheter i situasjoner utenom jobb og kobler disse til aldersgruppene, finner vi at bildet forandrer seg noe. Figur 14 Problemområder utenom jobb etter alder. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. 0 % 90 % 80 % 70 % 60 % år (N=191) år (N=415) år (N=451) år (N=477) år (N=466) Total (N=2000) 50 % 40 % 30 % 20 % % Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Jegj bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data Jeg tar helst ikke på meg verv som innebærer ansvar for tall og tallberegninger Jeg skriver helst ikke beskjeder eller huskelapper som andre skal lese fordi jeg skriver for dårlig norsk Jeg foretrekker å bruke telefonen fremfor å skrive til offentlige etater/ukjente personer fordi jeg er for dådrlig til å skrive riktig norsk Jeg foretrekker å se filmer på tv fremfor å lese, fordi jeg leser for dårlig Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. 30 prosent av alle i den eldste aldersgruppen bruker aldri pc til å skrive brev, søknader eller lignende fordi de mener at de kan for lite data. 18 prosent av de spurte i aldersgruppen år mener det samme. Uansett aldersgruppe er det som nevnt regning som framstår som det største problemet for befolkningen. 23 prosent av de spurte i aldersgruppen år tar helst ikke på seg verv som innebærer ansvar for tall og beregninger. Av dem mellom 50 og 59 år er det tilsvarende resultatet 21 prosent. En femtedel av samtlige aldersgrupper har problemer i denne situasjonen. Det er interessant å se nærmere på den yngste aldersgruppen (18 29 år), som enten er under utdanning eller nettopp har avsluttet sin utdanning. 17 prosent i denne gruppen foretrekker å se film på tv framfor å lese, fordi de mener de leser for dårlig. De tilhører som nevnt også den aldersgruppen som behersker regning dårligst, men de scorer høyest på pc-bruk. 31

30 4.2.2 I jobb har de yngste få problemer I denne figuren har vi koblet utsagnene om situasjoner på jobb som indikerer manglende grunnleggende ferdigheter med aldersgruppene. Figur 15 Problemområder i jobb etter alder. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. 0 % 90 % 80 % 70 % 60 % år (N=191) år (N=415) år (N=451) år (N=477) år (N=466) Total (N=2000) 50 % 40 % 30 % 20 % % Det er vanskelig å sette seg inn i nye rutiner/systemer knyttet til ikt eller data Jeg unngår helst arbeid som innebærer at jeg må finne frem i datasystemer/-baser fordi det er vanskelig Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller Jeg vil ikke være ansvarlig for et prosjekt/en spesiell arbeidsoppgave hvis det innebærer skriving av rapporter Jeg skriver sjelden beskjeder/e-post fordi jeg skriver for dårlig i forhold til andre Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. I forrige avsnitt framgikk det at de yngste ofte møtte problemer knyttet til grunnleggende ferdigheter utenom jobb. I jobbsituasjon ser vi imidlertid at aldersgruppen møter få problemer. De aller fleste av de eldre er fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter på jobb, men 29 prosent av dem synes det er vanskelig å sette seg inn i nye ikt-/datarutiner og datasystemer. Hver femte over 60 år unngår helst arbeid som innebærer at de må finne fram i databaser fordi de synes dette er vanskelig. Det er et gjennomgående mønster at de eldre er mest enig i utsagnene. Likevel er de fleste forskjellene små hvis vi ser bort fra ikt og datasystemer. 32

