Forslag til Budsjett 2005 for Helse Finnmark HF

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Versjon 1.0 Saksbehandler: Kst. økonomisjef Forslag til Budsjett 2005 for Helse Finnmark HF 1. Bakgrunn Hovedpunkter i utfordringen som foretaket står overfor i 2005: - Utgangspunktet for budsjett var et uløst problem på 110 mill.kr. (Inkludert økte avskrivninger på 27 mill.kr. tilsvarte dette et underskudd på 137 mill.kr.) - Omstillings- og nedbemanningstiltakene beløp seg til totalt 64 mill.kr. Uløst problem var derfor 46 mill.kr. - Tiltakene fra er iverksatt med ca. 44 mill.kr. i forventet årseffekt for 2005, mens de resterende 20 mill.kr. skulle innarbeides i driften fra Vi anslår en innstramming fra Helse Nord pga. statsbudsjett og annet til ca.9,6 mill.kr. Disse endringene er innarbeidet i budsjettet. - Styringsmål er et godkjent underskudd på inntil 40 mill.kr. I tillegg kommer -24 mill.kr., som er beregnet resultateffekt av økt avskrivning. Dette tallet var i 27 mill.kr., og reduseres noe hvert år. Offisielt styringsmål er -64 mill.kr. - Styringsmålet er 6 mill.kr. mindre enn det foretakets ledelse har anbefalt for å kunne oppholde nåværende tilbud. - For å få et resultat tilsvarende styringsmålet må vi kutte ytterligere ca. 6 mill.kr., innarbeide 9,6 mill.kr. i innstramminger og få på plass den gjenstående delen på 20 mill.kr. av Omstillingstiltakene på 64 mill.kr. Diagrammet viser ytterst til høyre de viktigste elementene som skal håndteres i Budsjett Helse Finnmark /2005 inkl. avskrivninger INNSTRAMM HNORD TILTAK GJENST Bud.problem Styringsmål HN Budsjett inkl. forsinkelse 24 mill.+46 mill.kr. Utg.punkt bud.problem mill. UNDERSKUDD EKSTRA AVSKRIVN. Styringsmål 2005 Utfordring 2005 Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 1

2 2. Budsjettkrav fordelt i organisasjonen Budsjettprosessen for 2005 startet ved at Økonomiavdelingen gjorde en del forarbeid utfra de sterke føringene som lå i Omstillings- og nedbemanningstiltakene. Så ble avdelingene bedt om å komme med sin aktivitetsplan. Dernest ble det utarbeidet en detaljert beregning av å fortsette dagens drift, men med nøktern vurdering av alle kostnader som vi selv kan påvirke. Disse beregningene ble oversendt avdelingene sammen med tildelt ramme. Avdelingene ble spurt om tiltak/endringer for å komme ned på den tildelte rammen. I samarbeid med klinikksjefene og Økonomiavdelingen, har avdelingssjefene utarbeidet reviderte budsjettforslag, eventuelt med endrede aktivitetsforutsetninger. Det er disse forslagene som utgjør det budsjettforslaget som det redegjøres for nedenfor. For noen avdelinger er prosessen enda ikke sluttført. Rammene er imidlertid fastlagt, arbeidet konsentreres nå om å finne de siste tiltakene for å løse problemet. Hovedlinjene i budsjettforslaget ble sendt de tillitsvalgte den og forslaget ble drøftet med dem De tillitsvalgte kunne ikke slutte seg til forslaget. For å håndtere budsjett-utfordringen er de ulike tiltakene foreslått fordelt som følger: 1. De vedtatte Omstillings- og nedbemanningstiltakene for (Helårseffekt Tiltak ) er lagt inn på de enkelte klinikker med full årseffekt for Gjenstående del av Omstillings- og nedbemanningstiltakene på 20 mill.kr., er fordelt på klinikkene. 