Investeringsbudsjett 2008 og Investeringsplan Innspill til Helse Nord

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Versjon 1.00 Saksbehandler: Økonomisjef Investeringsbudsjett 2008 og Investeringsplan Innspill til Helse Nord 1. Bakgrunn I brev av ber Helse Nord RHF om innspill til arbeidet med investeringsbudsjett 2008 og investeringsplan Det er lagt frem en fremdriftsplan for en konkret investeringsplan, med behandling i styret for Helse Nord RHF i juni Som ledd i en forberedelse til dette skal Helse Finnmark HF innen utgangen av mai styrebehandle en sak som gjelder investeringer. Det er pekt på overordnede rammebetingelser som må ivaretaes, samtidig som det må være realistiske forslag i forhold til den realkapitalen som skal forvaltes. I utgangspunktet står vi overfor en situasjon der det er store behov for investeringer mens tilgangen på midler synes å være begrenset. 2. Kapitalbehov i dagens drift Nedenfor følger en oppstilling over den kapitalen som foretaket regnskapsmessig har hatt til disposisjon. Eiendelsgruppe Kapitalvolum i Anbefalt årlig Nye forhold åpningsbalanse* gjenanskaffelse Bygg: oppgradering og tilpasn. 750 mill.kr.* 15 mill.kr. Holde igjen til stor renovering Psykiatribygg 99 mill.kr. 2 mill.kr. Opptrappingsplan har foregått på bygg Øvrig /div. inventar/utstyr** 35 mill.kr. 4 mill.kr. HN IKT tar 75% Medisin-teknisk utstyr*** 140 mill.kr. 15 mill.kr. Ambulanser 36 mill.kr. 6 mill.kr. Obs: 6 års levetid IT 20 mill.kr. 4 mill.kr. Sum mill.kr. 46 mill.kr. *: tomteverdi og boliger holdt utenom **: Posten inneholder også reserve for de kapitalbehov som ikke er klart innenfor grupper; vaskemaskiner, ny lagerinnredning osv ***: Åpningsbalanse inneholdt utstyr verdt 110 mill.kr. To MR er lagt inn i grunnlaget som vi får videre. Dersom bygningsmessige investeringer tas ut, er det årlig behov for små-investeringer på ca. 29 mill.kr. Anslaget på IKT er problematisk, fordi det ikke er helt klart hvilke investeringer som vil falle på foretaket, og hvilke som vil falle på Helse Nord IKT. Det forutsettes at Helse Nord IKT tar det meste av disse investeringene. Det må imidlertid settes av en liten pott på investeringer også innenfor HF, anslagsvis 1 mill.pr år, som legges inn i div utstyr. I tillegg blir investeringer til en del systemer håndtert på Helse Nord nivå, noe som gjør at vi ikke trenger investeringsramme til dette, men må betale alle årlige kostnader.