31 4.3 Problemområder etter utdanningsnivå Utenom jobb: Lav utdanning, store ikt-problemer I figur under har vi koblet utsagnene som beskriver situasjoner som indikerer manglende grunnleggende ferdigheter med utdanningsnivå. Figur 16 Problemområder utenom jobb etter utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. Høyskole/universitet (N=970) Videregående skole allmennfag (N=260) Videregående skole yrkesfag (N=523) Ungdomskole/lavere (N=246) Total (N=2000) Jeg føler at jeg ikke kan hjelpe barna med regning eller matematikk fordi jeg ikke kan nok Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende, fordi jeg kan for lite data Jeg tar helst ikke på meg verv som innebærer ansvar for tall eller beregninger Jeg skriver helst ikke beskjeder eller huskelapper som andre skal lese fordi jeg skriver for dårlig norsk Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive til offentlige etater/ukjente personer fordi jeg er for dårlig til å skrive riktig norsk Jeg foretrekker å se filmer på tv fremfor å lese, fordi jeg leser for dårlig % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Resultatene viser at gruppen med ungdomsskole eller lavere utdanningsnivå scorer høyt på påstandene om at de har problemer med å hjelpe barna med regning eller matematikk. En stor andel sier at de aldri bruker pc til å skrive brev eller søknader, at de helst ikke tar på seg verv som innebærer ansvar for tall eller beregninger, og at foretrekker å benytte telefonen framfor å skrive brev til ukjente. Resultatene viser at gruppen med ungdomsskole eller lavere utdanningsnivå scorer gjennomgående høyt på alle påstandene. Vi vet at denne utdanningsgruppen blant annet er overrepresentert i ledighetsstatistikken og at de ofte har problemer med å finne nytt arbeid når de mister jobben. Våre funn indikerer at de også opplever problemer med grunnleggende ferdigheter utenom jobb. En annen gruppe som kommer svakt ut i vår undersøkelse, er den delen av befolkningen som har yrkesutdanning på videregående skoles nivå. 83 prosent i denne gruppen rapporterer at de er fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. De scorer samtidig vesentlig dårligere enn dem med allmennfaglig bakgrunn på en rekke utsagn. 33

32 4.3.2 I jobb: Lav utdanning, mange problemer I figuren under har vi koblet utdanningsnivå til utsagnene som indikerer problemsituasjoner på jobb. Figur 17 Situasjoner som skaper problemer i jobb etter utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet Prosent. Høyskole/universitet (N=737) Videregående skole allmennfag (N=139) Videregående skole yrkesskole (N=355) Ungdomsskole/lavere (N=116) Total (N=1348) Det er vanskelig å sette seg inn i nye rutinger/ systemer knyttet til ikt eller data Jeg unngår helst arbeid som innebærer at jeg må finne frem i datasystemer/-baser fordi det er vanskelig Jeg vil helst unngå arbeidsoppgaver som krever at jeg må hente opplysninger ut fra tabeller Jeg vil ikke være ansvarlig for et prosjekt/ en spesiell arbeidsoppgave hvis det innebærer skriving av rapporter Jeg skriver sjelden beskjeder/e-post fordi jeg skriver for dårlig i forhold til andre Jeg tar ikke på meg tillitsverv fordi jeg vil unngå å skrive tekster som andre skal se Jeg unngår å ta kurs/utdanning som krever at jeg skriver mye fordi jeg skriver for dårlig norsk Det hender jeg må gjette meg til opplysninger/fremgangsmåter på jobben fordi jeg ikke leser godt nok % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Ved å koble situasjonene som kan skape problemer på jobb med utdanningsnivåene, ser vi at inntrykkene fra de forrige sidene befester seg. Utdanningsgruppen med lavest utdanning svarer gjennomgående at de kjenner seg igjen i utsagnene som beskriver problemer ved manglende grunnleggende ferdigheter. Igjen ser vi at de yrkesutdannede også har flere problemer enn dem med allmennfaglig utdanning. Situasjoner med ikt innebærer problemer for opp mot 30 prosent av dem med grunnskoleutdanning og rundt 20 prosent av dem med yrkesutdanning. 34

33 4.4 Tilknytning til arbeidslivet gir bedre grunnleggende ferdigheter Figuren under viser situasjoner hvor respondentene har opplevd problemer utenom jobb til hovedbeskjeftigelse. Figur 18 Problemområder utenom jobb etter hovedbeskjeftigelse. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet Prosent. Hjemmeværende (N=55) Trygdet (N=138) Ledig/søker/tiltak (N=50) Student/elev (N=229) I jobb (N=1479) Total (N=2000) Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data Jeg setter meg sjelden inn i tabeller, fordi jeg synes det er for vanskelig å forstå Det er vanskelig å endre matoppskrifter til flere/færre personer, fordi jeg får problemer med å måle opp riktig Jeg lar helst andre regne ut hvor mye maling eller tapet jeg trenger til å pusse opp, fordi det er vanskelig Jeg tar helst ikke på meg verv som innebærer ansvar for tall og beregninger Jeg skriver helst ikke beskjeder eller huskelapper som andre skal lese fordi jeg skriver for dårlig norsk Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive til offentlige etater/ukjente personer fordi jeg er for dårlig til å skrive riktig norsk Jeg foretrekker å se filmer på tv fremfor å lese, fordi jeg leser for dårlig % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Vi ser at de som er i jobb, gjennomgående opplever færre problemer enn andre. Som det framgikk av kapittel 2, var de trygdede aller mest tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter utenom jobb. Av figuren ovenfor ser vi at over 30 prosent av disse opplever problemer knyttet til bruk av ikt og regneferdigheter. 74 prosent av denne gruppen er dessuten 50 år eller eldre, og vi kan kanskje anta at mange av de trygdede har utviklet strategier for å unngå slike problematiske situasjoner. 35