3. Innstramminger via statsbudsjett mv. på 9,6 mill.kr. er foreslått håndtert gjennom flere ulike tiltak. Reduksjon på ytterligere 6 mill.kr. utover de 64 mill.kr. i Omstillings- og nedbemanningstiltak er lagt på stab/felles. Dette kravet har vi så langt ikke funnet en løsning på, men det arbeides nå med dette. Til sammen må foretaket finne ca. 15,6 mill.kr. i nye forbedringer for Oversikt over rammetildeling og endringer fordelt på klinikk/stabsavdeling: Vedtatt budsjett Helårseffekt Tiltak Gjenstående tiltak -05 Innstram. Statsbudsj + H Nord 2005 Klinikk Psykisk Helsevern/ Rus Kirkenes Hammerfest Drift Stab Ambulanse* Avskrivninger Rammetilskudd Totalt *Ambulansedriften er organisatorisk delt i to og lagt under Akuttavdelingene på sykehusene, men vises her til orientering med total effekt for området. Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 2

3 Innstramminger i budsjettforslaget fra Helse Nord som følge av statsbudsjett med mer: Underkompensasjon lab/rtg.satser 1,0 mill.kr. Økt pensjonskostnad, 10 % 4,5 mill.kr. Underkomp.avskrivn. reanskaff.utstyr/it 1 3,0 mill.kr. Økte kostnader IT-systemer 0,4 mill.kr. Reduksjon rammebevilgn.til rus 0,7 mill.kr. Sum nye problemer i budsjett 05 9,6 mill.kr. Reduksjon styringsmål til -40 mill. 6 mill.kr. Total innstramming 15,6 mill.kr. For å løse disse 15,6 mill.kr. har vi lagt inn en forbedring på syketransport på 4 mill.kr., en forbedring i eiendomsdrift på 1 mill.kr., og reduksjon gjesteklienter rus på 0,750 mill.kr. i forhold til budsjett. Videre er det foretatt en vesentlig reduksjon av bevilgning til småutstyr og inventar, kurs og reiser. I forbindelse med omlegging av driften er disse postene sentralisert og klinikkene er ikke kompensert for dette. Det er inndratt midler tilsvarende ca. 3 mill.kr.fra klinikkene og ca. 0,8 mill.kr. fra stab/felleskostnader. 3. Budsjettforslag 2005 pr hovedpost Vi foreslår følgende budsjett for 2005: (tall i hele tusen) Art hovedpostnivå Regnskap 2003 Budsjett ose Budsjett 2005 Inntekter Varekostnader Lønn Andre driftskostnader Avskrivninger Finanskostnader Totalt Som det fremgår ovenfor øker inntektene til 1,026 mrd. i Inntektsøkningen på 78 mill.kr. forklares av økt rammetilskudd for syketransport 42 mill.kr. og lønns- og priskompensasjon (ca. 3,4 prosent) på 32 mill.kr. Kostnadene er ikke sammenlignbare med fordi vi nå har større ansvar for syketransport. Utgiften under andre driftskostnader er økt med 80 mill.kr. fra 2003 til, og videre med 42 mill.kr. fra til Varekostnader inneholder i 2005 ca. 52 mill.kr. i gjestepasientutgifter som tidligere ble ført under andre driftskostnader. Lønnskostnader i budsjett inkluderer budsjettert besparelse på 27 mill.kr.som vi ikke oppnådde. Lønnsbudsjett ekslusiv forsinkelsen var 564 mill.kr. Det er i budsjettet tatt hensyn til en konsumprisindeks på 1,9 % og lønnsvekst på 4 %, samt effekt av planlagte og iverksatte tiltak. I budsjettforliket ble refusjonssatsen for ISF økt fra 40 til 60 %. Dette er foreløpig ikke lagt inn i budsjettet. Vi kjenner ikke detaljene for hvordan omleggingen vil skje, og Helse Nord ber sine foretak forutsette null effekt av omleggingen. I 1 Styringsmålet er nedjustert med 3 mill.kr. som følge av at foretakets åpningsbalanse skal avskrives med 3 mill.kr. mindre i 2005 enn tidligere. Dette skyldes spesielt avgang av utstyr, som vi enten allerede har reanskaffet eller må reanskaffe i Argumentet om at bygg og anlegg er vurdert for høyt for sektoren, slik at avskrivningene kan reduseres uten skadevirkning, berører ikke disse anleggsmidlene. Vi må for 2005 skaffe friske midler til å avskrive reanskaffelser. Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 3