2 Behovsanslaget etter endring på IT er dermed 43 mill.kr. Dette tallet er et gjennomsnittstall, som viser et jevnt årlig behov. Beløpet kan være lavere et år, hvis det blir tilsvarende høyere et annet. Til disse forholdene har vi for 2007 fått 22,5 mill.kr. i ramme, inkludert til bygningsmessige forhold. Ramme til ambulanseanskaffelser kom i tillegg. Dersom det korrigeres for dette forhold, kom det 28,5 mill.kr. som investeringsramme for 2007, mens behov ihht. våre oversikter fra tidligere og oppgitt oversikt her, var beregnet til 43 mill.kr. Tilsvarende analyse i 2005 konkluderte med et årlig behov på ca. 40 mill.kr. I tillegg har foretaket nå ansvar for reanskaffelse av ambulanser, som her er anslått til 6 mill.kr. årlig. Det virker som om det er et rimelig stabilt anslag for kapitalbehovet. Et avvik fra denne anbefalingen for ett enkelt år, innebærer ikke noen stor risiko. Men et slikt avvik har vært trenden i hele foretakets historie. Dette innebærer en risiko for at det er langsiktige investeringer som ikke gjøres. Det opereres med urealistiske investeringsrammer i forhold til det som skal opprettholdes av virksomhet. Det er heller ikke så langt kommet noen løsning på hvordan foretakene skal bygge ned sin kapital tilsvarende det disse investeringsrammene forutsetter. Når det gjelder anskaffelser av diverse utstyr, er det i tillegg slik at grensen for å definere noe som investering ble flyttet fra kr til kr Dette betyr at noen mindre ting er flyttet fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett. En del utstyr er ikke registrert med verdi i åpningsbalansen dette utstyret skal også gjenanskaffes, det gjelder maskiner og utstyr som var nedskrevet ved overtagelsen, men fortsatt var i bruk som produktive eiendeler. Disse forholdene antas å balansere hverandre, slik at kapitalbehovet utfra åpningsbalansen fortsatt gir en god pekepinn på det langsiktige behovet. Det er to forhold som trekker opp kapitalbehovet. Det ene er bestillingen til Helse Finnmark om å gjøre tilbud tilgjengelige på flere plasser i Finnmark, der utstyr er en vesentlig virkemiddel i desentralisert tilbud. Dette krever noe høyere investering i utstyr. Det andre er at tallene i åpningsbalansen ikke er blitt prisjustert, dette har betydning når det er lange tidshorisonter. Kapitalbehovet for å gjenanskaffe åpningsbalanseverdiene vil kunne ha steget med 30% fra 2002 til Dette argumenteres for at prisene på utstyr går ned. Erfaringsmessig blir dette mer enn oppveiet ved at kvalitetskrav fra tilsynsmyndigheter og bransjenormer øker anskaffelseskostnadene. 3. Om medisinsk-teknisk utstyr(mtu) Behovet svinger betydelig mellom år, fordi det er store anskaffelser som gjøres i blant. Samlet anskaffelseskost av de eiendelene som utgjør MTU pr vil være ca. 140 mill.kr. Dette er fordelt med ca. 80 mill.kr. på div. store røntgenlaber, og 60 mill.kr. på øvrig medisinsk-teknisk utstyr. Tabell: Investeringer , gjennomført og planlagt MTU Røntgenlab. Hammerfest Røntgenlab. Kirkenes MTU Kirkenes MTU Hammerfest SUM

3 Dette er årlige vedtatte investeringer i bevilgningsfasen. Anskaffelsene skjer over året, og kan noen ganger bli levert ferdig i drift først året etter, slik at regnskapsmessig investering kan svinge noe mellom årene. Oppsummert kan vi gi følgende oversikt over investeringer i MTU: Tabell: Gjennomsnittlig investering , kapital og antatt årlig behov MTU Snitt anskaffelse Total kapital i MTU Beregnet årlig gjenanskaff Røntgenlaber Hammerfest Røntgenlaber Kirkenes MTU Hammerfest MTU Kirkenes SUM Det er et årlig behov på ca. 15,5 mill.kr for å opprettholde det utstyret vi har. Dette er basert på følgende forutsetninger; 10 års levetid på røntgenutstyret, 8 års levetid på annet MTU. Dette er nok kanskje å strekke levetiden noe langt, slik at behovet på 15,5 mill.kr. årlig er i nedre sjikt av anslag. For 2008 anbefales et relativt stort beløp, mens det er noe mindre de andre årene. Grunnen er at det i 2008 er 3 store behov. Det er både delvis MR-anskaffelse i Hammerfest og en CT i Kirkenes i samme år, samt ny lab i Karasjok. Årlig avskrivning pr var 13,9 mill.kr. Med noe økning i den sysselsatte kapitalen ser det ut som godt samsvar mellom det anslåtte behovet og de historiske avskrivningskostnadene. 4. Om investeringer i bygg og anlegg Åpningsbalanse Verdi åpn.bal. Avskrivn pr år Verdi Kirkenes sykehus DPS Tana Seidajok DPS Lakselv Hammerfest sykehus Jansnes Polikl. Alta helsesenter Sum uten boliger og barnehager Anskaffelser Ansk. Verdi Avskrivn pr år Verdi * Familieenheten i Karasjok (2003) Finnmarksklinikken (2004) Sum anskaffelser Anlegg under utførelse 2006 Ansk. Verdi Avskrivn pr år Verdi * Psykiatriutbygging: Karasjok Psykiatriutbygging: Lakselv