34 4.5 Ikke-vestlige like gode som andre når det gjelder ikt I figuren nedenfor har vi delt respondentene inn i opprinnelsesland. Vi har brukt kategoriene ikkevestlig, vestlig og norsk og koblet disse variablene til utsagnene som indikerer manglende grunnleggende ferdigheter utenom jobb. Figur 19 Problemområder utenom jobb etter bakgrunn. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet Prosent. Ikke-vestlig (N=53) Vestlig (N=1) Norsk (N=1833) Total (N=2000) Jeg kan så lite om data eller Internett at det skaper problemer for meg 9 9 Jeg bruker aldri pc til å skrive brev, søknader og lignende fordi jeg kan for lite data Jeg setter meg sjelden inn i tabeller, fordi jeg synes det er for vanskelig å forstå Jeg lar helst andre regne ut hvor mye maling eller tapet jeg trenger til å pusse opp, fordi det er vanskelig Jeg tar helst ikke på meg verv som innebærer ansvar for tall og beregninger Jeg skriver helst ikke beskjeder eller huskelapper som andre skal lese fordi jeg skriver for dårlig norsk Jeg foretrekker å bruke telefon fremfor å skrive til offentlige etater/ukjente personer fordi jeg er for dårlig til å skrive riktig norsk Jeg foretrekker å se filmer på tv fremfor å lese, fordi jeg leser for dårlig % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Selv om ikke-vestlige personer er like fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter som vestlige og nordmenn, viser resultatene fra utsagnene at de scorer dårligere i en rekke situasjoner, spesielt i dem knyttet til regning, lesing og skriving. Hver fjerde ikke-vestlig opplever problemer med tabeller, praktisk regning ved oppussing og verv som innebærer ansvar for tall og beregninger. Når det gjelder dataferdigheter, er det små eller ingen forskjeller. 36

35 4.6 Motivasjon og nytte av opplæring Vi skal i dette avsnittet se på hvilke forhold som motiverer dem som svarte at de ville hatt nytte av opplæring i lesing, skriving eller regning. Fra Vox-barometeret høsten 2004 vet vi at personlig utvikling er en viktig motivasjonsfaktor for læring for åtte av ti arbeidstakere. Denne gang har vi bare spurt dem som har uttrykt at de kunne ha nytte av opplæring. Vi har undersøkt i hvilken grad befolkningen mener de ville hatt nytte av opplæring i lesing, skriving og regning. I tillegg har vi spurt om hvorfor de tror de kunne ha nytte av slik opplæring. Vi har operasjonalisert problemstillingen ved å spørre om i hvilken grad det ville være nyttig for befolkningen å få opplæring i lesing, skriving, regning eller data for å: få seg ny jobb få mulighet til å ta mer utdanning skaffe seg ny kunnskap knyttet til jobben styrke sin egen selvtillit kunne påta seg tillitsverv i jobb eller fritid bruke e-post for å kommunisere med familie og venner avansere eller få bedre lønn på jobben kunne bruke Internett til å sette seg bedre inn i temaer og aktiviteter som interesserer dem følge opp sine barns skolegang (med barnefilter slik at vi kun spør dem som har barn i skolepliktig alder) Figur 20 Motivasjon for opplæring i lesing, skriving, regning eller data. Spørsmålsformulering: I hvilken grad ville det vært nyttig for deg å få opplæring i lesing, skriving, regning eller data for å Prosent. N = 488. Få deg ny jobb 50 Få mulighet til å ta mer utdanning 58 Skaffe deg ny kunnskap knyttet til jobben 59 Styrke din egen selvtillit 62 Kunne påta deg tillitsverv i jobb eller fritid 49 Bruke e-post for å kommunisere med familie og venner Avansere eller få bedre lønn på jobben Kunne bruke internett til å sette deg bedre inn i ting som interesserer deg 57 * Følge opp dine barns skolegang % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. * Denne påstanden var det kun respondenter med barn som ble bedt om å ta stilling til. Det er flest som mener at opplæring er nyttig for å følge opp barnas skolegang. Deretter nevnes at opplæring i lesing, skriving og data er nyttig for å styrke egen selvtillit. Det er små forskjeller mellom kjønnene når det gjelder motivasjonsfaktorene. Den største forskjellen er knyttet til jobbsituasjonen. Flere menn enn kvinner sier at opplæring i lesing, skriving, regning og data vil være nyttig i forhold til å skaffe seg ny kunnskap på jobben. Kvinner svarer i noe sterkere grad enn menn at opplæring i grunnleggende ferdigheter vil være nyttig for dem i forbindelse med styrking av selvtillit og evnen til å påta seg tillitsverv. 37