4 utgangspunktet skal omlegging ikke ha noen økonomisk betydning. Aktivitetsnedgang vil gi større inntektstap, og det vil gjøre det vanskeligere å løse budsjettproblemet ved å fjerne aktivitet. Hovedpunktene i budsjettforslaget kan oppsummeres som følger: - Stramme økonomiske rammer for alle avdelinger - Det er Omstillings- og nedbemanningstiltakene fra april som er hovedstammen også i årets budsjettopplegg. Hovedfokus er rettet inn på sikring av de oppnådde resultater og fullføring av de arbeidsoppgavene som vi fikk i vedtaket fra april. - Lite reserve for uforutsette hendelser i forhold til betydelig reduksjon i stilllinger i løpet av ett år - Pasientbehandlingen opprettholdes omtrent på -nivå. Forslaget har utfra avdelingenes tilbakemelding ingen store konsekvenser for pasientbehandlingen. Det skjer imidlertid endring i organiseringen av arbeidet, og det vil pasientene også kunne merke. Mindre reduksjoner av pasienttilbudet vil skje dersom det er nødvendig for å holde de tildelte rammer. - Lederne på alle nivåer får et stort ansvar med å følge opp at driften går som planlagt og foreta endringer der det er nødvendig. Stabsavdelingene skal sørge for at lederne får nødvendig driftsinformasjon når det gjelder økonomi, behandlingsaktivitet, kvalitet og personellbruk. 4. Budsjett 2005 pr klinikk/stabsavdelinger Tabellen nedenfor viser tildelt budsjettramme fordelt på klinikker og stabsavdelinger. Budsjettramme er det beløpet som klinikken får fra foretaket sentralt til sin drift. I tillegg er det for den enkelte klinikk/avdeling budsjettert egne inntekter som ISF, poliklinikk, husleie osv. Brutto kostnader minus inntekter gir budsjettramme for en virksomhet. Budsjettforslaget innebærer følgende oversikt over tildelt ramme: Klinikk Regnskap 2003 Budsjett ose Budsjett 2005 Psykisk Helsevern/ Rus Kirkenes Hammerfest Drift Stab Ambulanse Avskrivninger Rammetilskudd Totalt For klinikk Psykisk helsevern har det skjedd to tekniske endringer. Alle oppgaver innen økonomi/personal er overført til stabsavdelingene og i denne forbindelse er budsjett redusert med 7,5 årsverk som var beregnet andel innen økonomi/personaloppgaver. Dette har netto effekt med reduksjon på 3,4 mill.kr. for klinikken. I tillegg er tidligere øremerkede inntekter nå erstattet med rammetilskudd, tilsvarende 11,3 milll.kr. Dette fremkommer som en økning av netto rammetildeling for klinikken, men det er kun en flytting av finansieringen. Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 4

5 Den kraftige økningen i Stabsbudsjett skyldes endring i finansieringen av syketransport. I 2005 skal foretaket dekke 75 % av utgiftene mot 50 % året før. Dette tilsvarer en økning på 42 mill kr, som dekkes ved økt rammebevilgning. For øvrig reflekterer de tildelte rammer fordeling av innstrammingene som vist i pkt Tiltak og konsekvenser i Budsjett 2005 Generelle forhold I budsjettforslaget mangler det så langt konkretisering av en del tiltak for å holde rammene. Det gjelder 3,0 mill.kr. for Klinikk Kirkenes og 3,0 mill.kr. for stab/felleskostnader. Utfra det arbeidet som klinikkene har gjort, antas det rimelig sikkert at vi vil klare å redusere netto kostnad for klinikk Hammerfest, Driftsavdelingen og Ambulanse uten å fjerne noe som i særlig grad vil gå utover pasienttilbudet. For disse enhetene er ikke riktig alle tiltak definert, men det er anvist konkrete muligheter for en realistisk inndekning, som det fremgår nedenfor. Gjennom å utsette AOIB-utdanningen til 2006, har vi fått en midlertidig besparelse på nesten 3 mill.kr. Denne er i budsjettforslaget foreslått sett i sammenheng med de manglende 3 mill.kr. i tiltak for klinikk Kirkenes. Det uløste problemet på 3 mill.kr. i Kirkenes og 3 mill.kr. på stab/felles, må