4 Psykiatriutbygging: Alta Psykiatriutbygging: Tana Sum psykiatriutbygging SUM totalt *psykiatriutbygging ferdigstilles 2007/ totale rammer er lagt inn; forutsetning om at ramme holder Den bokførte verdien av våre institusjonsbygg ved overtakelsen var ca. 800 mill.kr. Gjenanskaffelsesverdi med mid scenario beregnet av Helse Nord tidligere, antas å være ca mill.kr. (Total gjenanskaffelse 1,846 mrd. fordeling institusjonsbygg/boliger var 71/29% på bokført verdi.) Bygningsmassen innenfor psykisk helsevern er stort sett ivaretatt gjennom byggeprosjektene innen Opptrappingsplanen. Det anlegget som gjenstår uten noen stor renovering er Jansnes. Det er behov for en større oppgradering av sykehusene våre fra En slik oppgradering kan forsøksvis anslås til mill.kr. I analysen er 750 mill.kr. brukt. Med en ombyggingskostnad på kr pr kvm, vil dette kunne omfatte kvm. Totalt areal på de to sykehusene er ca kvm, ca. likt fordelt på de to enhetene. Arealkartlegging som er foretatt viser at vi burde bruke noe mindre areal i Kirkenes, mens arealanvendelsen stort sett er i tråd med normtall i Hammerfest. Estimatet på 750 mill.kr. kan derfor tjene som et representativt tall i analysen. Et slikt prosjekt er også strategisk viktig ved at sykehusene gjøres attraktive for pasientene ved å fornye seg rent fysisk. I tillegg er det muligheter for å få mer hensiktsmessige løsninger ved ombygging/nybygg Dette kan øke vår evne til effektivisering og derigjennom Helse Nords totale effektivisering. En omfattende oppgradering av sykehusene vil dermed kunne ha 3 finansieringskilder; gjenanskaffelse av bygningen utfra åpningsbalansen, effektiviseringsgevinster, og økt rammetilskudd fordi samfunnet ønsker en standardheving av tilbudet. I tillegg er rusinstitusjonen vår, Finnmarksklinikken i stort behov av en større oppgradering. Dette har så langt ikke blitt tallfestet, men det må det innledes et arbeid for å beskrive. Utfra erfaringstall for diverse utbygginger vil et anslag kunne være 30 mill. Litt nærmere om avskrivningene av kapital For å vurdere årlige behov for reinvesteringer, er avskrivningene et nyttig utgangspunkt. Avskrivningene på institusjonsbygg er beregnet til i overkant av 54 mill.kr. pr år. De tekniske sjefers gjennomgang av behov tyder på behov for mindre oppgraderinger med minimum 10 mill.kr. pr år. Fordi det i flere år er brukt for lite, trengs sannsynligvis mill.kr. en periode, eller alternativt en større oppgradering på et tidspunkt. En større oppgradering/fornyelse medfører lavere behov for investeringer i endel etterfølgende år. Det er denne fordelingen over tid som avskrivningene muliggjør. For å kunne ta vare på eiendelene, har foretaket fått et rammetilskudd for å betjene åpningsbalansen, og i tillegg rammeinntekter til å betjene de planlagte utvidelsene av kapitalbasen knyttet til Finnmarksklinikken og Opptrappingsplan psykiatri. Den totale verdien av dette er årlig rundt 70 mill.kr. Imidlertid er foretaket bare kompensert med ca 2/3 av det åpningsbalansen krever. I dette siste punktet foreligger det en inndragning av foretakenes kapitalgodtgjørelse. En slik godtgjørelse er opp til å eier å fastsette, og det registreres at eier velger å betale for mindre kapital enn foretaket er satt opp med. På sikt må dette få konsekvenser i form av underskudd

5 eller at kapitalbasen reduseres til lavere nivå. Det er så langt ikke noe som tyder på at eier har ønske om at Helse Finnmark skal redusere sine driftsenheter eller tilbud vesentlig. Sykehusene utgjør den største delen av avskrivningskostnaden. Disse vil langt på vei være avskrevet i En renovering av sykehusene i størrelsesorden 750 mill.kr. ligger innenfor den kapitalen foretaket overtok ved opprettelsen av Helse Finnmark. 5. Oppsummering av kapitalbehov Investeringer Forslag 2008 Årlig behov, i snitt Modernisering sykehusene Røntgenlaber Hammerfest Røntgenlaber Kirkenes MTU Kirkenes MTU Hammerfest Bygningsmessige oppgrad Ambulanser Diverse inventar /utstyr Psyk utbyggingen Tabellen viser at årlig behov er ca. 43 mill.kr. For 2008 foreslås det 40 mill.kr mill.kr. til renovering Kirkenes sykehus. Grunnen til dette er store røntgenanskaffelser; MR, CT og ny lab i Karasjok. Siden det allerede er gitt en ekstra ramme på ambulanse for perioden vil det ikke være behov for investeringer utover det de første årene når det gjelder disse. I forhold til behovet er det foretatt en reduksjon på deler av MTU og bygningsmessige oppgraderinger. Siden vi bruker såvidt mye på røntgenlabene, er annen MTU redusert i Tillitsvalgte har i drøftingsmøte understreket at utstyr til pasientnær behandling må gis prioritet, slik at pasientbehandlingen opprettholdes. Dette er forsøkt ivaretatt i forslaget. Tillitsvalgte og ledelse er også enige om betydningen av at sykehusene i Finnmark får en betydelig oppgradering. Dersom det legges inn en oppstart i Kirkenes i 2008 og oppstart i Hammerfest i 2012, kan følgende langsiktige behov skisseres: Investeringsplan : Investeringer Bygningsmessige oppgraderinger Kirkenes sykehus Hammerfest sykehus Psykiatriutbygging MTU Diverse investeringer Ambulanser Sum investeringer