36 Å styrke selvtilliten er viktigst grunn til opplæring i grunnleggende ferdigheter for dem over 50 år. Denne aldersgruppen scorer også høyest på muligheten til å bruke Internett for å sette seg bedre inn i ting som interesserer dem. Sju av ti som ser nytten av opplæring, har dette som motivasjonsfaktor. For dem mellom 40 og 49 år er det flest som mener at opplæring er nyttig for å følge opp barnas skolegang. Nesten åtte av ti nevner dette. For aldersgruppen år er det flest som mener at opplæring i grunnleggende ferdigheter er nyttig for å tilegne seg ny kunnskap knyttet til jobben Opplæring viktig for selvtilliten i alle utdanningsgrupper Figuren nedenfor viser hvordan motivasjonsfaktorene tillegges ulik betydning for de ulike utdanningsgrupper. Figur 21 Motivasjon for opplæring etter utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: I hvilken grad ville det vært nyttig for deg å få opplæring i lesing, skriving, regning eller data for å Prosent. Få deg ny jobb Få mulighet til å ta mer utdanning Høyskole/universitet (N=147) VIderegående allmenfag (N=69) Videregående skole yrkesfag (N=175) Ungdomsskole/lavere (N=97) Total (N=488) Skaffe deg ny kunnskap knyttet til jobben Styrke din egen selvtillit Kunne påta deg tillitsverv i jobb eller fritid Bruke e-post for å kommunisere med familie og venner Avansere eller få bedre lønn på jobben Kunne bruke Internett til å sette deg bedre inn i ting som interesserer deg * Følge opp dine barns skolegang % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer I svært liten grad og seks tilsvarer I svært stor grad. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. *Denne påstanden var det kun respondenter med barn som ble bedt om å ta stilling til. (For få respondenter med ungdomsskole og videregående skole allmennfag med barn som uttrykker nytte av opplæring. Derfor utgår disse to gruppene i det siste utsagnet i figuren ovenfor.) 38

37 Bruk av Internett til å sette seg bedre inn i ting som interesserer dem, er viktigste grunnen til opplæring for dem med ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning. For dem med lavest utdanning er i tillegg styrking av selvtilliten og muligheten til mer utdanning viktige motivasjonsfaktorer. For dem med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole er oppfølging av barnas skolegang den viktigste motivasjonsfaktoren. For dem med yrkesfaglig bakgrunn vil opplæring i grunnleggende ferdigheter også være viktig for styrking av selvtilliten. For sju av ti med videregående skole allmennfag som høyeste utdanning er det i stor grad nyttig med opplæring i grunnleggende ferdigheter for å skaffe seg ny kunnskap knyttet til jobb. Videre er opplæring i grunnleggende ferdigheter for å bruke Internett og for å skaffe seg mer utdanning viktig for denne gruppen. For øvrig merker vi oss at seks av ti med denne bakgrunnen anser opplæring i grunnleggende ferdigheter som nyttig med sikte på å få seg ny jobb. Åtte av ti av universitets- og høyskoleutdannede anser i stor grad styrking av grunnleggende ferdigheter som nyttig for å følge opp sine barns skolegang. 39