vurderes på foretaksnivå for å finne en realistisk og hensiktsmessig løsning. En mulighet er å redusere noe av tilbudet som gis. Med dagens finansiering antas at vi må fjerne virksomhet for om lag 12 mill.kr. brutto for å oppnå ønsket effekt. Disse tiltakene har vi så langt ikke identifisert. En annen mulighet kan være å se på konkurranseutsetting. Direktøren ønsker å vurdere konkurranseutsetting av alle ikke-medisinske tjenester; IT, medisinteknisk avdelinger og barnehagene unntatt. Av skrivetjenesten antas at 50% kan konkurranseutsettes. Området utgjør 78 mill.kr. Av dette er ca.20 mill.kr. varer/tjenester som kjøpes inn i markedet allerede( for eksempel vaskeritjenester). Ut fra erfaringer andre steder kan konkurranseutsetting ha et potensiale på ca % besparelse. Men undersøkelser tyder på at en del av effekten kan skyldes trusselen om konkurranseutsetting eller annet betydelig press for kostnadsreduksjon. Driftsavdelingen har allerede inne et kutt på 9 mill.kr.for -05. I tillegg planlegges kjøkken i Kirkenes lagt opp til samdrift med Sør-Varanger kommune. Skrivetjenesten reduseres med 10 årsverk -05. Det må antas at noe av effekten er tatt ut på denne måten. Vi anslår at det allikevel er et potensiale igjen på halvparten, det kan bety en besparelse på ca. 7 mill.kr. i Det vil selvsagt avhenge av fagområde og konkurransesituasjonen hva den reelle besparelsen kan bli. Et viktig element i Omstillingstiltakene er bedre utnyttelse av elektroniske løsninger. Vi vil nok ikke få full effekt av de nye it-løsningene i Når vi i 2006 får full effekt av systemene, antar vi positivt overheng på denne tiltakspakken på 5-6 mill.kr. for For øvrig er hovedinnholdet i avdelingenes budsjett at nåværende drift (med full effekt av tiltak ) kan opprettholdes. Det er noen stillinger som fjernes, men det antas å skje primært gjennom naturlig avgang. Vi kan ikke se at det foreligger urealistiske kostnadsestimater ved noen avdelinger. Det er sammenheng mellom de budsjetterte kostnader og det aktivitets- og inntektsnivå som forutsettes Psykisk helsevern inkl. rus Klinikken foreslår et budsjett som er innenfor tildelt ramme. En konsekvens av forslaget er en kraftig reduksjon i kjøp av gjestepasientplasser innen rus. For 2005 er det satt opp 4,1 Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 5

6 mill.kr. i gjestepasientutgifter. ose for årets forbruk er ca.9 mill.kr. For å unngå nytt underskudd på dette, må bestilling av slik behandling utenfor Helse Nords institusjoner begrenses mest mulig. Dette vil få konsekvenser for brukere, ved at færre får tilbudet og at ventetid må antas å øke. Ny henvisningsordning gjør at dette kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Rus ble en del av spesialisthelsetjenesten i januar. Grunnlaget for budsjettallet for gjestepasienter var 2002 tall. Ved overtakelsen av ansvaret bortfalt samtidig kommunal egenandel for institusjonsbehandling med 25 %, og dette ble ikke kompensert. Satsingen på området medførte også at behandlingsvolumet for økte med 10-15%. Videre er det bestemt at det innføres felles kriterier for all innleggelse til rusbehandling i Helse Nord. Det er etablert en koordineringsenhet ved Kompetansesenteret, Nordlandsklinikken som skal kvalitetssikre vurderingene i forhold til rettighetspasienter og viderehenvise til behandling. Koordineringsenheten har intet budsjettansvar. Underfinansiering av gjestepasienter er gjennomgående i hele Helse Nord. Finnmarksklinikken i Karasjok har et driftsnivå som er marginalt. Det antas ikke forsvarlig å kutte vesentlig