6 Dersom dette investeringsprogrammet skulle følges, ville det resultere i følgende avskrivninger: Avskrivninger Bygg (årlige avskr. inkl. åpn.bal og psyk.utbygging) Kirkenes sykehus Hammerfest sykehus Psykiatriutbygg - oppgrad Bygningsmessige oppgrad. (gj.snitt pr. år) MTU (gj.snitt pr. år) Diverse investeringer (gj.snitt pr. år) Ambulanser Sum avskrivninger Oversikten viser at kostnadene til kapital i Helse Finnmark ikke vil øke vesentlig med det foreslåtte investeringsprogram. Det skjer et nivåskifte rundt 2007 på grunn av at ambulansene kommer inn og fordi psykiatriutbyggingene skal avskrives fullt ut. I 2018 vil avskrivningene være kraftig redusert hvis alle forutsetningene slår til. Det skyldes primært at det meste av åpningsbalansen da er ferdig avskrevet. Men nivået på investeringer er ikke faretruende høyt, og det er ikke investeringene som vil utgjøre et stort økonomisk problem. Tvert imot er det grunn til å tro at en del av investeringene vil være et middel for å løse økonomiske problemer. Fremtidig og langsiktig løsning av kapitalbehov Det grunnleggende kravet til Helse Finnmark er at foretaket har inntekter til å betjene sin kapital. Dette skjer enten ved den godtgjørelsen som Helse Nord har lagt til kapitalen ved etableringen av foretaket, eller gjennom innsparinger i drift som følge av investeringer. Åpningsbalanseavskrivningene var ca. 70 mill.kr. Av dette har foretaket fått ca 2/3 kompensert. Helse Finnmark fikk refundert kostnadene til den kapitalen som lå i åpningsbalansen, og investeringsrammer i tråd med dette, ville foretaket kunne håndtere sitt fremtidige kapitalbehov. Departementet har varslet en opptrapping av kapitalgodtgjørelsen til de regionale foretakene frem til Dersom Helse Nord RHF lar foretakene få tilbake denne innstrammingen som ble foretatt ved etableringen av foretakene, vil foretaket med en slik delvis kompensasjon langt på vei ha inntekter som sikrer et forsvarlig kapitalfundament. I denne sammenhengen er køordningen innad i Helse Nord en utfordring. Dersom det vedtas å bruke store beløp i andre foretak, og at godtgjørelsen for kapital styres etter det, vil Helse Finnmark kunne komme i den situasjon at foretaket ikke får investere. Dette selv om foretaket isolert sett har vært meget nøktern med investeringer og i realiteten bare foreslår investeringer til erstatning for det som forsvinner ut. 8. Konklusjoner - Oppsummering Foretaket trenger ca. 43 mill.kr. årlig til mindre gjenanskaffelser for å opprettholde dagens anlegg og tilbud. Dette beløpet kan reduseres noe dersom det kommer en større oppgradering av sykehusene.

7 Investeringsbudsjett i 2008 foreslås til 40 mill.kr. I tillegg bes det om 15 mill.kr. til oppstart renovering Kirkenes Foretaket trenger en større oppgradering av sykehusene fra Det er viktig at Helse Finnmark får anledning til å reanskaffe sin kapital, dette har så langt blitt skutt ut i tid. Styret ber om at renovering i Kirkenes kan starte opp i 2008, og at planlegging av oppgradering i Hammerfest startes opp med tanke på oppstart i Det bes også om at renovering av Finnmarksklinikken legges inn i Helse Nords langsiktige investeringsplan Kompensasjonen til foretakene for kapital til åpningsbalansen og gjenanskaffelsen av den, må økes ut til foretakene i tråd med departementets plan for opptrapping av kapitalgodtgjørelsen Investeringsrammene for sektoren må økes for å gjøre foretaket i stand til å bevare funksjonalitet i anleggene og gi pasientene et tidsmessig oppgradert tilbud