38 5 Opplæringsform og -sted I kapittel 3 kartla vi dem som uttrykte at de ville hatt nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. I forrige kapittel drøftet vi forhold som motiverte for opplæring i lesing, skriving, regning og data. I dette kapitlet vil vi drøfte hvor og hvordan de som har uttrykt at de ville hatt nytte av opplæring, mener opplæringen bør skje. For å kartlegge dette har respondentene besvart spørsmål om hvilke opplæringssteder og opplæringsformer som kunne egne seg. Figur 22 Grunnleggende opplæring, form og sted. Spørsmålsformulering: Hvor godt mener du ulike steder passer for grunnleggende opplæring i voksnes lesing, skriving og regning. Prosent. N = 488. Opplæring på kommunalt senter i gruppe med andre voksne 63 Opplæring på Aetat i gruppe med andre voksne Opplæring på biblioteket sammen med andre voksne Opplæring hjemme sammen med famile eller slektninger 35 Opplæring hjemme via tv, video eller dvd 37 Opplæring hjemme via Internett 50 Opplæring på egen arbeidsplass i mindre gruppe sammen med kollegaer 74 Opplæring på en skole i nærmiljøet sammen med andre voksne % Respondentene svarte på en skala fra én til seks, der én tilsvarer Passer svært dårlig og seks tilsvarer Passer svært godt. Figuren viser prosentandelen som har svart fire, fem eller seks på utsagnene. Åtte av ti kan tenke seg opplæring på en skole i nærmiljøet sammen med andre voksne. Litt færre kan tenke seg opplæring på egen arbeidsplass i mindre gruppe med kolleger. Seks av ti synes det passer godt å få opplæring på et kommunalt senter i gruppe med andre voksne. Over halvparten av de spurte er også interessert i opplæring på biblioteket. Opplæring på skole i nærmiljøet står sterkt i alle utdanningsgruppene. De med lavest utdanningsnivå foretrekker dette framfor opplæring på arbeidsplassen og opplæring på kommunalt senter. I denne undersøkelsen har svarene fra respondenter med yrkesfaglig utdanningsbakgrunn på flere måter skilt seg ut. I hovedtrekk stiller denne delen av befolkningen i samme kategori som dem med lavest utdanning, og foretrekker samme opplæringsform og -sted som disse. 40

39 6 Konklusjoner Vox er et nasjonalt senter for voksnes læring og har en viktig pådriverrolle overfor offentlige myndigheter. Vox har en rådgivende funksjon overfor Kunnskapsdepartementet og er en premissleverandør for politikkutforming på fagfeltet voksnes læring. Denne rollen forplikter oss til å stadig utvikle vår egen kompetanse og produsere kunnskap om fagfeltet. Vox-barometeret er et av flere verktøy vi benytter for å produsere slik kunnskap. 6.1 Opplevelse av manglende grunnleggende ferdigheter Ser vi befolkningen under ett, oppleves ikke mangelfulle grunnleggende ferdigheter som noe stort problem. De fleste mener de behersker de grunnleggende ferdighetene bedre enn gjennomsnittet. De aller fleste er tilfreds med sine egne ferdigheter og det er en liten andel som opplever situasjonene vi har spurt om som problematiske. Dette samsvarer med funnene fra Vox-barometeret høsten 2005, hvor norske ledere for en stor del sa seg fornøyd med de ansattes grunnleggende ferdigheter (Vox, 2005). Vi kan derfor konkludere med at manglende grunnleggende ferdigheter i liten grad oppleves å være et utbredt problem for den enkelte eller for arbeidslivet. 6.2 Behov og motivasjon størst utenom jobb I de senere år har det gjennom offentlige tiltak som kompetansereformen, herunder kompetanseutviklingsprogrammet, vært fokusert på læring gjennom arbeid, og på arbeidsplassen som læringsarena. Flere programmer har hatt som mål å heve norske arbeidstakeres kompetanse. Prosjekter som Kompetanseberetningen diskuterte problemstillinger rundt uformell læring på arbeidsplassen. Fafo har også hatt grundige undersøkelser om arbeidsplassen som læringsarena (Nyen mfl., 2003, Nyen, 2005). Når det gjelder grunnleggende ferdigheter har dette fagfeltet så langt ikke fått den samme grad av oppmerksomhet. EU-kommisjonen har de senere år satt søkelys på basiskompetanse («basic skills»), der lesing, skriving, regning og ikt har vært sidestilt med andre grunnleggende ferdigheter som sosial kompetanse, entreprenørskap og fremmedspråk (European Commission, 2000). I vår har regjeringen satset på en tilskuddsordning til bedrifter som ønsker å bedre de ansattes ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av ikt (www.vox.no). Funnene i vårens barometer tilsier at en del av motivasjonen for å bedre befolkningens grunnleggende ferdigheter er å finne utenom jobbsituasjon. Arbeidslivet vil alltid være en viktig læringsarena. Manglende grunnleggende ferdigheter kan være en av flere årsaker til at folk faller utenfor arbeidslivet. Den samfunnsmessige gevinsten i form av at folk blir mer omstillingsdyktige og ansettbare gjennom bedrede grunnleggende ferdigheter, vil alltid være til stede. 41