der. Dersom det ikke lar seg gjøre å begrense kostnadene antas noe av underdekningen å kunne dekkes på mindreforbruk gjestepasienter psykiatri, siden områdene kan ha en viss overlapping. Ambulanse Ved nærmere gjennomgang ser det ut til at behovet gir utgiftsvekst på 2,5 mill.kr. her. Det gjør at vi har foreslått endring av ramme fra opprinnelig 80 mill.kr. til 83 mill.kr. Gjenstående innsparingskrav er da 1,9 mill.kr. Fra ambulanseledelsen er det foreslått reduksjoner på bil 2 noen plasser, mulige reduksjoner innen ledsagertjenesten, bedre avtale på båtambulanse og redusert kostnad til tilskudd fordi vi har installert vårt eget Zoll-utstyr. Det har vært ønsket en ekstra undervisningsstilling i tjenesten i tillegg til de to driftslederne. I den nåværende situasjon har vi ikke funnet rom for det. Vår vurdering er at det bør være realistisk med å holde tjenesten på om lag 83 mill.kr. De foreslåtte tiltak vil søkes gjennomført etter at tiltaket er ferdig utredet. Dersom det skulle vise seg å være mulig å komme ytterligere ned, vil reduserte kostnader bidra til å løse problemet med de 6 mill.kr. Klinikk Kirkenes Ressursbehovet for å opprettholde dagens drift lå i utgangspunktet ca. 9 mill.kr. over tildelt ramme. Det var spesielt sykepleietjenesten og akuttavdelingen som hadde problemer med avvik mellom forventet driftsnivå etter tiltak og budsjettert behov. Etter en gjennomgang med klinikken har vi nå identifisert tiltak som reduserer udekket behov til 3 mill.kr. Dette oppnås særlig ved reduksjon av overtid og vikarer, som det var forutsatt skulle reduseres i Omstillingstiltakene. Generelt er budsjett nøkternt satt opp. I tillegg forutsettes redusert innleie av ortopeder med 1,2 mill.kr. Dette tilsvarer ca. 30 vikaruker. Budsjettforslaget inneholder midler til å opprettholde samme antall timer i aktiv tjeneste som idag. Forutsetningen er at all arbeidstid må brukes til pasientbehandling, og ikke til passiv vakt. Tiltaket er så langt ikke på plass. Vi avventer klinikksjefens forslag, men dersom redusert vakt ikke lar seg gjøre, vil vi måtte finne andre tiltak i klinikken. Bortsett fra dette skal det ikke være store endringer i driften ved sykehuset. For pasientene antas tilbudet å bli tilnærmet som i dag. Det er krevd en innsparing i kontortjenesten som følge av Elektronisk Pasientjournal og andre elektroniske systemer. Dette ønskes primært løst gjennom naturlig avgang og omdisponering av personell. Men det må antas at det blir overtallige når denne prosessen er sluttført i Klinikk Hammerfest Klinikken ser ut til å ha på plass tiltakene fra med helårseffekt i I tillegg har avdelingene konkretisert tiltak slik at budsjettet er redusert med 5,3 mill.kr. av et krav på totalt 8 mill.kr. De resterende 2,7 mill.kr. arbeider klinikken enda med å plassere på konkrete Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 6

7 tiltak. Vi vil også vurdere utviklingen i driften i begynnelsen av året før disse tiltakene endelig bestemmes. I lys av de resultater som er oppnådd, er det realistisk å få til også denne innsparingen. For å få til denne omstillingen har alle avdelinger bidratt med nøkternhet. Avlønning for legevikarer er redusert. Det er krevd en innsparing i kontortjenesten som følge av Elektronisk Pasientjournal og andre elektroniske systemer. Dette har så langt ikke ført til oppsigelser. Også i 2005 ønskes dette primært løst gjennom naturlig avgang og omdisponering av personell. Men det må antas at det blir overtallige når denne prosessen er sluttført i Driftsavdelingen Driftssjef har foreslått budsjetter som inneholder kutt på 2,5 mill.kr. av de totalt 4 mill.kr. som de hadde som oppgave. Dette kan gjøres uten vesentlige endringer i dagens drift. Det ligger muligheter for ytterligere besparelser på kjøkken Kirkenes, renhold, teknisk og sentralbord. I sum kan Driftsavdelingen klare sin del av innstrammingen. Det er enda ikke helt klart hvor de siste 1,5 mill.kr. skal hentes inn, men tiltaket foreslås foreløpig plassert på Driftssjef, med senere fordeling ut på den aktuelle virksomhet der tiltaket skal skje. Det vil kunne bli stillingsreduksjoner som følge av dette. Men det antas å kunne løses gjennom naturlig avgang og ved fleksibilitet fra arbeidstakere i forhold til oppgaver. For kjøkken Kirkenes planlegges det drift i felles regi med kommunen, og dette vil kunne føre til overtallighet og påfølgende oppsigelser. Stab For å gi klinikkene noe bedre rammer i 2005, er det gjort en del endringer på stab. Personalavdelingen kutter kr på diverse kostnader (rekruttering, flyttegodtgj.) Økonomiavdelingen kreves for innsparte kostnader på behandlingshjelpemidler kr Dette skal oppnås gjennom forsyning i egen regi og bedre kontakt med brukerne. For FFUavdelingen foreslås at budsjett for forskning settes likt med, dvs. 1,5 mill.kr. AOIButdanning utsettes til Videre holdes en farmasøyt-stilling ledig på grunn av svangerskapspermisjon. I Sekretariatet kuttes det i konsulenttjenester og trykksaker, til sammen kr i forhold til budsjett.. 6. Aktivitetsplanen Somatikk DRG poeng Helse Finnmark 7303 DRG poeng pr sykehus Plantall DRG poeng totalt Kirkenes Hammerfest TOTALT Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 7

8 Utviklingen i DRG poeng for Helse Finnmark viser en økning fra 2001 til 2003, for deretter å avta noe. Hele nedgangen finner sted ved Klinikk Hammerfest. Tallet for er en prognose og 2005 er plantall, noe som innebærer en viss grad av usikkerhet. Kirkenes Medisin KS har en nedgang i antall inneliggende, som skyldes overføring av pasienter til dagbehandling. Aktiviteten vil således være tilnærmet som i 2003, men lavere enn prognosen for. Kirurgi KS planlegger en nedgang i antall inneliggende, all dagkirurgi skal registreres på Akutt KS. Totalt sett styrer Klinikk Kirkenes mot prognose for vedrørende DRG aktivitet, en nedgang i inneliggende pasienter, og en økning i dag - behandling/kirurgi. Dette gir lavere DRG vekter, og det forventes dermed en nedgang i antall DRG poeng. Den polikliniske aktiviteten planlegges økt noe. Avd 2003 Inneliggende Elektiv dagbeh/kirurgi Poliklinikk DRG Medisin KS Akutt KS Kirurgi KS Gyn/Føde KS Rehab KS SUM Hammerfest Medisin HS planlegger inneliggende aktivitet tilsvarende som i 2003, økningen i dagbehandling skyldes opprettelse av kreft poliklinikk, som medfører overføring av pasienter fra Kir til Med. I ser det ut til at en del dagbehandling har blitt registrert som inneliggende, dermed er dette tallet for høyt i forhold til Kirurgi og Ortopedi HS planlegger en noe lavere aktivitet enn i 2003, problemer med rekruttering av spesialister bidrar til dette. Virksomheten i Karasjok og Alta videreføres på -nivå. For de øvrige avdelingene er det lagt opp til tilsvarende aktivitetsnivå som i Totalt for Klinikk Hammerfest reduseres antall inneliggende pasienter, mens dagbehandling/dagkirurgi opprettholdes på 2003-nivå og den polikliniske aktiviteten blir noe redusert. Inneliggende Elektiv dagbeh/kirurgi Poliklinikk DRG Avd Medisin HS Pediatri HS Karasjok spol Alta spol Kirurgi HS Gyn HS Føde HS Ortopedi HS SUM Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 8

9 Budsjettforslaget innebærer reduksjoner i budsjett for begge akuttavdelingene og i noen grad også for sengeavdelingene. Det gjør at man har lite å gå på dersom vi får flere ekstra krevende pasienter. Det innebærer større sårbarhet i Akuttavdelingene ved fravær av nøkkelpersonell. Dette øker isolert sett risikoen for strykninger på operasjon. På den annen side er foretaket blitt pålagt å bruke mindre personell på bakgrunn av sammenligninger med andre. Dersom sammenligningene er relevante, er det nye bemanningsnivået realistisk i forhold til oppgaver. Men det vil nok i 2005 være en ekstra utfordring for hele organisasjonen å venne seg til lavere bemanning. Medisinsk service Avdeling 2003 ose Plan tall 2005 Røntgen HS Klinisk/kjemisk HS Røntgen KS Klinisk/kjemisk KS Utviklingen for de medisinske støtteavdelingene antas å være stabil. Den store endringen neste år er at vi nå får egen MR. Vi regner med 1000 konsultasjoner på MR første år som en forsiktig start. Ved de klinisk-kjemiske avdelingene er utviklingen relativt stabil. Psykiatri Dagbehandling Poliklinikk ÅR DPS Øst DPS Vest DPS Midt Seidajok BUP Øst BUP Midt- Finnmark BUP Alta BUP Hammerfest Utskrivninger Liggedøgn heldøgn ÅR DPS Øst DPS Vest DPS Midt Seidajok BUP Midt familieavd Finnmarksklinikken Det er lagt opp til fortsatt vekst i psykisk helsevern. Antall fagfolk er hele tiden en viktig faktor for å kunne få dette til. Rekrutteringssituasjonen er fortsatt noe problematisk. Det gjenspeiles ved at enkelte institusjoner ikke får en jevn vekst. En stor andel nyrekrutterte fører også til at det kan være vanskelig å oppfylle målsettingen om antall konsultasjoner pr Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc Side 9

10 behandler-årsverk som er pålagt av Helse Nord. Klinikken vil gjøre sitt ytterste for å oppfylle dette produktivitetskravet fra eier. 7. Bemanning Omstillings- og nedbemanningstiltakene forutsatte stillingsreduksjoner for å kutte driftskostnadene. Målsettingen var ca. 100 årsverk. Vi har i fått tilført en oppgave med 3 stillinger på Transportkontor. Tabellen nedenfor viser en reduksjon på 74 årsverk, reell nedbemanning er derfor 77 årsverk. Stillinger i psykiatrien er ikke med i oversikten. Det er spesielt helse- og administrativt personell som er tatt ned, i tråd med tiltaksplanen. I tillegg er det kuttet en del på overtid og innleie, fordi man ønsker å redusere denne type kostnader før man reduserer fast ansatte. Grovt sett kan vi anslå at dette utgjør kr. 7 mill.kr. eller ca. 15 årsverk i 2005-budsjettet. Personell i Helse Finnmark, eksl. psykisk helsevern Stilling 2005 Diff Adm 312,2 289,0-23,2 Fysioter 12,0 13,0 1,0 Helsepers 472,5 422,4-50,1 Lab ing 28,5 27,3-1,2 Leger 95,8 95,0-0,8 Radiografer 17,0 17,0 0,0 Totalt 937,9 863,7-74,2 8. Prioriteringer innen psykisk helsevern - Opptrappingsplanen Utgangspunktet er en klinikk som har en rimelig god ressursdekning og en nærhet til brukerne gjennom en desentral struktur. Vi har fått tilført opptrappingsmidler i for 36,7 mill.kr. Den nåværende prioriteringen av midler følger en tiltaksplan for Psykisk helsevern, gjeldende for perioden I -budsjett ble følgende tiltak prioritert: Prosjekt Tall i mill.kr. Driftsstøtte DPS/Felles...7,4 Driftsstøtte BUP... 4,4 IT stillinger/lisens...1,8 Rekruttering/komp.heving...1,7 Ny aktivitet...1,8 Nasjonalt komp.senter 16,4 Tiltak enkeltklienter...2,6 Sum...36,7 Den gamle opptrappingsplanen flyttes fra 2005 over til ordinært rammetilskudd. Driftsstøtte til DPS, IT-lisens og stillinger samt store deler av