40 6.3 Personer med grunnskole eller yrkesfag er hovedmålgruppen Ser vi på datamaterialet fra undersøkelsen under ett, ser vi et bilde som svarer til egne antagelser og andres undersøkelser: De med høyest utdanning er mest fornøyde og opplever færrest problemer. Utfordringene knytter seg til gruppene med lavere utdanning. Når det gjelder grunnleggende ferdigheter, er det viktig å skille mellom ulike typer utdanning. Blant annet ser vi store forskjeller mellom ulike former for videregående opplæring. Mens de med allmennfag ikke opplever de helt store utfordringene knyttet til grunnleggende ferdigheter, er utfordringene vesentlig større for personer med yrkesfaglig studieretning. Som det framgår av foregående kapitler, er de med yrkesfaglig utdanning mindre fornøyde utenom jobb enn i jobb. De opplever også større problemer utenom jobb enn i jobb. Ut fra drøftingen i kapittel 3 er det grunn til å satse på tiltak for: arbeidstakere under 30 år med yrkesutdanning på videregående skoles nivå skoleelever og studenter aldersgruppen over 50 år med ungdomsskole eller lavere utdanning som høyeste utdanning og som er i jobb mindre grupper av befolkningen som hjemmeværende, arbeidsledige og personer av ikke-vestlig opprinnelse Som nevnt i avsnitt skal Vox høsten 2006 gjennomføre en egen undersøkelse om grunnleggende ferdigheter rettet mot ikke-vestlige innvandrere. Målet med undersøkelsen er å kunne si mer om ikke-vestlige innvandreres vurdering av egne grunnleggende ferdigheter, hva de trenger og ønsker mer kompetanse i, og hvor de ønsker at opplæringen skal foregå. 6.4 Tiltak overfor eldre generelt Den samlede tilfredsheten med grunnleggende ferdigheter stiger med alderen. Likevel ser vi at de eldste gruppene opplever flere problemer i situasjoner som krever grunnleggende ferdigheter. Dette kan forklares på ulike måter. En mulig forklaring kan være at de eldste i mindre grad enn andre grupper lar de problematiske situasjonene påvirke sin generelle tilfredshet. En annen mulig forklaring kan være at kravene fra verden rundt avtar med årene, samtidig som de unngår en del situasjoner som krever grunnleggende ferdigheter, for eksempel nettbank. De høyeste aldersgruppene ser minst nytte av opplæring i lesing, skriving og regning. De er også tilfreds med sine egne ferdigheter, og det er derfor liten grunn til å anbefale å rette generelle tiltak mot denne gruppen. Et unntak er bruk av pc i jobbsituasjon. Det kan være grunn til å anta at det er snakk om en generasjonskløft, ettersom de yngste har vokst opp med ikt, mens de eldste aldersgruppene først har møtt krav til å bruke denne teknologien i voksen alder. Dersom tiltak skal rettes mot de eldste, bør man satse på opplæring i bruk av ikt. 42

41 6.5 Motivasjon og type tiltak En av hovedkonklusjonene i kapittel 2 er at det er utenfor jobb befolkningen er minst tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter. Som påpekt i avsnitt 6.2 innebærer dette at opplæring i grunnleggende ferdigheter også bør skje på andre arenaer enn arbeidsplassen. For at de med manglende grunnleggende ferdigheter skal prioritere opplæring, er det videre nødvendig at opplæringstiltakene rettes inn mot områder som motiverer målgruppen. Som påpekt i kapittel 4, er det oppfølging av barnas skolegang som utpekes som den viktigste motivasjonsfaktoren for dem som kunne hatt nytte av opplæring. Videre er det i situasjoner utenom jobb de fleste med dårlige grunnleggende ferdigheter møter problemer. Mye tyder derfor på at opplæringstiltakene bør tilpasses problemene som de med dårlige grunnleggende ferdigheter møter utenfor jobb. Kurs i leksehjelp for foreldre kan være et tiltak i samsvar med konklusjonene i vår undersøkelse. Effekten av et slikt tiltak er at det både bedrer foreldrenes grunnleggende ferdigheter og forebygger at skiller i grunnleggende ferdigheter reproduseres i neste generasjon. Det er flest i den yngste aldersgruppen som uttrykker nytte av opplæring hvorav mange er skoleelever og studenter. Det er derfor grunn til tro at opplæringsinstitusjoner på høyere og lavere nivåer bør stå sentralt i opplæringen i grunnleggende ferdigheter for disse. For yngre arbeidstakere i jobb, hovedsakelig med yrkesfaglig bakgrunn, er det nærliggende å anta at voksen opplæringsinstitusjonene og arbeidsplassene bør samarbeide om utformingen av tiltak. Aldersgruppen over 50 år med ungdomsskole som høyeste utdanning er de som er minst tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter i jobbsituasjon. Det er de som er i jobb som uttrykker at de ville hatt størst nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det er grunn til å tro at det er arbeidslivets krav blant annet til bruk av ikt som gjør at denne gruppen uttrykker at de kunne ha nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Som det framgår av avsnitt 2.3.4, er over 50 prosent av de arbeidsledige under 40 år. Over 50 prosent av de arbeidsledige har også utdanning på ungdomsskolenivå eller yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå. Arbeidsledige faller derfor i stor grad innenfor de øvrige målgruppene vi har konkludert med. 6.6 Oppsummering Alt i alt viser vår undersøkelse at den voksne befolkningen er godt fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. Det er videre grunn til å merke seg at befolkningen er mer tilfreds med sine grunnleggende ferdigheter i jobbsituasjon enn utenom jobb. Dette samsvarer godt med resultatene i Vox-barometeret høsten 2005 som viste at også virksomhetene gjennomgående var godt fornøyd med disse ferdighetene hos sine ansatte. Vårens undersøkelse bekrefter også at det er de med lavest utdanning og yrkesfaglig utdanning som har de største problemene knyttet til grunnleggende ferdigheter. Både undersøkelsen høsten 2005 og vårens barometer tyder på at det i første rekke er de med lavest utdanning og de med yrkesfaglig utdanning på videregående skoles nivå som opplever problemer knyttet til for dårlige grunnleggende ferdigheter. Det er også disse gruppene som i størst grad påpeker en forventet nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter. Opplæringsbehovet ser ut til å være sammensatt, slik at det for de fleste av dem som ser nytte av opplæring, er snakk om opplæring i flere av de grunnleggende ferdighetene. I samsvar med at det er utenom jobb problemene synes å være størst, tyder resultatene i denne undersøkelsen på at viktige motivasjonsfaktorer for opplæring i grunnleggende ferdigheter er knyttet til forhold utenom jobb, som oppfølging av barns skolegang og styrking av selvtillit. 43

42 Referanser Aetat European Commission, A Memorandum on Lifelong Learning European Commission, Lifelong learning: Citizens views Kompetanseberetningen Kompetansereformen Nyen, Torgeir mfl., Livslang læring i norsk arbeidsliv, Fafo-rapport Nyen, Torgeir Livslang læring i norsk arbeidsliv II, Fafo-rapport OECD, Learning a Living. First Results of the Adult Literacy and Life Skills Survey Programdokument for Kompetanseutviklingsprogrammet Vox, Læring i arbeidslivet, innovasjon og digital kompetanse. Resultater fra Vox-barometeret høsten Vox, Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv. Resultater fra Vox-barometeret høsten Vox, Hvordan nordmenn opplever sin egen kompetanse (eborgersurvey)

43 Figurliste Figur 1 Egenvurdering av grunnleggende ferdigheter i forhold til gjennomsnittet Spørsmålsformulering: I forhold til gjennomsnittet hvor god er du til å. Prosent. N = Figur 2 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobb og i jobbsituasjon. Spørsmålsformulering: 11 Hvor godt passer følgende påstander Samlet sett er jeg fornøyd med mine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving eller bruk av pc for det jeg har behov for i jobb/utenom jobb. N = Figur 3 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter i og utenom jobb etter kjønn. Prosent. Spørsmålsformulering: 12 Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. Prosent. Figur 4 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter fordelt på aldersgrupper. Prosent. Spørsmålsformulering: 13 Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. Figur 5 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter fordelt på utdanningsnivå. Prosent. Spørsmålsformulering: 14 Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd medmine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. Figur 6 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter fordelt på utdanningsnivå og alder. Prosent. Spørsmålsformulering: 15 Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. Figur 7 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter etter hovedbeskjeftigelse. Prosent. Spørsmålsformulering: 16 Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb. Figur 8 Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobb etter bakgrunn. Prosent. Spørsmålsformulering: 17 Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb. Figur 9 Andel som mener de har nytte av opplæring i les og skrive norsk og regning. Prosent. Spørsmålsformulering: 19 I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Figur Nytte av opplæring. Spørsmålsformulering: I hvilken grad ville du hatt nytte av opplæring i å lese og 21 skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. N = Figur 11 Nytte av opplæring etter kjønn, alder, hovedbeskjeftigelse, utdanning og bakgrunn. Spørsmålsformulering: 23 I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Figur 12 Problemområder utenom jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. N = Figur 13 Problemområder på jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. N = Figur 14 Problemområder utenom jobb etter alder. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. 31 Figur 15 Problemområder i jobb etter alder. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. 32 Figur 16 Problemområder utenom jobb etter utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer følgende utsagn Prosent. 33 Figur 17 Situasjoner som skaper problemer i jobb etter utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet Prosent. 34 Figur 18 Problemområder utenom jobb etter hovedbeskjeftigelse. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet Prosent. 35 Figur 19 Problemområder utenom jobb etter bakgrunn. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet Prosent. 36 Figur 20 Motivasjon for opplæring i lesing, skriving, regning eller data. Spørsmålsformulering: I hvilken grad ville det vært 37 nyttig for deg å få opplæring i lesing, skriving, regning eller data for å Prosent. N= 488 Figur 21 Motivasjon for opplæring etter utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: I hvilken grad ville det vært nyttig for 38 deg å få opplæring i lesing, skriving, regning eller data for å Prosent. Figur 22 Grunnleggende opplæring, form og sted. Spørsmålsformulering: Hvor godt mener du ulike steder passer for 40 grunnleggende opplæring i voksnes lesing, skriving og regning. Prosent. N=