driftsstøtte BUP er midler som er lagt inn tidligere for å få i gang aktivitet. Dette regnes ikke lenger som øremerkede midler. Neste års bevilgning til Nasjonalt kompetansesenter øker til 18,0 mill.kr. I tillegg har vi ubrukte midler fra. Av de ordinære Opptrappingsmidlene er det planlagt å videreføre det meste av årets prioriteringer. Det er naturlig å se på innholdet og prioriteringen av planen igjen før Opptrappingsmidler fordeles endelig for Klinikken vil gjennomføre en Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc 10 Side

11 drøfting av prioriteringene for 2005, og utfra dette vil direktøren fremme forslag til prioriteringer for 2005 i egen styresak til første møte i Investeringer Adgangen til å investere er regulert på 2 måter. Vi må kunne tjene investeringen inn igjen, ved sparte kostnader eller merinntekter. I tillegg må vi holde oss innenfor en investeringsramme gitt av Helse Nord. Denne rammen er for mill.kr. til utstyr og små investeringer, og 26 mill.kr. til investeringer ihht. psykiatriplanen. Investeringer Opptrappingsplanen Prosjekt Bud 05 FIOP 3 Alta...11,5 FIOP 4 Tana...6,0 FIOP 2 Lakselv...2,5 FIOP 5 Karasjok...6,0 Sum...26,0 Psykisk helsevern har fått kr. 26 mill fra opptrappingsplanen i Det antas at vi ikke vil fullføre byggingen i 2005, og resterende midler til byggingen kommer i 2006 Investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, it og bygninger: Formål Bud 05 IT-prosjekter...7,5 Med.teknisk inkl. MR...15,0 Ombygginger med mer....6,5 Sum...29,0 Foretaket hadde en klar forventning om at det ville bli gitt utvidet investeringsramme med 8,5 mill.kr. til MR. Vi har imidlertid bare fått økt rammen med 4,0 mill.kr. til dette. Vi har dermed foreslått å redusere noe på andre formål for å prioritere MR. Dette er problematisk, fordi foretaket har små investeringsrammer fra før i forhold til den kapital vi forvalter. IT-infrastruktur er et viktig område for å få en effektiv organisasjon. Vi har imidlertid også ansvar for å holde en viss standard på medisin-teknisk utstyr. Vi avskriver utstyr med ca. 12 mill.kr. pr år, og det må gjenanskaffes noe for å drive organisasjonen. Ombygginger bør holdes på et minimum. Men det som er igangsatt vil kreve inntil 6 mill.kr. I tillegg er det store behov i ordinær bygningsdrift. Vi har en stor bygningsmasse og den genererer naturlig nok en del vedlikeholdsinvesteringer. Dersom vi skulle få de siste 4,5 mill.kr. til MR, vil vi foreslå å øke IT-investeringene med 2,5 mill. og medisin-teknisk utstyr og ombygging med 1 mill.kr. til hvert formål. 10. Likviditetsbudsjett Detaljert likviditetsbudsjett som er utarbeidet for Helse Finnmark HF, viser at vi ved årsskiftet nesten vil ha maksimalt trekk på kassekreditt-konto, dvs. 150 mill.kr. Frem til september vil behovet øke til i underkant av 200 mill.kr. På høsten regner vi med ekstra reguleringspremie på 26 mill.kr. til KLP. Denne sammen med andre utbetalinger, gjør at vi trenger ca. 240 mill.kr. i tilgjengelig likviditet fra oktober. Det anbefales derfor at styret i egen sak søker Helse Nord om mulighet til å trekke inntil 250 mill.kr. av kassekreditt for Trekkrettighet kan eventuelt settes til 200 mill.kr. inntil ny vurdering gjøres til høsten. Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc 11 Side

12 Tidsrom/Kostnad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Innbetalinger Kostnader Avskrivinger Utj. premie Pensjon Investeringer Investeringer Likv.endring denne periode IB Likviditet UB Likviditet Styresak BUDSJETTFORSLAG 2005 HF versjon 1.1.doc 12 Side