44 Tabell-liste Tabell 1 Frekvensfordeling hovedbeskjeftigelse. Prosent. N= Tabell 2 Frekvensfordeling høyeste fullførte utdanning. Prosent. N= Tabell 3 Arbeidsledige eller på tiltak fordelt på alder og utdanning. Prosent. 16 Tabell 4 Oppsummering: Tilfredshet med grunnleggende ferdigheter og bakgrunnsvariabler. Prosent 18 Tabell 5 Nytte av opplæring i grunnleggende ferdigheter etter tilfredshet med grunnleggende ferdigheter utenom jobbsituasjon 20 og i jobb. Spørsmålsformulering: Hvor godt passer utsagnet: Samlet sett er jeg fornøyd med mine ferdigheter i lesing, skriving og regning eller bruk av pc for det jeg har behov for utenom jobb/i jobb og I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Tabell 6 Nytte av opplæring etter kjønn, alder, hovedbeskjeftigelse, utdanning og bakgrunn. Prosent. 22 Tabell 7 Nytte av opplæring i lesing, skriving eller i regning innenfor hver aldersgruppe. Spørsmålsformulering: 24 I hvilken grad tror du a du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent Tabell 8 Nytte av opplæring i lesing og skriving eller i regning innenfor hver beskjeftigelsesgruppe. Spørsmålsformulering: 25 I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Tabell 9 Nytte av opplæring i lesing og skriving eller i regning etter utdanningsgrupper. Spørsmålsformulering: 25 I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Tabell Nytte av opplæring i lesing og skriving og i regning etter opprinnelsesland. Spørsmålsformulering: 26 I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. Tabell 11 Nytte av opplæring i både lesing, skriving og regning etter alder og utdanningsnivå. Spørsmålsformulering: 27 I hvilken grad tror du at du ville hatt nytte av opplæring i å lese og skrive norsk/regne og forstå talloppsett. Prosent. 46

45 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: Telefaks:

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen 2 Grunnleggende

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Vox-barometeret Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 51 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Forord

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Karl Bekkevold Torbjørn

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter

Vox-barometeret. Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometeret Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Vox-barometer virksomheter 2009 Karl Bekkevold Irene Hilleren

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten 70 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i 2014. 23 prosent av disse fikk opplæring.

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Brukerundersøkelse 2011

Brukerundersøkelse 2011 Brukerundersøkelse 2011 Gjennomført av Opinion Perduco AS Desember 2011 1 INNHOLD... 1 Innledning... 4 Målgruppe... 4 Metode... 4 Datainnsamling... 4 Presentasjon av resultatene... 4 Feilmarginer... 5

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse BORGER OG BRUKER En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse Vox 2008 ISBN 978-82-7724-119-7 Grafisk produksjon 07 Gruppen AS Opplag 1 500 Forord Borger og bruker er en analyse av den norske

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Kort om undersøkelsen Virke og Finans Norge er oppdragsgivere for undersøkelsen, og har et todelt formål

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen

Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer. Magne Bråthen Sysselsettingseffekten av endrede regler for alderspensjon for 67-åringer Magne Bråthen Effekten av overgangsordningen på sysselsettingen blant 67 - åringene Frem til 2008 ble alderspensjonen for 67-69

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer